kystglimt - Kystverket

Kystdirektørens
hjørne
REdERIET
Rustholker er ikke noe vakkert syn, og gir heller
ikke assosiasjoner til sjøsikkerhet. Men så lenge
rustholkene er godkjent av våre venner i Sjøfartsdirektoratet,
og så lenge rederne er villige til fortsatt
å holde dem flytende, så tøffer de gamle sliterne
langs kysten. Men også for disse er det til slutt bare
én utgang. Det vet ikke minst rederne som må grave
dypere og dypere i pungen for å innfri kravene om
sjøsikkerhet.
Også for meg har dette vært en del av virkeligheten
i arbeidet mitt. Kystverket Rederi har ti arbeidsfartøyer
og tre hjelpefartøyer. Med et par, tre unntak
er alle godt over tretti år. Det er ikke småpenger vi
betaler i vedlikeholds- og verkstedutgifter for å kunne
ha dem i tjeneste. For noen er grensen nådd.
Det er derfor med lettelse jeg konstaterer at
vi nå er i gang med en nødvendig og etterlengtet
fornyelse. Det første nye hjelpefartøyet er levert og i
full drift. Før utgangen av 2010 regner jeg med å ha
skrevet kontrakt på vårt første nye hovedfartøy og
opsjon på ett hovedfartøy til.
For fyr- og merkearbeidet langs kysten er dette
viktig. Og for oljevernberedskapen vil dette få positiv
betydning, siden fartøyene skal utstyres til å ta slike
oppdrag når oljen truer.
Hvis fornyelsen av rederiet fortsetter, betyr det
en styrking av Kystverket. Det aller viktigste er at det
vil være med på å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen.
Driften blir effektivisert, operasjonene
blir sikrere, mindre penger går til drift og vedlikehold,
og bekvemmelighetene for mannskapene blir
slik de bør og skal være.
For et par år siden hadde en av mannskapet i
en av våre eldste båter lagt seg på køya for å sove
mens båten lå til kai i Bodø. Plutselig i søvne hørte
han et svakt rop om hjelp, stormet ut av lugaren og
fikk berget en nattevandrer som var havnet i sjøen
et stykke unna der båten lå fortøyd.
– Dette hadde ikke skjedd hvis stålplata i
skroget ikke var så tynnslitt av rust, for da hadde jeg
ikke våknet av ropet om hjelp, var bergingsmannens
sindige kommentar.
Dette er nok det eneste eksemplet jeg som
kystdirektør finner, som taler imot en fornyelse av
båtene i Kystverket Rederi.
Forsidefoto: Olav Helge Matvik FORNYELSE AV
”deepwater Horizon”
gir nyttig lærdom
– Dersom noe lignende skulle skje i Norge, ville vi også være avhengige
av internasjonal bistand, sier seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo i
Kystverkets beredskapsavdeling.
Tekst: Ane Eide Kjærås
Foto: US Coast Guard, Allmaritim og Ole Kr. Bjerkemo
I slutten av juli var Bjerkemo, sammen med 14 andre representanter
fra ulike land og organisasjoner, i Louisiana i USA
for å lære av arbeidet etter oljekatastrofen i Mexicogulfen,
samt bidra med egne erfaringer og kompetanse.
Det var gjennom den norske ambassaden i Washington
at Kystverket fikk tilbud om å være med i en internasjonal
observatørgruppe i forbindelse med oljeutslippet fra
”Deepwater Horizon”. Oljeoperatøren BP og ameri kanske
myndigheter har fått bistand til oppryddingsaksjonen
gjennom personell, fartøy og oljevernutstyr fra en lang
rekke nasjoner. Kystverket har blant annet bidratt med
flere oljelensesystemer.
Norge har gjennom Kystverket inngått til sammen seks internasjonale
bistandsavtaler som gjelder oljevernberedskap.
– Dette samarbeidet sikrer oss tilgang til personell og
utstyr dersom vi skulle få en situasjon på norsk sokkel
som krever ressurstilgang ut over det vi har i den
nasjonale beredskapen, forklarer Bjerkemo.
God organisering
Som følge av omfanget av ulykken i Mexicogulfen ble det
bestemt at det skulle etableres en såkalt ”Unified Area
Command” (UAC) for hele aksjonen. Dette innebærer at
BP og amerikanske myndigheter har felles aksjonsledelse,
men også at myndighetene kan overstyre BP. UAC holder til
i New Orleans i Louisiana. Det er i tillegg etablert regionale
aksjonsorganisasjoner, kalt ”Incident Command Post”
(ICP), i alle de involverte statene. En ICP er også etablert
i Houston, Texas. Alle forhold tilknyttet brønnen og logistikken
rundt arbeidet med denne følges opp fra Houston.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 2
– Jeg har stor tro på organiseringen etter UAC-prinsippet.
Dette medfører at man kan utnytte hele nasjonens
kompetanse og ressurser under én felles ledelse, forteller
Bjerkemo.
Omfattende tiltak
Utslippet i Mexicogulfen har ført til at fire stater er berørt
av utslippet. Disse er Louisiana, Mississippi, Alabama og
Florida. I følge amerikanske myndigheter er anslagsvis
900 kilometer vanlige lenser og 2500 kilometer med
absorberende oljelenser lagt ut.
I en periode var opptil 50 000 mennesker og cirka 8000
fartøy involvert. Det er registrert større og mindre oljepåslag
på om lag 1000 kilometer med strender.
Oljeverntiltakene som er iverksatt er svært omfattende.
Man har også bekjempet oljen ute i selve Mexicogulfen,
i nærheten av utslippstedet.
