Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

Forvaltningsplan for 

Sandågrotta, Sandågjelet og Krona 

naturreservater, Kongsberg kommune

Fylkesmannen i Buskerud 

Besøksadresse: 

Grønland 32 

Drammen 

Postadresse: 

Postboks 1604 

3007 Drammen 

Telefon: 32 26 66 00 

E-post: postmottak@fmbu.no 

Internett: www.fmbu.no 

ISBN 978–82–7426–280-5 

MVA rapport 4/2009 

Forsidefoto: 

Bård Engelstad 

Forord 

Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater ble 

fredet i 1992. Reservatene er lokalisert nord for fjellområdet 

Skrim i Kongsberg kommune. Det er kalkfjell som er 

opphav til alle reservatene, og formålet er å ta vare på 

grotter, karsthuler, elvegjel og kildeframspring. 

På grunn av den økte tilstrømningen av besøkende har det 

utviklet seg et behov for en forvaltningsplan. En 

forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å 

opprettholde og fremme vernformålet. Den skal samtidig 

sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi 

konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, 

eventuell tilrettelegging og andre tiltak Ettersom de tre 

reservatene ligger innefor et begrenset område, er det laget 

èn felles forvaltningsplan. 

Oppstart av planarbeidet skjedde høsten 2006 der 

Fylkesmannen inviterte til en befaring med deltakelse av 

grunneiere, Statens Naturoppsyn, samt professorene Eivind 

Østbye og Stein-Erik Lauritzen. Elever ved Kongsberg 

videregående skole, avdeling Saggrenda, presenterte 

sammen med faglærer Halvor Garås et utkast i mai 2008. 

Bård Engelstad er lokal oppsynsmann og har ferdigstilt 

planen. 

Høringsversjonen ble sendt ut 20. mai 2009, og det kom inn 

7 innspill. Som vedlegg til planen foreligger det et notat 

som oppsummerer høringsinnspillene med Fylkesmannens 

kommentarer. I Fylkesmannens miljøvernavdeling har 

Eldfrid Engen, Kirsti Høgvard og Rune Nordeide arbeidet 

med planen. 

Anders J. Horgen 

Kst. Avdelingsdirektør 

Miljøvernavdelingen

Innhold 

1. INNLEDNING 7 

2. OMRÅDEBESKRIVELSE 8 

2.1 Beliggenhet 8 

2.2 Geologi 8 

2.3 Grotter og karst 8 

2.4 Grotteøkologi 9 

2.4.1 Grottemarflo 9 

2.4.2 Andre organismer 9 

2.5 Generelle verneverdier 9 

3. DE ENKELTE RESERVATENE 11 

3.1 Sandågrotta naturreservat 11 

3.1.1 Grottesystemet 11 

3.1.2 Vegetasjon 12 

3.1.3 Spesielle verneverdier 12 

3.2 Sandågjelet naturreservat 13 

3.2.1 Sandågjelet 13 

3.2.2 Bevergrotta 13 



3.3 Krona naturreservat 15 

3.3.1 Grotter 15 



4. BRUKERINTERESSER 17 

4.1 Grunneiere og hytteeiere 17 

4.2 Utmarksbeiting 17 

4.3 Undervisning 17 

4.4 Forskning 18 

4.5 Rekreasjon 18 

4.6 Besøksoversikt 18 

5. FORVALTNING OG OPPSYN 19 

5.1 Strategier og retningslinjer for forvaltningen 19 

5.1.1 Status 19 

5.1.2 Forvaltningsmål 20 

5.1.3 Oppsyn 21 

5.2 Forvaltningstiltak 21 

5.2.1 Fellestiltak for alle tre reservatene 21 

5.2.2 Tiltak i de ulike reservatene 21 

6. VEDLEGG 24 

6.1 Forskrift om Sandågrotta naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud 24 

6.2 Forskrift om Sandågjelet naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud 25 

6.3 Forskrift om Krona naturreservat, Kongsberg kommune 26 

6.4 Horisontale snitt av grottesystemene. (Etter Lauritzen, Lien Østbye & Østbye 1996) 27 

6.5 Utsnitt av geologisk kart over bergartene nord for Skrimmassivet 29 

6.6 Forslag til trasé for sti som forbinder Sandågrotta og Sandågjelet 30 

6.7 Høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer 31 

6.8 Godkjenningsbrev 34

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 7 

1. Innledning 

Sandågrotta, Sandågjelet og Krona ble fredet som naturreservater ved kongelig resolusjon av 

24.4.1992. (Vedlegg 7.1., 7.2. og 7.3) Formålet med fredningen var som følger for de 

respektive reservatene: 

Sandågrotta: Å sikre et område med flere kalksteinsgrotter. 

Sandågjelet: Å bevare et område med en karsthule med et velutviklet grotteøkosystem, 

samt et geomorfologisk interessant elvegjel. 

Krona: Å bevare et område med tre kildeframspring fra et underjordisk 

grotteøkosystem. 

Grottene har siden de første undersøkelsene ble gjort tidlig på 80-tallet, blitt godt kjent både 

lokalt og nasjonalt. Dette har medført en økning i trafikken i området, spesielt til Sandågrotta. 

Grottevandring har blitt en etablert form for opplevelsesturisme for Kongsbergområdet. 

Grotteområdet spiller også en betydelig rolle som undervisningsområde for både grunnskoler 

og videregående skoler i fylket. 

På grunn av den økte tilstrømningen av besøkende har det utviklet seg et behov for en 

forvaltningsplan som kan sikre at verneverdiene fortsatt blir tilstrekkelig ivaretatt. Forsøpling 

har eksempelvis vært et tiltagende problem utenfor åpningen til Øvre Sandågrotte. Samtidig 

er det et voksende behov for tilrettelegging og informasjon for publikum i området. 

Siden fredningen har det skjedd et relativt kraftig oppslag av lauvskog i det plantefeltet som 

omfatter blant annet de midtre og nedre delene av Sandågrotta naturreservat. Ungskogen er i 

ferd med å slutte seg, og det er behov for skjøtselstiltak for å skape en lysere og flersjiktet 

skog. 

Grottene i Lauarområdet har trolig vært kjent av bygdefolk og andre gjennom lange tider. Da 

professor og grotteforsker (speleolog) Stein Erik Lauritzen begynte sine undersøkelser her på 

begynnelsen av 1980-tallet, bidro det til en helt ny og vidtrekkende oppmerksomhet fra 

mange hold mot dette karstområdet. Zoologiprofessor Eivind Østbye har gjennom hele 

perioden både alene og med studenter og fagfeller foretatt vitenskapelige undersøkelser av 

grotteøkologien. Begge professorene har publisert sine resultater i ulike fagtidsskrifter, men 

Østbye har også gjort mange av sine egne og Lauritzen sine funn kjent gjennom sin egen 

publikasjonsserie ”Skrimfjellområdets historiekrønike”. 

Grottedykkere fra ulike miljøer, som Norsk Teknisk Dykkerkrets (NTD), Norsk 

Grotteforbund og foreningen ”Troglodytt”, har i mange år gjort en uvurderlig innsats med å 

kartlegge grottesystemene, spesielt de vannfylte grottene i Krona-området.


