Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 17
4. Brukerinteresser
Brukerinteressene i området ble kartlagt i arbeidet med verneplanen, og aktuelle
interessemotsetninger ble avklart i den prosessen. Hensikten med forvaltningsplanen er blant
annet å ta stilling til nye forhold som har dukket opp etter at områdene ble vernet. Ytterligere
nye utfordringer vil Fylkesmannen ta stilling til når de dukker opp, og hvis det på bakgrunn
av dette er behov for endring av forvaltningsplanen, vil dette tas inn når planen skal rulleres.
4.1 Grunneiere og hytteeiere
Grunneiere og hytteeiere bruker de tre reservatene på flere måter, som for eksempel til jakt,
vannforsyning, beiting og til rekreasjon. En oversikt over berørte grunneiendommer finnes i
fredningsbestemmelsene, vedlegg 6.1., 6.2. og 6.3.
Før områdene ble vernet ble det drevet aktivt skogbruk, men etter vernevedtak er
vegetasjonen fredet og skogen skal få utvikle seg mest mulig naturlig. Vernebestemmelsene
åpner for at det kan tas ut vindfelte trær og for hogst av ved til eget bruk, samt at en fortsatt
har muligheten til å vedlikeholde eldre grøfter (Krona).
Økt ferdsel i området som følge av opprettelsen av reservatene kan på flere måter oppleves
som en indirekte belastning for både grunneierne og hytteeierne. Det kan dreie seg om tråkk
og andre slitasjeskader på skog og vegetasjon i tilstøtende områder. Støy fra større besøkende
grupper vil kunne oppleves negativt, spesielt for hytteeiere. Det kan være en viss konflikt i
sammenheng med høstjakta. Økt bålbrenning både i og rett utenfor Sandågrotta-reservatet har
vært registrert i det seinere, noe som blant annet kan øke faren for skogbrann. Bålbrenning i
reservatene er ikke tillatt.
4.2 Utmarksbeiting
Naturreservatene brukes til beiting både for storfe og sau. Dette hører med til en tradisjonell
utnyttelse av arealene, og må betraktes som en naturlig del av skogøkologien i dette området.
Siden området er så sterkt preget av karsthull, har en gjennom tidene erfart en del tap av
husdyr eller skader ved at dyra har tråkket/falt ned i disse hullene. Dette er fortsatt en fare
innafor reservatene i dag. Sandågjelet med sine bratte stup/skrenter er en ”risikosone”i så
måte. Problemet har knapt vært aktuelt de siste tiårene, men det er likevel viktig med et
jevnlig tilsyn av alle deler av reservatene.
4.3 Undervisning
En rekke skoleklasser besøker Sandågrotta hver sommer. 4-5 skoleklasser fra Kongsberg
videregående skole besøker hvert år verneområdet, men bare en liten del av disse vil
erfaringsmessig delta i grottevandring. Også grunnskolene har relativt hyppig slike turer.
Grottene representerer et viktig demonstrasjonsfelt for ulike geologiske prosesser som berøres
i geografiundervisningen, spesielt på videregående nivå. Men minst like viktig vil området
være for geologistudenter ved høyskoler og universitet, spesielt i Sør-Norge.
Den terrengslitasjen disse besøkende sammen med øvrige kategorier av besøkende
representer, er i dag såpass stor at det krever en viss form for regulering og tilrettelegging.