SanPin 2.3.4 - Mattilsynet

2.3.4. NÆRINGSMIDDEL- OG
FOREDLINGSVIRKSOMHETER
(TEKNOLOGISKE PROSESSER, RÅSTOFF)
Produksjon og omsetting av fiskeprodukter
Sanitære regler og normer
SanPiN 2.3.4.050-96
Den russiske føderasjons lov
”Om befolkningens sanitære og epidemiologiske velferd”
”Sanitære regler, normer og hygienisk reglement” (videre – sanitære regler) er forskrifter som
fastsetter kriterier for trygghet og/eller harmløshet for mennesket i sitt livsmiljø samt fastsetter
krav til gunstige forhold for dets livsvirksomhet.
De sanitære reglene skal overholdes av alle statlige organer og offentlige foreninger, alle
virksomheter og andre næringsenheter, organisasjoner og institusjoner uavhengig av deres
tilhørighet og eieform, og skal overholdes av alle offentlige tjenestemenn og privatpersoner
(artikkel 3).
Overtredelse av de sanitære regler og normer er en lovstridig handling, et overlagt eller uaktsomt
inngrep i borgernes rettigheter og samfunnets interesser. Det samme gjelder når man ikke griper
inn i for å stoppe lovstridig handling knyttet til ikke-overholdelse av Den russiske føderasjonens
sanitære lovgiving inkludert de gjeldende sanitære regler og normer.
Offentlige tjenestemenn og statsborgere av Den russiske føderasjon som begår brudd på de
sanitære regler og normer, kan bli trukket til ansvar ved disiplinær reaksjon fra arbeidsstedet,
bot eller fengselsstraff (artikkel 27).
1

GODKJENT
av Det russiske sanitærepidemiologiske
tilsyns forordning
av 11.03.96, nr. 6
Trer i kraft fra publikasjonsdato.
2.3.4. NÆRINGSMIDDEL- OG FOREDLINGSBEDRIFTER
(TEKNOLOGISKE PROSESSER, RÅSTOFF)
Produksjon og omsetting av fiskeprodukter
Sanitary Regulations for Practice and Distribution of Fishery Products
Sanitære regler og normer
SanPiN 2.3.4.050-96
Innhold:
1. Anvendelsesområde .............................................................................................................5
2. Lov- og reglementshenvisninger.......................................................................................6
3. Krav til landsbaserte fiskeforedlingsvirksomheter ......................................................9
3.1. Alminnelige bestemmelser ..............................................................................................9
3.2. Virksomhetens planløsning ...........................................................................................10
3.3. Produksjonslokaler .........................................................................................................11
3.4. Vannforsyning og avløp .................................................................................................14
3.5. Belysning, oppvarming, ventilasjon..............................................................................16
2

3.6. Renhold av ytre arealer og produksjonslokaler .........................................................18
3.7. Krav til utstyr, innredning og emballasje .....................................................................19
3.8. Tilsetninger og is.............................................................................................................21
3.9. Tonja................................................................................................................................22
3.10. Fiskemottak og sløyelinjer...........................................................................................23
3.11. Kuldebehandling av fisk...............................................................................................24
3.12. Framstilling av saltete produkter ................................................................................26
3.13. Framstilling av halvkonserver .....................................................................................27
3.15. Produksjon av helkonserver .......................................................................................28
3.15. Produksjon av ferdiglagete fiskevarer .......................................................................29
3.16. Produksjon av fiskemasse ..........................................................................................30
3.17. Produksjon av kokte produkter av skalldyr og krepsdyr.........................................30
3.18. Produksjon av røkte produkter ...................................................................................31
3.19. Produksjon av tørrfisk ..................................................................................................32
3.20. Produksjon av rogn ......................................................................................................33
3.21. Tilvirking av fiskeolje til helseformål, vitaminer, hydrolysater ol............................34
4. Krav til fiske- og fiskeforedlingsfartøy hvis produksjon er ment til eksport.......34
4.1. Krav til fiskefartøyets konstruksjon og utstyr..............................................................34
4.2. Krav til behandling av råstoff og fiskevarer om bord på fiskefartøy........................35
4.3. Krav til fiskeforedlingsfartøyets konstruksjon og utstyr.............................................36
4.3.1. Generelle krav..........................................................................................................36
4.3.1. Krav til produksjonslinjer for forberedelse, bearbeiding og innfrysing av
fiskevarer..............................................................................................................................37
4.3.3. Krav til utstyr og verktøy.........................................................................................37
4.3.4. Krav til innfrysing av fiskevarer .............................................................................37
4.4. Krav til bearbeiding og lagring av fiskevarer om bord på fiskeforedlingsfartøy ....37
5. Generelt ..................................................................................................................................38
5.1. Sanitær-epidemiologisk tilsyn og kontroll med produksjonsforhold........................38
3

5.1.1. Generelle bestemmelser ........................................................................................38
5.1.2. Spesiell kontroll........................................................................................................38
5.2. Krav til fiskeprodukter som inneholder parasitter ......................................................40
5.3. Emballering......................................................................................................................42
5.4. Merking.............................................................................................................................42
5.5. Lagring og transport .......................................................................................................43
5.6. Krav til lossing og engroshandel med fisk og fiskevarer ..........................................43
5.7. Miljøvern...........................................................................................................................44
5.8. Arbeidervern ....................................................................................................................45
5.9. Helsekontroller og helseundersøkelser.......................................................................46
5.10. Regler for personlig hygiene og næringsmiddelhygiene........................................47
5.11. Personalfasiliteter .........................................................................................................49
5.12. Tiltak for insekt- og gnagerbekjempelse ...................................................................50
5.13. Plikter og ansvar for overholdelse av disse Sanitære regler .................................51
6. Tilvirkning og omsetning av levende toskallete bløtdyr ...........................................52
6.1. Krav til produksjonsområder for dyrking av levende toskallete bløtdyr..................52
6.2. Krav til høsting, forbehandling og transport av levende toskallete bløtdyr til
foredlingsvirksomhet ..............................................................................................................54
6.3. Krav til foredlingsvirksomheter og -avdelinger ...........................................................54
6.4. Krav til rensesentraler ....................................................................................................55
6.4.1. Krav til rensebassenger og rensetanker for levende toskallete bløtdyr..........55
6.4.2. Kvalitetskrav til sjøvann som brukes til rensing av levende toskallete bløtdyr
...............................................................................................................................................55
6.4.3. Behandling av sjøvann som skal brukes til rensing av levende toskallete
bløtdyr...................................................................................................................................56
6.5. Krav til renseprosesser for levende toskallete bløtdyr..............................................56
6.6. Kontroll av prosessen med rensing av levende toskallete bløtdyr..........................57
6.7. Emballering og pakking..................................................................................................57
6.8. Merking av forsendelser med levende toskallete bløtdyr .........................................57
4

6.9. Lagring og transport av levende toskallete bløtdyr ...................................................58
6.10. Krav til levende toskallete bløtdyr ..............................................................................58
6.11. Sanitær kontroll.............................................................................................................58
7. Vedlegg...................................................................................................................................60
7.1. Journal for laboratoriekontroll av vannforsyning........................................................60
7.2. Kvalitetskrav til drikkevann og sjøvann (Rådsdirektiv 80/778/EØF).......................61
7.3. Krav til rengjøring og desinfisering av beholdere for konserver og halvkonserver
...................................................................................................................................................64
7.4. Kvalitetssertifikater..........................................................................................................66
7.5. Eksempel på sunnhetsattest for fiskeprodukter som skal eksporteres til EU-land
...................................................................................................................................................79
7.6. Journal for undersøkelse av hender og bare deler av kroppen med for infiserte
sår, byller og andre hudinfeksjoner......................................................................................80
7.7. Definisjoner som brukes i Rådsdirektiver....................................................................81
1. Anvendelsesområde
1.1. Sanitære regler og normer utarbeidet med hjemmel i Den russiske sosialistiske føderative
sovjetrepublikks lov ”Om befolkningens sanitære og epidemiologiske velferd”, Den russiske
føderasjons lov ”Om vern av forbrukers rettigheter”, Den russiske føderasjons lov ”Om
sertifisering av varer og tjenester”, forordning nr. 625 av 05.06.1994 ”Om den statlige sanitærepidemiologiske
standardisering”, vedtatt av Den russiske føderasjons regjering, samt EUkommisjonens
direktiver: 80/778/EØF, 91/492/ EØF, 91/493/ EØF, 92/48/ EØF, 95/149/EF;
samt Kommisjonens beslutninger 93/140/EØF, 93/185/ EØF, 94/356/ EØF; samt EØFs regler
1093/94 og fastsetter krav til produksjon og omsetning av fisk og fiskevarer.
1.2. Sanitære regler og normer omfatter fiskevirksomheter og fiskefartøy som produserer
fiskeprodukter, uavhengig av departemental tilhørighet og eierform 1 .
1.3. Disse sanitære regler og normer fastsetter sanitære krav til produksjon og omsetting av
eksportfiskevarer 2 som fanges og foredles på fiskefartøy. Produksjon og omsetting av
produksjon innenfor landets grenser foregår i henhold til Sanitære regler for fiskefartøy i USSRs
1 Disse reglene gjelder ikke virksomheter og avdelinger som produserer barnemat og mat for spesielle behov.
2 Med eksportfiskevarer menes det her og videre i teksten fiskevarer som eksporteres i EU-land.
5

fangstflåte, samt Sanitære krav for fiskeforedling ombord, samt nr. 4393-87, samt pkt. 5 i
foreliggende Sanitære regler og normer.
1.4. Eksisterende virksomheter som eksporterer fisk og fiskevarer omfattes av disse Sanitære
regler og normer i sin helhet.
1.5. Eksisterende virksomheter som omsetter sin produksjon innenfor landets grenser:
• krav til renhold og hygiene etterkommes i sin helhet
• krav som kan innføres etter rekonstruksjon og mekanisering av teknologiske prosesser,
skal etterkommes seinest 5 år etter at disse Sanitære regler og normer har trådt i kraft
• krav om områdeplanlegging og -forbedring etterkommes innenfor tidsfrist i
overenskomst med lokale sanitærtilsynskontorer.
1.6. Virksomheter og fiskefartøy som er under oppbygging omfattes av disse Sanitære regler og
normer i sin helhet.
1.7. Sanitære regler og normer fastsetter krav til produksjon og omsetting av levende toskallete
bløtdyr.
1.8. Kontroll for oppfyllelse av krav som omtales i disse Sanitære regler og normer på fartøy og
virksomheter utføres av kompetente organer 3 .
2. Lov- og reglementshenvisninger
Disse Sanitære regler ble fastsatt med hjemmel i følgende dokumenter:
2.1. Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks lov ”Om befolkningens sanitære og
epidemiologiske velferd”.
2.2. Den russiske føderasjons lov ”Om vern av forbrukers rettigheter”.
2.3. Den russiske føderasjons lov ”Om sertifisering av varer og tjenester”.
2.4. Forordning nr. 625 av 05.06.1994 ”Om den statlige sanitær-epidemiologiske
standardisering”, vedtatt av Den russiske føderasjons regjering.
2.5. Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks lov ”Om miljøvern”.
2.6. Medisinsk-biologiske krav og sanitære kvalitetsnormer for matråstoff og matvarer.
Helsedepartementet USSR, N 5061-89. M., 1990
3 Ved omsetting innenfor landets grenser – Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn og dets avdelinger, Den
russiske føderasjons fiskerikomité eller andre befullmektigete representanter som har fått delegert slike rettigheter
6

2.7. Midlertidig tillatte konsentrasjonsnivå (MTK) av Cesium-134, Cesium-134, Strontium-90 i
matvarer. VDU-93. Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning ”Om fastsettelse av
hygieniske standarder” nr. 7 av 21.07.93.
2.8. Rådsdirektivet 91/492/EØF av 15. juni 1991 ”Om fastsettelse av helseregler ved produksjon
og omsetning av levende toskallede bløtdyr”.
2.9. Rådsdirektivet 91/493/EØF av 22. juli 1991 ”Om fastsettelse av helsekrav ved produksjon
og omsetning av fiskeprodukter”
2.10. Rådsdirektivet 92/48/EØF av 16. juli 1992 ”Om minimumsregler for hygiene ved
fremstilling av fiskerivarer om bord på visse fartøyer, i henhold til artikkel 3(1) (a) (1) i
Direktivet 91/493/EØF”.
2.11. Rådsdirektivet 79/923/EØF av 30. oktober 1979 ”Om krav til vannkvaliteten i
skjellfarvann”.
2.12. Kommisjonsvedtak 93/51/EØF av 15. desember 1992 ”Om mikrobiologiske kriterier for
produksjon av kokte krepsdyr og bløtdyr”.
2.13. Kommisjonsvedtak 93/140/EØF av 19. januar 1993 ”Om nærmere bestemmelser for visuell
kontroll med hensyn på å undersøke fiskevarer for parasitter”.
2.14. Kommisjonsvedtak 93/185/EØF av 15. mars 1993 ”Om sertifisering av fiskerivarer fra
tredje land, i henhold til Rådsdirektivet 91/493/EØF”
2.15. Kommisjonsvedtak 94/356/EF av 20. mai 1994 ”Om fastsettelse av nærmere regler for
gjennomføringen av rådsdirektiv 91/493/EØF med hensyn til helsemessige egenkontroller for
fiskerivarer”.
2.16. Kommisjonsvedtak 95/149/EF av 20. mai 1994 ”Om fastsettelse av grenseverdier for totalt
flyktig basisk nitrogen (TVBN) for visse kategorier fiskerivarer og om analysemetodene som
skal brukes”.
2.17. Rådets forordning nr. 1093/94 av 6. mai 1994 ”Om fastsettelse av betingelser for at
tredjelandsfartøyer kan losse og omsette fangst i Fellesskapets havn”.
2.18. Rådsdirektivet 80/778/EØF av 15. juli 1980 ”Om drikkevannets kvalitet”.
2.19. Instruks om mikrobiologisk kontroll av produksjon av fiskevarer og matvarer av virvelløse
sjødyr, N 5319-91. L., Forlag ”Giprorybflot”, 1991.
2.20. Instruks om rengjøring av teknologisk utstyr på fiskebearbeidingsvirksomheter og
fiskefartøy, N 2981-84. M., Forlag ”Transport”, 1985.
2.21. Instruks om parasitologisk kontroll av saltvannsfisk og fiskeprodukter (råstoff, kjølt og
dypfryst saltvannsfisk som skal omsettes som folkemat). M., 1989, godkj. 29.12.88.
2.22. Instruks om regler for gjennomføring av hygienisk og teknisk kontroll av helkonserver på
virksomheter, engros- og detaljhandel og på serveringssteder. VNIIKOP, M., 1993 N 01-19/9-11
av 21.07.92.
7

