kystglimt - Kystverket

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 3 / 2010 

Ein tur på ”Murmansk” SIdE 

Norsk AIS-satellitt vekker internasjonal oppsikt 

Side 4 

Fyrgutta på Svenner 

Side 6 

Startskudd for OU2 

side 8 og 9 

10 OG 11

Kystdirektørens 

hjørne 

REdERIET 

Rustholker er ikke noe vakkert syn, og gir heller 

ikke assosiasjoner til sjøsikkerhet. Men så lenge 

rustholkene er godkjent av våre venner i Sjøfartsdirektoratet, 

og så lenge rederne er villige til fortsatt 

å holde dem flytende, så tøffer de gamle sliterne 

langs kysten. Men også for disse er det til slutt bare 

én utgang. Det vet ikke minst rederne som må grave 

dypere og dypere i pungen for å innfri kravene om 

sjøsikkerhet. 

Også for meg har dette vært en del av virkeligheten 

i arbeidet mitt. Kystverket Rederi har ti arbeidsfartøyer 

og tre hjelpefartøyer. Med et par, tre unntak 

er alle godt over tretti år. Det er ikke småpenger vi 

betaler i vedlikeholds- og verkstedutgifter for å kunne 

ha dem i tjeneste. For noen er grensen nådd. 

Det er derfor med lettelse jeg konstaterer at 

vi nå er i gang med en nødvendig og etterlengtet 

fornyelse. Det første nye hjelpefartøyet er levert og i 

full drift. Før utgangen av 2010 regner jeg med å ha 

skrevet kontrakt på vårt første nye hovedfartøy og 

opsjon på ett hovedfartøy til. 

For fyr- og merkearbeidet langs kysten er dette 

viktig. Og for oljevernberedskapen vil dette få positiv 

betydning, siden fartøyene skal utstyres til å ta slike 

oppdrag når oljen truer. 

Hvis fornyelsen av rederiet fortsetter, betyr det 

en styrking av Kystverket. Det aller viktigste er at det 

vil være med på å styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. 

Driften blir effektivisert, operasjonene 

blir sikrere, mindre penger går til drift og vedlikehold, 

og bekvemmelighetene for mannskapene blir 

slik de bør og skal være. 

For et par år siden hadde en av mannskapet i 

en av våre eldste båter lagt seg på køya for å sove 

mens båten lå til kai i Bodø. Plutselig i søvne hørte 

han et svakt rop om hjelp, stormet ut av lugaren og 

fikk berget en nattevandrer som var havnet i sjøen 

et stykke unna der båten lå fortøyd. 

– Dette hadde ikke skjedd hvis stålplata i 

skroget ikke var så tynnslitt av rust, for da hadde jeg 

ikke våknet av ropet om hjelp, var bergingsmannens 

sindige kommentar. 

Dette er nok det eneste eksemplet jeg som 

kystdirektør finner, som taler imot en fornyelse av 

båtene i Kystverket Rederi. 

Forsidefoto: Olav Helge Matvik FORNYELSE AV 

”deepwater Horizon” 

gir nyttig lærdom 

– Dersom noe lignende skulle skje i Norge, ville vi også være avhengige 

av internasjonal bistand, sier seniorrådgiver Ole Kristian Bjerkemo i 

Kystverkets beredskapsavdeling. 

Tekst: Ane Eide Kjærås 

Foto: US Coast Guard, Allmaritim og Ole Kr. Bjerkemo 

I slutten av juli var Bjerkemo, sammen med 14 andre representanter 

fra ulike land og organisasjoner, i Louisiana i USA 

for å lære av arbeidet etter oljekatastrofen i Mexicogulfen, 

samt bidra med egne erfaringer og kompetanse. 

Det var gjennom den norske ambassaden i Washington 

at Kystverket fikk tilbud om å være med i en internasjonal 

observatørgruppe i forbindelse med oljeutslippet fra 

”Deepwater Horizon”. Oljeoperatøren BP og ameri kanske 

myndigheter har fått bistand til oppryddingsaksjonen 

gjennom personell, fartøy og oljevernutstyr fra en lang 

rekke nasjoner. Kystverket har blant annet bidratt med 

flere oljelensesystemer. 

Norge har gjennom Kystverket inngått til sammen seks internasjonale 

bistandsavtaler som gjelder oljevernberedskap. 

– Dette samarbeidet sikrer oss tilgang til personell og 

utstyr dersom vi skulle få en situasjon på norsk sokkel 

som krever ressurstilgang ut over det vi har i den 

nasjonale beredskapen, forklarer Bjerkemo. 

God organisering 

Som følge av omfanget av ulykken i Mexicogulfen ble det 

bestemt at det skulle etableres en såkalt ”Unified Area 

Command” (UAC) for hele aksjonen. Dette innebærer at 

BP og amerikanske myndigheter har felles aksjonsledelse, 

men også at myndighetene kan overstyre BP. UAC holder til 

i New Orleans i Louisiana. Det er i tillegg etablert regionale 

aksjonsorganisasjoner, kalt ”Incident Command Post” 

(ICP), i alle de involverte statene. En ICP er også etablert 

i Houston, Texas. Alle forhold tilknyttet brønnen og logistikken 

rundt arbeidet med denne følges opp fra Houston. 

KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 2 

– Jeg har stor tro på organiseringen etter UAC-prinsippet. 

Dette medfører at man kan utnytte hele nasjonens 

kompetanse og ressurser under én felles ledelse, forteller 

Bjerkemo. 

Omfattende tiltak 

Utslippet i Mexicogulfen har ført til at fire stater er berørt 

av utslippet. Disse er Louisiana, Mississippi, Alabama og 

Florida. I følge amerikanske myndigheter er anslagsvis 

900 kilometer vanlige lenser og 2500 kilometer med 

absorberende oljelenser lagt ut. 

I en periode var opptil 50 000 mennesker og cirka 8000 

fartøy involvert. Det er registrert større og mindre oljepåslag 

på om lag 1000 kilometer med strender. 

Oljeverntiltakene som er iverksatt er svært omfattende. 

Man har også bekjempet oljen ute i selve Mexicogulfen, 

i nærheten av utslippstedet. 

I tillegg til mekanisk opptak av olje er det iverksatt 

om fattende bruk av dispergeringsmidler. Det ble tilsatt 

dispergeringsmidler direkte i utslippskilden. Anslagsvis 

4000 kubikkmeter med dispergeringsmidler ble påført 

brønn strømmen. I tillegg til dispergering av kilden er det 

gjennomført en omfattende bruk av tilsvarende midler fra fly. 

Anslagsvis 3000 kubikkmeter med dispergeringsmidler er 

påført om lag 3000 kubikkmeter fra fly.. 

Brenning av olje i åpen sjø har også vært omfattende. 

Totalt 411 kontrollerte avbrenninger er gjennomført. 

Dette er en metode som har vært kjent i over 20 år, 

men da særlig for bruk i arktiske strøk. 

– Hvilke konsekvenser bruken av dispergeringsmidler og 

brenning har hatt på det ytre miljø er usikkert, men vi er 

kjent med at dette følges opp i flere prosjekter. Disse vil 

vi følge nøye, sier Bjerkemo. 

Verdifull lærdom 

Bjerkemo forteller videre at det nok vil ta flere år før 

en kan trekke endelige konklusjoner etter tiltakene som 

er benyttet. Han er likevel klokkeklar på at reisen til 

Louisiana var nyttig. 

– Vi deltok i svært nyttige diskusjoner og det vi fikk se i 

felten ga verdifull informasjon og viktig læring som vi bør 

følge opp. 

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly er også glad for at 

Kystverket fikk anledning til å delta i den internasjonale 

observatørgruppen. 

– Vi skal bruke erfaringene fra dette besøket, erfaringene 

fra andre som har vært i innsats i området, samt 

gjennomgå relevante rapporter for å se hvilken lærdom vi 

kan trekke ut av denne hendelsen og dermed styrke vår 

nasjonale beredskap, sier han. 

Kystvekets Ole Kristian Bjerkemo, sammen med leder 

for SCAT-arbeidet i Louisiana, Ed Owens. 

1 

dispergering som metode 

Oljeselskapet BP og amerikanske myndigheter har i stor grad 

benyttet seg av dispergeringsmidler i forbindelse med oljelekkasjen 

fra ”Deepwater Horizon” i Mexicogulfen. I Kystverkets beredskapsavdeling 

forbereder man arbeidet med å etablere en statlig 

dispergeringsberedskap. 

Tekst: Ane Eide Kjærås 

Påføring av dispergeringsmiddel fører til at oljen 

brytes ned til små oljedråper, som blandes ned i 

vannmassene. Når mindre dråper dannes blir en 

større overflate av oljen tilgjengelig for nedbrytning. 

Dette gjør oljen lettere nedbrytbar for mikroorganismer. 

Dispergert olje vil fortynnes, og etter 

hvert brytes ned av oljespisende bakterier som 

finnes i marint miljø. 

Dispergeringsmiddel som brukes i Norge er testet 

for giftighet og effektivitet. Midler som benyttes 

har lav giftighet, og er mindre giftig enn selve oljen. 

Det finnes forskjellige dispergeringsmidler som er 

spesialtilpasset for ulike oljetyper. 

Bruk av dispergeringsmidler er regulert i en egen 

forskrift. Dispergeringsmidler kan brukes der dette er 

forhåndsgodkjent av Klima- og forurensningstilsynet 

(KLIF). For andre tilfeller må Kystverket godkjenne 

bruk. Før bruk av dispergeringsmidler skal det alltid 

vurderes om dette er det tiltaket som totalt sett gir 

minst miljøskade og at de operative betingelser for 

å få gjennomført en vellykket dispergeringsaksjon 

er oppfylt. 

Forbehold 

Ved en dispergering må en rekke forhold vurderes, 

som blant annet mengde fugl i område, gyteområder, 

oljens dispergerbarhet, vindforhold, påføringsmetoder 

(fly, helikopter eller fra båt) og tilgang til 

overvåkning under og etter en dispergeringsaksjon. 

Riktig dispergering kan føre til at sjøfugl skånes 

for olje på vannoverflaten og kan også forhindre 

at oljen strander i sårbare områder. Samtidig vil 

2 

1: I alt 411 kontrollerte avbrenninger av olje 

er gjennomført i forbindelse med katastrofen. 

Konsekvenser ved brenning følges opp. 

2: Norsk oljevernutstyr i bruk i Mexicogulfen 

dispergering føre til at oljen blandes ned i vannmassene, 

noe som kan være uheldig for marine 

organsimer. Særlig fiskeegg og fiskelarver er sårbare 

for olje. I gytetiden bør en derfor ikke dispergere. 

