NIKU publikasjoner 103

Norsk institutt for kulturminneforskning 

Eidsvoll 2014 - et visjonsprogram 

Geir Thomas Risåsen

Norsk institutt for kulturminneforskning 

NIKU 

NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning 

og kulturminneforskning, NINA•NIKU. Instituttet har som oppgave 

å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor 

kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt 

kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. 

NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), 

arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, 

informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører 

forskning og oppdrag innenfor følgende områder: 

• Arkeologi i middelalderbyene 

• Arkeologiske registreringer og overvåkinger 

• Bygningsundersøkelser 

• Fargeundersøkelser (bygninger) 

• Fotodokumentasjon 

• Humanosteologi 

• Konservering og restaurering 

• Landskap og kulturminner 

• Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband 

med naturinngrep og arealendringer 

• Miljøovervåking 

• Oppmålinger 

• Registrering av kulturminner 

De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og 

Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 

og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, 

Forsvaret ol.). 

NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo 

(Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen 

med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. 

NIKU Publikasjoner 

Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding 

og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien 

nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig 

omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere 

fordelte seg på tre serier. 

Fakta-ark 

Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten 

tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også 

tilgjengelige på hjemmesiden til NINA•NIKU, www.ninaniku.no. 

Prosjekt nr.: 21147 

Oppdragsgiver: Riksantikvaren 

Tilgjengelighet: Åpen 

Ansvarlig signatur: 

Risåsen, G. Th. 2001. Eidsvoll 2014 - 

et visjonsprogram. – NIKU publikasjoner 

103: 1-27. 

Oslo, februar 2000 

NIKU publikasjoner 103 

ISSN 1502-4903 

ISBN 82-426-1192-0 

Rettighetshaver ©: NINA•NIKU 

Stiftelsen for naturforskning 

og kulturminneforskning 

Publikasjonen kan siteres fritt med 

kildeangivelse 

Illustrasjon på tittelbladet: 

Figur 1. Kolorert kobberstikk fra 

1830-årene. Sannsynligvis laget i forbindelse 

med at Eidsvollsbygningen 

ble innkjøpt som nasjonalminnesmerke 

i 1837. Foto Riksarkivet, Oslo. 

Redaksjon: 

Grete Gundhus 

Grafisk formgivning: 

Elisabeth Mølbach 

Tegnekontoret NINA•NIKU 

Opplag: 2. oppl.: 300 

Sats: NINA•NIKU 

Trykk: InPublish Kopisentralen AS 

Trykt på miljøpapir 

Kontaktadresse: 

NIKU 

Dronningensgt. 13, 

Postboks 736 Sentrum 

N-0105 Oslo 

Tlf.: 23 35 50 00 

Faks: 23 35 50 01 

Internett: www.ninaniku.no

niku 103 

Referat 

Eidsvoll 2014 - et visjonsprogram. 

– NIKU publikasjoner nr. 103: 1-27 

Eidsvollsbygningen er et av landets 

fremste nasjonalmonumenter. Etter 

privat initiativ fra blant andre Henrik 

Wergeland ble den i 1837 innkjøpt for 

innsamlede midler som nasjonalt minnesmerke, 

som monument over de 

rikspolitiske begivenhetene som fant 

sted i bygningen våren 1814. Eidsvollsbygningen 

var den gang hovedbygning 

på Eidsvoll jernverk og hjem for Carsten 

Anker og hans familie. I 1814 var 

Ankers hjem en av de største og mest 

moderne privatboliger i landet med 

interiører på høyde med det beste som 

ble skapt i den dansk-norske samtiden. 

Hjemmet ble oppløst ved auksjon i 

1823, som følge av Ankers konkurs. 

Ved kjøpet i 1837 ble verkseierboligen 

med paviljonger og park eiermessig 

skilt fra verket, som hadde dannet 

anleggets økonomiske grunnlag. Stortinget 

aksepterte Eidsvollsbygningen 

som gave i 1851 og utførte de første 

vedlikeholds- og istandsettelsesarbeider 

i årene som fulgte. Disse har vært 

etterfulgt av to store og mer omfattende 

restaureringer til henholdsvis 

Grunnlovens 100-års jubileum i 1914 

og til 150-års jubileet i 1964. Felles for 

disse arbeidene er at de i all hovedsak 

har begrenset seg til deler av anlegget. 

Forord 

I ettertid viser det seg at de valg som 

ble foretatt under begge restaureringer 

bygget på til dels mangelfull kunnskap 

om bygningens historie og Ankers interiører. 

Anleggets historiske kvaliteter 

ble viet mindre interesse. Dagens 

anlegg representerer derfor til dels 

store avvik i forhold til den dokumenterte 

situasjonen i 1814. 

Dagens kunnskap om bygningen og 

anlegget som helhet gir en unik mulighet 

til å gjenskape en stor del av situasjonen 

fra 1814. Sammenligner vi 

utarbeidelsen av Grunnloven med den 

amerikanske Uavhengighetserklæringen 

fra 1776, er en slik gjenskaping 

gjort med Monticello i Virginia, hjemmet 

til en av Uavhengighetserklæringens 

viktigste skapere; president Thomas 

Jefferson. Slottet Gunnebo 

utenfor Göteborg har på 1990-tallet 

vært gjenstand for en omfattende restaurering 

for å gjenskape anlegget slik 

det fremstod på slutten av 1700-tallet. 

Resultatet viser hvordan man, 

gjennom å utvikle et historisk miljø, 

har skapt en levende attraksjon ut av 

et anlegg med mange paralleller til 

Carsten Ankers Eidsvoll, der Eidsvollsbygningen 

i tillegg har en nasjonal 

symbolverdi. 

Oppdragsgiver Riksantikvaren 

Topografisk nr. og navn B.f. 42, Eidsvollsbygningen 

Kommune Eidsvoll 

Fylke Akershus 

Prosjekt nr. 21147 

Prosjektleder Geir Thomas Risåsen 

Periode September – desember 2000 

Denne publikasjonen inneholder en 

gjennomgang av ulike sider ved Eidsvollsbygningen 

med omgivelser som 

det er mulig å utvikle i forbindelse 

med en fremtidig restaurering og revitalisering 

av eksisterende anlegg. De 

ulike tiltakene er presentert som sepa- 

rate delprosjekter. Gjennomføringen 

av prosjektet dekker flere kompetansefelt. 

Slik sett går den utover det å 

kun omfatte hva som er Riksantikvarens 

ansvarsområde som antikvarisk 

myndighet. Dette valget er gjort utfra 

Målet for dette prosjektet har vært å 

trekke frem og belyse alle de muligheter 

for gjenskaping av anlegget slik 

det var i1814. Disse mulighetene kan 

realiseres gjennom prosjektet Eidsvoll 

2014. Et slikt restaureringsprosjekt vil 

i tillegg kunne gjøre anlegget til et 

levende museumsmiljø ferdigstilt til 

Grunnlovens 200-års jubileum i 2014. 

Følgende tiltak er vurdert: 

• Istandsetting og restaurering av 

hovedbygningens interiører. 

• Rekonstruksjon av hovedbygningens 

sokkeletasje. 

• Restaurering av hovedbygningen 

og paviljongenes eksteriør. 

• Rekonstruksjon av park- og hageanlegg 

samt kulturlandskap 

• Rekonstruksjon av verkets jernmagasin. 

• Utvikle prosjektet Eidsvoll 2014 

som kunnskapsbank. 

Emneord: Anker, Carsten - Eidsvoll - 

Eidsvollsbygningen – Formidling - 

Hageanlegg – Interiører – Kulturlandskap 

– Kunnskapsbank – Museumsdrift 

– Nasjonalmonument - Restaurering 

– 1700-tallet – 1800-tallet – 1814 

- Stanley, Carl Frederik 

et ønske om å vurdere tiltakene på 

bakgrunn av en bredere helhetsforståelse 

for utviklingen av eksisterende 

anlegg. Herværende rapport skal 

kunne danne grunnlag for en diskusjon 

i forhold til de muligheter som 

foreligger og de valg som eventuelt 

foretas. Grunnlaget for rapporten er 

gjennomgått med Ulf Holmene, seksjonsleder 

for bygningsseksjonen i 

Kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren. 

Oslo, januar 2001 

Geir Thomas Risåsen 

Prosjektleder 

3

Innhold 

Referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

1.1 Om prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

1.2 Presentasjon av anlegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

1.3 Eierforhold, forvaltningsansvar og vernestatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

1.4 Nasjonalmonumentet av 1964 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

1.5 Et levende museumsmiljø frem til 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

2 Anleggets historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

2.1 Byggherren Carsten Anker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

2.2 Eidsvoll verk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

2.3 Eidsvollsbygningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

2.4 Riksforsamlingens møte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

2.5 Eidsvollsbygningen som nasjonalt minnesmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

3 Tiltak som kan være aktuelle frem til 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

3.1 Istandsetting og restaurering av hovedbygningens interiører . . . . . . . . . 9 

3.2 Rekonstruksjon av hovedbygningens sokkeletasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

3.3 Restaurering av hovedbygningen og paviljongenes eksteriører . . . . . . . 15 

3.4 Rekonstruksjon av park- og hageanlegg samt kulturlandskap . . . . . . . 16 

3.5 Rekonstruksjon av Verkets jernmagasin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

3.6 Utvikle prosjektet Eidsvoll 2014 som kunnskapsbank . . . . . . . . . . . . . . 20 

4 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

4.1 Organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

4.2 Tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

4.3 Fremdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

4.4 Restaureringsprinsipper og kvalitetskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

5 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

4 

1 Innledning 

1.1 Om prosjektet 


Målet med denne rapporten har vært 

å trekke frem og belyse muligheter 

som ligger i Eidsvollsbygningen med 

omgivelser i forhold til en restaurering 

frem til Grunnlovens 200-års jubileum 

i 2014. Et overordnet mål har vært å 

se Eidsvollsbygningens interiører og 

eksteriør, paviljonger og park som viktige 

elementer i det som i 1814 dannet 

en historisk helhet. Derfor har det 

vært viktig å favne flere ulike kompetansefelt 

enn bare den strengt tatt 

antikvariske siden slik denne er definert 

i kulturminneloven. 

Denne rapporten presenterer ulike 

utviklingsmuligheter som knytter seg 

til eksisterende anlegg, herunder også 

mulighetene for ny restaurering av 

interiørene på bakgrunn av dagens 

kunnskap. Kunnskapen om Eidsvollsbygningen 

og anlegget for øvrig er i 

hovedsak basert på forfatterens 

magistergradsavhandling i kunsthistorie: 

”Recidensen paa Ejdvold” Carsten 

Anker og Eidsvoll Verk 1794 - 

1823 (Risåsen 1993). Øvrige kilder 

står oppført til slutt i rapporten. 

Tiltakene som vurderes har alle til 

siktemål å styrke opplevelsen av stedet 

som historisk anlegg gjennom å 

forsterke og delvis rekonstruere noe av 

tidskoloritten i forhold til situasjonen 

omkring 1814. Gjennom å utvikle og 

forsterke den historiske helheten, vil 

det kunne gis en større grad av totalopplevelse 

og et bredere publikumstilbud 

enn hva tilfellet er i dag. 

De forslag til tiltak som vurderes er å 

betrakte som ulike komponenter som 

inngår i en større helhetsforståelse. 

Ved en gjennomgang og vurdering av 

mer overordnet karakter, må derfor 

forslagene til de forskjellige enkelttiltak 

som presenteres i denne rapporten, 

vurderes som helhet, som ulike 

sider av samme sak. Hvert enkelttiltak 

kan imidlertid realiseres og organiseres 

som separate delprosjekter. 

Det er bakgrunnen for at de i rapporten 

presenteres som egne restaurerings- 

eller delprosjekter, se kapitel 3.


Hensikten med rapporten er at de vurderinger 

som gjøres skal danne bakgrunn 

og underlagsmateriale for en 

faglig begrunnet diskusjon og vurdering 

av det restaurerings- og utviklingspotensial 

som knytter seg til Eidsvollsbygningen 

med omgivelser frem til 

Grunnlovens 200-års jubileum i 2014. 

Forhold som ikke berøres i rapporten 

En eventuell kostnadsberegning av 

det enkelte tiltak slik de er presentert 

i kapitel 3 faller utenfor rammen for 

prosjektet. 

Brannsikringen av hovedbygningen og 

paviljonger ble gjennomgått og delvis 

fornyet mot slutten av 1990-årene. 

Samtidig ble det installert videoovervåking 

av anlegget og flombelysningen 

ble fornyet. Rapporten berører ikke 

disse forholdene, men det bør allikevel 

vurderes hvorvidt resultatene er tilfredsstillende 

i forhold til de krav som 

bør stilles til slike anlegg. 

Eidsvollsbygningen oppvarmes i dag 

ved hjelp av et varmluftsystem. Dette 

ligger som store rørføringer i den opprinnelige 

sokkeletasjen og vil i sin 

nåværende form komme i konflikt 

med en eventuell rekonstruksjon av 

etasjen. Varmluftsanlegget som ble 

installert på 1950-tallet, er sannsynligvis 

lite økonomisk i forhold til 

dagens situasjon. Uavhengig av hvilke 

tiltak som velges for sokkeletasjen vil 

det sannsynligvis være behov for å 

vurdere eksisterende anlegg i forhold 

til dagens muligheter. En slik vurdering 

faller imidlertid utenfor oppdragsmeldingens 

rammer. 

Det er installert elektrisitet i hovedbygningens 

sokkeletasje samt i de to 

paviljongene. I hovedbygningens første- 

og annen etasje har det derimot 

aldri vært installert elektrisitet. Ut fra 

et historisk perspektiv ville dette være 

et fremmedelement i disse interiørene, 

samtidig som fraværet av elektriske 

opplegg bidrar til å redusere brannfaren. 

Opplevelsen av interiørene forsterkes 

også ved fraværet av elektriske 

installasjoner. 

