Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

Skribelius på 

vei hjem 

side 12 

Apati ved 

Parkinsons sykdom 

side 22 

Skattefradrag 

for store 

sykdomsutgifter 

side 28 

Norges Parkinsonforbund 

parkinson posten 

nr 1/2010 - årgang 26

innhold 

Skribelius på vei 

hjem side 12 

2 parkinsonposten nr 1 2010 


Orion Pharma ønsker å bidra til en 

bedre hverdag for parkinsonpasienter 

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen | 0402 Oslo 

tlf 4000 4210 | www.orionpharma.no 

Muligheter i arbeidslivet 

2010 side 20 

Apati ved Parkinsons 

sykdom side 22 

Lederen side 4 

Global declaration side 5 

Smånytt side 6 

Generalsekretæren informerer side 8 

Holmenkollstafetten side 9 

Fagartikkel: vannlatning side 10 

Portrett: Skribelius på vei hjem side 12 

Terapi med takt og rytme side 17 

Arbeidsseminar: Muligheter i arbeidslivet 2010 side 20 

Fagartikkel: Apati ved Parkinsons sykdom side 22 

Hva skjer lokalt side 26 

Pårørendehjørnet side 27 

Rettighetshjørnet side 28 

Rådgivningslinjen og Parkinsontelefonen side 31 

Foreningsoversikt side 34 

Bestillingsskjema side 35 

Orion Pharma ønsker 

lesere av Parkinsonposten 

en riktig fin vår! 

Kvart annonse feb 09.indd 1 27.02.2009 13:47:12


har gleden av å invitere til: 

ParkiNsoNdageN 2010 

Tema: BehaNdliNg 

Tid: 

• Mandag 12. april 

• Kl 15:30-19:00 

• Dørene åpnes kl 15:00 

delTagere: 

• Åpent møte med fri entre 

- ingen registrering 

• Merk: Konferansesalen tar opptil 500 personer. 

• Fritt valg av sitteplass 

Foredragsholdere: 

• Professor Espen Dietrichs 

• Professor Ole-Bjørn Tysnes 

• Lege og musikkterapeut Audun Myskja 

uNderholdNiNg: 

• Overraskelse ! 

mer informasjon legges 

ut på www.parkinson.no 

Ta med familie, venner 

og kollegaer 

i forbindelse med Parkinsondagen vil det 

være en stand på egertorget i oslo fra 

kl 9.00 -14.00. kom gjerne innom oss! 

parkinsonposten nr 1 2010 3

leder 

Lokal- og fylkesforeningene har nå gjennomført sine 

årsmøter der arbeidsprogram og fremtidige aktiviteter 

er vedtatt, og det er valgt nye styremedlemmer. Samtidig 

som vi takker avtroppende styremedlemmer for 

flott innsats, ønsker vi de nyvalgte styremedlemmene 

hjertelig velkommen til felles innsats. 

For NPF er ledermøtene viktige møter. Ledermøtet 

2010 er fastsatt til begynnelsen av juni måned. Både 

lokal- og fylkesforeningslederne har mottatt invitasjon 

til møtet. 

Også i år markerer NPF den internasjonale Parkinsondagen 

med et arrangement i Gamle Logen i Oslo. 

Datoen er den 12. april. Hovedtema vil denne gangen 

være ulike aspekter vedrørende behandling av parkinson. 

Samme dag vil det være en informasjonsstand på 

Egertorget på Karl Johan med utdeling av informasjon 

om parkinsonisme og NPF.Vi ønsker alle hjertelig 

velkommen til Parkinsondagen! 

På Parkinsondagen lanseres en undersøkelse i regi 

av European Parkinson’s Disease Association (EPDA), 

en europeisk undersøkelse for å skaffe kunnskap om 

gjennomføringen av punktene i The Global Declaration 

on Parkinson som ble lansert for 12 år siden. 

Undersøkelsen består i å besvare noen enkle spørsmål. 

Undersøkelsen, som er en del av det EPDA prosjektet 


AdReSSe: 


Karl Johans gate 7,0154 Oslo 

Tlf:22 00 83 00 

Faks:22 00 83 01 

www.parkinson.no 

post@parkinson.no 

Kontonummer:6116 05 31176 

FoRBundeTS AdMiniSTRASjon: 

Generalsekretær:Magne Wang Fredriksen 

Helsefaglig rådgiver:Ragnhild Støkket 

Regnskaps- og adm.konsulent:Laila Ravn 

Kontormedarbeider:Inga Matheis 

Kontormedarbeider:Bente Solem 

Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes 

Informasjonskonsulent:Siri Ifarnæss 

Administrasjonssekretær:Kathrine Veland 


”Move for Change”, skal 

gå over tre år. 


har også i år fått 

tildelt flere nye prosjekter 

fra Stiftelsen helse & 

Rehabilitering. En honnør 

til medarbeiderne i administrasjonen som helhjertet 

arbeider med å forfatte søknader som i sin tur blir innvilget 

på bakgrunn av kvalitet og innovativ tenkning. 

Nordisk Parkinsonråd (NPR) – samarbeidsorganet 

for de nordiske parkinsonorganisasjonene – avholder 

sitt årlige møte i Sverige 19. til 21. mai.Tema for møtet 

er rehabilitering og organisasjonenes rolle i samfunnet. 

Et annet svært viktig og interessant møte er det 

8. Nordiske Fagmøtet, et årlig møte som arrangeres 

av det danske, svenske og norske Parkinsonforbund 

for våre ypperste nevrologer og fagpersoner. Møtet 

holdes i Uppsala i slutten av april i år. 

Ønsker dere alle en God Påske, og en fin vår! 

Med vennlig hilsen 

Knut-Johan Onarheim 

Forbundsleder 

FoRBundSSTyReT: 

Forbundsleder: 

Knut-Johan Onarheim 

Nestleder: 

Kari Atteraas Grønbekk 

Styremedlemmer: 

Ørnulf Samuelsen 

Åse Hallfrid Kvaal 

Skjalvor Berg Larsen 

Eilif A.Nordseth 

Ella Akre Forberg 

Varamedlemmer: 

Alf Magne Bye 

Anne Wildhagen 

IngerThorstensenTømte 

RedAkSjonSkoMiTeen: 

Arnulf Hestnes 

Kirsten Lode 

Alf Magne Bye 

ArneTrønnes 

Gerd B.Eriksen 

Tips eller saker sendes til 


Parkinsonposten kommer 

ut kvartalsvis. 

Ansvarlig redaktør: 

Magne Wang Fredriksen 

Forsidefoto:Thyra Kirknes 

Materiellfrist til redaksjonen: 

20.april 2010

parkinsonposten nr 1 2010 5 

www.epda.eu.com/globaldeclaration


LiTT Av HveRT 

michael J. Fox blir hedersdoktor 

på karolinska institutet 

Han får utmerkelsen for sitt påvirkningsarbeid og støtte 

til forskning gjennom stiftelsen Michael J. Fox Foundation 

for Parkinson’s Research (MJFF). Siden år 2000 har 

stiftelsen fordelt over 171 millioner dollar til medisinsk 

forskning over hele verden, deriblant ved Karolinska 

Institutet i Stockholm. 

Michael J. Fox mottok utmerkelsen 5. mars av dekanus 

Clara H. Gumpert, representant forskningsstyret ved 

Karolinska Institutet. Senermonien fant sted hos David 

E. R. Dangoor, Sveriges generalkonsul i New York. 

- Dette er en ære og jeg vil rekke en stor takk till forskningsstyret. 

Det er spesielt betydningsfullt ettersom vår 

stiftelse och Karolinska Institutet har en felles overbevisning 

om at det ligger stor makt i det vitenskaplige 

arbeidet for å skape en framtid som er bedre for alle og 

et ønske om å arbeide strategisk for å minske avstanden 

til en slik fremtid, sier Michael J. Fox. 

Karolinska Institutet feirar i år 200 år. Informasjon om 

universitetets historie og utvikling finnes på www.ki.se 

hjernetrim i påsken 

Det nye svenske nettstedet parkinsoninfo.parkinsonforbundet.se 

har lagt ut en lang liste med tips til 

ktiviteter som stimulerer hjernen. 

Vi gjengir noen som kanskje kan gjennomføres i påsken: 

• Spille sjakk og andre spill 

• Løse kryssord og gåter 

• Lese aviser, tidskrifter, romaner etc. 

Eller høre på lydbøker 

• Se spørreprogrammer på tv 

• Gå på kino, teater, konserter, utstillinger etc. 

• Møte slekt og venner 

• Samle informasjon på internett 

• Gå på tur - med andre eller alene

likemannsarbeid 

Med likemannsarbeid menes overføring av personlig erfaring med 

en bestemt type funksjonsnedsettelse til en annen med samme type 

funksjonsnedsettelse og mellom pårørende. Det er en organisert 

samhandling som har følgende mål: hjelp, støtte og veiledning partene 

imellom. Likemannsarbeid skal være frivillig og 

ulønnet og kan foregå mellom enkeltpersoner og 

i grupper. 

Norges Parkinsonforbund gjennomfører nytt 

likemannskurs i april.Ta kontakt med din lokal/ 

fylkesforening for mer informasjon. Eller se på 

www.parkinson.no 

ParkiNsoN Pluss? 

Vi søker nå spesielt etter likemenn som har 

erfaring med parkinson pluss.Ta kontakt med 

forbundet hvis du er pårørende til noen med 

parkinson pluss og vil bidra med dine erfaringer. 

Påsken som ikke 

lenger er din 

Anne Britt Stapelfeldt 

Sol over knallblå himmel 

Snø på en slette fin 

Påskedrømmen 

er ikke lenger din 

Skiene fastspent på bena 

Du har dem på 

for å kjenne: 

De går ikke dit du vil 

Men tårene dine kan renne: 

for alt som er vakkert omkring 

er akkurat slik det var før 

men du kan ikke delta 

i alt som de andre gjør 

hentet fra diktsamlingen 

Kontraster i mitt landskap (Publica) 

LiTT Av HveRT 


Likemannsarbeid i 



GeneRALSekReTæRen inFoRMeReR 

Samhandling 

i nord 

Mennesker med parkinson i nord kan glede seg over en svært positiv utvikling. universitetssykehuset 

i Tromsø, Lærings- og mestringssenteret ved samme sykehus, lokalforeningene 

i Troms og norges Parkinsonforbund har samarbeidet for at alle med 

parkinson skal få god oppfølging og ivaretakelse, allerede fra diagnosetidspunktet. 

Universitetssykehuset i Nord-Norge har en krevende 

oppgave i og skulle tilby helsetjenester til mennesker 

bosatt spredt over et stort geografisk område. 

Mange med parkinson har derfor ikke opplevd å få 

det tilbudet man kan forvente i kommuner eller ved 

sykehus. 

Denne virkeligheten er tatt på alvor. Professor og 

avdelingsleder ved nevrologisk avdeling i Tromsø 

Svein Ivar Bekkelund er det regionale helseforetakets 

representant i referansegruppen til Nasjonalt 

Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser i 

Stavanger. Gjennom denne deltakelsen har han vært 

med på å sette lys på utfordringene i tilbudet til mennesker 

med parkinson på nasjonalt nivå. 

Under Parkinsondagen 2008 var Bekkelund en av 

deltagerne som måtte svare for hvor sykehuset var 

i sin utvikling av tilbudet til gruppen, sett i lys av 

dokumentet ”Handlingsplan for Parkinsons sykdom 

i Norge”, som ble sluppet året før. Enda tidligere var 

vi i positiv dialog med Bekkelund, som selv ønsket 

å forbedre tilbudet til mennesker med parkinson i 

sin region. 