Dispergeringsmidler virker best på oljer med lav 

viskositet (seighet). På tungolje/bunkersolje er 

dispergering ofte ikke så effektivt. Noen oljetyper 

har et svært kort tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler. 

Utslipp fra skipstrafikk skjer ofte nær land, og 

dispergeringsmidler bør ikke brukes i grunne vann, 

og der det er dårlig vannutskifting. 

Økt kunnskap 

Dispergering som primærmetode under oljevernaksjoner 

har sjelden vært brukt i Norge. I 2006 ble 

dispergering benyttet på Draugen-feltet i forbindelse 

med et utslipp av råolje. Operatørselskapet Shell 

dispergerte da ved hjelp av fartøy. Denne hendelsen 

viste at påføring av dispergeringsvæske fra fartøy 

ofte kan være mer egnet enn fra helikopter. I 2010 

var det en mindre hendelse på Esso Slagentangen 

i Vestfold, hvor dispergeringsmiddel ble benyttet. 

Seniorrådgiver Hilde Dolva i Kystverkets beredskapsavdeling 

forteller at det de siste tiårene har kommet 

nye typer midler som er mer effektive og mindre 

giftige. Det er også utviklet nye og mer effektive 

påføringssystemer. 

– Vi har også fått mer kunnskap om langtids- 

effektene av denne metoden. Ikke minst vil 

hendelsen i Mexicogulfen hvor dispergering 

er benyttet i betydelig grad, lære oss mye, 

sier Dolva. 

KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 3

SKUTT Opp I jULI: 

Norsk AIS-satellitt 

vekker internasjonal 

oppsikt 

Kystverkets AIS-satellitt, som ble skutt opp i juli, gir unik dokumentasjon 

om skipstrafikken i nordområdene. Den norskutviklede, høyteknologiske 

satellitten vekker også betydelig internasjonal oppmerksomhet. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Illustrasjoner: Kystverket / Norsk Romsenter 

– Vi ser allerede stor nytte av satellitten. Rekkevidden 

ut fra kysten blir mye større enn gjennom våre 39 landbaserte 

basestasjoner, som har en rekkevidde på rundt 40 

nautiske mil. Med satellitten blir rekkevidden ubegrenset 

og vi får et mye bedre bilde av skipsaktiviteten i nord, 

blant annet rundt Svalbard, der vi tidligere måtte basere 

oss bare på informasjon fra to basestasjoner, sier direktør 

i Kystverkets sjøsikkerhetsavdeling Arve Dimmen, 

Satellitten, som ble skutt opp fra India i juli, går i en 

bane som går nesten fra pol til pol i rundt 600 kilometers 

høyde. Stor høyde gir lang rekkevidde og satellitten kan 

derfor observere over store havområder. 

Stor verdi 

Hovedredningssentralen og andre nødetater vil få stor 

verdi av dataene fra satellitten, som gjør det lettere 

og raskere å finne skip som er i nød eller trenger 

assistanse, samt å lokalisere nærliggende skip som 

kan bistå. 

– Snart vil satellittdataene inngå i det vanlige distribusjonssystemet 

for AIS-data, AIS online. Da vil over 700 

brukere fra mange offentlige etater i Norge få glede av 

dette. Ved siden av å være nyttig ved søk- og redningsoperasjoner 

vil dataene fra satellitten også kunne 


brukes inn mot overvåkning av transport av farlig last og 

miljøhendelser, sier Dimmen og fortsetter: 

– På sikt kan man tenke seg helt andre bruksområder, 

som for eksempel skipsovervåkning og sikkerhet i forhold 

til skip i sjørøverområdet utenfor Adenbukta eller i andre 

konfliktområder. Mulighetene er mange, sier Dimmen. 

Hvem står bak? 

Det er Norsk Romsenter som eier satellittprosjektet, 

mens Kystverket eier AIS-dataene som produseres. 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vært ansvarlig for 

den tekniske gjennomføringen. I tillegg har flere norske 

bedrifter vært involvert i arbeidet. Totalkostnaden på 30 

millioner kroner er betalt av Næringsdepartementet. 

– AIS via satellitt er i og for seg ikke nytt. Men tidligere 

har man plassert AIS-mottakere og sendere på større 

kommunikasjonssatellitter. Vår satellitt er en ren AISsatellitt. 

Den er enkel og liten, bare 20 x 20 x 20 cm, 

men likevel spekket med høyteknologi, sier en stolt 

Arve Dimmen. 

– Det er også gledelig at teknologien bak satellitten er 

norskutviklet. Hele prosjektet er en suksess, og dette er 

bra for norsk leverandørindustri, sier Dimmen. 

AIS-Sat 1 er en nanosatellitt på 20 x 20 x 20 cm. 

Satellitten veier kun 6 kg og er formet som en 

kube. Teknologien er norskutviklet og den ble 

skutt opp 11. juli i år. 

AIS 

• Det automatiske identifikasjonssystemet AIS 

er i dag et viktig hjelpeverktøy i trafikkovervåkingen 

langs norskekysten. 

• Alle passasjerskip, alle lasteskip over 300 

brutto tonn og alle fiskefartøy over 45 meter 

er i dag pålagt å ha det automatiske 

identifikasjons systemet AIS om bord. 

• AIS-meldinger fra skip inneholder dynamisk 

(posisjon, kurs, fart), statisk (identitet, type 

fartøy), samt seilasrelatert (destinasjon, last) 

informasjon 

• Kystverket er ansvarlig for driften av det 

nasjonale landbaserte AIS-nettverket 

bestående av AIS-basestasjoner lokalisert på 

39 steder langs norskekysten. Stasjonene har 

en rekkevidde på opptil 40 nautiske mil. 

Satellitten har utvidet dekningen av AIS betraktelig 

og dermed er det lettere å holde oppsyn med 

skipstrafikken i nordområdene. 

Norge som foregangsland 

Suksessen har også gjort at AISSat-1, som satellitten 

heter, har vakt betydelig interesse internasjonalt. Den 

europeiske romorganisasjonen ESA har allerede engasjert 

FFI og norsk industri i en studie om en AIS-satellittløsning 

for hele Europa. Satellitt-AIS er også interessant for andre 

land som Canada og USA. 

– Dette er en viktig del av framtidens overvåkning for 

havområdene, forteller Dimmen, og henviser først og 

fremst til dekningsområdet som satellitten har i forhold 

til vanlige basestasjoner. 

Lett i vekt – lett å transportere – lett å montere. Ein liten revolusjon 

for dei som skal handsame stengene. Dei gamle lanternene med 

skap og batteri veide 120 kilo, og sjølve stålstanga 1000. 

Utbetrar farleia 

ved Solund 

Kystverket gjennomfører eit større utbetringsarbeid for å gjere 

farleiene i Sogn og Fjordane tryggare. Farleisprosjekt skal i hovudsak 

betre sjømerkinga i den mest vêrutsette delen av Solund kommune: 

Kolgrov, Notøy, Indrevær, Husøy og Utvær. 

Tekst og foto: Peter St. Lindholm 

Busetnaden i Solund kommune er den som ligg lengst 

vest i Noreg – ein busetnad som er spreidd over mange 

øyer utan fast samband. All transport – personar og 

varer – må såleis gå sjøvegen. Utanom den offentlege 

kommunikasjonen med ferjer, hurtigbåt, ambulansebåt 

og fraktebåt, er det mykje trafikk med privatbåtar her. 

Fleire av leiene er ekstremt utsette for vêr og vind, og er 

difor ekstra avhengige av gode navigasjonsmerke for å 

tryggje seglinga. 

Forskar og utviklar 

Kystverket jobbar jamt med å utvikle sjømerke som best 

dekkjer dei sjøfarande sine behov for navigasjonshjelp. 

Alternative lyskjelder, straumtilførsle og bruk av nye, 

hardføre materialar er blant satsingsområda. I tillegg 

har Kystverket fokus på at navigasjonsinstallasjonane 

skal vere miljøvenlege, ha lang levetid og vere enkle å 

jobbe med. 

Ny teknologi 

Årets utbetringsarbeid i Sogn og Fjordane tek i bruk 

heilt ny teknologi – både hurtigbåtmerke med indirekte 

belysning, nye lanterner med betre lyskjelde, innebygd 

batteri og solcellepanel, og meir miljøvenlege materialar. 

Merke-stengene som no vert sett ut, er også lettare 

og meir bøyelege enn tidlegare. Det er gjort for å gjere 

skadane på farty minst mogleg om dei skulle renne 

på dei. 

– Dei nye stengene er satt ut, men lanternene blir 

først montert på no i august, så tilbakemeldingane om 

nytta kjem først om nokre veker, seier Bjørn Drabløs, 

avdelingsleiar ved Senter for Farlei, fyr og merker (FFM) i 

Kystverket. Men vi har allereie fått positive reaksjonar frå 

brukarar, og frå arbeidsfolka på Kystverkets farty MS Ona. 

Betra merking av ei heil farlei 

Det er ei heil farlei som no får ny merking. Forbetringsarbeidet 

er ein del av prosjektet ”Hurtigbåtmerking Sogn 

og Fjordane 2010”. For dei sjøfarande vil bruken av dei 

nye stengene og den nye lanterna gje betre oppmerking 

enn ved bruk av dei tradisjonelle merka. 

Det er Kystverket Vest som er oppdragsgivar for prosjektet. 

Utvikling og planlegging er gjort av avd. FFM, mens det 

praktiske arbeidet er det Edgar Ådnanes og MS Ona, 

Kystverket Rederi som står for. 

Merkeplanen omfattar: 

• 17 hurtigbåtmerke med indirekte belyst merke med 

solcelledrift 

• 22 lanterner med solcelledrift (ny type) 

• 20 merkestenger (ny type) 

• I tillegg vil ca. 30 merkestenger bli fornya 

Samla vil Kystverket bruke om lag 9,5 mill. kroner på 

oppgradering av merkesystemet i området. 

Kronglete lei mellom holmar og skjær treng god merking. 

Det sørgjer Kystverket for no i sommar. 


1

Fra venstre Håkon Kristensen, André Askjem og Eirik Gulsrud tar 

en velfortjent pust i bakken under økta på Svenner fyr. 

Fyrgutta på Svenner 

En dag i slutten av juni nærmer jeg meg Svennerlandets arkipel i båt, og oppdager med 

forskrekkelse at fyrtårnets kropp ser ut til å ha fått skarlagensfeber. Det robuste tårnet har 

flammeflekker over hele seg. Eller har der vært taggere på ferde? Ved nærmere øyesyn 

kunne jeg trygt konstatere at ”pasienten” er under kyndig legebehandling. 