1.2 Presentasjon av anlegget 

Anlegget består av Eidsvollsbygningen 

og to sidepaviljonger som danner en 

arkitektonisk enhet fra 1800-tallets før- 

ste tiår, en konservatorbolig fra 

omkring 1900, en vognremisse fra 

omkring 1960 og et ca. 20 mål stort 

parkanlegg. Konservatorboligen knytter 

seg til anleggets drift, mens vognremissen 

i de senere år har stått avstengt 

og nærmest fungerer som oppbevaringssted 

for kjøretøy og større gjenstander 

fra samlingene. Konservatorboligen 

og vognremissen er derfor ikke 

vurdert som del av denne rapporten. 

Figur 2. Nybygget for Eidsvoll 1814 - 

Rikspolitisk senter planlegges oppført 

på en låvetomt på det gamle verksområdet 

like nord for Eidsvollsbygningen. 

1.3 Eierforhold, forvaltningsansvar 

og vernestatus 

Eidsvollsbygningen med paviljonger, 

park og øvrige bygninger er statens 

eiendom. Etter initiativ fra blant 

andre Henrik Wergeland ble anlegget 

innkjøpt for private midler i 1837 og 

tilbudt Stortinget i gave. Stortinget 

aksepterte gaven i 1851. 

N 

Det er Kulturdepartementet på vegne 

av staten som eier Eidsvollsbygningen, 

jfr. Stortingsmelding 10. 

Anlegget forvaltes av Eidsvoll 1814 – 

Rikspolitisk senter som ble vedtatt 

opprettet av Stortinget i 1998. 

Anlegget er et kulturminne av nasjonal 

betydning både i kraft av de rikspoltiske 

begivenhetene som fant sted 

her i 1814, men også gjennom dets 

arkitektoniske kvaliteter. Hovedbygningen 

med paviljonger er et av hovedverkene 

i norsk panel- og paléarkitektur 

fra tiden omkring 1800. Anlegget 

er ikke vedtaksfredet, men har status 

som listeførte bygninger i statens eie. 

Figur 2. Kartutsnitt som viser dagens anlegg 

med Eidsvollsbygningen og de to sidepaviljongene 

( i grå sirkel), konservatorboligen og 

vogngnremissen fra 1960-årene i enden av parken. 

Nybygget til Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk 

senter planlegges oppført på tomten til den 

store T-formede bygningen nord for Eidsvollsbygningen, 

5

Dette innebærer at alle tiltak skal forhåndsgodkjennes 

av Riksantikvaren 

som statens rådgiver i antikvariske 

spørsmål. 

1.4 Nasjonalmonumentet 

av 1964 

Eidsvollsbygningen er først og fremst 

kjent på grunn av de rikspoltiske begivenhetene 

som fant sted her i 1814. 

Færre er klar over er at det var et privat 

hjem – verkseierboligen på Eidsvoll 

jernverk - som dannet rammen 

omkring det hele. I norsk sammenheng 

var dette ikke et hvilket som helst 

hjem, men en av landets største og 

mest moderne privatboliger. En bolig 

preget av eieren, Carsten Ankers, høye 

ambisjoner og europeiske tilknytning. 

Anker hadde tilbrakt mesteparten av 

sitt voksne liv i København. Ikke minst 

gjennom stillingen som ulønnet direktør 

for Det kongelige Danske møbelmagasin 

– et av hans mange verv – hadde 

han helt spesielle forutsetninger når 

det gjaldt å holde seg orientert i tidens 

møbelkunst, innredningskunst og 

moderne arkitekturstrømninger. Hans 

hjem på Eidsvoll var et resultat av 

dette. Selv om bygningen ikke var blitt 

ramme omkring Riksforsamlingens 

møte, ville den allikevel stått, i kraft av 

selv, som et av hovedmonumentene i 

norsk arkitekturhistorie, så vel som i 

vår felles dansk-norske arkitektur- og 

innredningshistorie. 

Anlegget slik det fremstår i dag, er i 

stor grad et resultat av restaureringsarbeidene 

i anledning Grunnlovens 

150-års jubileum i 1964. Figur 3. Parken 

ble da supplert med en nybygd 

vognremisse for utstilling av museets 

våpensamling og diverse kjøretøy 

brukt i 1814. Samtidig ble parkanlegget 

forenklet ved at enkelte av de 

slyngete stiene fra slutten av 1800-tallet 

ble lagt på nytt, og deler av de to 

alléene som flankerte den opprinnelige 

parterrehagen ble fornyet. I overensstemmelse 

med 1960-årenes restaureringssyn 

og idealer fremstår parkanlegget 

som vidstrakte grønne plener 

med opprettholdelse av enkelte grusganger 

under løvtunge trekroner. 

Dette er en situasjon som er svært 

fremmed i forhold til utgangspunktet i 

1814. Som ledd i 1960-årenes ”opprydding”, 

ble dessuten Carsten Ankers 

gravmonument fra 1820-årene (flyttet 

6 

fra Biri kirkegård til parken på Eidsvoll 

i 1903) forenklet. Selve gravstøtten 

ble endret fra å være stående til å bli 

liggende. Samtidig ble det karakteristiske 

støpejernsgitteret som omkranset 

monumentet, og som var en vesentlig 

del av dette, demontert og satt ned i 

kjelleren på hovedbygningen. 

For hovedbygningen og paviljongenes 

vedkommende ble den utvendige fargesettingen 

fra 1940-årene justert til slik 

vi kjenner den i dag. Det ble også foretatt 

en ”opprydding” på hovedbygningens 

østfasade. Denne ble oppfattet som 

avvikende i forhold til de tre øvrige. 

Østfasaden skilte seg ut som den eneste 

fasaden med store kostbare empirevinduer 

felt inn i vegglivet. Disse vinduene, 

som Anker første gang omtaler i 1806, 

ble i 1961 tolket som en senere modernisering 

fra 1870-årene. Ankers baldakin 

over de tre hagedørene, som dannet 

fasadens midtmotiv, ble også tolket som 

et fremmedelement og fjernet. For å tilføre 

fasaden mer varige kvaliteter, ble 

en hagetrapp i tre fra 1914 erstattet av 

en større trapp i grovhuggen granitt. 

Innvendig ble det frem til jubileet i 

1964 foretatt en omfattende restaurering 

som berørte de fleste værelser i så 

vel hovedbygningen som paviljonger. 

Bortsett fra i to rom i hovedbygningen, 

Hagestuen (rom IX) i første etasje 

(Figur 5) og Riksforsamlingens kontor 

(rom XX) i annen etasje, som fikk 

beholde sine tapeter fra restaureringen 

i 1914, ble alle overflater fornyet. 

Sammenlignet med Ankers opptegnelser 

samt beskrivelser fra 1830årene, 

bevarte rester av opprinnelige 

tapeter og rapporten fra Finn Kraffts 


Figur 3. Eidsvollsbygningen med paviljonger. 

Foto Ola Storsletten, Riksantikvarens arkiv. 

fargeundersøkelser i perioden 1946 – 

1954, representerer de restaurerte 

interiørene fra 1964 store avvik i forhold 

til hvordan de opprinnelig har sett 

ut. Generelt sett svarer dagens farger, 

tapeter og andre overflater i liten grad 

til situasjonen slik den var i 1814. Til 

grunnlovsjubileet i 1964 ble dessuten 

alle gulv - selv om disse hadde vært 

malt helt siden Ankers tid - slipt ned 

for å fremstå som trehvite. Samtidig 

ble inventar og møbler i det enkelte 

rom i stor grad skiftet ut med et mer 

tidsriktig innbo fra 1800-tallets første 

tiår. Noe ble fremskaffet i henhold til 

kildene. Allikevel må det konstateres 

at det fortsatt er et godt stykke igjen 

dersom bygningen skal utstyres med 

innbo og annet løsøre som svarer til de 

detaljerte beskrivelsene i inventariet 

og auksjonsprotokollen fra Ankers tid. 

Også tekstilene ble fornyet i forbindelse 

med restaureringen i 1964. Det 

ble lagt ned et imponerende arbeide for 

å fremskaffe håndvevede, tidsriktige 

tekstiler og gardinoppheng fra 1800tallets 

første tiår. De detaljerte beskrivelsene 

fra Ankers tid ble i liten grad 

fulgt. Derfor er det heller ikke her særlig 

samsvar mellom samtidige beskrivelser 

og resultatet av restaureringen. 

Et savn ved så vel 1914- som 1964 - 

restaureringene er at begge fokuserte 

på deler av hovedbygningen og i liten 

grad vurderte anlegget som helhet.


Interessen har vært konsentrert om de 

representative værelsene i hovedbygningens 

første og annen etasje. Den 

600 m 2 store sokkeletasjen som i 1814 

utgjorde en viktig tredjedel av bygningen 

har ikke vært gitt oppmerksomhet. 

Det samme gjelder omgivelsene: 

det historiske parkanlegg 

med omkringliggende kulturlandskap, 

samt anleggets rolle som del av industrianlegget 

Eidsvoll jernverk. 

1.5 Et levende museumsmiljø 

frem til 2014 

Dagens besøkende ved Eidsvollsbygningen 

har følgende tilbud: spasere i 

parken, besøk i museumsbutikk og 

enkel kafé lokalisert til nordre paviljong, 

omvisning inne i Eidsvollsbygningen, 

enkelte kveldsforedrag i løpet 

av året samt arrangementer som julearrangementet 

1999 og 2000. 

En mulighet med et utviklingsprosjekt 

slik det presenteres i det følgende er at 

selve prosessen frem til ferdig resultat 

kan inngå som del av det publikumsrettede 

tilbudet. Med andre ord kan 

restaureringen og de prosjekt som til 

2 Anleggets historie 

Få anlegg har en så sterk plass i norsk 

historie og i nordmenns bevissthet som 

Eidsvollsbygningen. Anlegget, slik det 

fremstår i dag, er resultatet av en lang 

og omskiftelig historie. I dag er det 

først og fremst museum og som sådan 

bærer det preg av at tiden i stor grad 

har stått stille siden midten av 1960årene. 

I forhold til hva anlegget representerer 

og kan formidle, har Eidsvollsbygningen 

med omgivelser et stort 

og uutnyttet potensial. Sammenligner 

vi Grunnloven med den amerikanske 

Uavhengighetserklæringen fra 1776, 

er en slik gjenskaping gjort med Monticello 

i Virginia, hjemmet til en av Uavhengighetserklæringens 

viktigste skapere; 

president Thomas Jefferson. 

2.1 Byggherren 

Carsten Anker 

Anlegget slik det dannet rammen 

omkring Riksforsamlingens møte i 

enhver tid pågår brukes bevisst som 

en publikumsattraksjon. 

Gjennom å realisere prosjektet Eidsvoll 

2014 kan anlegget i fremtiden 

oppleves på ulike nivåer. Førsteinntrykket 

for den vanlige besøkende vil i 

så fall være opplevelsen av et relativt 

helhetlig miljø fra tiden omkring 1814 

bestående av hovedbygning, sidepaviljonger, 

jernmagasin, prydhage med 

tidsriktig plantemateriale og kulturlandskap. 

Bare det å spasere omkring 

i området vil være en attraksjon. I tillegg 

kan dette bildet suppleres med liv 

i form av guider i tidsriktige drakter, 

frittgående høns eller andre husdyr på 

beite, og aktivitet i et rekonstruert 

jernmagasin i form av serveringstilbud 

og annet, der ikke minst smaksopplevelsene 

bidrar til å utfylle et tidsbilde. 

I tillegg kommer opplevelsen i 

form av selve omvisningen som i tillegg 

til å formidle de rikspolitiske 

begivenhetene som plasserte anlegget 

i norgeshistorien, kan fremvise det 

ypperste av samtidens dansk-norske 

innredningskunst foruten at selve bygningen 

med rekonstruert sokkeletasje 

vil synliggjøre livet og standsforskjel- 

1814, var et resultat av Carsten 

Ankers virksomhet på Eidsvoll. Carsten 

Anker (1747-1824) var født i Halden, 

men flyttet tidlig til København. 

København var Danmark-Norges 

hovedstad og dobbeltmonarkiets politiske, 

økonomiske og kulturelle tyngdepunkt. 

Her gjorde Anker nærmest 

kometkarriere innen embetsverket. Til 

slutt endte han opp som førstedirektør 

for Det kgl. danske Aseatiske Compagni, 

som var et av landets viktigste 

handelsforetak med monopol på all 

handel med Kina og Østen. Blant 

mange andre verv satt han også som 

direktør før Det kongelige Møbelmagasin 

i København, en statsinstitusjon 

opprettet for ”at utbrede en god Smag 

i Meubelarbejdet” for på den måten å 

demme opp mot møbelimporten fra 

utlandet. Dansken Anton Jepsen har i 

sin bok ”Det kongelige Møbelmagasin 

og københavnersnedkerne” gitt Anker 

følgende attest: ”Carsten Anker var en 

len mellom herskap og tjenere 

omkring 1814. 

I tillegg til vanlige omvisninger vil 

Eidsvollsbygningens selskapsværelser, 

den rekonstruerte sokkeletasjen og 

jernmagasinet kunne benyttes mer 

aktivt til spesielle arrangementer som 

foredrag, temadager og temaaftener. 

Utover dette vil anlegget kunne benyttes 

til helt spesielle lukkede arrangementer 

fra regjeringsmiddag i hovedbygningen 

til seminarer i 

jernmagasinet. 

Ved hjelp av disse tiltakene kan anlegget 

i større grad enn i dag fremstå med 

et bredere tilbud for barn og voksne, og 

i forhold til ulike interessegrupper. 

Som et siste aspekt kommer prosjektets 

opplæringspotensial gjennom hele 

prosessen fra planlegging og gjennomføring 

til ferdig resultat. Opplæringspotensialet 

ligger på flere nivåer med 

målgruppe fra skoleungdom, utvikling 

av håndverkskompetanse til spesialoppgaver 

innen utdannelsen av (tekniske) 

konservatorer for å nevne noe. 

hård og urokkelig censor – men han 

har mer end nogen anden enkeltperson 

– formet dansk møbelkunst.” 

I København kom Anker dessuten i 

kontakt med kongehuset og han etablerte 

et nært vennskapsforhold med 

den unge prins Christian Frederik. 

Dette vennskapet skulle få betydning 

for den politiske utviklingen i Norge i 

1814. 

2.2 Eidsvoll verk 

Eidsvoll jernverk omtales allerede i 

1620-årene og er blant de eldste i landet. 