Forbundets helsefaglige rådgiver og organisasjonskonsulent 

var sen høst 2008 på besøk i Tromsø. 

Hensikten var å forsterke samarbeidet med regionssykehuset, 

ved å sette lys på utfordringene, etablere 

kontakt, og involverte partene ved sykehuset som 

var opptatt av å utvikle eget tilbud. Universitetssykehuset 

i Tromsø hadde fått egen parkinsonssykepleier, 

som blant annet skal fungere som koordinator innenfor 

eget hus, men også til kommuner. 

I år ble vi igjen invitert til sykehuset. Lærings- og 

mestringssenteret skulle ha kurs for nydiagnostiserte 

og ønsket vår deltagelse.Vår helsefaglige rådgiver 

deltok og fikk samtidig høre om en svært glede- 


lig utvikling. Det er etablert et tverrfaglig team og 

alle nydiagnostiserte vil få tilbud om lærings- og 

mestringskurs. I tillegg har fysioterapeutavdelingen 

sammen med fylkesforeningen opprettet tilbud om 

gruppetrening ved sykehuset en gang i uken.Alle 

oppgaver er ikke løst, og nye utfordringer krever 

flere løsninger, men utviklingen er gledelig og de 

mange som bidrar fortjener oppmerksomhet. 

Reiser vi litt sørover, har fylkesforeningen i Nordland 

og lokalforeningen i Lofoten og Vesterålen 

arrangert og gjennomført seminar med tilbud om 

skolering til helsepersonell i kommuner.Vår helsefaglige 

rådgiver har deltatt i arbeidet og vært sentral i 

undervisningen. Mer enn 150 personer som yter helsetjenester 

i området har deltatt.Viktige problemstillinger 

er presentert og diskusjonene har vært mange. 

Deltagerne har uttrykt stor tilfredshet og nytten er 

stor. Kunnskapen om sykdommen og menneskene 

som lever med den er uttvilsomt høynet hos alle som 

har deltatt. Kompetanse som transformeres til viktig 

støtte og hjelp i kommuner over hele regionen. 

Kanskje er du ikke av de som ennå har merket 

forskjell, men vi har stor tro på innsatsen vil føre til 

en betydelig forskjell og at det fremtidige tilbudet 

gradvis blir bedre for alle som har parkinson nord 

i landet. 

Det foregår masse positivt og spennende arbeid 

også andre steder i landet. I neste nummer av 

Parkinsonposten tar vi dere med sørover til Arendal 

der nederlandske erfaringer har inspirert nevrolog 

Karen Herlofson og parkinsonssykepleier Siri Bruun. 

I mellomtiden ønsker jeg god påske! 

Magne Wang Fredriksen 

Generalsekretær

HoLMenkoLLSTAFeTTen 

Bli med Team Parkinson på 

startstreken i Holmenkollstafetten! 

8. mai deltar norges Parkinsonforbund 

nok en gang på vårens vakreste eventyr. 

Tre år på rad har lagene fra Norges Parkinsonforbund 

gjort stor suksess i Homenkollstafetten. Ikke bare har 

de prestert på beundringsverdig nivå, men de har 

også vist at det å ha parkinson ikke er noen hindring 

for fysisk aktivitet. 

I år kan du også delta! 

Alle som har parkinson eller er pårørende og har lyst 

til å delta er velkomne til å melde seg på. 

eTaPPeoversikT: 

1. Baneløp på Bislett Stadion ....................... 1200 m 

2. Bislett Stadion – Wolffs gate ..................... 1140 m 

3.Wolffs gate – Wilh. Færdens vei .................. 620 m 

4.Wilh. Færdens vei – Forskningsparken ..... 1700 m 

5. Forskningsparken – Vindern .................... 1035 m 

6.Vindern – Slemdal ..................................... 1300 m 

7. Slemdal– Besserud ................................... 1790 m 

8. Besserud– Gressbanen ............................. 1800 m 

9. Gressbanen – Holmendammen .................. 650 m 

10. Holmendammen – Frognerparken.......... 2480 m 

11. Frognerparken – Nordraaksgate ............ 1220 m 

12. Nordraaksgate – Arno Bergs pl. ................ 390 m 

13.Arno Bergs pl. – Josefinesgate ................ 1350 m 

14. Josefines gate – Maratonporten ................ 650 m 

15. Maratonporten – mål på Bislett Stadion.... 600 m 

Totalt .......................................................... 18090 m 

ParkiNsoNlag: 

For de som vil være med på laget stilles det kun én betingelse: de må ha Parkinsons sykdom. 

PårøreNdelag: 

I år stiller Team Parkinson også lag for pårørende til Holmenkollstafetten 8.mai. 

Pårørendelag i stafetten forutsetter minst 15 påmeldte. 

har du lysT Til å være med? 

Vil vil gjerne høre fra deg om du kan og vil delta på laget vårt i Holmenkollstafetten lørdag 8.mai 2010. 

Kom også gjerne med ønsker om hvilken etappe du har lyst til å løpe. 

Send en e-post til ragnhild.stokket@parkinson.no eller ta kontakt med oss på telefon 22 00 83 00. 


FAGARTikkeL 

artikkel nr 1 i en ny serie om temaer 

det kan være vanskelig å snakke om: 

vannlating 

De fleste parkinsonpasienter er i en alder hvor 

vannlatingsproblemer er vanlige – også uten Parkinsons 

sykdom.Vannlatingen er i utgangspunktet 

ikke påvirket av sykdommen. Om man får plager 

tidlig i sykdomsforløpet, er det gjerne et uttrykk for 

atypisk parkinsonisme. Lengre ut i forløpet er det 

mer vanlig å ha problemer med vannlatingen. 

Blæretømming er et komplisert samspill mellom 

blæremuskel og signaler fra nervesystemet. Blæren 

er en hul muskel som har stor evne til å slappe av, 

slik at den kan fylles med 200 – 300 ml urin eller 

mer. I tillegg er det en lukkemuskel som kan holde 

helt tett selv om blæren er ganske full, også når en 

hopper, nyser eller hoster. Når blæren er full, kan 

blæremuskelen trekke seg kraftig sammen samtidig 

som lukkemuskelen slapper av, slik at blæren 

praktisk talt blir helt tømt. 

Små barn, i alder fra 0 opptil 2 – 4 år, har ingen 

kontroll på vannlatingen og blæren tømmer 

seg uansett om det måtte passe eller ikke. 

Når nervesystemet modnes, etableres nervebaner 

fra hjernen og nedover i ryggmargen. 

Ved hjelp av disse kan vannlatingen holdes 

tilbake. 

Etter en del år med Parkinsons sykdom, 

er uhemmet blære vanlig. De nervebanene 

som skal holde vannlatingen 

tilbake virker ikke så godt lengre. En 

kjenner at det presser på. Evnen til 

å holde tilbake er dårligere enn 

den var, og etter mange år med 

Parkinsons sykdom kommer 

en seg heller ikke så raskt på 

toalettet som før. Det faller 

ikke alle naturlig å snakke 

med legen om dette, men 

det er hjelp å få om en 

erkjenner problemet. 

Vannlatingsproblemet 


seksjonsoverlege 

Arnulf Hestnes 

kan forverre seg hvis man benekter tilstanden, og 

ikke gjør noe med det. 

Ved vannlatingsplager bør en kontakte fastlegen for 

undersøkelse.Ved urinveisinfeksjon vil blæren bli 

irritert, og vannlatingen blir hyppig og påtrengende. 

Slapp bekkenbunn og forstørret prostata kan også 

virke uheldig inn på vannlatingen. 

Ved uhemmet blære uten lokale forandringer ved 

blæren, vil det ofte være aktuelt å gi et medikament 

som hemmer blæremuskelen. Medikamentet gjør at 

vannlatingstrangen ikke kommer så brått som før, 

og ufrivillig vannlating kan unngås.Aktuelle midler 

her er tolterodin (Detrusitol), solifenacin (Vesicare), 

darifenacin (Emselex) og fesoterodin (Toviaz). Ofte 

virker disse medikamentene utmerket, men en bør 

være oppmerksom på at de kan ha som bivirkning 

at blæretømmingen blir ufullstendig. Det vil i praksis 

redusere det volumet som blæren kan fylles opp 

med mellom hver tømming, og vil dermed kunne 

medføre hyppigere toalettbesøk. Resturin, det vil si 

gjenværende urin i blæren, etter blæretømming kan 

også medføre kronisk urinsveisinfeksjon. Resturin 

kan enkelt undersøkes både før og etter i gangsatt 

behandling ved hjelp av ultralyd. 

Medikamentene som er nevnt ovenfor har til felles at 

de hemmer et signalstoff i nervesystemet som heter 

acetylcholin. Acetylcholin finnes svært mange steder 

i nervesystemet og kan ha mange typer bivirkninger. 

Vanlige bivirkninger er munntørrhet og tregere 

avføring. Hos eldre med tegn til demens, kan denne 

forverre seg. Det er imidlertid holdepunkter for at 

de nyere medikamentene på området virker noe mer 

spesifikt på blæren enn en del av de midlene som ble 

brukt tidligere. 

Selv om en skal være oppmerksom på bivirkninger, 

betyr det svært mye å få kontroll over vannlatingen, 

og ofte er behandling av uhemmet blære vellykket.

ehabilitering i 

spesialisthelsetjenesten 

av: JurisT aTle larseN 

Både kommune- og spesialisthelsetjenesten har 

ansvar for å gi tilbud om rehabilitering. I kommunehelsetjenesten 

vil tilbudet om rehabilitering som 

oftest gis gjennom de fysioterapeutene som har 

avtale med kommunen. 

Rehabiliteringen kan bestå av individuell behandling 

eller gruppebehandling, for eksempel bassengtrening. 

Helseregionene (spesialisthelsetjenesten) gir 

tilbud om rehabilitering gjennom egne sykehus. 

I tillegg har helseregionene inngått avtale med 

offentlig godkjente opptreningsinstitusjoner. 

Det finnes også to helsesportssentre,Valnesfjord og 

Beitostølen, som gir behandlingstilbud med hovedvekt 

på fysikalsk medisin og rehabilitering med 

tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. 

Det finnes rehabiliteringssentre som har 

spesialisert seg på personer med parkinsonisme. 

Norges Parkinsonforbund kan gi deg informasjon 

om hvilke sentre dette gjelder. Kontaktinformasjon 

finnes på side 33. 

Som hovedregel må du betale egenandel for opphold 

på en opptreningsinstitusjon. Egenandelen utgjør 

123 kroner per døgn.Ved de to helsesportssentrene 

er det ikke egenandel. Du får dekket reiseutgifter til 

den opptreningsinstitusjonen du henvises til innen 

helseregionen du tilhører. Helsesportssentrene er 

landsdekkende og derfor dekkes reiseutgifter til 

disse, uavhengig av hvor du bor. Egenandelen du 

betaler for oppholdet omfattes av egenandelstak 2. 

Dette egenandelstaket er på 2 560 kroner og 

omfatter også egenandel til fysikalsk behandling. 

Legen din må sende søknad på eget skjema til 

rehabiliteringsinstitusjonen. En inntaksgruppe på 

institusjonen vil vurdere om du oppfyller kriteriene 

for å få plass. 

BehaNdliNgsreise Til uTlaNdeT 

For enkelte diagnosegrupper er det, gjennom 

Rikshospitalet, etablert tilbud om behandlingsreise 

til utlandet. Dette gjelder voksne som har betennelsesaktig 

revmatisk sykdom, psoriasis eller post polio. 

