Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Fylkesmannen</strong> i Buskerud <strong>Forvaltningsplan</strong> <strong>for</strong> <strong>Sandågrotta</strong>, <strong>Sandågjelet</strong> og Krona naturreservater 8<br />
2. Områdebeskrivelse<br />
2.1 Beliggenhet<br />
De tre naturreservatene ligger på <strong>no</strong>rdsida av Skrimfjellmassivet i Kongsberg kommune, ikke<br />
langt oven<strong>for</strong> Store og Lille Lauarvann. Til sammen dekker de et areal på 73,6 dekar. De<br />
ligger alle i høydelaget mellom 335 og 400 m.o.h. Alle grottesystemene inna<strong>for</strong> reservatene<br />
drenerer mot elva Sandåa, som munner ut i Store Lauarvann.<br />
2.2 Geologi<br />
Grottesystemene er dannet i kalkstein fra silur, som tildels er omdannet til marmor på grunn<br />
av de store smeltemassene som trengte opp fra dypet da Skrimmassivet ble dannet. (Vedlegg<br />
6.5.) Inne i grotta vil en se fine, vekslende mønstre i lysere og mørkere band med marmor.<br />
Omkrystalliseringen av kalksteinen har på dette viset gitt tilstrekkelig hardhet på marmoren til<br />
at den i tidligere tider har blitt tatt i bruk som<br />
møllestein. Kloss inn til grotteåpningen <strong>for</strong><br />
Øvre Sandågrotte kan en finne rester av et<br />
slikt gammelt møllesteinsbrudd.<br />
Både inna<strong>for</strong> og i store områder uta<strong>for</strong><br />
reservatene finnes en velutviklet<br />
overflatekarst. Selve <strong>Sandågjelet</strong> kan<br />
betraktes som en grotte uten tak. (”Åpen”<br />
grotte) Både på overflaten og inne i grottene<br />
vil en finne relativt store mengder av<br />
bekketransportert materiale, vasket ut av<br />
morene m.v. i høydelagene oven<strong>for</strong> grottene.<br />
Fig 1. Grottevegg i <strong>Sandågrotta</strong><br />
2.3 Grotter og karst<br />
Kalksteinsgrotter er dannet ved at CO 2 reagerer med vannet og danner kullsyre, som løser<br />
opp kalkholdig berg. Karst oppstår som følge av tilsvarende prosesser på overflaten, der<br />
resultatet kan være groper og sprekker ned i berget, oftest med fint avrundede <strong>for</strong>mer.<br />
Trakt<strong>for</strong>mede <strong>for</strong>senkninger kalles <strong>for</strong> doliner, mens renne<strong>for</strong>mede eller skål<strong>for</strong>mede<br />
<strong>for</strong>senkninger gjerne kalles <strong>for</strong> karren. Mange steder vil en kunne se bekkeløpet <strong>for</strong>svinne ned<br />
i jorda, mens andre steder pipler vannet fram fra berget i en kilde. Under overflaten er det et<br />
nettverk av grotter og underjordiske elver. Dannelsen av grotter (karsthuler) gjen<strong>no</strong>m denne<br />
gradvise oppløsningen av berget vil kunne ta tusener av år.<br />
I mange land kan dette karstfe<strong>no</strong>menet gi opphav til ganske spektakulære landskaps<strong>for</strong>mer,<br />
mens her i landet ser vi det som regel utviklet i langt mindre målestokk.
Change language