2. Områdebeskrivelse 

2.1 Beliggenhet 

De tre naturreservatene ligger på nordsida av Skrimfjellmassivet i Kongsberg kommune, ikke 

langt ovenfor Store og Lille Lauarvann. Til sammen dekker de et areal på 73,6 dekar. De 

ligger alle i høydelaget mellom 335 og 400 m.o.h. Alle grottesystemene innafor reservatene 

drenerer mot elva Sandåa, som munner ut i Store Lauarvann. 

2.2 Geologi 

Grottesystemene er dannet i kalkstein fra silur, som tildels er omdannet til marmor på grunn 

av de store smeltemassene som trengte opp fra dypet da Skrimmassivet ble dannet. (Vedlegg 

6.5.) Inne i grotta vil en se fine, vekslende mønstre i lysere og mørkere band med marmor. 

Omkrystalliseringen av kalksteinen har på dette viset gitt tilstrekkelig hardhet på marmoren til 

at den i tidligere tider har blitt tatt i bruk som 

møllestein. Kloss inn til grotteåpningen for 

Øvre Sandågrotte kan en finne rester av et 

slikt gammelt møllesteinsbrudd. 

Både innafor og i store områder utafor 

reservatene finnes en velutviklet 

overflatekarst. Selve Sandågjelet kan 

betraktes som en grotte uten tak. (”Åpen” 

grotte) Både på overflaten og inne i grottene 

vil en finne relativt store mengder av 

bekketransportert materiale, vasket ut av 

morene m.v. i høydelagene ovenfor grottene. 

Fig 1. Grottevegg i Sandågrotta 

2.3 Grotter og karst 

Kalksteinsgrotter er dannet ved at CO 2 reagerer med vannet og danner kullsyre, som løser 

opp kalkholdig berg. Karst oppstår som følge av tilsvarende prosesser på overflaten, der 

resultatet kan være groper og sprekker ned i berget, oftest med fint avrundede former. 

Traktformede forsenkninger kalles for doliner, mens renneformede eller skålformede 

forsenkninger gjerne kalles for karren. Mange steder vil en kunne se bekkeløpet forsvinne ned 

i jorda, mens andre steder pipler vannet fram fra berget i en kilde. Under overflaten er det et 

nettverk av grotter og underjordiske elver. Dannelsen av grotter (karsthuler) gjennom denne 

gradvise oppløsningen av berget vil kunne ta tusener av år. 

I mange land kan dette karstfenomenet gi opphav til ganske spektakulære landskapsformer, 

mens her i landet ser vi det som regel utviklet i langt mindre målestokk.


2.4 Grotteøkologi 

De ulike grottene huser ulike typer av organismer. Bortsett fra sopp, er kun dyreorganismer 

(Animalia) representert. Grovt sett kan en dele faunaen inn etter hvor sterk tilknytning de har 

til grottene. Troglobiontene er organismer som har en livssyklus som helt er tilpasset livet i 

grotter. Troglofilene kan like gjerne fullføre sin livssyklus utenfor som innenfor grotta, og 

trogloxenene er dyr som periodevis kan befinne seg i ei grotte, frivillig eller ufrivillig. 

Grotteøkosystemene kan grovt sett være av to typer, enten åpne systemer eller 

infiltrasjonssystemer. Den første har direkte kontakt med overflaten, for eksempel gjennom en 

bekk, mens den andre får vanntilførselen fra sigevann/grunnvann. 

Næringen for grottelevende organismer kommer enten fra råtnende plante- og dyremateriale 

(detritus), eventuelt røtter som trenger ned fra overflaten, fra sopp, som også henter næring fra 

dødt organisk materiale, eller de lever som rovdyr på andre organismer i grottene. 

2.4.1 Grottemarflo 

I underjordiske, små sjøer i Sandågrotta-systemet lever en variant av marflo (Gammarus 

lacustris), grottemarflo. Denne skilles fra vanlig marflo ved blant annet at den har 

tilbakedannede øyne og en lysgul grunnfarge, samt en lengre livssyklus. DNA-undersøkelser 

viser at denne typen marflo også har en annen opprinnelse enn den vi finner i Store og Lille 

Lauarvannet. Trolig har den eksistert i grottesystemet siden en av de isfrie periodene under 

siste istid, kanskje til og med siden før siste istid. Dette er den eneste organismen i 

Lauargrottene som en har funnet å kunne benevne en ekte troglobiont. Bestandene i Midtre og 

Nedre Sandågrotte er hittil de eneste kjente permanente grottebestander av denne arten på 

verdensbasis. 

2.4.2 Andre organismer 

Av øvrige organismer er insektene sterkt representert blant vanlige grottelevende organismer i 

grottene på Lauar. Blant disse kan nevnes biller, spretthaler, sommerfugler og tovinger. I den 

siste gruppa finner vi en spesiell soppmygg (Speolepta leptogaster) som også kan leve hele 

livssyklusen i grotter. Men den finnes også utenfor grotter, og er derfor ikke en ekte 

troglobiont. 

Både snegler, meitemark, edderkopper og midd er blant de dyregruppene som kan finnes i 

grottene. 

Blant virveldyr er det bare gjort tilfeldige registreringer av ørret, frosk, markmus(skjelett), 

klatremus (skjelett) og nordflaggermus. I tillegg fant en et 2000 år gammelt beverskjelett i 

den grotta som derav fikk navnet Bevergrotta. 

2.5 Generelle verneverdier 

Om en ser bort fra kalksteinsgrottene i Svartisenområdet, er karstforekomstene i 

Lauarområdet blant de best utviklede i landet. Her forekommer en rekke ulike utforminger av 

karsthuler og overflatekarst.


Grotter fungerer som sedimentasjonsfeller og er samtidig lokaliteter der biologisk materiale 

konsentreres og oppbevares. Det basiske miljøet i grottene gjør også at organisk materiale 

oppbevares bedre enn om det hadde ligget på overflaten. Forskning i grottene kan gi 

opplysninger om fortidas geologi-, klima-, flora-, fauna-, og kanskje også kulturhistorie. 

Karstfenomenene som er utviklet her under Skrimfjell, vil kunne tjene viktige undervisnings- 

og forskningsformål i en uoverskuelig framtid.


3. De enkelte reservatene 

Fig 2. Kart over området der de tre grottereservatene ligger 

3.1 Sandågrotta naturreservat 

3.1.1 Grottesystemet 

Sandågrotta er et over 400 meter langt grottesystem, som i hovedsak følger den sørøstlige 

siden av Sandåa, fra der den østre bilveien til Rønseter krysser elva og nesten så langt vest 

som til ca 65 meter nedenfor der den gamle Rønseterstien krysser elva (bekken). 

Grottesystemet kan deles inn i tre ulike segmenter: Øvre, Midtre og Nedre Sandågrotte. De er 

forbundet med hverandre gjennom vannlåser. Den siste grotta er også kalt Kildegrotta eller 

Gammarusgrotta. Sandåa drenerer ned i Øvre Sandågrotte og kommer fram igjen i Nedre 

Sandågrotte. Mellom Øvre og Nedre Sandågrotte er det på overflaten bare et gammelt, tørt 

elveløp, som får vann i kraftige flomepisoder. (Vedlegg 6.4.) 