Tekst og foto: Peter St. Lindholm 

”Legene” er tre av Kystverkets menn: Håkon, André og 

Eirik. De har som jobb å gi pleie og omsorg til fyrtårn, 

lykter og staker – og tar seg av både innvortes og 

ut-vortes ”sykdommer”. Både utdanning og erfaring 

gjør dem godt rustet for jobben. 

Håkon Kristensen (47): Fra Hvasser. Tre års fartstid i 

etaten. Lagleder. Fagbrev elektro. 

Håkon har stor kjærlighet og respekt for havet generelt, 

og ytre Oslofjord spesielt. 

Med etatens turnusordning har han 26 uker fritid i 

året, og da bedriver han fiske og hummerfangst med 

selvsnekra teiner. 

André Askjem (47): Fra Nøtterøy. Tre års fartstid i 

etaten. Fagbrev elektro. Også lagleder. En kystmann 

av kropp og sjel. André jobber på sitt frihalvår med 

restaurering av trebåter. 

Eirik Gulsrud (26): Fra Arendal, lengst fartstid av de 

tre; ferievikar siden siste året på ungdomsskolen – ti år. 

I skoleåret studerer han arkitektur ved Kongelig Dansk 

Kunstakademi. 

Disse karene opererer ofte ytterst i havgapet mot Skagerrak, 

og opplever mye som landkrabber bare kan lese om. 

Å sitte en kveld, mens pipa til Eirik gløder i halvmørket, 

og høre disse karene fortelle om episoder de har opplevd 

er i seg selv en opplevelse. Historier som: 

– Den gang vi fant en puddel drivende langt utpå, med 

land knapt synlig i noen retning, sårt klynkende, men 

med redningsvest og det takknemlig puddelblikket når 

jeg løfta den ombord. Den hadde falt overbord fra en 

motorcruiser i multimillionklassen. Bikkja kom vel tilbake 

til sine flaue, men lykkelige eiere. 

– Ekteparet som ble funnet i stiv kuling mellom Sverige, 

Norge og Danmark, med motorstopp, på god vei ”rett 

vest”. De hadde ”dørja tidlig vårmakrill” og hadde gått 

tom for bensin. De takknemlige blikka som vi da får, når 

de er pakka inn i tepper og varmer seg på en rykende 

kopp kaffe, er rikelig lønn for strevet 

– Han som hadde tatt seg ut på isen godt utfor Svenner 

Fyr på moped for å pilke torsk. Han dro den ene ruggen 

etter den andre i konsentrert uvitenhet om at isen brakk 

opp og at han til slutt sto og fiska på et isflak. Heldigvis 

fant han mobildekning, og etter hvert kom helikopter fra 

1 

2 

Rygge. De fant mannen og firte ned ei korg. Til flyger og 

kranførers store overraskelse var første ladningen opp 

20 kilo fersk torsk! 

Arbeidslag Hvasser jobber med sjømerker, fyrlykter 

og fyrstasjoner. Disse karene har vært rundt 

på de 280 installasjoner fra Indre Oslofjord til 

Svenskegrensa og Nevlunghavn. Nå ruster de opp 

jerntårnet på Svenner fyrstasjon. Her slipes det, 

rustbehandles og males iherdig. Tårnet, som i sin 

nåværende form har stått her siden 1900, rustes 

for nye påkjenninger. Før turen for de tre går 

videre til nye oppgaver i skjærgården. 

3 

1: Et omfattende arbeid må til for å sikre 

støpejernstårnet mot rust i 20 nye år. 

2: Utsikten fra tårnet er mektig og stemningsfull 

3: Prisme-kunst: Den store fyrlinsa med sin lille lyskilde 

(oppå kassa i øvre bildekant). Denne pæra gir lys nok til 

prismelamellene som forstørrer lyssignalene som slynges 

17,8 nautiske mil ut over havet. 

Befaringen ble gjennomført med kystvaktskipet 

KV ”Svalbard”. Halvard Pedersen (Sysselmannen), 

John Morten Klingsheim (Kystverket), Tore Vevik 

(Kystverket), Per Kyrre Reymert (Sysselmannen), 

Dag Vongraven (Norsk Polarinstitutt), Bjørn 

Schjerven (KV Svalbard) deltok på toktet. 

Vurderte nødhavner 

på Svalbard 

Forskningsprosjektet MarSafe 

befarte i august mulige nødhavner 

på Svalbard. I tillegg til 

Kystverket og MARINTEK, deltok 

Sysselmannen på Svalbard, Norsk 

Polarinstitutt og Direktoratet for 

naturforvaltning. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen 

Foto: MarSafeprosjektet 

I løpet av toktet valgte deltakerne ut 35 steder som 

vurderes som egnede nødhavner. I forbindelse med 

lokalitetene har prosjektet beskrevet nautiske og 

beredskapsrelaterte forhold, samt gjort vurderinger 

av mulige interessekonflikter knyttet til naturmiljø, 

naturressurser, kulturminner og befolkningsrelaterte 

forhold på Svalbard. 

Prosjektet testet også ut tekniske kommunikasjonsforhold 

og vurderte behov for kartlegging av 

sjø-områder knyttet til de aktuelle nødhavnene. 

Et nyttig beslutningsstøtteverktøy 

Rapporten Arctic Marine Shipping Assessment 2009, 

fra Arktisk råd, viser til akutt forurensning fra skip som 

en av de største truslene mot miljøet i nordområdene 

og at det er et behov for nødhavner i arktiske farvann. 

Befaringen har gitt et godt grunnlag som vil oversendes 

til Kystverkets beredskapsavdeling, og kunne 

benyttes som et beslutningsstøtteverktøy dersom 

hendelser oppstår på Svalbard. Implementering av 

nødhavnlokalitetene i Kystverkets beredskapsplanverk 

vil være et viktig tiltak for å øke sjøsikkerheten i 

nordområdene. 

Forhåndsvurderingen av nødhavner på Svalbard er 

en del av Kystverkets samlede gjennomgang av nødhavner 

for norskekysten. Tilsvarende vurderinger blir 

også gjennomført for fastlands-Norge. 

MarSafe prosjektet jobber for å identifisere brukerbehov 

og teknologiske muligheter for å fremme 

trygge og effektive operasjoner i nordområdene. 

I prosjektet deltar 18 bedrifter og organisasjoner fra 

offentlig og privat virksomhet. Prosjektet, som startet 

opp i 2008, er ledet av Marintek og vil gå frem til 

2011. 

KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 6 KYSTGLIMT 3 2010 I SIde 7

Oppstart av OU-diskusjoner om beredskapsavdelingen torsdag 2. september i Horten. Beredskapsdirektør og rederisjef ser frem til en fruktbar diskusjon om beste 

løsning på organisering og styring av sine enheter. Arkivbilde. 

OU 2010 – fase 2 sparkes i gang 

– Vi møter stadig økende forventninger og krav til hva Kystverket skal levere. For å sikre oss fortsatt troverdighet må vi hele tiden 

ha fokus på om vi løser oppgavene på den beste måten, understreker kystdirektøren. Vi må forbedre Kystverkets styringssystemer, 

organisering og samhandling for å imøtekomme de økte forventningene. Derfor ble OU 2010 iverksatt. Nå står fase 2 for tur. 

Tekst: Anne Berit Støyva Emblem 

Foto: Ane Eide Kjærås/ Gro Kibsgaard-Petersen 

Første fase i OU 2010 tok for seg Hovedkontorets 

organisering og resultatene ble iverksatt før sommeren. 

– Det er ennå for tidlig å forvente synlige effekter av ny 

organisasjonsstruktur i HK, men jeg har et klart inntrykk 

av at vi har gjort noen riktige grep, sier kystdirektøren. 

Andre fase i OU 2010 vil se på styringslinjer mellom 

HK og regionene, sentrene og rederiet. Kystverket har 

en komplisert organisasjon. Det er utfordringer i dagens 

modell knyttet til HKs styring av og samhandling med 

både regionene, sentrene og rederiet. Ryddighet rundt 

forvaltningsnivå og klar rolleforståelse er en forutsetning. 

Jeg ønsker meg en organisering av Kystverket som er lett 

forståelig både internt og eksternt, sier kystdirektøren. 

Fase to tar opp både styring og organisering. Dersom 

svakheter kan endres ved bedre styring, er omorganisering 

mindre aktuelt. Kanskje er det bare behov for å 

tydeliggjøre og i større grad følge de styringssystemene 

som allerede er besluttet? 

Hovedmål for OU 2010 fase 2: 

– Tydelig direktoratsrolle 

– Sterk styring og tydelig resultatansvar 

– Klare forvaltningsnivå 

– God samhandling og effektiv, målrettet bruk av 

ressursene 

– God utredningsevne 

Hva vil vi med OU 2010? 

Organiseringen vår skal fremme effektive prosesser, 

samarbeid og koordinering i og mellom enhetene. Den 

skal best mulig gjøre oss i stand til å nyttiggjøre totalkompetansen 

og løse jevnlige og nye oppgaver med de 

ressurser, tid og kompetanse vi har til rådighet. 

Vi har behov for et klarere skille mellom Kystverkets ulike 

forvaltningsnivå mellom regionene, sentrene og HK. 

Styringsmessige og organisatoriske grep kan bidra til å 

tydeliggjøre HKs direktoratsrolle. Vi må sikre oss at måten 

vi styrer på bidrar til at vi oppnår Kystverkets resultatkrav. 

HK bør enda tydeligere prioritere etatsstyring, strategiutvikling, 

langtidsplanlegging og plankoordinering for å 

optimalisere produksjonen på regionnivået. 

Kystverket opplever stadig flere, større og mer komplekse 

plan- og utredningsoppgaver. Derfor må vi styrke både 

utredningskompetansen og -kapasiteten. 

PROSeSS FOR FASe 2 

• Diskusjonsnotatet sendes ut i etaten tidlig i 

september 

• Prosess i driftsenhetene under ledelse av 

driftsenhetslederen 

• Driftsenhetene sender innspill innen 4. oktober 

• Kystdirektøren vurderer innspill og utarbeider 

forslag innen 1. november 

• Høringsprosess i driftsenhetene 

• Driftsenhetene sender høringsuttalelser innen 

17. november 

• Kystdirektøren utarbeider sitt endelige forslag 

• Kontaktmøte tidlig i desember. Beslutning 

Bruk september til en bred organisasjonsdebatt 

i Kystverket! 

Utviklingsstaben har skrevet et relativt kort diskusjonsnotat 

som sendes ut i organisasjonen i september. 

