Notat 05: Revisjon av energikarakterskala - Energimerking.no

Energimerkesystemet for bygninger 

Revisjon av energikarakterskala 

Innhold 

M U L T I C O N S U L T 

1. Bakgrunn ............................................................................................................................................ 3 

2. Innledende orientering og vurderinger ............................................................................................... 4 

2.1 Føringer fra NVE........................................................................................................................ 4 

2.2 Beregningsforutsetninger ........................................................................................................... 5 

2.2.1 Bygningsmodeller, SIMEN-filer og TEK10 ...................................................................... 5 

2.2.2 Revisjon av NS 3031 .......................................................................................................... 6 

2.2.3 Antagelser for arealer og luftmengder ................................................................................ 6 

2.2.4 Vannbåren varme og -kjøling ............................................................................................. 7 

2.3 Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler ...................................................................... 7 

2.3.1 Generelt .............................................................................................................................. 7 

2.3.2 Energiforsyning for grenseverdi C / TEK10 ...................................................................... 8 

2.3.3 Energiforsyning for grenseverdi F / TEK69 ....................................................................... 8 

2.3.4 Energiforsyning for grenseverdi A / Passivhus .................................................................. 9 

2.3.5 Oppsummering valg energiforsyning ............................................................................... 10 

3. Vurdering av grenseverdier for energikarakterskalaen .................................................................... 10 

3.1 Utgangspunkt............................................................................................................................ 10 

3.2 Grenseverdi C / TEK10 ............................................................................................................ 10 

3.3 Grenseverdi F / TEK69 ............................................................................................................ 12 

3.4 Grenseverdi A / Passivhus ........................................................................................................ 13 

3.5 Energikarakterskala alternativ 1 ............................................................................................... 15 

3.6 Energikarakterskala alternativ 2 ............................................................................................... 17 

3.7 Vurdering av alternativene ....................................................................................................... 18 

3.8 Bygningsmodell for barnehage................................................................................................. 20 

4. Arealkorreksjon for boliger .............................................................................................................. 23 

4.1 Orientering ............................................................................................................................... 23 

4.2 Vurdering av korreksjonsledd .................................................................................................. 23 

4.3 Vurdering av skalaverdier for boliger ...................................................................................... 24 

5. Konklusjon ....................................................................................................................................... 26 

VEDLEGG ............................................................................................................................................... 28 

Vedlegg 1: Gjeldene energikarakterskala, sist oppdatert 1.9.2011 .......................................................... 29 

Vedlegg 2: Verdier for vannbåren varme- og kjøling innlagt i SIMIEN-filer ......................................... 30 

Vedlegg 3: Energiandeler for oppvarmingssystem med biokjel .............................................................. 31 

Vedlegg 4: Komponentverdier for grenseverdi C / TEK10 ..................................................................... 32 

Vedlegg 5: Komponentverdier for grenseverdi F / TEK69 + forskrift TEK69 ....................................... 33 

Vedlegg 6: Komponentverdier for grenseverdi A / Passivhusnivå .......................................................... 33 

Vedlegg 7: Sammenligning av eksisterende skala med nye alternativer .................................................. 35 

Vedlegg 8: Enovas forbildeprosjekter ...................................................................................................... 36 

Vedlegg 9: XML-energimerkinger - fordeling på energikarakterskala .................................................... 37 

Vedlegg 10: Boliger detaljert registrering - fordeling på energikarakterskala ......................................... 51 

Vedlegg 11: Boliger enkel registrering - fordeling på energikarakterskala ............................................. 63 

Vedlegg 12: Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A................................................................. 70 

Vedlegg 13: Nye resultater for barnehage i passivhusmodell .................................................................. 71 

Vedlegg 14: Skalaverdier for beregnet levert energi og netto energibehov ............................................. 74 

Vedlegg 15: Arealkorreksjon for grenseverdi C ...................................................................................... 75 

Vedlegg 16: Arealkorreksjon for grenseverdi F ....................................................................................... 79 

Vedlegg 17: Arealkorreksjon for grenseverdi A ...................................................................................... 84 

Vedlegg 18: Vurdering karaktergrenser for boliger med enkel registrering ............................................ 88 

117914/TIB 27. august 2012 Side 2 av 88



1. Bakgrunn 


Forut for innføringen av energimerkeordningen gjorde Multiconsult på oppdrag fra NVE 

høsten 2008 en vurdering av energimerkenivåer og skalaen for oppvarmingsmerket (notat 02- 

08). Prinsippene fra SINTEF Byggforsk sine rapporter fra juni 2005 (”Energimerking av 

næringsbygg” og ”Energimerking av boliger”) ble lagt til grunn, dvs. med bruk av en 

algoritme som definerte sammenhengen mellom de ulike merkenivåene gitt to 

referanseverdier, vist i Tabell 1.1 nedenfor. 

Tabell 1.1 Algoritme SINTEF Byggforsk 

Nivå Algoritme 

A ≤ Rr · 0,5 

B ≤ Rr · 0,75 

C ≤ Rr 

D ≤ (Rr + Rs) · 0,5 

E ≤ Rs 

F ≤ Rs · 1,5 

G > Rs · 1,5 

Algoritmen har to referansenivåer; Rr som er lik forskriftsnivået og Rs som er lik 

gjennomsnittsverdien for respektiv bygningskategori. Rr ble satt lik TEK07-nivå, og pga 

mangel på tilstrekkelig godt statistisk materiale ble Rs satt lik TEK87-nivå. 

NVE valgte å legge Multiconsults forslag til grunn for energimerkeskalaen, uten endringer. 

Senere resultater fra energimerking og omfattende testing av NVE, samt utfyllende 

opplysninger om forutsetningene bak beregningene til merkeskalaen, viste at det var 

nødvendig med en revidering av skalaen for samtlige bygningskategorier. Det viste seg bl.a. at 

for flere bygningskategorier var det for vanskelig eller umulig å oppnå beste energikarakter, og 

tilsvarende var det i andre enden av skalaen også for vanskelig å få dårligste energikarakter. 

Spredningen på skalaen var ikke optimal. 

På oppdrag for NVE utførte Multiconsult våren 2010 en ny vurdering av energikarakterskalaen 

(”Notat 04: Energikarakterskala” av 1. juli 2010). Det ble vurdert flere ulike metoder; deriblant 

algoritmen fra SINTEF Byggforsk benyttet på en bedre måte, og om kriteriene for passivhus 

og lavenergihus kunne definere nivåene for hhv. karakterene A og B. Og tilsvarende om de 

historiske forskriftskrav fra TEK 1997, TEK 1987 og TEK1969 kunne definere nivåene for 

hhv. karakterene D, E og F. Det anbefalte forslaget til ny energikarakterskala bygget på en 

kombinasjon av de to metodene: Kriterier for passivhusstandard (ref. NS3700 og SINTEF 

Prosjektrapport 42) og historisk TEK 1969-standard definerte hhv. grenseverdiene for 

energikarakterene A og F, energikarakteren C hadde referanse i TEK 2007, og grenseverdiene 

for de øvrige energikarakterene ble satt aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall. 

Verdiene i skalaen var basert på simuleringer i programmet SIMIEN med de samme 

modellbyggene som er lagt til grunn for fastsettelse av energirammekravene i TEK07 / 

TEK10. Det ble forutsatt vannbåren varme med biokjel som grunnlast og oljekjel som 

spisslast, tradisjonelt vannbårent kjølesystem, og det ble benyttet tilhørende veiledende 

systemvirkningsgrader fra NS 3031:2007. Det ble også laget et forslag til arealkorreksjon for 

småhus og leiligheter. 

NVE utsatte av ulike grunner implementeringen av den foreslåtte energikarakterskalaen. Våren 

2011 ble det innført arealkorreksjon for boliger, samt en justering av skalaverdiene for 

boligene kom høsten 2011. Gjeldende karakterskala er vist i vedlegg 1. 

På oppdrag for NVE har Multiconsult våren 2012 utført en analyse for skalaverdiene basert på 

nye beregninger, og kommet med forslag til ny skalainndeling. Vi har bygget videre på 

arbeidet og metoden fra 2010, men med nødvendige korrigeringer: 




• Grenseverdi for energikarakter C skal ha referanse i gjeldende TEK10. 


• PrNS 3701 ”Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger” har vært 

på høring og skal hensyntas i stedet for SINTEF Prosjektrapport 42. 

• Det finnes nå et større statistisk materiale fra energimerkeordningens database for 

utførte energimerkinger som kan benyttes til å kontrollere hvordan bygningsmassen 

fordeles på skalaen. 

• Det er ønskelig med en revurdering av de systemvirkningsgrader som benyttes for 

fastsettelse av grenseverdiene. 

• En ny vurdering av arealkorreksjonsleddene for boliger er nødvendig etter testing av 

dagens arealkorreksjonsledd. 

Multiconsult har underveis i prosessen hatt god dialog med NVE v/Knut Egil Bøhagen og 

Olav Karstad Isachsen, hvor vi i møter og per e-post har drøftet ulike problemstillinger. Dette 

notatet er et resultat av samarbeidet og de avgjørelser som er tatt. 

Foreliggende notat er bygget opp for å vise arbeidsgangens forløp, drøftinger, og hvordan vi 

har tenkt og besluttet underveis i prosessen. Notatet skal være underlag for fagrådet for å 

kunne uttale seg om ny energikarakterskala. Notatet er fyllestgjørende ved at det inneholder 

relevante betraktninger og resultater fra tidligere notater. NVE har som målsetning at ny 

energikarakterskala skal gjøres gjeldende fra 1.7.2013, og med offentliggjøring et halvt år i 

forveien dvs. 1.1.2013. 

2. Innledende orientering og vurderinger 

2.1 Føringer fra NVE 

NVE har gitt følgende føringer ved start av dette oppdraget: 

a. Dagens forskriftskrav (TEK10) skal med en lav systemvirkningsgrad for oppvarmings- 

og kjølesystemer danne øvre grense for karakteren C. 

b. Bygningsmassens fordeling på skalaen skal være god. 

c. Trinnene på skalaen skal være slik at det er realistisk å oppnå en bedre karakter gjennom 

aktuelle tiltak. 

d. Det er ønskelig at grenseverdien for karakteren A skal være på passivhusnivå. 

e. Skalaverdiene kan med fordel bestemmes ut fra tre referanseverdier som foreslått i 

2010, dvs. med passivhusnivå for grenseverdi A, TEK10 for grenseverdi C, historisk 

TEK 1969-standard for grenseverdi F, og grenseverdiene for de øvrige 

energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall. 

f. Arealkorreksjonen for boliger skal være slik at ikke større boliger har en fordel fremfor 

mindre boliger. 




2.2 Beregningsforutsetninger 

2.2.1 Bygningsmodeller, SIMEN-filer og TEK10 


Alle energiberegningene / simuleringene er gjort i programmet SIMIEN (versjon 5.012) fra 

ProgramByggerne ANS. Multiconsult har tidligere via Statens Bygningstekniske Etat (nå 

Direktoratet for Byggkvalitet) fått SIMIEN-filer med bygningsmodeller laget av SINTEF 

Byggforsk, - modeller som har dannet grunnlaget for fastsettelse av energirammekravene i 

TEK07 og TEK10. Dette er de samme SIMIEN-filer som er benyttet i SINTEF Byggforsks 

Prosjektrapport 27 fra 2008 ”Justering av energikrav i TEK”, samt oppdaterte SIMIEN-filer 

for bygningskategoriene småhus og boligblokk hvor det er justert for lavere internlaster og 

ventilasjon iht. endringsblad A1 til NS 3031:2007/A1:2011. 

For alle bygningskategoriene er det forutsatt en andel vindus- og dørareal på 20 % av 

oppvarmet BRA som tilsvarer maksimalverdien for energitiltak i TEK10. For øvrig har de 

ulike bygningskategoriene noe ulik utforming selv om flere også er like. Tabell 2.1 nedenfor 

gir en oversikt: 

Tabell 2.1 Bygningsmodellenes utforming 

Bygingskategori Antall Oppvarmet Romhøyde Vindusorientering Formfaktor 

etasjer areal [m 2 Grunnflate 

[m ] [m] nord/sør/øst/vest [%] 

Småhus 80 (10x8) 2 160 2,75 31/31/19/19 0,80 

Boligblokk 300 (10x30) 3 900 2,28 50/50/0/0 0,60 

Barnehage 300 (10x30) 1 300 2,57 30/30/20/20 1,08 

Kontorbygning 1200 (20x60) 3 3600 2,43 30/30/20/20 0,45 

Skolebygning 1200 (20x60) 2 2400 2,43 30/30/20/20 0,59 

Universitets- og høgskolebygning 1200 (20x60) 3 3600 2,43 30/30/20/20 0,45 

Sykehus 1200 (20x60) 3 3600 2,43 30/30/20/20 0,45 

Sykehjem 1200 (20x60) 2 2400 2,43 30/30/20/20 0,59 

Hotellbygning 1200 (20x60) 2 2400 2,43 30/30/20/20 0,59 

Idrettsbygning 3200 (20x60) 1 3200 7,60 30/30/20/20 0,34 

Forretningsbygning 1200 (20x60) 3 3600 2,43 30/30/20/20 0,45 

Kulturbygning 1200 (20x60) 2 2400 2,43 30/30/20/20 0,59 

Lett industribygning, verksted 1200 (40x80) 1 1200 2,43 30/30/20/20 1,00 

2 ] 

Beregningsresultat for netto energibehov fra SIMIEN-filene er sammenlignet med 

energirammer for TEK10 i Tabell 2.2 nedenfor. 

Tabell 2.2 Beregnet netto energibehov sammenlignet med energirammene 

SIMIEN-fil Energiramme Avvik 

[kWh/m 2 ] [kWh/m2 Bygingskategori 

TEK10 

] 

Småhus 131,5 120+1600/BRA 1,2 % 

Boligblokk 112 115 -2,6 % 

Barnehage 141,9 140 1,4 % 

Kontorbygning 148,1 150 -1,3 % 

Skolebygning 122,3 120 1,9 % 

Universitets- og høgskolebygning 158,9 160 -0,7 % 

Sykehus 295,8 (331,9) 300 (335) -1,4 % 

Sykehjem 215,6 (248,1) 215 (250) 0,3 % 

Hotellbygning 221,4 220 0,6 % 

Idrettsbygning 172,3 170 1,4 % 

Forretningsbygning 212,2 210 1,0 % 

Kulturbygning 165,7 165 0,4 % 

Lett industribygning, verksted 174,5 (191,7) 175 (190) -0,3 % 

Det er kun små avvik som etter vår mening skyldes avrundinger av verdiene. 





Bygningsmodellene i SIMIEN-filene har for øvrig direkte elektrisk oppvarming, dvs. ikke 

vannbåren varme med tilhørende pumpeenergi. Det er også oppdaget enkelte feil ved 

bygningsmodellene, dette kommenteres nærmere senere. 

Det er viktig å være klar over at det er SIMIEN-filene og tilhørende bygningsmodeller som er 

basis i alle beregninger og vurderinger, og altså ikke de avrundede energirammene. Dette er 

vesentlig for å kunne utføre nøyaktige beregninger/simuleringer. Det lille avviket fra 

energirammen har ikke mye å si for resultatet. Det viktigste er at man er ihht. TEK-standard og 

har benyttet verdier fra tiltaksmetoden i TEK. 

2.2.2 Revisjon av NS 3031 

Standard Norge planlegger en hovedrevisjon av NS 3031. Det er opprettet arbeidsgrupper som 

nå høsten 2012 arbeider med revisjonen, men selv om Standard Norge ikke har angitt noen 

fremdrift for arbeidene, blir dette trolig ikke ferdigstilt før i 2013. Etter hva vi er kjent med er 

det i hovedsak to forhold som vil kunne ha betydelig innvirkning på energiberegningene. 

Komiteen SN/K34 har diskutert behovet for revisjon av kuldebroverdier i tabell A4 da de er 

for lave for gulv på grunn. Sannsynligvis blir det en revisjon av verdiene, men det er p.t. ikke 

angitt hva som vil bli nye verdier. Vi må derfor i denne omgang forholde oss til de gjeldende 

verdiene i tabell A4. 

Det er en egen arbeidsgruppe i komiteen som jobber med forslag til nye tabellverdier B9-B11 

for veiledende systemvirkningsgrader. P.t. er ikke de nye verdiene angitt, og derfor vil vi 

forholde oss til de aktuelle verdiene i tabellene B9-B11. 

Spesielt ved større endringer av systemvirkningsgrader vil det bli betydelige endringer for 

beregnet levert energi. Som basis for forslag til ny energikarakterskala har vi gjort et bevisst 

valg av systemvirkningsgrader. Dersom NS 3031 får endrede systemvirkningsgrader i revidert 

versjon, bør grenseverdiene i energikarakterskalaen også korrigeres tilsvarende. I motsatt fall 

vil dette kunne medføre annen og mindre heldig fordeling av bygningsmassen på skalaen, og i 

verste fall kan man risikere at det for en eller flere bygningskategorier igjen blir for vanskelig å 

oppnå beste energikarakter, og/eller tilsvarende for ”vanskelig” å få dårligste energikarakter. 

Dersom NS 3031 kommer i revidert versjon med endrede systemvirkningsgrader innen 

utgangen av 2012, bør derfor grenseverdiene i energikarakterskalaen korrigeres tilsvarende før 

den offentliggjøres 1.1.2013. Kommer NS 3031 i revidert versjon først i 2013, bør 

konsekvensene av de endrede verdiene undersøkes, og NVE må ta stilling til om 

energikarakterskalaen skal endres på nytt eller beholdes. 