Figur 4, neste side. Carsten Anker 

kjøpte verket i 1794 under de økonomiske 

oppgangstidene på slutten av 

1700-tallet. Verket hadde hatt en 

omskiftelig skjebne. De siste 30 årene 

før Ankers kjøp var preget av hyppige 

eierskifter der verket hadde gitt liten 

eller ingen avkastning. I årene som 

7

Figur 4. Eidsvoll Verk med masovn, møllebruk 

og verkseierbolig omkring 1835. Akvarell av 

Catharine Kølle. Foto Riksantikvarens arkiv. 

fulgte, foretok Anker store investeringer. 

For å rasjonalisere driften, 

skilte han ut masovnvirksomheten. 

Den ble flyttet til et nyetablert jernverk 

i Feiring, midt i hjertet av verkets gruver 

og skoger. Hovedverket på Eidsvoll 

ble utviklet til et moderne fabrikasjonsverk 

etter svensk modell. Her foregikk 

den videre bearbeiding og foredling av 

jernproduktene. For å sikre driften et 

bredere økonomisk fundament, foretok 

han betydelige skoginnkjøp, etablerte 

egne sagbruk i Andelva og gikk inn i 

den lønnsomme trelasteksporten. Som 

for de fleste andre innen næringsgrenene 

jernverksindustri og trelast ble 

også hans virksomhet rammet av at 

regjeringen i København i 1807 

erklærte England krig. Med dette mistet 

Norge sitt viktigste eksportmarked. 

I 1811 solgte Anker sine eiendommer i 

København for å reise kapital til den 

videre drift på Eidsvoll og bosatte seg 

her med sin familie. Som for de fleste 

andre innen jernverksindustri og trelasteksport 

ble årene som fulgte preget 

av en stadig vanskeligere økonomisk 

situasjon. Jernverksdriften på Eidsvoll 

og Feiring ble lagt ned for godt i 1818, 

og i 1822 måtte Anker slå seg konkurs 

og levere sitt bo til skifteretten. Etter 

hans tid har driften vært konsentrert 

8 

om trelastindustrien han fikk etablert 

på verket. Verket er fortsatt i drift som 

trelastbedrift og er i dag kjent under 

navnet Mathiesen Eidsvold Værk. 

Bedriften representerer en vel 400 år 

lang kontinuerlig industrihistorie. 

2.3 Eidsvollsbygningen 

Eidsvollsbygningen, slik vi kjenner den 

i dag, ble skapt av Carsten Anker etter 

tegninger utført av den danske arkitekten 

Carl Frederik Stanley (1769-1805). 

Stanley var utdannet ved Kunstakademiet 

i København og representerte den 

danske klassisismen omkring år 1800. 

Utgangspunktet for byggesaken på 

Eidsvoll Verk var en toetasjes tømmerbygning 

oppført etter en brann julen 

1767. Anker utvidet bygningen med 

fløyer mot tunet omkring år 1800, slik 

at grunnflaten ble fordoblet til 600 m 2 . 

Den nye verkseierboligen fikk full kjeller, 

eller sokkeletasje, som inneholdt 

kjøkken, tjener- og økonomirom foruten 

to beboelsesetasjer for herskapet. Bygningen 

var på til sammen 1800 m 2 og 

var en av landets største privatboliger. 

Figur 5. 

Samtlige etasjer fikk en tredelt planløsning, 

der nord- og sydfløyen ble liggende 

parallelt med husets midtparti. 

Midtpartiet, eller midtseksjonen 

mellom fløyene, ble avdelt med Vestibylen 

(rom I) og Hagestuen (rom IX) i 

første etasje og festsal, den senere 

Rikssalen (rom XXVII), i annen. Nordfløyen 

ble innredet som representa- 


sjonsfløy med selskapsværelser i første 

etasje og gjesteleiligheter i annen, 

mens sydfløyen var husets privatfløy 

med fru Ankers leilighet i første og 

Ankers i annen. Alle rom fikk forskjellig 

form, der enkelte ble utstyrt med 

nisjer eller halvrunde endevegger. 

Innenfor nisjene og bak doble innervegger 

ble det innredet et system av 

interne tjenerganger. Dette var et 

avansert system i fransk 1700-talls 

arkitektur og er et særtrekk ved Eidsvollsbygningen. 

Systemet med skjulte 

tjenerganger ble i liten grad benyttet 

ellers i Skandinavia. Planmessig ble 

Eidsvollsbygningen påvirket av samtidens 

toneangivende franske plansjeverk. 

Disse plansjeverkene spilte en 

sentral rolle i distribueringen av samtidens 

moderne arkitektur i den vestlige 

verden. 

På Ankers tid var dette ikke bare en 

av de største, men også en av landets 

mest moderne privatboliger med påkostede 

interiører av internasjonal kvalitet. 

Innredningene med tapeter, farger, 

tekstiler og møbler var preget av 

byggherrens bakgrunn som direktør 

for Møbelmagasinet i København. Innredningsarbeidene 

pågikk helt frem til 

Ankers konkurs i 1822 uten at de ble 

helt avsluttet. 

2.4 Riksforsamlingens møte 

Eidsvollsbygningen er først og fremst 

kjent på grunn av Riksforsamlingens 

møte som fant sted her våren 1814. De 

112 representantene var innlosjert 

rundt om på gårdene i Eidsvoll, mens 

Carsten Ankers hjem dannet rammen 

omkring møtene og de felles måltidene. 

Den eneste av deltagerne som 

bodde i bygningen som Ankers gjest, 

var prins Christian Frederik. Ettersom 

gjesteleilighetene i annen etasje 

ikke var ferdig innredet på det tidspunkt, 

disponerte han selskapsværelsene 

i nordfløyens første etasje (rom 

III til rom VII). 

Ettersom Ankers hjem dannet rammen 

omkring begivenhetene, er det 

viktig å minne om at møbleringen i 

store deler av huset ble snudd på 

hodet som resultat av de behov riksforsamlingens 

møte medførte. Bortsett 

fra å vite hvilke rom som ble brukt til 

hva og i hvilken sammenheng, foreligger 

det ingen dokumentasjon av den


Figur 5. Arkitektene Faye, Arneberg og 

Wiens oppmåling av første og annen etasjes 

plan fra 1913. Rumnummer i teksten henviser 

til planen. Riksantikvarens arkiv. 

9

improviserte møbleringen som ble 

foretatt i forbindelse med riksforsamlingens 

møte. Imidlertid er Ankerfamiliens 

daglige møblering av de enkelte 

rom detaljert beskrevet i kildene. 

2.5 Eidsvollsbygningen som 

nasjonalminnesmerke 

Bevisstheten omkring bygningens 

symbolske betydning i vår historie ser 

ut til å ha vært til stede helt siden 

1814. I alle fall var Anker selv klar 

over det og gir utrykk for det i sin korrespondanse. 

Da Eidsvoll verk ble lagt 

ut for salg i 1837, ble hovedbygningen 

Markering av Grunnlovens 200-års 

jubileum i 2014 reiser spørsmål i forhold 

til hvilke tiltak det kan være 

aktuelt å vurdere i den anledning. 

Eidsvollsbygningen vil nødvendigvis 

stå sentralt i jubileet. I de følgende 

presenteres kort seks mulige tiltak 

hver for seg. Tiltakene kan gjennomføres 

hver for seg eller som del av en 

helhet. 

3.1 Istandsetting og restaurering 

av hovedbygningens 

interiører 

Beskrivelse 

Det hjemmet som tok i mot Riksforsamlingens 

medlemmer i 1814, var på 

mange måter et internasjonalt hjem, 

et hjem som avspeilte det fremste av 

den dansk-norske felleskulturen. Det 

var også et hjem som på det tidspunkt 

representerte et miljø som dannet den 

økonomiske ryggrad i landet, et overklassemiljø 

som skulle gå under i de 

økonomisk vanskelige tidene som 

fulgte. Ikke desto mindre spilte dette 

miljøet en sentral rolle i den politiske 

utviklingen i landet før, under og i 

årene etter 1814. Slik sett kan det 

ikke være uten interesse at verdens 

mest liberale grunnlov på det tidspunkt 

ble skapt i nettopp dette hjemmet 

som var preget av sterke kontakter 

med Europa. 

10 

med paviljonger og park innkjøpt for 

privat innsamlede midler som nasjonalminnesmerke. 

En av initiativtakerne 

var Henrik Wergeland. For å gi 

bygningen en bruk, ble Portrettselskapet 

opprettet i 1849 med formål å 

skaffe portretter av Eidsvollsmennene 

og etter hvert også av kjente nordmenn 

som både før og etter 1814 

hadde virket til fedrelandets ”heder og 

held”. Portrettene ble hengt opp i bygningen, 

i første rekke i Rikssalen. 

Bevisstheten om at de historiske interiørene 

også var av interesse, ble vekket 

i 1890-årene og resulterte i den 

Det er ikke dette hjemmet som møter 

publikum i dag. Carsten Anker gikk 

konkurs i 1822, og hans innbo ble 

solgt på auksjon året etter. Etter vel 

150 år i offentlig eie fremstår interiørene 

svært forskjellig fra hva de gjorde 

på Ankers tid. Foruten store restaureringsarbeider 

i siste halvdel av 1800tallet, 

preges interiørene av restaureringsarbeidene 

utført til Grunnlovens 

100-års jubileum i 1914, men særlig til 

150-års jubileet i 1964. Disse restaureringene 

var viktige i sin samtid, men i 

ettertid ser vi at de er preget av mangelfull 

kunnskap om Ankers interiører 

og perioden, med valg som i dag kan 

synes tilfeldige, og som gir et til dels 


første store restaureringen som sto 

ferdig til Grunnlovens 100-års jubileum 

i 1914. Denne restaureringen ble 

imidlertid sterkt kritisert i tiden som 

fulgte, og en ny restaurering ble foretatt 

frem til jubileet i 1964. Selv om 

denne har gått for å være en tilbakeføring 

av Ankers interiører basert på 

dokumentert kunnskap, viser det seg i 

ettertid at dette ikke er tilfelle. I de 

fleste tilfeller fremstår de enkelte rom 

vesensforskjellig i forhold til hva de 

gjorde på Ankers tid, både med hensyn 

til tapeter, farger, tekstiler og 

møbler. 

3 Tiltak som kan være aktuelle frem til 2014 

svært feilaktig bilde av Ankers hjem. 

Figur 6 og 7 (neste side). 

Portrettgalleriet med malerier fra siste 

halvdel av 1800-tallet er spredt rundt 

om i bygningen, spesiellt i annen etasje, 

og bidrar til å gi det enkelte rom et 

annet preg enn det som var tilfelle i 

1814. 

I tillegg er deler av interiørene preget 

av vel 35 år med falming på grunn av 

sollys og naturlig slitasje. Dagens overflater 

er dessuten i en del tilfeller utført 

med annen materialbruk enn i 1814. 

Arkitekt: Carl Frederik Stanley. 

Byggherrre: Carsten Anker. 

Datering: Selskapsværelsene i første etasjes nordfløy rom III til VII) 

ble innredet, tapetsert og malt i årene 1802 til 1806. I første 

etasjes sydfløy (rom XIV til XVI) sto fru Ankers leilighet ferdig 

i 1811. Carsten Ankers værelser i annen etasjes sydfløy 

(rom XIX til XXV) sto ferdige i 1814, mens de to gjesteleilighetene 

i annen etasjes nordfløy (rom XXVIII til XXXIII) i all 

vesentlig grad sto ferdige til kong Carl Johans besøk i 1818. 

Overflater: Type overflater var stort sett de samme i 1814 som i dag, 

med pussede og hvittede himlinger, tapetserte eller malte 

vegger, malte dører og listverk, malte gulv, trehvite gulv og 

heldekkende tepper. 

Teknisk tilstand: Stort sett bra, men i enkelte tilfeller preget av begynnende 

slitasje på 1964-overflatene.


Problemstilling 

Interiørene er en viktig del i formidlingen 

av Eidsvollsbygningen. En står 

her ovenfor to prinsipielle valg; 

Alternativ 1 

Konservering og restaurering av 1964restaureringen. 

Dette alternativet 

innebærer en vektlegging av nasjonalmonumentet 

slik 1964-generasjonen 

ønsket å formidle dette, og der de 

dokumenterte forhold tillegges mindre 

betydning. 

Alternativet vil omfatte: 

• Tilstandsvurdering. 

• Utbedring og reparasjon av skader, 

fornyelse av en del overflater i form 

av oppmaling foruten å lage nye 

kunstsilketapet i Spisestuen (rom 

V) og Dessertværelset (rom VII). 

• Utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsplan. 

Alternativ 2 

Tilbakeføring av interiørene til 

omkring 1814. Dette foretas på bakgrunn 

av faktisk dokumentasjon og 

etter analoge forbilder. Målsettingen 

vil være i størst mulig grad å gjenskape 

Carsten Ankers hjem som dannet 

rammen omkring de historiske 

begivenhetene i 1814. Dette vil gi interiørene 

tilbake mange av de kvalitetene 

de hadde på Ankers tid og som 

gjorde huset spesielt i samtiden. Med 

dagens kunnskap om interiørene og 

perioden er det mulig å gjenskape 

flere av disse med rimelig stor grad av 

sikkerhet. Et problem ved alternativet 

er imidlertid at ikke alle rom er like 

godt dokumentert. Selv om ikke alle 

rom lar seg restaurere med like stor 

sikkerhet, antas det å være bedre med 

noen historisk riktige interiører enn 

ingen. 

Alternativet vil medføre en behandling 

av de ulike rom utfra tre ulike prinsipper: 

1 Rekonstruksjon med stor grad av 

sikkerhet, 

2 Rekonstruksjon utfra analoge forbilder 

og 

3 Opprettholdelse av tidligere restaureringer 

for enkelte roms vedkommende. 

Behandlingen vil omfatte: 


Figur 6. Nystuen var et av husets selskapsværelser 

og ble i 1814 benyttet som spisestue for 

prins Christian Frederik. Det hvite tapetet med 

gullstjerner er fra 1960-årene. På Ankers tid 

hadde værelset gråhvite tapeter ”med store mørkere 

Palmer og Grene og til dels forsølvede Ornamenter”. 