Notatet peker på en del utfordringer det er viktig å ta 

tak i uten å ta stilling til løsningsalternativene. Det stiller 

i stedet flere spørsmål som kystdirektøren ønsker debatt 

om. Diskusjonsnotatet er ment som utgangspunkt for en 

bred organisasjonsdebatt. Driftsenhetslederne er ansvarlige 

for å gjennomføre prosessen for sin enhet. Hver 

region, rederiet og avdelingene og stabene i HK sender 

sine innspill til kystdirektøren innen 4. oktober. Etter at 

innspillene er kommet inn, vil kystdirektøren utforme et 

forslag som sendes på høring i november. 

Fase 2 omhandler sentrene, 

beredskapsavdelingen og rederiet 

Særlig linjestruktur, oppdragsansvar og oppfølging overfor 

sentrene er viktige avklaringer i andre fase. Organisasjonsstrukturen 

med nasjonale sentre ble valgt i 2001/2002. 

Siden da er HK styrket både ressurs- og kompetansemessig, 

og forutsetningene for eksisterende styring og organisering 

er på mange måter endret. Det er på tide å sjekke ut om 

styring og utnyttelse av sentrene er optimal ut fra HKs nye 

overbygning. Hvordan løser vi de desentraliserte oppgavene 

på en god måte samtidig som vi etterstreber en enkel 

organisering og en tydelig forvaltningsinndeling av etaten? 

Oppgavetilfanget og organiseringen av beredskapsavdelingen 

er også et viktig organisasjonsspørsmål. Bør 

vi søke en organisasjonsmodell for BEA som tydeligere 

skiller mellom direktoratsoppgaver, driftsoppgaver og 

aksjonshåndtering? 

– Vi ser frem til å se nytt på 

organiseringen og oppgavefordelingen 

i beredskapsavdelingen og hvordan 

vi kan utnytte Kystverkets totale 

kompetanse bedre, sier beredskapsdirektør 

Johan Marius Ly. 

I OU fase 2 ønsker kystdirektøren også å diskutere 

rederiets styrings- og bestillingssystem. Her bør det også 

diskuteres hvorvidt Forsyningsenheten bør innlemmes i 

rederiet eller evt. andre steder. 

– Rederiet ser på OU Fase2 med interesse. Det blir nyttig 

å se på ansvarsfordeling, myndighetsgrenser, styring 

og oppfølging av sentrene, sier rederisjef Sven Martin 

Tønnessen. Innen fagfeltet navigasjon er det pekt på 

en del slike utfordringer. 

Det vil være bra å få gjort gode 

avklaringer for å optimalisere både 

arbeidet og resultatene. Vi ser derfor at 

høringsrunden i september blir veldig 

viktig, sier rederisjefen. 

Merk: 

Der foreligger ikke et forslag man skal ta stilling til, 

men et diskusjonsnotat. September er tiden for diskusjon 

om organisering og styring i organisasjonen vår. Bruk 

anledningen! 

Mer om OU2010 trinn 2 finner du via link i høyre kolonne 

på intranettforsida. Der finner du også spørsmål som 

kan brukes som grunnlag for diskusjonene om styring og 

organisering som skal finne sted i hver enkelt enhet i september. 

Ellers vises det til Kystsak 10/01711. Her ligger 

også faktakartlegging fra det enkelte senter og BEA. 

1 

2 

1: Piknik på Holmenvær. Med på turen, f.v.: Harald Petersen (båteier og skipper), ordfører Fred Flakstad, 

Magnus Rørvik, Eivind Johnsen, Reidun Flakstad og Tone Sivertsen. 

2: Bare grunnmuren er igjen etter bosetningen på øya. Torfinn Zakariassen i blomsterenga som har vokst 

frem siden. 

Historiske Holmenvær 

På en liten øygruppe i det åpne havet utenfor Senja ligger det som 

på slutten av 1800-tallet var et av Norges største fiskevær. En gruppe 

kystverkansatte tok i sommer turen i historiske fotefar. 

Tekst/foto: Torfinn Zakariassen 

På ei øygruppe noen nautiske mil fra land, lå det et 

fiskevær der det i århundrer ble drevet fiske. De siste 

årene av 1800-tallet deltok over 100 fartøyer. På denne 

øygruppen, med en størrelse på cirka to dekar, bodde 

det i perioder over tusen mennesker. Fiskeværet var da 

et av Norges største. På grunnlag av disse opplysninger 

dro Kystverket, med Torsken kommunes ordfører som 

guide til Holmenvær. Målet var å bli enda bedre kjent 

med deler av Kystverkets historie 

Etatens forløpere har bidratt med både havne- og 

moloutbygging på stedet, som tidligere hadde både 

fiskemottak, trandamperi, sykestue, handel, bedehus, 

bakeri og gårdsdrift. Etter hvert kom også det 

tekno logiske framskritt, herunder båtmotoren. Det 

ble enklere å komme seg til fiskefeltene fra Senja, 

og fiskeværet hadde utspilt sin rolle. I 1941 ble den 

siste driften lagt ned og holmene lagt øde. Holmenvær 

er nå vernet område, og benyttes kun som friluftsområde 

for Senjaværingene. 

Befaringen til Holmenvær etterlot inntrykk hos kollegene. 

Fordums levende fiskevær har lagt igjen få spor. Men 

molo og kaianlegg kunne beskues. Og slik kunne 

man tenke seg til hvordan stedet må ha syda av liv. 

Stedet minner oss også om at teknologisk utvikling får 

ringvirkninger – og at alt har sin tid. 


Vraket ”Murmansk” 

• Den utrangerte russiske kryssaren ”Murmansk” 

sleit seg under eit slep frå Murmansk hamn til 

opphogging i India. Ferda endte i fjøre steinane 

utanfor Sørvær på Sørøya i Finnmark 24. 

desember 1994. 

• I 2008 avgjorde fiskeri- og kystministeren at 

vraket skal fjernast. 

• Våren 2009 inngikk Kystverket og AF Decom 

avtale om å fjerne vraket. Kontraktsummen er på 

om lag 240 millionar kroner (eks. mva.). 

• I prosjektet skal det ved hjelp av spunt etablerast 

ein tørrdokk der ”Murmansk” ligg. Det tørrlagte 

vraket skal så i 2011 rivast og fjernast. Sommaren 

2012 skal moloar som er oppretta for å verne 

vraket også vere borte. 

Rust-kjempen som snart er historie 

På finnmarkskysten pågår eit spektakulært kystverkprosjekt; fjerninga av vraket ”Murmansk”. 

Noregsopphaldet nærmar seg slutten for den raudbrune kjempen. 

Tekst/foto: Olav Helge Matvik 

– Pass på kvar du trakkar! 

Beskjeden frå anleggsleiar Trond Søberg er både klar og 

tydeleg før Kystglimt skal stige ombord på det raudbrune 

vraket av den russiske kryssaren ”Murmansk”. 

Utfordrande prosjekt 

Sidan julaftan 1994 har den russiske kjempen lege i 

fjøresteinane utanfor vesle Sørvær på Sørøya i Finnmark. 

Der ligg vraket på skrå, med Lopphavet som næraste 

nabo. 

No får den ikkje liggje stort lenger. Om vel eit år 

skal vraket vere borte. Sidan i fjor har AF Decom, på 

oppdrag frå Kystverket, arbeidd med fjerninga av vraket. 

Utfordringane har vore mange – og vêret den største. 

To moloar er bygd for å verne mot Lopphavets røffe 

på verknad, og arbeidet med å omringe vraket med spunt 

er godt i gong. Når spuntveggane er tette skal sjøvatnet 

pumpast ut slik at heile vraket blir tørrlagt. I denne tørrdokka 

skal så vraket plukkast frå kvarandre og fraktast 

vekk, bit for bit. 

Tørrlagt neste vår 

– Den store finalen er til våren, når vraket blir tørrlagt. 

Men grunnlaget for at det skal lukkast legg vi no i 

førekant, fortel Atle Barstad frå Kystverkets senter for 

utbygging. Han er etatens representant på anleggs- 

plassen, sjølv om prosjektet sorterar under beredskapsavdelinga 

sin vrakseksjon. 

– Dette er eit prosjekt der beredskapsavdelinga har vore 

heilt avhengige av den faglege bistanden og kompetansen 

vi har fått frå Kystverkets senter for utbygging, ved Atle 

Barstad, understrekar leiar for Kystverkets vrakseksjon, 

Hans Petter L. Mortensholm. 

Rust over alt 

Vel ombord skjønar vi raskt at åtvaringa frå Søberg 

er på sin plass. Vêr og vind på finnmarkskysten har 

gjennom 16–17 år gjort sitt beste for å bryte ned 

vraket av den 211 meter lange krigsmaskinen. Rust i 

alle farge nyansar mellom raudt og brunt dekkjer det ein 

gong så stolte fartyet, og rusthola er mange, både på 

dekk, veggar og tak – kort sagt er det rust og rusthol 

over alt. Ledningstumpar dinglar frå taket, trapper 

inne i vraket går rett ned i det mørkegrøne sjøvatnet, 

rekkverka er gjennom rusta og har fleire stadar losna frå 

festa sine. Ute på dekk står kanonstillingane med dei 

raudbrune kanonløpa formålslaust retta mot skyene. 

Dei har forlengst avfyrt sine siste salvar, rusten har 

nedkjempa dei. 

Forsiktig utforskar vi dei delane av kryssaren som er 

tilgjengelege og prøver å få med oss så mange inntrykk 

som mogleg, vel vitande om at dette sannsynlegvis er 

første og siste gong vi er ombord. Det er berre dei øvre 

dekka som ligg over vassflata. Det utgjer 5 prosent av 

det om lag 14 000 tonn tunge fartyet, får vi opplyst. 

Vi er innom fleire av romma. Alle, med eitt unntak, er 

sterkt prega av åra ved Sørvær. Unntaket er kommandosenteret. 

Som ein bunker med tjukke panserstålveggar 

ligg det i bakkant av styrhuset – dei som til ei kvar tid 

var der inne skulle tydelegvis klare seg gjennom dei 

fleste typar angrep. Då passar det godt at det er denne 

delen av fartyet som har klart seg desidert best gjennom 

rustangrepet under opphaldet ved Sørvær. Her er veggane 

framleis grå – ikkje rustbrune – og gjer at ein dannar seg 

eit inntrykk av korleis kryssaren ein gong har vore. 

Stolt av prosjektet 

– Eg har ein god følelse for dette prosjektet. Eg merkar at 

det herskar ei god stemning blant dei som arbeider med 

vraket. Arbeidarane er stolte over å vere med på dette, 

fortel Barstad. Det bekreftar også anleggsleiar Søberg. 