Øvre Sandågrotta er en aktiv elvegrotte i marmor. Den utgjør et åpent system, hvor elva 

Sandåa renner gjennom grotta. Med mye nedbør blir så å si hele grotta vannfylt, og derfor er 

det ikke avsatt sedimenter i grottegangene. Dette gjør grotta lite sårbar for ferdsel. 

Gammarusgrotta er en kildegrotte for Sandåa. Det er sannsynlig en kontinuerlig vannlås på 

400 meter mellom Midtre Sandågrotta og Gammarusgrotta. Gammarusgrotta inneholder en 

liten, underjordisk sjø som står i forbindelse med vannlåsene. Grottesystemet har en endemisk 

populasjon av bleke grottemarflo Gammarus lacustris. Denne viser typiske tilpasningstrekk 

til liv i grotter, som f eks reduserte øyne, lengre antenner, legger færre egg enn dyr i 

Lauarvanna og har en ca tre ganger så lang livssyklus som disse.


3.1.2 Vegetasjon 

Ved åpningen til øvre Sandågrotta finnes relativt 

grovvokst gran av ganske høy alder. Størstedelen 

av reservatet ble imidlertid hogget ut for 

anslagsvis 20-30 år siden. Det meste av 

verneområdet består derfor i dag av en blanding 

av plantet og tildels selvfrødd bartre, samt yngre 

lauvskog (bjørk, selje, rogn m.v.). Tettheten er 

svært høy, 150-250 trær/daa. 

Vegetasjonen består av overgangsformer fra 

nesten ren blåbærskog via relativt frodig 

Fig 3. Vegetasjon i Sandågrotta naturreservat kalklågurtgranskog og helt over mot tørr 

kalkfuruskog. Den siste typen tar helt over 

utenfor reservatet på nordsida, mens blåbærskogen først og fremst er å finne på sørsida. Det er 

gjennomgående en påtagelig forskjell mellom lite krevende arter (bærlyng, smyle etc) på 

sørsida og et stort utvalg av kalkplanter på nordsida. Siden området er i en suksesjonsfase, er 

det naturlig å vente at en del lyskrevende arter vil forsvinne ut av vegetasjonsbildet, ikke 

minst på nordsida. 

3.1.3 Spesielle verneverdier 

Øvre Sandågrotte er et velutviklet, åpent grottesystem med en gjennomrennende elv, og tjener 

som et godt eksempel på karsthuledannelse i sin alminnelighet. Grotta har stor 

opplevelsesverdi, og er velegnet som ”turistgrotte”, da den er lite sårbar for ødeleggelser. 

Gammarusgrotta har en helt spesiell verdi i det den huser en livskraftig bestand av 

grottemarflo (Gammarus lacustris). Denne grotta, samt Midtre Sandågrotta er meget viktige 

forsknings- og referanseobjekt på grunn av denne forekomsten. Grottemarfloen har en 

innvandringshistorie som etter all sannsynlighet går tilbake til en av interstadialene (isfri 

periode) under siste istid, eller kanskje til og med tilbake til forrige mellomistid. Bare 

fremtidig forskning vil kunne klarlegge dette. 

Gammarusgrotta og Midtre Sandågrotta er dermed også mer sårbar for ferdsel enn mange av 

de andre grottene. Men da store deler av åpningen av Gammarusgrotta er fylt med vann, er 

denne heller ikke så lett tilgjengelig.


3.2 Sandågjelet naturreservat 

3.2.1 Sandågjelet 

I selve Sandågjelet har Sandåa gravd seg en slags canyon i marmor over en strekning på et par 

hundre meter. Sandågjelet har en interessant morfologi, da det kan betraktes som en 

grottepassasje uten tak. Her finnes mange fine jettegryter, i tillegg til vakre mønstre av såkalt 

karren (småfordypninger). 

Fig 4. Karren-former i Sandågjelet 

3.2.2 Bevergrotta 

Fig 6 Bevergrotta 

Fig 5. Jettegryter i Sandågjelet 

Denne grotta har blitt regnet som den mest verneverdige grotta i 

hele Sør-Norge, men samtidig også en av de mest sårbare. 

Hovedgrunnen til dette er at det her er skapt et meget velutviklet 

grotteøkosystem med svært stabile forhold. Grotta rommer mye 

rullestein, sand og silt som stammer fra istidene. Grotta har også 

svært sårbare sedimenter, dryppsteiner og andre utfellinger. Det 

er her funnet et dyreliv som er tilpasset å leve i grottemiljøet hele 

året, men dog ingen ekte troglobionter (arter som kun lever i 

grotter). Derimot finnes det flere troglofile arter her (arter som 

kan fullføre livvsyklusen sin i grotter), i tillegg til en del 

trogloxener (tilfeldige gjester, som må benytte miljøer utenfor 

grotta for å fullføre hele livssyklusen). Man har funnet to ulike 

arter av soppmygg, flere tovinger, spretthaler, biller og 

edderkopper. I tillegg kommer beverskjelettet. 

Bevergrotta er dannet gjennom en periode da mesteparten av Sandåas vannmasser passerte 

gjennom grotta. Etter hvert som Sandåa har gravd seg lenger ned i Sandågjelet, så har 

Bevergrotta gradvis blitt tømt for vann. Den lille bekken som nå renner gjennom Bevergrotta, 

drenerer ned til Fiskedammen ved hytta Krona. (Jfr Krona naturreservat).



Sandågjelet er ikke systematisk undersøkt med tanke 

på vegetasjon/flora. Skogbildet er preget av 

blandingsskog, bestående av mest furu, einer, gran og 

bjørk, men også med innslag av rogn, selje og gråor. 

Skogen er gjennomgående noe eldre enn i 

Sandågrottene reservatet. Blåbær, blokkebær, røsslyng 

og melbær er relativt vanlige i feltsjiktet. Enkelte 

lokalt sjeldne moser er registrert langs elvetrauet, blant 

annet rødhøstmose (Orthothecium rufescens) 

Fig 8. Parti fra øvre deler av 

Sandågjelet (”grotte uten tak”) 

Fig 7. Rødhøstmose fra Sandågjelet 


Bevergrotta er et meget viktig forsknings- og referanseobjekt. Grotta har nasjonal betydning 

som vårt eneste kjente og godt beskrevne grotteøkosystem. Internasjonalt kan grotta ha 

betydning som en referanse til økosystem på nordlige breddegrader. 

Deler av Sandågjelet er unikt i det det representerer en ”grotte uten tak”. Selve 

canyondannelsen har stor landskapsverdi gjennom vekslingen mellom fosser/stryk og dype 

kulper i en trang passasje. 

