kystglimt - Kystverket

Fra venstre Håkon Kristensen, André Askjem og Eirik Gulsrud tar
en velfortjent pust i bakken under økta på Svenner fyr.
Fyrgutta på Svenner
En dag i slutten av juni nærmer jeg meg Svennerlandets arkipel i båt, og oppdager med
forskrekkelse at fyrtårnets kropp ser ut til å ha fått skarlagensfeber. Det robuste tårnet har
flammeflekker over hele seg. Eller har der vært taggere på ferde? Ved nærmere øyesyn
kunne jeg trygt konstatere at ”pasienten” er under kyndig legebehandling.
Tekst og foto: Peter St. Lindholm
”Legene” er tre av Kystverkets menn: Håkon, André og
Eirik. De har som jobb å gi pleie og omsorg til fyrtårn,
lykter og staker – og tar seg av både innvortes og
ut-vortes ”sykdommer”. Både utdanning og erfaring
gjør dem godt rustet for jobben.
Håkon Kristensen (47): Fra Hvasser. Tre års fartstid i
etaten. Lagleder. Fagbrev elektro.
Håkon har stor kjærlighet og respekt for havet generelt,
og ytre Oslofjord spesielt.
Med etatens turnusordning har han 26 uker fritid i
året, og da bedriver han fiske og hummerfangst med
selvsnekra teiner.
André Askjem (47): Fra Nøtterøy. Tre års fartstid i
etaten. Fagbrev elektro. Også lagleder. En kystmann
av kropp og sjel. André jobber på sitt frihalvår med
restaurering av trebåter.
Eirik Gulsrud (26): Fra Arendal, lengst fartstid av de
tre; ferievikar siden siste året på ungdomsskolen – ti år.
I skoleåret studerer han arkitektur ved Kongelig Dansk
Kunstakademi.
Disse karene opererer ofte ytterst i havgapet mot Skagerrak,
og opplever mye som landkrabber bare kan lese om.
Å sitte en kveld, mens pipa til Eirik gløder i halvmørket,
og høre disse karene fortelle om episoder de har opplevd
er i seg selv en opplevelse. Historier som:
– Den gang vi fant en puddel drivende langt utpå, med
land knapt synlig i noen retning, sårt klynkende, men
med redningsvest og det takknemlig puddelblikket når
jeg løfta den ombord. Den hadde falt overbord fra en
motorcruiser i multimillionklassen. Bikkja kom vel tilbake
til sine flaue, men lykkelige eiere.
– Ekteparet som ble funnet i stiv kuling mellom Sverige,
Norge og Danmark, med motorstopp, på god vei ”rett
vest”. De hadde ”dørja tidlig vårmakrill” og hadde gått
tom for bensin. De takknemlige blikka som vi da får, når
de er pakka inn i tepper og varmer seg på en rykende
kopp kaffe, er rikelig lønn for strevet
– Han som hadde tatt seg ut på isen godt utfor Svenner
Fyr på moped for å pilke torsk. Han dro den ene ruggen
etter den andre i konsentrert uvitenhet om at isen brakk
opp og at han til slutt sto og fiska på et isflak. Heldigvis
fant han mobildekning, og etter hvert kom helikopter fra
1
2
Rygge. De fant mannen og firte ned ei korg. Til flyger og
kranførers store overraskelse var første ladningen opp
20 kilo fersk torsk!
Arbeidslag Hvasser jobber med sjømerker, fyrlykter
og fyrstasjoner. Disse karene har vært rundt
på de 280 installasjoner fra Indre Oslofjord til
Svenskegrensa og Nevlunghavn. Nå ruster de opp
jerntårnet på Svenner fyrstasjon. Her slipes det,
rustbehandles og males iherdig. Tårnet, som i sin
nåværende form har stått her siden 1900, rustes
for nye påkjenninger. Før turen for de tre går
videre til nye oppgaver i skjærgården.
3
1: Et omfattende arbeid må til for å sikre
støpejernstårnet mot rust i 20 nye år.
2: Utsikten fra tårnet er mektig og stemningsfull
3: Prisme-kunst: Den store fyrlinsa med sin lille lyskilde
(oppå kassa i øvre bildekant). Denne pæra gir lys nok til
prismelamellene som forstørrer lyssignalene som slynges
17,8 nautiske mil ut over havet.
Befaringen ble gjennomført med kystvaktskipet
KV ”Svalbard”. Halvard Pedersen (Sysselmannen),
John Morten Klingsheim (Kystverket), Tore Vevik
(Kystverket), Per Kyrre Reymert (Sysselmannen),
Dag Vongraven (Norsk Polarinstitutt), Bjørn
Schjerven (KV Svalbard) deltok på toktet.
Vurderte nødhavner
på Svalbard
Forskningsprosjektet MarSafe
befarte i august mulige nødhavner
på Svalbard. I tillegg til
Kystverket og MARINTEK, deltok
Sysselmannen på Svalbard, Norsk
Polarinstitutt og Direktoratet for
naturforvaltning.
Tekst: Anne Grethe Nilsen
Foto: MarSafeprosjektet
I løpet av toktet valgte deltakerne ut 35 steder som
vurderes som egnede nødhavner. I forbindelse med
lokalitetene har prosjektet beskrevet nautiske og
beredskapsrelaterte forhold, samt gjort vurderinger
av mulige interessekonflikter knyttet til naturmiljø,
naturressurser, kulturminner og befolkningsrelaterte
forhold på Svalbard.
Prosjektet testet også ut tekniske kommunikasjonsforhold
og vurderte behov for kartlegging av
sjø-områder knyttet til de aktuelle nødhavnene.
Et nyttig beslutningsstøtteverktøy
Rapporten Arctic Marine Shipping Assessment 2009,
fra Arktisk råd, viser til akutt forurensning fra skip som
en av de største truslene mot miljøet i nordområdene
og at det er et behov for nødhavner i arktiske farvann.
Befaringen har gitt et godt grunnlag som vil oversendes
til Kystverkets beredskapsavdeling, og kunne
benyttes som et beslutningsstøtteverktøy dersom
hendelser oppstår på Svalbard. Implementering av
nødhavnlokalitetene i Kystverkets beredskapsplanverk
vil være et viktig tiltak for å øke sjøsikkerheten i
nordområdene.
Forhåndsvurderingen av nødhavner på Svalbard er
en del av Kystverkets samlede gjennomgang av nødhavner
for norskekysten. Tilsvarende vurderinger blir
også gjennomført for fastlands-Norge.
MarSafe prosjektet jobber for å identifisere brukerbehov
og teknologiske muligheter for å fremme
trygge og effektive operasjoner i nordområdene.
I prosjektet deltar 18 bedrifter og organisasjoner fra
offentlig og privat virksomhet. Prosjektet, som startet
opp i 2008, er ledet av Marintek og vil gå frem til
2011.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 6 KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 7