Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 13
3.2 Sandågjelet naturreservat
3.2.1 Sandågjelet
I selve Sandågjelet har Sandåa gravd seg en slags canyon i marmor over en strekning på et par
hundre meter. Sandågjelet har en interessant morfologi, da det kan betraktes som en
grottepassasje uten tak. Her finnes mange fine jettegryter, i tillegg til vakre mønstre av såkalt
karren (småfordypninger).
Fig 4. Karren-former i Sandågjelet
3.2.2 Bevergrotta
Fig 6 Bevergrotta
Fig 5. Jettegryter i Sandågjelet
Denne grotta har blitt regnet som den mest verneverdige grotta i
hele Sør-Norge, men samtidig også en av de mest sårbare.
Hovedgrunnen til dette er at det her er skapt et meget velutviklet
grotteøkosystem med svært stabile forhold. Grotta rommer mye
rullestein, sand og silt som stammer fra istidene. Grotta har også
svært sårbare sedimenter, dryppsteiner og andre utfellinger. Det
er her funnet et dyreliv som er tilpasset å leve i grottemiljøet hele
året, men dog ingen ekte troglobionter (arter som kun lever i
grotter). Derimot finnes det flere troglofile arter her (arter som
kan fullføre livvsyklusen sin i grotter), i tillegg til en del
trogloxener (tilfeldige gjester, som må benytte miljøer utenfor
grotta for å fullføre hele livssyklusen). Man har funnet to ulike
arter av soppmygg, flere tovinger, spretthaler, biller og
edderkopper. I tillegg kommer beverskjelettet.
Bevergrotta er dannet gjennom en periode da mesteparten av Sandåas vannmasser passerte
gjennom grotta. Etter hvert som Sandåa har gravd seg lenger ned i Sandågjelet, så har
Bevergrotta gradvis blitt tømt for vann. Den lille bekken som nå renner gjennom Bevergrotta,
drenerer ned til Fiskedammen ved hytta Krona. (Jfr Krona naturreservat).