Fig 9. Parti fra nedre deler av 

Sandågjelet (canyonen)


3.3 Krona naturreservat 

3.3.1 Grotter 

Innafor reservatet finnes et dreneringssystem av grotter (karsthuler) som omfatter blant annet 

Bevergrotta-Krona-området. Det finnes også sidegrener til dette systemet. Fra grottene går 

det kanaler som kommer ut i dagen som kilder. Ved fiskedammen på Krona renner det fram 

en hovedkilde (kilde 1) som har sitt viktigste dreneringsområde fra Bevergrotta og nedenfor 

denne. Bak kildefremspringet ligger en kort, luftfylt grotte. En annen kilde (kilde 2) er 

hovedkilde for underjordisk drenering direkte fra Bevergrotta og området ovenfor denne. Bak 

denne kilden ligger en mer enn 90 meter lang og rørformet grottegang, som er helt vannfylt. 

En tredje kilde (kilde 3) er en liten bekk som kommer ut fra en fullstendig vannfylt grotte. 

Denne grotta har vært utforsket inn til 4 meter. Bekken fra kilde 3 renner ut i en liten, sirkulær 

dam som har avløp i bunnen. Fra denne dammen er det underjordisk forbindelse til kilde 1 og 

2. 

Fig 10. Bekkenedløp i øvre del av Krona 

naturreservat 

Fig 12. Kildefremspring i østre del av Krona-reservatet (kilde 2) 

Fig 11. Overflatekarst i øvre 

deler av Krona naturreservat 

Fig 13. Kilden ved 

fiskedammen ved Krona



Krona er ikke systematisk undersøkt med tanke på vegetasjon/flora. Tresjiktet er dominert av 

gran (mest i nedre deler), furu (mest i øvre deler), gråor, rogn og bjørk. I busksjiktet finner vi 

arter som einer, svartvier, trollhegg, m.m. I feltsjiktet dominerer først og fremst blåbær og 

røsslyng. Langs bekkedraget finner vi lågurtvegetasjon. 


Kildene er en del av dreneringssystemet fra grottene. På den måten har disse også en viktig 

verdi som en del av hele grottesystemet. 

Ellers har en og sikret arealer med en meget velutviklet karst innafor dette reservatet, i tillegg 

til flere synker, nedløp og utløp (kilder).


4. Brukerinteresser 

Brukerinteressene i området ble kartlagt i arbeidet med verneplanen, og aktuelle 

interessemotsetninger ble avklart i den prosessen. Hensikten med forvaltningsplanen er blant 

annet å ta stilling til nye forhold som har dukket opp etter at områdene ble vernet. Ytterligere 

nye utfordringer vil Fylkesmannen ta stilling til når de dukker opp, og hvis det på bakgrunn 

av dette er behov for endring av forvaltningsplanen, vil dette tas inn når planen skal rulleres. 

4.1 Grunneiere og hytteeiere 

Grunneiere og hytteeiere bruker de tre reservatene på flere måter, som for eksempel til jakt, 

vannforsyning, beiting og til rekreasjon. En oversikt over berørte grunneiendommer finnes i 

fredningsbestemmelsene, vedlegg 6.1., 6.2. og 6.3. 

Før områdene ble vernet ble det drevet aktivt skogbruk, men etter vernevedtak er 

vegetasjonen fredet og skogen skal få utvikle seg mest mulig naturlig. Vernebestemmelsene 

åpner for at det kan tas ut vindfelte trær og for hogst av ved til eget bruk, samt at en fortsatt 

har muligheten til å vedlikeholde eldre grøfter (Krona). 

Økt ferdsel i området som følge av opprettelsen av reservatene kan på flere måter oppleves 

som en indirekte belastning for både grunneierne og hytteeierne. Det kan dreie seg om tråkk 

og andre slitasjeskader på skog og vegetasjon i tilstøtende områder. Støy fra større besøkende 

grupper vil kunne oppleves negativt, spesielt for hytteeiere. Det kan være en viss konflikt i 

sammenheng med høstjakta. Økt bålbrenning både i og rett utenfor Sandågrotta-reservatet har 

vært registrert i det seinere, noe som blant annet kan øke faren for skogbrann. Bålbrenning i 

reservatene er ikke tillatt. 

4.2 Utmarksbeiting 

Naturreservatene brukes til beiting både for storfe og sau. Dette hører med til en tradisjonell 

utnyttelse av arealene, og må betraktes som en naturlig del av skogøkologien i dette området. 

Siden området er så sterkt preget av karsthull, har en gjennom tidene erfart en del tap av 

husdyr eller skader ved at dyra har tråkket/falt ned i disse hullene. Dette er fortsatt en fare 

innafor reservatene i dag. Sandågjelet med sine bratte stup/skrenter er en ”risikosone”i så 

måte. Problemet har knapt vært aktuelt de siste tiårene, men det er likevel viktig med et 

jevnlig tilsyn av alle deler av reservatene. 

4.3 Undervisning 

En rekke skoleklasser besøker Sandågrotta hver sommer. 4-5 skoleklasser fra Kongsberg 

videregående skole besøker hvert år verneområdet, men bare en liten del av disse vil 

erfaringsmessig delta i grottevandring. Også grunnskolene har relativt hyppig slike turer. 

Grottene representerer et viktig demonstrasjonsfelt for ulike geologiske prosesser som berøres 

i geografiundervisningen, spesielt på videregående nivå. Men minst like viktig vil området 

være for geologistudenter ved høyskoler og universitet, spesielt i Sør-Norge. 

Den terrengslitasjen disse besøkende sammen med øvrige kategorier av besøkende 

representer, er i dag såpass stor at det krever en viss form for regulering og tilrettelegging.


Gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjonene bør det være mulig å holde en ganske god 

kontroll på disse aktivitetene. 

4.4 Forskning 

Det har foregått en utstrakt forskning i området, og de vitenskapelige verdiene kan knapt 

overvurderes. Fram til i dag er det gjennomført en rekke undersøkelser av speleologisk 

karakter i grottene. Det kan også være aktuelt med rent geologiske undersøkelser her i tida 

framover, såvel som autøkologiske og populasjonsgenetiske undersøkelser av grottelevende 

organismer. For 2008-2009 driver Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen 

undersøkelser av radonkonsentrasjonen i sedimentene i Bevergrotta. Forskningsvirksomheten 

er, slik den har vært drevet så langt, fullt forenlig med verneformålet for alle tre reservatene. 

4.5 Rekreasjon 

Hvert år er det et stort antall besøkende innom grottene, fortrinnsvis i sommersesongen. Ved 

siden av skoleelever og studenter er det tilfeldige lag, grupper og enkeltpersoner som besøker 

grottene. Disse er det vanskelig å føre en rimelig kontroll med. Felles for disse besøkene er at 

de først og fremst er motivert av rekreasjonsbehov, nysgjerrighet, og søken etter spennede, litt 

fysisk utfordrende opplevelser. Slik sett er dette uttrykk for den samme økende interessen for 

opplevelsesturisme som vi ser i samfunnet ellers i dag. Det er rimelig å anta at mange av de 

”uavhengig” besøkende også er innom flere av grottene eller iallfall deler av reservatene når 

de er her. 

En spesiell gruppe som aktivt bruker verneområdene er grotteentusiaster, og blant dem igjen 

grottedykkerne. De er gjerne organisert i større eller mindre foreninger (Norsk Grotteforbund, 

”Troglodytt”, ”Grottegruppa”, m.v.) Mange av disse har levert viktige bidrag til utforskning 

og kartlegging av grottene. 