2.23. Instruks om gjennomføring av obligatoriske helsekontroller ved ansettelse, periodisk
helsekontroll av ansatte og helsekontroll av privatkjøretøyførere. Godkjent av Sovjetunionens
helsedepartement, 29.09.89, nr. 555, samordnet med Sovjetunionens LO 27.09.89, nr. 20-27.
2.24. Instruks om sanitær-mikrobiologisk kontroll på hermetikkfabrikker og fartøy, nr. 4222-86,
godkj. 5.12.86.
2.25. Vedlegg 1 og 2 til Sovjetunionens helsedepartement forordning nr. 555 av 29.09.89 ”Om
system for helsekontroll av arbeidere og førere for privatkjøretøy” (unntatt nr. pkt. 1-3).
2.26. Vedlegg nr. 1, 2 til Det russiske helse- og medisinindustridepartement og Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyn av 05.10.95 nr. 280/88 ”Om godkjenning av midlertidige lister
over skadelige og helsefarlige stoffer og produksjonsfaktorer, samt lister over arbeidsoppgaver
som krever at man gjennomfører helsekontroller ved ansettelse og periodisk helsekontroll av
ansatte” (i kapittel N pkt. 1-3).
2.27. Samling teknologiske instruksjoner om fiskeforedling, bind 1. Instruksjon om isproduksjon
(TI nr.9). M. 1992.
2.28. Sanitære regler for bruk av mattilsetningsstoffer, nr. 1927-78.
2.29. Sanitære regler for sakkyndig undersøkelse av fisk for innvollsorm og regler for
inaktivering av Diphyllobothriumlarver og Opisthorchislarver, godkj. 3.12.90 SanPiN 15-6/44.
M., 1990.
2.30. Sanitære regler og normer for vern av overflatevann fra forurensning. (SanPiN 4630-88).
2.31. Sanitære regler og normer for vern av kystfarvann fra forurensning i områder hvor folk
ferdes (SanPiN 4631-88).
2.32. Drikkevann og vannforsyning i bebyggelser. Vern av drikkevann og vannforsyninger.
(SanPiN 2.1.4. 027-95).
2.33. Lagringsforhold og holdbarhet for særlig lett bedervelige matvarer. SanPiN 42-123-4117-
86.
2.34. Sanitære normer for mikroklima i produksjonslokaler, nr. 4088-86 av 31.03.86.
2.35. Sanitære normer for tillatt støynivå på arbeidsplassen, nr. 3223-85, godkj. 12.03.85.
2.36. Sanitære regler for sjøfartøy i Sovjetunions fiskeflåte, 1977, nr. 1814-77 av 22.12.77.
2.37. Sanitære normer for prosjektering av industribedrifter (SN245-71).
2.38. Sanitære krav til fiskeforedling ombord, nr. 4393-87.
2.39. Instruks om sanitær-mikrobiologisk analyse av vassdrag, nr. 2285-81. M., 1981.
2.40. Metoder for parasittologisk inspeksjon av saltvannfisk og fiskeprodukter (råstoff, kjølt og
dypfryst saltvannsfisk), godkj. 29.12.88. M., 1989.
2.41. Regler for sakkyndig veterinærundersøkelse av ferskvannfisk og kreps. M., 1989.
8

2.42. System for teknologisk dokumentasjon. Metoder for utarbeidelse av regimer for
varmebehandling og pasteurisering av helkonserver og hermetiske halvfabrikata. RD 10.03.02-
88
2.43. Regler for vern av overflatevann. Den statlige komité for naturvern. M., 1991.
2.44. Normer og regler for bygningsindustri (SNiP 01.01-82). Normative dokumenter for
bygningsindustri. Alminnelige bestemmelser som er godkjent av Direktoratet for bygging og
vedlikehold av boligmassen, USSR.
2.45. Byggtekniske normer og regler (SNiP 2.04.01-85). Vannledninger og kloakksystem i
bygninger.
2.46. Byggtekniske normer og regler (SNiP-P-4-79). Naturlig og kunstig belysning.
Prosjekteringsnormer. Forandringer i BST nr. 8, 10, 1996.
2.47. Byggtekniske normer og regler (SNiP 2.04.05-91). Oppvarming, ventilasjon og
luftkondisjonering.
2.48. Byggtekniske normer og regler (SNiP 2.09.04-87). Administrasjons- og boligbygninger.
2.49. Nasjonal standard GOST 18963-73. Drikkevann. Metoder for sanitær-bakteriologisk
analyse.
2.50. Nasjonal standard GOST 2874-82. Drikkevann. Hygieniske krav og kvalitetskontroll.
2.51. Nasjonal standard GOST 13830-84. Koksalt.
2.52. Nasjonal standard GOST 8.002-86. Statlig tilsyn og departemental kontroll for måleutstyr.
Alminnelige bestemmelser.
2.53. Nasjonal standard GOST 12.1.005-88. Generelle helsekrav til luft i arbeidsområde.
2.54. Nasjonal standard GOST 11771-93. Helkonserver og halvkonserver av fisk. Emballering
og merking.
2.55. Nasjonal standard GOST 7630-87. Fisk, sjøpattedyr, virvelløse sjødyr, tang og produkter
foredlet av slike. Merking.
3. Krav til landsbaserte fiskeforedlingsvirksomheter
3.1. Alminnelige bestemmelser
3.1.1. Avhengig av kapasitet og sortiment av framstilt produksjon kan en
fiskeforedlingsvirksomhet ha følgende enheter: frysing, salting, konservering, halvkonservering,
rogn, kaviar og balyk 4 , røykeri, ferdiglagete fiskevarer, tran, proteinkonsentrat, proteinkaviar,
fòr- og teknisk produksjon, isproduksjon, hermetikkbeholdere osv.
4 Tørket filet av stør og annen bruskfisk.
9

3.1.2. Under prosjekteringen av nye eller rekonstruksjon av eksisterende landsbaserte
fiskeforedlingsvirksomheter, skal man rette seg etter Normer og regler for bygningsindustri
(SNiP 01.01-82. Normative dokumenter for bygningsindustri, Alminnelige bestemmelser som er
godkjent av Direktoratet for bygging og vedlikehold av boligmassen, USSR).
3.1.3. Prosjektering av nye og rekonstruksjon av eksisterende fiskeforedlingsvirksomheter, samt
utvikling og innføring av nytt utstyr skal være samordnet med det sanitær-epidemiologiske
tilsynet.
3.1.4. Etter at virksomheten er ferdig bygget, skal den settes i drift av en kommisjon som skal ha
en representant fra det sanitær-epidemiologiske tilsynet.
3.1.5. Forandringer i produksjonsprosesser skal i hvert enkelt tilfelle være godkjent av det
sanitær-epidemiologiske tilsynet.
3.1.6. Nytt produksjonsutstyr, samt utstyr som har vært reparert eller ombygget kan bare tas i
bruk etter rengjøring og obligatorisk mikrobiologisk kontroll.
3.1.7. Alle avdelinger på fiskeforedlingsvirksomheten skal ha regelmessige renholdsdager og –
skift. Tidsplanen for vedlikeholdsdager i virksomheten skal være samordnet med virksomhetens
laboratorium og godkjent av daglig leder. Ved dårlige hygieniske forhold på virksomheten skal
man etter krav fra laboratorium eller det sanitær-epidemiologiske tilsynet iverksette en ekstra
vedlikeholdsdag utenom de planlagte.
3.1.8. Alle objekter som kommer i berøring med matvarer skal gjennomgå hygienisk kontroll.
3.1.9. Alle fiskevarer må oppfylle grenseverdier og sikkerhetsindikatorer i samsvar med
”Medisinsk-biologiske krav og sanitære kvalitetsnormer for matråstoff og matvarer” og andre
lover, reglementer og standarder.
3.1.10. Sanitær-mikrobiologisk kontroll av råstoff, halvfabrikata, hjelpemateriale og ferdig
produksjon skal skje i samsvar med ”Instruks om mikrobiologisk kontroll av produksjon av
fiskevarer og matvarer av virvelløse sjødyr” og ” Instruks om sanitær-mikrobiologisk kontroll av
hermetikkproduksjon”.
3.1.11. Visuell kontroll av råstoff, halvfabrikata, ferdig produksjon og produksjonsutstyrets
hygienisk tilstand skal være obligatorisk og gjennomføres annenhver time på hvert skift.
3.1.12. Virksomheter som produserer helkonserver, halvkonserver, lettsaltede produkter (med
saltinnhold < 5%), røykte produkter, ferdiglagete fiskevarer, fiskerogn og kaviar, ferdigkokte
innfryste produkter, skal ha et bedriftslaboratorium med spesielt ansatt spesialist-mikrobiolog.
3.2. Virksomhetens planløsning
3.2.1. Virksomhetens territorium skal ha transportveier, gangstier og produksjonssteder med fast
og vanntett dekke, avløpssystem som forhindrer innsamling av nedbørsvann og gjerde. Området
skal oppfylle kravene til vegetasjon, naturlig belysning, lufting og grunnvannsnivå.
3.2.2. Plassering av fiskeforedlingsvirksomheten må utelukke muligheter for uønsket påvirkning
fra andre virksomheter.
10

3.2.3. Produksjonslokalene skal ikke stå nærmere enn 15 meter fra rød linje (gate, bilvei).
3.2.4. Verksteder, garasjebygg, lagerbygg osv. skal ikke plasseres nærmere enn 50 meter fra
produksjonslokalets dører og innganger.
3.2.5. Lagring av bygningsmaterialer, utstyr, inventar, emballasje og drivstoff på virksomhetens
gårdsplass er tillatt bare på særlige steder og på rette måter.
3.2.6. Sperreområde rundt artesisk brønn og sikkerhetssone rundt renseanlegg betraktes som
selvstendige soner.
3.2.7. Det er forbudt å utplassere andre bygninger på fiskeforedlingsvirksomheten enn de som
trenges til drift.
3.2.8. Virksomheten skal ha en særskilt plass for desinfisering av kjøretøy. Denne plassen skal
ha vanntett dekke med helling for å avlede spillvann til kloakksystemet, samt beholdere for
fremstilling av desinfiseringsmidler.
3.2.9. Virksomheten skal ha særskilte lagerrom for preparater som brukes til desinfisering,
insektutryddelse og rotteutryddelse. Temperaturen i slike lagerrom skal ikke være lavere enn 5°
С eller høyere enn 30 °С, med luftfuktighet på 75-80%. Lagerrommene skal være lukket og
merket. Alle preparater skal ha tydelige etiketter.
3.2.10. Virksomheten skal ha metallbeholdere for avfallsoppsamling. Disse skal plasseres på
asfalt- eller betongplass som er arealmessig større enn beholderflaten med èn meter i alle
retninger. Avfallsinnretninger skal ikke plasseres nærmere enn 50 meter fra produksjons- og
lagerlokaler. Plass for avfallsinnretninger skal være gjerdet fra tre sider med 1,5 meters høy
betong- eller teglvegg og ha innlagt vann og kloakkavløp.
3.2.11. Det anbefales plassere toaletter for ekspeditører, sjåfører, losse- og lastearbeidere o.l. i
fellesområder med egen utgang fra toalett til området.
3.2.12. Avdelinger for teknisk produksjon skal plasseres minst 100 meter fra
matproduksjonsavdelinger. Teknisk produksjon og matproduksjon skal være skilt med en
beplantet sone.
3.2.13. Produksjonsområder, maskiner og produksjonsutstyr skal brukes bare til
fiskeforedlingsarbeid. De kan brukes til bearbeiding av andre matvarer kun ved tillatelse fra det
sanitær-epidemiologiske tilsynet og etter nøyaktig rensing, vasking og desinfisering.
3.3. Produksjonslokaler
3.3.1. Virksomheten skal ha tilstrekkelige produksjonslokaler for å utføre arbeidet under
behørige hygieniske forhold.
3.3.2. Produksjonslokalenes areal og kubikkinnhold bestemmes ut ifra den teknologiske
prosessen og antall arbeidende 5 – minst 4,5 m 2 areal og 15 m 3 luft for hver person 6 .
5 Ut ifra maksimalantall arbeidende i et skift.
11

3.3.3. Avhengig av utstyr som brukes og hvilke forhold som foreligger for fjerning av overflødig
fuktighet, varme og gasser fra produksjonslokalene, skal takhøyden i lokalene være minst 4,2 m.
På virksomheter med lav produksjon kan takhøyden være 3 meter. Takhøyden skal være minst 6
meter i avdelinger for produksjon av mel, olje og dyrefôr, avdelinger for lakkering og litografi,
avdelinger for produksjon av hermetikkbeholdere og produksjon av agar-agar.
3.3.4. Lokaler og innredning skal være slik planlagt og utformet at det ikke foregår forurensning
av produksjon og slik at ”skitne” og ”rene” deler av virksomheten er helt atskilt.
3.3.5. Produksjonslokaler inne i bygningen og deler av produksjonen som foregår i uteområdet
skal sikre kontinuerlig drift samt forhindre mulighetene for kryssing ved transportering av
råstoff, halvfabrikata og avfall med transportering av ferdig produksjon. Det samme gjelder ved
transportering gjennom åpne rom av halvfabrikata som ikke er beskyttet mot ytre påvirkning.
3.3.6. Avdelinger for produksjon av matvarer og medisinske preparater skal være helt atskilt fra
avdelinger som produserer tekniske og dyrefôrprodukter. De skal ha separate innganger og
personalfasiliteter.
3.3.7. For oppbevaring av fiskeprodukter skal virksomhet ha kjølerom eller lagerrom som sikrer
riktige temperaturer for denne typen produksjon.
3.3.8. I fleretasjes bygninger skal avdelinger med høyest vannforbruk plasseres i første etasje.
Dette for å redusere belastningen fra spillvann på avløpskanaler som går i etasjeskillere.
3.3.9. Hvis det finnes ventilasjon i kjelleren, er det i overensstemmelse med sikkerhetstekniske
regler tillat å plassere der: lagerrom, kjølerom, rom for saltlakeproduksjon, kjøleanleggets
apparat- og maskinrom.
3.3.10. Man skal gjennomføre sikringstiltak mot gnagere på virksomhetens produksjonslokaler
og lagerrom. (Tette dører, god tetning av åpninger for ledninger og rør, plassere rister på
ventilasjonshull).
3.3.11. Produksjonslokalene skal ha en planløsning som gjør det mulig å vaske og desinfisere
dem.
3.3.12. Gulvet i produksjonslokalene skal ha fast, ikke-absorberende overflate. Gulvet skal ikke
være glatt. Gulvet skal være laget av slitesterkt, vannbestandig, ikke toksisk, syre-, alkali- og
oljebestandig materiale. Gulvet skal lett kunne rengjøres, desinfiseres og tørkes.
3.3.13. Gulvet skal ha helling og skal ikke ha lommer. Det skal ikke ha steder med
vannansamling.
3.3.14. Renner og kanaler skal ha helling som er større enn hellingen på gulvet. Retningen på
hellingene skal være slik at spillvannet renner langs avløpskanalene mot sluk som er dekket med
avtakbare rister, dette uten å krysse gjennomkjørslene og gjennomgangene.
3.3.15. Ved mangel på avløpssystem skal lokalene ha utstyr for fjerning av vann.
6 SN-245-71
12

3.3.16. Forseglinger mellom gulv og vegger skal være vanntette og lett tilgjengelige for
rengjøring og desinfisering. De skal være dekket med et fuktisolerende teppe på 300 mm.
3.3.17. Innervegger skal ha glatt, vann- og slagfastoverflate malt i lys farge og være lett
vaskbare.
3.3.18. Overflatematerialer på innervegger skal være godkjent av helsemyndighetene: pusset
sement, flis, forskjellige rustfrie metallplater (stålplate eller aluminiumlegeringer) eller ikkemetallisk
bekledning med god overflatekvalitet, slagfaste og som enkelt lar seg reparere.
3.3.19. Skjøter mellom platene må tettes med kitt eller med et annet middel som kan motstå
påvirkning fra varmt vann.
3.3.20 Veggene skal ikke ha ujevnheter. Alle rør og kabler må være innmontert i veggen eller i
kabelkanaler.
3.3.21. Dørene som brukes til mottak av fisk og andre matvarer, må være tilstrekkelig brede. De
skal være i rustfrie og slagfaste materialer eller være dekket av slike og være lett vaskbare.
3.3.22. Tak skal være konstruert slik at ansamling av støv og kondens i størst mulig grad unngås
samt slik at det lett lar seg rengjøre.
3.3.23. Takflater skal være glatte, vannbestandige og hvitkalkete eller malt med emulsjonsmaling
i lyse farger.
3.3.24. Hvis det er framskutte elementer på taket (bjelker, rør ol.), anbefales det å lage et
undertak.
3.3.25. I tilfeller der takbjelker ikke kan dekkes og innersiden av det ytre taket tjener som tak i
rommet, må alle skjøter tettes. Støttekonstruksjoner skal males i lyse farger. Overflatene på det
ytre taket skal være glatte, enkle å rengjøre og slik konstruert at støv, forurensning og kondens
ikke kan skade produktene eller være til ulempe under tilvirkningen.
3.3.26. Rengjøringsutstyr, rengjørings- og desinfiseringsmidler skal oppbevares i et spesielt rom,
skap ol.
3.3.27. I produksjonslokalene skal det være:
• spyleutstyr: en spylekran for 150 m 2 (minst èn kran i hvert rom), slangeholdere.
• virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall håndvaskpunkter med blandebatteri for kaldt
og varmt vann. utstyrt med såpe, børste, desinfiseringsmiddel, engangshåndklær eller
håndtørrere. Håndvaskpunktene skal plasseres ved inngangen til hver
produksjonsavdeling, og ikke lengre enn 15 meter fra arbeidsplassen (èn kran for 20
personer).
• for drikkeformål skal man ha drikkefontene eller brusautomater som skal plasseres ikke
lengre enn 70 meter fra arbeidsplassen.
• drikkevannstemperaturen skal ikke overstige 15 °С.
3.3.28. Håndvaskpunkt i arbeidsrom skal ikke være håndbetjent.
13

