kystglimt - Kystverket

SKUTT Opp I jULI:
Norsk AIS-satellitt
vekker internasjonal
oppsikt
Kystverkets AIS-satellitt, som ble skutt opp i juli, gir unik dokumentasjon
om skipstrafikken i nordområdene. Den norskutviklede, høyteknologiske
satellitten vekker også betydelig internasjonal oppmerksomhet.
Tekst: Sveinung Nedregotten
Illustrasjoner: Kystverket / Norsk Romsenter
– Vi ser allerede stor nytte av satellitten. Rekkevidden
ut fra kysten blir mye større enn gjennom våre 39 landbaserte
basestasjoner, som har en rekkevidde på rundt 40
nautiske mil. Med satellitten blir rekkevidden ubegrenset
og vi får et mye bedre bilde av skipsaktiviteten i nord,
blant annet rundt Svalbard, der vi tidligere måtte basere
oss bare på informasjon fra to basestasjoner, sier direktør
i Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling Arve Dimmen,
Satellitten, som ble skutt opp fra India i juli, går i en
bane som går nesten fra pol til pol i rundt 600 kilometers
høyde. Stor høyde gir lang rekkevidde og satellitten kan
derfor observere over store havområder.
Stor verdi
Hovedredningssentralen og andre nødetater vil få stor
verdi av dataene fra satellitten, som gjør det lettere
og raskere å finne skip som er i nød eller trenger
assistanse, samt å lokalisere nærliggende skip som
kan bistå.
– Snart vil satellittdataene inngå i det vanlige distribusjonssystemet
for AIS-data, AIS online. Da vil over 700
brukere fra mange offentlige etater i Norge få glede av
dette. Ved siden av å være nyttig ved søk- og redningsoperasjoner
vil dataene fra satellitten også kunne
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 4
brukes inn mot overvåkning av transport av farlig last og
miljøhendelser, sier Dimmen og fortsetter:
– På sikt kan man tenke seg helt andre bruksområder,
som for eksempel skipsovervåkning og sikkerhet i forhold
til skip i sjørøverområdet utenfor Adenbukta eller i andre
konfliktområder. Mulighetene er mange, sier Dimmen.
Hvem står bak?
Det er Norsk Romsenter som eier satellittprosjektet,
mens Kystverket eier AIS-dataene som produseres.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært ansvarlig for
den tekniske gjennomføringen. I tillegg har flere norske
bedrifter vært involvert i arbeidet. Totalkostnaden på 30
millioner kroner er betalt av Næringsdepartementet.
– AIS via satellitt er i og for seg ikke nytt. Men tidligere
har man plassert AIS-mottakere og sendere på større
kommunikasjonssatellitter. Vår satellitt er en ren AISsatellitt.
Den er enkel og liten, bare 20 x 20 x 20 cm,
men likevel spekket med høyteknologi, sier en stolt
Arve Dimmen.
– Det er også gledelig at teknologien bak satellitten er
norskutviklet. Hele prosjektet er en suksess, og dette er
bra for norsk leverandørindustri, sier Dimmen.
AIS-Sat 1 er en nanosatellitt på 20 x 20 x 20 cm.
Satellitten veier kun 6 kg og er formet som en
kube. Teknologien er norskutviklet og den ble
skutt opp 11. juli i år.
AIS
• Det automatiske identifikasjonssystemet AIS
er i dag et viktig hjelpeverktøy i trafikkovervåkingen
langs norskekysten.
• Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300
brutto tonn og alle fiskefartøy over 45 meter
er i dag pålagt å ha det automatiske
identifikasjons systemet AIS om bord.
• AIS-meldinger fra skip inneholder dynamisk
(posisjon, kurs, fart), statisk (identitet, type
fartøy), samt seilasrelatert (destinasjon, last)
informasjon
• Kystverket er ansvarlig for driften av det
nasjonale landbaserte AIS-nettverket
bestående av AIS-basestasjoner lokalisert på
39 steder langs norskekysten. Stasjonene har
en rekkevidde på opptil 40 nautiske mil.
Satellitten har utvidet dekningen av AIS betraktelig
og dermed er det lettere å holde oppsyn med
skipstrafikken i nordområdene.