Parkinsonisme er ikke godkjent for et slikt tilbud. 


PoRTReTT 

12 parkinsonposten nr 1 2010

skribelius på vei hjem 

– Jeg velger å først fylle opp ryggsekken min med alt det positive som skjer 

i livet mitt. Når det positive er ferdigpakket, er det ikke mer plass til noe 

negativt. og sånn velger jeg å se på livet, forteller dikteren gunnar solberg. 

av: iNgeliN haukali 

Jeg møter en smilende Gunnar idet jeg går av toget 

på Hamar togstasjon.Været er upåklagelig, selv om 

kulden på Hamar kjennes godt inne i skjelettet. Han 

står, som avtalt, med en utgave av Parkinsonposten 

i hendene som et gjenkjennelsestegn. Han vet godt 

hvordan jeg ser ut, han har nemlig bakgrunnsjekket 

meg med både bilde og fakta, og har et ark med informasjon 

om journalisten som skal komme å intervjue 

ham. Jeg forstår med en gang at 70-åringen er en 

mann som liker å ha oversikten, han har notert ned 

telefonnummer og generell informasjon om både han 

og meg på et ark jeg får utdelt. 

Gunnar skled på isen rett før han møtte meg, men 

bærer ikke preg av noen smerter. Han spøker istedenfor. 

– Jeg falt ikke for deg da! 

Gunnar og kona Ragnhild flyttet til Hamar etter å ha 

bodd mange år på Nøtterøy, og går nå inn i sitt tredje 

år som innbygger i Hedmarks største by. Leiligheten 

deres er en av 34 nye leiligheter i Vikasenteret, og 

her har paret tilgang til lege, fysioterapeut, apotek, 

bank og butikker i umiddelbar nærhet. De omringes 

av fantastisk natur, og med Vikingskipet og Mjøsa på 

hver sin side har de alltid en utsikt mange bare kan 

drømme om. 

– Et ypperlig sted for oss å bo, konstaterer Gunnar. 

Parets to barn valgte å bosette seg i Hamar med hver 

sin familie, og det ble det naturlig for paret å flytte 

etter.Vedlikeholdet av villaen på Nøtterøy ble også 

for mye å holde styr på, og de fant seg fort til rette i 

deres nye hjemby. 

– Vi trenger ikke forlate Vikasenteret i det hele tatt vi! 

Nå har jo det som en gang var herreforretning blitt 

delt opp med en dameavdeling, så her har vi alt vi 

trenger, ler Ragnhild. 

Gunnar har levd et aktivt liv med mange baller i 

luften, og hans yrkeskarriere har bestått i mange forskjellige 

stillinger og arbeidsoppgaver. Han har jobbet 

som telemontør, sekretær ved Televerkets distriktskontor, 

trafikksjef i Vestfold, salgssjef, markedssjef 

og markedsanalytiker i Telenor. Da han jobbet som 

trafikksjef i Vestfold var han sjef for 250 ansatte som 

ekspederte telefon. 

Men for Gunnar er det nå noe helt annet som opptar 

tiden hans. Etter at han ble diagnosert med Parkinsons 

sykdom i 2002, har han fått lov til å bruke all 

sin tid på det som er hans hjerte nærmest, nemlig 

diktskriving. 

– Jeg har alltid skrevet dikt, men i tiden etter at jeg 

fikk parkinson, er temaene i diktene dypere enn før, 

forklarer han. 

religiøs sTyrke 

Gunnar er vokst opp i en dypt religiøs familie på 

Nøtterøy. Hans far fungerte som forstander for Pinsemenigheten 

på Nøtterøy, og det falt seg naturlig at 

Gunnar fulgte i farens fotspor. Han har vært Pinsemenighetens 

sekretær og eldstebror i cirka 20 år, 


søndagsskolelærer i 40 år og fritidsforkynner. Han 

forteller at hans forkynnertjenester nå er begrenset 

ettersom parkinson gjør han mer sliten enn før. Men 

han reiser stadig rundt på forskjellige arrangementer 

og leser diktene sine høyt. 

– Jeg får veldig positiv respons, sier han. 

Gunnar forteller at hans kristne tro har hjulpet han 

gjennom tiden med parkinson. På spørsmålet om 

hvordan han ser på fremtiden, viser han til et en bok 

som har tittelen ”På hjemvei”. 

– For det er det jeg er, på vei hjem. Og for det er jeg 

lykkelig! 

Diktene er tydelig preget av hans kristne tro, og 

Gunnar framfører mange av dem for meg. Han 

forteller om historiene som ligger bak diktene, 

og han får en klump i halsen når han leser. 

– Gunnar tar lettere til tårene nå etter at han fikk 

parkinson, forteller Ragnhild. 

- Hva tenkte du da du fikk diagnosen? 

- Jeg ble først og fremst lettet. Lettet over å kunne si 

nei til tilbud, og allikevel bli forstått. Jeg hadde ikke 

så veldig mye kjennskap til sykdommen før jeg fikk 

den, men var fra starten av fast bestemt på at den 

ikke skulle ta over livet mitt. 

Ragnhild blir stille når hun får spørsmålet om hva 

hun tenkte da hun fikk vite at mannen led av Parkinsons 

sykdom. Så kommer tårene. Hun ser på Gunnar. 

– Ja, hva tenkte jeg? 

Hun forteller at hun som utdannet hjelpepleier, visste 

mer enn Gunnar om hva det ville si å ha parkinson. 


Men ekteparet lar likevel ikke sykdommen få spille 

hovedrollen i livet deres. 

– Jeg er ikke opptatt av sykdommen, og forteller 

heller om hva det er som faktisk fungerer. På medisinpakken 

for eksempel; jeg leser aldri hva noen eventuelle 

bivirkninger ville vært. Det kan fort bli knagger 

å henge plagene på. Dette er et strategisk valg jeg tar, 

og det får meg til å fokusere positivt. 

Gunnar bruker en selvlært, mental innstilling for å påvirke 

sykdomsbildet. Han kaller det for noe så enkelt 

som mental innstilling, men det har bidratt til at han 

har et utelukkende positivt syn på livet. Et eksempel 

på hvordan han bruker denne metoden kommer 

frem i en e-post han sendte til nevrologen sin: 

– Min kone og jeg dro i sommer på 14-dagers 

hytteferie på Tjøme. Deilig å kunne stresse ned fra 

et aktivt liv, har blant annet gitt ut to bøker ved 

årsskifte! Men etter en ukes tid på hytta merket 

jeg at kroppen kom i parkinson-modus. Det kjente 

bilde av personer som står og stepper, men får 

ikke flyttet bena, ble faretruende lik de tendenser 

som snek seg inn i kroppen min. De siste dagene 

av ferien syntes jeg disse tendensene bare tiltok. 

Vel hjemme sto jeg som vanlig om morgenen foran 

speilet på badet og erklærte: ”Gunnar, idag er du 

frisk – ( ihvertfall inntil noe annet kan bevises!)” 

Men problemene var der fortsatt – en treghet som 

jeg nektet å godta! Så jeg satte bevisst opp tempoet 

og dro buksebenet opp på ett sekund, og så det andre 

i full fart og raste i vei. Etter en stund oppdaget

jeg at parkinson-moduset var falt av i svingende 

og jeg kunne fortsette dagens gjøremål slik jeg 

fungerte før i ferien. Resten av dagen fungerte jeg i 

normal-modus, som for meg er en tilstand hvor jeg 

merker sykdommen godt, men uten at jeg er alvorlig 

plaget av den. Litt skjelving under press inngår i 

normal-modus. 

Men jeg vil understreke at å skifte modus, etter 

min erfaring, krever en klar innsats der sykdommens 

naturlige virkning overstyres ved bevisst 

styring av muskulaturen. Vanlige bevegelser i kroppen 

som skjer automatisk hos friske, må iblant 

erstattes med konkret mental innsats! Men det 

som overrasket meg var at når jeg var kommet i 

normal-modus, fortsatte jeg stort sett i den uten 

ekstra anstrengelser! 

Gunnar er altså en sterk tilhenger av tanken om 

at det fysiske og psykiske påvirker hverandre. Han 

forteller om en annen gang hvor han skulle tale for 

mange mennesker, og brukte mental styrke for å roe 

ned muskel for muskel før han skulle opp på talerstolen. 

– Innlegget mitt fra talerstolen fungerte bra, mens 

parkinson-modusen satt igjen i salen! Den var ihvertfall 

ikke med meg på talerstolen! 

Han påpeker at dette ikke er gratis, og det krever en 

viljestyrke og innsats for å få det til. Gunnar går også 

til fysioterapeut en gang i uken, og prøver å gå turer 

når været tilsier det. 

– Jeg burde nok være mer 

aktiv, men jeg velger heller å 

skrive jeg. Det er tross alt 

mitt kall i livet! 

- Hvordan merket du at 

du hadde parkinson? 

- Det startet med en 

frossen skulder i 1997. 

Jeg mistet bevegeligheten 

i den venstre armen, 

den hang bare rett 

ned og jeg klarte ikke 

løfte den. Etter mye om 

og men, fikk jeg beskjed 

om at det kom til å gå over. 

Det gjorde det altså ikke, og 

jeg tok massevis av prøver.Til 

slutt sa nevrologen min at jeg hadde 

alle tegn på parkinson, bortsett fra depresjon. 

Det var en MR-undersøkelse som påviste til 

slutt at jeg led av Parkinsons sykdom. 

eN gave 

Gunnar forteller at han omprioriterte livet etter at 

han fikk parkinson. Som sagt, han valgte å fokuserte 

med en gang på det som var positivt, og han var lykkelig 

over å få kunne skrive dagen lang. 

– En typisk hverdag for meg starter med morgenstell 

og kaffe, og deretter skriving resten av dagen. Jeg 

vil velger å se på de fordelene sykdommen kan ha, 

forteller Gunnar. 

På spørsmålet om hva han synes er det mest negative 

ved sykdommen, bruker han lang tid på å finne et 

svar. 

– Ting går jo litt tregere, og jeg skjelver slik at jeg har 

gitt opp å skrive for hånd. Men igjen, jeg ser bort ifra 

negativitet, og alle kan hvis de vil! 

Gunnar blir ofte med Ragnhild på handletur, og gjør 

ærender, men sitter helst på en benk utenfor butikken 

mens kona handler. 

– Det er ett av mange steder jeg finner inspirasjon. 

Jeg ser på menneskene og livet, og jeg skriver om 

temaer som omringer meg. 

Han leser mange dikt som handler om dyr, og det slår 

meg raskt at Ragnhild og Gunnar er to mennesker 

som har mye nestekjærlighet å gi. De forteller meg 

om en fugleunge de fant på bakken, og som de tok 

seg av. Fuglen fikk etterhvert en følelse av at Ragnhild 

var moren hans, og ville bare spise hvis Ragnhild 

matet ham. Slike ting inspirerer Gunnar, og han 

laminerer mange av diktene sine med passende bilde 



til. Han er hobbyfotograf, og viser 

meg mange av hans fotografiske 

verk. De er imponerende. 

– Jeg har kjøpt meg nytt kamera, så 

Ragnhild fikk overta det gamle, humrer 

Gunnar. 

guds vilJe 

Familien snakker sjelden om parkinson, 

og gjør dette bevisst. Gunnar forteller 

at de ikke vil at sykdommen skal prege 

hverdagen mer enn den allerede gjør, og 

ved å nekte sykdommen innpass, får de 

den mer på avstand. 

