Koranen på norsk (pdf) - Koranen.no

Og ingen som kan det må avslå, når Gud har lært ham det. Så la
ham skrive, mens den som låner dikterer. Og må han frykte Gud,
sin Herre, så han verken skriver mer eller mindre. Hvis den som
låner er lite flink eller svak, eller ikke kan diktere (fagspråk), så la
en som ivaretar hans interesser diktere, så alt går rett for seg. Hent
to mannlige vitner eller en mann og to kvinner som dere har tiltro
til, slik at hvis en kvinne husker (fagspråket) feil (fordi hun ikke
har erfaring), så kan den andre hjelpe henne. Vitner skal ikke unndra
seg når de blir hentet. Ta bryet med å skrive ting ned enten det
er stort eller lite, og få med forfallstiden. Dette er det rette for Gud.
Det er tryggest som bevis, og best for å unngå tvil. Men skal varer
leveres direkte fra den ene til den andre, behøver ikke avtaler å skrives.
Bruk likevel vitner når dere handler. Verken den som skriver
eller vitner må lide overlast! Det vil være gudløs handling. Frykt
Gud, Som opplyser dere! Han har kunnskap om alt.
283) Hvis dere er på reise og ikke finner en kyndig til å skrive, kan
det tas pant som sikkerhet. Men velger dere å stole på hverandre
(og ikke kreve pant), må den som gis tillit vite å følge opp ansvaret
sitt og frykte Gud, sin Herre. Ingen må holde vitnemål tilbake,
for den som gjør det har urett i sitt hjerte. Gud vet hva dere gjør.
284) Til Gud hører alt, i himmel og på jord. Om dere viser eller skjuler
hva som er i hjertene deres, vil Gud stille dere til ansvar for det.
Han tilgir den Han vil, og straffer den Han vil. Gud har alt i Sin
makt.
285) Sendebudet tror på det Herren har gitt ham, og det gjør de troende
også. De tror på Gud, Hans engler, Hans bøker og Hans sendebud.
Og de gjør ikke forskjell på sendebudene. De sier: «Vi
hører og lyder, Herre! Og ber om Din forlatelse! Du, som er målet
for vår reise.»
85