Slike tapeter kan kopieres etter analoge 

forbilder. Foto Geir Thomas Risåsen 1992. 

• Systematisering av alt tilgjengelig 

kildemateriale, inkludert fargeog 

tapetundersøkelser. 

• Rekonstruksjon av farger, tapeter 

og håndverksmessig utførelse. 

• Fremskaffe et innbo i henhold til 

beskrivelsene fra Ankers tid, dels 

fra museets egne samlinger, dels 

gjennom deponering fra andre 

museer og dels gjennom innkjøp og 

Figur 7. Tapeter med palmemotiver var populære 

i Europa fra slutten av 1790-årene. Forslag 

til veggdekorasjon i ”Magazin fuhr Freunde des 

guten Geschmacks”, utgitt i Leipzig 1798. 

utførelse av kopier av møbler som 

Anker har eid. 

• Rekonstruksjon av tekstiler som 

gulvtrekk, møbeltrekk og gardiner i 

henhold til eksisterende dokumentasjon. 

• Omplassering av Portrettgalleriet. I 

stedet for at portrettene henger 

spredt rundt i bygningen vil et 

alternativ være å samle disse i rom 

XXXV og rom XXXIV ved siden av 

11

Rikssalen. Portrettene bør i så fall 

henges i tre høyder slik eldre tegninger 

viser at de hang i Rikssalen 

fra midten av 1800-tallet. 


Kildegrunnlag 

Carsten Ankers verkseierbolig er et av 

de best dokumenterte hjem i Norge fra 

tiden omkring 1814. Dokumentasjonen 

omfatter alt fra arkitektens tegninger 

til huset, deler av byggherrens 

korrespondanse med byggeplassen på 

Eidsvoll Verk, Ankers egne brev med 

beskrivelser og instruksjoner, hans 

detaljerte inventarium fra 1815, auksjonskatalogen 

fra 1823, branntaksten 

fra 1827, foruten samtidige og senere 

beskrivelser samt avbildninger. 

Følgende kilder vil kunne danne 

grunnlag for en eventuell restaurering: 

• Fargeundersøkelser på stedet. 

• Gjennomgang og koordinering av 

alt eldre arkivmateriale. 

• Bruk av analoge eksempler fra 

Norge, Danmark og Sverige. 

Referanseanlegg 

Ved en eventuell restaurering vil det 

være naturlig å dra veksler på erfaringene 

fra restaureringen av Damsgård 

ved Bergen. Hovedbygningen her fremstår 

i dag som resultatet av en stor 

ombygging omkring 1770. Fra 1797 til 

1982 var eiendommen i familien Jansons 

eie. I denne perioden ble det kun 

foretatt små forandringer og enkle oppussinger 

og moderniseringer av interiørene. 

I 1983 ble eiendommen kjøpt av 

staten og Bergen kommune og overdratt 

Vestlandske Kunstindustrimuseum. 

Riksantikvarens restaureringsatelier 

startet fargeundersøkelsene på 

Damsgård i 1985 og anlegget sto ferdig 

restaurert i 1993. Dette er et av de 

mest omfattende restaureringsprosjektene 

i Norge etter 2.verdenskrig og har 

vært av stor faglig betydning i tiden 

etterpå. Erfaringene herfra vil være 

nyttige i forbindelse med en eventuell 

restaurering på Eidsvoll. 

Også fra Danmark kan det være erfaring 

å hente fra restaurering av beslektede 

anlegg. Hovedbygningen på 

industrianlegget Brede utenfor København 

ble restaurert av Nationalmuseet 

i løpet av 1970- og 80-årene. Brede 

12 

representerer samme tid og samme 

miljø som Carsten Ankers Eidsvoll, og 

som på Eidsvoll gikk også eieren av 

Brede konkurs på 1820-tallet. De opprinnelige 

interiører og møbler på Brede 

var tegnet og levert av Joseph Lillie, 

Møbelmagasinets fremste formgiver 

under Ankers direktørtid. Nationalmuseet 

hadde som målsetting for denne 

restaureringen i størst mulig grad å 

gjenskape Lillies interiører med farger, 

dekorasjoner og innbo, som eksempel 

på et rikt, gjennomarbeidet og påkostet 

borgerhjem fra den danske gullalder. 

Interiørene ble tilbakeført og delvis 

rekonstruert på bakgrunn av 

bygningsarkeologiske undersøkelser 

inkludert fargeog tapetundersøkelser. 

Møbler og tekstiler ble anskaffet på 

bakgrunn av opplysninger i auksjonskatalogen, 

kombinert med kunnskap 

om tiden og Lillies øvrige produksjon. 

Andre danske anlegg som det kan 

være nyttig å trekke inn er de tre landeiendommene 

Liselund på Möen 

(interiører av Lillie ca. 1790), Jomfruens 

Egede (tegnet av Harsdorff og 

interiører av Lillie, 1797-1799) og 

Reventlow-Museet Petersdrup (C.F. 

Hansen, 1813-1822). I tillegg kommer 

Erichsens Palé på Kongens Nytorv 

(tegnet av Harsdsorff, 1798-1802) 

samt borgerhusene Nytorv 5 (interiører 

av Abildgaard, 1802) og Davids 

samlinger i Kronprinsessegade (interiører 

ca. 1807) i København. 

Fra Sverige vil det være erfaringer å 

hente fra restaureringen av Gunnebo 

utenfor Göteborg. Gunnebo slott er 

som Eidsvollsbygningen et arkitektegnet 

trehus fra tiden omkring 1800. 

Også her gikk byggherren konkurs på 

1820-tallet. I begge tilfeller er en god 

del av de opprinnelige arkitekttegningene 

bevart. For Gunnebos vedkommende 

ble det foretatt en større 

restaurering av interiørene på 1940tallet. 

I forbindelse med prosjektet 

”Gunnebo åter till 1700-tallet” som ble 

gjennomført i siste halvdel på 1990årene, 

valgte man å beholde 1940-talls 

restaureringen og i stedet retusjere og 

restaurere denne. Alle tekstiler i slottet 

ble imidlertid fornyet og tilvirket i 

forhold til den dokumentasjon som 

forelå og utfra den kunnskap som foreligger 

om periodens tekstiler. 


Annet 

En eventuell restaurering av interiørene 

i Eidsvollsbygningen frem til 

Grunnlovsjubiléet i 2014 vil medføre 

en stor grad av tverrfagelig sammarbeide 

- spesielt i forhold til kildegransking, 

restaurering og rekonstruksjon 

av overflater, fremskaffe møbler og 

annet innbo, produksjon av tekstiler 

samt tilrettelegging av drift og vedlikehold. 

Dersom restaureringsarbeidene kan 

være tilgjengelige for publikum og 

inngå som en del av formidlingen på 

stedet, vil dette kunne gi anlegget i sin 

nye form og jubileet i 2014 en ”flying” 

start. Dette arbeidet vil kunne gi en 

unik mulighet i forhold til å presentere 

Eidsvollsbygningen som et ”levendegjort 

museum” og dermed bidra til å 

gi en riktigere kunnskapsverdi og til å 

øke opplevelsesverdien og interessen 

hos de besøkende. 

Til tross for at overflater, møbler og 

tekstiler er sentrale elementer i et 

interiør, er det allikevel sjeldent at det 

gis anledning til å se disse faktorene 

under ett som likeverdige komponenter 

i et historisk interiør. Et slikt restaureringsarbeide 

vil derfor kunne gi 

viktig opplæring i forhold til spesialkompetanse 

innen disse tre disiplinene. 

Erfaringene som opparbeides 

vil, dersom disse dokumenteres og tilgjengeliggjøres, 

kunne komme andre 

anlegg til gode. Erfaringene kan for 

eksempel formidles som delrapporter 

eller i form av publikasjoner beregnet 

på et allment publikum, med praktisk 

gjennomgang, råd og oppskrifter knyttet 

til relevante temaer som: 

• Rekonstruksjon av farger og tapeter 

• Rekonstruksjon av tekstiler 

• Renhold og vedlikehold av gjenstander, 

tekstiler og overflater


3.2 Rekonstruksjon av hovedbygningens sokkeletasje 


Byggherre: Carsten Anker. 

Datering: Sokkeletasjen slik den fremstår i dag er fra omkring 1890. 

Ankers sokkeletasje ble innredet omkring år 1800. 

Overflater: Værelsene i den opprinnelige sokkeletasjen hadde pusset og 

hvitkalket himling med synlige bjelker, tilsvarende de i søndre 

paviljong. I 1827 omtales værelsene som umalte (dvs. at 

murflatene sannsynligvis var hvitkalkede mens skilleveggene 

i tre var ubehandlet). 

Teknisk tilstand: Stort sett bra, men med tilløp til fukt- og soppskader. 

Beskrivelse 

I 1814 utgjorde sokkeletasjen en tredjedel 

av huset og inneholdt viktige 

funksjoner som kjøkken, tjener- og 

økonomirom. Den opprinnelige situasjonen 

er godt dokumentert. Eidsvollsbygningen 

viser i dag kun de to etasjene 

som var herskapets domene. Den 

siste tredjedel av bygningen, sokkeletasjen 

eller tjenerskapets etasje, ble 

fylt opp med matjord i 1860-årene. 

Omkring 1890 ble jorden fjernet sammen 

med all innredning og delevegger. 

Samtidig ble den opprinnelig pussede 

grunnmuren erstattet med dagens 

grunnmur i grovhuggen granitt, som 

senere er malt. 

Denne etasjen utgjør et 600 m 2 stort 

brukspotensiale i en av landets viktig- 

ste historiske bygninger. Dessuten er 

etasjen viktig rent formidlingsmessig i 

forhold til å anskueliggjøre hva denne 

bygningen var på Ankers tid, dersom 

en velger å realisere dette alternativet. 

Et hus som dette var et speilbilde 

på tidens klassesamfunn. Hvor mye 

mer ville ikke Ankers spisestue i første 

etasje kunne fortelle, dersom en 

kunne se denne i forhold til tjenerenes 

folkestue i sokkeletasjen, eller kontrasten 

mellom stuepikens enkle 

værelse og Fru Ankers rikt utstyrte 

sengekammer? Dette er forhold som i 

liten grad vises i lignende anlegg 

andre steder. Figur 8. 

Den opprinnelige planløsningen besto 

av til dels store og fleksible rom. Dette 

gjelder ikke minst den nordre del som 

var kjøkkenfløy. De viktigste rommene 

i denne fløyen var folkestuen (ca. 24 m 2 ), 

kjøkkenet (ca. 45 m 2 ) og bryggerhuset 

(ca. 50 m 2 ). Dette er rom som i rekonstruert 

stand vil kunne brukes mer 

aktivt i forhold til publikum enn hva 

tilfellet er med de mer historiske rommene 

i etasjene over. 

Dersom Eidsvollsbygningen og senterets 

planlagte nybygg i fremtiden skal 

fremstå som en integrert og funksjonell 

enhet, bør det potensialet som 

denne etasjen representerer sannsynligvis 

vurderes i sammenheng med 

romprogrammet for nybygget. 

Dagens situasjon 

Matjorden fra 1860-årene ble fjernet 

omkring 1890. Samtidig ble den opprinnelige 

pussete grunnmuren fjernet 

og erstattet med dagens grunnmur i 

upusset huggen stein. På grunn av 

setningskader ble bygningen stemplet 

opp ved hjelp av pilarer. I dag fremstår 

etasjen som et 600 m 2 stort åpent 

kjellerom som hviler på nevnte pilarer. 

Pilarenes plassering følger i stor 

Figur 8. Sokkeletasjen utgjorde 1/3 del av bygningen. 

Som i de øvrige etasjer var planen tredelt. 

Værelsene i nordre fløy til venstre var folkestue 

(nederst), kjøkken og bryggerhus. Til 

høyre søndre fløy som inneholdt rom for tjenerskapet. 

Foto Riksarkivet, Oslo. 

13

grad de opprinnelige bæreveggene. 

Dagens takhøyde på ca. 3,5 meter tilsvarer 

den opprinnelige fra Ankers 

tid. Dette bekreftes ved at den ene av 

trappene som dengang førte opp til 

Vestibylen fortsatt er i behold. 

Rørføringene til varmluftsanlegget fra 

1950-tallet opptar i dag store deler av 

rommets sentrale deler. I tillegg er det 

bygget et mindre fyrrom/ verksted i 

etasjens sydvestre hjørne. 

Sokkeletasjen brukes ellers til lagerrom, 

en funksjon som er lite hensiktsmessig 

på grunn av at benker og 

annet vår og høst må bæres inn og ut 

via den svært bratte trappen som 

utgjør adkomstforholdene utenfra. 


Et ubenyttet potensiale som dette 

åpner for mange muligheter i forhold 

til bruk. 

Alternativ 1 

Opprettholde dagens situasjon eventuelt 

med fornyelse av varmluftssystemet 

på sikt. 

Forslaget vil medføre: 


• Reparasjon av skader. Sørge for at 

årsak til skader fjernes. 

• Vurdere installering av nytt oppvarmingsanlegg 

for bygningen. 


Alternativ 2 

Deler av sokkeletasjen gjenskapes, og 

deler settes i stand til annen bruk. 

Dette innebærer istandsettelse av hele 

sokkeletasjen med sikte på aktiv bruk, 

gjennom rekonstruksjon av bryggerhus, 

kjøkken og folkestue i nordfløyen samt 

eksempel på tjenerom under sydfløyen. 

Det øvrige arealet benyttes for eksempel 

til utstillingsareale for temautstillinger 

knyttet til Eidsvollsbygningen. 

En delvis rekonstruksjon vi tilføre 

bygningen et større formidlingspotensiale, 

øke opplevelsessverdien foruten 

å tilføre nyttige publikumsarealer 

inne i selve bygningen. 

Forslaget vil medføre: 


• Reparasjon av skader. Sørge for at 

årsak til skader fjernes. 

14 

• Pussing av grunnmuren innvendig. 

• Installering av nytt oppvarmingsanlegg 

for bygningen. 

• Reetablere vindusåpninger i grunnmuren. 

• Rekonstruksjon av opprinnelig 

planløsning. 

• Gjenskape historisk korrekte interiører 

for undervisning, formidling og 

bruk. 