– Å, nå kom jeg på at jeg må huske å ta 

medisinen min, bryter Gunnar ut mens 

han ser på klokken. Ragnhild henter 

medisin, og Gunnar passer på at jeg får i 

meg nok boller, wienerbrød og twist. 

- Hvordan tok menneskene rundt deg 

nyheten om at du hadde parkinson? 

- Barna tok det rimelig bra. Barnebarna 

vet at bestefar har en sykdom, men 

ettersom vi aldri prater om det, og da 

særlig foran dem, tror jeg ikke de preges 

noe av det sånn i hverdagen. De 

jeg jobbet med da jeg fikk diagnosen 

ble veldig omtenksomme. Samme 

med menigheten, folk blir veldig 

obs på å vise omtenksomhet 

med en gang noen de kjenner 

blir syke. Jeg valgte å være helt 

åpen om det, så folk visste hva 

det var jeg faktisk led av. Det 

tror jeg er viktig, dette med 

åpenhet. 

Gunnar bruker av og til 

pseudonym når han 

skriver dikt. I trappeoppgangen 

i leilighetsbygget 

henger det et 

dikt i hver etasje, en sann oppfriskning i en ellers 

ordinær trappeoppgang. Den undertegnede er Skribelius, 

et navn Gunnar har brukt lenge på diktene 

sine. På kontoret sitt er han omringet av litteratur, 

og bibelsamlingen er imponerende. En av biblene 

er faktisk fra 1700-tallet. Han har gitt ut fem bøker, 

og skrevet et hefte som han opplever at mange 

bruker i forskjellige sammenhenger. 

– På søndagsskolen for eksempel, sier han. 

Ragnhild spiller gitar og synger, og sammen reiser 

de to rundt til kristne arrangementer. Sammen med 

åtte andre, danner de gruppen Hjertestrenger og 

de spiller for et litt eldre publikum. De samles to 

ganger i måneden på sangmøte. 

– Vi er så aktive innenfor menigheten, så det er 

vanskelig å få tid til å bli med på andre ting, svarer 

Ragnhild på spørsmålet om de er med på arrangementer 

i regi av Parkinsonforbundet. De har ingen i 

sin umiddelbare omgangskrets som også er diagnosert 

med parkinson, men Gunnar har pratet med 

noen han kjenner til, og som han har merket at 

trengte en å snakke med. 

– Jeg leste et dikt en gang, til en som lå på dødsleiet, 

og familien brukte dette diktet i tiden jeg ikke var 

der til å lese det høyt, gang etter gang. Sånt betyr 

mye for meg. Da skjønner jeg at det er en spesiell 

grunn til at akkurat jeg skal skrive disse diktene. 

Det er det Gud vil. 

Gunnar og Ragnhild skal helgen etter intervjuet 

til Trysil for å opptre med Hjertestrenger. Der skal 

Gunnar lese dikt, til et antakeligvis takknemlig 

publikum. Ekteparet, som snart har vært gift i 50 

år, har en travel hverdag, men finner allikevel roen 

hjemme i Hamar. 

– Jeg er veldig glad for at vi flyttet hit. Her har vi 

familien, menigheten og hverandre. Jeg er veldig 

glad i livet mitt, og jeg ser lyst på tiden jeg har 

i møte. Men du må huske å spise bollen din da, 

smiler ekteparet Solberg til meg mens jeg får en ny 

runde kaffe.

Takk 

Gunnar Solberg 

Takk for hver en morgendemring 

for hver dag som lysner til. 

Takk for styrke til å møte 

denne dagen med et smil. 

Takk for blomstene omkring meg 

og for hver en duggfrisk eng. 

Takk for fuglene som synger 

og at jeg kan høre dem. 

Takk for alle mine kjære 

og for hjemmets lune vrå. 

Takk for alle gode venner 

som jeg sammen med får stå. 

Mest av alt så vil jeg takke 

for at jeg får være til. 

Livet er den største gave 

- og for det jeg takke vil. 

noen Av uTGiveLSene 

TiL GunnAR SoLBeRG: 

• ”Audiens hos vår Herre” - utgitt i 1997 

• ”Audiens hos vår Herre” - utgitt i 2005 

• ”Jesu gjenkomst og 

endens tid” utgitt i 2005 

• ”På hjemvei” utgitt i 2009 

• ”Messias’ fottrinn” utgitt i 2009 

Tilværelsens uutholdelige klønethet 

Reidar Saunes 

Jeg er blitt klønete 

før var jeg netthendt, som det kaltes i gamle dager. 

Jeg som alltid har vært vant til å fikse og ordne det meste på en praktisk måte, 

fra å sy i en skjorteknapp, reparere små ting, male og pusse opp i heimen. 

Nå er jeg blitt en kløne, ikke fullstendig ubehjelpelig og ikke permanent heller, 

men i perioder så lite egnet til å få til det mest dagligdagse at det er nesten ubegripelig… 

Bare det å sette få satt nøkkelen i døra og låse opp hjemme, … eller skjære en skive brød, 

…lete fram småpenger når jeg handler i butikken eller å få skrevet navnet mitt…. 

Jeg vet hvem som har skylda, navnet begynner på P…, 

men jeg velger å være litt diskret…., 

og noen ganger forbannet eller bare trist… 

uutholdelig er det vel ikke, men frustrerende … Oh, yes! 

Les mer av Reidar Saunes her: saunes.wordpress.com 



World Parkinson Congress 

er en internasjonal parkinsonkongress 

som er åpen 

for alle. kongressen tar for 

seg ny forskning, medisinsk 

praksis og initiativ fra omsorgspersoner. 

Foredrag og 

aktiviteter på kongressen 

foregår på engelsk. 

Scottish Exhibition & 

Conference Centre 

Glasgow, Scotland 

September 28 – 

October 1, 2010 

The 2 nd World Parkinson Congress is a unique 

international event that will bring together the 

full spectrum of people who live with the disease 

and those who serve the Parkinson’s community 

for four days of educational sessions. 

Attendees will include: 

• Researchers and clinicians 

• Allied health professionals 

• People with Parkinson’s disease • Carers 

• Representatives of industry, government, and 

professional medical and scientific organizations 

Working together, we hope to make strides 

towards finding a cure as well as identifying 

the best treatment practices. 

Visit www.worldpdcongress.org 

for more information. 

The official language of the WPC 2010 is English.

ettighetsbrosjyren 

i salg nå! 


RettigheteR ved 

paRkinson 

Spesialister i psykiatri. Pionérer i nevrologi. 

H. Lundbeck A/S Strandveien 15 • Postboks 361 • 1326 Lysaker • Tel.: 91 300 800 • Fax: 67 53 77 07 • www.lundbeck.no 


ARBeidSSeMinAR 

muligheter i arbeidslivet 2010 

Jeg sitter og mimrer litt over årets arrangement 

”Muligheter i arbeidslivet” på Gardermoen. Dette har 

blitt et populært seminar for personer som er i arbeidslivet, 

eller er på tur ut. Jeg er med i Yngreutvalget, 

og har deltatt på seminaret flere ganger. Jeg synes 

jeg kan se en økende positiv holdning i målgruppen. 

Det viste deltaker Vibeke Simonsen som delte sin 

personlige historie i forhold til arbeidsliv med alle de 

andre deltakerne. Hun har bestemt seg for å ikke gi 

opp. 

Det finnes mange muligheter for tilrettelegging og 

samarbeid med arbeidsgiver og Nav. Jurist Atle Larsen 

som var foredragholder dro oss gjennom de viktigste 

ordningene. Han jobber til daglig i LHL og på FFOs 

rettighetssenter og svarte villig på spørsmålene som 

kom. Seks av deltakerne på kurset hadde tidsubestemt 

lønnstilskudd. Det ser ut som denne ordningen 

er passer godt for vår gruppe. 

Jeg tenker 2 år tilbake til Lillestrøm i 2008, da jeg sto 

og fortalte at nå er jeg klar for arbeidslivet igjen - 10 

år etter jeg fikk diagnosen. Jeg hadde vært sykmeldt 

operert skuldre og kne og gått gjennom opptrening. 

Omskolering fra 2003 til 2008 ga meg trua på at 

det er mulig. Jeg har ikke angret en dag på at jeg tok 

imot det tilbudet NAV ga meg. Kjempeflott oppfølging 

hele veien til fullført Bachelorgrad i Idrett. Jeg var 

fulltidsstudent i vanlig klasse ved Høgskolen i Nord 

Trøndelag. 

På neste seminar så jeg stor forskjell, mange flere 

hadde fått tilrettelagt mer på arbeidsplassen. Jeg 

mener dette blant annet skyldes arbeidet som er 

gjort fra Norges Parkinsonforbund. De har lagt til 

rette så vi yngre skal få treffes og utveksle erfaringer 

og få påfyll til å gå videre i hverdagen. I tyillegg har 

de gitt oss informasjon som er vanskelig å finne 

ellers. 

Det årlige arbeidsseminaret kan anbefales. Foredragsholderne 

er kjempeinspirerende å høre på. Det er 


rom til diskusjoner og hver får svar på sine spørsmål. 

De som ikke tør spørre i en stor forsamling, får en 

mulighet i mindre grupper, der temaene blir diskutert 

videre. Dette gjør at alle får si det de har på 

hjertet. 

Årets arbeidslivsseminar hadde mange nye deltakere, 

den siste påmeldingen kom noen timer før seminaret 

startet. Det er sprekt gkjort å melde seg på når en 

ganske nylig har fått diagnosen Parkinsons sykdom. 

Jeg som trønder savner flere fra vårt fylke, men det 

er kanskje trøndersk treghet, man må tenke seg godt 

om før en hopper i det. Jeg for min del har funnet ut 

jo raskere du tar tak, jo lettere blir sykdommen å leve 

med. 

Årets seminar hadde et nytt innslag der en arbeidsgiver 

kom og holdt et foredrag sammen med en 

ansatt med parkinson. Sånn skal det være. Jeg vil 

rette en stor takk til stabssjef Eva Midsem Olsen og 

medarbeider Alf Magne Bye som har sin hverdag i 

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 

Jeg vil også takke rådgivere i Nav,Anette Dahl og 

Rune Skjefstad snakket om inkluderende arbeidsliv. 

Som siste foredragsholder var Helge Gudmundsen, 

prosjektleder i NRK og Fotballtrener i Flatås Lions. 

Vi fikk en liten time med mye latter og noen tårer, 

den mannen er et funn. Helge gjør en kjempejobb 

med å sprenge grenser som fører til å se mulighetene 

etter sine egne forutsetninger. Vi skulle ha hatt flere 

”Helge’r”rundt oss. 

Regner med at plassene til neste års ”Muligheter i 

arbeidslivet”blir raskt fylt opp, og høstens Yngreseminar 

likeså. Benytt tilbudet, dere kommer ikke til å 

angre. 