Norge som foregangsland
Suksessen har også gjort at AISSat-1, som satellitten
heter, har vakt betydelig interesse internasjonalt. Den
europeiske romorganisasjonen ESA har allerede engasjert
FFI og norsk industri i en studie om en AIS-satellittløsning
for hele Europa. Satellitt-AIS er også interessant for andre
land som Canada og USA.
– Dette er en viktig del av framtidens overvåkning for
havområdene, forteller Dimmen, og henviser først og
fremst til dekningsområdet som satellitten har i forhold
til vanlige basestasjoner.
Lett i vekt – lett å transportere – lett å montere. Ein liten revolusjon
for dei som skal handsame stengene. Dei gamle lanternene med
skap og batteri veide 120 kilo, og sjølve stålstanga 1000.
Utbetrar farleia
ved Solund
Kystverket gjennomfører eit større utbetringsarbeid for å gjere
farleiene i Sogn og Fjordane tryggare. Farleisprosjekt skal i hovudsak
betre sjømerkinga i den mest vêrutsette delen av Solund kommune:
Kolgrov, Notøy, Indrevær, Husøy og Utvær.
Tekst og foto: Peter St. Lindholm
Busetnaden i Solund kommune er den som ligg lengst
vest i Noreg – ein busetnad som er spreidd over mange
øyer utan fast samband. All transport – personar og
varer – må såleis gå sjøvegen. Utanom den offentlege
kommunikasjonen med ferjer, hurtigbåt, ambulansebåt
og fraktebåt, er det mykje trafikk med privatbåtar her.
Fleire av leiene er ekstremt utsette for vêr og vind, og er
difor ekstra avhengige av gode navigasjonsmerke for å
tryggje seglinga.
Forskar og utviklar
Kystverket jobbar jamt med å utvikle sjømerke som best
dekkjer dei sjøfarande sine behov for navigasjonshjelp.
Alternative lyskjelder, straumtilførsle og bruk av nye,
hardføre materialar er blant satsingsområda. I tillegg
har Kystverket fokus på at navigasjonsinstallasjonane
skal vere miljøvenlege, ha lang levetid og vere enkle å
jobbe med.
Ny teknologi
Årets utbetringsarbeid i Sogn og Fjordane tek i bruk
heilt ny teknologi – både hurtigbåtmerke med indirekte
belysning, nye lanterner med betre lyskjelde, innebygd
batteri og solcellepanel, og meir miljøvenlege materialar.
Merke-stengene som no vert sett ut, er også lettare
og meir bøyelege enn tidlegare. Det er gjort for å gjere
skadane på farty minst mogleg om dei skulle renne
på dei.
– Dei nye stengene er satt ut, men lanternene blir
først montert på no i august, så tilbakemeldingane om
nytta kjem først om nokre veker, seier Bjørn Drabløs,
avdelingsleiar ved Senter for Farlei, fyr og merker (FFM) i
Kystverket. Men vi har allereie fått positive reaksjonar frå
brukarar, og frå arbeidsfolka på Kystverkets farty MS Ona.
Betra merking av ei heil farlei
Det er ei heil farlei som no får ny merking. Forbetringsarbeidet
er ein del av prosjektet ”Hurtigbåtmerking Sogn
og Fjordane 2010”. For dei sjøfarande vil bruken av dei
nye stengene og den nye lanterna gje betre oppmerking
enn ved bruk av dei tradisjonelle merka.
Det er Kystverket Vest som er oppdragsgivar for prosjektet.
Utvikling og planlegging er gjort av avd. FFM, mens det
praktiske arbeidet er det Edgar Ådnanes og MS Ona,
Kystverket Rederi som står for.
Merkeplanen omfattar:
• 17 hurtigbåtmerke med indirekte belyst merke med
solcelledrift
• 22 lanterner med solcelledrift (ny type)
• 20 merkestenger (ny type)
• I tillegg vil ca. 30 merkestenger bli fornya
Samla vil Kystverket bruke om lag 9,5 mill. kroner på
oppgradering av merkesystemet i området.
Kronglete lei mellom holmar og skjær treng god merking.
Det sørgjer Kystverket for no i sommar.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 5
1