2.2.3 Antagelser for arealer og luftmengder 

Det har ikke lyktes Multiconsult i å få informasjon fra SINTEF Byggforsk om hvilket areal 

som er definert for en leilighet i bygningsmodellen / energirammekravet. Avrundet luftmengde 

på 1,5 m 3 /(h·m 2 ) som er benyttet fås for leilighetsareal for både 60, 65 og 70 m 2 . Vi har i våre 

beregninger derfor valgt å basere oss på 65 m 2 som et snitt. 

Vi har tidligere oppdaget at alle SIMIEN-filene har benyttet luftmengder som følger NS 

3031:2007+A1:2011 tabell B1 for veiledende verdier, bortsett fra bygningskategorien 

forretningsbygg hvor det er benyttet luftmengdene 18 m 3 /(h·m 2 ) i driftstid og 3 utenfor 

driftstid, mens tabell B1 sier hhv. 20 og 5 m 3 /(h·m 2 ). Det har ikke lyktes Multiconsult i å få 

informasjon fra SINTEF Byggforsk om denne forskjellen. (Kanskje tok BE og SINTEF 

Byggforsk en beslutning om at energirammen for forretningsbygg bør være strengere enn det 

som tilsvarte de veiledende luftmengdene i tabell B1?) Dersom vi korrigerer og setter inn 

luftmengdene 20 og 5 m 3 /(h·m 2 ) i SIMIEN-filen fås et netto energibehov på 243,7 kWh/m 2 

som er 16 % større enn energirammen i TEK10. For ikke å skape et stort avvik mellom våre 

beregninger/merkeskalaen og energirammene i TEK er det derfor valgt å holde på 





luftmengdene 18 og 3 m 3 /(h·m 2 ). Med dette valget viser det seg dessuten at fordelingen på 

skalaen blir bedre enn om vi skulle økt luftmengdene. 

2.2.4 Vannbåren varme og -kjøling 

I TEK10 er energiforsyningskravet for bygning over 500 m² at minimum 60 % av 

oppvarmingsbehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller 

fossile brensler hos sluttbruker. For bygning under 500 m² er tilsvarende krav på 40 %. 

(Unntaket er for boligbygning med netto varmebehov under 15.000 kWh/år). Når det i tillegg 

er lagt føring fra NVE på at energikarakteren C skal ha referanse i bygning etter dagens 

forskriftskrav og med en lav systemvirkningsgrad for oppvarmings- og kjølesystemer, er det 

også etter vår mening riktig å legge inn vannbåren varme og -kjøling i SIMIEN-filene. Se 

vedlegg 2 for hvilke komponentverdier som er benyttet. I Tabell 2.3 nedenfor er vist hvilke 

endringer dette får på beregnet netto energibehov for de ulike bygningskategoriene etter 

TEK10: 

Tabell 2.3 Sammenligning av direkte el.oppvarming og vannbåren varme i bygningsmodellene 

Direkte el. 

[kWh/m 

Vannbårent Endring 

2 ] [kWh/m 2 Bygingskategori 

] 

Småhus 131,5 131,0 -0,4 % 

Boligblokk 112 111,5 -0,5 % 

Barnehage 141,9 141,1 -0,5 % 

Kontorbygning 148,1 149,8 1,1 % 

Skolebygning 122,3 122,0 -0,3 % 

Universitets- og høgskolebygning 158,9 160,8 1,2 % 

Sykehus 295,8 297,3 0,5 % 

Sykehjem 215,6 214,7 -0,4 % 

Hotellbygning 221,4 223,8 1,1 % 

Idrettsbygning 172,3 172,0 -0,2 % 

Forretningsbygning 212,2 214,3 1,0 % 

Kulturbygning 165,7 166,2 0,3 % 

Lett industribygning, verksted 174,5 177,1 1,5 % 

Som vist fører innlegging av vannbåren varme og vannbåren kjøling kun til små endringer. 

Pumpeenergi er tilkommet for varme- og evt. kjølesystemer. Oppvarmingsposten går litt ned 

grunnet større konvektiv andel på avgitt varmeeffekt. Bygningskategorier med kjøling får økt 

totalt energibehov. 

2.3 Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler 

2.3.1 Generelt 

Siden energikarakteren fastsettes på bakgrunn av beregnet levert energi, er det selvsagt at 

bygningens energiforsyning og tilhørende systemvirkningsgrader har mye å si på resultatet. 

Eksempelvis kan en kontorbygning bygget etter TEK69 som har varmepumpe i kombinasjon 

med el.kjel, få samme energikarakter som en lik utformet kontorbygning bygget etter TEK07 

med biokjel- eller oljekjelanlegg. Vi er av den oppfatning at de fleste aktører som 

energimerker som ekspert, benytter NS 3031 tabell B9, B10 og B11 som gir veiledende verdier 

for systemvirkningsgrader for hhv. nyere og eldre oppvarmingssystemer samt for 

kjølesystemer. (NS 3031 tillegg B er informativt, det angir veiledende inndata). Det er enkelt å 

bruke dette som referanse, alternativt kan andre (mer korrekte) systemvirkningsgrader benyttes 

dersom det dokumenteres. Fordi det er de nevnte veiledende systemvirkningsgradene som med 

få unntak benyttes i dag, vil det være riktig å benytte disse i våre beregninger for fastsettelse av 

energikarakterskalaen. 

Siden de fleste bygninger oppføres med radiatorer og ikke gulvvarme, har vi valgt å benytte 

systemvirkningsgrad tilhørende oppvarmingssystem med radiatorer i beregningene. 




2.3.2 Energiforsyning for grenseverdi C / TEK10 


NVE har lagt føring for at dagens forskriftskrav (TEK10) med en lav systemvirkningsgrad for 

oppvarmings- og kjølesystemer skal danne øvre grense for karakteren C (dvs. grenseverdien 

mellom C og D). Samtidig har NVE tidligere fått innspill gjennom høringer på at det bør være 

mulig for bygninger bygget etter gjeldende TEK å få karakteren C både med biokjelanlegg og 

fjernvarme, slik at disse ikke blir ”straffet”. Da passer det for så vidt bra at NS 3031:2007 

tabell B9 har systemvirkningsgrad 0,77 for sentral biokjel med vannbåren varme og radiatorer, 

noe som er dårligst blant alle de vanlige oppvarmingssystemene. 

En biokjel skal aldri dimensjoneres for å dekke 100 % av effekt- og energibehovet. Som 

spisslast er det vanlig å bruke olje- eller gasskjel (ref. www.fornybar.no, se vedlegg 3), men 

også el.kjel kan benyttes. Vi tar i våre beregninger høyde for den med lavest 

systemvirkningsgrad som er oljekjelen med 0,77, dvs. samme som for biokjelen. 

Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 % av 

det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 % av 

energibehovet. Vi velger å legge oss på nedre verdi som er 80 %, dvs. at oljekjel som spisslast 

dekker 20 %. Biokjel og oljekjel har samme systemvirkningsgrad i NS 3031:2007 tabell B9, så 

dette får ikke noe utslag i dag – men kanskje ved senere justeringer av 

systemvirkningsgradene. Med 80 % bioenergi og 20 % fossilt fås beste oppvarmingskarakter, 

mens grensen mellom beste og nest beste karakter går i dag ved 30 % el./fossilt. 

For småhus må det for fastsettelse av skalaen også tas høyde for vannbåren varme og biokjel i 

kombinasjon med en oljekjel som spisslast, og ikke bare en pelletskjel i kombinasjon med 

direkte elektrisitet som har god systemvirkningsgrad. Sistnevnte ville gitt en ”streng” skala og 

ført til at småhus med vannbåren varme og biokjel kan ”falle ned” en karakter. 

NS 3031:2007 tabell B9 har ingen verdier for energiforsyning med biokjel eller oljekjel til 

ventilasjon og varmtvann. Vi er av den oppfatning at de fleste aktører som energimerker 

dermed bruker den samme systemvirkningsgraden som for vannbåren varme til radiatorer, dvs. 

0,77, og da er det naturlig også å benytte dette i våre beregninger. 

Vedrørende kjølesystemer oppføres de fleste bygninger i dag med en vann-vann kjølemaskin 

som leverer kjøling til vannbasert system og som har kondensering mot vannbasert system 

tilkoplet tørrkjøler. Denne typen kjølesystem har også den dårligste systemeffektfaktoren (2,2) 

blant kjølesystemene i NS 3031:2007 tabell B11, noe som da passer godt med NVEs føring ift. 

at lav systemvirkningsgrad skal benyttes. Derfor benytter vi systemeffektfaktor for kjølesystem 

på 2,2 i beregningene. Dette vil ikke ”straffe” de bygninger med fjernkjøling siden 

energimerkeordningen åpner for at bygninger med fjernkjøling kan forutsette at kjølebehovet 

dekkes av lokal kjøleinstallasjon, dvs. at det kan benyttes kjølefaktorer fra tabell B11 ut fra 

hvilken type kjølesystem som ville vært mest aktuelt som alternativ til fjernkjøling. 

2.3.3 Energiforsyning for grenseverdi F / TEK69 

NS 3031:2007 angir veiledende systemvirkningsgrader både for nyere (1990) 

oppvarmingssystem i tabell B9 og for eldre enn 1990 i tabell B10. Vi må kunne forutsette at 

bygninger etter hvert vil skifte ut sine kjelanlegg inkl. reguleringssystemer som følge av 

begrenset teknisk levetid, og at det derfor er riktig å legge seg på nivået tilsvarende nyere 

oppvarmingssystemer. Dette betyr at bygninger som fortsatt har eldre systemer blir ”straffet” 

og kanskje faller ned en karakter. Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE tidligere. 

På denne bakgrunn benyttes for grenseverdi F / TEK69 de samme systemvirkningsgrader og 

energiandeler som for grenseverdi C / TEK10. 




2.3.4 Energiforsyning for grenseverdi A / Passivhus 


Det har tidligere kommet innspill på at en utbygger som bruker mye penger på å velge de 

strengeste kravene til energieffektivitet i form av passivhuskrav, ikke bør risikere å få nest 

beste karakter B på grunn av ”feil” fornybar energibærer. På denne bakgrunn ble det ved 

forrige vurdering av energikarakterskalaen i 2010 besluttet å forutsette de samme lave 

systemvirkningsgradene med biokjelanlegg ved fastsettelse av grenseverdi for energikarakter 

A. 

Nye vurderinger tilsier imidlertid at dette vil gi en litt for ”snill” skala og føre til at et unaturlig 

stort antall bygg får beste energikarakter. 

Underveis i arbeidet med skalaverdier er bygningskategorien kontorbygg benyttet som case for 

visning av ulike alternativer. Dette fordi største andel av den norske næringsbyggmassen er 

kontorbygg (ved siden av forretningsbygg), og fordi det hittil har vært størst oppmerksomhet 

og ”konkurranse” i markedet omkring energimerking av nye kontorbygg. Innlagt gode 

passivhuskomponenter i bygningsmodellen for kontorbygg, får vi med lave 

systemvirkningsgrader for biokjelanlegg på 0,77 beregnet levert energi på 89 kWh/m², mens vi 

med fjernvarme og systemvirkningsgrad på 0,88 får beregnet levert energi på 85 kWh/m². Til 

sammenligning er grenseverdien for A i dagens energikarakterskala på 84 kWh/m². 

Vi har følgende argumenter for å beholde grenseverdien på 84 kWh/m² evt. avrundet 85 

kWh/m²: 

• Dagens grense på 84 kWh/m² har vist seg slett ikke å være for vanskelig for mange 

utbyggere. Riktignok benytter da de fleste energikilder med bedre systemvirkningsgrad 

enn fjernvarme, men beregningene viser at det også er fullt mulig med fjernvarme. 

• For bygningskategorien kontorbygg har det vært stor konkurranse utbyggerne imellom, 

noe som kan føre til mye kritikk dersom det nå gjøres enklere å få A-merket bygg. Det er 

selvsagt ikke slik at dagens grenseverdier for A skal beholdes for alle 

bygningskategoriene, - det har jo vist seg at for mange bygningskategorier er det helt 

riktig å justere grenseverdien fordi det enten ha vært for lett eller altfor vanskelig/umulig 

å få A. Men kontorbygg er i en særstilling ift. konkurransen i markedet, og for kontorbygg 

er vi med fjernvarmeforsyning og beregnet levert energi på 85 kWh/m² innefor 

”akseptabel” differanse fra dagens grenseverdi på 84 kWh/m². 

• Myndighetene har vedtatt at TEK skal være iht. ”passivhusnivå” i 2015. Det er da 

forutsatt av NVE at energimerkeordningen skal følge med og at grenseverdi for C fortsatt 

skal være på gjeldende TEK-nivå og altså ”passivhusnivå”. Det vil bety en betydelig 

skjerping av skalaen. Dette er kun få år frem i tid. Det vil være litt ”bakvendt” å nå (fra 

1.7.2013) øke grenseverdien for A fra 84 til 89 kWh/m², ca 3,5 år etter at energimerkingen 

ble innført, for så innen kun 2 år å gjennomføre en betydelig skjerping igjen. 

• Med systemvirkningsgrad 0,88 som grunnlag for grenseverdi A, vil dette i tillegg til 

fjernvarme kunne oppnås med biokjel i kombinasjon med solenergi, varmepumpe og/eller 

el.kjel/direkte el. Da det stort sett er nybygg vi her snakker om som er aktuelle for 

energikarakteren A, mener vi det er riktig å stille ekstra strenge krav til disse. Men å legge 

oss enda høyere enn systemvirkningsgraden 0,88 mener vi ikke er realistisk, det blir for 

tøffe krav og for få bygg på beste energikarakter. 

På denne bakgrunn er det i samarbeid med NVE besluttet å forutsette fjernvarme og 

systemvirkningsgrad 0,88 for beregning av grenseverdi A. 

Vedrørende kjølesystemer forutsettes et noe enklere og mer effektivt kjølesystem for 

passivhus. I NS 3031:2007 tabell B11 oppgis de fleste slike kjølesystemer til 

systemeffektfaktor 2,4. Denne verdien benyttes i energiberegningene for passivhus og 

grenseverdi A. 




2.3.5 Oppsummering valg energiforsyning 


I Tabell 2.4 oppsummeres de valg av systemvirkningsgrader og energiandeler som er gjort for 

de ulike skalanivåene / referanseverdiene. 

Tabell 2.4 Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler 

Skalanivå Systemvirkningsgrader og energiandeler 

Grenseverdi A / passivhusnivå 100 % fjernvarme η =0,88 

Grenseverdi C / TEK10 80 % biokjel η =0,77 + 20 % oljekjel η =0,77 

Grenseverdi F / TEK69 80 % biokjel η =0,77 + 20 % oljekjel η =0,77 

3. Vurdering av grenseverdier for energikarakterskalaen 

3.1 Utgangspunkt 

Som utgangspunkt benyttes det prinsippet for bestemmelse av referanseverdier og 

sammenhengen mellom de ulike karakternivåene som ble funnet å være beste løsning i forrige 

arbeid med energikarakterskalaen i 2010. Dvs. at passivhusnivå gir grenseverdi A, TEK10nivå 

gir øvre grenseverdi C, historisk TEK 1969-standard gir øvre grenseverdi F, og 

grenseverdiene for de øvrige energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes 

intervall ved hjelp av en algoritme. 

3.2 Grenseverdi C / TEK10 

Det er forutsatt at TEK10-nivå skal definere øvre grenseverdi C. I tidligere nevnte SIMIENfiler 

av bygningsmodeller med energitiltak som basis for bestemmelse av energirammer 

TEK10, forutsettes nå inn vannbåren varme og energiforsyning med biokjelanlegg. Beregnet 

levert energi for kontorbygg som eksempel er vist i Figur 3.1 som alternativ 1). 

I utgangspunktet forutsettes luftmengder ihht. NS 3031:2007 tabell B1 veiledende luftmengder 

både i og utenfor driftstid, dvs. at det er med disse luftmengdene benyttet i bygningsmodellen 

energirammenivåene i TEK10 er definert. Mer riktig i energimerkesammenheng er imidlertid å 

bruke luftmengder etter tabell B1 kun i driftstid mens minimumsluftmengder tabell A6 

benyttes utenfor driftstid. Dette er mer reelt, for i praksis vil den som utfører 

energiberegningene benytte minimumsluftmengden iht. A6 utenfor driftstid, noe som for øvrig 

er nærmest virkeligheten da de fleste næringsbygg har ventilasjonen avslått utenfor brukstid. 

Beregnet levert energi for kontorbygg med denne korreksjonen er vist i Figur 3.1 som 

alternativ 2). 

Man kan også vurdere å benytte luftmengde i driftstid lik 80 % av tabellverdi B1 som følge av 

at VAV-systemer er mer og mer vanlig løsning i nybygg. Beregnet levert energi for 

kontorbygg med denne løsningen er vist i Figur 3.1 som alternativ 3). Vi mener imidlertid at 

man da beveger seg for langt bort fra TEK forskriftskrav og energirammekravet. Dessuten vil 

dette kunne gi for et for tøft krav for nybygg for energikarakter C, samt at det gir små 

skalaintervaller mellom A og C og dermed en for dårlig spredning. 

På bakgrunn av overnevnte vurderinger foreslås å benytte prinsippet med luftmengder etter 

tabell B1 i driftstid samt minimumsluftmengder tabell A6 utenfor driftstid for alle 

bygningskategoriene. Dette er alternativ 2) i Figur 3.1 nedenfor. 