Hilsen Gerd Hovdahl 

”Jeg jobber i kommunen og 

har en avtale med NAV som 

gjør at min arbeidsgiver ikke 

trenger å betale de første 16 

dagene. Det har fungert bare 

positivt. ” 

Deltager

”Sykmeldingsdag nummer 

17 kan gjøre at du må starte 

helt på nytt i opptjeningen 

av sykemeldingsdager. Da 

kan det være bedre å ta ut 

en ekstra feriedag. ” 

Atle Larsen 

”En ansatt hos oss tok med brosjyren 

”Muligheter i arbeidslivet”til 

meg etter arbeidseminaret i Norges 

Parkinsonforbund. Jeg ble litt trist da 

jeg begynte å lese i brosjyren, men 

den er et nyttig verktøy.Vi vil nå 

bestille til hele arbeidsplassen. ” 

Arbeidsgiver i etterkant av seminaret 

ARBeidSSeMinAR 

”Behandlingstiden i NAV 

kalles restanse, det betyr at 

det er bunker som øker. ” 

Deltager 

”Ordningen med at NAV betaler 

sykepenger de første 16 dagene kan 

også være er fortrinn når du skal 

ut og søke jobb. Dette kan klareres 

med NAV på forhånd og gi deg et 

fortrinn i en jobbsøkerprosess. ” 

Atle Larsen 

“muligheter 

i arbeidslivet” 

i salg nå! 


Muligheter 

i arbeidslivet 



FAGARTikkeL 

apati ved 

Parkinsons sykdom 

av: keNN Freddy PederseN 

hva er aPaTi? 

Apati blir i dagligtale ofte brukt for å beskrive en 

sinnstilstand preget av likegyldighet. Innenfor medisinsk 

forskning og i helsefaglige sammenhenger 

brukes imidlertid begrepet for å beskrive atferdsendringer 

som skyldes manglende motivasjon. 

Personer med motivasjonssvikt har ofte redusert 

eller manglende evne til å ta initiativ, deltar lite i 

dagliglivets aktiviteter, viser lite eller ingen interesse 

for omgivelsene og for å lære seg nye ting og har lite 

eller ingen emosjonelle reaksjoner, som for eksempel 

glede, entusiasme, sinne eller tristhet, og en generell 

affektmatthet (verken glad eller trist). 

hva er ikke aPaTi? 

Apati kan minne om og misoppfattes ofte som 

depresjon. Dette skyldes at apati og depresjon har 

en del fellestrekk, som for eksempel liten evne til å 

ta initiativ og redusert interesse for omgivelsene. Det 

som først og fremst atskiller apati fra depresjon er at 

apatiske personer ikke er triste eller nedstemte. De 

viser i stedet lite eller ingen følelsesmessige reaksjoner, 

og oppfattes derfor som følelsesmessig avstumpet. 

Det er viktig å være klar over at personer med 

moderat til alvorlig depresjon også kan ha apatiske 

trekk, og at disse i første omgang bør få tilbud om 

behandling med for eksempel antidepressive medikamenter. 

Hos noen av disse kan behandlingen føre til 

at tristheten og nedstemtheten etter hvert forsvinner, 

mens apatien blir vedvarende. 

hvordaN oPPleves aPaTi? 

Personer med apati er ofte ikke oppmerksomme på 

sin egen atferd, blant annet på grunn av manglende 

innsikt, og rapporterer derfor sjelden symptomer 

på motivasjonssvikt hvis de ikke blir spurt direkte. 

Informasjon fra pårørende er derfor viktig for å fange 

opp disse symptomene. 

hva er koNsekveNseNe av aPaTi? 

Familie og andre pårørende oppfatter ofte apati 

feilaktig som uvilje eller latskap, hvilket kan medføre 

betydelig frustrasjon og irritasjon. Personer med alvorlig 

apati kan også helt slutte å ta sine foreskrevne 

medisiner, noe som kan få alvorlige konsekvenser for 

deres egen helse. 

hvem Får aPaTi? 

Apati er beskrevet ved en rekke medisinske, nevrologiske 

og psykiatriske lidelser, som for eksempel 

stoffskiftesykdommer, hjertesvikt, hjerneslag, Parkinsons 

sykdom og ulike demenstilstander.Tilstanden 

kan også opptre som senvirkning etter langvarig 

narkotikamisbruk (kokain, cannabis) og bivirkning 

ved bruk av ulike typer medikamenter (nevroleptika, 

antidepressiva).

aPaTi ved ParkiNsoNs sykdom 

Det er gjort relativt få studier av apati ved Parkinsons 

sykdom. De fleste viser at ulike grader av apati 

forekommer hyppig med en frekvens på omkring 

40 % hos dem som har hatt sykdommen i noen år. 

Frekvenstallene varierer imidlertid mellom 16,5 og 

70 %, avhengig av hvilket måleinstrument (apatiskala) 

man har benyttet, og hvordan populasjonen man 

har undersøkt har blitt valgt. De fleste studiene har 

vært sykehusbaserte, hvilket gir et noe skjevt bilde av 

hvordan forekomsten i den generelle befolkningen 

er.Til tross for disse metodeforskjellene, har langt de 

fleste studiene vist at apati ved Parkinsons sykdom 

er assosiert med depresjon, kognitiv svikt og demens. 

Særlig eksekutiv dysfunksjon (vansker med planlegging 

og problemløsning) ser ut til å være assosiert 

med apati. Symptomene ved apati og depresjon kan 

som tidligere nevnt ofte overlappe hverandre, og 

dette medfører vanskeligheter med å gjenkjenne og 

skille disse to nevropsykiatriske forstyrrelsene fra 

hverandre.Til tross for disse diagnostiske utfordringene, 

er det flere studier som har vist at apati ved 

Parkinsons sykdom kan opptre i fravær av depresjon 

(14 % i gjennomsnitt), hvilket støtter antagelsen om 

at apati i enkelte tilfeller kan opptre som et eget 

syndrom.To nylig gjennomførte studier fra Vestlandet 

fant også en klar sammenheng mellom apati og økte 

motoriske symptomer hos pasienter med Parkinsons 

sykdom. Det trengs imidlertid flere studier som 

bekrefter dette funnet før man med sikkerhet kan 

si at det foreligger en reell sammenheng. Et uavklart 

spørsmål er hvorvidt det er pasientenes motivasjonsvikt 

som medfører økt grad av parkinsonisme eller 

omvendt. 

ParkVest-prosjektet, en nylig gjennomført studie fra 

Sør- og Vest-Norge, viste at 23 % av de nydiagnostiserte 

og ubehandlede parkinsonpasientene hadde 

apati. Omtrent 40 % av disse hadde samtidig depresjon.Til 

sammenligning var det ingen i den ”friske” 

kontrollgruppen som hadde apati. Over 50 s% av de 

pårørende betraktet pasientenes apatiske adferd som 

følelsesmessig belastende. Dette er den første studien 

som har sett på forekomsten av apati hos ubehandlede 

pasienter med nydiagnostisert Parkinsons 

sykdom. Siden dopaminerg antiparkinsonbehandling 

potensielt kan påvirke forekomst og grad av nevropsykiatriske 

symptomer, er denne studien viktig for å 

undersøke adferdsendringer relatert til sykdommen i 

seg selv. I årene som kommer vil vi særlig følge disse 

pasientene for å se om antiparkinson-medisiner kan 

bedre de apatiske symptomene, i tillegg til at vi vil se 

på risikofaktorer for at noen utvikler apati og andre 

ikke. Forhåpentligvis kan dette hjelpe helsepersonell 

til å bli flinkere til å diagnostisere apati og muligens 

bidra til at man etter hvert kan tilby medikamentell 

behandling som gir disse pasientene ”gnisten” tilbake 

igjen. 

hva er årsakeN Til aPaTi ved 

ParkiNsoNs sykdom? 

Selv om nevrobiologiske mekanismer ved apati ennå 

ikke er fullt ut forstått, tror man i dag at apati ved 

Parkinsons sykdom skyldes signalforstyrrelser mellom 

frontallappen og mer dyptliggende strukturer i 

hjernen. Endring i konsentrasjonen av signalstoffer i 

hjernen, særlig dopamin og acetylkolin, og i mindre 

grad noradrenalin og serotonin, antas også å spille 

en viktig rolle, selv om dette ennå ikke er entydig 

bevist. Flere studier har også funnet at enkelte parkinsonpasienter 

som har fått operert inn dyp hjernestimulator 

kan bli apatiske etter operasjonen. Mulige 

årsaker til dette kan være reduksjon i parkinsonmedikasjonen 

og/eller signalendringer i dyptliggende 

hjernestrukturer som følge av hjernestimuleringen. 

FiNNes deT BehaNdliNg For aPaTi? 

Det finnes på nåværende tidspunkt ingen studier 

angående spesifikk medikamentell behandling av 

apati ved Parkinsons sykdom. Klinisk erfaring indikerer 

imidlertid at apatiske pasienter kan respondere 

på medikamenter som aktiverer dopaminerge og/ 

eller kolinerge systemer. Dette inkluderer blant annet 

levodopa (Sinemet®, Madopar®) og dopaminagonister 

(Sifrol®, Requip®), kolinesterasehemmere (Aricept®, 

Exelon®) og amfetaminderivater (Ritalin®, 

Modiodal®). 

oPPsummeriNg 

Apati er en hyppig forekommende atferdsforstyrrelse 

ved Parkinsons sykdom.Tilstanden er assosiert 

med, men ikke nødvendigvis del av, depresjon og 

kognitiv svikt. Hvorvidt apati er assosiert med økte 

motoriske symptomer er foreløpig noe uklart.Apati 

er en stor følelsesmessig belastning for pårørende 

til parkinsonpasienter, men om disse pasientene har 

en selvopplevd redusert livskvalitet på grunn av 

sin motivasjonssvikt har vært lite studert. De nevrobiologiske 

årsaksmekanismene til apati er ennå 

uavklart, men skyldes mest sannsynlig et forstyrret 

samspill mellom ulike signalstoffer samt strukturer 

beliggende i fremre og mer dyptliggende områder 

av hjernen.Apati kan potensielt behandles, men på 

det nåværende tidspunkt foreligger ingen etablerte 

behandlingsprinsipper. 


Forusakutten AS 

Olav V's gate 11 

4005 STAVANGER 

Tlf. 51 70 94 94 

5501 HAUGESUND 

Tlf. 52 70 50 00 

Vestink AS 

6080 GURSKØY 

Tlf. 70 08 03 60 

Kunnskapsbase og interaktiv arena for forebyggende og helsefremmede arbeid. 

Nett-tjenesten utvikles gjennom et bredt samarbeid mellom fagmiljøer i Norge. 

Forebygging.no inneholder mer enn 10.000 fagemner med særlig fokus på rusforebyggende 

arbeid. 


Pedagogisk- 

Psykologisk 

Teneste Luster 

Rådhuset 

6868 GAUPNE 

Tlf. 57 68 55 19 

Telefon 51 70 94 94 

Legetime på dagen! 

