Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

More documents

Recommendations

Info

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 10 Grotter fungerer som sedimentasjonsfeller og er samtidig lokaliteter der biologisk materiale konsentreres og oppbevares. Det basiske miljøet i grottene gjør også at organisk materiale oppbevares bedre enn om det hadde ligget på overflaten. Forskning i grottene kan gi opplysninger om fortidas geologi-, klima-, flora-, fauna-, og kanskje også kulturhistorie. Karstfenomenene som er utviklet her under Skrimfjell, vil kunne tjene viktige undervisnings- og forskningsformål i en uoverskuelig framtid.
Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 11 3. De enkelte reservatene Fig 2. Kart over området der de tre grottereservatene ligger 3.1 Sandågrotta naturreservat 3.1.1 Grottesystemet Sandågrotta er et over 400 meter langt grottesystem, som i hovedsak følger den sørøstlige siden av Sandåa, fra der den østre bilveien til Rønseter krysser elva og nesten så langt vest som til ca 65 meter nedenfor der den gamle Rønseterstien krysser elva (bekken). Grottesystemet kan deles inn i tre ulike segmenter: Øvre, Midtre og Nedre Sandågrotte. De er forbundet med hverandre gjennom vannlåser. Den siste grotta er også kalt Kildegrotta eller Gammarusgrotta. Sandåa drenerer ned i Øvre Sandågrotte og kommer fram igjen i Nedre Sandågrotte. Mellom Øvre og Nedre Sandågrotte er det på overflaten bare et gammelt, tørt elveløp, som får vann i kraftige flomepisoder. (Vedlegg 6.4.) Øvre Sandågrotta er en aktiv elvegrotte i marmor. Den utgjør et åpent system, hvor elva Sandåa renner gjennom grotta. Med mye nedbør blir så å si hele grotta vannfylt, og derfor er det ikke avsatt sedimenter i grottegangene. Dette gjør grotta lite sårbar for ferdsel. Gammarusgrotta er en kildegrotte for Sandåa. Det er sannsynlig en kontinuerlig vannlås på 400 meter mellom Midtre Sandågrotta og Gammarusgrotta. Gammarusgrotta inneholder en liten, underjordisk sjø som står i forbindelse med vannlåsene. Grottesystemet har en endemisk populasjon av bleke grottemarflo Gammarus lacustris. Denne viser typiske tilpasningstrekk til liv i grotter, som f eks reduserte øyne, lengre antenner, legger færre egg enn dyr i Lauarvanna og har en ca tre ganger så lang livssyklus som disse.
Page 1: Forvaltningsplan for Sandågrotta,
Page 5: Innhold 1. INNLEDNING 7 2. OMRÅDEB
Page 8 and 9: Fylkesmannen i Buskerud Forvaltning
Page 36: Fylkesmannen i Buskerud Forvaltning

Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?