I tillegg til mekanisk opptak av olje er det iverksatt
om fattende bruk av dispergeringsmidler. Det ble tilsatt
dispergeringsmidler direkte i utslippskilden. Anslagsvis
4000 kubikkmeter med dispergeringsmidler ble påført
brønn strømmen. I tillegg til dispergering av kilden er det
gjennomført en omfattende bruk av tilsvarende midler fra fly.
Anslagsvis 3000 kubikkmeter med dispergeringsmidler er
påført om lag 3000 kubikkmeter fra fly..
Brenning av olje i åpen sjø har også vært omfattende.
Totalt 411 kontrollerte avbrenninger er gjennomført.
Dette er en metode som har vært kjent i over 20 år,
men da særlig for bruk i arktiske strøk.
– Hvilke konsekvenser bruken av dispergeringsmidler og
brenning har hatt på det ytre miljø er usikkert, men vi er
kjent med at dette følges opp i flere prosjekter. Disse vil
vi følge nøye, sier Bjerkemo.
Verdifull lærdom
Bjerkemo forteller videre at det nok vil ta flere år før
en kan trekke endelige konklusjoner etter tiltakene som
er benyttet. Han er likevel klokkeklar på at reisen til
Louisiana var nyttig.
– Vi deltok i svært nyttige diskusjoner og det vi fikk se i
felten ga verdifull informasjon og viktig læring som vi bør
følge opp.
Beredskapsdirektør Johan Marius Ly er også glad for at
Kystverket fikk anledning til å delta i den internasjonale
observatørgruppen.
– Vi skal bruke erfaringene fra dette besøket, erfaringene
fra andre som har vært i innsats i området, samt
gjennomgå relevante rapporter for å se hvilken lærdom vi
kan trekke ut av denne hendelsen og dermed styrke vår
nasjonale beredskap, sier han.
Kystvekets Ole Kristian Bjerkemo, sammen med leder
for SCAT-arbeidet i Louisiana, Ed Owens.
1
dispergering som metode
Oljeselskapet BP og amerikanske myndigheter har i stor grad
benyttet seg av dispergeringsmidler i forbindelse med oljelekkasjen
fra ”Deepwater Horizon” i Mexicogulfen. I Kystverkets beredskapsavdeling
forbereder man arbeidet med å etablere en statlig
dispergeringsberedskap.
Tekst: Ane Eide Kjærås
Påføring av dispergeringsmiddel fører til at oljen
brytes ned til små oljedråper, som blandes ned i
vannmassene. Når mindre dråper dannes blir en
større overflate av oljen tilgjengelig for nedbrytning.
Dette gjør oljen lettere nedbrytbar for mikroorganismer.
Dispergert olje vil fortynnes, og etter
hvert brytes ned av oljespisende bakterier som
finnes i marint miljø.
Dispergeringsmiddel som brukes i Norge er testet
for giftighet og effektivitet. Midler som benyttes
har lav giftighet, og er mindre giftig enn selve oljen.
Det finnes forskjellige dispergeringsmidler som er
spesialtilpasset for ulike oljetyper.
Bruk av dispergeringsmidler er regulert i en egen
forskrift. Dispergeringsmidler kan brukes der dette er
forhåndsgodkjent av Klima- og forurensningstilsynet
(KLIF). For andre tilfeller må Kystverket godkjenne
bruk. Før bruk av dispergeringsmidler skal det alltid
vurderes om dette er det tiltaket som totalt sett gir
minst miljøskade og at de operative betingelser for
å få gjennomført en vellykket dispergeringsaksjon
er oppfylt.
Forbehold
Ved en dispergering må en rekke forhold vurderes,
som blant annet mengde fugl i område, gyteområder,
oljens dispergerbarhet, vindforhold, påføringsmetoder
(fly, helikopter eller fra båt) og tilgang til
overvåkning under og etter en dispergeringsaksjon.
Riktig dispergering kan føre til at sjøfugl skånes
for olje på vannoverflaten og kan også forhindre
at oljen strander i sårbare områder. Samtidig vil
2
1: I alt 411 kontrollerte avbrenninger av olje
er gjennomført i forbindelse med katastrofen.
Konsekvenser ved brenning følges opp.
2: Norsk oljevernutstyr i bruk i Mexicogulfen
dispergering føre til at oljen blandes ned i vannmassene,
noe som kan være uheldig for marine
organsimer. Særlig fiskeegg og fiskelarver er sårbare
for olje. I gytetiden bør en derfor ikke dispergere.
Dispergeringsmidler virker best på oljer med lav
viskositet (seighet). På tungolje/bunkersolje er
dispergering ofte ikke så effektivt. Noen oljetyper
har et svært kort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler.
Utslipp fra skipstrafikk skjer ofte nær land, og
dispergeringsmidler bør ikke brukes i grunne vann,
og der det er dårlig vannutskifting.
Økt kunnskap
Dispergering som primærmetode under oljevernaksjoner
har sjelden vært brukt i Norge. I 2006 ble
dispergering benyttet på Draugen-feltet i forbindelse
med et utslipp av råolje. Operatørselskapet Shell
dispergerte da ved hjelp av fartøy. Denne hendelsen
viste at påføring av dispergeringsvæske fra fartøy
ofte kan være mer egnet enn fra helikopter. I 2010
var det en mindre hendelse på Esso Slagentangen
i Vestfold, hvor dispergeringsmiddel ble benyttet.
Seniorrådgiver Hilde Dolva i Kystverkets beredskapsavdeling
forteller at det de siste tiårene har kommet
nye typer midler som er mer effektive og mindre
giftige. Det er også utviklet nye og mer effektive
påføringssystemer.
– Vi har også fått mer kunnskap om langtids-
effektene av denne metoden. Ikke minst vil
hendelsen i Mexicogulfen hvor dispergering
er benyttet i betydelig grad, lære oss mye,
sier Dolva.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 3