Den økende ferdselen i området fører med seg forsøpling og slitasje og det er helt klart behov 

for en viss kontroll med dette. 

4.6 Besøksoversikt 

Det er svært vanskelig å skaffe nøyaktig oversikt over antall besøkende pr sesong, mye på 

grunn av at området er tilgjengelig fra flere kanter. Å få kartlagt dette burde derfor være en 

viktig framtidig oppgave som en del av beslutningsgrunnlaget når tiltak skal treffes. 

Speleologi = 

huleforskning/ 

grotteforskning


5. Forvaltning og oppsyn 

Fylkesmannen i Buskerud har forvaltningsmyndighetene for reservatene. Dispensasjoner for 

ulik bruk av området kan gis etter søknad. Søknad stiles til Fylkesmannen i Buskerud, 

miljøvernavdelingen. 

Statens naturoppsyn har ansvaret for oppsyn med reservatene og skal sørge for nødvendig 

informasjon og tilrettelegging for publikum. All bruk av naturreservatene som er brudd på 

verneforskriftene, påtales og rapporteres av SNO til Fylkesmannen og evt den stedlige 

politimyndigheten. Oppsetting av informasjonsplakater og eventuelle skjøtselstiltak vil ofte 

bli utført av SNO. 

5.1 Strategier og retningslinjer for forvaltningen 

Det er viktig å holde fast at forvaltningen av reservatene skal skje i et langsiktig perspektiv. 

Området skal sikres som vesentlige naturdokument for framtidige generasjoner. Forskning og 

undervisning står helt sentralt i å bringe fram viktig kunnskap som disse reservatene 

representerer både i nåtid og framtid. Som hovedprinsipp må brukerinteressene tilpasses 

verneverdiene. Forskningsinteressene må derfor gå foran andre brukerinteresser om det 

oppstår skjæringspunkt mellom disse. Det forhindrer ikke at det ofte er mulig å forene flere 

ulike motiver og behov når det gjelder tilgjengeligheten til grotteområdet. I mange tilfelle må 

det imidlertid bli snakk om kompromisser eller begrenset tilgjengelighet. 

Det er viktig å ha klart for seg at i forhold til de sentrale verneverdiene innafor grottene, dvs 

karstmorfologi, sedimenter og grotteøkologi, osv, så vil de aller fleste typer skader være 

irreversible. Også for overflatekarst og andre prosesser på overflaten vil det samme gjelde. 

Risikoterskelen når en skal vurdere ferdselen i disse delene av reservatene må derfor settes 

lavere enn i fornybare habitat på overflaten. 

I det aller siste er det dukket opp et nytt tema som på sikt kan få stor betydning for 

grotteforvaltningen også her i landet. En kjenner til fra andre land at endemiske (stedegne) 

bakterier, sopp eller andre mikroorganismer kan overføres fra en grotte til en annen av 

mennesker og på den måten forårsake alvorlige smitteutbrudd i sitt nye miljø. Fenomenet kan 

kalles mikrobiell krysskontaminasjon, og er blant annet kommet sterkt i fokus som 

årsaksfaktor bak en alvorlig smitteepidemi blant grottelevende flaggermus i USA(”White 

wiskers syndrome”). Det er trolig for tidlig å si noe om i hvor stor grad dette skal slå inn 

m.h.t. kontroll med besøkstrafikken i Lauargrottene, men det er viktig å sette temaet på 

dagsorden. 

Verneforskriftene er allerede fra starten i noen grad tilpasset ulike brukergrupper (Blant annet 

visse grunneierrettigheter, militære myndigheter osv). Men dette tatt i betraktning så blir det 

desto viktigere å prøve å vurderer summen av alle typer belastninger like grundig som en 

vurderer belastningen av en enkelt brukergruppe. 

5.1.1 Status 

I samsvar med det som er behandlet i foregående kapitler, kan følgende oppsummeres om 

tilstanden i de tre reservatene: 

- Økt tilstrømming til området, som øker risikoen for ødeleggelse av sentrale 

verneverdier i Midtre og Nedre Sandågrotta (Gammarusgrotta)


- Økt overflatebelastning av området de siste årene, og da spesielt området rundt 

inngangen til Øvre Sandågrotta 

- Økt tilgroing i eldre hogstpregede deler av Sandågrotta-reservatet 

- Bortsett fra at enkelte dryppsteiner er fjernet i Bevergrotta for noen år siden, er det 

ikke skjedd noen større forringelse av vernekvalitetene i grotteområdet 

Mange er opptatt av sikkerheten rundt den uorganiserte bruken av grotter og gjel, og det er et 

kontinuerlig vitenskapelig fokus på grottesystemene i forskermiljøene. 

5.1.2 Forvaltningsmål 

Forvaltningsmålene er hjemlet i verneforskriftene (pkt III) for hvert av de tre reservatene: 

å bevare et område med flere kalksteinsgrotter. (Sandågrotta) 

å bevare et område med en karsthule med et velutviklet grotteøkosystem, samt et 

geomorfologisk interessant elvegjel. (Sandågjelet) 

å bevare et område med tre kildeframspring fra et underjordisk grotteøkosystem. 

(Krona) 

På dette grunnlaget kan tre grunnleggende forvaltningsmål trekkes opp: 

1. Forvaltningen av de tre reservatene skal bidra til å sikre særmerkte karstfenomener 

og sårbar grotteøkologi for framtida. Den skal og sikre at det sedimentasjonsmiljøet 

som er skapt gjennom tusener av år inne i grottene, sikres for viktige forskningsformål 

om tidligere tiders geologi, klima, flora, fauna, og kanskje også kulturhistorie. 

2. Forvaltningen skal også sikre at besøkende skal få en forståelse for disse verdiene, 

blant annet gjennom kontrollert tilrettelegging i deler av reservatområdet og ved å 

sette opp informasjonsskilt 

3. Forvaltningen skal sørge for at skogsamfunnene innafor reservatarealet i størst mulig 

grad bevares upåvirket, og tiltak som påskynder en utvikling mot en ”naturtilstand” 

prioriteres. 

Fig 14 og 15 

Sandåa før og 

etter rydding 

sommeren 2007


5.1.3 Oppsyn 

Hovedutfordringene for oppsynet i de tre grottereservatene vil være: 

å gi informasjon og rettledning til brukere og besøkende 

å kontrollere, rapportere og reagere på brudd på verneforskriftene og annet lov- 

/regelverk 

å gjennomføre skjøtsel og tilrettelegging for bruk av reservatene 

å holde oversikt over utviklingstendenser i bruken av områdene 

å føre tilsyn og utføre eventuelt vedlikehold av informasjonstavler og fast oppmerkede 

stier 

5.2 Forvaltningstiltak 

5.2.1 Fellestiltak for alle tre reservatene 

- Utarbeidelse av forvaltningsplan. 

- Arbeidet med en infotavle for hele grotteområdet ved Vesle Lauarvannet fullføres. 

(Bare tekstdelen mangler.) Det settes også opp en ny infotavle ved åpningen til Øvre 

Sandågrotte. 

- En sittegruppe settes ut med det første ved infotavla ved vesle Lauarvannet. 