• Vurdere brukspotensial for eventuelle 

rom som ikke rekonstrueres, for 

eksempel mulighetene for å innarbeide 

et utstillingsareale i etasjens 

midtre og søndre del. 

• Utarbeide planer for bruk, drift og 

vedlikehold. 

Alternativ 3 

Rekonstruksjon av samtlige av de opprinnelige 

rom i sokkeletasjen. Konsekvensene 

vil bli de samme som for 

alternativ 2. 

Alternativ 3 vil være ønskelig utfra en 

mest mulig korrekt historisk tilnærming. 

Det knytter seg imidlertid 

større usikkerhetsmomenter til en 

rekonstruksjon av sokkeletasjens 

midtparti (under Vestibyle og Hagestue) 

og for sydfløyens vedkommende, 

enn for resten av huset. En rekonstruksjon 

av hele etasjen vil begrense 

bruksmulighetene utover det rent formidlingsmessige, 

ettersom værelsene i 

denne delen er relativt små. 

Kildegrunnlag 

Bevisstheten omkring sokkeletasjen 

opphørte allerede i 1860-årene da etasjen 

ble fylt igjen med matjord. I den 

forbindelse ble de fleste spor etter opprinnelig 

innredning fjernet uten noen 

form for dokumentasjon. Tiltross for 

dette er etasjen alikevel så godt dokumentert 

gjennom ulike kilder at en 

rekonstruksjon av deler av etasjen vil 

kunne utføres med rimelig stor grad 

av sikkerhet. 

Følgende kilder vil være aktuelle: 

• Eksisterende himling i dagens sokkeletasje. 

Denne er delvis opprinnelig 

og viser negative avtrykk av 

opprinnelig planløsning. 

• Arkitekttegningene fra Ankers tid. 

• Auksjonskatalogen fra 1823. 

• Branntaksten fra 1827. 



Collettfamiliens jaktsted Markerud i 

Nittedal ble oppført omkring år 1800. 

Bygningen er tegnet av en med akademisk 

bakgrunn, og mye kan tyde på at 

arkitekten har vært dansken C. F. 

Stanley, som var samme arkitekt 

Anker benyttet til arbeidene på Eidsvoll. 

Tilsvarende som på Eidsvoll er 

kjøkken og økonomirom på Markerud 

lagt til husets under- eller sokkeletasje. 

På Markerud var den opprinnelige 

kjøkkeninnredningen fortsatt intakt i 

første halvdel av 1990-årene. Huset er 

angrepet av ekte hussopp, men dersom 

innredningen fortsatt eksisterer, 

vil en dokumentasjon av denne i form 

av oppmåling og fotografering kunne 

danne forbilde for en rekonstruksjon 

av kjøkkeninnredningen i Eidsvollsbygningen. 

Annet 

Arbeidet med en rekonstruksjon av 

sokkeletasjen på Eidsvoll vil medføre 

stor grad av tverrfaglig samarbeid, 

samtidig som den vil bidra til utvikling 

av spesialkompetanse på flere 

områder.


3.3 Restaurering av hovedbygningen 

og paviljongenes eksteriører 



Datering: Hovedbygningen ble panelt utvendig i løpet av 1800-tallets 

første tiår. Paviljongene er vist på et kart fra 1812 og omtales 

første gang i 1813. 

Overflater: Tak tekket med rød tegelstein, laftet bygningskropp utvendig 

kledd med malt panel. Bygningene er i dag malt utvendig 

med Jotun Vari tiksotrop alkyd oljemaling. 

Teknisk tilstand: God, preget av jevn vedlikehold. 

Figur 9. (over) Østfasaden var opprinnelig en av 

husets hovedfasader med markering av midtpartiet. 

I motsetning til de øvrige fasader var 

vinduene trukket inn i vegglivet, Anker hadde 

her tatt seg råd til store moderne vindusruter og 

over hagedørene ble midtpartiet fremhevet av 

baldakinen. Carsten Ankers jordiske levninger 

og gravminne ble flyttet hit i 1903 fra Biri. Gravminnet 

med stakitt sees her i sin opprinnelige 

tilstand. Foto Riksantikvarens arkiv. 

Figur 10. (under) I 1961 ble østfasaden sterkt 

ombygd. De opprinnelige vinduene ble endret, 

baldakinen fjernet, hagedørene lukket med 

store blikkbeslag og tretrappen fra 1914 erstattet 

med en massiv trapp i grovhuggen granitt. 

Gjennom dette ble fasadens arkitektoniske kvaliteter 

sterkt forringet. Samtidig ble Ankers 

gravmonument forenklet ved at stakittet ble 

fjernet og støtten montert liggende. 

Foto Geir Thomas Risåsen 1992. 

Beskrivelse 

I dag fremstår Eidsvollsbygningen og 

de to paviljongene eksteriørmessig 

som ”pene og velstelte”. Over tid har 

imidlertid endringer, forenklinger, 

men også ønske om standardisering 

bidratt til at dagens situasjonen til 

dels er svært forskjellig fra situasjonen 

omkring 1814. 

Eksempelvis ble de opprinnelige vinduene 

med store ruter i østfasaden skiftet 

ut med små ruter i 1961. Samtidig ble et 

baldakinoverbygg over hagedørene fjernet. 

På Ankers tid kan denne ha korrespondert 

med en eventuell løs midtgavl 

eller fronton som rent visuelt har hvilt 

på de to pilastrene midt på fasaden. Tretrappen 

fra restaureringen i 1914 ble 

dessuten erstattet med en massiv trapp i 

grovhugget granitt og hagedørene stengt 

permanent ved hjelp av skråstilte blikkbeslag. 

Gjennom disse arbeidene skiftet 

fasaden karakter. Fra å ha vært husets 

mest gjennomarbeidede og viktigste 

fasade, fremstår den i dag som uforståelig 

og ukorrekt både arkitektonisk og 

visuelt. Dette er en følge av inngrep som 

ble gjort i 1960-årene. Figur 9 og 10 

Tilsvarende ble de store vindusrutene 

i Rikssalen erstattet med småruter i 

løpet av 1800-tallet. Dagens ruter ser 

”riktige” ut dersom en ikke kjenner 

forhistorien. Men i 1814 har sannsynligvis 

disse glassrutene fremfor noe 

imponert Eidsvollsmennene med sin 

størrelse (de opprinnelige rutene 

målte ca. 59 x 76 cm mot dagens småruter 

som måler ca. 14,5 x 19 cm). De 

fleste av deltagerne hadde ganske sikkert 

aldri sett så store ruter, og alle 

kunne skjønne hvilken luksus disse 

rutene representerte. 

Av andre endringer må nevnes at flere 

av takarkene på hovedbygningen er 

fjernet i årenes løp utfra vedlikeholdshensyn. 

Den opprinnelige glattpussede 

grunnmuren med vinduer ble omkring 

1890 erstattet med en ny grunnmur i 

grovhugget granitt, nesten uten vinduer. 

Denne er senere malt utvendig for 

å harmonere bedre med veggfargen. 

Det er også grunn til å tro at dagens 

fargesetting av eksteriøret avviker fra 

opprinnelig fargesetting. For eksempel 

er kun øvre halvdel av gesimsen malt i 

kontrasterende farge til den øvrige 

fasade. Denne todelingen av et så vik- 

15

tig arkitekturelement virker umotivert 

og tilfeldig. Det er dessuten mye 

som tyder på at nordre paviljong sto 

rødmalt fra Ankers tid og frem til 

omkring 1840. Denne var skilt fargemessig 

fra hovedbygningen og søndre 

paviljong (bolig for Ankers sønn Erik) 

ettersom den funksjonsmessig inngikk 

som en del av verksanlegget. 


Det videre vedlikehold av fasadene på 

hovedbygningen og paviljonger reiser 

to prinsipielle valgmuligheter; 

Alternativ 1 

Opprettholdelse av dagens situasjon. 

Dette innebærer: 

• Utarbeidelse av tilstandsrapporter 

for de tre bygningene. 

• Reparasjon av eventuelle skader. 

• Vurdere fargeundersøkelse av fasadene 

for eventuell korrigering. 

• Vurdere valg av malingstype og utførelse 

før fasadene males neste gang. 


Alternativ 2 

Full eller delvis tilbakeføring av fasader 

og fargesetting på bakgrunn av 

dokumentasjon. 

Dette vil forutsette: 

• Utarbeidelse av tilstandsrapporter 

for de tre bygningene. 

• Reparasjon av eventuelle skader. 

• Fargeundersøkelse av samtlige bygninger. 

• Vurdere valg av malingstype og utførelse 

før fasadene males neste gang. 

• Rekonstruksjon av østfasaden med 

vinduer, baldakin og fronton. 

• Etablering av vinduer i hovedbygningens 

grunnmur. 

• Pussing av hovedbygningens grunnmur. 

• Ny hagetrapp av tre. 

• Vurdering av Rikssalens vinduer. 

• Reetablering av takarker av hensyn 

til rytmen i fasaden. 


Kildegrunnlag 

Følgene kilder vil være aktuelle: 

• Farge- og bygningsarkeologiske 

undersøkelser. 

• Eldre takster og beskrivelser. 

• Eldre avbildninger. 

16 

3.4 Rekonstruksjon av park- og hageanlegg 

samt kulturlandskap 


Anlagt: Hageanlegget skal i sin opprinnelige form være anlagt 

omkring 1680. Størrelsen på dette anlegget svarer til dagens 

prydhage syd for hovedbygningen. De eldste trærne i de to 

flankerende alléene antas å være plantet av Carsten Anker 

omkring 1800. Dagens anlegg preges av at hagen ble omlagt 

fra en formell prydhage til et romantisk parkanlegg omkring 

1850, samt en forenkling av dette i 1960-årene. 

Vegetasjon: I all hovedsak løvtrær og gress. 

Teknisk tilstand: De fleste av løvtrærne har nådd en relativ høy alder. Det er 

sannsynlig at flere av disse må erstattes i nær fremtid. I tillegg 

bærer de preg av at de ikke har vært beskåret på lang tid. 

Beskrivelse 

Eidsvollsbygningen omgis i dag av en 

stor park med store løvtrær. I 1814 

var det både et parkanlegg og en prydhage 

knyttet til verkseierboligen på 

Eidsvoll. Parkanlegget Dorotheenbusk 

var en lystskog hvor det var hugget 

snorrettte ganger som strålte ut fra et 

midtpunkt. Skogen ble hugget ned 

omkring 1850 og området dyrket opp. 

Parkområdet strakte seg bort til 

Andelva, og området gjennomskjæres i 

dag av den tidligere riksveien. Museets 

parkeringsplass er delvis anlagt på 

det tidligere parkområdet. 

I 1814 var prydhagen anlagt som en 

parterrehage i tilknytning til hovedbygningen 

og dannet sammen med 

denne en bevisst og gjennomkomponert 

helhet. Figur 11. Prydhagens 

regelmessige oppdeling i parterrer er 

erstattet av en grønn plen som flankeres 

av en allé på hver langside. Den 

vestre alléen er fra Ankers tid og ble 

Figur 11. Prydhagen slik den kan ha sett ut på 

Ankers tid med en parterrehage mellom de to 

alléene. Skisse av Geir Thomas Risåsen på bakgrunn 

av beskrivelser og eldre kart. 

plantet omkring år 1800, mens den 

østre ble delvis nyplantet i 1960-årene. 

Kart fra tiden viser at prydhagen var 

anlagt som en regelmessig parterrehage 

inndelt i kvarterer. Hageanlegget 

ble lagt om på 1850-tallet til et romantisk 

anlegg med grønne plener og 

asymmetriske slyngende stier. Siden 

den gang er dette romantiske anlegget 

ytterligere forenklet i 1960-årene. 


Vegetasjonen i dagens anlegg stammer 

både fra Ankers tid, fra 1850årene 

og fra 1960-tallet. Selv om eksisterende 

parkanlegg representerer en 

fri nyskaping som har lite til felles 

med Ankers stramme formale prydhage 

omkring 1814, er den allikevel et


anlegg med høy aldersverdi. Uansett 

valg vil det være naturlig å reise følgende 

problemstillinger: 

• Registrere dagens tilstand, eksisterende 

plantemateriale og få en vurdering 

av trebestanden. 

• Vurdere mulighetene for en rekonstruksjon, 

eventuelt vurdere andre 

former for synliggjøring av opprinnelig 

struktur. 

• Reetablering av et mer naturlig 

kulturlandskap i tilknytning til 

anlegget for øvrig. 

• Utarbeide plan for skjøtsel, drift og 

vedlikehold. 

Alternativ 1 

Opprettholdelse av eksisterende situasjon, 

men med bevisst fornyelse og 

erstatning av trær som forsvinner på 

grunn av alder. Dette forutsetter at 

det utarbeides en drifts- og fornyelsesplan. 

Alternativ 2 

Opprettholdelse av dagens situasjon 

kombinert med former for synliggjøring 

av opprinnelig struktur. Det er 

ikke vurdert hvordan en slik synliggjøring 

kan foretas. Dersom alternativet 

er aktuelt, må dette utvikles nærmere. 

Alternativ 3 

Rekonstruksjon av opprinnelig struktur 

og med bruk av historisk plantemateriale. 

Alternativet må, dersom 

det velges, konkretiseres på bakgrunn 

av eksisterende dokumentasjon og 

utvikles videre. 

Kildegrunnlag 

Det knytter seg et betydelig kildemateriale 

til Carsten Ankers Eidsvoll. 

Kildene knyttet til prydhagen er imidlertid 

blant den minst utfyllende delen 

av dette materialet. 

Selv om kildene er overfladiske og til 

dels mangelfulle, er det viktig å understreke 

verdien av den dokumentasjon 

som foreligger og at dette materialet 

tross alt er mer omfattende enn hva vi 

ellers kan forvente å finne fra andre 

norske anlegg på denne tiden. 

Følgene kilder vil være aktuelle: 

• Eldre kartmateriale og andre kilder. 

Bevarte kart gir en skissemessig 

dokumentasjon over parterrehagens 

struktur. Auksjonskatalogen 

sier noe om løse elementer, som for 

eksempel at hagebenkene var 

grønnmalte. 

• Hagearkeologiske undersøkelser. 

