Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 7
1. Innledning
Sandågrotta, Sandågjelet og Krona ble fredet som naturreservater ved kongelig resolusjon av
24.4.1992. (Vedlegg 7.1., 7.2. og 7.3) Formålet med fredningen var som følger for de
respektive reservatene:
Sandågrotta: Å sikre et område med flere kalksteinsgrotter.
Sandågjelet: Å bevare et område med en karsthule med et velutviklet grotteøkosystem,
samt et geomorfologisk interessant elvegjel.
Krona: Å bevare et område med tre kildeframspring fra et underjordisk
grotteøkosystem.
Grottene har siden de første undersøkelsene ble gjort tidlig på 80-tallet, blitt godt kjent både
lokalt og nasjonalt. Dette har medført en økning i trafikken i området, spesielt til Sandågrotta.
Grottevandring har blitt en etablert form for opplevelsesturisme for Kongsbergområdet.
Grotteområdet spiller også en betydelig rolle som undervisningsområde for både grunnskoler
og videregående skoler i fylket.
På grunn av den økte tilstrømningen av besøkende har det utviklet seg et behov for en
forvaltningsplan som kan sikre at verneverdiene fortsatt blir tilstrekkelig ivaretatt. Forsøpling
har eksempelvis vært et tiltagende problem utenfor åpningen til Øvre Sandågrotte. Samtidig
er det et voksende behov for tilrettelegging og informasjon for publikum i området.
Siden fredningen har det skjedd et relativt kraftig oppslag av lauvskog i det plantefeltet som
omfatter blant annet de midtre og nedre delene av Sandågrotta naturreservat. Ungskogen er i
ferd med å slutte seg, og det er behov for skjøtselstiltak for å skape en lysere og flersjiktet
skog.
Grottene i Lauarområdet har trolig vært kjent av bygdefolk og andre gjennom lange tider. Da
professor og grotteforsker (speleolog) Stein Erik Lauritzen begynte sine undersøkelser her på
begynnelsen av 1980-tallet, bidro det til en helt ny og vidtrekkende oppmerksomhet fra
mange hold mot dette karstområdet. Zoologiprofessor Eivind Østbye har gjennom hele
perioden både alene og med studenter og fagfeller foretatt vitenskapelige undersøkelser av
grotteøkologien. Begge professorene har publisert sine resultater i ulike fagtidsskrifter, men
Østbye har også gjort mange av sine egne og Lauritzen sine funn kjent gjennom sin egen
publikasjonsserie ”Skrimfjellområdets historiekrønike”.
Grottedykkere fra ulike miljøer, som Norsk Teknisk Dykkerkrets (NTD), Norsk
Grotteforbund og foreningen ”Troglodytt”, har i mange år gjort en uvurderlig innsats med å
kartlegge grottesystemene, spesielt de vannfylte grottene i Krona-området.