- Det ryddes sti etter angitt trasé mellom grottene. (Vedlegg 6.6.) Ryddingen foretas 

med forsiktighet, og stitraséen søkes mest mulig lagt til eksisterende tråkk, traktorspor 

etc. Arbeidet utføres i samråd med grunneierne. Merkingen av stien gjennomføres 

med diskrete virkemidler (farge, form). 

5.2.2 Tiltak i de ulike reservatene 

5.2.2.1 Sandågrotta 

- Det settes opp en infotavle nær åpningen til grotta med info om geologien i området, 

grottesystemet, grottemarfloen, m.m., samt med enkelte påminnelser om hva som er 

tillatt og ikke innafor naturreservatet. 

- Bålbrenning innafor reservatet er ikke tillatt og må stoppes ved skjerpet oppsyn og 

med informasjon. Det samme gjelder flytting av steiner, ikke minst i elveløpet for å 

demme opp vannet som renner ned i grotta. 

- Av hensyn til slitasje og annen påvirkning er det ønskelig å lukke både Midtre og 

Nedre Sandågrotte med låsbare gitre. Forsøk på å utvide/grave ut grotteganger for å 

trenge inn i grottesystemet kan ha en uheldig, ikke forutsigbar effekt på populasjonen


av grottemarflo. Det er derfor viktig å skjerme denne eneste kjente bestanden av 

grotteboende Gammarus lacustris. Å åpne for en fri tilgang til denne delen av 

grottesystemet ville også innebære en fare for endringer i sedimentasjonsmiljøene som 

er skapt inne i grottene. Konklusjonen er derfor at Øvre Sandågrotte er best egnet for 

kontinuerlig å ta imot et større antall grottebesøkende, og dermed gi tilsvarende 

avlastning for de øvrige. 

- Sikkerhetshensyn tilsier at en også prøver å stenge av et par mindre, vertikale åpninger 

i skogen nær Øvre Sandågrotte. Dette arbeidet er delvis påbegynt, ved at noen større 

steiner er lagt opp like ved. 

- Brekk, vindfall og større røtter rett foran åpningen til Øvre Sandågrotte kan 

fortløpende ryddes til side. Ellers skal alt øvrig flomtransportert materiale bli liggende 

i elveløpet. Transport, akkumulering og forråtnelse av slikt materiale er naturlige 

prosesser som det ikke er noen grunn til å gripe inn i. 

- Forsøk på å lede vannet forbi grotteåpningen ved oppdemming må forhindres. 

- Det er viktig at hovedtrykket av terrengslitasjen kommer på sørsiden av Sandåa (ved 

grotteinngangen), spesielt av hensyn til det større botaniske artsmangfoldet som rår på 

nordsida. Rett i kanten av reservatet på denne sida er rødlisteartene solblom (VU) og 

bakkesøte (NT) registrert, foruten de lokalt sjeldne artene marigras og bakkestarr. 

- Sett i et langt perspektiv er det ønskelig at reservatet gradvis tilbakeføres til et antatt 

klimakssuksesjon. Det innebærer å skape en fleraldret og flersjiktet skog med 

referanse i skogen som omgir øvre Sandågrotta. Utgangspunktet for resterende del av 

reservatet er en yngre produksjonsskog med høy tetthet og tilnærmet ensaldret. 

Dersom ingen skjøtseltiltak blir gjennomført, vil skogen utvikle seg til en svært tett 

granskog med lite undervegetasjon og artsmangfold. Først når denne skogen kollapser 

som følge av vindfelling/alder, vil en mer variert skog kunne opptre. Gjennom 

skjøtseltiltak er det ønskelig å framskynde prosessen. Reservatet er derfor inndelt i fire 

soner eller bestand med ulike skjøtselsforslag. 

Fig 16. Kartet viser Sandågrotta naturreservat inndelt i skjøtselssoner (bestand).


Sone 1: Framstår som naturskog, og er viktig som referanse. Skjøtselforslag; Urørt. 

• Sone 2: Granplantefelt. Skjøtselforslag; Avstandsregulere til ca 100 trær/daa. 

Behold de største og minste trærne for å framskynde en sjiktning. 

• Sone 3: Granplantefelt hvor furu ha frødd seg. Skjøtselsforslag; i vestre del 

beholdes bare furutrærne 60-80 trær/daa. I midtre del hogges alle trær på 1-2 

daa for å skape en variasjon. I østre del beholdes barblanding og bjørk i antall 

ca 120 trær/daa. Også her er det ønskelig å forsterke høydespredningen 

gjennom å beholde de høyeste og laveste trærne. 

• Sone 4: Bjørk og gran dominerer. Skjøtselforslag; forsterke høydespredningen 

gjennom å beholde de høyeste og laveste trærne, gjerne framheve grupper. Ca 

100 trær/ daa. 

Det er ønskelig at virke tas ut etter disse skjøtselstiltakene. Men i framtiden er det av hensyn 

til grotteøkologien fordelaktig at vindfelt virke i størst mulig grad blir i reservatet. 

5.2.2.2 Sandågjelet 

- Rundstien som er skissert under fellestiltakene, vil berøre vestsida av reservatet. Her 

bør ryddingen foregå med stor skånsomhet. 

- Det bør settes opp en infotavle også for dette reservatet. Den bør kombineres med en 

utsiktsplass over gjelet. 

- En bør passe på at folk som ferdes langs den nye stien ikke starter med å rulle større 

steiner og/eller stokker ned i gjelet. 

- Bevergrotta holdes fortsatt låst. Tillatelse til bruk av grottene gis av Fylkesmannen 

etter søknad. 

Det bør bare gis adgang til forskningsoppdrag (innsamling av diverse prøver, vann, 

radon, dyr, sedimenter, temperaturmålinger mm). Det vil imidlertid kunne gis 

flerårige tillatelser. Ut over det vil tilsynsmyndigheten selv og grunneier gjøre besøk 

her fra tid til annen. 

- Det er ellers ønskelig med minst mulig tilrettelegging og skjøtsel innafor reservatet 

5.2.2.3 Krona 

- Det legges minst mulig til rette for besøkende i reservatet i form av merking, skilting 

osv. Området er lett tilgjengelig, og risikoen for at folk uten dykkerkompetanse tar 

seg inn i de vannfylte grottene vil kunne øke. En viss sjanse for økende terrengslitasje 

rundt kildemunningene kan også tenkes. Faren for belastninger i de øvrige delene av 

reservatet vurderes som liten, og ingen spesielle preventive tiltak anses nødvendig. 

- Det legges ikke til rette for noen skjøtsel av skogen innafor reservatet, men grunneiere 

har rett til uttak av vindfall og ved til eget bruk. Målet er også her en mest mulig 

upåvirket vegetasjon.


6. Vedlegg 

6.1 Forskrift om Sandågrotta naturreservat, Kongsberg 

kommune, Buskerud 

Fastsatt ved kgl.res 24. april 1992. Fremmet av 

Miljøverndepartementet. 

I. 

I medhold av lov om naturvern av 19. juni 

1970 nr. 63, § 8, jfr. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er 

et område med karsthuler i Kongsberg kommune, 

Buskerud fylke, fredet som naturreservat ved 

kgl.res av 24. april 1992 under betegnelsen 

Sandågrotta naturreservat. 