3.4. Vannforsyning og avløp
3.4.1. Virksomheten skal kobles til den sentraliserte vannforsyningen. Hvis det ikke finnes slik,
skal man bygge sin egen vannledning. Vannkvaliteten skal tilfredsstille kravene til den statlige
standarden GOST 2874. Laboratoriekontroll av vann skal foregå i samsvar med vedlegg 7.1.
3.4.2. Vannforsyning, valg av vannkilde og dens utstyr skal godkjennes av det sanitærepidemiologiske
tilsynet.
3.4.3. Virksomheten skal organisere sanitærvernsoner i samsvar med kravene som stilles i
SanPiN 2.1.4.027-95 på alle vannledninger uavhengig av deres departementale tilhørighet. Dette
gjelder vannledninger som tar vann både fra overflatiske og underjordiske kilder.
3.4.4. Det er strengt forbudt å knytte sammen vannledningsnett for drikkevann og teknisk vann.
3.4.5. Rør, armatur og utstyr som brukes i virksomhetens vannledningssystem for kaldt og varmt
vann skal tilfredsstille kravene til SNiP 2.04.01-85.
3.4.6. For å kunne skille vann-, avløps-, damp- og gassrør som går inne i produksjonslokalene fra
hverandre, skal alle disse være malt i ulike og bestemte farger.
For å unngå kondensoppsamling på rørene som har overflatetemperatur lavere enn temperaturen
i lokalene, skal man varmeisolere dem.
3.4.7. For beregning av virksomhetens vannbehov skal man bruke følgende normer for vannbruk
(tabl. 1)
Vann skal brukes til
har kloakknett
Vannforbruk, l/døgn
Virksomhet
har ikke
kloakknett
Som drikkevann og til personlig hygiene (til 1 pers.) 25 15
Dusj (til 1 pers.) 40
Kantine (til 1 måltid) 20
Vaskeri (til 1 kg tørt tøy) 60
Transport (til 1 kjøretøy) 600
Spyling av veier (til 1 m 2 ) 2
Vanning (til 1 m 2 ) 4
Klubb, fellesrom (til 1 gjest) 6
Bedriftshelsetjeneste (til 1 pasient) 6
Laboratorium (til 1 person) 40-60
Tabell 1.
14

3.4.8. Normer for vannforbruk for rengjøring av gulv, paneler og vegger per skift:
• i produksjonslokaler som krever spesielt godt renhold (sløying, rogn-, tran-, konserver-,
halvkonserverproduksjon, avdeling for ferdiglagete produkter o.l.) – 10 L/m 2 .
• i lokaler med liten gulvforurensning – 5 L/m 2 . 7
3.4.9. Spyleslanger til renhold av produksjonslokaler skal kobles til kaldt og varmt vann
gjennom blandebatteri. Slangene må være utstyrt med strålepistoler for vasking og innretning
som forhindrer slangene i å berøre gulvet.
3.4.10. Vann som brukes til produksjonsformål skal tilfredsstille kravene til den statlige
standarden GOST 2874 ”Drikkevann”.
Sjøvann skal først desinfiseres med natriumhypoklorittoppløsning eller kloramin med
konsentrasjon på 10 g/dm 3 , samt bakteriedrepende midler katamin AB eller Benzalkonium
chloride med konsentrasjon på 0,2-0,5 g/dm 3 . Til desinfiseringsformål kan man bruke
ozonisering, elektroklorering, samt UV-bestråling med bakteriedrepende lys.
Glass- og boksemballasje skal vaskes med drikkevann eller avsaltet sjøvann eller behandles med
varm damp. Det er tillat å bruke avsaltet sjøvann til dampproduksjon.
3.4.11. Ved hermetikkproduksjon skal vannet tilfredsstille kravene i instruksen ”Om regler for
gjennomføring av helseteknisk kontroll av helkonserver på virksomheter, engros- og detaljhandel
og på serveringssteder”.
3.4.12. Ved produksjon av fiskevarer som skal eksporteres skal til alle formål brukes drikkevann
eller rent sjøvann som tilfredsstiller kravene som er gitt i Vedlegg 7.2.
Det er ikke tillatt å bruke katamin og benzalkonium chloride til desinfisering av vann som skal
brukes til hermetikkavkjøling.
Det er tillatt å bruke sjøvann til brannvernssystemer og til avkjøling av kjøleutstyr.
Vannledningene som skal brukes til dette formål kan ikke brukes til andre formål og må ikke
kunne forurense produkter.
3.4.13. Inntak av sjøvann skal foregå tilstrekkelig langt fra kysten og i områder som ikke er
forurenset med petrokjemiske produkter, kloakkvann, råtne sjøplanter o.l.
3.4.14. Vann fra åpne vassdrag som brukes til husholdnings- og produksjonsformål, tillaging av
renholds- og desinfiseringsmidler, vasking og spyling av produksjonsutstyret skal tilfredsstille
kravene til ”Sanitære regler og normer for overflatevannvern fra forurensning” og ”Sanitære
regler og normer for vern av kystfarvann fra forurensning i områder hvor folk ferdes”.
3.4.15. Vannledningsstasjon skal plasseres i et isolert, lukket rom. Den skal ha manometer,
kraner til prøveuttak, avløpsrenner, tilbakestrømsventil som gjør at vannet kun renner i èn
retning.
3.4.16. Drikkevannanalyse utføres i samsvar med den statlige standarden GOST ”Drikkevann.
Metoder for sanitær-bakteriologisk analyse”, mens analysen av vann fra åpne vassdrag utføres i
samsvar med ”Instruks om sanitær-mikrobiologisk analyse av vassdrag”.
7 For gulvvask skal man bruke 3 L/m 2 per skift.
15

3.4.17. Virksomhetens avløpssystem skal tilfredsstille kravene til Byggtekniske normer og regler
”Kloakksystem. Ytrenett og anlegg” og ”Vannledninger og kloakksystem i bygninger”, samt
kravene til foreliggende Sanitære normer og regler.
3.4.18. Virksomheter skal ha separate produksjons- og husholdningskloakknett, samt et
avløpsnett for avledning av nedbørsvann. Det er forbudt å koble sammen produksjons- og
husholdningskloakksystem.
3.4.19. Avløpskanaler og rør til spillvann som går i etasjeskillere skal være vanntette og designet
slik at de ikke går over produksjonsutstyr, arbeidsplasser og rom for oppbevaring av matvarer.
Rør som hører til husholdningskloakksystemet skal ikke krysse produksjonslokaler, matvarelagre
og kjøkkenavdelinger.
3.5. Belysning, oppvarming, ventilasjon
3.5.1. Virksomheten skal ha lysforhold som tilfredsstiller kravene til Byggtekniske normer og
regler ”Naturlig og kunstig belysning. Prosjekteringsnormer”
3.5.2. Lamper med lysrør skal ha beskyttelsesgitter (nett), lysspreder eller spesielle lysrørholdere
som forhindrer lysrør fra å falle ut av lampen. Lamper med lyspærer skal ha heldekkende
beskyttelsesglass.
3.5.3. Belysning ved hjelp av lysrør kan brukes bare hvis virksomheten har mulighet til å
håndtere brukte lysrør som inneholder kvikksølv på riktig måte.
3.5.4. For belysning av lokaler hvor åpne teknologiske prosesser utføres, skal man plassere
lampene slik at muligheten for at glasskår kan havne i produkter utelukkes.
3.5.5. Lampene skal rengjøres minst èn gang i kvartalet. På rogn- og kaviaravdelinger skal
lampene rengjøres minst èn gang i uken i samsvar med renholdsplanen.
All bruk av belysningsutstyr skal kontrolleres av en teknisk kyndig person som også skal
kontrollere utstyrets tekniske tilstand.
3.5.6. Alle produksjonslokaler på rogn- og kaviaravdelingen skal utstyres med bakteriedrepende
lamper (1,5-2,2 Wt per 1 m 3 luft). De bakteriedrepende lampene slås på èn time før arbeidsstart
(det er forbudt for mennesker å være i rom med tente bakteriedrepende lamper). Det er lov til å
gå inn i rommet tidligst 30 min. etter at lampene er slått av.
Det bakteriedrepende utstyrets virketid (i henhold til tekniske spesifikasjoner) føres inn i en
særlig journal.
3.5.7. Vindusarealet i lokalene for hovedproduksjon skal utgjøre minst 30% av gulvearealet. For
å unngå overflødig lysintensitet, skal vinduene vende mot nord. Den beste belysningen får man
ved å plassere vinduer på en slik måte at vinduenes nederste kant ligger 80-90 cm fra gulvet og
den øverste kanten, 20-30 cm fra taket. Veggfeltenes bredde skal ikke overstige vinduets bredde
x 1,5.
3.5.8. Yttersiden av vinduene skal rengjøres for støv og sot når det måtte være nødvendig, men
minst èn gang i kvartalet, innerside – minst èn gang i måneden. På vinterstid skal bare vinduenes
innerside rengjøres.
16

Knuste vinduer skal straks skiftes til hele. Det er forbudt å sette sammensatte glass inn i vinduer.
Det er ikke tillatt å blokkere vindusåpninger med andre ting, verken på ut- eller på innsiden av
bygningen.
3.5.9. Maskiner og utstyr skal utplasseres i lokalene på en slik måte at belysningsstrømmen
kommer til arbeidsplassene på best mulig måte, og slik at man samtidig unngår direkte solstråler.
3.5.10. Ved endring av produksjonslokalenes bruksformål, samt ved flytting eller skifting av
utstyr, skal alt belysningsutstyr ominnredes og justeres i samsvar med de nye forholdene og uten
avvik fra normene for belysning.
3.5.11. Alle produksjons- og administrasjonslokaler og alle personalfasiliteter skal ha ventilasjon
som sikrer at luftkvaliteten er i samsvar med byggtekniske normer og regler: ”Oppvarming,
ventilasjon og luftkondisjonering”, ”Administrasjons- og boligbygninger” og nasjonal standard
GOST ”Generelle helsekrav til luft i arbeidsområder”.
3.5.12. For naturlig lufting skal lokalene ha vinduer som kan åpnes og fikseres, persienner ol.
Vinduer skal kunne åpnes innover for rengjøring.
3.5.13. Alle friskluftinntak skal plasseres slik at forurenset luft, avgasser og vann ikke skal kunne
komme inn. Friskluftinntakene i produksjonsavdelingene skal være utstyrt med filtre som renser
luften for støv.
3.5.14. Luftinntak og utløp for naturlig lufting skal være skjermet slik at insekter ikke kan
komme inn.
3.5.15. Ventilasjonskanaler og avluftningsporter på produksjonsmaskiner skal demonteres og
rengjøres innenfra når det måtte være nødvendig (men minst èn gang per år).
3.5.16. For å unngå underkjøling av produksjonslokaler, skal man installere varmluftsgardiner
ved dører og vindfang.
3.5.17. Det er forbudt med resirkulasjon av luft i systemer for ventilasjon og
varmluftsoppvarming på produksjonssteder med utsondring av giftige gasser, damp og støv, samt
i maskin- og apparattrom på ammoniakk-kjøleanlegg.
3.5.18. Hvert produksjonsområde skal ha sitt eget selvstendige ventilasjonssystem. Det er ikke
tillatt å sende støv og damp som lett kondenserer inn i ett felles avtrekksanlegg. Det samme
gjelder stoffer som ved blanding kan bli giftige eller eksplosive.
3.5.19. Det forutsettes at virksomhetene har sentraloppvarming.
3.5.20. Lufttemperatur og relativ fuktighet i produksjonslokaler, kamre og lagre for lagring og
modning av produkter skal tilfredsstille kravene som stilles i den statlige standarden GOST
12.1.005-88 og i teknologiske instrukser.
3.5.21. Oppvarming i fryseri, i avdelinger for tining, kaldsalting og i lagerrom skal samsvare
med kravene i Byggtekniske normer og regler ”Oppvarming, ventilasjon og luftkondisjonering”
og i teknologiske instrukser.
17

Oppvarmingssystemer i produksjonslokalene skal være enten vannbårne med temperatur på
varmeoverføringsmedium på 150 °С, eller dampbaserte (130 °С) med lokale varmeapparater
med glatt overflate som enkelt lar seg rengjøre.
I administrasjons- og oppholdsrom skal temperaturen på varmeoverføringsmedium være på 95
°С for torørsoppvarmingssystemer og 105 °С – for ettrørssystemer.
3.5.22. All produksjon med særlig store forskjeller i temperatur- og fuktighetsforhold skal være
plassert i forskjellige rom og, om det er nødvendig, ha forbindelse med hverandre gjennom gang,
dør, vindfang ol.
3.5.23. Kilder til betydelig damp- og varmeutvikling skal varmeisoleres (lukkes med lokk,
isoleres med mantel, dekkes med skjerm).
3.5.24 Det forutsettes at produksjonslokalene har automatisk lufttemperaturregulering avhengig
av ytre meteorologiske forhold.
3.6. Renhold av ytre arealer og produksjonslokaler
3.6.1. Virksomhetens ytre arealer bør holdes rene og ordentlige. Ytre arealer skal spyles om
sommeren og ryddes for snø og is om vinteren.
3.6.2. I sommerhalvåret skal rengjøring av virksomhetens gårdsplass utføres minst to ganger
daglig.
3.6.3. Renner for avledning av nedbørs- og smeltevann, samt vann etter spyling av ytre arealer
skal renses og repareres regelmessig.
3.6.4. Rengjøring av gårdsplass, produksjonslokaler, personalfasiliteter og hjelperom utføres av
spesielt utvalgt personale som har mottatt de nødvendige instruksjoner. De som arbeider med
slik rengjøring skal ikke delta i matvareproduksjon.
3.6.5. Etter avsluttet arbeid skal man vaske og rengjøre produksjonslokaler, utstyr, inventar og
emballasje. Dører, gesimser, vinduskarmer, varmeapparater og lignende skal tørkes med fuktig
klut. Etter dette skal man vaske gulvene. Gulvene og veggene vaskes med varmt vann tilsatt
vaskemiddel og skal deretter desinfiseres. Under arbeidsprosessen skal gulvene vaskes når det
måtte være nødvendig.
3.6.6. For å opprettholde tilfredsstillende renholdsopplegg skal virksomhetene ha renholdsdager:
• i avdelinger for produksjon av helkonserver, halvkonserver, fiskerogn og kaviar,
ferdiglagete fiskevarer, røykte produkter og fiskemasse: èn gang i uken.
• i avdelinger for produksjon av ferdigkokte innfryste krepsdyrprodukter og salt rogn og
kaviar: èn gang hver femte dag.
• i avdelinger for produksjon av fryste, saltede og krydrete fiskevarer, fôrmel og tran: èn
gang hver tiende dag.
Etter at rengjøringsdagen er gjennomført, skal man foreta en mikrobiologisk kontroll.
3.6.7. Tid for produksjonsstans, tidsrom for vedlikeholdsarbeid og arbeidsomfang skal
godkjennes av virksomhetens ledelse.
18

