kystglimt - Kystverket

Fag & Fjes
Westergaard brenner for faget sitt og er en av mange
i Kystverket som gjør en viktig jobb i kulissene. Hans
engasjement gjenspeiles også i statistikken som viser at
regionen tilfredsstiller internasjonale krav om oppetid på
lykter og navigasjonsinnretninger. I 2009 var oppetida på
lysbøyer 98 prosent, mens oppetida på faste navigasjonsinstallasjoner
lå på hele 99,8 prosent.
– I samarbeid med gode kollegaer i rederiet og regionen
påser jeg at lysene langs kysten fungerer og at det ikke er
fare for støt eller forbrenningsskader fra anleggene. Det er
også min erfaring at den dagen det skjer en ulykke, så kan
det komme spørsmål om lyktene fungerte slik de skal. Da
er det betryggende at vi med høy sannsynlighet kan svare
ja, sier Westergaard.
Mens rederiet håndterer det årlige tilsynet, utfører
Westergaard den femårige internkontrollen (IKE) ved
elektriske anlegg i regionen. Årlig sjekker Westergaard
150 anlegg, deriblant nettbaserte og solcellebaserte
merker. Mange av disse er lokalisert i områder hvor folk
både bader og fisker. Bare i løpet av juni kontrollerte
han og kollega Jan Terje Lien 70 anlegg.
Fag: Internkontroll elektro (IKE)
Fjes: Jan Erik Westergaard
Elektromann
med høyt engasjement
Langs kysten fra Rogaland til Sogn og Fjordane har Kystverket hele
1430 elektrobaserte merker og anlegg. Strømmen til disse installasjonene
sjekkes rutinemessig av en person. Jan Erik Westergaard har hatt dette
ansvaret i 23 år og stortrives.
Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen
Alltid to
På en kontrollrunde er man alltid to som jobber sammen.
En håndterer båten, mens den andre går i land på anleggene.
Mye av kommunikasjonen mellom de to skjer via
håndsignaler.
– Slik som katten, liker jeg ikke å bli våt på beina. Derfor
må jeg vite at den personen som kjører båten både kjenner
meg og hvordan sjøen oppfører seg, og ha tillit til hans
vurderinger for når det er trygt for meg å gå fra anlegget
om bord i båten, påpeker Westergaard.
Været byr på utfordringer
Det typisk ustabile og værharde vestlandsværet øker
risikoen og vanskelighetsgraden under oppdragene,
spesielt på høsten og vinteren.
– Den største utfordringen er å komme seg opp i anleggene
når det er høy sjø. Vi prøver å unngå det verste været,
men værforholdene kan endre seg fort. Da står sikkerheten
i høysetet, sier Westergaard.
Westergaard har det siste året fungert som elektroleder
for Kystverket rederi, med ansvar for rundt 30 elektrikere.
Nå går han tilbake til ”gamlejobben” og ser frem til å
konsentrere seg om de elektriske anleggene i regionen.
Fjeset
Jan Erik Westergaard.
Jan Erik Westergaard hører til Havne- og
farvannsavdelingen i Kystverket Vest. Han har
jobbet i Kystverket siden 1987 og er utdannet
elektriker ved Stavanger Tekniske Høgskole.
Faget
Havne- og farvannsavdelingen i Haugesund
har 9 medarbeidere som jobber med drift og
vedlikehold av regionale navigasjonsinstallasjoner
og statlige fiskerihavner, samt utbygging av farleder
i region Vest. Kystverket rederi utfører drifts- og
vedlikeholdsarbeid på bestilling fra regionen,
mens den regionale Havne- og farvannsavdelingen
håndterer det elektriske tilsynet ved installasjonene.
Det å jobbe ute i fint vær og stille vann er en av
jobbens frynsegoder, mener Westergaard. Men
uavhengig av været må sikkerheten stå i høysetet.
Derfor er han alltid ustyrt med flytedrakt eller
redningsvest på oppdrag.
Nærmere
seilingsruter i sør
IMO-underkomiteen Safety of
Navigations har godkjent forslaget
for nye seilingsruter mellom Røst
og Oslofjorden.
Tekst: Pål Are Lilleheim
Underkomiteen Safety of Navigation, i FNs sjøfartsorganisasjon
IMO, møttes i London 26.-30. juli. En av de
viktigste sakene for Norge under møtet var forslaget til
nye separasjonssystemer (seilingsruter) utenfor Sør- og
Vest-Norge. Dette er et viktig tiltak for Norge, og er både
er forankret i Soria Moria II-erklæringen og i Stortingets
behandling av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Det har vært gjort et omfattende arbeid i forkant
av forslagene. Kystverket har ledet arbeidet, og det
har vært et godt samarbeid med alle berørte parter.
Samtlige analyser som er gjort viser at en innføring av
disse systemene vil redusere sannsynligheten for ulykker
i disse områdene vesentlig.
– Med tanke på hvilke konsekvenser ulykker har, både
i form av liv som går tapt, personskader og skade på
miljøet, er disse tiltakene svært viktige for Norges arbeid
med å sikre liv og det marine miljøet. Samtidig legger de
ikke uforholdsmessige hindringer i veien for fri ferdsel på
sjøen. I de innsendte forslagene var Danmark og Sverige
med som forslagsstillere. Vi har hatt et godt samarbeid
med våre naboer, og deres støtte har vært verdifull for
arbeidet, forteller Trond Langemyr ved Sentre for transportplanlegging,
plan og utredning i Kystverket.
