Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Fylkesmannen</strong> i Buskerud <strong>Forvaltningsplan</strong> <strong>for</strong> <strong>Sandågrotta</strong>, <strong>Sandågjelet</strong> og Krona naturreservater 12<br />
3.1.2 Vegetasjon<br />
Ved åpningen til øvre <strong>Sandågrotta</strong> finnes relativt<br />
grovvokst gran av ganske høy alder. Størstedelen<br />
av reservatet ble imidlertid hogget ut <strong>for</strong><br />
anslagsvis 20-30 år siden. Det meste av<br />
verneområdet består der<strong>for</strong> i dag av en blanding<br />
av plantet og tildels selvfrødd bartre, samt yngre<br />
lauvskog (bjørk, selje, rogn m.v.). Tettheten er<br />
svært høy, 150-250 trær/daa.<br />
Vegetasjonen består av overgangs<strong>for</strong>mer fra<br />
nesten ren blåbærskog via relativt frodig<br />
Fig 3. Vegetasjon i <strong>Sandågrotta</strong> naturreservat kalklågurtgranskog og helt over mot tørr<br />
kalkfuruskog. Den siste typen tar helt over<br />
uten<strong>for</strong> reservatet på <strong>no</strong>rdsida, mens blåbærskogen først og fremst er å finne på sørsida. Det er<br />
gjen<strong>no</strong>mgående en påtagelig <strong>for</strong>skjell mellom lite krevende arter (bærlyng, smyle etc) på<br />
sørsida og et stort utvalg av kalkplanter på <strong>no</strong>rdsida. Siden området er i en suksesjonsfase, er<br />
det naturlig å vente at en del lyskrevende arter vil <strong>for</strong>svinne ut av vegetasjonsbildet, ikke<br />
minst på <strong>no</strong>rdsida.<br />
3.1.3 Spesielle verneverdier<br />
Øvre Sandågrotte er et velutviklet, åpent grottesystem med en gjen<strong>no</strong>mrennende elv, og tjener<br />
som et godt eksempel på karsthuledannelse i sin alminnelighet. Grotta har stor<br />
opplevelsesverdi, og er velegnet som ”turistgrotte”, da den er lite sårbar <strong>for</strong> ødeleggelser.<br />
Gammarusgrotta har en helt spesiell verdi i det den huser en livskraftig bestand av<br />
grottemarflo (Gammarus lacustris). Denne grotta, samt Midtre <strong>Sandågrotta</strong> er meget viktige<br />
<strong>for</strong>sknings- og referanseobjekt på grunn av denne <strong>for</strong>ekomsten. Grottemarfloen har en<br />
innvandringshistorie som etter all sannsynlighet går tilbake til en av interstadialene (isfri<br />
periode) under siste istid, eller kanskje til og med tilbake til <strong>for</strong>rige mellomistid. Bare<br />
fremtidig <strong>for</strong>skning vil kunne klarlegge dette.<br />
Gammarusgrotta og Midtre <strong>Sandågrotta</strong> er dermed også mer sårbar <strong>for</strong> ferdsel enn mange av<br />
de andre grottene. Men da store deler av åpningen av Gammarusgrotta er fylt med vann, er<br />
denne heller ikke så lett tilgjengelig.
Change language