Figur 3.1 Beregnet levert energi for ulike alternativer for TEK10 / grenseverdi C 


For bygningskategoriene sykehus, sykehjem og lett industri / verksted gis det ved 

energirammeberegning i TEK10 anledning til å benytte 70 % varmegjenvinning i ventilasjon i 

stedet for 80 % dersom det er risiko for spredning av forurensning/smitte. Som grunnlag for 

fastsettelse av øvre grenseverdi C benyttes likevel 80 % på lik linje med øvrige 

bygningskategorier næringsbygg. Det gis følgende argumenter for dette valget: 

• Det finnes gode alternativer til roterende varmegjenvinner og kammervarmegjenvinner 

som ikke medfører smitterisiko: Dobbel platevarmegjenvinner og motstrømsgjenvinner 

med ca 80 % varmegjenvinning og ulike kombinasjoner med varmepumpe i 

ventilasjonsaggregatet som kan gi godt over 80 % varmegjenvinning. 

• Med 80 % varmegjenvinning oppnås strengere grenseverdier som gir en bedre spredning / 

fordeling av bygningsmassen på skalaen. Med 70 % varmegjenvinning fås spesielt for 

sykehjem og sykehus unaturlig store intervaller mellom A og C og små intervaller mellom 

C og F, mens det motsatte er naturlig. Med 70 % varmegjenvinning viser det seg at vi vil 

få en uheldig fordeling av energikarakterer spesielt for bygningsmassen av sykehus, med 

unaturlig mange gode karakterer B og C. 

• Beregninger med bygningsmodellene viser at sykehus, sykehjem og lett industri / 

verksted som bygges med kun gjennomsnittlig 70 % varmegjenvinning vil få 

energikarakteren D. Dette må sies å være akseptabelt, fordi de ikke faller helt ned på en E. 

Alle komponentverdier benyttet for de ulike bygningsmodellene for beregning av grenseverdi 

C er vist i vedlegg 4. 

Bygg vil normalt oppnå energikarakter C eller bedre ved: 

• Energiegenskaper på TEK10-nivå eller bedre, eksempelvis forbedring av energitiltakene 

gitt i TEK10, lysstyringssystem, VAV mm. 

• Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre. 

• Systemvirkningsgrad på 0,77 eller bedre. 




3.3 Grenseverdi F / TEK69 


TEK69-nivå skal definere øvre grenseverdi F. I SIMIEN-filer av bygningsmodellene er det i 

tillegg til vannbåren varme og energiforsyning med biokjelanlegg innlagt komponentverdier 

tilsvarende vanlig standard på 60-tallet. Nøyaktig hva som er riktig verdi for de ulike 

komponentene er noe usikkert, fordi datidens TEK ikke gav andre føringer enn noe ”romslige” 

U-verdi krav for vegg, tak og gulv. Vi har ved hjelp av erfaren bygningsfysiker tatt en 

gjennomgang av forskriftskravene i TEK69 og sammenlignet med vanlig byggestandard / 

isolasjonsstandard på den tiden. Konklusjonen er at det sjelden ble bygget med så dårlig 

isolasjonsstandard som forskriftskravet for sone 3 (Oslo) tillot. Derfor mener vi det er mer 

riktig å benytte U-verdier ihht. denne isolasjonsstandarden i beregningene for øvre grenseverdi 

F. For øvrig er det i TEK69 gitt ulike krav for ulike vegg-, tak-, og gulvkonstruksjoner. 

Dersom man baserer grenseverdi F på vanlig byggestandard på 60-tallet fremfor de vide 

forskriftskravene i TEK69, bør vi også benytte mer reelle verdier for SFP og lekkasjetall i 

stedet for de veiledende verdiene i hhv. NS 3031:2007 tabell B1 og B3. 

Tilsvarende som for valg av systemvirkningsgrader for grenseverdi F / TEK69 for ”nyere 

oppvarmingssystemer” må vi kunne forutsette at bygninger etter hvert har skiftet ut sine gamle 

ventilasjonsanlegg som følge av begrenset teknisk levetid. Det er derfor riktig å legge seg på et 

nivå tilsvarende noe nyere ventilasjonsanlegg med luftmengder i driftstid iht. NS 3031:2007 

tabell B1 samt med gjennomsnittlig varmegjenvinning på 70 %. Det velges 70 % og ikke 80 % 

varmegjenvinning fordi roterende varmegjenvinnere med ca 70 % virkningsgrad var vanlig 

løsning for TEK69 bygg (og eldre) som ble oppgradert på 80-tallet. For bygninger som fortsatt 

har eldre ventilasjonssystemer kan dette slå begge veier; enten har de dårligere 

varmegjenvinning og faller ned til dårligste energikarakter G, eller de har lavere luftmengder 

som bidrar til bedre energikarakter, eller både lavere luftmengde og varmegjenvinning som 

opprettholder energikarakter F. 

I Figur 3.2 er vist beregnet levert energi for kontorbygg som eksempel, med ulike 

komponentverdier drøftet ovenfor. Det er i alle tilfeller benyttet minimumsluftmengder ihht. 

NS 3031:2007 tabell A6 utenfor driftstid (som for grenseverdi C / TEK10). 

Figur 3.2 Beregnet levert energi for ulike alternativer for TEK69 / grenseverdi F 

Vi mener at alternativ 1) er den mest korrekte å benytte, da det er den som en energirådgiver 

som energimerker på korrekt vis vil benytte – uten å benytte seg av ”lettvinte løsninger” med 

kun å hente verdier fra forskriftskravene TEK69 og veiledende verdier i NS 3031:2007 tabell 

B1 og B3. Situasjonene med minimumsluftmengde iht. NS 3031:2007 tabell A6 også i driftstid 

sammen med redusert varmegjenvinning 50 %, 25 % og 0 % er vist for sammenligningens 





skyld, men vi mener at vi kan forutsette at bygninger etter hvert har skiftet ut sine gamle 

ventilasjonsanlegg. 

På bakgrunn av ovennevnte vurderinger besluttes å benytte samme prinsippet for alle 

bygningskategoriene, dvs. med luftmengder etter tabell B1 i driftstid samt 

minimumsluftmengder tabell A6 utenfor driftstid, varmegjenvinning i ventilasjonen på 70 %, 

reelle (vanlige) U-verdier for bygningskropp samt reelle (vanlige) verdier for lekkasjetall og 

SFP hvor det tas hensyn til nyinstallasjoner i eksisterende bygninger med trange tekniske rom 

og vanskelige rørføringer. 


F er vist i vedlegg 5. I samme vedlegg er vist forskriftskravene fra TEK69. 

Bygg vil normalt oppnå energikarakter F ved: 

• Energiegenskaper på nivå med eller bedre enn det som var vanlig på 60-tallet, hvor det 

har blitt gjennomført en teknisk oppgradering i senere tid. Eksempelvis skiftet vinduer, 

skiftet til moderne ventilasjonsanlegg med bedre varmegjenvinning enn 70 % og/eller 

lavere luftmengder enn standard, VAV, lysstyringssystem mm. 

• Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre. 

• Systemvirkningsgrad på 0,77 eller bedre. 

3.4 Grenseverdi A / Passivhus 

Passivhusnivå skal definere grenseverdi A. I SIMIEN-filer av bygningsmodellene er i tillegg 

til vannbåren varme og energiforsyning med fjernvarme benyttet komponentverdier tilsvarende 

passivhusstandard. 

I vurderingen vi gjorde i notat av 1. juli 2010 ble SINTEF Prosjektrapport 42 lagt til grunn, 

dvs. det ble benyttet de samme bygningsmodellene som lå til grunn for energirammene i TEK 

med passivhuskomponenter slik at det stemte overens med de resultatene og foreslåtte 

passivhuskriteriene presentert i Prosjektrapport 42. Nå er det imidlertid en passivhusstandard 

prNS 3701 som har vært ute på høring, og en tilhørende rapport laget av SINTEF på bestilling 

av Standard Norge som heter ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”. Selv om NS 3701 

ennå ikke er offisiell standard, så mener vi det er riktig at vi forholder oss til prNS 3701 og 

ikke Prosjektrapport 42. Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE. 

PrNS 3701 kommer med et nytt sett passivhuskriterier (noe endrede verdier) og også nye 

verdier for luftmengder og internlaster. En annen stor endring er at SINTEF har laget nye 

bygningsmodeller ifm. utredning av passivhusstandarden, hvor det er gjort beregninger for 

alternative bygningsstørrelser på 150 m², 300 m², 600 m² og 1000 m² for bruk til fastsettelse av 

passivhuskriteriene som varierer avhengig av arealet (mens for bygg over 1000 m² er det faste 

verdier). De fleste TEK-bygningsmodellene er vesentlig større enn 1000 m² (se Tabell 2.1). At 

passivhuskriteriene tar utgangspunkt i nye bygningsmodeller har ikke noen stor praktisk 

betydning for vårt arbeid. I og med at prNS 3701 setter krav til høyeste tillatte 

oppvarmingsbehov som må følges uansett bygningsmodell, blir derfor også beregnet levert 

energi totalt sett nesten det samme for et bygg hvor komponentverdiene tilpasses for bare 

akkurat å tilfredsstille passivhuskriteriene. Etter en beslutning tatt i samarbeid med NVE er det 

valgt å benytte de samme bygningsmodellene som ligger til grunn for TEK. Dette fordi det er 

disse TEK-bygningsmodellene som i størrelse best representerer bygningsmassen som har 

energimerket hittil (det vises til kapittel 3.7), mens passivhusmodellene blir for små. Unntaket 

er for bygningskategorien barnehage, og dette begrunnes i kapittel 3.8. 

Komponentverdier benyttet i ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011” er for de fleste 

bygningskategorier noe skjerpet i forhold til i Prosjektrapport 42. Men når passivhusbygningsmodellene 

samtidig er gjort mindre (maks 1000 m²) enn TEK-bygningsmodellene, gir 

dette pga dårligere formfaktor likevel i de fleste tilfeller et høyere beregnet netto energibehov. 





Figur 3.3 er for kontorbygg som eksempel vist alternativer for beregning av grenseverdi A med 

noe ulike komponentverdier. For kontorbygg er det i ”Underlagsmaterialet for prNS 

3701:2011” benyttet samme U-verdier som i Prosjektrapport 42, men hvor virkningsgrad 

varmegjenvinner er økt fra 80 til 82 %. Hva denne forskjellen i varmegjenvinning utgjør på 

beregnet levert energi er vist i alternativ 1) og 2). Begge alternativene er altså med TEKbygningsmodellen 

innlagt nye verdier for luftmengder og internlaster ihht. prNS 3701, og med 

U-verdi yttervegg 0,12 W/m² K, U-verdi gulv 0,08 W/m² K, U-verdi tak 0,09 W/m² K og Uverdi 

vinduer og dører 0,8 W/m² K. 

I alternativ 3) er vist reduksjon av komponentverdier (U-verdier og varmegjenvinning) som er 

funnet å være minimum for akkurat å tilfredsstille passivhuskriteriene ihht. prNS 3701. 

Figur 3.3 Beregnet levert energi for ulike alternativer for passivhus / grenseverdi A 

Beregningene for passivhus er gjort uten installert varmebatteri ventilasjon i både 

Prosjektrapport 42 og ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”. Dette kan gjøres fordi 

virkningsgraden på varmegjenvinneren er så høy. Med dette øker romoppvarmingen noe, men 

oppvarmingsbehovet totalt sett går litt ned. Samme prinsipp er brukt også i våre simuleringer. I 

SINTEF Prosjektrapport 42 er det definert en begrenset installert kjøleeffekt til ventilasjon 

nødvendig for å oppnå tilfredsstillende sommerkomfort. Vi har benyttet samme kjøleeffekt i 

våre simuleringer. 

Minste tillatte gjennomsnittlige luftmengder ved energiberegninger gitt i prNS 3701 er noe 

lavere enn de gitt i NS 3031:2007 tabell A6. Ved energimerking må man imidlertid forholde 

seg til NS 3031, og derfor er dette også benyttes i våre simuleringer. For sykehus og sykehjem 

har prNS 3701 ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid (3 m³/h m²) som er høyere enn minste 

tillatte luftmengder i NS 3031 tab A6 (2 m³/h m² ). Vi velger konsekvent å forholde oss til NS 

3031 da det oftest er dette som benyttes ved energimerking. Dette er en beslutning tatt i 

samarbeid med NVE. 

For internlaster skal man i utgangspunktet følge de normative verdiene gitt i NS 3031:2007 

tabell A1 og A2. For belysning åpner NS 3031 imidlertid for å redusere belysningsposten med 

20 % dersom det benyttes styringssystem for utnyttelse av dagslys eller styringssystem basert 

på tilstedeværelse, og det åpnes for å bruke andre lavere verdier når det kan dokumenteres 

gjennom beregninger etter NS-EN 15193 eller tilsvarende. Det er en rivende utvikling i 

belysningsmarkedet når det gjelder produkter for lavenergibelysning og LED. I 

”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011” er det av Lyskultur utført et eget arbeid på 

belysning med beregningsforutsetninger og foreslåtte verdier. Belysningsverdiene som er gitt i 

prNS 3701 er derfor godt gjennomarbeidet, og det er naturlig at vi bruker de samme verdiene 

også i våre simuleringer for passivhus og grenseverdi A. 

Når det gjelder kontorbygg som case kan det argumenteres for å velge alternativ 2) vist i Figur 

3.3 ovenfor da dette gir strengeste grenseverdi A. Det er de samme argumenter som gitt i 

kapittel 2.3.4 som går på at vi ikke bør gjøre det mye lettere å få energikarakteren A enn det er 

i dagens skala med grenseverdi 84 kWh/m². Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE. 





På bakgrunn av ovennevnte vurderinger besluttes å benytte samme prinsippet for alle 

bygningskategoriene; dvs. TEK-bygningsmodeller med U-verdier, lekkasjetall, kuldebroverdi, 

varmegjenvinning, SFP og belysning fra ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”, med 

luftmengder iht. minimumsverdier gitt av NS 3031:2007 tabell A6 og øvrige internlaster og 

varmtvann fra NS 3031:2007. Unntaket er altså for bygningskategorien barnehage, hvor 

passivhusmodellen på 1000 m² benyttes i stedet for TEK-modellen. 

Det er for øvrig kontrollert at våre bygningsmodeller med nevnte benyttede komponentverdier 

oppfyller passivhuskriteriene i prNS 3701, når vi benytter minimumsluftmengder fra prNS 

3701. 

For boligbygningene har vi måttet prøve oss frem for å finne riktige passivhuskomponenter for 

å tilfredsstille både minstekravene og de overordnede kriteriene gitt i NS 3700:2010. 


A er vist i vedlegg 6. 

Bygg vil normalt oppnå energikarakter A ved: 

- Energiegenskaper på passivhusnivå eller bedre 

- Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre 

- Systemvirkningsgrad på 0,88 eller bedre 

I møter med NVE er det også diskutert om det skal være en automatikk i at bygninger som 

oppfyller passivhuskriteriene iht. NS 3700 og kommende NS 3701 uansett skal få 

energikarakteren A. 

3.5 Energikarakterskala alternativ 1 

Som utgangspunkt skal passivhusnivå gi grenseverdi A, TEK10-nivå gi øvre grenseverdi C, 

historisk TEK 1969-standard gi øvre grenseverdi F, og grenseverdiene for de øvrige 

energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall. Se Tabell 3.1 

nedenfor. 

Tabell 3.1 Bestemmelse av skalanivåer alternativ 1 

A B C D E F G 

[Passivhus] [(A + C) • 1/2] [TEK 2010] [(2C + F) • 1/3] [(2F + C) • 1/3] [TEK 1969] > F 

Resultatene for de beregnede grenseverdiene er oppsummert i Figur 3.4 som viser 

skalatrinnene og i Figur 3.5 som viser intervallene. Energikarakteren G er ikke vist da denne jo 

er alt dårligere enn F og altså ikke har noen øvre grense. 




Figur 3.4 Skalatrinn energikarakterskala alternativ 1 

Figur 3.5 Intervaller energikarakterskala alternativ 1 


Ut fra energimerkesystemets database for utførte energimerkinger hvor det er benyttet XMLimport, 

har NVE gjort simuleringer av hvordan spredning/fordeling av bygningsmassen blir på 

den nye skalaen. Dette er vist i vedlegg 9, hvor energikarakterskala alternativ 1 er 

sammenlignet med et alternativ 2 (forklares i neste kapittel) og med dagens 

energikarakterskala. 




3.6 Energikarakterskala alternativ 2 


På bakgrunn av at det for energikarakterskala alternativ 1 ser ut til å bli litt stor andel som får 

energikarakter G i forhold til karakter F (spesielt for kontorbygg som har vært vårt casebygg, 

men det viser seg også å gjelde for flere andre bygningskategorier), er det i samarbeid med 

NVE besluttet å lage et alternativ 2 hvor intervallet for karakter F forlenges, uten å endre 

øvrige grenseverdier. Dette gjøres ved å gange beregnet øvre grenseverdi F med en faktor, og 

som utgangspunkt er denne satt lik for alle bygningskategoriene og blitt tilpasset ønsket 

fordeling for vårt kontorbygg som case. Benyttet verdi er 1,07. Bestemmelse av 

grenseverdiene for alternativ 2 er vist i Tabell 3.2 nedenfor. 

Tabell 3.2 Bestemmelse av skalanivåer alternativ 2 

A B C D E F G 

[Passivhus] [(A + C) • 1/2] [TEK 2010] [(2C+TEK69)•1/3] [(2TEK69 +C)•1/3] [TEK69 • 1,07 ] > F 

Resultatene for de beregnede grenseverdiene er oppsummert i Figur 3.6 som viser 

skalatrinnene og i Figur 3.7 som viser intervallene. Energikarakteren G er ikke vist da denne jo 

er alt dårligere enn F og altså ikke har noen øvre grense. 