– Det er eit lærerikt prosjekt, men det spørs kor mykje av 

det vi lærer vi vil få bruk for seinare, for dette er eit unikt 

prosjekt. Det er ikkje sikkert fleire slike prosjekt blir gjort. 

Nettopp derfor er vi som arbeider med det stolte over å 

vere med på det, seier Søberg. 

At det er eit spektakulært prosjekt som vekkjer 

oppsikt også utanfor landegrensene vert underbygd 

av det faktum at National Geographic Channel vil vie 

ein episode av sin populære Break it down-serie på 

Murmansk -prosjektet. Då får heile verda eit innblikk i 

fartyet sin skjebne og måten det endar sine dagar. 


Vil synliggjøre Kystverket 

Kystverket vil satse på rekruttering. Nå skal nye ideer skapes, og spissing 

gjøres for å få enda bedre frem hvilke muligheter etaten har by på. 

Tekst Pål Are Lilleheim 

Foto: Olav Helge Matvik 

– Behovet for nye medarbeidere er kontinuerlig i Kystverket. 

Derfor er det viktig at vi er bevisst at vi hele tiden må vise 

oss frem som en attraktiv og spennende arbeidegiver. Vi 

har behov for ansatte innen et vidt spekter av stillinger, sier 

Vibeke Myrstad ved stab for personal og organisasjonsutvikling 

i Kystverket 

Det var også bakgrunnen for en aldri så liten kampanje 

som Hovedkontoret kjørte i sommer. Utgangspunktet var et 

engasjement som kystdirektøren tok initativ til. Kystverket 

var en av hovedsamarbeidspartnerne for arrangørene av 

festivalene Midtsommerjazz, Den store sommerfesten og 

Jugendfest i Ålesund. 

Den største happeningen var Sommerfesten, der anslagsvis 

25 000 besøkende fant veien til den vesle sunnmørsøya 

Giske. 

– Foruten å støtte et positivt og frivillighetsbasert tiltak som 

denne festivalen er, med gratis inngang og artister som stiller 

opp uten honorar, ser jeg at det å være synlig i en slik sammenheng 

kan være positivt for Kystverket, sier Kirsti Slotsvik. 

Rekruttering og omdømme 

I tillegg til annonser i festivalenes trykksaker, hadde Kystverket 

stand på festivalområdet – også der for å synliggjøre 

mangfoldet av kompetanse Kystverket trenger, og hvilke 

oppgaver Kystverket løser. Engasjementet skaper også blest 

om Kystverket generelt, og bidrar til å spre kunnskap om oss. 

Også internt mener man initiativet har hatt positive effekter: 

Å skape stolthet, gjenkjenning og positive assosiasjoner 

blant kollegiet, sveiser oss sammen og gjør Kystverklaget 

attraktivt både for ansatte og for potensielle jobbsøkere. 

Mangfold 

PO-seksjonen og kommunikasjonsstaben samarbeidet 

om kampanjen. Ved å trekke frem enkeltmedarbeidere og 

deres kompetanse og oppgaver, fikk vi personifisert den 

store etaten vår. Og vi fikk synliggjort noe av mangfoldet 

av stillinger som finnes her. 

Tiltaket var i denne omgang spisset inn for å synliggjøre 

Kystverkets enheter i Ålesund. Utover høsten vil kampanjegruppa 

se på hvordan dette kan videreføres til å omfatte alle 

regionene i Kystverket. Ønsket er å etablere en mer helhetlig 

Det ble produsert banner-ups med enkelt 

budskap, som henspeiler på person, kompetanse 

og arbeidsoppgaver. – Et godt blikkfang som fikk 

mye oppmerksomhet, sier Vibeke Myrstad. 

Øyvind Schrøder (38) 

Utdannelse fra 

Sjøkrigsskolen i 

Bergen. 

Utdannet 

tekniker bygg 

og anlegg, samt 

skipperutdannelse 

ved Arendal 

maritime skole. 

Cecilie Valderhaug (38) 

Juridisk 

embetseksamen 

fra 

Universitetet i 

Oslo. 

Werner Grov (41) 

Jobber som 

skipsfører i 

Kystverket. 

Beate Rabben Sperre (40) 

Utdannet 

bioteknolog 

ved Ålesund 

Maritime 

Høgskole, samt 

etterutdanning i 

kvalitetssikring. 

Siv Kathrin Alnes (39) 

Utdannet 

revisor ved 

Høgskolen i 

Molde. 

Jobber med 

farledsutvikling i 


Jobber med 

havnesikring i 


Jobber som 

controller i 


Utdannet 

sivilingeniør i digital 

signalbehandling og 

radioteknikk ved NTH. 

Jobber som 

jurist ved 

kystforvaltningsavdelingen 

i 

Kystverket. Anleggsingeniør, 

med 

tilleggsutdanning 

i geografiske 

informasjonssystem 

(GIS). 

Bjørn Relling (56) 

Sprek... 

Vil du bli en av oss? 

Årlig får vi om lag 

70 nye kollegaer i 

Kystverket. Vi trenger 

stadig nye, dyktige 

og kunnskapsrike 

medarbeidere som er 

klare for en utfordring. 

Tør du? 

www.kystverket.no 

Bjørnar Kleppe (43) 

Jobber med 

fyrstasjoner og 

moloanlegg i 


Utdanning innen 

økonomi og 

ledelse, samt IT fra 

Høgskolen i Nord 

Trøndelag. 

Utdannet innen 

organisasjons- 

Jobber som vitenskap ved 

Universitetet i 

fagansvarlig Bergen. 

for elektroniske 

navigasjons- og 

meldesystemer i 


Sven Martin Tønnessen (39) 

Utdannet 

sivilingeniør i 

elkraft fra NTH. 

Willy Egon Gautvik (37) 

tanke rundt rekruttering og rekrutteringstiltak. Og ikke minst 

lage en strategi som gjør det enkelt å spisse profilering inn 

mot konkrete tiltak og behov i den enkelte region. 

Det er utviklingsstaben ved hovedkontoret, ved stabsenhet 

for kommunikasjon og stabsenhet for personal og organisasjonsutvikling, 

som skal ha hånd om prosjektet. 

– Et spennende og givende oppdrag, der vi i praksis nå vil 

prøve å bruke en helt annen måte å markedsføre Kystverket, 

og det å jobbe i etaten. I prosjektet vil vi jobbe opp mot 

den enkelte region, og legge vekt på å få frem behovene 

og utfordringene, forteller Vibeke Myrstad. 

Det er allerede klart at den ”nye” måten å profilere 

Kystverket og kompetansebehovet vil bli benyttet allerede 

ved to rekrutteringsmesser i høst – både i Tromsø i 

september og Bergen i oktober. Likevel; dette vil bare 

være ett av mange tiltak som skal bidra til å spisse 

rekrutterings arbeidet i Kystverket. 

Jobber som 

overingeniør i 


Jobber som 

rederisjef i 


Trine B. Solevågseide (35) 

Utdannet 

innen økonomi 

og internasjonale 

studier ved NHH/ 

University of 

Warwick. 

Jobber med 

styring og 

koordinering av 

internasjonalt 

arbeid i 


Anne Berit Støyva Emblem (36) 

Faksimile av annonsen som ble brukt i festivalavisene for 

sommerens festivaler i Ålesund. 

Jobber med 

organisasjonsutvikling 

på nasjonalt nivå 

i Kystverket. 

1 

2 

3 

1: Theodor og Jonathan på oppdagelsesferd i fjøra, 

med Homborsund fyr i bakgrunnen. 

2: Ren og skjær idyll 

3: Kveldsstemning på Homborsund. 

drømmeferie! 

En god porsjon spenning, og ikke så rent lite skrekkblandet fryd sitrer 

i lufta, når båten full av barn nærmer seg et enslig fyr på ei øy ute i 

havgapet. Tenk, der skal vi bo en hel uke! 

Tekst/foto: Pål Are Lilleheim 

Turen for herværende skribent, og et kobbel av barn, gikk 

til Homborsund fyr. Oppholdet på fyret ville bli det aller 

første møtet med Kystverkets feriehjemsordning. Og bare 

for å ha slått det fast med en gang: Alle forventninger ble 

innfridd – og vel så det. Både hva opphold, opplevelser, 

vær, spenning og trivsel angikk. 

Med barn i alderen seks til ti år er det en del forventninger 

som bygges opp i forkanten av et slikt opphold. 

Mindre blir de ikke etter hvert som det siger inn at det 

er snakk om et ekte fyr, et sånt et som ligger helt ute i 

havgapet, på en ”øde” øy. For det blir automatisk øde i 

et barnehode, så lenge fastlandet ikke henger på, og de 

fleste krumspring krever nøye planlegging. 

Idet vi tok oss ut fra Homborsund brygge, snek oss 

igjennom sundet mellom Sundholmen og Havnes pynten, 

avdekket etter hvert utsikten for alvor hva vi var så 

privilegert å få lov til å oppleve. 

For et voksent øye, som for sikkerhets skyld hadde studert 

kart og fakta nøye - og i tillegg mottatt nyttig informasjon 

fra tidligere fyrgjester, var det greit å få bekreftet at 

det ikke var det helt lange strekket ut. Men for barnas 

øyne var bekreftelsen minst like stor: Øya var virkelig øde 

og langt til havs! 

Man skulle nesten tro at man var prisgitt været når man 

skal feriere på et fyr, spesielt når det ligger på en øy. I og 

med at vi var særdeles heldige med været, skal jeg være 

litt forsiktig med påstanden. Jeg drister meg likevel til å si 

Jonathan, Tuva og Embla speider 

forventningsfullt mot fyret. 

at været spiller absolutt ingen rolle! Bare det å være der, 

få kjenne litt av historikken på kroppen, få oppleve (om 

enn i miniatyrform) litt av hva som var realiteten for de 

som levde og jobbet på fyret, bare rett og slett krype ned 

i et hvilemodus; slike ting er ikke væravhengige. 

For egen del må undertegnede si at jeg ikke kan huske 

sist jeg hadde så lave skuldre, som under uken på fyret. 

Det var avslapping og opplevelse fra dag 1, og til den 

altfor tidlige returen etter sju dager. Med andre ord: 

En opplevelse som ga tydelig mersmak. 

Den ene dagen var planene å besøke det nye badelandet 

i tilknytning til Dyreparken i Kristiansand. Men den dagen 

ville værgudene det annerledes. Det er én vindretning 

som skaper problemer på Homborsund fyr; nordøsten. 