Ettersom parterrehagen ble lagt om 

manuelt på midten av 1800-tallet, 

bør en hagearkeologisk utgravning 

på stedet kunne avdekke opprinnelig 

struktur, samtidig som det 

gjennom analyser kan være mulig å 

finne spor etter opprinnelig plantemateriale. 

• 1700- og tidlige 1800-talls herbarier 

fra det indre østlandsområdet konsulteres 

for ytterligere valg av plantemateriale. 

Christopher Hammers 

herbarium fra Gran på Hadeland 

fra slutten av 1700-tallet er eksempel 

på dette. 


Hagearkeologi og rekonstruksjon av 

historiske hager er fagdisipliner med 

liten tradisjon i Norge. Den største 

satsingen her til lands er etableringen 

av en barokkhage med 1700-talls plantemateriale 

i tilknytning til Damsgård 

ved Bergen. Figur 12. For den besøkende 

gir dette hageanlegget en 

vesentlig del av opplevelsesverdien for 

Damsgårds vedkommende. Her ble det 

lagt ned et stort arbeide for å fremskaffe 

tids- og stedstypiske planter. 

Hva som imidlertid er faglig kritikkverdig 

ved prosessen, er at det eksisterer 

et stort kildematerialet knyttet til 

den opprinnelige hagen på Damsgård. 

Dette var kjent, men kildematerialet 

ble ikke benyttet. Videre ble det nye 

hageanlegget anlagt på grunnlag av 

fri diktning, uten at det ble foretatt tilstrekkelige 

hagearkeologiske undersø- 

kelser i grunnen. De få prøvestikkene 

som ble foretatt før anleggsarbeidene 

startet, tydet på at det lå spor i grunnen 

etter en 1700-talls hage der strukturen 

var en annen enn den som nå 

ble anlagt. Uavhengig av den kritikk 

som kan reises i ettertid, representerte 

prosessen et faglig løft, der det er 

mye å hente i forhold til de erfaringer 

som ble gjort. 

Av andre norske referanseanlegg kan 

amtmannsgården Stenberg på Toten 

nevnes. Foruten at Stenberg har et 

parkanlegg fra omkring 1800, har det 

her vært foretatt en stor satsing i forhold 

til å utvikle og behandle kulturlandsskapet 

omkring gårdsanlegget. 

Ellers bør også arbeidet med den delvise 

restaureringen av barokkhagen 

på Frogner hovedgård i Oslo nevnes. 

Erfaringene fra Gamle Hvam museum 

på Romerike i forbindelse med innsamling 

av eldre plantemateriale kan 

også trekkes inn. Det er dessuten 

mulig at de erfaringer som gjøres ved 

rekonstruksjonen av kjøkkenhagen 

ved baroniet i Rosendal kan være av 

interesse. 

Av utenlandske anlegg vil det særlig 

være av interesse å hente erfaringer 

fra restaurerings- og rekonstruksjonsarbeidet 

knyttet til prydog kjøkkenhagen 

på Gunnebo ved Göteborg. Her 

Figur 12. Detalj fra parterrehagen på Damsgård 

ved Bergen. Et tilsvarende inntrykk kan 

parterrehagen på Eidsvoll Verk ha gitt. 

Foto Geir Thomas Risåsen. 

17

le den formelle prydhagen anlagt i 

løpet av 1790-årene. Etter konkursen 

på 1820-tallet, forfalt anlegget og 

fremsto i en svært forenklet tilstand 

da prosjektet ”Gunnebo åter till 1700tallet” 

ble gjennomført i løpet av 1990årene. 

Med bakgrunn i all tilgjengelig 

dokumentasjon av anlegget i dets 

glansperiode, ble strukturer, vegetasjon, 

avgrensninger og utstyr tilbakeført 

og gjenskapt. Tilsvarende ble nyttedelen, 

kjøkkenhagen, reetablert på 

grunnlag av en eldre oppmåling og 

beplantet med nyttevekster fra tiden. 

De eldre plantesortene er ofte mer 

smaksrike enn dagens kultivarier. 

Produksjonen av disse nyttevekstene 

inngår som råvarer til museets kafé og 

restaurant. Dette restaurerings- og 

rekonstruksjonsarbeidet er uten sidestykke 

i skandinavisk sammenheng i 

nyere tid, og har i vesentlig grad 

bidratt til å øke opplevelsen av Gunnebo 

og det sene 1700-tallet som periode. 

Annet 

Et prosjekt knyttet til restaurering av 

prydhage og kulturlandskap bør være 

av stor interesse i så vel nasjonal som 

regional sammenheng. Nyttige stikkord 

kan være: 

• Formidling av ”restaurerings- og 

rekonstruksjonsarbeidet” gjennom 

seminarvirksomhet. 

• Kunnskapsoppbygging om hagearkeologi. 

Dette er et lite anvendt fagområde 

her til lands, som stor sett 

er teoretisk belyst og lite anvendt i 

praksis. 

• Prosessen vil medføre en stor grad 

av tverrfaglighet. 

• Prosessen vil gi viktig utvikling av 

spesialkompetanse. 

• Erfaringene kan gjøres tilgjengelige 

for et bredere publikum i form av 

lettfattelige publikasjoner. 

• Ettersom en eventuell rekonstruksjon 

vil strekke seg over flere år, 

kan selve prosessen utnyttes som 

egen publikumsattraksjon. 

• En ferdig rekonstruert prydhage vil 

øke opplevelsesverdien av stedet og 

være til stor glede for publikum. 

18 

3.5 Rekonstruksjon av Verkets jernmagasin 

Arkitekt: Ukjent. 


Datering: Sannsynligvis oppført omkring 1800. 

Materiale: Upanelt laftet tømmer med tegltak. 

Tilstand: Revet. 

Beskrivelse 

Det er få besøkende som i dag er klar 

over at Eidsvollsbygningen i 1814 var 

verkseierbolig på et jernverk. Verket 

var den økonomiske forutsetningen for 

Carsten Ankers virksomhet i Norge. 

Dette er viktig bakgrunnsinformasjon 

for å forstå dagens anlegg og hvorfor 

Carsten Anker valgte å etablere seg på 

Eidsvoll, – forhold som igjen har 

betydning for at Riksforsamlingen 

møttes nettopp her. Hovedbygningen 

og Verket ble eiermessig og funksjonelt 

sett skilt fra hverandre i 1837, og 

den bygningsmassen som var knyttet 

til verksindustrien, og slik sett synliggjorde 

denne, har etter hvert forsvunnet. 

Selv om de fleste av verksbygningene 

lå nede ved elva, lå det også 

en del bygninger knyttet til driften 

oppe på platået i tilknytning til hovedbygningen. 

Disse kan blant annet sees 

på Peder Balkes maleri ”19. mai 

1814”. En av disse bygningene var 

Verkets jernmagasin. Figur 13. 


Jernmagasinet var en ca. 150 m 2 stor 

tømmerbygning i to etasjer med netto 

gulvareale for begge etasjer inkludert 

tilbygg på ca. 340 m 2 . Bygningen lå 

like sør for søndre paviljong og parallelt 

med parterrehagen. Jernmagasinet 

er forlengst revet, men bygningen 

er godt dokumentert. Figur 14 

En rekonstruksjon av magasinet vil 

bidra til å synliggjøre det industrimiljøet 

som dannet rammen omkring 

Riksforsamlingens møte. I tillegg vil 

en kopi av denne bygningen, dersom 

Figur 13. 19. mai 1814 ble malt av Peder 

Balke i 1830-årene. Balke hadde selv besøkt 

Eidsvoll Verk i 1814 og anlegget sto fortsatt i 

stor grad uendret da bildet ble malt. Hovedbygningen 

flankeres til venstre av nordre paviljong 

og av søndre paviljong til høyre. Til høyre for 

søndre paviljong og parallelt med trekronene 

på den nærmeste av de to alléene ligger jernmagasinet. 

Foto Birger Linstad.


Figur 14. Samtidig oppmålingstegning av jernmagasinet. 

Riksarkivet i Oslo. 

dette tillates, åpne for å legge viktige 

publikumsfunksjoner knyttet til museets 

drift og i direkte tilknytning til det 

historiske anlegget. 


En rekonstruksjon av jernmagasinet 

vil reise en rekke problemstillinger av 

ulik karakter: 

• Gjennom en rekonstruksjon av 

denne kan verksindustrien på Eidsvoll 

synliggjøres i større grad enn i 

dag. Dette kan skje gjennom den 

fysiske påminnelse selve bygningen 

vil være, og gjennom å la et utvalg av 

verkets ovner og andre produkter 

være stilt ut i jernmagasinbygningen. 

• Rekonstruksjon med bruk av materialer, 

teknikker og håndverksmessig 

utførelse som omkring 1800, hvor 

selve prosessen blir en attraksjon. 

• Utvikle bygningen som et publikumstilbud 

med for eksempel matservering. 

• I den sammenheng utvikle et matprogram 

basert på mattradisjonene 

omkring 1814, primært med bruk av 

egenproduserte historiske grønnsaker 

fra hagen, tilsvarende som på 

Gunnebo. Mattilbudet kan for eksempel 

avspeile spennvidden fra allmuens 

barkebrød i årene 1812-1813 til 

overklassens bugnende bord. 

• Bruke bygningen som møte- og selskapslokaler 

med ”historisk sus”. 


Kildegrunnlag 

Det foreligger god dokumentasjon av 

jernmagasinet. Følgende kilder vil 

være aktuelle: 

• Oppmålingstegning fra omkring 

1800. 

• Branntakst 1827. 

• Fotografi fra omkring 1890. 

• Eldre kartmateriale. 

• Utgravning på stedet. 


Et slikt grep er valgt for Gunnebo 

utenfor Göteborg. I forbindelse med 

prosjektet ”Gunnebo åter till 1700-tallet” 

var det behov for å flytte museets 

kafédrift ut av hovedbygningens sokkeletasje. 

Prosjektet hadde som intensjon 

å vise 1700-tallets Gunnebo som 

en helhetlig organisme med både prydog 

nyttefunksjoner, hovedbygning og 

økonomibygninger. Flere av bygningene 

som inngikk i anlegget på 1700tallet 

hadde forsvunnet i årenes løp. 

Blant de opprinnelige arkitekttegningene 

til anlegget lå også en plan- og 

fasadetegning til et sammenbygd tjenerhus 

og hønsehus. Tegningen viste 

at huset hadde ligget i tilknytning til 

kjøkkenhagen. Husets størrelse og 

utforming viste dessuten at en rekonstruksjon 

av dette ville kunne løse problemet 

i forhold til kafédriftens lokalisering. 

Det ble bestemt å gjenreise 

bygningen i forbindelse med den nye 

funksjonen. For å avgjøre endelig plassering, 

ble det foretatt en arkeologisk 

utgravning av tomten. Utgravningene 

viste at huset aldri var blitt realisert. 

Ettersom prosessen var gått så langt, 

valgte man allikevel i 1990-årene å 

realisere Gunnebos opprinnelige plan 

for tjener- og hønsehus. Hele byggeprosessen 

ble gjennomført på stedet som 

et opplæringsprosjekt. Alle elementer 

fra bearbeiding av tømmerstokker, 

panel, dører og vinduer til håndsmidde 

spiker ble tilvirket på Gunnebo, på 

samme måte og etter samme teknikker 

som ville ha vært brukt på 1700-tallet. 

Resultatet er blitt en bygning som danner 

ramme rundt museets kafé, restaurant 

og møtevirksomhet og som i 

kraft av seg selv, øker opplevelsesverdien 

hos den besøkende. Figur 15, 16 

og 17, neste side. 

Fra Norge kan det være erfaringer å 

hente fra Nes jernverk. Her vil den 

rekonstruerte masovnhytta dekke 

ulike funksjoner. 

Annet 

En rekonstruksjon av jernmagasinet 

vil på samme måte som en rekonstruert 

sokkeletasje i hovedbygningen og 

et rekonstruert parkanlegg bidra til å 

øke opplevelsesverdien for den besøkende 

ved Eidsvollsbygningen. Dette 

gjelder ikke bare for den ferdige bygningen, 

men også underveis i selve 

byggeprosessen dersom publikum får 

19

Figur 15. På Gunnebo utenfor Göteborg er tjenerbygningen 

oppført på 1990-tallet etter orginaltegningene 

fra slutten av 1700-tallet. Bygningen 

er oppført med 1700-tallets teknikker 

og materialbruk. 

20 

Figur 16. En arkitekttegningen fra 1790-årene 

var utgangspunktet for oppføring av tjenerbygningen 

på Gunnebo. 

begrenset tilgang. Stadig færre har 

sett hvordan et tømmerhus blir oppført. 

Dersom alt arbeide utføres på stedet, 

vil prosessen i seg selv kunne nyttegjøres 

som et publikumstilbud. 

Sist, men ikke minst vil det rekonstruerte 

jernmagasinet gi anledning til en 

helhetstankegang der så vel 

museumsbutikk som matservering 

kan være en bevisst del av formidlingen 

totalt sett. 

3.6 Utvikle prosjektet 

Eidsvoll 2014 som 

kunnskapsbank 


En realisering av de ulike delprosjektene 

innenfor et så omfattende prosjekt 

som er foreslått her – og gitt 

navn Eidsvoll 2014 vil fremskaffe og 

bygge opp betydelig kunnskap og erfaring 

på mange felter. Kunnskap og 

erfaring som vil være viktig for så vel 

andre museer, kulturminneforvaltningen 

og ikke minst for det interesserte 

publikum. Det at kunnskapen 

bygges opp i tilknytning til et i nasjonal 

sammenheng så sentralt anlegg 

som Eidsvollsbygningen, kan bidra til 

å generere generell interesse for prosjektet 

og dets problemstillinger i forhold 

til et større publikum. 

Figur 17. Den realiserte tjenerbygningen på 

Gunnebo brukes som kombinert møte- konferanselokaler 

med serveringstilbud for publikum. 

Foto Geir Thomas Risåsen.


Målsetting 

Målsettingen med å utvikle prosjektet 

Eidsvoll 2014 som kunnskapsbank vil 

være å bistå og utvikle formidling i 

forhold til markedsføring og tilgjengeliggjøring 

av historien, stedet, prosjektet 

og den opparbeidede kunnskap. 