II. 

Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 

67/3, 88/1, 2, 88/3, 6, 88/18. 

Reservatet dekker et areal på ca 24,3 dekar. 

Grensene for naturreservatet framgår av kart i 

målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet 

mars 1992. Kartet og fredningsforskriften 

oppbevares i Kongsberg kommune, hos 

Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for 

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 

De nøyaktige grensene for reservatet skal 

avmerkes i marka. Knekkpunktene bør 

koordinatfestes. 

III. 

Formålet med fredningen er å bevare et område 

med flere kalksteinsgrotter. 

IV. 

For det fredete område gjelder følgende 

bestemmelser: 

1. Vegetasjonen, herunder døde busker og 

trær, er fredet mot enhver skade og ødeleggelse 

unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i 

medhold av punktene V-VIII. 

Det er forbudt å fjerne planter eller 

plantedeler fra reservatet. 

Nye plantearter må ikke innføres. 

Planting av gran eller andre treslag er ikke tillatt. 

2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan 

endre naturmiljøet, som f.eks oppføring av 

bygninger, anlegg og faste innretninger, framføring 

av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, 

bygging av veier, drenering og annen form for 

tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring 

av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte 

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, 

gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. 

Opplistingen er ikke utfyllende. 

3. Motorisert ferdsel er ikke tillatt. 

4. Organisert idrettsutøvelse, teltslagning og 

bålbrenning er forbudt. 

V. 

Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 

1. Gjennomføring av militær operativ 

virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, 

brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og 

forvaltningsøyemed. 

2. Fjerning av vindfelt tømmer og hogst av 

ved til eget bruk. 

3. Plukking av bær og matsopp. 

VI. 

Forvaltningsmyndigheten, eller den 

forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan 

gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med 

fredningsformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, 

som skal inneholde nærmere retningslinjer for 

gjennomføring av skjøtselstiltakene. 

VII. 

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra 

fredningsbestemmelsene når formålet med 

fredningen krever det, samt for vitenskapelige 

undersøkelser, arbeider av vesentlig 

samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, 

dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. 

VIII. 

Forvaltningen av fredningsbestemmelsene 

tillegges Fylkesmannen i Buskerud. 

IX. 

Denne forskriften trer i kraft straks.


6.2 Forskrift om Sandågjelet naturreservat, Kongsberg 

kommune, Buskerud 

I medhold av lov om naturvern av 19. juni 

1970 nr. 63, § 8, jfr. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er 

et område med en karsthule og et geomorfologisk 

interessant elvegjel i Kongsberg kommune, 


kgl.res av 24. april 1992 under betegnelsen 

Sandågjelet naturreservat. 

I. 

II. 

Det fredete området berører gnr./bnr.: 54/2. 











III. 


med en karsthule med et velutviklet 

grotteøkosystem, samt et geomorfologisk 

interessant elvegjel. 

IV. 


bestemmelser: 





Det er forbudt å fjerne planter eller 

plantedeler fra reservatet. 

Nye plantearter må ikke innføres. 

Planting av gran eller andre treslag er ikke tillatt. 

2. Dyrelivet i Bevergrotta er fredet mot skade 

og ødeleggelse med de unntak som følger av 

punktene V-VII. For dyrelivet i reservatet forøvrig 

gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter. 














6. Ferdsel i Bevergrotta er ikke tillatt. 

V. 









VI. 







VII. 







VIII. 



IX. 



6.3 Forskrift om Krona naturreservat, Kongsberg kommune 

Fastsatt ved kgl.res 24. april 1992. Fremmet av Miljøverndepartementet. 

I. 

I medhold av lov om naturvern av 19 juni 1970 

nr. 63, § 8, jfr. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et 

område med kilder til grottesystem og meget 

velutviklet overflatekarst i Kongsberg kommune, 


kgl.res av 24. april 1992 under betegnelsen Krona 

naturreservat. 

II. 

Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 

54/1, 54/16. 











III. 


med tre kildeframspring fra et underjordisk 

grotteøkosystem. 

IV. 


bestemmelser: 





Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra 

reservatet. 

Nye plantearter må ikke innføres. Planting av gran 

eller andre treslag er ikke tillatt. 














V. 






2. Vedlikehold av tidligere opptatte 

grøfteavløp som drenerer tilgrensende 

skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten 

er varslet. 

3. Vedlikehold av eksisterende veier. 




VI. 







VII. 







VIII. 



IX. 



6.4 Horisontale snitt av grottesystemene. (Etter Lauritzen, Lien 

Østbye & Østbye 1996) 

1. Øvre Sandågrotte, Midtre/Nedre Sandågrotte og Kildegrotta


2. Bevergrotta 

Idealisert tverrsnitt gjennom bevergrotta. Det er lagt vekt på å skille ut de ulike fasene av 

grottas utviklingshistorie. Først ble passasjen (A) dannet som en linseformet utvidelse da 

grotta var helt vannfylt. Den prikkede linjen viser hvor gulvet i denne linsen lå. De 

innerste passasjene i Bevergrotta er fremdeles på ”linsestadiet”. 

Deretter ble passasjen fylt med sediment (1). Senere ble grotta tømt for vann, slik at det 

bare rant en bekk langs gulvet. Denne lille bekken skar ut canyonen (B). Den samme 

bekken, eller en meget stor flom (issmelting?) fylte grus og rullestein(2) med sand på 

toppen (3). Grusen (2) er sementert til aurhella og laget canyonen (C). En eller annen gang 

etter tømmingen av ”linsefasen” (A), begynte dryppstein (stalakitter og stalagmitter) (4) å 

gro. De eldste stalakittene er 40-50 000 år, altså må linsefasen være eldre enn dette. Vi 

regner at overgangen fra (B) til (C) skjedde fordi at Sandåa grov seg lavere ned enn grotta, 

slik at de samme vannmengdene ikke lenger kunne entre grotta. Canyonen (B) er altså 

dannet av Sandåa da denne var underjordisk. (Fra Lauritzen in prep.)


6.5 Utsnitt av geologisk kart over bergartene nord for 

Skrimmassivet


6.6 Forslag til trasé for sti som forbinder Sandågrotta og 

Sandågjelet


6.7 Høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer 

NOTAT 

Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservat 

Kongsberg kommune, Buskerud fylke. 

Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservat ble sendt på lokal 

høring 20. mai 2009. Etter høringsfristens utløp 26. juni var det kommet inn 6 uttalelser samt 

en muntlig tilbakemelding. Høringsbrev og kopi av innkomne uttalelser følger som vedlegg. 

Uttalelser er gitt av: 

• Helge Evju 

• Magne H. Bråthen 

• Arne M. Kløvstad (muntlig) 

• Buskerud fylkeslandbruksstyret ved landbruks- og næringsavdelingen (administrativt). 

• Universitet for miljø- og biovitenskap 

• Norsk grotteforbund 

• Norsk grottedykkerforbund 

Sammendrag av uttalelser med fylkesmannens kommentarer. 