3.6.8. Produksjonslokalene skal pusses opp når det måtte være nødvendig, men minst èn gang i
året. Hvis det har oppstått mugg, skal veggene, taket og hjørnene, før de hvitmales, behandles
med natriumoksigenphenolat eller med andre antiseptiske midler som er tillatt for bruk. Det er
forbudt å utføre vedlikeholdsarbeid i lokalene under produksjonen.
For å beskytte kledning, maling på vegger og dører, skal man montere dørstoppere på gulvet.
Steder med avskalling skal umiddelbart grunnes og males på nytt.
3.6.9. Plassering av utstyr i arbeidslokalene skal gjøres slik at det ikke finnes områder som ikke
er tilgjengelige for rengjøring og desinfisering.
3.6.10. Avfallsbeholdere skal ikke fylles opp mer enn for 2/3 av deres volum. Etter at de er fylt
opp, skal de tømmes (minst èn gang daglig om sommeren, og èn gang annenhver dag om
vinteren), renses, vaskes og desinfiseres. Det er strengt forbudt å helle ut væsker i
avfalsbeholdere.
3.6.11. Søppel, knust glass, ødelagt emballasje, drivstoffavfall og lignende skal lagres i
søppelbeholdere på særlig tilviste plasser og regelmessig kjøres ut med spesialtransport.
3.6.12. Det er strengt forbudt å medbringe husdyr i virksomhetens lokaler og gårdsplass (med
unntak av hunder som brukes til vakttjeneste og som passes på riktig måte).
3.6.13. I produksjonslokalene er det strengt forbudt å innta mat og drive aktiviteter som ikke har
noe med produksjonsprosessen å gjøre.
3.6.14. Uvedkommende har ikke adgang til produksjonslokalene og lagrene uten etter avtale med
virksomhetsledelsen. Besøkende skal ha spesialklær på seg.
3.6.15. Foran inngangen til produksjonslokalene, skal man plassere utstyr til rensing av sko:
skraper, rister, dørmatter, børster o.l. Dette utstyret skal renses utenfor produksjonslokalene
minst to ganger ved hvert skift.
Ved inngangen til produksjonslokalene, lagrene og personalfasilitetene skal det plasseres
desinfiseringstepper fuktet med 0,5% natriumhypokloritt eller kloramin oppløsning.
Desinfiseringsteppene skal skiftes èn gang ved hvert skift.
3.7. Krav til utstyr, innredning og emballasje
3.7.1. Innredning, arbeidsutstyr, skjæreplater, beholdere, transportbånd og kniver skal være laget
av materialer som er tillat for bruk ved kontakt med matvarer. De skal være enkle å gjøre rene og
desinfisere.
Metallkonstruksjoner skal være laget av rustfrie materialer.
Det er forbudt å bruke skjæreplater og annet utstyr som er laget av tre.
3.7.2. Utstyrs utforming skal være av en slik art at det rask og enkelt lar seg demontere, samt å
rengjøre, vaske og desinfisere alle elementene som kommer i berøring med matvarer. Paller skal
være enkle å flytte. Pallens høyde skal være minst 30 cm fra gulvflaten.
19

3.7.3. De deler av produksjonsutstyret som direkte berører matvarer skal kun smøres med
matolje.
3.7.4. Bunkere, tanker, kar, blokkformer og andre beholdere for råstoff, halvfabrikata og ferdige
produkter skal ha glatt overflate som gjør det lett å rense, vaske og desinfisere dem.
3.7.5. Bordflater skal være glatte og laget av rustfrie metaller eller syntetiske materialer som Det
russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn tillater å bruke i kontakt med matvarer.
3.7.6. Det er forbudt å bruke kontroll- og måleinstrumenter med kvikksølv. Måleinstrumenter
som er laget av glass skal oppbevares i metallfutteral.
3.7.7. For produksjonen av forskjellige sauser, skal man bruke rørestenger laget av rustfritt stål
og som har plasthåndtak.
3.7.8. Uttak av prøver til analyse skal bare gjennomføres ved hjelp av skjeer, sonder og rør i
metall.
3.7.9. Produksjonsinnredningen skal være merket. Det er ikke tillat å bruke tilfeldig innredning.
3.7.10. Utstyr, innredning, emballasje og flater som har kontakt med matvarer og råstoff, skal
være laget av materiale som er godkjent av Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn.
3.7.11. Detaljemballasje for ferdige produkter skal tilfredsstille kravene som er stilt i normative
dokumenter og skal pakkes i kartongesker med mellomlegg eller plastsekker på en slik måte at
innpakningen forblir like hel og ikke deformeres.
3.7.12. Emballasje som brukes til ferdigpakning av konserverte matvarer skal tilfredsstille
kravene som er stilt i normative dokumenter. Hyppigheten av kontroller for emballasjekvalitet og
dets hygieniske tilstand bestemmes av prøvetakingsregler og -metoder som er gitt i
dokumentasjonen. Kravene til vask og desinfisering av bokser til konserver og halvkonserver
beskrives i Vedlegg 7.3.
3.7.13. Lokk for hermetikkbokser og -glass som kommer til produksjonslokalene skal være rene,
innpakket i rent og vanntett papir eller i hermetiske plastposer. Lokkene skal tas ut av
innpakningen rett før de sendes inn i falsemaskinen for påsetting.
Metallokk til glass-, polymer- og metallbeholdere skal være rene og pakket inn i vanntett
oljepapir. Hvis lokkene tas ut av innpakningen rett før påsetting, kan de brukes uten
forbehandling.
3.7.14. Indre overflate på metallbokser og -lokk skal være slitesterk og tilfredsstille kravene som
er stilt i normative dokumenter.
3.7.15. Bokser og glass som skal brukes til konserver skal oppbevares på et rent og tørt sted med
et temperaturregime som passer til hver enkelt materialtype. Det er ikke tillatt å oppbevare
polymeremballasje lyse steder.
3.7.16. Tønner skal oppbevares på et rent og tørt sted eller på paller i et skur.
3.7.17. Pølseskinn og plastfolie til innpakking av ferdige produkter skal være godkjent av Det
russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn.
20

3.7.18. Emballasje og andre materialer som brukes til innpakking av fiskevarer skal være rene,
tørre, uten avvikende lukt og skal tilfredsstille kravene som er stilt i normative dokumenter. Det
er forbudt å bruke emballasje som er forurenset eller rammet av mugg.
3.7.19. Renholds- og desinfiseringstiltak for virksomhetens produksjonslokaler, utstyr,
innredninger, emballasje, transportmidler utføres i samsvar med ” Instruks om rengjøring av
teknologisk utstyr på fiskebearbeidingsvirksomheter og fiskefartøy” og med vaske- og
desinfiseringsmidler som er tillat for bruk av Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn.
3.7.20. Bruk av nye vaske- og desinfiseringsmidler skal skje bare med tillatelse fra Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyn. Vaske- og desinfiseringsmidler skal ikke ha negativ innvirkning
på utstyr og produksjon.
3.7.21. Mikrobiologisk kontroll av kvaliteten på vasking og desinfisering av produksjonsutstyr,
innredning og emballasje skal gjennomføres i samsvar med ”Instruks om mikrobiologisk kontroll
av produksjon av fiskevarer og matvarer av virvelløse sjødyr” og ” Instruks om sanitærmikrobiologisk
kontroll på hermetikkfabrikker og fartøy”.
3.8. Tilsetninger og is
3.8.1. Tilsetninger skal ha sertifikat som bekrefter deres kvalitet. Det skal utføres inngående og
periodisk laboratoriekontroll i samsvar med kravene som er stilt i normative dokumenter.
3.8.2. Ved bruk av importerte tilsetningsstoffer skal virksomheten ha sertifikat og spesifikasjon
fra leverandørfirmaet, samt hygienisk sertifikat eller tillatelse fra Det russiske sanitærepidemiologiske
tilsyn.
Mattilsetningsstoffer skal oppbevares i originalemballasje. Det er ikke lov å helle
tilsetningsstoffer over i en annen beholder for videre oppbevaring.
3.8.3. Rom for oppbevaring av tilsetningsstoffer skal være tørt, godt ventilert og uten fremmede
lukter og skadedyr.
3.8.4. Matvarer skal stables på lageret på en slik måte at avstanden mellom den nederste rekken
med sekker eller esker og gulvet utgjør minst 10 cm. Det er forbudt å stable matvarer i nærheten
av vannrør og varmeapparater.
3.8.5. Krydder skal oppbevares og transporteres i innpakket tilstand.
3.8.6. Det er strengt forbudt å oppbevare krydder i samme rom som sterkt luktende stoffer.
3.8.7. Alle tilsetningsstoffer i pulverform skal sendes gjennom magnetdetektor før de kan tas i
bruk.
3.8.8. Planteolje som ankommer virksomheten skal gjennomgå laboratoriekontroll for gule
stafylokokker. Planteolje skal oppbevares i en ugjennomsiktig, tett lukket og plombert beholder
med en tappekran som ikke skal være montert høyere enn beholderens bunn.
3.8.9. Smør og eggeblandinger (melange) skal oppbevares på hyller på kjølerom i samsvar med
kravene som er stilt i normative dokumenter.
21

3.8.10. Flasker med eddiksyre skal settes i flettede kurver eller delte kasser med mykt
mellomlegg og oppbevares på et tørt og kjølig sted (avsondret).
3.8.11. Salt skal oppbevares på et spesielt lukket lagerrom med relativ luftfuktighet som ikke
overstiger 75%.
Saltlagre skal beskytte salt mot nedbør, grunnvann og mekaniske forurensninger (sand, støv osv.)
og forhindre salttap.
3.8.12. For oppbevaring av salt på arbeidsplass skal man bruke spesielle bunkere, kasser og
andre beholdere som forhindrer forurensning av saltet.
3.8.13. For framstilling av is skal det brukes rent drikkevann. Drikkevannskvaliteten skal
samsvare med kravene som stilles i den statlige standarden GOST 2874.
For framstilling av klor-is skal det brukes natriumhypokloritt med masseprosent av klor på minst
25%.
3.8.14. For framstilling av is er det lovlig å bruke desinfisert sjøvann, samt ferskvann fra
vassdrag hvis den koliforme indeks tilfredsstiller kravene i den statlige standarden GOST 2874.
3.8.15. Isoleringsmateriale som benyttes som dekke over isen skal være ren. Isoleringsmaterialet
skal oppbevares i bunter i nærheten av lageret for is med nødvendige tiltak for å beskytte det mot
nedbør.
3.8.16. Kunstig eller naturlig is som brukes for nedkjøling av fisk og saltoppløsning skal
tilfredsstille kravene til ferskvann (den koliforme indeks).
3.8.17. Is skal oppbevares i samsvar med kravene som er stilt i normative dokumenter.
3.8.18. Forholdene under transportering av is skal sikre uendret is-kvalitet i samsvar med
kravene som er stilt i normative dokumenter.
Hvis is transporteres på åpent plan, skal isen dekkes med ren presenning.
3.8.19. Alle som arbeider på salt- og islagere skal bruke spesielle sko og utstyr.
3.9. Tonja 8
3.9.1. Stedet hvor man skal starte tonja skal være godkjent hos et lokalt senter for sanitærepidemiologiske
tilsyn.
3.9.2. Hele landsområdet på tonja skal være inngjerdet og jevnet ut.
3.9.3. For å tørke rensete nøter skal man ha notheng som tilsvarer de sanitær-hygieniske kravene.
3.9.4. Lager, skur og andre produksjonsbygg og personalfasiliteter skal plasseres på et
høytliggende sted som ikke oversvømmes og har fast grunn.
8 Tonja – Den delen av en vanninnsamling som er tilrettelagt for å fiske med landnot, samt tilliggende landstykke.
22

3.9.5. Tonjas territorium skal holdes rent. Det skal rengjøres daglig.
3.9.6. Tonja skal ha innlagt vann som tilfredsstiller kravene i den statlige standarden GOST
2874.
3.9.7. For innsamling av spill- og kloakkvann (fra kjøkkenavdelinger, vaskeri og toaletter) skal
tonja ha innlagt kloakksystem. For avfalls- og søppelinnsamling skal man ha avfallsbeholdere
med tettsittende lokk. Avfallsbeholdere skal ikke settes nærmere enn 50 m fra boligbygninger,
personalfasiliteter, brønner og fiskesteder.
3.9.8. Innholdet i avfallsbeholderne skal desinfiseres daglig med 10% natriumhypokloritt-
oppløsning eller lysol- eller kresoloppløsning. Avfall og søppel skal kjøres bort med spesiell
transport til den kommunale søppelfyllingen når det måtte være nødvendig.
3.10. Fiskemottak og sløyelinjer
3.10.1. Virksomhetens fiskemottak (kai) skal ha kloakksystem. Gulvet på fiskemottaksplassen
skal være asfaltert og ha helling mot avløpsrenner. Det er forbudt å bruke fiskemottaksplass som
kai for andre formål og for rengjøring av fartøy.
3.10.2. Virksomheten skal ha innlagt kaldt og varmt vann samt damp til kaien for rengjøring av
fiskefartøy og av fiskemottaksplassen. Der skal det også plasseres merkede beholdere for
fremstilling av desinfiseringsmidler for desinfisering av fiskemottaket og lasterommet i fiske- og
transportfartøy.
3.10.3. Plasser for fiskemottak skal daglig rengjøres og desinfiseres med 2% natriumhypokloritt -
oppløsning og skylles med rent vann. Denne regelen er særlig viktig i fiskesesongen.
3.10.4. Området under fiskemottaket skal holdes rent og desinfiseres med jevne mellomrom. Det
er forbudt å kaste søppel og avfall under plasser for fiskemottak.
3.10.5. Under lossing skal man sørge for at fisken ikke blir forurenset eller får mekaniske skader.
3.10.6. Laste- og lossearbeid skal i størst mulig grad utføres ved hjelp av mekaniske hjelpemidler
(kraner, telfere, fiskepumper, trucker ol.).
3.10.7. Fiskemottaksstasjonen skal være lukket, oppvarmet og ha innvendig tak. Det er forbudt å
henge garn på loftet. Veggene på fiskemottaket skal være dekket med flis. Det skal ikke være
sprekker i veggene. Gulvet skal ha fast og vanntett dekke og ha helling mot renner.
3.10.8. Gulvet på fiskemottaket skal jevnlig rengjøres for produksjonsavfall, spyles med vann fra
slangen og desinfiseres. Vegger og tak skal regelmessig rengjøres for støv, edderkoppspinn og
andre forurensninger.
3.10.9. Før sløying skal fisken oppbevares i en spesiell bunker eller på paller. Avstanden mellom
gulvet og pallen skal være minst 30 cm. Det er forbudt å legge fisk på gulvet.
3.10.10. Arbeidsbordene skal vaskes alt etter hvor skitne de er. Maskiner skal rengjøres minst èn
gang per skift.
23