Figur 3.6 Skalatrinn energikarakterskala alternativ 2 




Figur 3.7 Intervaller energikarakterskala alternativ 2 

3.7 Vurdering av alternativene 


I vedlegg 7 er de to alternativene sammenstilt med dagens skala for sammenligning. Dette 

viser i korte trekk: 

Øvre grenseverdi F er betydelig redusert for samtlige bygningskategorier. Dette er som 

forventet og ønsket, da det med gammel skala har vært for vanskelig å få dårligste 

karakter G. 

Grenseverdi A for boligblokk er satt noe høyere i ny skala. Dette er som ønsket, da det 

med gammel skala har vært umulig for leiligheter å få beste karakter A. For de øvrige 

bygningskategoriene er det mindre forskjeller mellom de to skalaene for karakteren A. 

For noen har grenseverdien for karakteren A blitt noe strengere (skolebygning, 

universitets- og høgskolebygning, sykehus, hotellbygning, forretningsbygning, 

kulturbygning og lett industri/verksted), mens for de øvrige bygningskategorier har det 

blitt marginalt ”snillere” krav (barnehage, kontorbygning, sykehjem og idrettsbygning). 

Øvre grenseverdi C har som forventet blitt ”strengere” for alle bygningskategorier pga 

endringer fra TEK07 til TEK10 med krav til bedre varmegjenvinning. 

Andre betraktninger: 

• For småhus er øvre grenseverdi for energikarakteren B på 125 kWh/m². Til 

sammenligning viser beregninger for lavenergihus klasse 1med oppvarmingssystem 

systemvirkningsgrad 0,77 spesifikk levert energi på 122 kWh/m 2 . Dette betyr at småhus 

som tilfredsstiller kriteriene for lavenergihus klasse 1 i langt de fleste tilfeller vil få 

energikarakteren B, og at småhus som tilfredsstiller kriteriene for lavenergihus klasse 2 

hvor det samtidig benyttes oppvarmingssystem med høyere systemvirkningsgrader også i 

flere tilfeller vil kunne få energikarakteren B. 

• Bygninger med oppvarmingssystem med varmepumpe eller som utnytter solenergi og 

dermed får meget gode systemvirkningsgrader, vil kunne oppnå en bedre energikarakter 





enn den bygningstekniske standarden skulle tilsi. Dette gjelder uansett metode og 

inndeling av skala. 

Det er i vedlegg 8 laget en sammenstilling av Enovas forbildeprosjekter og hvilken 

energikarakter disse har i dagens skala samt endringer til foreslått ny skala. Samtlige 

bygninger (bortsett fra et hotell) vil få energikarakteren A eller B. Flere bygninger benytter seg 

av varmepumpe og solfangere og får derfor en god karakter, men det er flere som har 

fjernvarme med lavere systemvirkningsgrad som likevel klarer både A og B. Vi mener derfor 

at foreslått skala er godt tilpasset reelle prosjekter med energifokus. 

Ut fra energimerkesystemets database for utførte energimerkinger, har NVE gjort simuleringer 

av hvordan spredning/fordeling av bygningsmassen blir på den eksisterende og de nye skalaalternativene 

for hver bygningskategori. Dette er vist i vedlegg 9 for energimerkinger hvor det 

er benyttet XML-import, dvs. for alle næringsbygg samt de boliger hvor det er benyttet 

ekspert. Arbeidet var påbegynt av NVE og videreført av Multiconsult. Av vedlegget 

fremkommer: 

Samlet antall og fordelingen av energikarakterer 

Gjennomsnittlig beregnet spesifikk levert energi og hvilken energikarakter dette tilsvarer 

Fordelingen av areal i tilpassede intervaller samt gjennomsnittlig areal 

Fordelingen av byggeår i intervaller tilpasset etter energikarakterskalaens intervaller, dvs. 

2010 og nyere (C), 1997-2009 (D), 1983-1996 (E), 1970-1982 (F) og eldre (G). Samt 

gjennomsnittlig byggeår. 

Kommenterer til resultatene, Multiconsults anbefalinger ift. valg av alternativ 1 eller 2 og 

evt. annet samt beslutning tatt i samarbeid med NVE. 

Ved vurdering av resultatene må man bla. ta følgende med i betraktningen: 

• Er utvalget for aktuell bygningskategori representativt? 

o Er utvalget for lite? 

o Er nyere eller eldre bygninger overrepresentert? 

o Er større eller mindre bygninger overrepresentert? 

• Er TEK-bygningsmodellen vi har benyttet representativ for bygningsmassen? 

• Har bygningsmassen som er energimerket en gjennomsnittlig høyere standard enn 

landsgjennomsnittet? Nettopp fordi byggeier har energimerket kan det være at det satses 

mer på energieffektive bygninger i byggeiers eiendomsportefølje. 

• For representativt utvalg bør gjennomsnittet ideelt sett ligge på karakteren E. 

Gjennomgående konklusjonen er at TEK-bygningsmodellene for de ulike bygningskategoriene 

representerer den energimerkede bygningsmassen på en god / tilfredsstillende måte (med 

unntak av barnehage), og at ut fra byggeår-fordeling og -gjennomsnitt er fordelingen av 

energikarakterene som man må kunne forvente. For enkelte av bygningskategoriene har 

Multiconsult stilt spørsmål ved om ikke grenseverdiene bør justeres, men i samarbeid med 

NVE er det besluttet at fordelingen er tilfredsstillende og at det er ønskelig å være konsekvent 

ift. bruk av samme forutsetninger for alle bygningskategorier. Videre er det besluttet å benytte 

karakterskala alternativ 2 konsekvent. 

For bygningskategorien "barnehage" gjøres imidlertid et unntak. Fordelingen av 

energikarakterer viser en unormalt stor andel på de beste energikarakterene A, B og C. Vi 

mener hovedårsaken til dette er at TEK-bygningsmodellen (som skalaen er satt ut ifra) er et lite 

bygg på kun 300 m² som ikke representerer bygningsmassen godt nok. Arealfordelingen viser 

at hovedvekten av bygg er vesentlig større, og gjennomsnittet er på 1043 m² dvs. mer enn 3 

ganger så stort som TEK-bygningsmodellen. Et større bygg betyr normalt bedre formfaktor og 

mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir grenseverdiene i skalaen 





”for snille”. Det er derfor i samarbeid med NVE besluttet å bytte til passivhusbygningsmodellen 

på 1000 m² som er benyttet i beregningsgrunnlaget for prNS 3701. De 

videre beregningsresultater og vurderinger ift. dette er vist i kapittel 3.8. 

For boliger er utvalget av energimerkinger hvor det er benyttet XML-import ikke 

representativt, - det er helt tydelig at nye bygg er overrepresentert. Derfor legges det ikke vekt 

på dette, men gjøres i stedet nærmere vurderinger for utvalget hvor boligeiere selv har benyttet 

energimerkesystemets ”detaljert registrering”, vist på samme måte i vedlegg 10. Fordelingene 

viser en overvekt på de dårligste energikarakterene, men det er vurdert som naturlig og ”riktig” 

da gjennomsnittlig byggeår er gammelt (1967 for småhus og 1970 for leiligheter). Det er i 

samarbeid med NVE besluttet at fordelingene er tilfredsstillende, og at alternativ 2 benyttes. 

Det er i vedlegg 11 også vist fordelingen av energikarakterer for utvalget hvor boligeiere selv 

har benyttet energimerkesystemets ”enkel registrering”. Her har vi imidlertid ikke på samme 

måte vist fordeling av arealer, byggeår og gjort de samme vurderinger, av den grunn at det 

ikke bør legges særlig vekt på disse resultatene. ”Enkel registrering” fungerer slik at ut fra 

angitt boligtype og areal benytter systemet en predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt 

byggeår benyttes konservative biblioteksverdier for komponentene, som samlet gir en meget 

konservativ energiberegning. Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene 

herfra. NVE opplyser at det er aktuelt å ”kalibrere” bygningsmodellen for enkel registrering 

mot den nye energikarakterskalaen, slik at alle boligtyper får riktig energikarakter i forhold til 

oppgitt byggeår. En slik kalibrering ble også gjennomført før eksisterende energikarakterskala 

ble tatt i bruk. 

Fordelingen av energikarakterer viser tydelig svakheten ved dagens gjeldende skala da det for 

samtlige bygningskategorier er et for lite antall som får dårligste energikarakter G. Samtidig er 

det for flere bygningskategorier et for stort antall som får A og B. Ny foreslått skalainndeling 

viser for alle bygningskategorier en vesentlig bedre fordeling og understreker riktigheten av at 

skalaen nå revideres. 

NVE gjort en beregning av hvor mye energiforbruket på C-nivå må reduseres for å oppnå 

karakteren A. Dette kan benyttes for sammenligning av skalanivåer bygningskategoriene 

imellom. Fordi NS 3031:2007 definerer et sett med normative verdier for internlaster og 

varmtvann som er fast uansett skalanivå, er det kun det øvrige og ”påvirkbare” forbruket som 

er interessant. Dette er presentert i vedlegg 12, for både dagens skala og de nye foreslåtte 

alternativene. Beregningene viser at det spesielt for barnehager er lite som skal til for å få 

energikarakteren A i ny foreslått skala sammenlignet med de øvrige bygningskategoriene. 

Dette bygger opp under den vurderingen som er gjort for barnehager ovenfor ift. at det bør 

benyttes en annen bygningsmodell. 

3.8 Bygningsmodell for barnehage 

Som nevnt i foregående kapittel viser energimerkesystemets database for utførte 

energimerkinger at TEK-bygningsmodellene for de ulike bygningskategoriene representerer 

den energimerkede bygningsmassen på en god / tilfredsstillende måte, med unntak av 

barnehage. For barnehage viser fordelingen av de 190 energikarakterene en unormalt stor 

andel på de beste energikarakterene A (7 %), B (10 %) og C (19,5 %), sett i forhold til 

fordelingen av byggeår som viser at det ikke er flere enn 12,5 % med byggeår 2010 eller nyere. 

Vi mener hovedårsaken til dette er at TEK-bygningsmodellen er et lite bygg på kun 300 m² 

som ikke representerer bygningsmassen godt nok. Arealfordelingen viser at hovedvekten av 

bygg er vesentlig større, og gjennomsnittet er på 1043 m² dvs. mer enn 3 ganger så stort som 

TEK-bygningsmodellen. Se arealfordelingen i Figur 3.8 




Figur 3.8: Arealfordeling energimerkede barnehager 


Kanskje er det en trend at det bygges større barnehager nå enn tidligere? Et større bygg betyr 

normalt bedre formfaktor og mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir 

grenseverdiene i skalaen ”for snille” dersom de baseres på TEK-bygningsmodellen. Det er 

derfor i samarbeid med NVE besluttet å bytte til passivhus-bygningsmodellen på 1000 m² som 

er benyttet i beregningsgrunnlaget for prNS 3701. 

Passivhusmodellen på 1000 m² treffer meget godt ift. gjennomsnittsarealet av de 

energimerkede barnehagene som er på 1043 m². Passivhusmodellen har en grunnflate på 20 x 

25m og er i 2 etasjer. Formfaktoren er 0,58. En sammenligning med formfaktoren til TEKmodellene 

vist i Tabell 2.1 viser at dette er nokså likt som skole og flere andre bygninger, og 

vesentlig bedre enn TEK-modellen barnehage på 300 m² i én etasje med dårlige 1,08 i 

formfaktor. En slik stor forskjell i formfaktor har en stor innvirkning på energibehovet. 

Vi har gjennom Standard Norge og SINTEF Byggforsk fått tilgang til SIMIEN-filen med 

passivhusmodellen på 1000 m² for bygningskategorien barnehage som er benyttet i 

beregningsgrunnlaget for prNS 3701. Dvs. modellen er også lagt inn med kjøling ihht. siste 

endring (høringsversjonen prNS 3701 var uten kjøling). Da vil være riktig at vi også forholder 

oss til siste endring. For sammenligningens skyld vil vi imidlertid her vise 

beregningsresultatene både med og uten kjøling. Vi har i tillegg lagt inn vannbåren varme i 

SIMIEN-filen, ihht. prinsippet fulgt for øvrige beregningsfiler (ref. kap. 2.2.4). 

I Figur 3.9 er vist beregnet levert energi for passivhusnivå, TEK10 og TEK69, for hhv. 

passivhusmodellen med og uten kjøling samt for TEK-bygningsmodellen (uten kjøling). Det er 

i passivhusmodellen benyttet de samme komponentverdier og systemvirkningsgrader som 

tidligere definert og benyttet i TEK-modellene for hvert av referansenivåene. Dvs. at det i 

hovedsak kun er selve bygningsmodellenes geometri som er forskjellig, men følgende 

forskjeller er også registrert i passivhusmodellen kontra TEK-modellen (og beholdes som de 

er): 

- Større varmelagring i innvendig sjikt på gulv (40 Wh/m²K kontra 10 Wh/m²K) 

- Høyere tilluftstemperatur ventilasjon (19 °C kontra 18 °C) 

Fordi det skilles på beregningene med og uten kjøling, er det også benyttet noe forskjellig 

solskjermingsegenskaper i modellene, se oversikt i vedlegg 13. 





Figur 3.9: Beregningsresultater for barnehage: Passivhusmodell kontra TEK-bygningsmodell 

Som vi ser har bygningsmodellens utforming stor innvirkning på beregningsresultatene. 

Passivhusmodellen gir vesentlig lavere beregnet levert energi. Kjøling eller ikke kjøling utgjør 

til sammenligning mindre forskjeller. Kjøling på TEK69-nivå (i eldre barnehager) ansees ikke 

som aktuelt og er derfor ikke vist i figuren. For referansenivåene passivhusnivå (A) og TEK10 

(C) benyttes resultatene fra passivhusmodellen med kjøling. Det må vurderes om 

passivhusmodellen også skal benyttes for TEK69 (F) eller om TEK-bygningsmodellen fortsatt 

skal benyttes her da den muligens best representerer den eldre bygningsmassen. Det er 

fordelingen av energikarakterer som danner grunnlag for denne vurderingen. 

I vedlegg 13 er for barnehage vist oppdatert fordeling av energikarakterene, dvs. fordeling 

ihht. tidligere viste eksisterende skala og nye skala-alternativer 1 og 2, samt nå også for nye 

alternativer 3 og 4. Alternativ 3 er med passivhusmodellen med kjøling for referansenivåene 

passivhusnivå (A) og TEK10 (C), mens TEK69 (F) er med TEK-bygningsmodellen. Alternativ 

4 er som alternativ 3 men med passivhusmodellen uten kjøling for TEK69 (F). Det er tidligere 

besluttet å benytte alternativ 2 for alle øvrige bygningskategorier, dvs. at beregnet øvre 

grenseverdi F ganges med en faktor på 1,07 som gir et større intervall for F. Dette er også 

benyttet i alternativ 3 og 4 for å være konsekvent. 

Vår anbefaling er å benytte alternativ 4 for barnehage. Dette alternativet synes å gi beste 

fordeling, samt at passivhusmodellen da benyttes konsekvent for alle referansenivåene. 

I vedlegg 13 er også vist oppdatert beregning av hvor mye energiforbruket på C-nivå må 

reduseres for å oppnå karakteren A. 

I vedlegg 14 er vist de beregnede skalaverdier for alle bygningskategoriene, angitt både som 

netto energibehov og levert energi. 




4. Arealkorreksjon for boliger 

4.1 Orientering 


Det ble innført arealkorreksjon for boliger våren 2011. De valgte korreksjonsleddene hadde 

bakgrunn i den enkle vurderingen Multiconsult gjorde i ”Notat 04: Energikarakterskala” av 

1.juli 2010. Arealkorreksjonsleddet for småhus baserte seg på samme arealkorreksjonsledd 

som er gitt i energirammen TEK10 med 1600/A (A= oppvarmet del av BRA), hvor 

bygningsmodellen og ”normal” småhusstørrelse er på 160 m² som dermed gir et 

korreksjonsledd på 10. Arealkorreksjonsleddet for leiligheter baserte seg på samme prinsipp, 

men med ”normal” leilighetsstørrelse på 65 m² som gav arealkorreksjonsleddet 650/A. Det ble 

valgt samme arealkorreksjonsledd for alle skalanivåene. 

Senere testing har imidlertid vist at det er behov for ny vurdering av arealkorreksjonsleddene. 

For skalaverdi C har arealkorreksjonsleddet vist seg å være for lite, som medfører at det i for 

stor grad favoriserer store boliger. Dette gjelder både for småhus og leiligheter. Forholdet 

endrer seg med skalanivåene. I øvre del av skalaen (grenseverdi F) utgjør oppvarmingsbehovet 

en større del av totalt beregnet levert energi, og arealkorreksjonsleddet slik det er i dag gir for 

liten korreksjon, hvilket i enda større grad favoriserer store boliger. I nedre del av skalaen 

(grenseverdi A) utgjør oppvarmingsbehovet en mindre del av totalt beregnet levert energi, og 

arealkorreksjonsleddet slik det er i dag gir for stor korreksjon, hvilket favoriserer små boliger i 

for stor grad. 

4.2 Vurdering av korreksjonsledd 

I vedlegg 15 er vist hvordan dagens skalaverdi C endrer seg som funksjon av arealet. Dette er 

vist sammen med beregningsresultater for ulike typer boliger med byggeår 2010, gjort i 

energimerkeordningens ”enkel registrering” på nett. Visningen er gjort for både eksisterende 

energikarakterskala og nytt forslag til energikarakterskala inkl. nytt forslag til arealkorreksjon. 

Arbeidet var påbegynt av NVE og videreført av Multiconsult. 