Helge Evju, grunneier av gbnr 54/1 i Krona naturreservat 

Han mener at planen gir en ”grei gjennomgang av dagens tilstand med akseptable forslag til 

fremtidig forvaltning”. Før fredningen advarte Evju mot at en fredning ville medføre økt 

ferdsel. Han konstaterer at dette har skjedd. I kapittel 4.1 ønsker Evju en annen beskrivelse av 

skogbruket på sin eiendom, og presiserer at det også i Krona naturreservat er tillatt å ta ut 

vindfelt virke samt ved til eget bruk. 

Kommentar: Det er riktig at fredningsbestemmelsene åpner for ”fjerning av vindfelt tømmer 

og hogst av ved til eget bruk”. Planen blir redigert på dette punktet.. 

Magne H. Bråthen grunneier i Krona naturreservat 

Bråthen har en fritidseiendom hvor deler av arealet ligger innenfor reservatet. En av kildene er 

opphav til eiendommens drikkevann. Bråthen mener alle kildene bør stenges, men at de kan 

åpnes for universitetets forskere. Han mener at forskriften må tillate å ”rydde rundt 

drikkevannskilden slik at vi slipper forurensning av vannet”! 

Kommentar: Forvaltningsplanen legger ikke opp til å gjøre kildene i Krona naturreservat 

mer tilgjengelig. Terrenget rundt kildene er lite slitt hvilket indikerer at kildene blir lite 

besøkt. Fylkesmannen vil derfor ikke nå foreslå å sperre/avstenge kildene, men vil følge 

utviklingen nøye. Det synes uklart hva Bråthen mener med å rydde rundt drikkevannskilden 

for å slippe forurensning, men tiltak som kan forurense er forbudt jfr., forskriftens pkt IV 2. 

Tiltak som ønskes gjennomført må forhåndsgodkjennes av forvaltningsmyndigheten. 

Arne M. Kløvstad grunneier av gbnr. 66/2 

Arne M. Kløvstad er grunneier mellom Sandågrotta og Sandågjelet naturreservater. Han 

berøres av en planlagt sti som forbinder de to reservatene. 25. mai ringte han saksbehandler


og meddelte at han var positiv de tiltak som framgår av planen, og så positivt på at området 

ble mer besøkt. 

Kommentar: Fylkesmannen ser fram til et samarbeid med Kløvstad, og vil ta nærmere 

kontakt før ny stitrase skal opparbeides. 

Buskerud fylkeslandbruksstyre ved landbruks- og næringsavdelingen (administrativt). 

Det bør kunne drives et forsiktig skogbruk i verneområdene, men slik at verneverdiene ikke 

skades. Informasjonsskilt er positivt, og det bør her framgå hva som er forbudt og tillatt 

innenfor verneområdene. Verneområdene bør kunne brukes i en næringsmessig sammenheng, 

for eksempel til guidede turer. 

Kommentar: Fylkesmannen mener innspillet i stor grad samsvarer med planens intensjon. 

Universitet for miljø- og biovitenskap 

Universitetet skriver at de ikke har kapasitet til å utarbeide høringsuttalelse til denne 

forvaltningsplanen. 

Norsk grotteforbund (NGF) 

Forbundet er et nasjonalt samarbeidsorgan for enkeltpersoner og lokalorganisasjoner som 

driver med grotting, og starter med å beskrive sin virksomhet. Forbundet er meget positive til 

at det utarbeides forvaltningsplan. De sammenfatter sin uttalelse slik: 

1. NGF mener at verneforskriftene må inneholde generelle bestemmelser for alle karst 

forekomster og alle kjente og ukjente grotter innenfor verneområdet. Bestemmelsene må 

gjelde både inne i selve grotta, i åpningen og i området utenfor som det er naturlig å se 

sammen med grotta. Bl.a. bør følgende allment anerkjente regler for skånsom ferdsel i 

grotter innarbeides i vernebestemmelsene: 

− Ta ingenting – bare bilder. 

− Etterlat ingenting – bare fotavtrykk (og knapt nok det). 

− Drep ingenting – bare tid. 

2. Norsk Grotteforbund mener at et forbud mot fjerning av alt inventar fra grottene, ikke 

bare organisk materiale, så snart som mulig må innarbeides i verneforskriftene for 

Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservat. 

3. Norsk Grotteforbund mener at et forbud mot organisert turlagsvirksomhet så snart som 

mulig må innarbeides i verneforskriftene for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona 

naturreservat. 

4. NGF mener at vernebestemmelsene må gi myndighetene mulighet til å i ettertid iverksette 

midlertidige eller permanente tiltak for å beskytte nyoppdagede forekomster eller 

iverksette strengere tiltak i kjente, sårbare grotter. Verneforskriften må inneholde 

muligheten for å om nødvendig forby all ferdsel og/eller stenge grotta fysisk i påvente av en 

egen verneplan for grotter. 

5. NGF mener at forvaltningsplanen bør inneholde en bestemmelse eller en anmodning om at 

rapporter eller notater om nye grotte- og karstregistreringer innen verneområdene sendes 

forvaltningsmyndigheten. 

Kommentar: Forbundet har avgitt en grundig høringsuttalelse der mange av innspillene går 

på å endre/supplere vernebestemmelsene. Fylkesmannen har kommet til at forskriften ikke 

endres i forbindelse med utarbeidelse av denne forvaltningsplanen, men at forbundets innspill 

vil bli vektlagt ved en eventuell revisjon av verneforskriftene. Bevergrotta er allerede 

avstengt, og planen legger opp til å stenge de to nederste Sandågrottene. For å ta vare på


hittil ukjente grotter kan forvaltningen benytte unntaksbestemmelsen i forskriftens kapittel 7. 

Forbundets grotteferdselsregler vil bli innarbeidet i informasjon/skilt i reservatet. 

Norsk grottedykkerforbund 

Forbundet organiserer grottedykkere og jobber for sikker grottedykking der informasjon om 

grottene blir delt med myndigheter og samfunnet ellers. Forbundet er prinsipielt skeptisk til 

avstengning av grotteinnganger, og mener informasjon om grotters sårbarhet og faremomenter 

er bedre virkemidler. Forbundet ønsker tilgang til vannfylte grotter for å lære mer, 

opprettholde ferdigheter samt rekreasjon. 

Kommentar: Fylkesmannen er kjent med at medlemmer av forbundet har bidratt til å skaffe 

verdifull kunnskap om utilgjengelige deler av grottesystemene. Fylkesmannen ønsker fortsatt 

at grottene blir utforsket, men vil ha kontroll med ferdselen i det sårbare miljøet. Selv om 

noen av grottene blir avstengt, vil det være mulig å søke om tillatelse til å låne nøkler når 

formålet er i samsvar med fredningsbestemmelsene. 

Drammen 31.8.2009 

Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen


6.8 Godkjenningsbrev

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet og Krona naturreservater 35


Telefon sentralbord: 32 26 66 00 

E-post: postmottak@fmbu.no 

Besøksadresse: 

Statens Hus, 

Grønland 32, 

Drammen 

Postadresse: 

Postboks 1604, 

3007 Drammen 

Internett: www.fmbu.no

Forvaltningsplan for Sandågrotta, Sandågjelet ... - Fylkesmannen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?