3.10.11. Slanger som brukes til vask av fisk må oppbevares på veggen i rullet tilstand. Slangens
endestykke må ikke berøre gulvet.
3.10.12. For vask av stor fisk skal man bruke spesielle innretninger, bl.a. polyesterbørster med
dusj, vaskekluter ol.
3.10.13. For å fjerne slim, blod og innvollsrester skal ferdigsløyd fisk skylles omhyggelig i rent
rennende vann (vanntemperaturen skal ikke være høyere enn 15-18° С). Deretter skal den
oppbevares i avkjølte bunkere eller den ises i kasser i samsvar med teknologiske instrukser eller
den sendes direkte til videre teknologisk foredling.
3.10.4. Hver type produksjonsavfall samles for seg i rene avfallskasser. Avfall kan ikke samles i
èn og samme kasse lenger enn 1,5 time. Samlet avfall skal umiddelbart sendes til videre
behandling eller til innfrysing.
3.10.15. Hvis det ikke er mulig å viderebehandle avfallet umiddelbart, skal kassene uansett hvor
fulle de er, plasseres i et kjølerom med en lufttemperatur på mellom 0 og 5 °С. Avfallet skal
ikke lagres lenger enn 4 timer.
3.10.16. Fiskeavfall som skal brukes som dyrefor, skal lagres i merket og tett lukket emballasje
og fjernes fra produksjonslokalene minst èn gang per arbeidsskift. Før avfallet som er ment til
dyrefor sendes videre, skal det kontrolleres av veterinærtilsynet.
3.11. Kuldebehandling av fisk
3.11.1. Under produksjon av kjølt fisk skal man bruke knust is (kunstig eller naturlig). Før
knusing skal isen skylles.
3.11.2. Før fisken sendes til kjøling eller innfrysing, skal den vaskes med rent vann
(vanntemperaturen skal ikke overstige 15 °С). Desinfisert sjøvann kan brukes for å skylle fisk
under vasken.
3.11.3. De respektive tidspunkter for fiskens innsetting i og uttak fra fryser, samt data fra
kontrollmålinger av temperatur, skal registreres i en spesiell journal.
3.11.4. Under produksjonsprosessene som utføres i fryserom, skal man sørge for at
temperaturstigningen i fryserommet reduseres mest mulig. Ventilatorer med trykkluftsirkulasjon
skal være avslått.
3.11.5. Det er tillat å smøre fisk med spesielle beskyttelseslag anbefalt for bruk i
næringsmiddelindustrien og som hemmer fettoksidasjonsprosesser i dypfryst fisk og beskytter
den mot uttørring under fryselagring.
3.11.6. Vann i glaseringskar skal skiftes når det måtte være nødvendig, men minst èn gang i
døgnet. Glaseringskar skal samtidig renngjøres.
3.11.7. Renngjøring av glaseringsutstyr og -kar skal utføres i samsvar med ”Instruks om
rengjøring av teknologisk utstyr på fiskebearbeidingsvirksomheter og fiskefartøy”.
3.11.8. Vann som brukes ved glasering av fisk (drikkevann og desinfisert sjøvann) skal samsvare
med kravene som stilles i den statlige standarden GOST 2874.
24

3.11.9. Til framstilling av desinfisert sjøvann skal man via sjøvannsinntak fylle glaseringskar
helt opp med sjøvann. Samtidig skal man med måleglass tilsette antiseptiske midler
Katamin AB eller Benzalkonium chloride med en konsentrasjon på 0,5 g/dm 3 . Dette
gjøres under stadig omrøring i 10 min. Etter hvert som det desinfiserte sjøvannet brukes
opp, skal man fortløpende tilsette ferdiglaget antiseptisk middel for å beholde det
nødvendige konsentrasjonsnivået på 0,5 g/dm 3 som trenges til glasering av fiskeblokk.
3.11.10. Fryselagerrom skal være forberedt til produksjonsmottak og nedkjølt til den riktige
temperaturen, før fiskeprodukter settes inn.
3.11.11. Fryselagerrom (lasterom) for lagring av fisk og fiskeprodukter skal være utstyrt med
instrumenter og utstyr for kontroll av luftfuktighet og temperatur.
3.11.12. Kontroll av lufttemperatur i rom for fryselagring skal utføres daglig (minst to ganger i
døgnet). For dette formålet skal man bruke instrumenter for automatisk temperaturregistrering
eller temperaturmålere som er sjekket på forhånd. Disse skal plasseres på sentrale og lett
tilgjengelige steder, 1,5-1,8 m fra gulvet.
3.11.13. Kontroll av relativ luftfuktighet i rom for fryselagring skal utføres minst èn gang i uken
ved hjelp av stasjonære eller bærbare instrumenter (hygrometre, hygrografer).
3.11.14. Resultater fra avlesinger av temperatur og relativ luftfuktighet i rom for fryselagring
skal registreres i en særlig kontrolljournal.
3.11.15. Måleinstrumenter skal plasseres slik at det er lett å lese av informasjon fra dem.
Registreringssensor skal plasseres på det punkt som ligger lengst fra frysekilden, dvs. der hvor
lufttemperaturen i lagerrommet er høyest. Resultatene av temperaturregistreringen skal
oppbevares til fisk og fiskevarer er omsatt og må kunne fremvises for tilsynsorganer.
3.11.16. På fryserom med fryselagervolum på over 5.000 tonn skal man bruke lukkede trucker
ved laste- og lossearbeid.
3.11.17. Fiskevarer som ikke kan omsettes som folkemat og som skal brukes til tekniske formål
eller destrueres skal oppbevares på et eget rom.
3.11.18. Produkter som ved ankomst er forurenset, har tydelige nedbrytingstegn, er rammet av
mugg, har avvikende lukt eller andre avvik fra kravene som stilles i standarden, skal tas imot
kun for midlertidig lagring.
3.11.19. En teknolog og en spesialist i varekunnskap skal se på muligheter for omsetting av slike
produkter. I vanskelige tilfeller som berører matvarenes trygghet skal de ha med seg spesialister
fra Det sanitær-epidemiologiske tilsynets regionale kontor, Handelsinspeksjonen og Byrået for
vareekspertise. På grunnlag av resultatene fra undersøkelsene skal slike produkter enten i
overenskomst med leverandøren sendes fra fryselager til andre virksomheter for videre
bearbeiding eller settes til omsetting.
3.11.20. For å sørge for at fiskevarer har gode lufteforhold og for å gjøre skadedyrbekjempelse
lettere, skal produktene lagres på fryserommet på en slik måte at de ikke ligger nærmere enn 50
cm fra veggene og 20 cm fra gulvet.
3.11.21. Det er strengt forbudt å lagre forskjellige produkttyper som, når de oppbevares sammen
kan påvirke produktkvalitet og emballasjens tilstand på samme sted.
25

3.11.22. I enkelte tilfeller, ved mangel på ledig kapasitet, tillates kortvarig lagring av forskjellige
produkttyper på samme frysekammeret hvis lagring av disse produkttypene krever samme
temperaturregime og hvis lagring sammen ikke fører til forverring av kvaliteten på disse
produktene.
3.11.23. Gulv i fryserom, korridorer og gangveier skal rengjøres når det måtte være nødvendig,
men minst èn gang ved hvert skift.
3.11.24. Vedlikehold, kalkmaling og desinfisering skal utføres når det måtte være nødvendig,
men minst èn gang i året.
3.11.25. Isdannelser på radiatorer skal fjernes etter hvert som de danner seg (men minst èn gang i
måneden), fra luftkjølere: èn gang i døgnet.
3.11.26. Fryseriets ledelse skal overvåke produktenes lagringstid nøye og sørge for at
omsettingen skjer i rett tid.
3.11.27. Fryseriets ledelse har ansvar for den hygieniske og tekniske tilstanden ved fryseriet.
3.12. Framstilling av saltete produkter
3.12.1. Råstoff som brukes til salting skal tilfredsstille aktuelle krav som er stilt i normative
dokumenter.
3.12.2. Beholdere, innredninger og utstyr som nyttes til salting av fisk skal være forberedt i
samsvar med ”Instruks om rengjøring av teknologisk utstyr på fiskebearbeidingsvirksomheter og
fiskefartøy”.
3.12.3. Etter hvert uttak skal tanker, kar og innredning rengjøres nøye for rester av saltlake, fett
og overskuddssalt. Man skal sjekke om alt utstyr er vanntett.
3.12.4. All innredning i saltingsavdelingen (traller, kasser, bårer) skal være merket. De skal
vaskes daglig og desinfiseres èn gang i uken.
3.12.5. Vegger på stasjonære kar for salting, tining og utvanning som er senket i bakken skal stå
opp over gulvet med minst 50 cm.
3.12.6. Bunnen på saltingskar skal ha helling mot avløpshull og være utformet slik at alt av brukt
saltlake og spillvann renner ut av karet.
3.12.7. Ansatte som jobber med salting av fisk i kar og uttak av ferdigsaltet fisk skal ha særlige
sko, kjeledress, rene hansker eller arbeidsvotter til dette bruk. De skal kun bruke de innretninger
som er ment til saltingsavdelingen. Slike innretninger skal være merket og oppbevart på særlig
sted.
3.12.8. Saltlake som er igjen i saltingskaret etter at fisken er tatt ut, kan brukes igjen i
produksjonen hvis den ikke har avvikende lukt, er renset (filtrert), har syretall som ikke
overstiger 2-3 enheter, og kun etter laboratoriekontroll.
3.12.9. Pressene i saltingskaret skal være laget av materiale som er bestandig mot saltlake, enkelt
å rengjøre og desinfisere, ha håndtak og veie mindre enn 20 kg. Det er forbudt å bruke sekker
26

med salt og andre innredninger som ikke svarer til samme hygieniske krav som gjelder for
presser i saltingskar.
3.12.10. Beholdere for tining, salting og utvanning skal kobles til kaldt og varmt vann gjennom
blandebatteri.
3.12.11. Avløpsrør fra beholdere skal være utstyrt med stengeventil.
3.12.12. Beholdere som brukes til salting av fisk skal være laget av rustfritt metall eller
polymermaterialer.
3.12.13. Ved sirkulerende og pulserende salting skal rensing, fornying og avkjøling av saltlake
skje i samsvar med teknologiske instrukser.
3.12.14. Hyller for avrenning av tint, vasket og saltet fisk skal ha 40 cm som minste avstand til
gulv.
3.13. Framstilling av halvkonserver
3.13.1. Avdeling for framstilling av halvkonserver kan prosjekteres i en særskilt bygning eller i
isolerte lokaler i samme bygning som andre fiskeforedlingsavdelinger.
3.13.2. I tillegg til linjer for hovedarbeidsoperasjoner (råstoff, sløying, emballering, pakking og
framstilling av sauser) skal avdelingen for framstilling av halvkonserver ha følgende sekundære
arbeidsoperasjoner (avhengig av teknologiske prosesser): for vasking og desinfisering av
hermetikkbeholdere; for vasking av innredninger og kasser, kartonger, bakker m.v. som brukes
på avdelingen; for forarbeiding og bearbeiding av grønnsaker og frukt; kjølerom til lagring av
ferdige produkter med lufttemperatur på 0 til 8 kuldegrader; rom til emballasjeoppbevaring;
sentralisert saltlakeanlegg (framstiling og tilførsel av saltlake skal være mekanisert).
3.13.3. Den mikrobiologiske kontrollen av halvkonserveproduksjonen skal utføres i samsvar med
” Instruks om mikrobiologisk kontroll av produksjon av fiskevarer og matvarer av virvelløse
sjødyr”.
3.13.4. Råstoff som brukes til framstiling av halvkonserver skal tilfredsstille aktuelle krav som er
stilt i normative dokumenter.
3.13.5. Produksjon av halvkonserver som innholder sauser skal være mekanisert i størst mulig
grad.
3.13.6. Mengden av tint råstoff som ligger på avdelingen skal ikke overstige det som avdelingen
trenger for èn times arbeid. Det er forbudt å oppbevare tint råstoff i vannet.
3.13.7. Tom returemballasje og beholdere med fisk skal oppbevares på hyller med minste tillatte
avstand fra gulvet på 40 cm. Beholdere må ha hull på bunnen for å slippe ut væske. Beholdere
med fisk for avrenning skal stå på samme høydenivå.
3.13.8. Krydrete salte sauser skal blandes med eddiksyre i emaljerte eller rustfrie beholdere.
3.13.9. Etter at halvkonserver har fått påsatt lokk skal, de ikke oppbevares i produksjonslokalene
mer enn 2 timer, men sendes til modning til kjølerom med lufttemperatur på 0 til 8 kuldegrader.
27

3.13.10. Avdelingen for framstilling av halvkonserver skal ha en post for hygienisk kontroll.
3.15. Produksjon av helkonserver
3.14.1. Framstilling av helkonserver er tillatt bare på de virksomhetene som kan utføre
mikrobiologisk kontroll ved hvert arbeidsskift.
3.14.2. Hovedproduksjonslinjer for framstilling av helkonserver plasseres i felles lokaler.
Følgende arbeidsoperasjoner skal holdes adskilt fra hverandre: linje for tilbereding av sauser,
autoklaver, to særskilte avdelinger for vasking av emballasje og innretninger, råstoffavdelingen,
avdeling for steking, forvellingsavdelingen og pakkeavdelingen.
3.14.3. Produksjonslokalene skal være utformet på en slik måte at kontinuerlig drift er sikret og
at mulighetene for kryssing av transport av råstoff og halvfabrikata med transport av ferdig
produksjon forhindres.
3.14.4. Råstoff som brukes til framstiling av helkonserver skal tilfredsstille de krav som er stilt i
normative dokumenter.
3.14.5. Hygienisk og teknologisk kontroll skal utføres i samsvar med ” Instruks om regler for
gjennomføring av hygienisk og teknisk kontroll av helkonserver på virksomheter, engros- og
detaljhandel og på serveringssteder.”
3.14.6. Varmebehandlingen skal følge regimer som er godkjent av Fiskeridirektoratet. Metoder
for utarbeidelse av regimer er beskrevet i ”System for teknologisk dokumentasjon. Metoder for
utarbeidelse av regimer for varmebehandling og pasteurisering av hermetikk og hermetiske
halvfabrikata. RD 10.03.02-88”.
3.14.7. Autoklaver skal være utstyrt med automatisk kontroll- og registreringsutstyr. Det er
forbudt å bruke autoklaver uten termografer eller med defekte termografer.
3.14.8. Termogrammer skal oppbevares på et laboratorium som et strengt regnskapspliktig
dokument. Oppbevaringstiden skal overstige varenes holdbarhetstid med 6 måneder. På
termogrammene skal det med penn påføres: navn på konserver, autoklavens nummer,
arbeidsskift, dato, varmebehandlingsregime, navn på person som arbeidet på autoklaven. Man
skal ha en særlig journal for registrering av termogrammer.
3.14.9. Alt kontroll- og registreringsutstyr på autoklaver for varmebehandling skal kontrolleres i
samsvar med den statlige standarden GOST ”Statlig tilsyn og departemental kontroll for
måleutstyr. Alminnelige bestemmelser.”
3.14.10. Hvis produksjonen skal eksporteres, skal produsenten foreta stikkprøvekontroll for å
sikre at fiskevarene har fått tilstrekkelig varmebehandling ved:
• inkubasjonstester hvor inkubasjonen foretas ved 37 ° C i 7 dager eller 35 ° C i 10 dager
eller tilsvarende kombinasjon
• visuell kontroll av beholdere, samt mikrobiologisk undersøkelse av innhold i
virksomhetens laboratorium
3.14.11. Det skal tas ut prøver av produksjonen hver dag med faste mellomrom for å sikre at
lukkingen er effektiv. Til dette formålet skal virksomheten ha nødvendig utstyr til falsekontroll
av lukkede beholdere.
28