Når det er kraft i den lar det seg ikke gjøre å gå ut med 

lettbåt fra øya. Slik var det denne dagen. Men ungenes 

respons, ettersom de viste at det var den siste hele dagen 

vil skulle være der, var: ”Yessss! Da kan vi være her ute 

hele dagen!” Homborsund fyr vant altså med klar margin 

over badeland med alskens moro og fartsfylte aktiviteter. 

Feriehjemsordningen til Kystverket er en ordning som gir 

de ansatte en helt unik mulighet til å få opplevelser som 

andre bare kan drømme om. Jeg er sikker på at vår lille 

reisegruppe har med seg alle andre som har vært feriert 

på fyr, når vi retter en stor, stor takk for den jobben som 

gjøres for å holde ordningen i gang. Minstemann i vårt 

reisefølge, med seks år i kofferten, felte ei tåre på veg inn 

den siste dagen. Han savnet fyret allerede. . . 


Fag & Fjes 

Westergaard brenner for faget sitt og er en av mange 

i Kystverket som gjør en viktig jobb i kulissene. Hans 

engasjement gjenspeiles også i statistikken som viser at 

regionen tilfredsstiller internasjonale krav om oppetid på 

lykter og navigasjonsinnretninger. I 2009 var oppetida på 

lysbøyer 98 prosent, mens oppetida på faste navigasjonsinstallasjoner 

lå på hele 99,8 prosent. 

– I samarbeid med gode kollegaer i rederiet og regionen 

påser jeg at lysene langs kysten fungerer og at det ikke er 

fare for støt eller forbrenningsskader fra anleggene. Det er 

også min erfaring at den dagen det skjer en ulykke, så kan 

det komme spørsmål om lyktene fungerte slik de skal. Da 

er det betryggende at vi med høy sannsynlighet kan svare 

ja, sier Westergaard. 

Mens rederiet håndterer det årlige tilsynet, utfører 

Westergaard den femårige internkontrollen (IKE) ved 

elektriske anlegg i regionen. Årlig sjekker Westergaard 

150 anlegg, deriblant nettbaserte og solcellebaserte 

merker. Mange av disse er lokalisert i områder hvor folk 

både bader og fisker. Bare i løpet av juni kontrollerte 

han og kollega Jan Terje Lien 70 anlegg. 

Fag: Internkontroll elektro (IKE) 

Fjes: Jan Erik Westergaard 

Elektromann 

med høyt engasjement 

Langs kysten fra Rogaland til Sogn og Fjordane har Kystverket hele 

1430 elektrobaserte merker og anlegg. Strømmen til disse installasjonene 

sjekkes rutinemessig av en person. Jan Erik Westergaard har hatt dette 

ansvaret i 23 år og stortrives. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

Alltid to 

På en kontrollrunde er man alltid to som jobber sammen. 

En håndterer båten, mens den andre går i land på anleggene. 

Mye av kommunikasjonen mellom de to skjer via 

håndsignaler. 

– Slik som katten, liker jeg ikke å bli våt på beina. Derfor 

må jeg vite at den personen som kjører båten både kjenner 

meg og hvordan sjøen oppfører seg, og ha tillit til hans 

vurderinger for når det er trygt for meg å gå fra anlegget 

om bord i båten, påpeker Westergaard. 

Været byr på utfordringer 

Det typisk ustabile og værharde vestlandsværet øker 

risikoen og vanskelighetsgraden under oppdragene, 

spesielt på høsten og vinteren. 

– Den største utfordringen er å komme seg opp i anleggene 

når det er høy sjø. Vi prøver å unngå det verste været, 

men værforholdene kan endre seg fort. Da står sikkerheten 

i høysetet, sier Westergaard. 

Westergaard har det siste året fungert som elektroleder 

for Kystverket rederi, med ansvar for rundt 30 elektrikere. 

Nå går han tilbake til ”gamlejobben” og ser frem til å 

konsentrere seg om de elektriske anleggene i regionen. 

Fjeset 

Jan Erik Westergaard. 

Jan Erik Westergaard hører til Havne- og 

farvannsavdelingen i Kystverket Vest. Han har 

jobbet i Kystverket siden 1987 og er utdannet 

elektriker ved Stavanger Tekniske Høgskole. 

Faget 

Havne- og farvannsavdelingen i Haugesund 

har 9 medarbeidere som jobber med drift og 

vedlikehold av regionale navigasjonsinstallasjoner 

og statlige fiskerihavner, samt utbygging av farleder 

i region Vest. Kystverket rederi utfører drifts- og 

vedlikeholdsarbeid på bestilling fra regionen, 

mens den regionale Havne- og farvannsavdelingen 

håndterer det elektriske tilsynet ved installasjonene. 

Det å jobbe ute i fint vær og stille vann er en av 

jobbens frynsegoder, mener Westergaard. Men 

uavhengig av været må sikkerheten stå i høysetet. 

Derfor er han alltid ustyrt med flytedrakt eller 

redningsvest på oppdrag. 

Nærmere 

seilingsruter i sør 

IMO-underkomiteen Safety of 

Navigations har godkjent forslaget 

for nye seilingsruter mellom Røst 

og Oslofjorden. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

Underkomiteen Safety of Navigation, i FNs sjøfartsorganisasjon 

IMO, møttes i London 26.-30. juli. En av de 

viktigste sakene for Norge under møtet var forslaget til 

nye separasjonssystemer (seilingsruter) utenfor Sør- og 

Vest-Norge. Dette er et viktig tiltak for Norge, og er både 

er forankret i Soria Moria II-erklæringen og i Stortingets 

behandling av forvaltningsplanen for Norskehavet. 

Det har vært gjort et omfattende arbeid i forkant 

av forslagene. Kystverket har ledet arbeidet, og det 

har vært et godt samarbeid med alle berørte parter. 

Samtlige analyser som er gjort viser at en innføring av 

disse systemene vil redusere sannsynligheten for ulykker 

i disse områdene vesentlig. 

– Med tanke på hvilke konsekvenser ulykker har, både 

i form av liv som går tapt, personskader og skade på 

miljøet, er disse tiltakene svært viktige for Norges arbeid 

med å sikre liv og det marine miljøet. Samtidig legger de 

ikke uforholdsmessige hindringer i veien for fri ferdsel på 

sjøen. I de innsendte forslagene var Danmark og Sverige 

med som forslagsstillere. Vi har hatt et godt samarbeid 

med våre naboer, og deres støtte har vært verdifull for 

arbeidet, forteller Trond Langemyr ved Sentre for transportplanlegging, 

plan og utredning i Kystverket. 

Forlaget ble møtt av motstand fra Bahamas, Marshall 

Islands og Panama, men ble likevel godkjent av underkomiteen. 

Komiteen anbefaler nå at Sjøsikkerhetskomiteen 

endelig godkjenner forslagene på sitt møte 

i månedsskifte november/desember i år. 

– Våre motstandere står selvfølgelig fritt til å gjenta 

sine motforestillinger under det kommende møtet, men 

tre nasjoner kan ikke stoppe godkjennelsen. Norge har 

vektige motargumenter dersom de velger å gjenåpne 

diskusjonen. Jeg er derfor sikker på at tiltakene vil 

bli godkjent og gjennomført. Da gjenstår det å følge 

opp med kontroll av gjennomføringen og løpende 

evalueringer av tiltakene, understreker Langemyr. 

Fra Svalbard (Illustrasjonsfoto) 

Skal lede 

BarentsWatch 

Som ledd i Regjeringens nordområdsatsing 

er det vedtatt å 

etablere et helhetliget over våkings- 

og varslings system for de nord- 

lige havområder, BarentsWatch. 

Prosjektet ledes av Kystverket. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

BarentsWatch skal binde sammen eksisterende norske 

delsystemer for overvåking og varsling, slik at man får ett 

integrert system. Driftsorganisasjonen skal lokaliseres til 

Tromsø. 

Stor interesse 

– Regjeringens beslutning om å etablere et overvåknings- 

og informasjonssystem for nordlige hav- og kystområder 

har skapt glede og forventning hos oss i Kystverket. 

Vi merker interesse fra folk som vil være med, allerede 

før stillinger som er knyttet til prosjektet er utlyst, sier 

kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

BarentsWatch skal etter planen utvikles i flere faser. Først 

skal den åpne informasjonsportalen for havområdene 

etableres, med driftsorganisasjon i Tromsø. Parallelt 

skal man utvikle et lukket, operativt system som skal 

kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere 

spesielle situasjoner. Det arbeides for at det lukkede 

systemet skal knyttes til Kystverkets trafikksentral i Vardø. 

Samarbeid 

- Å lede dette arbeidet blir en stor utfordring for Kystverket, 

og vi har som mål å gjøre portalen så vellykket at den blir 

attraktiv både nasjonalt og internasjonalt. De nordlige hav- 

og kystområder er spennende og ressursrike, og jeg føler 

meg sikker på at BarentsWatch vil bli portalen der svært 

mange vil vise sine data, og by fram sine kunnskaper. Vi 

er ydmyke i forhold til oppgaven med å lede dette norske 

prestisjeprosjektet, og vil selvfølgelig søke samarbeid med 

andre relevante etater og fagmiljøer, sier Slotsvik. 

BarentsWatch blir et samspill mellom deltakende 

departementer og institusjoner, herunder Kystverket, 

Statens kartverk og Meteorologisk institutt. Styringen av 

BarentsWatch er lagt under Fiskeri- og kystdepartementet 

og ledes altså av Kystverket. 

døpte to nye 

losbåter 

De to nyeste tilskuddene til 

Kystverkets losbåtflåte ”Los 122” 

og ”Los 121” ble døpt 26. og 27. 

august. Båtene blir stasjonert ved 

losstasjonene i Sandnessjøen og 

Tromsø. 


Foto: Leif Harald Bakkland 

– De nye fartøyene er godt ustyrt og har et komfortabelt 

førermiljø i form av lavt støynivå, ergonomisk utforming 

og god luftkvalitet for førere. I tillegg er de mye mer drivstoffvennlige 

enn de gamle fartøyene, sier Jan Eirik Tveit, 

teknisk sjef losfartøy ved Senter for los og VTS. 

Begge båtene er bygget av Dockstavarvet AB og har to 

motorer, hver på 650 hestekrefter med en maksfart på 

28 knop. De er 16,8 meter lange og 5,1 meter brede. 

Losbåtene har en prislapp på rundt 17 millioner kroner, 

moms inkludert. Dette er de to siste båtene i en serie 

på fem av denne typen, og har fått redusert vekt og 

nyutviklede skroglinjer for å redusere brennstofforbruk. 

