Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 9
2.4 Grotteøkologi
De ulike grottene huser ulike typer av organismer. Bortsett fra sopp, er kun dyreorganismer
(Animalia) representert. Grovt sett kan en dele faunaen inn etter hvor sterk tilknytning de har
til grottene. Troglobiontene er organismer som har en livssyklus som helt er tilpasset livet i
grotter. Troglofilene kan like gjerne fullføre sin livssyklus utenfor som innenfor grotta, og
trogloxenene er dyr som periodevis kan befinne seg i ei grotte, frivillig eller ufrivillig.
Grotteøkosystemene kan grovt sett være av to typer, enten åpne systemer eller
infiltrasjonssystemer. Den første har direkte kontakt med overflaten, for eksempel gjennom en
bekk, mens den andre får vanntilførselen fra sigevann/grunnvann.
Næringen for grottelevende organismer kommer enten fra råtnende plante- og dyremateriale
(detritus), eventuelt røtter som trenger ned fra overflaten, fra sopp, som også henter næring fra
dødt organisk materiale, eller de lever som rovdyr på andre organismer i grottene.
2.4.1 Grottemarflo
I underjordiske, små sjøer i Sandågrotta-systemet lever en variant av marflo (Gammarus
lacustris), grottemarflo. Denne skilles fra vanlig marflo ved blant annet at den har
tilbakedannede øyne og en lysgul grunnfarge, samt en lengre livssyklus. DNA-undersøkelser
viser at denne typen marflo også har en annen opprinnelse enn den vi finner i Store og Lille
Lauarvannet. Trolig har den eksistert i grottesystemet siden en av de isfrie periodene under
siste istid, kanskje til og med siden før siste istid. Dette er den eneste organismen i
Lauargrottene som en har funnet å kunne benevne en ekte troglobiont. Bestandene i Midtre og
Nedre Sandågrotte er hittil de eneste kjente permanente grottebestander av denne arten på
verdensbasis.
2.4.2 Andre organismer
Av øvrige organismer er insektene sterkt representert blant vanlige grottelevende organismer i
grottene på Lauar. Blant disse kan nevnes biller, spretthaler, sommerfugler og tovinger. I den
siste gruppa finner vi en spesiell soppmygg (Speolepta leptogaster) som også kan leve hele
livssyklusen i grotter. Men den finnes også utenfor grotter, og er derfor ikke en ekte
troglobiont.
Både snegler, meitemark, edderkopper og midd er blant de dyregruppene som kan finnes i
grottene.
Blant virveldyr er det bare gjort tilfeldige registreringer av ørret, frosk, markmus(skjelett),
klatremus (skjelett) og nordflaggermus. I tillegg fant en et 2000 år gammelt beverskjelett i
den grotta som derav fikk navnet Bevergrotta.
2.5 Generelle verneverdier
Om en ser bort fra kalksteinsgrottene i Svartisenområdet, er karstforekomstene i
Lauarområdet blant de best utviklede i landet. Her forekommer en rekke ulike utforminger av
karsthuler og overflatekarst.