3.14.12. Hvis produksjonen skal eksporteres skal produsenten foreta falsekontroll av to
beholdere fra hver falsemaskin med tidsintervall på 30 min.
3.14.13. Det skal foretas kontroll for å sikre at beholderne ikke er skadet.
3.14.14. Alle beholdere som har fått varmebehandling under praktisk talt identiske forhold skal
ha påført et merke som identifiserer partiet.
3.14.15. Hver dag etter avsluttet arbeid skal all olje og andre sauser helles ut av systemet.
Systemet og fyllingsmaskinene skal vaskes med varmt vann og desinfiseres med påfølgende
skylling med varmt vann.
3.14.16. Helkonserver skal lagres hos produsenten på tørt lagerrom etter gitt regime
(lufttemperatur og -fuktighet) i samsvar med normative dokumenter. Beholdere med utbulninger
og andre utsorterte beholderne skal lagres på et spesielt rom.
3.15. Produksjon av ferdiglagete fiskevarer
3.15.1. Avdelingen for produksjonen av ferdiglagete fiskevarer skal ligge i isolerte lokaler i
bygningen med andre deler av virksomheten som viderebehandler/foredler fisken.
3.15.2. Avdelingen for produksjon av ferdiglagete fiskevarer skal ha følgende
arbeidsoperasjoner: arbeid med råstoff (lagring, utpakking, tining og bearbeiding); lagring og
bearbeiding av grønnsaker; mel og deig; pølserøyking; røyking av pølser og spekemat; steking
og innbaking av fisk; avkjøling av fisk; tilbereding av retter i aspik; tilbereding av farseretter;
tilbereding av sauser; lagring av hjelpemateriell; pakking av ferdige produkter; ekspedisjon med
kjølerom; kjølerom for oppbevaring av produksjonsavfall; vasking av innredninger og kasser,
beholdere, bakker m.v. som brukes på avdelingen; for vasking av returemballasje.
3.15.3. Råstoff som brukes til produksjonen av ferdiglagete produkter skal tilfredsstille de krav
som er stilt i normative dokumenter.
3.15.4. Arbeid med egg skal foregå i merkete beholdere på et atskilt rom. Eggene skal sjekkes
med en eggtester, vaskes i en varm 0,5% natriumkarbonatoppløsning, desinfiseres i en 0,5%
kloraminoppløsning eller 2% natriumhypoklorittoppløsning og skylles i 5 min under kaldt,
rennende vann. Deretter skal eggene plasseres på brett eller i en annen ren beholder. Det er
forbudt å ta og oppbevare ubearbeidete egg som ligger i eggkartong i produksjonslokalene.
3.15.5. Etter at grønnsaker og urter vaskes første gang, skal de sorteres og renses og vaskes med
vann en gang til. Rene grønnsaker skal oppbevares udelt i en lukket beholder i maksimum 2-3
timer.
3.15.6. Under produksjon av ferdiglagete produkter skal steke-, koke- og baketemperatur
registreres i en spesiell journal. Produktets indre temperatur skal ikke være mindre enn 80°C.
3.15.7. Etter at produktet er ferdig stekt, skal det avkjøles til 20°C og umiddelbart pakkes.
3.15.8. Hvis det brukes mel under produksjonen av ferdiglagete fiskevarer, skal melet siktes for
å fjerne fremmedstoffer, inkludert ferromagnetiske partikler.
29

3.15.9. Under produksjon av pølser, skal koke- og røyketemperatur registreres i en spesiell
journal. Etter at produktet er ferdig kokt, skal produktets indre temperatur ikke være mindre enn
80°C, etter røyking, 45-50°C.
3.15.10. Under rengjøring av utstyr for pølsestapping skal alle avtakbare deler tas ut. Sylinder
skal vaskes og avfettes. De delene som er vanskelige å ta av (doseringsanordning ol.) skal
renngjøres 2-3 ganger ved å sende først vaskemidler og så desinfiseringsmidler gjennom dem.
Etter desinfiseringen skal doseringsanordningen skylles med vann.
3.15.11. Lagring og omsetting av ferdiglagete matvarer og halvfabrikata skal skje i samsvar med
SanPiN ” Lagringsforhold og holdbarhet for særlig lett bedervelig matvarer” eller i samsvar med
normative dokumenter for nye mattyper.
3.5.12. Det er ikke tillat å omsette ferdiglagete matvarer som legges i emballasje (kasser, brett
osv.) uten lokk og som ikke er plombert.
3.16. Produksjon av fiskemasse
3.16.1. Til produksjon av fiskemasse som går til folkemat skal det benyttes fisk med temperatur
på 0 til 5°C.
3.16.2. Råstoff som brukes til produksjon av fiskemasse skal tilfredsstille de krav som er stilt i
normative dokumenter.
3.16.3. Fiskemassen skal umiddelbart pakkes og nedfryses eller sendes til produksjon av
ferdiglagete matvarer.
Under fremstilling av fiskemassen skal alle produksjonstrinn skje i rekkefølge så raskt som
mulig.
3.16.4. Fiskemasse med tilsetningsstoffer skal blandes nøye i 4-7 min avhengig av type.
Temperaturen på fiskemassen skal ikke overstige 10°C.
3.16.5. Blandinger av stoff som stabiliserer fiskemassen skal tilberedes på forhånd og
oppbevares i tett lukkede beholdere på tørt og kjølig sted.
3.16.6. Maskiner og utstyr som nyttes til produksjon av fiskemasse skal rengjøres i samsvar med
kravene som stilles i ”Instruks om rengjøring av teknologisk utstyr på
fiskebearbeidingsvirksomheter og fiskefartøy”.
3.17. Produksjon av kokte produkter av skalldyr og krepsdyr
3.17.1. Produksjon av kokte produkter av skalldyr og krepsdyr er tillat bare på de virksomhetene
som kan utføre mikrobiologisk kontroll ved hvert arbeidsskift.
3.17.2. Skall- og krepsdyr skal snarest etter koking nedkjøles. Ved koking skal det nyttes rent
vann som tilfredsstiller kravene i den statlige standarden GOST 2874 eller sjøvann som
tilfredsstiller kravene til koliform indeks i ovennevnte standard.
30

Hvis produksjonen er ment for eksport, skal drikkevann og rent sjøvann tilfredsstille kravene
som er beskrevet i Vedlegg 7.2.
3.17.3. Pilling/fjerning av skall skal utføres på en hygienisk måte.
3.17.4. Etter pilling/fjerning av skall, skal kokte produkter fryses umiddelbart eller oppbevares
kjølt.
3.18. Produksjon av røkte produkter
3.18.1. Avdelingen for fremstilling av røkte produkter skal ha produksjonslokaler til
hovedarbeidsoperasjonene: tining, flekking, salting og utjevning, utvanning, røking av fisk. I
tillegg til disse skal virksomheten ha egne lokaler til:
• fremstilling av saltoppløsning; avkjølte lokaler til råstofforråd som er tilstrekkelig til ett
døgns produksjon; pakking av ferdige produkter; kjølerom til midlertidig lagring av
ferdige produkter; rom for rengjøring av gjenbruksemballasje; rom til tørking og
oppbevaring av emballasje; rom for lagring og reparering av emballasje.
• til oppbevaring av tremateriale og røkspon som brukes til å produsere røk; til
oppbevaring av desinfiserings- og vaskemidler og væsker som brukes til røkt produksjon.
• til oppbevaringen av pakke- og hjelpematerielle.
3.18.2. Røkekammeret skal være utstyrt med et mekanisk uttrekksventilasjonssystem med
tvungen luftbevegelse. Dørene og lukene skal kunne lukkes tett.
3.18.3. Avdelingen skal ha spidd og stenger i dobbelt antall av det som behøves til produksjonen.
De skal rengjøres èn gang hvert skift. Rengjøringen utføres på følgende måte: først skal de
renses nøye, så vaskes med varm i 1-2% natriumkarbonatoppløsning. Deretter skal de skåldes.
Røkekamre og bur skal rengjøres nøyaktig èn gang i uken.
3.18.4. Røykekamrene skal ha installert fjernstyrt måle- og registreringsutstyr (termometre,
luftfuktighetsmålere, psykrometre). Målingsresultatene skal registreres i spesielle journaler. Den
varmrøkte fiskens indre temperatur skal ikke være lavere enn 80°C.
3.18.5. Råstoff som brukes til produksjonen av røkte produkter skal tilfredsstille de krav som er
stilt i normative dokumenter.
3.18.6. Etter røking skal produktene kjøles raskt ned til under + 20°C, emballeres og sendes til
kjølerommet. Før omsetningen skal varmrøkt fisk lagres ved lufttemperaturer fra +2 til -2 °C,
kaldrøkt fisk skal lagres ved lufttemperaturer fra 0 til -5 °C.
3.18.7. Varmrøkt fisk skal sendes til innfrysing senest 12 timer etter at fisken er tatt ut fra
røkeovn. Etter at varmrøkt fisk er avkjølt, skal den umiddelbart innfryses til -18 °C eller kaldere.
3.18.8. Kasser for emballering av røkt fisk skal ha hull i kortsidene.
3.18.9. Ved produksjon av balyk som emballeres i små stykker, skal alt utstyr merkes med eget
merke.
3.18.10. Under emballering av produksjon i små stykker skal det brukes utstyr beregnet til dette
bruk (små gafler og spader).
31

3.18.11. Skjæreplater og bord som brukes til skinning og oppskjæring i stykker skal vaskes med
en varm 0,5% natriumkarbonatoppløsning, desinfiseres, skylles og tørkes.
3.18.12. Til innkjøring og utkjøring av råstoff og ferdige produkter skal det benyttes ulike porter
og heiser.
3.18.13. Lagring, omsetting og transportering av varmrøkte produkter skal skje i samsvar med de
krav som stilles til lagringsforhold, holdbarhetstid og omsetting av særlig lett bedervelige
matvarer.
3.19. Produksjon av tørrfisk
3.19.1. Avdeling for tilvirking av tørrfisk skal i tillegg til produksjonslokalene ha følgende
atskilte rom:
• for pakking og emballering;
• lagringshus til ferdige produkter med gitte temperaturregimer avhengig av sortiment;
• for rengjøring av emballasje og utstyr.
3.19.2. Vegger og tak i lukkete lokaler hvor man tilvirker tørrfisk under kunstige forhold skal
være glatte og enkelt la seg rengjøre.
3.19.3. Kamre hvor fisken tørkes under kunstige forhold skal være utstyrt med fjernstyrte måle-
og registreringsinstrumentene.
3.19.4. Råstoff som brukes til produksjon av tørrfiskprodukter skal tilfredsstille de krav som er
stilt i normative dokumenter.
3.19.5. Hvis fisken tørkes under naturlige forhold, skal dette skje på åpne hjeller eller i skur.
Steder hvor fisken tørkes under naturlige forhold skal være inngjerdet og plassert minst 50 meter
fra søppelinnsamlingsplasser og toaletter.
3.19.6. Plassen under hjellene skal ha fast overflate med helling for avledning av nedbørsvann.
Plassen skal holdes rein. Det er forbudt å bruke slike plasser til andre formål. Det er også forbudt
å vaske og rengjøre fisk under hjellene.
3.19.7. Når fisken henges på hjellene skal avstanden fra bakken til de nederste radene være minst
0,8 m.
3.19.8. Etter hver tømming skal bur, spidd, stenger, rister ol. rengjøres, vaskes med varm 1-2%
natriumkarbonatoppløsning og deretter skåldes. Spidd, strenger og rister skal være laget av
materialer som er tillatt til bruk av Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn.
3.19.9. Ferdig tørket fisk skal plasseres på bord med en minste avstand fra bakken på 50 cm.
Ferdig tørket fisk som legges i stabler skal dekkes med presenning. Det er forbudt å la stablene
med tørrfisk stå ute om natten.
3.19.10. Tørrfiskprodukter skal lagres i avkjølte lokaler under temperatur- og fuktighetsforhold
som tilfredsstiller kravene i normative dokumenter.
3.19.11. I tørkeanlegg (både ved kunstig og naturlig tørking) skal det foretas forebyggende tiltak
for bekjempelse av ostefluer, fleskeklannere og gnagere.
32

3.19.12. Ved tilvirking av tørrfisk skal virksomheten kontrollere at luften i tørkekamrene er ren.
Alt utstyr skal rengjøres nøye.
3.20. Produksjon av rogn
3.20.1. Avdelingen for produksjon av rogn skal plasseres i adskilte lokaler og være utformet på
en slik måte at kontinuerlig drift er sikret. Produksjon av rogn i bokser og rogn i tønner skal
foregå adskilt.
3.20.2. I avdelingen for produksjon av rogn skal produksjonslokalene være atskilt fra rom som
ikke benyttes til produksjon og til personalfasiliteter.
3.20.3. Bordene som brukes til sløying av fisk og rognuttak skal være vanntette, enkle å rengjøre
og vaske (rustfritt stål, marmor ol.). Innredninger (rister, beholdere, sil for sortering av rogn, kar
ol.) skal være laget av materialer som tilfredsstiller kravene i disse Sanitære reglene (p. 3.7.)
3.20.4. Produksjonslinjen for uttak av rognsekk og sortering av rogn skal være utstyrt med
håndvaskpunkter med blandebatteri for kaldt og varmt vann. Ved håndvaskpunktene skal det
være doseringsutstyr for antiseptisk behandling av hender og redskap.
3.20.5. Under produksjon av rogn skal det brukes gjennomsiktige inspeksjonsbord med
belysning for å fjerne fremmedpartikler.
3.20.6. Råstoff som brukes til produksjon av rogn skal tilfredsstille de krav som er stilt i
normative dokumenter.
3.20.7. Fiskerogn skal samles i rene beholdere og sendes til produksjonsavdeling i avkjølt
tilstand (0 °C).
3.20.8. Ved tilvirking av rogn er det kun tillatt å benytte kokte og avkjølte saltoppløsninger og
salt som er gjennomglødet. Planteolje skal kontrolleres for gule stafylokokker.
3.20.9. Smaksprøver av fiskerogn skal tas kun med en spesiell gaffel eller plastskje som skal
desinfiseres etter hver smaksprøve.
3.20.10. Det er ikke tillat å ha fiskerogn i tønner som har allerede har vært i bruk.
3.20.11. Emballasje (bokser, glass) skal vaskes nøye og behandles med direkte damp eller
gjennomglødes i tørkeskap. Lerretssekker og servietter skal gjennomkokes og vaskes grundig.
Parafinerte tønner skal vaskes og dekkes med pergamentpapir.
3.20.12. Tiden fra man begynner å legge fiskerogn i emballasjen til pasteurisering skal ikke
overstige 2 timer.
3.20.13. Emballert og pakket rogn skal umiddelbart sendes til kjølerommet til lagring.
3.10.14 Avhengig av sortiment skal rogn lagres ved den lufttemperaturen som samsvarer med
normative dokumenter.
3.10.15. Tekstilfiltre som brukes til gelatinering av proteinkaviarens hinne skal kokes før hvert
bruk og vaskes etter hvert bruk.
33

3.10.16. Produksjonslokalenes utstyr og innredninger skal rengjøres og desinfiseres hver dag
etter arbeidstidens slutt. Rengjøringsdager: Sminst hver femte dag.
3.10.17. For rensing av luft skal produksjonslokalene utstyres med bakteriedrepende lamper (1,5-
2,2 Wt per 1 m 3 luft).
3.21. Tilvirking av fiskeolje til helseformål, vitaminer, hydrolysater ol.
3.21.1. Avdelingen for tilvirking av fiskeolje, vitaminer, hydrolisater skal i tillegg til
produksjonslokalene ha følgende atskilte rom: for lagring av emballasje, råstoff, halvfabrikata
samt et rom uten naturlig belysning for lagring av ferdige produkter. Alle lokaler skal ha
lagringsforhold som tilfredsstiller kravene som er stilt i teknologiske instrukser.
3.21.2. For renhold av utstyr skal produksjonslokalet ha spyleslanger som er koblet til varmt
vann.
3.21.3. Luftfuktigheten i lagerrom skal tilfredsstille kravene som er stilt i teknologiske
instrukser.
3.21.4. Utstyret skal vaskes ved hver produksjonssyklus slutt.
3.21.5. Teknologisk utstyr som brukes for klarning, utkoking og filtrering av fiskeolje skal
renses, vaskes og desinfiseres ved hver produksjonssyklus slutt. Spillvann skal fjernes gjennom
en fettutskiller.
3.21.6. Produksjonsprosessen ved tilvirking av fiskeolje til vitaminer og medisinske formål skal
være mest mulig hermetisert. Produksjonslokalene skal være utstyrt med et effektivt
uttrekksventilasjonssystem med tvungen luftbevegelse. Alle maskiner skal ha avtakbare lokk.
Demonterbare rørledninger, beholdere og maskiner skal rengjøres så godt som mulig.
4. Krav til fiske- og fiskeforedlingsfartøy hvis produksjon er ment til eksport
4.1. Krav til fiskefartøyets konstruksjon og utstyr
4.1.1. Fiskefartøy skal ha fiskerom og tankere/containere til lagring av råstoff, fryst og avkjølt
fisk og fiskeprodukter som tilfredsstiller kravene i tilsvarende lagringsinstrukser. Fiskerommene
skal være isolerte fra motorrom og rom for mannskapet med tette skottvegger utført slik at
fiskevarene ikke blir forurenset.
4.1.2. Den indre overflaten i fiskerommene og tankerne skal være ugjennomtrengelig for vann og
laget av glatte materialer eller være glattmalt slik at den er lett å vaske og desinfisere.
Overflatene skal ikke forurense fisk eller fiskevarer med helseskadelige stoffer.
4.1.3. Fiskerommene skal være utformet slik at smeltevann ikke kommer i kontakt med
fiskevarer.
34