I samme vedlegg er også vist hvordan marginen til skalaverdi C (dvs. differansen mellom 

grenseverdi C og beregnet levert energi for den aktuelle boligen) endrer seg som funksjon av 

arealet. 

- Stigende kurve fås når marginen til grenseverdi C øker med økende BRA, og betyr 

"underkorrigering”. Dette betyr at det blir vanskeligere å klare energikarakteren jo mindre 

boligen er og lettere jo større boligen er, mao. favorisering av store boliger hvilket ikke er 

ønskelig. 

- Fallende kurve for motsatte tilfelle, dvs. ”overkorrigering” som favoriserer små boliger. 

- Horisontal kurve er den ”ideelle korrigering”, og betyr at marginen til grenseverdi C er 

konstant og mao. favoriserer ingen boligstørrelser fremfor andre. 

Imidlertid er det ikke mulig å lage en horisontal kurve for alle boligtyper samtidig. Vi forsøker 

å finne en gylden middelvei, og godtar i noe større grad fallende linjer for heller å favorisere 

mindre boliger enn større. Dette gjøres ved å prøve ut ulike størrelser på 

arealkorreksjonsleddet og se på de ulike boligtypenes kurver for margin til grenseverdi C. I 

denne sammenhengen er det ikke viktig å se på marginens tallstørrelse, men hvorvidt den er 

stigende eller synkende som funksjon av arealet, og således hvor godt beregnet levert energi 

for de ulike boligtypene følger skalaverdien. For småhus legges det ved vurderingen noe større 

vekt på kurvene for enebolig siden denne boligtypen utgjør ca 60 % av alle boligtypene. 

Samme prinsipp er fulgt for å finne arealkorreksjonsleddet for grenseverdi F. For de samme 

boligtypene er det nå benyttet byggeår 1970 i energimerkeordningens ”enkel registrering” på 

nett. Dette er presentert i vedlegg 16. Som grenseverdi F for småhus og leiligheter er benyttet 

verdien fra energimerkeskala alternativ 2, ihht. tidligere beslutning i samarbeid med NVE. 





For grenseverdi A er også det samme prinsippet fulgt. Men her har vi i energimerkeordningens 

”enkel registrering” på nett måttet gå videre (som ekspert) og endre komponentverdiene 

manuelt slik at boligen får passivhusstandard. Komponentverdiene som er benyttet 

fremkommer av vedlegg 6. Resultatene av arealkorreksjon for grenseverdi A er presentert i 

vedlegg 17. 

Korreksjonsleddene for de øvrige skalaverdiene settes med samme innbyrdes intervall som det 

er gjort for grenseverdiene i ny foreslått energikarakterskala, dvs. det er algoritmen i Tabell 3.2 

som benyttes. 

Som forklart innledningsvis vil større arealkorreksjonsledd jo dårligere energikarakteren er gi 

en mer riktig korreksjon enn tidligere. Dette er fordi med fallende energikarakterer utgjør 

oppvarmingsbehovet en stadig større del av totalt beregnet levert energi, og dermed får 

boligens areal også større betydning. At dette blir mer riktig enn dagens skala som har samme 

arealkorreksjonsledd for alle skalanivåene, sees også klart av de tidligere nevnte diagrammene 

i vedlegg 15, 16 og 17. Her er eksisterende skala og nytt forslag til skala presentert side ved 

side. For grenseverdi C (vedlegg 15) i eksisterende skala ser vi at grenseverdien får et stadig 

større avvik fra beregnet levert energi for de ulike boligtypene (både for småhus og leiligheter) 

etter hvert som arealet øker. Dette sees enda tydeligere i diagrammene for beregnet margin til 

grenseverdi C, ved at kurvene til alle boligtypene er stigende. Dette betyr "underkorrigering", 

dvs. at arealkorreksjonsleddet ikke er stort nok. I nytt forslag til skala er arealkorreksjonsleddet 

derfor øket, og diagrammene viser at beregnet levert energi for de ulike boligtypene følger 

grenseverdi C mye bedre, og at kurvene for beregnet margin til grenseverdi C er flatere. For 

grenseverdi F (vedlegg 16) er disse forholdene ytterligere forsterket. I eksisterende skala er 

grenseverdiens avvik fra beregnet levert energi for de ulike boligtypene enda større, dvs. i enda 

større grad en underkorrigering. I nytt forslag til skala måtte arealkorreksjonsleddet derfor økes 

betydelig for å gi mindre avvik og tilnærmet horisontale kurver for beregnet margin til 

grenseverdi F. For grenseverdi A (vedlegg 17) er forholdet det motsatte, dvs. diagrammene 

viser at vi i eksisterende skala har en overkorrigering. I nytt forslag til skala har vi derfor 

måttet redusere arealkorreksjonsleddet. Verdiene i arealkorreksjonsleddene vi har kommet 

frem til for de ulike grenseverdiene, er presentert i Tabell 4.1 nedenfor. Det er rundet ned til 

nærmeste hele 100. (Avrunding ned fordi det er mer gunstig med underkorreksjon enn 

overkorreksjon). 

Tabell 4.1 Verdier for arealkorreksjonsleddene 

Bygningskategori A B C D E F 

Småhus 800 1600 2500 4100 5800 8000 

Leiligheter 600 1000 1500 2200 3000 4000 

Det er ”normal” småhusstørrelse på 160 m² samt ”normal” leilighetsstørrelse på 65 m² som 

skal gi de tidligere beregnede grenseverdiene. Skalaverdiene uten arealkorreksjonsleddet 

bestemmes dermed ved å trekke fra arealkorreksjonsleddet hvor hhv. 160 m² og 65 m² er 

benyttet som BRA. 

4.3 Vurdering av skalaverdier for boliger 

Energimerkeskalaens grenseverdier i alternativ 1 og 2 er beregnet ved bruk av TEKbygningsmodellene. 

Bygningsmodellen ”småhus” er en enebolig i 2 etasjer med gulv på grunn 

og samlet BRA på 160 m². Bygningsmodellen ”boligblokk” er en rektangulær blokk i 3.etg 

med gulv på grunn og samlet BRA på 900 m². Blant Norges boligmasse er det et stort antall 

varianter av boligtyper og bygningsformer. Boliger av samme størrelse og med samme 

komponentverdier vil derfor ha en stor variasjon i beregnet netto energibehov, avhengig av 

størrelse på ytterflater mot det fri og formfaktoren. Det må være et mål at de grenseverdiene 





som settes i karakterskalaen skal være representativt for de ulike typer boliger, dvs. et 

gjennomsnitt av beregnet levert energi. Som angitt i kap. 3.7 mener vi ut fra fordelingen av 

energikarakterene at de foreslåtte skalaverdiene representerer bygningsmassen på en 

god/tilfredsstillende måte. 

Vi har benyttet TEK-bygningsmodellen for en hel boligblokk i beregningene våre. 

Energimerkingen er av NVE tenkt at primært skal utføres for enkeltleiligheter. Vi har derfor 

laget flere SIMIEN-filer for en normal leilighet på 65 m 2 (ref. definisjon leilighetsstørrelse i 

kapittel 2.2.3) og med TEK10-standard og vannbåren varme innlagt, med ulike plasseringer i 

boligblokken, vist i Figur 4.1. 

1 

”ende oppe” 

2 

”ende midt” 

3 

”ende nede” 

Figur 4.1 Leiligheter i boligblokk 

4 

”midt oppe” 

5 

”midt midt” 

6 

”midt nede” 

Resultatene er vist for beregnet netto energibehov i Figur 4.2, hvor de ulike leilighetene er 

sammenlignet med boligblokkens netto energibehov på 111 kWh/m²: 

Figur 4.2 Sammenligninger av ulike leilighetsplasseringer 

Bygningskategorien "boligblokk" legger seg omtrentlig midt imellom de ulike 

leilighetsplasseringene, og likt som typen "6 midt nedre". Leiligheter med gunstigere 

plassering vil bli "premiert", og tilsvarende leiligheter med dårligere plassering vil bli 

"straffet". Vår konklusjon er derfor at simuleringer gjort med bygningsmodellen for boligblokk 

i SIMIEN-filene også er representativt for enkeltleiligheter. 

De aller fleste boligeiere vil imidlertid utføre energimerkingen på nettet selv ved bruk av 

”enkel registrering” eller ”detaljert registrering”. Ved ”enkel registrering” velger 

energimerkesystemet representative og dels konservative komponentverdier ut fra valgt 

byggeår. Det er derfor naturlig at disse kommer noe dårligere ut i beregnet levert energi i 

forhold til skalaens grenseverdier som er beregnet med SIMIEN. 





I tidligere omtalte vedlegg 15, 16 og 17 er det for grenseverdiene hhv. C, F og A vist hvordan 

dagens skalaverdier og nye forslag til skalaverdier endrer seg som funksjon av arealet. Dette er 

vist sammen med beregningsresultater for ulike typer boliger gjort i energimerkeordningens 

”enkel registrering” på nett. Dette kan benyttes til å vurdere hvorvidt dagens 

energikarakterskala og foreslåtte grenseverdier i ny skala ”treffer” godt i blant variantene av 

bygningstyper. Imidlertid bør det ikke legges for mye vekt på disse resultatene. Som tidligere 

nevnt fungerer ”enkel registrering” slik at ut fra angitt boligtype og areal benytter systemet en 

predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt byggeår benyttes konservative biblioteksverdier 

for komponentene, som samlet gir en meget konservativ energiberegning. 

Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene herfra. Vurderingen er derfor kun 

for syns skyld tatt med som et vedlegg 18. 

5. Konklusjon 

Vi har vurdert energikarakterskala alternativ 2 som beste alternativ. Skalaen har referanse i 

passivhusnivå som grenseverdi A, TEK10-nivå som øvre grenseverdi C, historisk TEK 1969standard 

som øvre grenseverdi F, og hvor de øvrige grenseverdiene i utgangspunktet er satt 

med samme innbyrdes intervall. Intervallet for karakteren F forlenges noe ved bruk av en 

korreksjonsfaktor, da dette gir en bedre spredning av bygningsmassen på skalaen. Som 

grunnlag for beregningene av levert energi er for grenseverdi A benyttet systemvirkningsgrad 

oppvarming 0,88 og systemeffektfaktor kjøling 2,4. For grenseverdi C og F er benyttet 

systemvirkningsgrad oppvarming 0,77 og systemeffektfaktor kjøling 2,2. Verdiene i skalaen er 

basert på simuleringer i programmet SIMIEN med de modellbygg som er lagt til grunn for 

fastsettelse av energirammekravene i TEK10. Unntaket er for bygningskategorien barnehage 

hvor modellbygget er funnet ikke å være representativt for massen av barnehager som er 

energimerket hittil, og hvorav passivhusmodellen på 1000 m² fra prNS 3701 benyttes i stedet. 

Fordelingen av energikarakterer viser tydelig svakheten ved dagens gjeldende skala da det for 

samtlige bygningskategorier er et for lite antall som får dårligste energikarakter G. Samtidig er 

det for flere bygningskategorier et for stort antall som får A og B. Ny foreslått skalainndeling 

viser for alle bygningskategorier en vesentlig bedre fordeling og understreker riktigheten av at 

skalaen nå revideres. 

Energikarakterskalaen med implementert arealkorreksjonsledd er presentert i Tabell 5.1Error! 

Reference source not found.. Multiconsult mener at skalaverdiene med fordel kan avrundes 

til nærmeste hele 5 for å forenkle bruken, og med dette fås energikarakterskalaen presentert i 

Tabell 5.2. 


117914/TIB 27. august 2012 Side 27 av 88 

Bygningskategorier 


A B C D E F G 

mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik ingen grense 

[kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] 

Småhus 85+800/A f l 115+1600/A f l 145+2500/A f l 175+4100/A f l 205+5800/A f l 250+8000/A f l > F 

Leiligheter (boligblokk) 75+600/A f l 95+1000/A f l 110+1500/A f l 135+2200/A f l 160+3000/A f l 200+4000/A f l > F 

Barnehage 80 110 145 180 220 275 > F 

Kontorbygning 85 115 145 180 220 275 > F 

Skolebygning 70 100 135 175 220 280 > F 

Universitets- og høgskolebygning 85 125 160 200 240 300 > F 

Sykehus 165 235 305 360 415 505 > F 

Sykehjem 140 190 240 295 355 440 > F 

Hotellbygning 125 185 240 290 340 415 > F 

Idrettsbygning 115 160 205 275 345 440 > F 

Forretningsbygning 105 155 210 255 300 375 > F 

Kulturbygning 85 130 175 215 255 320 > F 

Lett industribygning, verksted 100 140 185 250 315 405 > F 

A f l = oppvarmet del av BRA [m 2 ] 

A B C D E F G 

mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik mindre eller lik ingen grense 

[kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] [kWh/m 2 ] 

Småhus 85+800/Afl 115+1600/Afl 144+2500/Afl 175+4100/Afl 205+5800/Afl 252+8000/Afl > F 

Leiligheter (boligblokk) 76+600/Afl 94+1000/Afl 110+1500/Afl 136+2200/Afl 160+3000/Afl 198+4000/Afl > F 

Barnehage 79 111 143 182 220 277 > F 




Sykehus 164 235 306 361 416 505 > F 

Sykehjem 138 189 241 297 353 439 > F 


Idrettsbygning 115 159 203 273 343 442 > F 

Forretningsbygning 106 157 208 255 302 373 > F 


Lett industribygning, verksted 99 142 185 249 313 404 > F 

A f l = oppvarmet del av BRA [m 2 ] 

Tabell 5.1 Tabell 5.2 



M U L T I C O N S U L T



VEDLEGG 





Vedlegg 1: Gjeldene energikarakterskala, sist revidert 1.9.2011 






Vedlegg 2: Verdier for vannbåren varme- og kjøling innlagt i SIMIEN-filer 

Følgende endringer er gjort i SIMIEN-filene: 

• Innlagt vannbåren oppvarming (radiatorsystem) med delta T lik 20 o C ref. NS 3031:2007 tabell 

I3, og med SPP-faktor lik 0,5 ref. NS 3031:2007 tabell I1. 

• For vannbåren oppvarming med radiatorvarme økes andel konvektiv effektavgivelse fra 0,5 

(tidligere verdi, gjelder sannsynligvis for panelovner) til 0,8 (for radiatorer) ref. "Vannbaserte 

oppvarmings- og kjølesystemer" av Leif I. Stensaas, Skarland Press, 2. opplag 2007. 

• Lagt inn vannbåren ventilasjonsvarme med delta T lik 30 o C ref. NS 3031:2007 tabell I3, og 

SPP-faktor lik 0,5 ref. NS 3031:2007 tabell I1. 

• Lagt inn vannbåren ventilasjonskjøling med delta T lik 6 o C ref. NS 3031:2007 tabell I3, og 

SPP-faktor lik 0,6 ref. NS 3031:2007 tabell I1. 




Vedlegg 3: Energiandeler for oppvarmingssystem med biokjel 

www.enova.no har link til www.fornybar.no: 

http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1825 


Dimensjonering av varmesentraler 

Effektbehovet i en varmesentral varierer over året. Om sommeren er dette normalt bare ca. 10–15 

prosent av det maksimale effektbehovet. For å oppnå best mulig totaløkonomi, er det viktig å 

dimensjonere kjelene i en varmesentral riktig og sikre at hele kjeden fra brenselmottak til askehåndtering 

og røykgassrensning ikke belaster driften med høyere driftskostnader enn nødvendig. Et 

biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 prosent av det totale 

maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 prosent av energibehovet. 

Grunnlast, spisslast og sommerlast. Kilde: Enercon AS 

Merkostnaden for å kjøpe en kjel med større effekt er relativt beskjeden, men dette kan gå ut over 

muligheten til å bruke anlegget ved lav last. En bioenergikjel kan normalt ikke reguleres ned til mindre 

enn 20–30 prosent av maksimal kapasitet. Lavere last fører ofte til at forbrenningen blir ufullstendig, 

hvilket får konsekvenser som økte utslipp, økt slitasje på ovnen og økt behov for vedlikehold. 

Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, det vil si at den leverer den billigste 

varmen og derfor brukes mest mulig. Siden kjelen da ikke dekker hele effektbehovet, er det nødvendig 

med en spisslastkjel. Typiske spisslastkjeler er olje- og gasskjeler. 