Prosjektet vil være velegnet for bruk 

av informasjon og kommunikasjonsteknologi. 

Aktuelle tiltak 

• Utvikle og tilrettelegge formidlingen 

av Grunnloven og 1814. 

• Tilrettelegge stedet som et ”opplevelsessenter” 

med vekt på kunnskapsformidling. 

• Føringer for undervisningsopplegg. 

• Utvikle tidsriktige guideantrekk i 

forhold til hvordan tjenestefolkene 

ville være kledd på denne tiden 

(Anker og frue ville neppe tatt guideoppdrag 

for tilfeldig besøkende). 

Skal slike drakter fungere, forutsettes 

det at det stilles de stengeste 

krav til utforming, snitt og tekstilvalg. 

Også her kan det hentes erfaringer 

fra Gunnebo. 

• Tilrettelegge for at selve det fysiske 

arbeidet med gjenskaping, reparasjon 

og restaurering kan bivånes av 

publikum og seminar/ kursdeltakerer 

underveis. 

• Resultatene og erfaringene fra 

hvert delprosjekt bør nedfelles i et 

lettfattelig temahefte/ publikasjon 

med faglig innhold beregnet på det 

interesserte publikum. Ambisjonsnivået 

for disse publikasjonene må 

være så høyt at de planlegges 

tospråklige. Eksempler på slike 

publikasjoner vil være gardinene 

som rekonstrueres til Eidsvollsbygningen 

presentert ved mønster, forklaring 

av oppheng, stoffkvalitet 

samt redegjørelse for prosessen fra 

dokumentasjon til ferdig resultat. 

Figur 18. Fra restaureringen av 

farger og tapeter må leseren eksempelvis 

finne oppskriften på hvordan 

en selv kan lage limfargen som er 

brukt til å hvitte himlingene. 

• Plaketter som forteller at dette hus 

eller denne hage er gjenskapt på 

det og det grunnlag, slik at den 

besøkende altid vet hva som er opprinnelig 

og hva som er gjenskapt. 

• Koordinere skiftende utstilling med 

relaterte fagseminar som bidrar til 

å øke interesse for arbeidene som 

pågår, perioden, historien og anleg- 

get. Slike seminarer bør av symbolmessige 

årsaker avholdes i perioden 

mellom 11. april og 19. mai 

(tidsrommet da Riksforsamlingen 

satt samlet) og innlede åpningen av 

sesongens utstilling. 

• Supplering av ”nips”, dekketøy med 

mer som bakgrunn for kulissemakeri. 

Av hensyn til å levendegjøre 

formidlingen er det nødvendig å 

anskaffe supplerende utstyr for å 

vise hvordan hjemmet har fungert. 

Et eksempel er å være selvforsynt 

med det som trengs for å dekke et 

tidsriktig middagsbord ved julearrangementene. 

• Utnytte datoene 17. november og 7. 

april, fødselsdagene til Carsten og 

Hedvig Anker, for arrangementer 

rettet mot lokalmiljøet på Eidsvoll. 

Gjerne i samarbeide med lokale 

krefter/ organisasjoner. 

Figur 18 (over og under). En bevist formidling 

av kunnskapen som bygges opp gjennom et 

prosjekt som Eidsvoll 2014 kan bidra til generere 

interesse for arbeidet hos et bredere publikum. 

Et virkemiddel kan være å tilgjengelig 

gjøre resultatene og erfaringene i lettfattelige 

publikasjoner. Dette eksemplet viser hvordan 

kunnskapen om Eidsvollsbygningens gardiner 

kan konkretiseres gjennom å presentere mønstertegninger 

for tilskjæring og konstruksjon. 

Prinsippskisse Geir Thomas Risåsen. 

21

4 Etterord 

Denne rapporten har ikke hatt som 

mål å presentere et ferdig utviklet prosjekt. 

Allikevel er det ønskelig å 

påpeke visse forhold som bør legges til 

rette dersom prosjektet realiseres. 

4.1 Organisering 

Et prosjekt som Eidsvoll 2014 vil være 

av nasjonal karakter. For å oppnå en 

mest mulig resultatrettet virksomhet, 

vil det være en fordel å legge opp til en 

så liten organisasjon som mulig. Det 

vil være et poeng å etablere en funksjonsdyktig 

gruppe med praktiske siktemål. 

Deltakerne bør rekrutteres 

utfra spisskompetanse i forhold til restaureringsproblematikk 

og perioden 

omkring 1814, og utfra erfaring fra 

beslektet prosjektarbeid. 

4.2 Tilrettelegging 

I planleggingen fremover er det viktig 

å tilrettelegge for etablering og tilrettelegging 

av permanente verksteder 

og magasiner for museets daglige 

drift. Det er viktig at det tas høyde for 

fremtidige behov og ikke situasjonen i 

dag. Dagens situasjon er preget av at 

museet har gått på sparebluss i forhold 

til disse behovene siden midten 

av 1960-årene. I tillegg bør det tilrettelegges 

for etablering av mer temporære 

verksteder som stilles til disposisjon 

for de ulike restaurerings- og 

utviklingsprosjekter som vil være 

aktuelle frem til jubileet i 2014. 

Tilsvarende bør det avklares hvilken 

type kompetanse som trengs permanent 

ved museet og hvilken som 

trengs temporært i forhold til å realisere 

et fremtidig restaurerings- og 

utviklingsprosjekt. 

4.3 Fremdrift 

Tidsaspektet vil være av stor betydning 

for et prosjekt som Eidsvoll 2014 

med Grunnlovens 200 års jubileum 

som mål. Samtlige av de delprosjekter 

som er skissert vil nødvendigvis måtte 

strekke seg over flere år. 

22 

I forhold til restaurering og rekonstruksjon 

av Eidsvollsbygningens interiører 

kan det være aktuelt å konsentrere 

seg om to til tre rom pr. år. Med 

30 rom tilsier dette alene en 10 til 15 

års prosess. I tillegg kommer tiden for 

prosjektering og prosessen i forhold til 

nødvendige bevilgninger. 

En rekonstruksjon av sokkeletasje og 

av bygningens eksteriør vil også ta tid. 

For jernmagasinets vedkommende 

kommer tiden til prosjektering, fremskaffing 

av materialer, tømringsprosessen, 

ett år for at råbygget skal sette 

seg, innredningsfasen med mer. 

Tilsvarende vil en rekonstruksjon av 

hageanlegget ta tid. Her kommer en 

dokumentasjonsfase med blant annet 

hagearkeologiske undersøkelser, en 

prosjekteringsfase, en etableringsfase, 

foruten at det bør tas høyde for en 

vekstfase før hageanlegget åpnes og 

tas i bruk av publikum. 

Dette tilsier at planleggingsprosessen 

bør i gang så raskt som mulig dersom 

det er ønskelig å realisere tiltakene 

med ferdigstillelse 2014. 

4.4 Restaureringsprinsipper 

og kvalitetskrav 

Forslagene legger til grunn ulike restaureringsprinsipper, 

fra restaurering 

og opprettholdelse av eksisterende 

situasjon til full tilbakeføring i forhold 

til situasjonen 1814. Forslagene som 

går ut på full tilbakeføring kan oppleves 

som et brudd på de restaureringsprinsipper 

som har vært dominerende 

her til lands de siste 30 år. Rent generelt 

har det vært et grunnleggende 

prinsipp ved restaureringsarbeider 

som dette ikke primært å tilbakeføre, 

men å ivareta og vise den historiske 

utviklingen over tid, der endringshistorien 

og de fleste perioder i huset 

eller anleggets historie har vært tillagt 

stor betydning. I forhold til dette synet 

vil en eventuell full tilbakeføring av 

Eidsvollsbygningen med omgivelser 


oppleves som et brudd med gjeldende 

restaureringsfilosofi. 

Når full restaurering med en gjenskaping 

av situasjonen omkring 1814 allikevel 

er fremhevet som alternativ, så 

har dette sammenheng anleggets spesielle 

historie. Endringene skjedde 

først etter at anlegget hadde gått ut av 

bruk som bolig, og husets funksjon ble 

endret til å fungere som billedgalleri. 

Alle endringer siden har hatt som 

uttalt mål å foreta en ”tilbakeføring” i 

forhold til 1814, men med blandede 

resultater. 

Skal imidlertid Norge vise et rimelig 

autentisk tidlig 1800-talls anlegg av 

denne type, har vi neppe en situasjon 

som er bedre dokumentert enn her. 

Uansett hvilke valg som treffes, tilsier 

anleggets betydning at det stilles de 

strengeste krav til kvalitet i forhold til 

gjennomføring. Det bør forventes at de 

resultater som oppnås holder et så 

høyt faglig nivå at det er overbevisende 

så vel for den tilfeldige besøkende 

som for den spesielt interesserte. 

Dette bør også gjelde i forhold til 

den daglige formidling og for spesielle 

arrangementer. Dette krever at 

museet til enhver tid har tilgang på 

nødvendig kulturhistorisk spisskompetanse 

i forhold til det tidlige 1800tall. 

Mangelen på slik kunnskap og 

kompetanse vil fort svekke troverdigheten 

til det som formidles. 

Kvalitetskrav og bevissthet omkring 

de valg som treffes vil være spesielt 

viktig i et prosjekt som dette. Dersom 

det realiseres, vil gjennomføringen av 

prosjektet Eidsvoll 2014 sette standard 

for denne type arbeide i lang tid 

fremover. Eidsvollsbygningens plass 

og betydning i norsk bevissthet tilsier 

at planlegging, gjennomføring og ferdig 

resultat vil bli observert og være 

gjenstand for debatt blant legmann og 

innenfor fagmiljøene.


5 Kilder 

Publiserte kilder 

Berner, Carl. 1914: Eidsvolds-Bygningen. 

-I bokverket Eidsvoll 1814. - 

Kristiania. 

Clemmensen, Tove og Hanne Raabyemagle. 

1996: Brede Hovedbygning 

1795-1806. København. 

Fladby, Rolf. 1952: Eidsvoll bygds historie. 

Bind 1-2. - Oslo. 

Gunnarsson, Carl B. 1969.: Eidsvollsminnet. 

Fører for publikum. 

Jepsen, Anton. 1991: Det kongelige 

Møbelmagasin og københavnersnedkerne. 

Danske Møbler efter 1777. - 

København. 

Osvold, Kari, Stray, Marit, Strømstad, 

Åse og Geir Thomas Risåsen. 1999. 

Eidsvoll 1812. Velkommen til julefest 

hos Carsten Anker. - I: Kvinner og 

klær, nr. 49/99. 

Risåsen, Geir Thomas. 1990: ”Norges 

Bequemmeste Huuse” Eidsvollsbygningen 

og Bogstad. - I: Nicolay. 2/1990. 

Risåsen, Geir Thomas. 1994: ”Mit Stolte 

Eidsvold” Carsten Ankers bolig på 

Eidsvoll Verk. - I Foreningen til Norske 

Fortidsminnesmerkers Bevarings 

årbok. 1994. 

Risåsen, Geir Thomas. 1997: Spisestuen 

– overklassens representasjonsrom. 

- I Dugnad 1/1997. 

Risåsen, Geir Thomas. 1999. Arkitekturkalenderen 

år 2000. - Norsk Arkitetkurmuseum. 

Risåsen, Geir Thomas. 2000: Eidsvollsbygningen 

som nasjonalt ikon. - Nasjonaldagsfeiring 

i Flerkulturelt demokrati 

ein konferanserapport. - Nordisk 

Ministerråds Nord-serie. 2000. 

Risåsen, Geir Thomas. 2001: Eidsvoll 

1814 - Gi kulturminnet hovedrollen! I 

Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers 

Bevarings årbok. 2001. 

Schnitler, Carl W. 1911: Slekten fra 

1814. - Kristiania. 

Schnitler, Carl W. 1916: Norske Haver 

i gammel og ny tid. - Kristiania. 

Upubliserte kilder 

Risåsen, Geir Thomas. 1993: Recidensen 

på Ejdsvold. Carsten Anker 

og Eidsvoll Verk 1794-1823. - Magistergradsavhandling 

i kunsthistorie. - 

Institutt for arkeologi, kunsthistorie 

og numismatikk, avd. kunsthistorie. 

Universitetet i Oslo. 

Risåsen, Geir Thomas. 2000: Manuskript 

til guidebok for Eidsvollsbygningen. 

23

NIKU publikasjonsliste / Publications 

pr. 01.04.01 

1. Fagrapporter / Scientific reports 

2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports 

3. Temahefter / NIKU Topics 

4. Faktaark / Fact Sheet 

5. NIKU publikasjoner / NIKU publications 

Fra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og 

Temahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse 

av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter 

av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. 

1. NIKU Fagrapporter 

001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, 

Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt. 

Gundhus, G., Gjertsen, R. & 

Andersson, G. 1995 

002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. 

Antropologiske undersøkelser av 

skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996 

003 Historiske kart og kulturminnevern. En 

metode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G., 

Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997 

004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av 

menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal 

kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997 

005 Begrensing av skader på kulturlag i 

middelalderbyene. Reed, I.W. 1997 

006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske 

undersøkelser.Sellevold, B.J. 1998 

007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i 

Oslo 1989-1997. En kilde til økt kunnskap om 

klosterets bygningshistorie. Hauglid, L. 1998 

008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. 

Storsletten, O. 1998 

009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i 

middelalderen? Seminarrapport 

Brendalsmo, A.J. (Red.) 1998 

010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological 

investigations of the skeletal material 

from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney 

Islands. Sellevold, B.J. 1999 

011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletal 

remains from Liknesset on the Vasa peninsula. 

Sellevold, B.J. 2000 

012 Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen. 

Egenberg, I.M. 2000 

2. NIKU Oppdragsmeldinger 

001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: 

utredning av konsekvensene for kulturminnet. 

Dunlop, A.R. 1995 

002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske 

forundersøkelsene mars 1995 og innstillinger 

til det videre arbeidet i 1995. 


24 

003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, 

Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelse 

av skjelettmateriale. 

Sellevold. B.J. 1995 

004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser 

i Skagen 18, Stavanger. 


005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate 

11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk 

undersøkelse av skjelettmateriale. 