4.1.4. Beholdere for oppbevaring av fisk og fiskeprodukter skal være utformet slik at
oppbevaringsforholdene tilfredsstiller de krav som er stilt i disse Sanitære reglene (pt. 3.7.1. og
3.7.4.).
4.1.5. Arbeidsdekk, utstyr, tankere/containere og beholdere skal renses ved hvert skift.
Desinfiseringen skal gjennomføres èn gang for uken. Lasterom for fryselagring skal rengjøres og
vaskes etter ilandføring. Til dette formålet skal det brukes drikkevann eller rent sjøvann. Når det
er nødvendig, skal man gjennomføre desinfisering, insekt- og rotteutryddelse.
4.1.6. Vaske- og desinfiseringsmidler, samt insektdrepende og andre toksiske midler skal
oppbevares i låst rom eller skap. De skal brukes slik at risiko for forurensing av fiskevarer
utleukkes.
4.1.7. Innfrysing av fiskevarene om bord skal gjennomføres i samsvar med gjeldende
teknologiske instrukser. Ved innfrysing av fiskevarer i avkjølt oppløsning skal man sørge for at
oppløsningen ikke blir en forurensningskilde. Oppløsningen skal skiftes når det måtte være
nødvendig.
4.1.8. Hvis fiskevarer kjøles i rent sjøvann, skal følgende krav være oppfylt:
• Tankere/containere skal være utstyrt med nødvendig utstyr for fylling og drenering av
sjøvann. De skal også være utstyrt med utstyr som opprettholder lik temperatur i alle
tankerne/containerne.
• Tankerne/containerne skal være utstyrt med temperaturregistreringsutstyr som er koblet
til temperaturføler. Temperaturføler skal være plassert i den del av tanken hvor
temperaturen er høyest.
• Systemet til tankere/containerne eller beholdere skal yte en slik nedkjølingshastighet at
blandingen av fisk og sjøvann er nedkjølt til under 3 ° C innen 6 timer etter oppfylling
med fisk, og til 0 ° C innen 16 timer.
• Etter hver lossing skal tankerne, sirkulasjonspumpene og beholderne tømmes helt og
rengjøres med drikkevann eller rent sjøvann. Når de skal fylles opp igjen, skal det kun
brukes desinfisert, rent sjøvann eller ferskvann.
• Ved temperaturregistrering skal dato og tankerens nummer oppgies.
Registreringsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.
4.2. Krav til behandling av råstoff og fiskevarer om bord på fiskefartøy
4.2.1. Det skal ikke oppbevares andre ting eller andre produkter i lasterommene og beholderne
som brukes på fiskefartøyet for lagring av råstoff og fiskeprodukter. Utforming av lasterommene
og beholderne skal utelukke kontakt med fiskevarer og gjøre det lett å rengjøre og desinfisere
dem.
4.2.2. Lasterom og beholdere som brukes på fartøyet for å lagre av råstoff og fiskeprodukter skal
være rene og utelukke forurensning av drivstoff og bunnvann som finnes i fartøyet.
4.2.3. Etter opptak skal råstoff være beskyttet mot forurensning, sol og alle andre varmekilder.
Til skylling av fangst skal det brukes avsaltet sjøvann eller rent sjøvann som tilfredsstiller
kravene som er stilt i Vedlegg 7.2.
35

4.2.4. Bearbeiding og lagring av råstoff og fiskevarer skal foregå slik at påføring av mekaniske
skader utelukkes. For flytting av stor fisk eller fisk som kan påføre skade på den som jobber med
fisken, tillates bruk av klepp. Dette skal utføres på en slik måte at fisken ikke blir skadet.
4.2.5. Råstoff skal hurtigst mulig kjøles rett etter opptak. Unntatt dette er fiskearter som skal
ilandføres levende. Fiskefartøy som ikke har muligheter til avkjøling av fangsten ombord skal
ilandføre fangsten innen 8 timer etter opptak.
4.2.6. Is som brukes til avkjølingen av fiskevarer skal framstilles av drikkevann eller rent
sjøvann. Før bruk skal isen oppbevares under slike forhold at den ikke blir forurenset.
4.2.7. Etter lossingen av fiskevarer, skal tankere/containere, utstyr og lasterom som har vært i
direkte kontakt med fisken vaskes med drikkevann eller rent sjøvann og deretter desinfiseres.
4.2.8. Hodekapping og/eller sløying av fisk om bord skal gjennomføres i samsvar med normative
dokumenter, teknologiske instrukser og hygieniske krav. Fiskevarer skal hurtigst mulig skylles
omhyggelig med drikkevann eller rent sjøvann. Lever og rogn som skal nyttes til folkemat skal
fryses eller avkjøles.
4.2.9. Utstyr som brukes til sløying, hodekapping og fjerning av finner, samt beholdere og utstyr
som kommer i direkte kontakt med fisk eller fiskevarer skal være utført i eller dekket med
materialer som er ugjennomtrengelige for vann og som ikke råtner lett. Materialene skal også sa
ha glatt overflate som er lett å rengjøre og desinfisere. Når utstyret tas i bruk, skal det være helt
rent. Utstyret skal rengjøres etter hvert skift.
4.3.1. Generelle krav
4.3. Krav til fiskeforedlingsfartøyets konstruksjon og utstyr
4.3.1.1. Mottaksbunker i lasterom for avkjøling av fangst skal være konstruert slik at fangst fra
ulik fangstdato skal oppbevares på ulike og adskilte steder. Mottaksbunkeren, lasterommet for
avkjøling av fangsten og alle bevegelige deler skal være lett tilgjengelige for rengjøring. De skal
være utformet slik at fiskevarene er godt beskyttet mot sol, nedbør og forurensning.
4.3.1.2. Transportering av fiskevarer fra fiskemottak til produksjonsavdeling skal utføres i
samsvar med hygieniske krav.
4.3.1.3. Produksjonslinjer for bearbeiding av fisk skal tilfredsstille hygieniske krav og utelukke
muligheter for kryssforurensning av fiskevarer under produksjonsprosessene.
4.3.1.4. Rom for oppbevaring av ferdige produkter skal være rommelige og utformet slik at det
er lett å rengjøre dem. Fartøy som bearbeider produksjonsavfall om bord, skal ha eget lasterom
for dette.
4.3.1.5. Plass for oppbevaring av pakningsmateriale skal være atskilt fra produksjonslinjene.
4.3.1.6. Fartøyet skal ha installert utstyr for utpumping av produksjonsavfall og fiskevarer som
ikke egner seg til folkemat eller det skal ha vanntette beholdere for oppsamling av slikt avfall.
Fartøyet skal ha egne plasser for oppbevaring og bearbeiding av produksjonsavfall.
36

4.3.1.7. Fartøyet skal ha utstyr for drikkevannforsyning som tilfredsstiller de krav som er
beskrevet i Vedlegg 7.2, eller utstyr for forsyning av rent sjøvann under trykk. Sjøvannsinntak
skal plasseres slik at spillvann og vann som er brukt til motoravkjøling ikke kommer sammen
med rent sjøvann.
4.3.1. Krav til produksjonslinjer for forberedelse, bearbeiding og innfrysing av fiskevarer
4.3.2.1. Produksjonslinjer for forberedelse, bearbeiding og innfrysing (hurtig innfrysing) av
fiskevarer skal ha følgende kvaliteter:
• Gulvet skal ikke være glatt, det skal være lett å rengjøre. Rennene skal være store nok til
at spillvannet renner fritt og raskt ut og at de ikke tettes av fiskeavfall.
• Skott og tak skal være enkle å rengjøre, spesielt på steder der det er rør, kjettinger og
elektriske kabler.
• Hydrauliske systemer skal være utført eller beskyttet slik at olje ikke kan forurense fisk
eller fiskevarer.
• Det skal finnes naturlig eller tvungen ventilasjon og om nødvendig, godt avtrekk.
• Belysning på arbeidsplassene skal tilfredsstille normene.
• Det skal finnes utstyr for rengjøring og desinfisering av instrumenter, utstyr og armatur.
• Det skal finnes utstyr for håndvask og desinfisering av hender, engangshåndklær.
Håndvaskpunktene skal ikke være håndbetjent.
4.3.3. Krav til utstyr og verktøy
Utstyr og verktøy som arbeidsbor, beholdere, sløyings- og fileteringsmaskiner ol. skal være
rustbestandige, holdes i god tilstand, være lette å rengjøre og desinfisere og utført i materiale
som er tillatt for bruk ved Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn. Bruk av tremateriale
tillates ikke.
4.3.4. Krav til innfrysing av fiskevarer
4.3.4.1. Fartøy som innfryser fiskevarer skal ha:
• Fryseanlegg for rask temperatursenking som sikrer dypfrysing.
• Fryselagerrom som er utstyrt med kjøleinnretninger slik at fiskevarene hele tiden
oppbevares ved riktig temperatur. Fryselagerrommene skal være utstyrt med lett
tilgjengelig temperaturregistreringssystem.
4.4. Krav til bearbeiding og lagring av fiskevarer om bord på fiskeforedlingsfartøy
4.4.1. Produksjonssjef, dekksoffiser som er ansvarlig for produksjon, teknolog, skifteleder og
laboratorieleder er ansvarlige for overholdelse av hygieniske krav til fiskevareproduksjon om
bord på fiskeforedlingsfartøy. Disse har rett til å kontrollere at punktene i foreliggende Sanitære
regler oppfylles. De er videre pliktige til å fremvise tilsynsmyndighetene tiltaksprogram for
kontroll av at hovedpunktene i Sanitære regler gjennomføres om bord. De skal også ha
tilgjengelig en journal for merknader og en journal med temperaturregistreringer.
37

4.4.2. Generelle hygieniske krav til produksjonslokaler og utstyr er gitt i p.3.7. i foreliggende
Sanitære regler.
4.4.3. Generelle krav til personlig hygiene er gitt i p.5.8. i foreliggende Sanitære regler.
4.4.4. Produksjon av fiskevarer om bord skal foregå i samsvar med krav i normative dokumenter
og i ”Sanitære krav til fiskeforedling ombord” og i kapitler 3 og 5 i foreliggende Sanitære regler.
4.4.5. Fiskeprodukter skal emballeres i samsvar med krav i normative dokumenter og p.5.1 i
foreliggende Sanitære regler.
4.4.6. Lagring av ferdige produkter skal skje i samsvar med normative dokumenter som
omhandler konkrete produkter og krav som er gitt i punkt 5.3 i foreliggende Sanitære regler.
5. Generelt
5.1. Sanitær-epidemiologisk tilsyn og kontroll med produksjonsforhold
5.1.1. Generelle bestemmelser
5.1.1.1. Kompetente organer skal organisere kontroll av at foreliggende Sanitære regler
overholdes.
5.1.1.2. Kompetente organer skal kontrollere:
• fiske- og fiskeforedlingsfartøy som ligger ved kai.
• Lossingsforhold samt første omsetning.
• fiskeforedlingsvirksomheter.
• engrosmarkeder og auksjoner.
• merking, lagringsforhold og transport.
5.1.2. Spesiell kontroll
5.1.2.1. Organoleptisk undersøkelse
5.1.2.1.1. Organoleptiske undersøkelse av fiskevarer skal utføres i samsvar med krav som er stilt
i normative dokumenter.
5.1.2.1.2. Hvis organoleptisk undersøkelse viser at fiskevarer ikke er egnet til folkemat, skal det
settes i verk nødvendige tiltak for å fjerne og ødelegge slike fiskevarer.
5.1.2.1.3. I de tilfeller der det oppstår tvil om fiskevarenes ferskhet, kan organoleptisk
undersøkelse støttes med kjemisk eller mikrobiologisk analyse.
5.1.2.2. Kjemisk analyse.
5.1.2.2.1. Den kjemiske analysen av fiskevarer skal utføres i samsvar med de krav som stilles i
normative dokumenter.
5.1.2.2.2. I de tilfeller der fiskeprodukter er ment til eksport, skal kjemisk analyse inkludere
beregning av totalt flyktig nitrogen, trimetylamin-nitrogen og histamin.
38

5.1.2.2.3. I følge Kommisjonsvedtak 95/149/EØF er fiskeprodukter ikke egnet til folkemat hvis
verdiene av totalt flyktig nitrogen høyere enn:
- for fiskearter i gruppe A
• Sebastes spp. (alle uer-arter),
• Helicolenus dastylopterus (blåkjeft),
• Sebastichibus capensis (Kapp-uer): 100 gram fiskekjøtt i gjennomsnitt av undersøkte
prøver inneholder mindre enn 25 milligram.
- for fiskearter i gruppe B
• familien Pleuronectidus 9 (arter tilhørende flyndrefamilien): 100 gram fiskekjøtt i
gjennomsnitt av undersøkte prøver inneholder mindre enn 30 milligram.
- for fiskearter i gruppe C
• Salmosalar (Atlanterhavslaks)
• familien Merlucciidae (arter tilhørende Lysingfamilien)
• familien Gadidae (arter tilhørende Torskefamilien): 100 gram fiskekjøtt i gjennomsnitt av
undersøkte prøver inneholder mindre enn 35 milligram.
5.1.2.2.4. I samsvar med kravene i Direktiv 91/493/EØF skal histamininnholdet kontrolleres bare
ved omsetting av fisk og fiskevarer av makrellfamilien, tunfiskfamilien, laksefamilien og
sildefamilien. Når laboratorieundersøkelse for histamininnhold i et parti gjennomføres, skal
undersøkelsen omfatte 9 prøver. Grenseverdiene er følgende:
• gjennomsnittsverdien i kjøttet skal ikke overstige 100 mg/kg histamin.
• to prøver kan ha en verdi over 100 mg/kg, men under 200 mg/kg,
• ingen prøver kan ha en verdi over 200 mg/kg.
Grenseverdiene for fisk av disse familiene som har gjennomgått behandling med
enzymmodning i saltlake, kan ha et høyere histamininnhold, men det må ikke overstige 200
mg/kg.
5.1.2.2.5. Innholdet av toksiske stoffer i fisk og fiskevarer fra vannmiljø, skal tilfredsstillede
skrav som stilles i ”Medisinske-biologiske krav og sanitære kvalitetsnormer for matråstoff og
matvarer”.
5.1.2.3. Mikrobiologisk analyse.
Den mikrobiologiske analysen av fiskevarer skal utføres i samsvar med de krav som stilles i
normative dokumenter.
5.1.2.4. Parasittkontroll.
5.1.2.4.1. Det skal gjennomføres visuell undersøkelse for å påvise alle synlige parasitter i fisk og
fiskemat som omsettes til folkemat.
5.1.2.4.2. Fisk eller deler av fisk som sorteres ut fordi de inneholder parasitter eller er skadet av
slike skal ikke bringes i omsetning til folkemat.
9 Med unntak av kveitearter (Hippoglossus spp.)
39