”Los 121” overtar rollen som hovedfartøy ved Tromsø 

losstasjon for ”Los 101” som vil inngå som reserverfartøy 

i Sør-Norge. Ved Sandnessjøen vil ”Los 122” erstatte 

”Los 106”, som da blir reserverfartøy for losstasjonene 

ved Sandnessjøen, Lødingen og Tromsø. 

Lill Iren Nibe fra Kystverket Nordland er gudmor for 

”Los 122”, mens M. Riitta K. Kaakkuriniemi fra Kystverket 

Troms og Finnmark er gudmor for ”Los 121”. 

Totalt har Kystverket 26 losfartøyer i operativ tjeneste 

fordelt på 18 losstasjoner langs kysten. 

Losoldermann Andor Anthonsen, gudmor Lill Iren 

Nibe, og regiondirektør Fridtjof Johan Wangsvik fra 

Kystverket Nordland deltok under dåpen av ”Los 122” 

ved Sandnessjøen losstasjon. 


..har Ordet: 

Klar for store oppgaver 

I forbindelse med organisasjonsendringen på Hovedkontoret 

2010 ble det bestemt at Personal- og 

organisasjonsutviklingsseksjonen, som lå under Økonomi- 

og administrasjonsavdelingen, skulle flyttes til den 

nyopprettede Utviklingsstaben – direkteplassert under 

kystdirektøren. 

Den nye Personal- og organisasjonsutviklingsstaben 

(PO) har fått i oppdrag å ivareta utviklingen av det 

strategiske HR-arbeidet på virksomhetsnivå, i motsetning 

til driftsoppgaver som skal utføres i fagavdelinger 

og i ytre etat. HR (Human Resources) er fagbetegnelsen 

på vårt fagområde. Med det menes at menneskelige 

ressurser er menneskelige evner, egenskaper, kunnskap, 

erfaringer og ferdigheter som kan settes inn for å skape 

og formidle varer, tjenester og informasjon. 

I tillegg til strukturelle endringer og mer ansvar, har det 

også vært store utskiftinger i staben i PO-avdelingen. 

Det er en ekstra utfordring. Vi har vært på et minimum i 

sommer månedene, men har brukt tiden til å rekruttere 

gode folk, som nå er på vei inn i stillingene. Allerede i 

juni var Vibeke Myrstad og Erling Loe Olsen på plass. 

I september kommer Margrethe Høybakk og Gry Rotnes 

Holmdal, og i november kommer Lena Katrin Romestrand. 

Da er vi igjen åtte medarbeidere til å løse de nye og store 

oppgavene. 

Vi er faglig tunge, men lettvektere på Kystverkets historie. Vi 

føler likevel at vi er i en unik posisjon, med utfordringer som 

faktisk består av muligheter. Vi har kontinuitet i rekkene, 

ispedd en god porsjon nye impulser, kompetanse og mye 

pågangsmot. Målet er at hele etaten skal få dra nytte av det. 

Vi har mye å ta fatt i, men begynner i en ende. Mye 

godt arbeid er allerede gjort i regionene, i Rederiet og 

på Hovedkontoret, men lite er satt i system slik at vi 

kan nyte godt av det i hele etaten. Oppdraget vårt er 

å tilrettelegge slik at hele Kystverket skal bli effektive 

innenfor HR. Det vil si å utvikle, implementere, evaluere 

og vedlikeholde systemer. 

Vi skal også jobbe med å ansvarliggjøre og bevisstgjøre 

ledere om deres personalansvar. Det vil si å drive lederopplæring. 

Et prosjekt som har arbeidstittel ”Rekruttering 

A til Å” skal gjøre det lettere å finne svar på spørsmål; 

Anne Gunn Mostad 

• Personal- og organisasjonsutviklingsdirektør i 

Kystverket siden mai 2010. 

• Master i strategi- og ledelse 

• Ti års arbeidserfaring fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, 

hvorav tre som personalsjef og fire som 

administrasjonssjef 

• Tre års arbeidserfaring med rekruttering fra Aetat 

• Jobbet mye med bla. livsfasepolitikk 

I februar 2010 ble jeg innstilt som førstekandidat til jobben som seksjonssjef for PO-seksjonen ved 

Hovedkontoret. Kort tid etter gikk Hovedkontoret inn i OU-prosessen. Når den var over hadde stillingen 

min ny tittel og ny organisatorisk plassering. Her er det bare å brette opp armene! 

Tekst: Anne Gunn Mostad 

Foto: Olav Helge Matvik 

og nyttige skjema nødvendig for å gjennomføre en 

ansettelse skal være lett tilgjengelige. 

OU fase II er nå satt i gang. Det innebærer at det skal 

ses på organisasjonstilpassinger i etaten, på beredskapsavdelingens 

organisering, og på sentra og Rederiets 

grensesnitt opp mot Hovedkontoret. Det legges opp til en 

rask prosess som skal ferdigstilles ved årets utløp. 

Utover dette er vi opptatt av de vanlige personal- og organisasjonssaker 

som vi har så mange av. Ellers så dukker det 

daglig opp ulike oppgaver som vi løser etter beste evne. Vi 

er i tillegg så heldig at vi er lokalisert i 5. etasje sammen 

med Kommunikasjonsstaben. Allerede i sommer hadde vi 

et felles rekrutteringsprosjekt, nemlig ”Sprek”-kampanjen. 

Det ga mersmak, så vi håper på å få til mer samarbeid med 

dem og andre fremover. Det viser også at når vi går på 

tvers av fagavdelingene har vi mye å hente hos hverandre. 

Jeg ser frem til at jeg og teamet mitt skal få bidra til at 

personalarbeidet og organisasjonsutviklingen i Kystverket 

skal få positive ringvirkninger og gagne både enkeltmedarbeiderne 

og etaten som helhet. 

1. plass 

KYSTEN I BILdER: 

“Kystkulturminner” 

Blant fleire gode kandidatar blei juryen samd om at Bjørn Eide sitt bilete av den gamle sildoljefabrikken Neptun 

på Melbu, fargerikt lyssett, fortener å gå heilt til topps i den tredje delkonkurransen av Kysten i bilder 2009. 

Tekst: Olav Helge Matvik 

2. plass 

Kystkultur ved Sakrisøy i Lofoten. 

(Foto: Bjørn Eide) 

3. plass 

”Kystkulturminner” var temaet, og det var ikkje nokon 

lett jobb juryen gikk til når ein vinnar skulle kårast blant 

dei nesten 70 innsendte bidraga. Til slutt var likevel juryen 

samd om at det fargerike biletet av sildoljefabrikken på 

Melbu, fotografert av Bjørn Eide, fortener topplasseringa. 

– Eit noko utradisjonelt bilete av eit kystkulturminne. 

Lyssettinga gjev nytt liv til eit gamalt bygg, og gjer 

det samstundes til eit visuelt interessant motiv. Det er 

bokstavleg talt slik at ein ser ”det gamle i nytt lys”, 

seier juryen om vinnarbiletet. 

Den samme Bjørn Eide stikker også av med andreplassen 

i delkonkurransen, med biletet av kystkultur ved Sakrisøy 

i Lofoten. 

Tranøy fyr i Hamarøy i Nordland. 

(Foto: Tone Sivertsen) 

Steinkaiene i Stamsund. 

(Foto: Inger Unstad) 

– Med fiskehovuda som heng til tørk i høgre del av 

biletet, blir motivet godt fundamentert i kystkulturtemaet, 

samstundes som den vakre lofotnaturen set 

sitt klåre preg på biletbakgrunnen, seier juryen. 

Tone Sivertsen sitt bilete av Tranøy fyr på Hamarøy i 

Nordland tek den tredje pallplasseringa denne gong. 

– Eit stemningsfullt bilete, som motivmessig treff godt i 

kystverksamanheng, konkluderer juryen. 

Alle dei tre nemnde bileta er dermed kvalifiserte for å 

være med på den endelege årskonkurransen. I tillegg 

meiner juryen at Inger Unstad sitt bilete av steinkaiene 

i Stamsund og Bjørn Eide (igjen!) sitt blinkskot av 

Den gamle sildoljefabrikken Netpun på 

Melbu blei lyssett sist vinter. 


Kystkulturminnet Henningsvær fyr badar 

seg i årets siste solstrålar. 


Henningsvær fyr, har kvalitetar som gjer at dei kan 

hevde seg i den temafrie årskonkurransen. 

Vi gratulerer vinnaren og minner om at Kystverkets 

fotokonkurranse Kysten i bilder held fram. Årets fjerde 

delkonkurranse har fått temaet ”Naturkrefter”, og har 

15. november som siste frist for å kome med bidrag. 

I dei ulike delkonkurransane har ein eitt tema å halde 

seg til, og vinnarane vert kåra med omsyn til dette. 

I årskonkurransen står ein imidlertid fritt. Då er det 

berre nemninga ”Kysten i bilder” som er ledetråden. 

Meir informasjon om konkurransen finn du på 

www.kystverket.no. 


Kortnytt 

Utdyper 

Leiskjærgrunnen 


Den ulykkesbelastede Leiskjærgrunnen i Flora kommune 

skal nå utdypes. Arbeidet starter 20. september. 

Hovedleden smalner inn ved Leiskjærgrunnen og farvannet 

er vanskelig å seile for større fartøy, spesielt under 

forhold med dårlig sikt, kraftig vind og møtende trafikk. 

Det har vært flere uhell og grunnstøtinger i området. 

Utdypingen av undervannskjæret ned til 12,3 meter vil 

bidra til å forbygge ulykker og sørge for en mer sikker 

avvikling av skipstrafikken. Totalt vil over 16 000 kubikkmeter 

fjell fjernes. 

Arbeidet, som ferdigstilles 10. desember, vil også omfatte 

etablering av to nye merker med indirekte belysning. 

Kyst2010 ein 

suksess 

Evalueringa som blei gjort rett etter Kyst2010 i Arendal 

viser at deltakarane var veldig godt nøgde med arrangementet 

– både faglig og sosialt. 

Planleggingen for Kystverkkonferansen 2010 er i gang. 

I skrivende stund diskuteres både plassering og tema for 

konferansen. Men at den blir, satser vi på. 

Etter de gode tilbakemeldingene både på plassering, 

innhold og tidspunkt for fjorårets konferanse, legges det 

opp til både relevant, aktuelt og engasjerende tema for 

konferansen – på et sted som blir riktig for innholdet. 

I år som i fjor legges konferansen til begynnelsen av 

desember. 

Følg med på kystverket.no, der informasjon om Kystverkkonferansen 

2010 vil bli fortløpende lagt ut. 