C C C C C C C C C C C C C C C 

TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 TEK 10 

Energitiltak Yrkesbygg Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitets- og høgskolebygning 

Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lett industribygning, Boligverksted Småhus Boligblokk 

Begrensning glass/vindu/dørareal 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 

U-verdi yttervegg [W/m²K] 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 0,18 

U-verdi gulv [W/m²K] 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 

U-verdi tak [W/m²K] 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 0,13 

U-verdi vinduer [W/m²K] 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 

U-verdi dører [W/m²K] 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 

Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,06 / 0,03 0,030 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,060 0,06 / 0,03 0,030 0,060 

Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h] 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 / 2,5 2,5 1,5 

Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab.B1: Bruker veiledende 12 luftmengder 10 ihht. NS3031 tabell 16 B1. Dette ligger 13inne i SIMIEN-filene 16 fra før, som 14 er grunnlaget for 10 energirammene 12 (TEK10). Gjelder 20 alle bygninger. 12 12 NS3031 tab.B1: Bruker veiledende 1,2 luftmengder 1,5 ihht. NS3031 tabell B1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene 

Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab.A6: Bruker minste 2tillatte luftmengder 2 ihht. NS3031 tabell 2 A6. Dette da 2 det vanligvis ikke 2er noe ventilasjonsdrift 2 utenfor ordinær 2 driftstid, og 2 at det i de fleste 2 energimerkejobber 2 derfor benyttes 2 NS3031 minste tab.A6: tillatte luftmengde. Bruker minste 1,2tillatte luftmengder 1,5 ihht. NS3031 tabell A6. Dette da det vanligvis ikke e 

Varmegjenvinning ventilasjon [%] 80 % / 70% 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % 70 % 70 % 70 % 

SFP-faktor [kW/(m³/s)] 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2,5 2,5 2,5 

Natt- og helgesenkning Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 

Solavskjerming for elimin. lokalkjøling Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ingen kjøling Ingen kjøling Ingen kjøling 

Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m²] Bruker kjøleeffekten som ligger 0inne i SIMIEN-filene 60 fra før, som er 0 grunnlaget for energirammene 70 (TEK10). 90 Gjelder alle 0 bygninger uansett 125 årstall / TEK. 0 100 70 120 Ingen kjøling 0 0 

Internlaster, belysning [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 8 ihht. NS3031 8 tabell A1. 10 Dette ligger inne i SIMIEN-filene 8 fra før, 8 som er grunnlaget 8 for energirammene 8 (TEK10). 8Gjelder alle bygninger 15 uansett årstall 8 / TEK. 8 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 1,95 ihht. 1,95 NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før, 

, utstyr [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 2 ihht. NS3031 11 tabell A1. Dette 6 ligger inne i 11 SIMIEN-filene fra før, 8 som er grunnlaget 4 for energirammene 1 (TEK10). 1Gjelder alle bygninger 1 uansett årstall 1 / TEK. 10 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 3 ihht. NS3031 3 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før, 

, varmtvann [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 3,8 ihht. NS3031 1,6 tabell A1. 4,5 Dette ligger inne 1,6 i SIMIEN-filene fra 5,1 før, som er grunnlaget 5,1 for energirammene 5,1 (TEK10). 18,9Gjelder alle bygninger 2,7 uansett årstall 3,5 / TEK. 4,3 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 5,1 ihht. NS3031 5,1 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før, 

Varmetilskudd, personer [W/m²] NS3031 tab A2: Bruker standardverdier 6 ihht. NS3031 4 tabell A2. 12 Dette ligger inne i SIMIEN-filene 6 fra før, 2 som er grunnlaget 3 for energirammene 2 (TEK10). 10Gjelder alle bygninger 10 uansett årstall 3,2 / TEK. 2 NS3031 tab A2: Bruker standardverdier 1,5 ihht. NS3031 1,5 tabell A2. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før, 

Solskjerming solfaktor, fast / ikke aktivisert stilling 0,4 0,35 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,35 0,35 0,35 

, aktivisert stilling 0,08 - 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 - - - 

, automatisk solskj.e. solflux Ja, 175 - Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 Ja, 175 - - - 

Vedlegg 4: Komponentverdier for grenseverdi C / TEK10 





F F F F F F F F F F F F F F F 

TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 TEK 69 

Energitiltak Yrkesbygg Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitets- og høgskolebygning 

Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lett industribygning, Boligverksted Småhus Boligblokk 


U-verdi yttervegg [W/m²K] 0,4 / 0,7 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,70 0,40 0,40 0,70 0,40 0,40 0,40 

U-verdi gulv [W/m²K] 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 0,30 

U-verdi tak [W/m²K] 0,35 / 0,58 0,35 0,35 0,35 0,35 0,35 0,35 0,35 0,58 0,35 0,35 0,58 0,30 / 0,35 0,30 0,35 

U-verdi vinduer [W/m²K] 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 

U-verdi dører [W/m²K] 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 

Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,05/0,12 0,05 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,05/0,12 0,05 0,12 

Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h] 1,5/3,0 3 2,5 3 2,5 2,5 3 3 3 2,5 3 3 1,5/4,0 4 2,5 

Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab.B1: Bruker veiledende 12 luftmengder 10 ihht. NS3031 tabell 16 B1. Må kunne 13 forutsette at eldre 16bygg etter teknisk 14 levetid skifter 10 ut sitt ventilasjonsanlegg. 12 Vanlig 20 for 69-bygg med 12 en rehab/oppgradering 12 NS3031 på 80-90-tallet, tab.B1: Bruker og da veiledende vanlig 1,2med luftmengder store luftmengd 1,5 ihht. NS3031 tabell B1. 

Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab.A6: Bruker minste 2tillatte luftmengder 2 ihht. NS3031 tabell 2 A6. Dette da 2 det vanligvis ikke 2er noe ventilasjonsdrift 2 utenfor ordinær 2 driftstid, og 2 at det i de fleste 2 energimerkejobber 2 derfor benyttes 2 NS3031 minste tab.A6: tillatte luftmengde. Bruker minste 1,2tillatte luftmengder 1,5 ihht. NS3031 tabell A6. 

Varmegjenvinning ventilasjon [%] 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % 0 % 0 % 0 % 

SFP-faktor [kW/(m³/s)] 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Naturlig vent Naturlig vent Naturlig vent 


Solavskjerming for elimin. lokalkjøling Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ingen kjøling Ingen kjøling Ingen kjøling 

Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m²] Bruker kjøleefffekten som ligger 0 inne i SIMIEN-filene 60 fra før, 0som er grunnlaget 70 for energirammene 90 (TEK10). Gjelder 0 alle bygninger 125 uansett årstall 0 / TEK. 100 70 120 Ingen kjøling 0 0 

Internlaster, belysning [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 8 ihht. NS3031 8 tabell A1. 10 Dette ligger inne 8 i SIMIEN-filene 8 fra før, som er 8grunnlaget for energirammene 8 8(TEK10). Gjelder 15 alle bygninger 8uansett årstall 8/ TEK. NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 1,95 ihht. 1,95 NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen 

, utstyr [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 2 ihht. 11 NS3031 tabell A1. 6 Dette ligger inne 11 i SIMIEN-filene 8 fra før, som er 4grunnlaget for energirammene 1 1(TEK10). Gjelder 1 alle bygninger 1uansett årstall 10/ TEK. NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 3 ihht. NS3031 3 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen 

, varmtvann [W/m²] NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 3,8 ihht. 1,6 NS3031 tabell A1. 4,5 Dette ligger inne 1,6 i SIMIEN-filene 5,1 fra før, som er 5,1grunnlaget for 5,1 energirammene 18,9(TEK10). Gjelder 2,7 alle bygninger 3,5uansett årstall 4,3/ TEK. NS3031 tab A1: Bruker standardverdier 5,1 ihht. 5,1 NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen 

Varmetilskudd, personer [W/m²] NS3031 tab A2: standardverdier 6 ihht. NS3031 4tabell A2. Dette 12ligger inne i SIMIEN-filene 6 fra før, 2 som er grunnlaget 3 for energirammene 2 (TEK10). 10 Gjelder alle 10 bygninger uansett 3,2 årstall / TEK. 2 NS3031 tab A2: standardverdier 1,5 ihht. NS3031 1,5tabell 

A2. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra fø 


, aktivisert stilling 0,15 - 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 - - - 

, automatisk solskj.e. solflux Nei - Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei - - - 

Vedlegg 5: Komponentverdier for grenseverdi F / TEK69 + forskrift TEK69 





Yrkesbygg A A A A A A A A A A A Boligbygg A A 

PASSIVHUS "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" "Passivhus" 

Komponenter Minstekrav Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitets- og høgskolebygning 

Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning ForretningsbygningKulturbygning Lett industribygning, Minstekrav verksted Småhus Boligblokk 


U-verdi yttervegg [W/m2K] 0,15 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,12 0,11 0,11 0,12 0,10 0,12 0,15 0,10 0,12 

U-verdi gulv [W/m2K] 0,15 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,15 0,08 0,08 

U-verdi tak [W/m2K] 0,13 0,09 0,09 0,09 0,09 0,09 0,09 0,09 0,08 0,09 0,08 0,08 0,13 0,07 0,09 

U-verdi vinduer [W/m2K] 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 

U-verdi dører [W/m2K] 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 

Normalisert kuldebroverdi [W/m2,K] 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 0,030 

Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h] 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 

Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab A6: Bruker minstekrav 8 til luftmengder 7 ihht. NS3031 10 tabell A6. (Disse 8 er litt høyere 10 enn de luftmengdene 9 som står 7 som standardverdier 8 i NS3700/prNS3701, 13 men 8det er jo NS3031 8 som energimerkeordningen 1,2/1,5 1,2 må forholde seg 1,5til!) 

Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)] NS3031 tab A6: Bruker minstekrav 2 til luftmengder 2 ihht. NS3031 2 tabell A6. (Disse 2 er litt høyere 2 enn de luftmengdene 2 som står 2 som standardverdier 2 i NS3700/prNS3701, 2 men 2det er jo NS3031 2 som energimerkeordningen 1,2/1,5 1,2 må forholde seg 1,5til!) 

Varmegjenvinning ventilasjon [%] 80 % 82 % 82 % 82 % 82 % 83 % 82 % 85 % 83 % 82 % 85 % 82 % 80 % 85 % 81 % 

SFP-faktor [kW/(m3/s)] 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 


Solavskjerming for elimin. lokalkjøling Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 

Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m2] P42: Bruker de tall som er forutsatt 0 i SINTEF prosjektrapport 15 42. 0 15 20 0 10 0 20 10 10 Ingen 0 0 

Internlaster, belysning [W/m2] prNS3701 tab A2: Bruker i utgangspunktet 5 standardverdier 4 internlaster 4,5 ihht. 4,5 NS3031 tabell A1. 5 Men for belysning 5 er det både 3 mulig å redusere 5,5 20% ved lysstyring, 7,5 og det er 6mulig å dokumentere 4,5 enda 1,95 lavere verdier med 1,95beregninger 1,95 etter NS-EN 15193. Derfor benyttes fortsatt standa 

, utstyr [W/m2] Kommentar 2 11 6 11 8 4 1 1 1 1 10 3 3 3 

, varmtvann [W/m2] Kommentar 3,8 1,6 4,5 1,6 5,1 5,1 5,1 18,9 2,7 3,5 4,3 5,1 5,1 5,1 

Varmetilskudd, personer [W/m2] Kommentar 6 4 12 6 2 3 2 10 10 3,2 2 1,5 1,5 1,5 


, aktivisert stilling 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 0,08 - - - 

, automatisk solskj.e. solflux Ja, 175 - 175 175 175 175 175 175 175 175 175 175 - - - 

Varmebatteri ventilasjon Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei 

Vedlegg 6: Komponentverdier for grenseverdi A / Passivhusnivå 







Vedlegg 7: Sammenligning av eksisterende skala med nye alternativer 

NY 1 = Ny energikarakterskala alternativ 1 

NY 2 = Ny energikarakterskala alternativ 2 

GML = Gammel / eksisterende energikarakterskala 



Prosjektnavn Bygningskategori Levert energi Energimerke Energimerke Energikilde oppvarming 

[kWh/m 2 ] Eksisterende skala Ny skala 

Agder Energi, Kristiansand Kontorbygning 77 A (middels) A (middels) Fjernvarme og solceller 

Bogafjell 1 Småhus 95 B (sterk) B (sterk) Luft-vann VP 

Bogafjell 1 Boligblokk 95 B (svak) B (middels) Luft-vann VP 

Bogafjell 2 Småhus 99 B (middels) B (sterk) Luft-luft VP 

Egenes Park, NW, Stavanger Småhus 74 A (sterk) A (sterk) Luft-vann VP, kondenserende gasskjel 

Fagerenga, Tromsø Boligblokk 98 B (svak) B (middels) Direkte elektrisitet 

Forskningsparken, Oslo Kontorbygning 100 B (middels) B (middels) VP, fjernvarme, olje, solfangere 

Jåttå Øst, NW, Stavanger Småhus 108 B (middels) B (middels) Gasskjel 

Lillomarka terrasse, Nittedal Småhus 90 B (sterk) A (svak) Luft-luft VP, vedovn 

Løvåshagen, Bergen Boligblokk 74 B (sterk) A (sterk) Solfangere, direkte el. 

Løvåshagen, Bergen Boligblokk 101 B (svak) B (middels) Solfangere, direkte el. 

Marilunden, NW, Stavanger Småhus 82 A (middels) A (middels) Luft-vann VP 

Nedre Skøyen vei 2, Oslo Kontorbygning 109 B (middels) B (middels) Fjernvarme 

Preikestolen Fjellstue, NW, Stavanger Hotellbygning 111 A (sterk) A (sterk) Vann-vann VP, vedovn 

Prof Brochs gt 2, Trondheim Kontorbygning 94 B (sterk) B (sterk) Fjernvarme, luft-vann VP 

Runde Miljøsenter, Runde Kontorbygning 74 A (sterk) A (sterk) Luft-vann VP 

Slippen, Porsgrunn Kontorbygning 83 A (svak) A (svak) Vann-vann VP 

Sparebank 1 SMN Midt-Norge, Trondheim Kontorbygning 102 B (middels) B (middels) Fjernvarme 

Storøya grendesenter, Bærum Barnehage 65 A (sterk) A (sterk) Fjernvarme, solfangeranlegg 

Storøya grendesenter, Bærum Skolebygning 93 B (middels) B (svak) Fjernvarme, solfangeranlegg 

Storøya grendesenter, Bærum Idrettsbygning 139 B (middels) B (middels) Fjernvarme, solfangeranlegg 

Zen Resort & Spa, Rømskog Hotellbygning 198 B (svak) C (sterk) Vann-vann VP, bioolje 

Kilde: Enova.no 

NB! Forbrukstall er brukt direkte. Noen prosjekt inneholder flere bygningskategorier som da vil kunne ha forskjellige energikarakterer. 

Vedlegg 8: Enovas forbildeprosjekter 







Vedlegg 9: XML-energimerkinger - fordeling på energikarakterskala 




Småhus XML i EMS Antall energiattester 3251 

Fordeling utfra SP-Lev i EMS 

Energikarakterer 

Småhus A B C D E F G 

Gammel skala 75 584 864 705 444 422 157 

MC Alternativ 1 80 579 823 386 372 274 737 

MC Alternativ 2 80 579 823 386 372 379 632 

1000 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Spesifikk levert energi snitt 213,2 

Tilsvarer "Sterk E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 

TEK-bygningsmodellen: 160 m² 

139 m² Min: 50 Max: 1 580 

Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god. 

Et litt mindre bygg betyr litt mer varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng. 

Antall 

1 600 

1 400 

1 200 

1 000 

800 

600 

400 

200 

- 

1 600 

1 400 

1 200 

1 000 

800 

600 

400 

200 

- 

A B C D E F G 

Snitt byggeår: 

Nye bygg er overrepresentert. 

1 986 

Min: 1737 Max: 2013 

Med så mange nybygg og så høyt snitt byggeår skal fordelingen naturlig bli "fortung" og med hovedvekt på energikarakter C. 

Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn: 

Det kan se ut til at grenseverdi F er noe for "streng". Beregning for TEK69-verdien må økes, slik at spredningen blir bedre. 

Alternativt at grenseverdi F gjøres mildere (øke verdien) slik at flere får F og færre G. 

Fordelingen ser ut til å være litt fortung, dvs. litt mange bygg på A-C. Men dette skyldes at nye bygg er sterkt 

overrepresentert. Se for øvrig arbeidet med arealkorreksjon hvor foreslått grenseverdi sammenlignes med ulike småhus, - 

dette viser at alle typer småhus ligger lavere enn grenseverdien. 

Det er kun XML-utvalget som vises. Største bygningsmassen er nettregistreringene, og det forventes da et vesentlig eldre 

snitt byggeår og dertil større bygningsmasse på de dårligere energikarakterene. 

Anbefaling: 

En ny vurdering ift. EMS-massen (nettregistrering) 

Småhus - fordeling areal 

Gammel skala 

MC Alternativ 1 


50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 

Intervaller á 50 m² 

Småhus - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 

"Skala-perioder" 

Beslutning i samarbeid med NVE: 

Vektlegger ikke XML i stor grad. Gjør nærmerer vurdering for EMS-massen detaljert registrering. 




Leiligheter XML i EMS Antall energiattester 8845 



Leiligheter A B C D E F G 

Gammel skala 111 1458 4037 2346 520 306 67 

MC Alternativ 1 278 1919 3148 1986 891 243 380 

MC Alternativ 2 278 1919 3148 1986 891 339 284 

4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 


Tilsvarer "svak D" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 

"Normal-leiligheten": 65 m² 

73 m² Min: 15 Max: 9 741 

Noen hele boligblokker/komplekser er med i utvalget, men er er forsøkt utelatt ved utregning av snitt areal. 

Representativiteten kan sies å være god. 

Antall 

4 000 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

- 

8 000 

7 000 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

- 

A B C D E F G 


Nye bygg er sterkt overrepresentert. 

2 006 Min: 1850 Max: 2013 

Med så mange nybygg og så høyt snitt byggeår skal fordelingen naturlig bli "fortung" og med hovedvekt på karakter C. 


Fordelingen ser ut til å være litt fortung, dvs. litt mange bygg på A-C. Men dette skyldes at nye bygg er sterkt 

overrepresentert. 

Det er kun XML-utvalget som vises. Største bygningsmassen er nettregistreringene, og det forventes da et vesentlig 

eldre snitt byggeår og dertil større bygningsmasse på de dårligere energikarakterene. 

Anbefaling: 

En ny vurdering ift. EMS-massen (nettregistrering) 

Leiligheter - fordeling areal 

Gammel skala 



25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 


Leiligheter - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 



Vektlegger ikke XML i stor grad. Gjør nærmerer vurdering for EMS-massen detaljert registrering. 




Barnehager XML i EMS Antall energiattester 190 



Barnehager A B C D E F G 

Gammel skala 10 32 47 44 32 24 1 

MC Alternativ 1 13 19 37 51 32 25 13 

MC Alternativ 2 13 19 37 51 32 29 9 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


1 043 m² Min: 135 Max: 6 591 

Utvalgets gjennomsnittsareal er over 3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det bør vurderes nærmere om 

representativiteten er for dårlig. 

Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for snill. 

Antall 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

- 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

300 

600 

900 

1 200 

1 500 

Snitt byggeår: 1 983 

Forholdsvis mange helt nye og relativt nye bygg. 

Muligens noe overrepresentasjon av nyere bygg? 

Min: 1900 Max: 2012 


Relativt god fordeling, men muligens noe for fortung. Snitt på "noe bedre enn middels D" er for bra. 

Muligens litt mange bygg på A. Skyldes i hovedsak at TEK-bygningsmodellen er meget liten ift. utvalgets gjennomsnitt. 

Små forskjeller mellom MC alt 1 og 2, men fordeling alternativ 1 er muligens best fordi med alternativ 2 fås for få bygg i G. 

Anbefaling: 

Vurdere strengere grenseverdi A og C 

Alternativt bytte fra TEK-modellen til passivhus-modellen på 1000 m² som prNS3701 bygger på. 


Bytter fra TEK-modell til passivhusmodellen på 1000 m². 

Gammel skala 



Barnehager - fordeling areal 


1 800 

2 100 


2 400 

2 700 

Barnehager - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


3 000 

> 3 000



Kontorbygning XML i EMS Antall energiattester 3561 



Kontorbygning A B C D E F G 

Gammel skala 9 119 694 1306 789 551 93 

MC Alternativ 1 9 52 280 895 993 599 733 

MC Alternativ 2 9 52 280 895 993 764 568 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 


Tilsvarer "middels E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


3 606 m² Min: 33 Max: 61 100 

Utvalgets gjennomsnittsareal er faktisk identisk med TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er derfor god. 

For øvrig meget stor spredning i areal (se min og max) 

Antall 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

1 200 

1 000 

800 

600 

400 

200 

- 

A B C D E F G 

500 

1 000 

1 500 

Kontorbygg - fordeling areal 


Antas å være representativt 


God fordeling 

Anbefaling: 

Alternativ 2 best (korreksjonsfaktor grenseverdi F er tilpasset kontorbygg) 


Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2. 

2 000 

2 500 

3 000 

Gammel skala 



Min: 1800 Max: 2013 


3 500 

4 000 


4 500 

Kontorbygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


5 000 

5 500 

6 000 

> 6 000



Skolebygning XML i EMS Antall energiattester 874 



Skolebygning A B C D E F G 

Gammel skala 1 47 165 295 205 139 22 

MC Alternativ 1 0 21 61 256 234 147 155 

MC Alternativ 2 0 21 61 256 234 181 121 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


Tilsvarer "middels E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


2 927 m² Min: 91 Max: 22 420 

Utvalgets gjennomsnittsareal er bare litt større med TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er derfor god. 

For øvrig stor spredning i areal (se min og max) 

Antall 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

- 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

A B C D E F G 

500 

1 000 

1 500 

Skolebygg - fordeling areal 



Noe færre "mellomgamle" bygg gir en "svai". 


God fordeling 

Muligens for få på A (ingen), men dette kan ha naturlige årsaker. 

2 000 

Min: 1881 Max: 2012 

Anbefaling: 

Kan vurdere nærmere en "snillere" grenseverdi A dersom det finnes skolebygg i XML-massen 

som burde kvalifisere for A. 

Alternativ 2 best til nå… 


Fordeling er OK. Beholder grenseverdi A som den er. Benytter alternativ 2. 

2 500 

3 000 

Gammel skala 




3 500 

4 000 


4 500 

Skolebygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


5 000 

5 500 

6 000 

> 6 000



Universitets- og høgskolebygning XML i EMS Antall energiattester 



162 

Universitets- og høgskolebygning A B C D E F G 

Gammel skala 4 5 40 55 30 22 6 

MC Alternativ 1 1 3 16 35 49 26 32 

MC Alternativ 2 1 3 16 35 49 32 26 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Tilsvarer "svak E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


9 168 m² Min: 199 Max: 60 793 

Utvalgets gjennomsnittsareal er 2-3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det kan vurderes nærmere om 


Et større bygg betyr vanligvis mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala, men når 

bygningene blir så store som i tilfellet her blir antagelig ikke forskjellene så dramatisk store. 

Antall 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

- 

5 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

2 000 

4 000 



1 973 Min: 1900 Max: 2011 

Merk stor andel eldre bygg som da naturlig bør gi stor andel av dårligste energikarakter. 


God fordeling. 

Eldre bygg men også store bygg utlikner hverandre sannsynligvis noe beregningsmessig. 

Anbefaling: 




6 000 

8 000 

10 000 

Gammel skala 



Universitet/høgskole - fordeling areal 


12 000 

14 000 


Universitet/høyskole - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


16 000 

18 000 

20 000 

> 20 000



Sykehus XML i EMS Antall energiattester 34 



Sykehus A B C D E F G 

Gammel skala 0 14 8 7 3 2 0 

MC Alternativ 1 0 4 13 5 7 3 2 

MC Alternativ 2 0 4 13 5 7 4 1 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 


Tilsvarer "sterk D" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


15 722 m² Min: 297 Max: 38 855 

Utvalgets gjennomsnittsareal er 4 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det kan vurderes nærmere om 


Et større bygg betyr vanligvis mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala, men når 

bygningene blir så store som i tilfellet her blir antagelig ikke forskjellene så store. 

Antall 

14 

12 

10 

- 

8 

6 

4 

2 

14 

12 

10 

- 

8 

6 

4 

2 

A B C D E F G 

2 000 

4 000 

6 000 

Sykehus - fordeling areal 

8 000 



1 981 Min: 1890 Max: 2006 

Merk ingen helt nye bygg, noe som bør gi få karakterer bedre enn C 


Lite utvalg gjør det vanskelig å konkludere for sikkert. 

Relativt god fordeling, men muligens noe for fortung. Snitt på "sterk D" er for bra. 

Muligens også for få på G 

10 000 

Gammel skala 



Anbefaling: 

Vurdere strengere grenseverdi C 

Vurdere strengere grenseverdi F 

Alternativ 1 best til nå… korreksjonsfaktor for grenseverdi F kan derfor settes til 1 for alternativ 2 


Utvalget er for lite til å si noe sikkert. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2. 


12 000 

14 000 


16 000 

Sykehus - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


18 000 

20 000 

> 20 000



Sykehjem XML i EMS Antall energiattester 275 



Sykehjem A B C D E F G 

Gammel skala 0 19 82 87 57 27 3 

MC Alternativ 1 0 10 44 90 81 26 24 

MC Alternativ 2 0 10 44 90 81 32 18 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 



Antall 


Snitt areal: 


3 691 m² Min: 65 Max: 16 125 

Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men antagelig er representativiteten OK 

Et litt større bygg betyr vanligvislitt mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala. 

Antall 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

1 000 

2 000 

Sykehjem - fordeling areal 

3 000 



1 983 Min: 1900 Max: 2011 

Men også en betydelig andel nesten nye og helt nye bygg som bør gi stor andel på D (eller bedre). 


God fordeling 

Muligens for få på A (ingen), men dette kan ha naturlige årsaker. 

Muligens også for få på G 

Anbefaling: 

Kan vurdere "snillere" grenseverdi A dersom det finnes sykehjem i XML-massen som burde kvalifisere for A. 




Fordeling er OK. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2. 

4 000 

5 000 

Gammel skala 




6 000 

7 000 


8 000 

Sykehjem - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


9 000 

10 000 

> 10 000



Hotell XML i EMS Antall energiattester 345 



Hotell A B C D E F G 

Gammel skala 5 33 85 93 43 72 14 

MC Alternativ 1 5 23 56 90 53 43 75 

MC Alternativ 2 5 23 56 90 53 55 63 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 



Antall 


Snitt areal: 


3 676 m² Min: 60 Max: 34 820 

Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen er tydelig splittet i et stort 

antall mindre enn 500m2 og et stort antall større enn 10.000m2, så antagelig er representativiteten OK. 

Antall 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

- 

A B C D E F G 

500 

1 000 

1 500 



1 972 Min: 1800 Max: 2012 

Merk stor andel eldre bygg som da naturlig bør gi stor andel av dårligste energikarakter. 


OK fordeling 

Muligens for mange på C. 

Anbefaling: 



Hotell - fordeling areal 



2 000 

2 500 

Gammel skala 




3 000 

3 500 


Hotell - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


4 000 

4 500 

5 000 

> 5 000



Idrettsbygning XML i EMS Antall energiattester 215 



Idrettsbygning A B C D E F G 

Gammel skala 3 29 68 61 28 23 3 

MC Alternativ 1 5 24 54 79 31 16 6 

MC Alternativ 2 5 24 54 79 31 17 5 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Tilsvarer "over middels D" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


2 498 m² Min: 111 Max: 26 715 

Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men antagelig er representativiteten OK 

Et litt mindre bygg betyr vanligvis litt mer varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for streng skala. 

Antall 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

500 

1 000 

Idrettsbygg - fordeling areal 

1 500 


Nye og nyere bygg overrepresentert. 


OK fordeling 

Muligens litt for mange på B og C. 

Muligens litt for få på G 

Min: 1900 Max: 2012 

Anbefaling: 






2 000 

2 500 

Gammel skala 




3 000 

3 500 


4 000 

Idrettsbygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


4 500 

5 000 

> 5 000



Forretningsbygning XML i EMS Antall energiattester 2023 



Forretningsbygning A B C D E F G 

Gammel skala 9 276 762 450 231 276 19 

MC Alternativ 1 1 76 429 503 431 227 356 

MC Alternativ 2 1 76 429 503 431 330 253 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 



Antall 


Snitt areal: 


3 359 m² Min: 34 Max: 58 562 

Utvalgets gjennomsnittsareal er nokså likt TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er således god. Men det er et 

stort antall mindre bygg som da naturlig vil gi en bedre energikarakter. 

For øvrig meget stor spredning i areal (se min og max) 

Antall 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 


Muligens er nyere bygg noe overrepresentert. 


God fordeling 

Anbefaling: 

Alternativ 2 best … 

A B C D E F G 

500 

1 000 

Forretningsbygg - fordeling areal 



1 500 

2 000 

2 500 

Gammel skala 



Min: 1800 Max: 2012 


3 000 

3 500 


4 000 

Forretningsbygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


4 500 

5 000 

> 5 000



Kulturbygning XML i EMS Antall energiattester 138 



Kulturbygning A B C D E F G 

Gammel skala 3 6 35 32 25 30 7 

MC Alternativ 1 1 3 17 27 29 19 42 

MC Alternativ 2 1 3 17 27 29 29 32 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 


Tilsvarer "sterk F" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


3 320 m² Min: 158 Max: 28 770 

Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen har også et stort antall mindre 

bygg (< 2000 m²), så antagelig er representativiteten OK. 

Antall 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

- 

5 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

500 



1 966 Min: 1895 Max: 2011 

Merk et stort antall eldre bygg som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter. 


OK fordeling 

Noe baktung fordeling forklares med et stort antall eldre bygg. 

Anbefaling: 


1 000 

Kulturbygg - fordeling areal 



1 500 

2 000 

2 500 

Gammel skala 




3 000 

3 500 


4 000 

Kulturbygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


4 500 

5 000 

> 5 000



Kulturbygning XML i EMS Antall energiattester 138 



Kulturbygning A B C D E F G 

Gammel skala 3 6 35 32 25 30 7 

MC Alternativ 1 1 3 17 27 29 19 42 

MC Alternativ 2 1 3 17 27 29 29 32 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 


Tilsvarer "sterk F" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


3 320 m² Min: 158 Max: 28 770 

Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen har også et stort antall mindre 

bygg (< 2000 m²), så antagelig er representativiteten OK. 

Antall 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

- 

5 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

500 



1 966 Min: 1895 Max: 2011 

Merk et stort antall eldre bygg som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter. 


OK fordeling 

Noe baktung fordeling forklares med et stort antall eldre bygg. 

Anbefaling: 


1 000 

Kulturbygg - fordeling areal 



1 500 

2 000 

2 500 

Gammel skala 




3 000 

3 500 


4 000 

Kulturbygg - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


4 500 

5 000 

> 5 000




Vedlegg 10: Boliger detaljert registrering - fordeling på energikarakterskala 




Leiligheter med detaljert reg. i EMS (Ikke XML) 

Fordeling utfra SpL i EMS Antall energiattester 7017 


Fordeling A B C D E F G 

Gammel skala 84 358 969 1844 1393 1683 686 

MC Alternativ 1 173 362 774 1149 1169 966 2424 

MC Alternativ 2 173 362 774 1149 1169 1223 2167 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 


Tilsvarer "Sterk F" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 

Normal-leilighet: 65 m² 

75 m² Min: 17 Max: 250 

Noen hele boligblokker/komplekser var i utgangspunktet med i utvalget, men er forsøkt utelatt ved å sette en arealgrense på 

250 m² på det som medtas i disse diagrammene samt ved utregning av snitt areal. 

Utvalgets gjennomsnittsareal er litt større enn "normal-leligheten", men representativiteten kan sies å være god. 

Antall 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

- 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

- 

A B C D E F G 

Snitt byggeår: 1 970 Min: 1708 Max: 2013 

Nye bygg er nok noe overrepresentert, som da normalt vil gi et betydelig antall på C. 

Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som da naturlig vil gi stort antall dårligste energikarakter. 

Snitt byggeår er såpass gammelt som 1970 


Umiddelbart ser det ut til å være for mange på G, men mye kan forklares ved det store antallet eldre bygg. 

Antall eldre bygg er 3272 stk som tilsvarer nesten hele antallet på F og G til sammen. 

Snitt så dårlig som "Sterk F" taler likevel for at grenseverdi F er litt for streng. 

Anbefaling: 

Bør vurdere å gjøre grenseverdi F litt snillere. 

Leiligheter - fordeling areal 



Gammel skala 



25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 


Leiligheter - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Småhus med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 123 822 2636 6624 5228 3156 590 

MC Alternativ 1 146 813 2417 3555 3951 3575 4722 

MC Alternativ 2 146 813 2417 3555 3951 4495 3802 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 


Tilsvarer "Middels - svak E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 170 m² Min: 9 Max: 1 570 


Utvalgets gjennomsnittsareal er kun litt større enn TEK-bygningsmodellen, og representativiteten kan sies å være meget god. 

Antall 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

- 

12 000 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

- 

A B C D E F G 


Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter. 

Snitt byggeår er 1967 som altså er omtrendt TEK69-standard som grenseverdi F bygger på. 


Umiddelbart ser det ut til å være for mange på F og G, men det har sin forklaring i det store antallet eldre bygg. 

Antall eldre bygg er 9574 stk som tilsvarer faktisk mer enn hele antallet på F og G til sammen. 

Snitt på "middels-svak E" kan ut fra dette derfor sies å være som forventet. 

Anbefaling: 

Grenseverdier er OK. 

Alternativ 2 benyttes da den gir beste fordeling. 

Småhus samlet - fordeling areal 



Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Småhus samlet - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Leilighet i vertikaldelt 2m-bolig med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 1 45 263 446 431 270 30 

MC Alternativ 1 1 45 243 266 276 289 366 

MC Alternativ 2 1 45 243 266 276 352 303 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


Tilsvarer "Svak E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 143 m² Min: 21 Max: 502 



Et litt mindre bygg betyr litt større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng. 

Antall 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

A B C D E F G 

2mannsbolig vertikaldelt - fordeling areal 



Snitt byggeår er nokså gammelt, 1976 

Også betydelig antall nye og nyere bygg! 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


2mannsbolig vertikaldelt - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Leilighet i horisontaldelt 2m-bolig med detaljert registrering i EMS 

Fordeling utfra SpL i EMS Antall energiattester 1056 



Gammel skala 0 21 79 311 268 304 73 

MC Alternativ 1 0 21 81 187 178 191 398 

MC Alternativ 2 0 21 81 187 178 251 338 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


Tilsvarer "Middels-sterk F" i ny skala v1 og v2 

Antall 






Antall 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

A B C D E F G 

2mannsbolig horisontaldelt - fordeling areal 



Snitt byggeår er meget gammelt, 1949 

Få nye bygg. 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


2mannsbolig horisontaldelt - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Leilighet i 4m-bolig med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 2 84 194 299 201 158 36 

MC Alternativ 1 1 85 209 219 161 160 139 

MC Alternativ 2 1 85 209 219 161 184 115 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


Tilsvarer "Middels E" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


87 m² Min: 17 Max: 540 

Utvalgets gjennomsnittsareal er en del mindre enn TEK-bygningsmodellen. 

Et mindre bygg betyr større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng. 

Antall 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

A B C D E F G 

Leil. 4mannsbolig - fordeling areal 



Snitt byggeår er nokså gammelt, 1970 

Også betydelig antall nye og nyere bygg! 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Leil. 4mannsbolig - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Rekkehus (boenhet) med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 64 45 150 491 650 227 12 

MC Alternativ 1 65 45 148 227 406 474 274 

MC Alternativ 2 65 45 148 227 406 546 202 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 


Tilsvarer "Middels - svak E" i ny skala v1 og v2 

Antall 






Antall 

1 200 

1 000 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

800 

600 

400 

200 

- 

- 

A B C D E F G 

Rekkehus - fordeling areal 


Merk at det er stort antall eldre bygg, og bygg fra perioden 1970-1984. 

Dette bør naturlig gi stort antall av E, F og G. 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Rekkehus - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Kjedet enebolig med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 0 31 161 197 135 81 12 

MC Alternativ 1 1 30 158 136 86 86 120 

MC Alternativ 2 1 30 158 136 86 110 96 

250 

200 

150 

100 

50 

0 



Antall 




Utvalgets gjennomsnittsareal er kun litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, og representativiteten kan sies å være god. 