Forlaget ble møtt av motstand fra Bahamas, Marshall
Islands og Panama, men ble likevel godkjent av underkomiteen.
Komiteen anbefaler nå at Sjøsikkerhetskomiteen
endelig godkjenner forslagene på sitt møte
i månedsskifte november/desember i år.
– Våre motstandere står selvfølgelig fritt til å gjenta
sine motforestillinger under det kommende møtet, men
tre nasjoner kan ikke stoppe godkjennelsen. Norge har
vektige motargumenter dersom de velger å gjenåpne
diskusjonen. Jeg er derfor sikker på at tiltakene vil
bli godkjent og gjennomført. Da gjenstår det å følge
opp med kontroll av gjennomføringen og løpende
evalueringer av tiltakene, understreker Langemyr.
Fra Svalbard (Illustrasjonsfoto)
Skal lede
BarentsWatch
Som ledd i Regjeringens nordområdsatsing
er det vedtatt å
etablere et helhetliget over våkings-
og varslings system for de nord-
lige havområder, BarentsWatch.
Prosjektet ledes av Kystverket.
Tekst: Pål Are Lilleheim
BarentsWatch skal binde sammen eksisterende norske
delsystemer for overvåking og varsling, slik at man får ett
integrert system. Driftsorganisasjonen skal lokaliseres til
Tromsø.
Stor interesse
– Regjeringens beslutning om å etablere et overvåknings-
og informasjonssystem for nordlige hav- og kystområder
har skapt glede og forventning hos oss i Kystverket.
Vi merker interesse fra folk som vil være med, allerede
før stillinger som er knyttet til prosjektet er utlyst, sier
kystdirektør Kirsti Slotsvik.
BarentsWatch skal etter planen utvikles i flere faser. Først
skal den åpne informasjonsportalen for havområdene
etableres, med driftsorganisasjon i Tromsø. Parallelt
skal man utvikle et lukket, operativt system som skal
kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere
spesielle situasjoner. Det arbeides for at det lukkede
systemet skal knyttes til Kystverkets trafikksentral i Vardø.
Samarbeid
- Å lede dette arbeidet blir en stor utfordring for Kystverket,
og vi har som mål å gjøre portalen så vellykket at den blir
attraktiv både nasjonalt og internasjonalt. De nordlige hav-
og kystområder er spennende og ressursrike, og jeg føler
meg sikker på at BarentsWatch vil bli portalen der svært
mange vil vise sine data, og by fram sine kunnskaper. Vi
er ydmyke i forhold til oppgaven med å lede dette norske
prestisjeprosjektet, og vil selvfølgelig søke samarbeid med
andre relevante etater og fagmiljøer, sier Slotsvik.
BarentsWatch blir et samspill mellom deltakende
departementer og institusjoner, herunder Kystverket,
Statens kartverk og Meteorologisk institutt. Styringen av
BarentsWatch er lagt under Fiskeri- og kystdepartementet
og ledes altså av Kystverket.
døpte to nye
losbåter
De to nyeste tilskuddene til
Kystverkets losbåtflåte ”Los 122”
og ”Los 121” ble døpt 26. og 27.
august. Båtene blir stasjonert ved
losstasjonene i Sandnessjøen og
Tromsø.
Tekst: Anne Grethe Nilsen
Foto: Leif Harald Bakkland
– De nye fartøyene er godt ustyrt og har et komfortabelt
førermiljø i form av lavt støynivå, ergonomisk utforming
og god luftkvalitet for førere. I tillegg er de mye mer drivstoffvennlige
enn de gamle fartøyene, sier Jan Eirik Tveit,
teknisk sjef losfartøy ved Senter for los og VTS.
Begge båtene er bygget av Dockstavarvet AB og har to
motorer, hver på 650 hestekrefter med en maksfart på
28 knop. De er 16,8 meter lange og 5,1 meter brede.
Losbåtene har en prislapp på rundt 17 millioner kroner,
moms inkludert. Dette er de to siste båtene i en serie
på fem av denne typen, og har fått redusert vekt og
nyutviklede skroglinjer for å redusere brennstofforbruk.
”Los 121” overtar rollen som hovedfartøy ved Tromsø
losstasjon for ”Los 101” som vil inngå som reserverfartøy
i Sør-Norge. Ved Sandnessjøen vil ”Los 122” erstatte
”Los 106”, som da blir reserverfartøy for losstasjonene
ved Sandnessjøen, Lødingen og Tromsø.
Lill Iren Nibe fra Kystverket Nordland er gudmor for
”Los 122”, mens M. Riitta K. Kaakkuriniemi fra Kystverket
Troms og Finnmark er gudmor for ”Los 121”.
Totalt har Kystverket 26 losfartøyer i operativ tjeneste
fordelt på 18 losstasjoner langs kysten.
Losoldermann Andor Anthonsen, gudmor Lill Iren
Nibe, og regiondirektør Fridtjof Johan Wangsvik fra
Kystverket Nordland deltok under dåpen av ”Los 122”
ved Sandnessjøen losstasjon.
KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 14 KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 15