Karmøy 

kommune 

Skole- og Kulturetaten 

1482 NITTEDAL 

Tlf. 67 05 90 00 

Ing. H. Asmyhr A.S 

Gloppen Hotell 

Hvamsvingen 10 

2013 SKJETTEN 

Tlf. 64 83 45 50 

PP 1-2010.pmd 

7541 KLÆBU 

Tlf. 72 83 00 00 

3 

Sørstrandsv. 16 

6823 SANDANE 

Tlf. 57 86 53 33 

Tomterv 41 

1408 KROKSTAD 

Tlf. 64 86 31 03 

26.02.2010, 10:41 

avd. Bømlo 

5443 BØMLO 

Tlf. 03 240 

Bentzen Moss 

Begravelsesbyrå A/S 

Solgaard Skog 4 

1539 MOSS 

Tlf. 69 25 11 15 

HTR Elektro 

Dagali, 3580 GEILO 

Tlf. 32 08 98 65 

www.htr-elektro.no 

Nittedal 

kommune 

Enhet for helse avd. psykisk helse 

1482 NITTEDAL 

Tlf. 67 05 90 00 

Hystadv. 167 

3230 SANDEFJORD 

Tlf. 33 45 70 00 

Kristiansund 

kommune 

6501 KRISTIANSUND N 

Tlf. 71 57 40 00 

KinoCity - 

Drammen kino 

Bragernes Torg 2 A 

3017 DRAMMEN 

Tlf. 32 21 78 60 

Finnøy 

kommune 

Helsetenester 

4160 FINNØY 

Tlf. 51 71 47 00 

The Chimney 

Pot Oslo AS 

Drammensv 130 

0277 OSLO 

Tlf. 22 13 51 70 

Partrederiet Mjånes 

9531 KVALFJORD 

Tlf. 78 43 86 47 

5430 BREMNES 

Tlf. 53 42 89 00 

Hepsø 

Maskinstasjon 

7228 KVÅL 

Tlf. 72 85 22 08 

Privat medisinsk senter i Sandnes og Stavanger. 

www.forusakutten.no 

Kvinnherad 

kommune 

Rådhuset 

5470 ROSENDAL 

Tlf. 53 48 31 00 

4662 KRISTIANSAND S 

Tlf. 38 07 88 00 

Sunkost 

Ulsteinvik 

Vikemyra 1 Blåhuset 

6065 ULSTEINVIK 

Tlf. 70 01 17 80 

Aker Universitetssykehus 

Seksjon Rehabilitering 

0514 OSLO 

Tlf. 22 89 40 00 

Fitjar 

kommune 

avd Havnahuset 

Bu og Servicesenter 

5418 FITJAR 

Tlf. 53 45 85 00 

Optimera AS 

Monter Vest 

Snekkerv 22 

4321 SANDNES 

Tlf. 51 60 34 00 

Kiwi Norge 

avd. Rogaland 

Gamle Forusv 8 

4033 STAVANGER 

Tlf. 909 31 949 

Tonstad 

Bakeri AS 

4440 TONSTAD 

Tlf. 38 37 01 22 

6893 VIK I SOGN 

Tlf. 57 69 86 50 

Lid 

Jarnindustri A/S 

5600 NORHEIMSUND 

Tlf. 56 55 38 00 

Hamar 

kommune 

Vangsv 51, 2317 HAMAR 

Tlf. 62 51 02 00

Terapi med takt og rytme 

En pilotstudie som er utført ved Sykehuset Levanger 

konkluderer med at danseterapi er en velegnet 

behandlingsform i tverrfaglige tilbud for behandling 

av parkinsonpasienter. Danseterapi forener både 

fysioterapeutiske, ergoterapeutiske og kognitive 

aspekter i kombinasjon med lærings- og mestringselementer. 

I tillegg gir danseterapi mulighet for å 

integrere pårørende i behandlingsopplegget, noe 

som er en forutsetning for at tverrfaglig behandling 

skal fungere optimalt. Studien viser at danseterapi 

har effekt i behandling av mobilitet, daglige aktiviteter, 

følelsesmessig tilstand, stigmatisering, sosial 

støtte, kognitivt nivå og kommunikasjon hos parkinsonpasienter. 

Resultatene av studien indikerer også at 

danseterapi har bedre effekt på disse områdene enn 

vanlig fysioterapi. 

Til sammen deltok 16 parkinsonpasienter og 

pårørende i danseterapien. Gruppa møttes én gang 

i uka over en periode på 16 uker, og deltakerne 

var åpenbart begeistret for tilbudet. Både innsatsen 

under trening og kommentarer som ‹‹synd at ikke 

tilbudet fortsetter››, ‹‹å finne rytmen er viktig for oss 

med parkinson››, ‹‹jeg lærte meg å danse med kjerringa 

igjen››, tyder på at det er stor entusiasme for 

terapimetoden i målgruppen. 

Nevrolog Sascha Mitrovic har mer informasjon om 

studiet. 

”Men kjæreste beste 

Nora, du danser jo 

som om det gikk på 

livet løs.” 

Henrik Ibsen 


HvA SkjeR LokALT 

På stranden var 

konkurransen i full gang. 

Ved en ren tilfeldighet fikk vi beskjed om at vi hadde 

fått plass på en rehabiliteringstur til Tyrkia, og den 

10. oktober møtte vi opp på Gardermoen. Der ble vi 

møtt ved inngangen av meget hyggelige hjelpere som 

geleidet oss til innsjekkingen og videre til en egen 

kø i kontrollen. Det var ubeskrivelig deilig å komme 

gjennom kontrollen uten det presset som vanligvis er 

på dette stedet med dytting bakfra, piping, tilbake for 

å ta ut lommeboken, ny piping osv. 

Allerede før flyavgangen ble vi kjent med en del av 

de reisende. Det var for det meste folk med andre 

kroniske sykdommer som leddgikt og senskader 

etter polio. Parkinsonpasientene og deres pårørende 

utgjorde kun ni personer og var en liten del av gruppen. 

Vel fremme i Antalya ventet busser som kjørte oss til 

hotellet.Vi var slitne da vi kom frem i 2-tiden om natten. 

Hotellet var stort, og det tok tid å bli godt kjent 

der. Det lå 100 meter fra en lang og fin sandstrand, 


Tavlen med aktiviteter var ikke liten 

Her er ett av to store svømmebasseng. 

reisebrev fra 

rehabiliteringstur til Tyrkia 

der det var fint å spasere og ta en liten dukkert i det 

klare vannet. 

I tre uker gikk behandlingen ut på fysioterapi, trening 

og svømming. Lørdager og søndager var det fri. 

Utenom behandlingstidene var det veldig mange 

aktiviteter å velge mellom. De aktivitetene som ble 

benyttet mest var svømming og dart (pilkasting). 

I oktober var det varmere enn vi hadde trodd på 

forhånd. Det var noe regn og torden på natten, men 

de fleste dagene hadde vi fint vær og deilig temperatur. 

Vi hadde ikke vært i Tyrkia før, og ble meget overrasket 

over den vennligheten og den meget gode servicen. 

Dette bidro til at det ble 3 uforglemmelige uker! 

Randi og Otto Terland 

Forkortet av redaksjonen 

Her er parkinsondeltakerne 

samlet den siste kvelden. Rundt 

bordet fra venstre er Lise Nygård, 

Jan Kjell Nygård, Synnøve Larsen, 

Hans Jørgen Forberg, Ella Forberg, 

Hans Larsen, Randi Terland, 

Otto Terland og nærmest 

kamera Asveig Leiros.

Gerd B Eriksen 

mitt liv fra ”flygende 

fugl” til burhøne 

Verden er et merkelig sted å leve, og livet er også 

fullt av overraskelser! Hele livet har livskvaliteten 

min bestått av å farte, være i aktivitet og nyte natur 

og mennesker. Da jeg traff min kjære var vi begge stadig 

på farta.Vi nøt å farte på kjente og ukjente steder, 

med ski, sykkel eller til fots. 

Slik har vi det fortsatt, bortsett fra ski og sykkel. Det 

er på sommerføre vi kan utforske verden. Partneren 

er på ”mini-crosser”, jeg til fots. Det har vært mange 

enkel matematikk 

I dag har hunden og jeg møtt våren! Fuglene var 

aktive med sine vårtoner.Vi la i vei kl. 09.00, jeg med 

brodder på skoene. 

Jeg trodde aldri denne vinteren skulle ta slutt. Den 

har vært tung for oss alle, men flere hakk tyngre for 

parkinsonmannen min enn for meg. Jeg har reflektert 

litt over hvorfor det har vært sånn, men fikk et klart 

svar fra sønnen vår: 

- Når du bruker en viss tid og krefter på å kle på deg 

det viktigste, er det enkel matematikk! Han skal ha 

på seg 3 ganger så mye for å kunne gå ut i 18 minus, 

altså bruke 3 ganger så mye tid og krefter. 

Enkel matematikk, ikke sant? Er det rart at denne 

vinteren har vært tung? 

Så enkelt, hvis man ser det med de ”rette”brillene på! 

Spennende å se om våren blir den store lettelsen og 

gleden som vi håper på. Kanskje det er viktig å ta på 

seg de rette brillene? 

PåRøRendeHjøRneT 

flotte turer slik, med kaffe og te i sekken. Joda, 

dagene er fortsatt gode! Blomstene er fortsatt på de 

hemmelige voksestedene. Og vi finner dem! 

Men det har sneket seg inn en annen komponent. 

Det er ikke bare parkinson som ødelegger, men en 

større eller mindre porsjon angst. Det er ikke bare å 

ta en tur alene, det går ikke lenger. Det er en uvant 

tilværelse alltid å være hjemme eller ha noen å ”be 

inn”. Jeg kjenner godt at det å være ”burhøne”er en 

situasjon som jeg er havnet i uten å ønske det. Mine 

tanker blir nå å finne ut måter å ha det bra på, tross 

buret. Hva kan man gjøre i et slikt ”bur”? Jo, jeg har 

funnet en strategi!: Når sola skinner kan jeg med god 

samvittighet, sette meg i godstolen og ta med kaffen 

og den gode boka i solveggen! Gjett om det er en 

flott gave å få! Jeg har prøvd dette 3 ganger i denne 

kalde vinteren, og ser fram mot flere soldager! 

Jeg tenker på flere muligheter til å føle at buret ikke 

blir for trangt. Spennede å tenke videre… 


ReTTiGHeTSHjøRneT 

informasjon om skatt 

for store sykdomsutg 

Etter skatteloven § 6-83 kan det gis særfradrag i 

skatten for utgifter som har direkte eller indirekte 

sammenheng med sykdom. De samlede utgiftene 

må minst være på 9180 kroner pr. år. Utgiftene må 

sannsynliggjøres. Det betyr at diagnosen må bekreftes 

med legeerklæring og at utgiftene så langt som mulig 

må dokumenteres med kvitteringer. Nødvendig årsakssammenheng 

mellom utgiften og parkinsonisme 

må også i noen tilfeller underbygges ved legeerklæring 

som konkret bekrefter sammenhengen mellom 

utgiften og sykdommen. 

Kontrollspørsmålet du må stille deg er om dette er 

en utgift du helt eller delvis ville hatt uavhengig av 

parkinsonisme eller andre helseproblemer.Aktuelle 

utgifter som kan gi rett til fradrag er alle offentlige 

egenandeler knyttet til helse, for eksempel til medisiner 

og hjemmehjelp. 

Dette særfradraget kommer i tillegg til særfradraget 

som gis på grunn av innvilget uførepensjon. 

Norges Parkinsonforbund har utarbeidet et skjema 

som skal fungere som en veiledning i forhold til 

kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til 

sykdommen. Skjemaet er ikke uten videre tilstrekkelig 

for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. 

ForuTseTNiNger For særFradrag: 

- Ekstrautgiftene må beløpe seg til minst kr. 9180,i 

året. 

- Det må dokumenteres at ekstrautgiftene er 

nødvendige som følge av sykdom, skade eller lyte. 

- Det må dokumenteres at skatteyter har betalt 

kostnadene av egne midler 

- Det gis ikke særfradrag for ekstrakostnader 

som dekkes av folketrygden 


hvilke kosTNader regNes med 

Som kostnader ved varig sykdom/varig svakhet 

regnes direkte kostnader (medisin- og legekostnader 

mv.), indirekte kostnader (transportkost¬nader 

mv.), merkostnader ved fordyret kosthold (kostbar 

diett) og kostnader til tilsyn, pleie og hjelp i huset. 