Antall 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

A B C D E F G 

Kjedet enebolig - fordeling areal 


Merk at det er stort antall nye og nyere bygg, snitt såpass nytt som 1988. 

Dette bør naturlig gi stort antall på C og ellers en nokså flat fordeling på dårlige karakterer. 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Kjedet enebolig - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Enebolig med utleiedel med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 5 102 236 667 513 258 40 

MC Alternativ 1 7 100 191 278 418 329 498 

MC Alternativ 2 7 100 191 278 418 442 385 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 



Antall 




Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen. 

Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for snill. 

Antall 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

- 

A B C D E F G 

Enebolig utleiedel - fordeling areal 


Merk at det er et nokså stort antall eldre bygg. 


Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Enebolig utleiedel - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Enebolig med detaljert registrering i EMS 

Fordeling utfra SpL i EMS Antall energiattester 10585 



Gammel skala 51 476 1448 3883 2827 1624 276 

MC Alternativ 1 71 465 1271 2011 2265 1885 2617 

MC Alternativ 2 71 465 1271 2011 2265 2416 2086 

4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 


Tilsvarer "Svak E" i ny skala v1 og v2 

Antall 




Utvalgets gjennomsnittsareal er litt større enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god. 

Et litt større bygg betyr litt mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for snill. 

Antall 

4 000 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

- 

6 000 

5 000 

4 000 

3 000 

2 000 

1 000 

- 

A B C D E F G 

Enebolig - fordeling areal 




Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Enebolig - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Annet småhus med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 0 15 91 242 149 163 90 

MC Alternativ 1 0 19 98 161 119 115 238 

MC Alternativ 2 0 19 98 161 119 140 213 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 


Tilsvarer "Sterk G på grensen til F" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 122 m² Min: 9 Max: 1 570 




Merk den meget store spredningen i areal. 

Antall 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

- 

A B C D E F G 

Annet småhus - fordeling areal 


Merk at det er stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter. 


Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Annet småhus - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 





Fritidsbolig med detaljert registrering i EMS 




Gammel skala 0 3 14 88 54 71 21 

MC Alternativ 1 0 3 18 70 42 46 72 

MC Alternativ 2 0 3 18 70 42 54 64 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Tilsvarer "Middels F" i ny skala v1 og v2 

Antall 


Snitt areal: 


92 m² Min: 32 Max: 348 

Utvalgets gjennomsnittsareal vesentlig mindre enn TEK-bygningsmodellen. 

Et mindre bygg betyr større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for streng. 

Antall 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

- 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

Fritidsbolig - fordeling areal 


Merk at det er stort antall nyere bygg, snitt såpass nytt som 1981, dette bør naturlig gi stort antall på C og D. 

Også stort antall eldre bygg, som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter. 

Gammel skala 



50 100 150 200 250 300 350 400 450 > 450 


Fritidsbolig - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 






Vedlegg 11: Boliger enkel registrering - fordeling på energikarakterskala 

Leiligheter i blokker med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 86 2156 17309 12408 19239 15810 

MC Alternativ 1 6 158 1557 10229 10995 8436 35627 

MC Alternativ 2 6 158 1557 10229 10995 10997 33066 

40000 

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

A B C D E F G 


Snitt BRA 82,4 

Snitt byggeår 1971 

Gammel skala 






Alle småhus samlet: 

Småhus med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 2 991 7918 26226 22418 26847 13443 

MC Alternativ 1 6 1001 7345 17676 12247 13958 45612 

MC Alternativ 2 6 1001 7345 17676 12247 19433 40137 

50000 

45000 

40000 

35000 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 






Leilighet i vertikaldelt 2m-bolig med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 143 1242 3479 1763 2174 453 

MC Alternativ 1 0 146 1206 2624 1278 1018 2982 

MC Alternativ 2 0 146 1206 2624 1278 1439 2561 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

A B C D E F G 




Leilighet i horisontaldelt 2m-bolig med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 40 337 930 526 1671 1007 

MC Alternativ 1 0 40 351 696 345 318 2761 

MC Alternativ 2 0 40 351 696 345 490 2589 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 



Gammel skala 






Leilighet i 4m-bolig med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 116 1081 2591 728 1457 600 

MC Alternativ 1 0 116 1272 1967 771 645 1802 

MC Alternativ 2 0 116 1272 1967 771 781 1666 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

A B C D E F G 




Rekkehus (boenhet) med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 1 44 768 3383 4549 4098 342 

MC Alternativ 1 1 44 775 2364 1848 3196 4957 

MC Alternativ 2 1 44 775 2364 1848 4495 3658 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 



Gammel skala 






Kjedet enebolig med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 9 415 1369 817 793 151 

MC Alternativ 1 0 9 372 1058 529 493 1093 

MC Alternativ 2 0 9 372 1058 529 702 884 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

A B C D E F G 




Enebolig med utleiedel med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 161 860 1962 1762 1494 411 

MC Alternativ 1 1 163 665 1153 988 1007 2673 

MC Alternativ 2 1 163 665 1153 988 1425 2255 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 



Gammel skala 






Enebolig med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 1 457 2905 9668 11152 12901 8290 

MC Alternativ 1 4 462 2401 5425 5417 6436 25229 

MC Alternativ 2 4 462 2401 5425 5417 9043 22622 

30000 

25000 

20000 

15000 

10000 

5000 

0 

A B C D E F G 




Annet småhus med enkel registrering i EMS 




Gammel skala 0 19 198 2222 900 1688 2012 

MC Alternativ 1 0 19 196 1837 840 596 3551 

MC Alternativ 2 0 19 196 1837 840 724 3423 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 



Gammel skala 






Fritidsbolig med enkel registrering i EMS 

Fordeling utfra SpL i EMS Antall energiattester 1705 



Gammel skala 0 2 112 622 221 571 177 

MC Alternativ 1 0 2 107 552 231 249 564 

MC Alternativ 2 0 2 107 552 231 334 479 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

A B C D E F G 





Gammel skala 






Vedlegg 12: Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A 


Dagens skala: 

Energimerkeskala 

Nødvendig reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå 

Andel % A B C D E F G 

Byggkategori 0,5 • Rr 0,75 • Rr Rr (Rr + Rs) • 0,5 Rs Rs • 1,5 >F 

Småhus -71 % -36 % 0 % 71 % 143 % 286 % 

Boligblokker -79 % -40 % 0 % 68 % 137 % 285 % 

Barnehager -61 % -30 % 0 % 32 % 65 % 158 % 

Kontorbygg -77 % -39 % 0 % 43 % 87 % 208 % 

Skolebygg -67 % -34 % 0 % 43 % 86 % 197 % 

Universitets- og høgskolebygg -73 % -36 % 0 % 37 % 74 % 184 % 

Sykehus -74 % -37 % 0 % 24 % 48 % 146 % 

Sykehjem -75 % -38 % 0 % 32 % 63 % 169 % 

Hoteller -69 % -34 % 0 % 27 % 53 % 149 % 

Idrettsbygg -74 % -36 % 0 % 36 % 72 % 182 % 

Forretningsbygg -65 % -32 % 0 % 26 % 51 % 142 % 

Kulturbygg -59 % -29 % 0 % 26 % 52 % 136 % 

Lett industri, verksteder -65 % -32 % 0 % 35 % 71 % 172 % 

Nytt alternativ 1: 


Nødvendig relativ reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå. 


Byggkategori [Passivhus] [(A + C) • 1/2] [TEK 2010] [(2C + F) • 1/3] [(2F + C) • 1/3] [TEK 69] > F 

Småhus -68 % -34 % 0 % 39 % 78 % 118 % 

Boligblokker -63 % -31 % 0 % 48 % 95 % 144 % 

Barnehager -53 % -27 % 0 % 40 % 80 % 119 % 

Kontorbygg -70 % -35 % 0 % 43 % 87 % 130 % 

Skolebygg -69 % -35 % 0 % 48 % 94 % 141 % 


Sykehus -74 % -37 % 0 % 29 % 57 % 87 % 

Sykehjem -68 % -35 % 0 % 37 % 74 % 112 % 

Hoteller -68 % -33 % 0 % 30 % 61 % 91 % 

Idrettsbygg -66 % -33 % 0 % 53 % 105 % 158 % 


Kulturbygg -62 % -31 % 0 % 29 % 57 % 85 % 


Nytt alternativ 2: 




Byggkategori [Passivhus] [(A + C) • 1/2] [TEK 2010] [(2C + TEK69)/3] [(2∙TEK69 + C)/3] [TEK 69 • 1,07 ] > F 

Småhus -68 % -34 % 0 % 39 % 78 % 137 % 

Boligblokker -63 % -31 % 0 % 48 % 95 % 166 % 

Barnehager -53 % -27 % 0 % 40 % 80 % 137 % 

Kontorbygg -70 % -35 % 0 % 43 % 87 % 151 % 

Skolebygg -69 % -35 % 0 % 48 % 94 % 161 % 


Sykehus -74 % -37 % 0 % 29 % 57 % 104 % 

Sykehjem -68 % -35 % 0 % 37 % 74 % 132 % 

Hoteller -68 % -33 % 0 % 30 % 61 % 108 % 



Kulturbygg -62 % -31 % 0 % 29 % 57 % 100 % 


Fargekoder: 

"Svært enkelt å få A?" 

"Lett å få A" 

"Middels vanskelig å få A" 

"Vanskelig/umulig å få A" 

MERK! Dette er resultater det henvises fra i kap.3.7, og 

som gjelder foreslåtte alternative skalaverdier ut fra 

beregninger i TEK-modellene. Oppdatert beregning 

med barnehage i passivhusmodell ref. kap.3.8 er 

presentert i vedlegg 13. 




Vedlegg 13: Nye resultater for barnehage i passivhusmodell 

Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A, 

nytt alternativ 2 oppdatert for barnehage i passivhusmodell (ref. kapittel 3.8): 





Byggkategori [Passivhus] [(A + C) • 1/2] [TEK 2010] [(2C + TEK69)/3] [(2∙TEK69 + C)/3] [TEK 69 • 1,07 ] > F 

Småhus -68 % -34 % 0 % 39 % 78 % 137 % 

Boligblokker -63 % -31 % 0 % 48 % 95 % 166 % 

Barnehage -58 % -29 % 0 % 35 % 69 % 121 % 

Kontorbygg -70 % -35 % 0 % 43 % 87 % 151 % 

Skolebygg -69 % -35 % 0 % 48 % 94 % 161 % 


Sykehus -74 % -37 % 0 % 29 % 57 % 104 % 

Sykehjem -68 % -35 % 0 % 37 % 74 % 132 % 

Hoteller -68 % -33 % 0 % 30 % 61 % 108 % 



Kulturbygg -62 % -31 % 0 % 29 % 57 % 100 % 


Fargekoder: 

"Lett å få A" 

"Middels vanskelig å få A" 

"Vanskelig/umulig å få A" 




Barnehager XML i EMS Antall energiattester 190 



Barnehager A B C D E F G 

Gammel skala 10 32 47 44 32 24 1 

MC Alternativ 1 13 19 37 51 32 25 13 

MC Alternativ 2 13 19 37 51 32 29 9 

MC Alternativ 3 7 19 26 52 45 32 9 

MC Alternativ 4 7 19 26 38 38 37 25 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala alternativ 1 og 2 

Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala alternativ 3 

Tilsvarer "på grensen mellom D og E" i ny skala alternativ 4 

Antall 


Snitt areal: 


1 043 m² Min: 135 Max: 6 591 

Utvalgets gjennomsnittsareal er over 3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det bør vurderes nærmere om 


Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for snill. 

Antall 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

- 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

- 

A B C D E F G 

300 

600 

900 


Forholdsvis mange helt nye og relativt nye bygg. 

Muligens noe overrepresentasjon av nyere bygg? 

Barnehager - fordeling areal 


Begge alternativene 3 og 4 gir en bedre fordeling enn alternativ 1 og 2. 

Alternativ 3 synes å gi for få bygg på G og derfor foretrekkes alternativ 4. 

1 200 

Gammel skala 





Min: 1900 Max: 2012 

Anbefaling: 

Alternativ 4. Dvs. at passivhusmodellen benyttes konsekvent for alle referansenivåene. 

1 500 

1 800 


2 100 


2 400 

2 700 

Barnehager - fordeling byggeår 

2010 1997 1983 1970 eldre 


3 000 

> 3 000




Solskjermingsegenskaper Passivhusmodellen med kjøling Passivhusmodellen uten kjøling TEK-modellen (uten kjøling) 

Passivhusnivå Bevegelig solskjerming 

Automatisk styring solflux 175 W/m² 

Solfaktor aktivisert stilling 0,05 

Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,40 

TEK10-nivå Bevegelig solskjerming 

Automatisk styring solflux 175 W/m² 

Solfaktor aktivisert stilling 0,06 


Bevegelig solskjerming 

Manuell styring 

Solfaktor aktivisert stilling 0,05 






TEK69-nivå (Ikke aktuell) Bevegelig solskjerming 









Fast solskjerming 

Solfaktor 0,35 

Fast solskjerming 

Solfaktor 0,75




Vedlegg 14: Skalaverdier for beregnet levert energi og netto energibehov 

Beregnet levert energi: 


A 

[Passivhus] 

B 

[(A + C) • 1/2] 

C 

[TEK 2010] 

D E F 

[(2C+TEK69)•1/3] [(2TEK69 +C)•1/3][TEK69 • 1,07 ] 

G 

> F 

Småhus 90 125 160 200 241 302 > F 

Boligblokk 85 109 133 170 206 260 > F 

Barnehage 79 111 143 182 220 277 > F 




Sykehus 164 235 306 361 416 505 > F 

Sykehjem 138 189 241 297 353 439 > F 






Beregnet netto energibehov: 


A 

[Passivhus] 

B 

[(A + C) • 1/2] 

C 

[TEK 2010] 

D E F 

[(2C+TEK69)•1/3] [(2TEK69 +C)•1/3][TEK69 • 1,07 ] 

G 

> F 

Småhus 83 107 131 162 193 240 > F 

Boligblokk 79 95 111 139 166 207 > F 

Barnehage 77 102 127 156 186 230 > F 




Sykehus 168 231 295 343 391 469 > F 

Sykehjem 131 172 212 259 307 378 > F 

Hotellbygning 123 172 221 263 305 371 > F 








Vedlegg 15: Arealkorreksjon for grenseverdi C 

Småhus, beregnet spesifikk levert energi for TEK10-nivå: 





Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for TEK10-nivå: 





Småhus, beregnet margin til grenseverdi C: 





Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi C: 





Vedlegg 16: Arealkorreksjon for grenseverdi F 

Småhus, beregnet spesifikk levert energi for TEK69-nivå: 





Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for TEK69-nivå: 





Småhus, beregnet margin til grenseverdi F: 





Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi F: 









Vedlegg 17: Arealkorreksjon for grenseverdi A 

Småhus, beregnet spesifikk levert energi for passivhusnivå: 





Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for passivhusnivå: 





Småhus, beregnet margin til grenseverdi A: 





Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi A: 






Vedlegg 18: Vurdering karaktergrenser for boliger med enkel registrering 

I vedleggene forut er det for grenseverdiene hhv. C, F og A vist hvordan dagens skalaverdier 

og nye forslag til skalaverdier endrer seg som funksjon av arealet. Dette er vist sammen med 

beregningsresultater for ulike typer boliger gjort i energimerkeordningens ”enkel registrering” 

på nett. Dette kan benyttes til å vurdere hvorvidt dagens energikarakterskala og foreslåtte 

grenseverdier i ny skala ”treffer” godt i blant variantene av bygningstyper. Imidlertid bør det 

ikke legges for mye vekt på disse resultatene. ”Enkel registrering” fungerer slik at ut fra angitt 

boligtype og areal benytter systemet en predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt byggeår 

benyttes konservative biblioteksverdier for komponentene, som samlet gir en meget 

konservativ energiberegning. Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene 

herfra, og er derfor kun tatt med som dette vedlegget. 

Det må tas med i vurderingen at i energimerkesystemets ”enkel registrering” har vi valgt 

direkte elektrisk oppvarming, som har en høyere systemvirkningsgrad enn det som ligger til 

grunn for beregningene av grenseverdiene. Det må også tas med i vurderingen at for 

beregninger av passivhus i energimerkeordningens ”enkel registrering” på nett har vi benyttet 

passivhuskomponenter som er meget gode. Vi har gjort følgende slutninger oppsummert i 

tabellen nedenfor 

: 

Bygningskategori 

Småhus 

Leiligheter 

Skala Grenseverdi A Grenseverdi C Grenseverdi F 

Eksisterende 

Nytt forslag 

Eksisterende 

Nytt forslag 

Treffer nokså godt, 

men større avvik 

ved helt små og for 

store boliger. 

Treffer nokså godt. 

Muligens noe 

”snill” skala. Liten 

justering kan 

vurderes. 

Altfor ”streng” 

skala. Ingen 

leilighetstyper 

oppnår A. 

Treffer nokså godt. 

Muligens noe 

streng skala. 

Justering kan 

vurderes. 

Muligens noe for 

”snill” skala. 

Større avvik for 

store boliger. 


men muligens noe 

for ”snill” skala. 

Justering kan 

vurderes. 


men større avvik 

ved store 

leiligheter. 

Altfor ”snill” 

skala. 

Treffer ikke godt, 

noe for ”streng” 

skala. Justering bør 

vurderes. 

Altfor ”snill” 

skala. 

Treffer godt. Treffer godt.

Notat 05: Revisjon av energikarakterskala - Energimerking.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?