Sellevold. B.J. 1995 

006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, 

Numedal. Olstad, T.M. 1995 

007 Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: 

Forslag til oppbygging av en database 

til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst 

og veggfast dekor i kirker og fredede bygninger. 

Sommer-Larsen, A. 1995 

008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. 

Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar, 

B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995 

009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. 

Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar, 

B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, 

J. 1995 

010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt 

med rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6, 

Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L. 1996 

011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i 

Hedmark Fylkeskommune etter flommen i 

Østerdalen, juni 1995. Brænne, J. 1995 

012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. 

Undersøkelser og konservering av malt dekor 

fra middelalderen. Gundhus, G. 1996 

013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering 

av arkeologiske interesser i området. 

Reed, I.W. 1995 

014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, 

Trondheim, 1995-1996. 

Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996 

015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 

Nonneseterkvartalet 1995 & 1996. 


016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i 

Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser 1995- 

96. Konservering av et 1700 talls papirtapet 

1997. Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998 

017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo. 

Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema 

Kulturmiljø. 

Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1995 

018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport 

Kulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid, 

M. & Steinlien, O. 1996 

019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 

Nonneseterkvartalet, 1996. Dunlop, A.R. 

1997 

020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i 

Oppland. Konservering. Hauglid, L.K. 1996 

021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. 

Utredning av kulturminner og kulturmiljø. 

Konsekvensutredning. 

Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1996 

022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund 

kommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til 

konserveringstiltak 1993. Olstad, T.M. 1996 

023 Den middelalderske Kristusfiguren fra 

Otterøy kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. 

Et konserveringsprosjekt. 

Frøysaker, T. 1996 

024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. 

Undersøkelser, konservering og restaurering. 

Gundhus, G. 1996 

025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. 

Norsted, T. 1996 

026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: 

Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold 

1865. Konservering og restaurering. 

Andresen, J. & Gundhus, G. 1996 

027 Madonna med barnet. Konservering og 

restaurering av en polykrom treskulptur fra 

1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark. 

Olstad, T.M. 1996 

028 Rapport fra seminar om Norges kirker 

21.november 1996. Fikkan, A. 1996 


Faktaark er gratis. Øvrige publikasjoner 

koster fra kr. 50,- avhengig av 

størrelse. Det tas forbehold om at 

enkelte publikasjoner kan være utsolgt. 

Kontaktadresse / 

Publications can be bought from: 

NINA•NIKU, Dronningensgt. 13, 

Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo 

Tlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00 

Faks/Fax: (+47) 23 35 50 01 

029 Videreføring av konserveringsarbeidene i 

Lyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekor 

i kor og skip. Olstad, T.M. 1996 

030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985- 

1988-1993. Systematisering og tolking av funn 

samt restaureringsforslag. 

Frøysaker, T. & Solberg, K. 1996


Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 

031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser 

i Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet, 

Tønsberg. Gansum, T 1997 

032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking 

i Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikk 

omkring typer og bruk av kvistnagler. 

Gansum, T. 1997 

033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold 

1996. Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, 

K.E. & Ulriksen, E. 1997 

034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark 

1996. 

Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997 

035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og 

kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & 

Tønnesen, T.L. 1997 

036 Diverse arkeologiske oppdrag i og 

omkring Bergen 1995-96. Dunlop, A.R. 1997 

037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland. 

Undersøkelser, konservering og restaurering. 

Bratlie, E. 1997 

038 Innberetningen om de arkeologiske 

undersøkelsene ved Utstein Kloster 1995. 


039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta- 

Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø. 

Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, 

L.M. 1997 

040 Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. 

Solberg, K. 1997 

041 Decorations and wall-paintings in vernacular 

buildings, burial sites, monasteries and 

temples. Mission for NORAD and the Norwegian 

Directorate for Cultural Heritage to The 

Peoples Republic of China and Tibet Autonomous 

Region. Brænne, J. 1997 

042 Fortidens minner i dagens landskap. Status 

for automatisk fredete kulturminner i Skien 

kommune, Telemark 1997. 

Sollund, M.-L.B. 1997 

043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske 

forundersøkelsene 26-30.05.97. 


044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 

528 Nonneseter/ 

Bystasjonen, 1997. Dunlop, A.R. 1997 

045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996. 

Gundhus, G.(red.) 1997 

046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, 

Hamar, 1996. Nondal, N.T., Roll- 

Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997 

047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker 

kommune. Behandling av to dekorerte rom. 


048 Objekter - samlerapport 1994-1996. 

Gundhus, G.(red.) 1997 

049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 

1700-talls monumentalt oljemaleri på papir. 

Konservering og restaurering. 


050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, 

konservering og restaurering av dekorert 

kortak fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., 

Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997 

051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur 

fra Leksvik kirke, Leksvik kommune i 

Nord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997 

052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. 

Undersøkelser og evalueringer. 

Brænne, J. 1997 

053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning 

for kulturminner og kulturmiljø. 

Justerte alternativer. Helliksen, W. 1997 

054 Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser 

i middelalderbyene Tønsberg og Skien 

1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E. 1997 

055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros 

domkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J., 

Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997 

056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og 

på Vestlandet 1996-97. Dunlop, A.R., Gellein, 

K. & Hommedal, A.T. 1997 

057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens 

Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 

1997. Dunlop, A.R. 1998 

058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering 

av 1700-talls limfargedekor. 


059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, 

Bergen 1997-98. Vevatne, K. 1998 

060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka 

i Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & 


061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring 

Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen 

1996-97. Dunlop, A.R. 1999 

062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i 

Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen, 

B. 1998 

063 Konservering av predellan til altartavlan i 

Rödenes kyrka, Marker kommune i Østfold. 

Gjertsen, R. 1997 


for automatisk fredete kulturminner i 

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997. 

Binns, K.S. 1998 

065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. 


066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, 

riksveg 308, Tønsberg kommune. 

Edvardsen, G. 1998 

067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane. 

Konservering og restaurering 1996- 

1998. Gundhus, G. 1998 



Tromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen, 

I.M. 1998 

069 Mindre arkeologiske overvåkninger og 

undersøkelser i tilknytning til middelalderkirker 

og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 

1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, 

K. 1998 

070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk 

overvåking og undersøkelser 1996-1997. 

Edvardsen, G., Gansum, T. 1998 

071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske 

utgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B. 

1998 

072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 

1997. Samlerapport. 

Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.). 1998 

073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport 

1997. Christie, H., Hauglid, L., Norsted, 

T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 

1998 

074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på 

Melkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenser 

for samiske kulturminner. 

Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M. 1998 

075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, 

Åsgårdstrand, 1998. Olstad, T.M. 1999 

076 Konservering av bemalte veggplanker fra 

Ål stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M. 1999 

077 Avslutning av konserveringsarbeidene i 

Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1999 

078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for 

automatisk freda kulturminne i Voss kommune, 

Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999 

079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, 

Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelser 

og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet. 

Brænne, J. 1999 

080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser 

og konserveringsarbeider 1996-1998. 

Solberg, K. 1999 

081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og 

på Vestlandet 1997-98. Dunlop, A. R., Gellein, 

K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999 

082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i 

Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utvikling 

av en GIS- og fjernmålingsbasert metode. 

Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, 

H. 1999 

083 Flahammar gård, Luster kommune i Sogn 

og Fjordane. Konservering av panelen till två 

1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R. 

1999 

084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent 

Lunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen, 

1998. Dunlop, R.A. 1999 

085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse 

av interiøret, 1998. Solberg, K. 1999 

086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø 

kommune, Troms. Konsekvenser for samiske 

kulturminner og kulturmiljø. 

Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M. 1999 

087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for 

Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark. 

Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 

Risbøl, O. 1999 

25

Forts. NIKU Oppdragsmeldinger 

088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. 

Samlerapport 1998. 

Gundhus, G. (red.) 1999 

089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser – 

Tilstand – Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus, 

G. (red.) 1999 

090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring 

og vedlikehald av innandørs metallgjenstandar. 

Bjørke, A. 1999 

091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen 

i Romfo kirke, Sunndal kommune i 

Møre og Romsdal. 

Gundhus, G. & Winnes, M. 2000 

092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering, 

sikring og dokumentasjon. 

Sommer-Larsen, A. 2000 

093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt 

Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. 

Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl, 

O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth, 

H.B., & Bjune, A. 2000 

094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger. 

Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren. 

Korff, K. 2000 

095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune, 

Hordaland. Konservering 1999/2000. 

Frøysaker, T. 2000 



Grong kommune, Nord-Trøndelag. 

Binns, K.S. 2000 


for automatisk fredete kulturminner i Gjesdal 

kommune, Rogaland 1999. 

Haavaldsen, P. 2000 

098 Diverse arkeologisko oppdrag i Bergen, 1998- 

99. Dunlop, A.R., Hommedal, A.T:, Moldung, 

H.R., Nøttveit, O., Trædal, V. & Åstveit, J. 2000 

099 Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport 

1999. Gundhus, G. (red.) 2000 

100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus. 

Bevaring av kirkens barokke inventar. 

Stein, M. 2000 

3. NIKU Temahefter 

001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk 

og metodisk tilnærming til planlegging og 

praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 1996 

002 Saving art by saving energy. 

Olstad, T.M. & Stein, M. 1996 

003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». En 

aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderens 

Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordisk 

arkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten 

1995. Ulriksen, E. 1996 

004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J., 

Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997 

005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. 

Stratigraphic Analysis; Area C. Revised 

stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. 

McLees, C. 1998 

26 


Stratigrafisk analyse: Delfelt D. 

Petersén, A. 1997 


Stratigrafisk analyse: Delfelt E. 

Saunders, T. 1997 


Stratigraphic analysis: Area F. 

Saunders, T. 1997 


Stratigrafisk analys: Delfält G. 

Olsson, A. & Pettersén, A. 1997 


Stratigraphic Analysis: Area H. 

McLees, C. 1998 


Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I. 

Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., & 

Nordeide, S.W. 1999 

012 Excavations in the Archbishop’s Palace: 

Methods, Chronology and Site Development. 

Nordeide, S.W. (ed) 2000 


Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniske 

analysar. Sandvik, P.U. 2000 


Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispesetet 

i 1530-årene. Nissen, H.A. 1998 


Parasittologisk undersøkelse av latriner. 

Hartvigsen, R. 1997 


Erkebiskopens armbrøstproduksjon. 

Booth, A. H. 1998 


Kosthold og erverv i Erkebispegården. En 

osteologisk analyse. Hufthammer, A.K. 1999 

018 – 022 In prep. 

023 Steinvikholm slott - på overgangen fra 

middelalder til nyere tid. Nordeide, S.W. 2000 

024 Røde låver – alt under ett tak. NIKU-seminar 

om enhetslåven, Norges landbrukshøgskole 

og Norsk Landbruksmuseum, 5. – 6. juni 2000. 

Risåsen, G.T. (red.) 2000 

025 Registrering av fornminner for Det økonomiske 

kartverket 1963-1994. 

Skjelsvik, E. 1998 

026 Dendrokronologi og bygningsforskning. 

Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O. 

1998 

027 NIKU strategisk instituttprogram Norske 

Middelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer. 

Seminar april 1998. 

Molaug, P.B. (red.) 1998 

028 NIKU strategisk instituttprogram Norske 

Middelalderbyer 1996-2000. Registre ved bygravninger. 

Red. Molaug, P.B. og Nordeide, 

S.W. 1999 

029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, 

kultur og natur i Rørosområdet. 

Daugstad, K. (red.) 1999 

030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar 

om grindbygde hus, Bryggens Museum 23- 

25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O. 

(red.) 1999 

031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningens 

mangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, 

E. (red.) 1999 

032 NIKU strategisk instituttprogram 1996- 

2000 Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder, 

bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E. 2000 

033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjon 

og fargesetting av en middelaldersk gravplate. 

Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M. 

2000 

034 Grindbygde hus i Vest-Norge. Registrering. 

Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 2000 

4. NIKU Faktaark 

1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal. 

1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården i 

Trondheim. 

1996-8 Om gravfunn på Hadseløya i 

Vesterålen. 

1996-13 Om Lydvaloftet på Voss. 

1996-20 Om kulturminner og E18 

gjennom Oslo. 

1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg. 

1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke. 

1997-13 Om konservering i Nore stavkirke. 

1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner i 

Skien kommune. 

1997-22 Om historiske vandringer i 

Trondheim. 

1998-2 Om konservering og restaurering av 

1700-talls maleri i Vevelstad kirke. 

1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer. 

1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården. 

1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner i 

Trondheim. 

1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i 

Oslo. 

1998-17 Om konservering og restaurering 

av altertavlen i Førde kirke. 

1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet 

på Sørenga i Oslo. 

1998-22 Om arkeologiske utgravinger av 

Vestfrontplassen i Trondheim. 

1998-24 Om armbrøstproduksjon i 

Trondheim. 


1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv. 

1999-6 Om konserveringen av 19 bemalte 

veggplanker i Ål stavkirke.


Forts. NIKU Faktaark 

1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegården 

i Trondheim. 

1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården i 

Åsgårdstrand. 

1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider 

ved Stiftsgården i 

Trondheim. 

1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU 

1994-1999 – Kulturminneforskningens 

mangfold». 

1999-18 Om GIS og samiske kulturminner i 

Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt 

i Troms. 

1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamble 

kirke i Telemark. 

1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge. 

2000-4 Om handsaming av metallgjenstandar 

med verneverdi. 

2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke. 

2000-8 Om bygningshistoriske kilder. 

2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekroner 

fra omkring 1760. 

2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden. 

5. NIKU publikasjoner 

101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeog 

bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 

1999. Brænne, J. & Winness,M. 

2001 

102 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, Regionfelt 

Østlandet, Åmot kommune i Hedmark. 

Arkeologiske registreringer 2000, fase 2. Risbøl, 

O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L.E., Rønne, 

O., Myrvoll, E., & Nesholen, B. 2001 

103 Eidsvoll 2014 – et visjonsprogram. 

Risåsen, G.Th. 2001 

104 Strategisk instituttprogram 1996-2001. 

Konservering: strategi og metodeutvikling. 

Swensen, G. (red.). 2001 

27

NIKU publikasjoner 103

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?