Også kostnader til å besøke den syke, regnes med 

når det er ektefelle eller forsørget barn som er varig 

syk. For at særfradrag skal kunne gis, forutsettes det 

årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten 

og kostnadene. I dette ligger at det må dreie seg om 

en kostnad som ikke hadde påløpt, eventuelt ikke 

hadde vært så stor, dersom sykdommen/svakheten 

ikke forelå. 

dokumeNTasJoN av kosTNadeNe 

Parkinsons sykdom er en kompleks og svært variert 

sykdom, og hver enkelt person med vil ha ulike symptomer 

og utfordringer som gir forskjellige kostnader. 

Man bør legge ved kopi av kvitteringer for det som 

er mulig å dokumentere. For de kostnadene man ikke 

har kvittering for, bør man så langt som mulig skrive 

noe som sannsynliggjør hvorfor man har hatt disse 

kostnadene. Pådrar man seg regelmessig merkostnader 

som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring 

av merkostnadene for en sammenhengende 

periode i løpet av året (minst en måned) være 

tilstrekkelig. Husk å forklare hvordan kostnadene 

har sammenheng med sykdommen. Begrunnelsen 

bør inneholde saklige argumenter som likningsfunksjonærene 

kan forstå.Ta ikke med unødvendig mye 

informasjon. 

legeaTTesT 

Når man krever særfradrag plikter man å legge legeattest 

ved selvangivelsen. Legen skal bekrefte sykdom/ 

plager med varighet over 2 år. Har man tidligere

efradrag 

ifter 

fremlagt legeattest hvor det fremgår at sykdommen er 

kronisk, behøver man likevel ikke å fremlegge legeattest 

hvert år. 

Vi har satt av en liten del av skjemaet til en kort 

legeattest. Hvis legen heller vil skrive en egen attest, 

kan den legges ved skjemaet. Hvis man krever skattefradrag 

for kostnader legen kan attestere at man har, 

er det en fordel å få med dette i attesten. Hvis man for 

eksempel krever fradrag for et kosttilskudd legen har 

anbefalt på grunn av sykdommen, bør man be legen 

skrive det i attesten. 

kosTNader som ikke gir reTT 

Til særFradrag 

I utgangspunktet gis det kun særfradrag for utgifter 

til behandling hos helsepersonell innenfor offentlig 

norsk helsevesen. Likeledes gis det kun fradrag for 

pleie eller opphold i norsk institusjon. Privatpraktiserende 

helsepersonell i Norge, herunder lege, fysioterapeut, 

kiropraktor og psykolog regnes ikke som 

innenfor norsk offentlig helsevesen uten at de har 

avtale om fullt driftstilskudd. 

Det kan likevel gis fradrag for behandling utenfor 

norsk helsevesen dersom 

- det ikke foreligger tilsvarende tilbud fra offentlig 

norsk helse- og sosialvesen og 

- det oppsøkte helsetilbud anses som faglig forsvarlig. 

skaTTeFriTT Tilskudd Fra 

deT oFFeNTlige 

Hvis man mottar skattefritt tilskudd fra det offentlige 

for å dekke kostnadene ved sykdommen, som for 

eksempel grunnstønad, skal dette trekkes fra når man 

regner ut særfradraget. Hvis man har grunnstønad for 

å kompensere for slitasje på klær, må dette beløpet 

trekkes fra summen av slitasje på klær man har hatt 


RettigheteR ved 

paRkinson 

i løpet av året. Stønaden skal imidlertid ikke trekkes 

fra på andre områder enn de kostnader stønaden er 

ment å dekke. 

reise 

Kostnader i forbindelse med helsereiser er ikke 

fradragsberettiget. Helsereise forstås som en reise 

man foretar pga sykdom og svakhet, men hvor det 

ikke foregår noen medisinsk behandling eller pleie i 

vanlig forstand, f. eks reise til Syden av hensyn til sol 

og varme. 

Inngår det et medisinsk behandlingsopplegg under 

slike reiser kan det gis særfradrag for kostnader til medisinsk 

behandling på en slik reise i den utstrekning 

de ikke er dekket av det offentlige. Dette gjelder bare 

hvis tilsvarende behandling ikke kan foretas i Norge. 

Man kan kreve fradrag for ekstrakostnader forbundet 

med feriereise. Et eksempel er hvis man må ha handicaprom 

på reisen. Da kan man vise til prisforskjellen 

mellom handikaprommet og det rommet man kunne 

brukt på hvis man ikke var syk. 

iNFormasJoN Til ekTeFelle som 

vil kreve Fradrag 

Krever ektefeller hvert sitt særfradrag, må hver av 

dem ha kostnader som overstiger 9 180 kr. 

mer iNFormasJoN 

Denne informasjonen og skjemaet finnes elektronisk 

på www.parkinson.no/rettigheter 

Mer informasjon på www.skatteetaten.no 


Solvay Pharmaceuticals bruker store 

ressurser på forskning og utvikling 

innenfor Parkinson-sykdom. 

30 parkinsonposten nr 1 2010

xxx 

Rådgivningslinjen 22 00 83 08 

Norges Parkinsonforbund ønsker å utvide tilbudet til alle medlemmer med en rådgivningslinje.Tilbudet 

er opprettet for pasienter, pårørende og helsepersonell som behandler personer med parkinsonisme. 

Det vil være Ragnhild Støkket, Helsefaglig rådgiver i forbundet som betjener denne linjen. 

Tjenesten vil være betjent en dag i uken. 

Ragnhild Støkket 

Har du spørsmål om Parkinson? Parkinsontelefonen er betjent av skolerte 

likemenn som har avlagt taushetsløfte. Her kan du møte andre med 

Parkinson, pårørende, opererte og yngre parkinsonrammede. 

Parkinsontelefonen har egne dager hvor yngre, 

pårørende, duodopa- eller stn-opererte har vakt. 

Disse dagene kan du finne på www.parkinson.no 

Snakke med andre på nettet? 

På www.parkinson.no/diskusjonsforum kan 

du snakke med andre med parkinson og pårørende. 

Her er det mange ulike grupper, og deltakerne 

legger inn innlegg, dikt og små synspunkter 

på ting. 

Du kan ringe rådgivningslinjen hvis du har spørsmål om: 

• Rehabiliteringstilbud 

• Nevrologiske behandlingssteder 

• Virkning eller bivirkning av medisiner 

• Rettigheter og krav 

• Hvordan finne frem i NAV 

• Råd og tips ved søknader, klager etc. 

• Behandling med hjernestimulator, duodopa eller apomorfin 

• Råd og tips om konkrete problemstillinger i hverdagen, 

som f. eks svelgvansker 

• Individuell plan og brukerstyrt personlig assistent 

• Parkinson pluss 

Rådgivningslinja er betjent på mandager. 

Du kan også sende en e-post til ragnhild.stokket@parkinson.no 

Parkinsontelefonen 22 00 82 80 


MeLdinG oM AdReSSeendRinG 

oG dødSFALL 

AdReSSe 

Alle medlemmer og andre som ønsker å motta post 

fra Norges Parkinsonforbund, må raskest mulig 

melde fra om adresseendring. Dette forenkler 

arbeidet ved forbundskontoret, og man reduserer 

muligheten for at post kommer i retur på grunn av 

mangelfull adresse. 

dødSFALL 

Minst like viktig er det at forbundskontoret raskest 

mulig mottar melding om medlemmer som har 

avgått med døden slikt at medlemsregisteret 

oppdateres. Melding om dødsfall vil oftest være 

en oppgave for nærmeste pårørende. Det er 

forbundskontoret som skal ha informasjon om 

adresseendring og dødsfall, og her kan man melde 

fra skriftlig på følgende måter: 

• Postsending 

• Telefaks 

• E-post 

Forbundets kontaktinformasjon finnes på fast plass 

i Parkinsonposten. 

nPF TAkkeR FoR GAvene 

i FoRBindeLSe Med: 

BeGRAveLSeR: 

Nils Vossgraff 

Asbjørn Jorstad 

Joyce Lerseth 

Berit Hovdenakk 

Reidun Hundseth 

GAveR: 

Lilly Signe Fyllingen 

Nielsen 

Sigrid Heistad 

Margit Heistad 

Lovise Hovland 

Per Amdahl 

32 parkinsonposten nr 4 2009 

Eli Ingeborg Skogseth 

Bernhard Stanley Jensen 

Thorvald Nielsen 

Sverre Paulsen 

Ragnhild Nilsen 

Gunnar Falck Engelstad 

Augund Langkaas 

Leif Østlid 

Bjørg og Arve Finkenhavn 

Ellen Marie Rønningen 

Jakob Rønningen 

nPF TRenGeR din STøTTe 

Å drive en landomfattende pasientforening er ikke 

mulig uten at de økonomiske forhold er i orden. 

Derfor går vi ut med denne henstilling til alle som 

synes at vårt arbeid bør fortsette, og støtte kan gis 

på flere måter: 

• Et fast beløp flere ganger i året. 

• Ved innbetaling /donasjon av enkeltbeløp 

stort eller lite 

• Det kan opprettes testamente der Norges 

Parkinsonforbund føres opp som arving 

• I forbindelse med dødsfall og påfølgende 

begravelse kan familie, slekt, venner og andre 

istedenfor kjøp av blomster og lignende anmodes 

om å sende pengene til forbundet.Vi ber om at 

forbundet kontaktes av pårørende i forkant. 

BeLøPSGRenSe FoR GAveR 

Gaver til Norges Parkinsonforbund og Norges 

Parkinsonforbunds Forskningsfond kan gi fradrag 

i inntekt og derved lavere skatt. 

Fra 1. januar 2005 gjelder følgende vilkår: 

1. Inntektsfradrag kan kreves bare når gavebeløpet 

utgjør minst kr 500 i det året gaven er gitt. 

2. Etter denne bestemmelse ser det nå ut til at det 

vil bli gitt fradrag i inntekt for maksimum 

kr 12.000 pr. år. 

3. For alle som ønsker å gjøre nytte av denne 

fradragsmuligheten, er det viktig at gavemottaker, 

her Norges Parkinsonforbund, får skriftlig melding 

om dette. En slik melding må inneholde fullstendig 

navn, adresse, beløpsstørrelse og fødselsnummer 

for den som skal registreres som giver av gaven. 

ALL FoRM FoR økonoMiSk STøTTe SendeS: 


Karl Johansgate 7, 0154 OSLO 

Bankkonto nr.: 6116.05.31176

Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter 

I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram 

for parkinsonpasienter. Søknad om opphold sendes av din lege direkte til ønsket institusjon. 

Egenandel kr. 123,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte: 

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER 

Kastvollvegen 11, 7670 INDERØY 

Tlf. 74 12 46 50 - Fax. 74 12 46 55 

post@kastvollen.no - www.kastvollen.no 

Diagnosegrupper: Spesialkompetanse innenfor nevrologi og ortopedi. 

Ønskes opphold hos oss, må det tas kontakt med lege. 

For nærmere informasjon om Kastvollen 

- ta gjerne kontakt med oss pr. telefon og/eller vår hjemmeside. 

REHABILITERINGSSENTERET 

NORD-NORGES KURBAD AS 

Conrad Holmboers vei 95, 9011 Tromsø 

Tlf. 77 66 88 00 - Fax. 77 66 88 66 

firmapost@kurbadet.no 

www.kurbadet.no 

3 ukers opphold i grupper, samt individuelle opphold 

RINGEN REHABILITERINGSSENTER as 

Tlf. 62 33 45 00 - Fax. 62 33 45 99 

post@ringen-rehab.no 

www.ringen-rehab.no 

Individuelle opphold og tre ukers opphold i grupper i 

januar, april, mai, august og september 2010. 