Arrangørane har også gjort si evaluering av kva som 

fungerte godt og kva som kan forbetrast. Se mer i egen 

intranettsak. Kystverkets bedriftsidrettslag i Ålesund (KYBIL) har 

arrangert flere fjellturer i Ålesundsområdet i vår og i høst. 

Tilbudet omfatter alt fra korte turer på ca 1,5 timer på 

BLAST konferanse 

i danmark 

EU-prosjektet BLAST, som er en forkortelse for Bringing 

Land and Sea Together, arrangerer 15. til 17. september 

en konferanse i Danmark. Kystverket deltar i flere av 

gruppene i prosjektet, som skal samhandle informasjon 

fra land og sjø. Hele 16 aktører fra seks land i Nordsjøregionen 

er med i prosjektet. Hovedtemaer er femtidsutsikten 

for marine og kystnære miljøer, navigasjon og 

sjøsikkerhet, samt kunnskapsbasert kystsoneforvaltning. 

Kystverkkonferansen 

2010 

Spreke folk i 

Ålesund 

kveldstid til lengre dagsturer i helgene. Bildet er hentet 

fra turen til Høgkubben (450 meter) 18. august, der åtte 

ansatte ved KYV Rederi, KYV MN og KYV HK var med. 

KYBIL arrangerer også sykkelturer, trening i hall, kajakkpadling, 

hytte/fyr-turer med mer. 

Turnusplanlegging 

Kystverket har besluttet å anskaffe et elektronisk system 

for planlegging av turnuser og skiftordninger. 

Mer på intranett. 

Australsk 

losbåtinteresse 

Fra venstre Jim Dargaville, George Leggett og Graham 

Edgley med LOS 120 og LOS 099 i bakgrunnen 

I sommer fikk Kristiansund losstasjon besøk fra Sydney 

Pilot Service. Hensikten med besøket var å studere 

losbåten ”Los 120”, som ble overlevert fra Dockstavarvet 

i mai i år. Sydney Pilot Service skal skifte ut sine fire 

losbåter, som er 30 år gamle. Før Kristiansund hadde de 

studert losbåter i Ushant i Frankrike, samt i Newcastle og 

Teesside i England. Ferden gikk videre til New York etter 

besøket i Kristiansund. 

Delegasjonen fikk være med ut på losoppdrag til 

Griphølen, og fikk prøvekjøre ”LOS 120”. De var veldig 

godt fornøyd med egenskapene og utstyret ombord, 

men det er for tidlig å si om det blir nykontraheringer på 

Dockstavarvet. 

deltok under 

Havnedagene 

Strålende vær, veteranbåter, underholdning, og utstillinger 

og boder med maritimt tema lokket rekordmange folk 

til Havnedagene i Haugesund 19. til 22. august. Også i 

år stilte Kystverket Vest med åpen båt. Vi hadde en jevn 

strøm av besøkende ombord i den gamle losskøyta 

”Stavern”, og nærmere 200 personer deltok i spørrekonkurransen 

om Kystverkets oppgaver. 

Lettere havnetilgang 

Lostjenesten vil få tilgang på en ny type adgangskort til 

noen av de største havnene. Det såkalte ”superkortet” 

vil gi lettere tilgang utenfor vanlig arbeidstid. Mer på 

intranett. 

Personalia 

Velkommen (nyansatte) 

Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato 

Sigrid Sivertsen Rådgiver KYV-TF SAR 13.09.10 

Arild Fredriksen Seniorrådgiver KYV-SØ 01.07.10 

Kjell Reino Christiansen Losbåtfører KYV-SØ 01.09.10 

Børre Hermansen Trafikkleder KYV-SØ 21.06.10 

Belinda Pedersen Overingeniør KYV-SØ 01.08.10 

Bjørn Martin Næss Losformidler KYV-SØ 26.07.10 

Gunder Falck Losbåtfører KYV-SØ 01.06.10 

Kjell Ivar Mikkalsen Overingeniør KYV-MN 16.08.10 

Jan-Erik Dyb Seniorrådgiver KYV-MN 01.08.10 

Magnus Schalin Losaspirant KYV-MN Trondheim losst 01.10.10 

Frode Orseth Losaspirant KYV-MN Ålesund losst 01.10.10 

Håvar Sandvik Losaspirant KYV-MN Ålesund losst. 01.10.10 

Vebjørn Solevågseide Fagarbeider KYV-MN 25.10.10 

Frank Arne Nygård installatør KYV-R 01.08.10 

Helge Kristian Hallen Fagarbeider KYV-R Tilsyn 30.08.10 

Olav Andre Aasen RøsokFagarbeider KYV-R Tilsyn 30.08.10 

Fritz-Karl Olsen Fagarbeider KYV-R Tilsyn 30.08.10 

Liv Sundgot Johannsen Rådgiver KYV-R 01.09.10 

Stein Sjåvik Fagarbeider KYV-R Tilsyn 27.09.10 

Dag-Einar Sandnes Fagarbeider KYV-R Tilsyn 25.10.10 

Jan Are Lilletofte Fagarbeider KYV-R Tilsyn 01.11.10 

Guttorm Tomren Avd.leder fartøysdrift KYV-R 01.11.10 

Ole-Erik Kihle Overingeniør KYVHK-BEA-H 16.08.10 

Ola Kolbjørn Jordheim Overingeniør KYVHK-BEA-H 18.08.10 

Margrethe Høybakk Seniorrådgiver KYVHK-PO-Å 30.08.10 

Ingebjørg Grinde Lislebø Rådgiver KYVHK-BEA-H 01.09.10 

Torunn Østmann Rådgiver KYVHK-BEA-H 20.09.10 

Erling Jahre Mustaparta Seniorrådgiver KYVHK-BEA-H 01.10.10 

Thomas Nilsen Dahle Rådgiver KYVHK-BEA-H 01.10.10 

Magnus Rørvik avd.ing. KYV-N senter for utbygging 01.06.10 

Thomas M Jensen rådgiver KYV-N 09.08.10 

Vi gratulerer - 50 år 

Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato 

Geir Buås Losbåtfører KYV-SØ 30.08.10 

Morten Skretting Statslos KYV-SØ 24.09.10 

Per Arne Hundsnes statslos KYV-MN Ålesund losstasjon 09.08.10 

Kjell Magne Seth Fagarbeider KYV-R 26.10.10 

Grethe S. Duthie Konsulent KYV-V Kvitsøy 14.09.10 

Terje P. Kragset Statslos KYV-V Tananger 30.09.10 

Lisbeth Strømstad Førstekonsulent KYVHK-IKT-H 06.09.10 

Synnøve Lunde Seniorrådgiver KYVHK-SØFU-Å 22.09.10 

Johnny Fredriksen statslos KYV-N Narvik losstasjon 27.09.10 

Vi gratulerer - 60 år 

Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato 

Anna Sofie Skårmo Førstekonsulent KYV-SØ 12.08.10 

Harald Andreassen Sjefingeniør KYV-SØ 11.10.10 

Olav Lunderøy Fagarbeider KYV-R 11.10.10 

Fridtjof Fredriksen rådgiver KYV-N 29.09.10 

Vi takker 

Navn Tittel Avdeling Pensjonsdato 

Per Svend Jacobsen Losbåtfører KYV-SØ 30.06.10 

Beruld Andersen Statslos KYV-SØ Brevik 30.09.10 

Svein Erik Nilsen Maskinist KYV-R 01.06.10 

Jan Terje Brudevoll Skipsfører KYV-R 01.09.10 

Vi minnes 

Navn Tittel Avdeling Bortgang 

Odd Palmar Skodje Statslos KYV-MN Ålesund losstasjon 21.07.10 

pensjonistheder i Nordland 

1. januar 2010 gikk losbåtfører Viggo Eilertsen og statslos Thoralf Kristiansen over 

i pensjonistenes rekker. Det samme gjorde statslos Steinar Samuelsen 1. juni 2010. 

Dette ble markert med en hyggelig sammenkomst i forbindelse med stasjonsmøtet for 

Nordland 8. juni. 

Regiondirektør Fridtjof Wangsvik takket for innsatsen og overrakte blomster og gaver til 

Eilertsen og Samuelsen. Kristiansen var dessverre forhindret fra å delta. 

Bak fra venstre losoldermann Andor Antonsen, regiondirektør Fridtjof Wangsvik og 

losbåtfører Viggo Eilertsen. Foran: Statslos Steinar Samuelsen og hans kone Brit. 

To takket av i Midt-Norge 

Kystverket Midt-Norge har hatt pensjonistmarkeringer for to av sine ansatte. Kolbjørn 

Alvestad ble pensjonist 1. juni i år, etter 32 års tjeneste i etaten. Han har arbeidet som 

los og losoldermann. De siste ti årene har han jobbet som overingeniør ved havne- og 

farvannsavdelingen ved regionskontoret. 

Kjell Tollefsen ble også pensjonist 1. juni. Han har vært ansatt i etaten i 22 år. Tollefsen 

har arbeidet som maskinist i havnetjenesten og de senere år som driftstekniker på 

stasjonen på Nørve i Ålesund. 

Avdelingssjef Ole Bjørn Molnes takket dem for innsatsen og overrakte gaver og blomster 

sammen med regiondirektør Harald Tronstad. 

jubilanter 

Både Lisbeth Strømstad og Anna Sofia Skårmo har fylt runde år i det siste, henholdsvis 

50 og 60 år. Vi gratulerer. 


Fotoglimtet 

Små marginer krever erfarne loser. 

En ny type borerigg på vei fra Rotterdam til Arendal, ble loset trykt gjennom trange sund den 26. august. Kl 0600 startet innseiling til Eydehavn ved Bonden via 

Tromøysundet. Som bestilt var været utmerket og innseilingen foreløp etter helt iht plan. Hele innseilingen er forholdsvis trang, men flaskehalsen var passeringen av 

”Haven” ved Nymo. (Her taler bildet for seg…). Som forutsett hadde vi kontroll på hele operasjonen, og etter noen timer var vi lykkelig fortøydt ved Arendal Nye havn. 

(Foto Svein Mehti) 

Kystverkets Hovedkontor 

Postboks 1502, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Kommunikasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

Andre infokontakter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

peggy.nilsen@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt : 

Blant annet nytt om fartøyfornying, webfornying og arbeidet 

med nye lospliktforskrifter. 


Redaksjonen avsluttet 3. september 2010 

Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsavdeling 

Design: Havnevik 

Trykk: Bodoni 

Distribusjon: Posten Norge AS 

Distribueres til fast ansatte, pensjonister og 

samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KYV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Neste utgivelse: primo desember 

Redaksjonell frist: 29. november 

HAVNEVIK

kystglimt - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?