Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

More documents

Recommendations

Info

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 18 Gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjonene bør det være mulig å holde en ganske god kontroll på disse aktivitetene. 4.4 Forskning Det har foregått en utstrakt forskning i området, og de vitenskapelige verdiene kan knapt overvurderes. Fram til i dag er det gjennomført en rekke undersøkelser av speleologisk karakter i grottene. Det kan også være aktuelt med rent geologiske undersøkelser her i tida framover, såvel som autøkologiske og populasjonsgenetiske undersøkelser av grottelevende organismer. For 2008-2009 driver Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen undersøkelser av radonkonsentrasjonen i sedimentene i Bevergrotta. Forskningsvirksomheten er, slik den har vært drevet så langt, fullt forenlig med verneformålet for alle tre reservatene. 4.5 Rekreasjon Hvert år er det et stort antall besøkende innom grottene, fortrinnsvis i sommersesongen. Ved siden av skoleelever og studenter er det tilfeldige lag, grupper og enkeltpersoner som besøker grottene. Disse er det vanskelig å føre en rimelig kontroll med. Felles for disse besøkene er at de først og fremst er motivert av rekreasjonsbehov, nysgjerrighet, og søken etter spennede, litt fysisk utfordrende opplevelser. Slik sett er dette uttrykk for den samme økende interessen for opplevelsesturisme som vi ser i samfunnet ellers i dag. Det er rimelig å anta at mange av de ”uavhengig” besøkende også er innom flere av grottene eller iallfall deler av reservatene når de er her. En spesiell gruppe som aktivt bruker verneområdene er grotteentusiaster, og blant dem igjen grottedykkerne. De er gjerne organisert i større eller mindre foreninger (Norsk Grotteforbund, ”Troglodytt”, ”Grottegruppa”, m.v.) Mange av disse har levert viktige bidrag til utforskning og kartlegging av grottene. Den økende ferdselen i området fører med seg forsøpling og slitasje og det er helt klart behov for en viss kontroll med dette. 4.6 Besøksoversikt Det er svært vanskelig å skaffe nøyaktig oversikt over antall besøkende pr sesong, mye på grunn av at området er tilgjengelig fra flere kanter. Å få kartlagt dette burde derfor være en viktig framtidig oppgave som en del av beslutningsgrunnlaget når tiltak skal treffes. Speleologi = huleforskning/ grotteforskning
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 19 5. Forvaltning og oppsyn Fylkesmannen i Buskerud har forvaltningsmyndighetene for reservatene. Dispensasjoner for ulik bruk av området kan gis etter søknad. Søknad stiles til Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. Statens naturoppsyn har ansvaret for oppsyn med reservatene og skal sørge for nødvendig informasjon og tilrettelegging for publikum. All bruk av naturreservatene som er brudd på verneforskriftene, påtales og rapporteres av SNO til Fylkesmannen og evt den stedlige politimyndigheten. Oppsetting av informasjonsplakater og eventuelle skjøtselstiltak vil ofte bli utført av SNO. 5.1 Strategier og retningslinjer for forvaltningen Det er viktig å holde fast at forvaltningen av reservatene skal skje i et langsiktig perspektiv. Området skal sikres som vesentlige naturdokument for framtidige generasjoner. Forskning og undervisning står helt sentralt i å bringe fram viktig kunnskap som disse reservatene representerer både i nåtid og framtid. Som hovedprinsipp må brukerinteressene tilpasses verneverdiene. Forskningsinteressene må derfor gå foran andre brukerinteresser om det oppstår skjæringspunkt mellom disse. Det forhindrer ikke at det ofte er mulig å forene flere ulike motiver og behov når det gjelder tilgjengeligheten til grotteområdet. I mange tilfelle må det imidlertid bli snakk om kompromisser eller begrenset tilgjengelighet. Det er viktig å ha klart for seg at i forhold til de sentrale verneverdiene innafor grottene, dvs karstmorfologi, sedimenter og grotteøkologi, osv, så vil de aller fleste typer skader være irreversible. Også for overflatekarst og andre prosesser på overflaten vil det samme gjelde. Risikoterskelen når en skal vurdere ferdselen i disse delene av reservatene må derfor settes lavere enn i fornybare habitat på overflaten. I det aller siste er det dukket opp et nytt tema som på sikt kan få stor betydning for grotteforvaltningen også her i landet. En kjenner til fra andre land at endemiske (stedegne) bakterier, sopp eller andre mikroorganismer kan overføres fra en grotte til en annen av mennesker og på den måten forårsake alvorlige smitteutbrudd i sitt nye miljø. Fenomenet kan kalles mikrobiell krysskontaminasjon, og er blant annet kommet sterkt i fokus som årsaksfaktor bak en alvorlig smitteepidemi blant grottelevende flaggermus i USA(”White wiskers syndrome”). Det er trolig for tidlig å si noe om i hvor stor grad dette skal slå inn m.h.t. kontroll med besøkstrafikken i Lauargrottene, men det er viktig å sette temaet på dagsorden. Verneforskriftene er allerede fra starten i noen grad tilpasset ulike brukergrupper (Blant annet visse grunneierrettigheter, militære myndigheter osv). Men dette tatt i betraktning så blir det desto viktigere å prøve å vurderer summen av alle typer belastninger like grundig som en vurderer belastningen av en enkelt brukergruppe. 5.1.1 Status I samsvar med det som er behandlet i foregående kapitler, kan følgende oppsummeres om tilstanden i de tre reservatene: - Økt tilstrømming til området, som øker risikoen for ødeleggelse av sentrale verneverdier i Midtre og Nedre Sandågrotta (Gammarusgrotta)
Page 1: Forvaltningsplan for Sandågrotta,
Page 5: Innhold 1. INNLEDNING 7 2. OMRÅDEB
Page 8 and 9: Fylkesmannen i Buskerud Forvaltning
Page 36: Fylkesmannen i Buskerud Forvaltning

Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?