STEFFENSRUD REHABILITERINGSSENTER AS 

2846 BØVERBRU 

Tlf. 61 19 91 00 - Fax. 61 19 69 99 

post@steffensrud.no - www.steffensrud.no 

Individuelt tilpasset tilbud 

RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER 

Tilbyr tre vekers gruppeopphald. 

Gruppeopphald. 

29.04. - 20.05.2009 -10.06. - 01.07.2009 -16.09. - 07.10.2009 

6968 FLEKKE - Tlf. 57 73 71 00 - Fax. 57 73 71 01 

E.post: inntak@rehabiliteringssenter.no - www.rkhr.no 

Opptreningssentrene anbefales av:

FoReninGSoveRSikT 

Aust-Agder 

v/Sissel egeberg 

åsveien 5 

4879 GRiMSTAd 

95 49 47 62 

sisseege@online.no 

Buskerud 

v/Arne Mørk 

Postboks 35 

3051 Mjøndalen 

32 87 61 39 / 93 21 21 03 

arne.mork@nedre-eiker. 

kommune.no 

FinnmArk 

v/knut krav 

komsahøyden 43 

9511 ALTA 

91 38 43 56 / 78 43 21 59 

knut.krav@bluezone.no 

HedmArk 

v/Anne Wildhagen 

Finne Grønnsv. 26 

2406 eLveRuM 

62 41 82 46 / 95 85 05 32 

anne.wildhagen@gmail.com 

HAMAR oG oMLAnd 

v/eldbjørg Skogli 

Huseveien 1 

2334 RoMedAL 

98 02 74 07 

e-skogli@online.no 

SoLøR-odAL 

v/Steinar johansen 

nystuvegen 4 

2230 SkoTTeRud 

62 83 62 20 / 90 76 80 30 

kirmob@online.no 

øSTeRdALen 

v/karinus Bolstad 

åsbygda 

2450 RenA 

62440136 

osterdalen@parkinson.no 

HordAlAnd 

v/Gunn Leiknes 

Råtun 32 

5239 RådAL 

55 13 79 58 / 90 04 30 11 

leiknesas@online.no 

SunnHoRdLAnd 

PARkinSonFoReninG 

v/Hilja Sotkajärvi Pouljo 

Postboks 222, 5402 SToRd 

53 42 04 42 

hilja.sotkajarvi.pouljo@ 

haugnett.no 

møre og romsdAl 

v/Bjørn overvåg 

ulstein 

6065 uLSTeinvik 

70 01 29 30 / 91 64 04 20 

bj_overvaag@yahoo.no 


noRdMøRe 

v/Leif klokkerhaug 

iverplassen 13 

6524 FRei 

95 20 71 04 / 71 52 80 81 

nordmore@parkinson.no 

RoMSdAL 

v/Aud Hauso 

nøisomhedsv. 31 A 

6419 MoLde 

71 21 03 22 / 48 25 54 92 

audhaus@online.no 

SunnMøRe 

v/Arne Thorsnes 

Lerstadtoppen 30 

6014 åLeSund 

70 14 62 58 / 94 84 22 74 

arthorsn@online.no 

nordlAnd 

v/elin Bartholsen 

Alvenes 

8286 nordfold 

41 61 14 82 

elin.bartholsen@gmail.com 

Bodø oMeGn 

v/Anne Marie Angell 

Skardalsv. 17 

8026 Bodø 

75 51 47 31 

HeLGeLAnd 

v/Brita vistnes 

P.b. 84, 8860 TjøTTA 

41 66 85 31 

vistnesbrita@gmail.com 

LoFoTen oG veSTeRåLen 

v/ola nilsen 

8380 RAMBeRG 

76 09 31 80 / 915 59 975 

hjbrattv@online.no 

nARvik & oMeGn 

v/May Liss Maristad 

dronningens g. 62 

8514 nARvik 

94 79 39 55 

tskarsfj@broadpark.no 

RAnA 

v/Arnfinn øverdal 

Storsandveien 5B 

8610 Mo i RAnA 

41 64 88 35 

nord-trøndelAg 

v/Gunnar kvaal 

Landstadvegen 86 A 

7650 veRdAL 

74 07 11 26 / 915 84 981 

gunnkvaa@vktv.no 

nAMdAL 

v/egil Bredesen 

7976 konGSMoen 

74 32 18 13 / 90 66 89 65 

eg-bred@online.no 

opplAnd 

v/jørn joramo 

2665 LeSjA 

61 24 50 97 / 93 08 28 91 

faks: 61 24 09 08 

livnohr@bbnett.no 

oslo/AkersHus 

v/Magne Roland 

kjelsåsveien 53 e 

0488 oslo 

22 22 01 77 / 98 20 75 00 

almaro@online.no 

ASkeR oG BæRuM 

v/Per Haraldstad 

Hvalstadåsen 86 

1395 HvALSTAd 

66 76 04 50 / 41 20 44 12 

haralstad_per@yahoo.no 

FoLLo 

v/Per k. Bakken 

Søndre Skrenten 44 

1410 koLBoTn 

66 99 34 38 

pklbakk@online.no 

LøRenSkoG 

v/ella Forberg 

Steinbekkåsen 10, 

1472 FjeLLHAMAR 

67 90 46 16 / 92 83 88 48 

ellafor@online.no 

oSLo veST 

v/jan Thaulow 

Heyerdahlsvei 1B 

0777 oSLo 

91 39 47 04 / 22 14 58 10 

jthaulow@online.no 

oSLo noRd 

Norge 

v/Grete Tunsjø 

Hansegt. 6 

0880 oSLo 

22 23 00 52 / 45 61 72 28 

g-tunsjo@c2i.net 

oSLo SenTRuM 

v/Liselotte krebs 

Tromsøgata 15 A 

0565 oSLo 

22 37 28 01 / 97 17 10 97 

wang@online.no 

oSLo Syd 

v/ingar åbyholm 

Midttunv. 14 B 

1177 oSLo 

22 74 53 40 / 95 14 89 26 

ingarabyholm@hotmail.com 

SkedSMo oG oMeGn 

v/john Bakken 

karisveien 210 

2013 SkjeTTen 

63 84 32 57 /926 60 820 

john.bakken@getmail.no 

rogAlAnd 

v/Magne egil Hansen 

Fjellsenden 11 B 

4026 STAvAnGeR 

51 54 24 32 

HAuGeSund M/oMeGn 

v/olav Arvid vikshåland 

østhusveien 10 G 

4276 vedavågen 

97 98 00 78 

sogn og FjordAne 

v/ Svein Lundevall 

Brynestad 

6788 oLden 

41 40 42 10 

svein.lundevall@enivest.net 

sør-trøndelAg 

v/Gunnar M. vikan 

kvihaugvegen 6 

7046 TRondHeiM 

91 79 31 62 

helgeaus@online.no 

telemArk 

v/Bjørn Helge Pettersen 

Bakkane 41 d 

3728 Skien 

35 54 57 70 / 45 00 81 10 

telemark@parkinson.no 

troms 

v/Bjarne Grape 

neptunveien 19 

9024 ToMASjoRd 

77 63 95 12 / 41 44 54 59 

HARSTAd & oMLAnd 

v/Reidulf Solbakken 

kaltdalen 

9402 HARSTAd 

77 06 14 30 / 48 03 37 37 

reidulf@radioharstad.no 

Vest-Agder 

v/Svein øvrebø 

Fidjemoen 50 

4628 kRiSTiAnSAnd S 

38 03 21 59 / 91 55 89 08 

VestFold 

v/ inger Helene Andersen 

Raveien 398 c 

3241 Sandefjord 

33 45 05 12 

vestfold@parkinson.no 

østFold 

v/Rolf Svendsen 

vikaneveien 134, 

1621 GReSSvik 

40 83 17 94 

enertun@hotmail.com 

For mer informasjon 

om foreningene, 

se www.parkinson.no

Antall Hva Ordinær pris Medlems- 

pris 

Bøker 

……stk 

……stk 

Den lille Parkinsonboken Bind 1: Parkinsons sykdom og andre former for Midlertidig 

parkinsonisme Av Espen Dietrichs og Antonie Beiske 

Den lille Parkinsonboken Bind 2: Komplisert parkinsonisme 

Av Espen Dietrichs og Antonie Beiske 

utsolgt! 

75,- 25,- 

75,- 25,- 

……stk Den lille boken om Parkinson pluss 75,- 25,- 

……stk Bettre liv trots parkinson Av Leif Ögård 150,- 150,- 

……stk Å finne rytmen Av Audun Myskja 50,- 25,- 

……stk Livet med parkinson - slik vi opplever sykdommen 100,- 50,- 

Brosjyrer 

……stk Rettigheter ved Parkinson - ny brosjyre 80,- 30,- 

……stk Muligheter i arbeidslivet 80,- 30,- 

……stk 

Operasjon for parkinsons sykdom: En orientering til pasienter henvist til behandling 

med hjernestimulator 

25,- 10,- 

……stk Operasjon for Parkinsons sykdom: Tiden etter operasjonen 20,- 10,- 

Diktsamlinger 

……stk Med en uvenn i kroppen 1 Av Per Martin Linnebo 100,- 100,- 

……stk Med en uvenn i kroppen 2 Av Per Martin Linnebo 150,- 150,- 

Filmer 

……stk 

……stk 

……stk 

……stk 

Medlemskap 

Navn: 

Å leve med Parkinsons sykdom –en filmsamling 

Samlepakke med VHS, DVD og CD-rom 

VHS 

DVD 

CD-ROM 

Jeg ønsker å melde meg inn i Norges Parkinsonforbund: 

Pasientmedlem (kr 300,- pr. år) 

Støttemedlem (kr 250,- pr. år) Fødselsår: .............. 

Adresse: Postnummer/sted: 

Telefon: E-post: 

350,- 

100,- 

250,- 

100,- 

……stk Maratonmannen, Motivasjons- og treningsfilm på DVD 50,- 50,- 

CD 

350,- 

100,- 

250,- 

100,- 

……stk 

Annet 

Gymnastikkprogram for parkinsonpasienter (utgitt 1990, CD) 100,- 100,- 

……stk Pin med Norges Parkinsonforbunds logo 50,- 50,- 

……stk Pin med Parkinsontulipanen, et verdensomspennende symbol for parkinsons sykdom 75,- 75,- 

……stk 

……stk 

Fleecevest med Norges Parkinsonforbunds logo 

Lyseblå Grå 

Small Medium Large 350,- 350,- 

Fleecejakke med Norges Parkinsonforbunds logo 

Lyseblå Grå 

Small Medium Large 400,- 400,- 

Portokostnader kommer i tillegg 

Medlem i Norges Parkinsonforbund Ja Nei 

Bestillinger kan også gjøres på www.parkinson.no/bestilling 


Invitasjon til 

tId: 

• Sted: Gamle Logen, Oslo 

• Tidspunkt: Mandag 12. april Kl 15:30-19:00 

• Dørene åpnes kl 15:00 

Foredragsholdere: 

• Professor Espen Dietrichs 

• Professor Ole-Bjørn Tysnes 

• Lege og musikkterapeut Audun Myskja 

underholdnIng: 

• Overraskelse! 

ta med familie, 

venner og kollegaer 

Norges Parkinsonforbund, Karl Johans gt. 7, 0154 OSLO 

ParkInsondagen 2010 

tema: BehandlIng 

Design: LOS Digital AS (# 265768) Trykk: Prinfo Unique AS

Last ned nr 1, 2010 - Norges Parkinsonforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?