5.1.2.4.3. Krav til fisk og fiskevarer som inneholder parasitter er beskrevet i punkt 5.2. i
foreliggende Sanitære regler.
5.1.2.5. Kvalitetssertifikat og sunnhetsattest.
5.1.2.5.1. Virksomheten må kunne garantere at fisk og fiskeprodukter som tilvirkes av
virksomheten tilfredsstiller de kvalitetskrav som er gitt i normative dokumenter og i ”Medisinskbiologiske
krav og sanitære kvalitetsnormer for matråstoff og matvarer”. Hvert parti fisk og
fiskeprodukter skal følges av dokumenter som bekrefter dette.
5.1.2.5.2. Ved omsetting innenfor landets grenser skal hvert parti fisk og fiskeprodukter følges
av Kvalitetssertifikatet (Vedlegg 7.4) som er underskrevet av virksomhetens ledelse.
5.1.2.5.3. Sunnhetsattest underskrevet av inspektør fra et kompetent organ skal legges ved
fisk og fiskeprodukter som skal eksporteres til andre land.
5.2. Krav til fiskeprodukter som inneholder parasitter
5.2.1. Før fisk og fiskemat sendes til omsetting eller videre foredling, skal det gjennomføres en
visuell undersøkelse for å påvise helsefarlige parasitter og bestemme deres levedyktighet.
5.2.2. Parasittkontroll skal utføres av:
• på landsbaserte fiskeforedlingsvirksomheter – bedriftslaboratorium, fiskepatologisk
inspeksjon eller sentre for Det statlige sanitær-epidemiologiske tilsyn.
• på fiskeforedlingsfartøy – laboratorieleder, dekksoffiser som er ansvarlig for produksjon
eller skifteleder.
5.2.3. Ved bearbeiding av fisk som inneholder fremmedlegemer (zooplankton, larver, parasitter),
skal de sistnevnte fjernes hvor det er mulig. I de tilfeller der det er umulig å fjerne alle parasitter,
skal fisken sendes til eksperter ved kompetente organer.
5.2.4. Ved bearbeiding av fisk som har parasitter eller infeksjonssykdommer, skal følgende
forholdsregler etterkommes:
• Det er forbudt å kaste slik fisk eller deler av fisk, samt produksjonsavfall i sjø, innsjø, elv
eller lignende.
• Det er forbudt å bruke fisk og involler som inneholder parasitter som fôr til husdyr.
• Hvis det er oppdaget at skinn på fersk fisk er skadet av trichodina, costia, chilodonella,
ichtyophthirius og lignende, skal fisken skylles i varmt vann eller i 5% saltoppløsning før
fisken skylles i vann.
• Etter at arbeidet med fisk og fiskeprodukter med parasitter er avsluttet, skal man rengjøre
og desinfisere produksjonslinjen, utstyr og innredning. Hendene skal vaskes med såpe og
desinfiseres med 0,2 % natriumhypokloritt oppløsning eller med et annet
desinfiseringsmiddel.
• Ved termisk behandling skal man sørge for at fiskekjøttet blir gjennomkokt eller
gjennomstekt slik godkjente instrukser krever.
• Teknologiske prosesser skal tilfredsstille kravene stilt i ”Metoder for parasittologisk
inspeksjon av saltvannfisk og fiskeprodukter (råstoff, kjølt og dypfryst saltvannsfisk)”,
”Instruks om parasitologisk kontroll av saltvannfisk og fiskeprodukter” og ” Sanitære
regler for sakkyndig undersøkelse av fisk for innvollsorm og regler for inaktivering av
Diphyllobothriumlarver og Opisthorchislarver”.
40

5.2.5. Hvis det er oppdaget at minst èn fiskeart er smittet med Diphyllobothriumlarver og
Opisthorchislarver, skal all fisk som er fanget i dette vannet og som potensielt kan være
mellomvert for ovennevnte parasitter, uavhengig av graden av angrepet, regnes som ”betinget
egnet”.
5.2.6. Det er forbudt å omsette fersk og avkjølt ”betinget egnet” fisk og fiskevarer som ikke er
desinfisert. Hvis det ikke er mulig å desinfisere ”betinget egnet” fisk og fiskevarer på fangststed,
er det tillat å transportere den til de nærmeste desinfiseringssted.
5.2.7. Når man bestemmer om sjøfisk er egnet til mat eller fôr, tar man vanligvis kun hensyn til
parasitter som befinner seg i muskelvevet. For annen fisk som skal brukes til mat eller fôr skal
også parasitter på hud, lever, rogn og melke tas i betraktning.
5.2.8. Parasitter i gjeller og andre organer, spesielt i fordøyelseskanal og bukhule kan ikke være
årsak til utsortering eller redusering av fiskens kvalitetsgrad.
5.2.9. Hvis det blir funnet minst èn levende innvollsormlarve i den inspiserte stikkprøven, skal
det aktuelle partiet ikke omsettes før fisken er desinfisert.
5.2.10. Fisk som er infisert med myxosporidier (nedbrytning av muskelvev) skal fryses snarest
etter fangst for mest mulig å redusere endring i fiskens konsistens .
Tiningen skal foregå svært raskt (temperaturen til tint fisk skal ikke overstige 2 °С). Påfølgende
termisk bearbeiding skal foregå ved høye temperaturer (160-165 °С).
5.2.11. Bruk av ”betinget egnet” fisk til folkemat er bare tillatt etter at fisken er blitt bearbeidet
på en måte som garanterer at fisken er desinfisert i samsvar med ” Sanitære regler for sakkyndig
undersøkelse av fisk for innvollsorm og regler for inaktivering av Diphyllobothriumlarver og
Opisthorchislarver” og ” Regler for sakkyndig veterinærundersøkelse av ferskvannfisk og
kreps”.
5.2.12. Hvis det ikke er mulig å fryse fisken på en måte som garanterer desinfisering av fisk, kan
fisken brukes til folkemat kun etter salting, termisk bearbeiding eller konservering.
5.2.13. Fiskeforedlingsvirksomheter skal gjennomføre tiltak som beskytter de ansatte mot smitte
av bendelorm- eller opisthorchislarver. Ansatte skal overholde reglene for personlig beskyttelse
og smitteforebygging. Det er forbudt å smake på rå fiskemasse og andre halvfabrikata av fisk og
rogn. Produksjonsavfall skal desinfiseres med jevne mellomrom.
5.2.14. Hvis fisken er smittet med innvollsorm, bestemmer følgende personer om fisken kan
omsettes til folkemat:
På fiskeforedlingsfartøy: laboratorieleder, dekksoffiser som er ansvarlig for produksjon
eller skifteleder.
På landbaserte fiskeforedlingsvirksomheter: bedriftslaboratoriumsleder, èn av
produksjonslederne eller det sanitær-epidemiologiske tilsynet.
5.2.15. Ved produksjon av fiskevarer som skal eksporteres skal man rette seg etter reglene for
visuell kontroll med hensyn til undersøkelse av fiskevarer for parasitter i samsvar med
Kommisjonsvedtak 93/140/EØF.
• Synlige parasitter: parasitter eller samling av parasitter med en størrelse, farge eller
tekstur som gjør det mulig ved visuell kontroll å skille dem fra fiskevevet.
41

• Visuell kontroll er en ikke-destruktiv undersøkelse av fisk og fiskevarer utført uten optisk
forstørrelse og under gode lysforhold, eventuelt ved gjennomlysing.
• Visuell kontroll skal utføres på et representativt utvalg av prøver.
• Ansvarlige for visuell kontroll på landbaserte fiskeforedlingsvirksomheter og -fartøy skal
bestemme omfang og hyppighet på visuell kontroll ut i fra fiskevarenes natur, geografisk
opprinnelse og bruk.
5.3. Emballering
5.3.1. Emballering skal foretas under tilfredsstillende hygieniske forhold for å unngå
forurensning av fiskevarene.
5.3.2. Generelle krav til emballasje:
• Emballasjen må ikke kunne endre fiskevarenes organoleptiske egenskaper,
• Skal oppfylle de krav som stilles av Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn til
materiale som kommer i kontakt med næringsmidler.
• Emballasjen skal være fremstilt av tilstrekkelig sterke materialer.
5.3.3. Emballasjen for næringsmidler skal tilfredsstille de krav som er stilt i normative
dokumenter. Emballasjen skal være rengjort (mekanisk rengjøring, vasking med vaskemidler i
varmt vann, desinfisering, skylling og tørking). Det er forbudt å bruke emballasje som er
forurenset eller angrepet av mugg.
Emballasjemateriale kan ikke brukes om igjen. Unntatt er beholdere laget av materiale som er
lett å rengjøre og desinfisere.
5.3.4. Kasser og beholdere som nyttes til kjøling av fiskeprodukter med is skal være drenert slik
at smeltevannet dreneres bort.
5.3.5. Ubrukt emballasje skal før bruk lagres i et lokale som er atskilt fra områder hvor fiskevarer
tilvirkes. Den ubrukte emballasjen skal være beskyttet mot støv og annen forurensning.
5.4. Merking
5.4.1. Transport- og detaljemballasje skal være merket. Krav til strukturelementer på merkingen
er gitt i de statlige standardene GOST 7630 og 11771. Strukturelementene skal påføres avhengig
av emballerte produkter og i overenskomst med kunde. Identifikasjonsmerking skal gjøres på
russisk og/eller på det offisielle språket i det landet hvor virksomheten ligger, eller på et språk
som er godtatt i mottakslandet/forbrukslandet.
5.4.2. Emballasje og transportdokumenter som følger fisk og fiskevarer som skal eksporteres,
skal inneholde opplysninger om:
• avsenderstat
• virksomhetens offisielle godkjenningsnummer eller frysefartøyets offisielle
registreringsnummer
42

5.5. Lagring og transport
5.5.1. Lagring og leveringstid av fiskeprodukter skal gjennomføres i samsvar med
bestemmelsene for det aktuelle produktet. Transportdokumenter som følger produktet skal
inneholde opplysninger om lagringsforhold og leveringstid.
Dypfryst fisk og fiskevarer skal lagres ved temperaturer som ikke er høyere -18 °С. For
dypfryste varer tillates kortvarige stigende variasjoner på høyst 3 °C under transporten.
5.5.2. Motorkjøretøyer som transporterer ferdige produkter skal ha hygienesertifikat.
5.5.3. Det er ikke tillatt å transportere fiskevarer sammen med andre produkter som kan påvirke
eller forurense fiskevarene.
5.5.4. Ved transport av fiskevarer kjølt med is, skal tilfredsstillende forhold sikres for drenering
av smeltevann. Transportmidler for fiskeprodukter skal ha innvendige flater som ikke kan
påvirke fiskevarene og som er glatte og lette å rengjøre og desinfisere.
5.5.5. Transportmidler som brukes til fiskevarer, kan ikke brukes til transport av andre produkter,
unntatt når en grundig rengjøring etterfulgt av desinfisering kan sikre at fiskevarene ikke
forurenses eller påvirkes uheldig på annen måte.
5.5.6. Transportmidler for levende fisk fra fiskeoppdrettsvirksomheter skal være utstyrt med
isotermiske tanker, containere eller annet utstyr som sikrer at fisken ikke kvalitetsforringes.
5.5.7. Tanker, containere og andre beholdere skal rengjøres grundig med påfølgende
desinfisering med 3% natriumhypoklorittoppløsning eller annet desinfiseringsmiddel og skylling
med rent vann. Etter dette skal de igjen fylles med vann.
5.5.8. Vann som brukes under transport av levende fisk skal være rent, klart og ikke forurenset.
Det er tillatt å transportere levende fisk i vann fra vannledningsrør forutsatt at det er gjennomført
grundig luftinnblanding i vann i 30-50 min.
5.5.9. Sjåfør og ekspeditør skal ha helsekort, rene frakker og hygienesertifikat for
transportmiddelet.
5.6. Krav til lossing og engroshandel med fisk og fiskevarer
5.6.1. Losseutstyret skal bestå av materiale som er lette å rengjøre og desinfisere og som skal
være godt vedlikeholdt.
5.6.2. Ved lossing skal forurensing av fiskevarene unngås. Det skal særlig sørges for at:
• lossingen utføres raskt.
• fisk/fiskevarer uten unødig forsinkelse føres videre i et beskyttet miljø som sikrer at fisk
og fiskevarer oppbevares ved den temperatur som er påkrevd. Om nødvendig skal fisken
legges på is.
• det under lossing ikke brukes utstyr som kan medføre unødvendig skade på fiskevarene.
5.6.3. Auksjons- og engrosmarkedslokaler for fisk og fiskevarer skal:
• være overbygd. Tak og vegger skal være lette å rengjøre og desinfisere.
43

• ha vanntette gulv som er enkle å rengjøre og desinfisere og som har et system for
drenering av vann.
• være utstyrt med håndvaskpunkter og toaletter. Håndvaskpunktene skal være utstyrt med
midler for håndvask og –desinfisering og engangshåndklær.
• ha god belysning.
• brukes bare for fremvisning og oppbevaring av fisk og fiskeprodukter. Inne i lokalene er
det ikke tillatt å bruke kjøretøy hvis eksosgasser kan forringe kvalitet på fisk og
fiskeprodukter.
• regelmessig og minst etter hvert salg rengjøre og vaske beholdere fra begge sider med
drikkevann eller rent sjøvann. Om nødvendig skal beholdere desinfiseres.
• ha godt synlige skilt som forbyr røyking, spytting, inntak av mat og dyr inne i lokalene.
• kunne stenges hvis kompetente organer ser det nødvendig.
• ha alt nødvendig utstyr for sikker vannforsyning, som tilfredsstiller betingelsene gitt i
punkt 3.4. i disse Sanitære regler.
• ha spesielle vanntette beholdere av rustfritt materiale til oppbevaring av fiskevarer som
ikke er egnet til omsetting.
• ha et rom med nødvendig utstyr der inspeksjon av fiskevarer gjennomføres.
5.6.4. Etter lossing eller første salg skal fiskeproduktene umiddelbart transporteres til
bestemmelsessted i samsvar med kravene som er gitt i punkt 5.5 i disse Sanitære regler.
5.6.5. Hvis betingelsene som er stilt i punkt 5.6.4 ikke kan overholdes, skal utsalgsstedene ha
tilstrekkelig store kjølerom for å sikre at fiskeprodukter oppbevares i samsvar med kravene som
er stilt i normative dokumenter.
5.7. Miljøvern
5.7.1. Virksomheter som bearbeider råstoff og produserer fiskeprodukter skal gjennomføre
miljøvernstiltak i samsvar med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks lov ”Om
miljøvern”.
5.7.2. Under prosjektering av virksomheter skal man ta maksimal tillatt belastning på det ytre
miljøet i betraktning. Det skal også innføres pålitelige og sikre tiltak for forebygging og
redusering av miljøforurensning, håndtering og gjenvinning av avfall samt innføring av
ressurssparende og ren teknologi.
5.7.3. Bygging av nye og ombygging av eksisterende virksomheter, bygninger og andre objekter
skal skje etter godkjente prosjekter som har fått positivt svar fra den statlige miljøvernekspertise
og skje i samsvar med gjeldende miljøvern-, bygge- og sanitære normer og regler.
5.7.4. Under bygging og ombygging av virksomheter som ligger innenfor bebyggelsesgrenser
skal størrelsen på sikkerhetssonen fastsettes sammen med et lokalt senter for sanitærepidemiologisk
tilsyn.
5.7.5. Virksomhetens frie soner og soner langs gjerde skal beplantes med busker og trær.
Det er ikke tillat å plante trær og busker som sprer dunet frø.
44

5.7.6. Spillvann fra produksjonsvirksomheten, sanitæravløpsvann og flomvann fra
fiskeforedlingsvirksomheten skal slippes ut i kloakksystemet og renses på kommunale eller
lokale renseanlegg. Utslipp av spillvann i kommunale renseanlegg skal skje i samsvar med
”Regler for utslipp av spillvann i kommunale avløpsanlegg”. Hvis virksomheten har et lokalt
renseanlegg, skal utslippet av spillvann skje i samsvar med ”Sanitære regler og normer for vern
av overflatevann fra forurensning”. Prosjektering av lokale renseanlegg og utslippsteder skal
godkjennes av Senter for statlig sanitær-epidemiologiske tilsyn. Det er forbudt å slippe ut urenset
og ikke desinfisert spillvann og sanitæravløpsvann i sjø, innsjøer, elver ol., samt i
dreneringsbrønner. Betingelsene for slike utslipp skal godkjennes av Senter for statlig sanitærepidemiologisk
tilsyn i hvert enkelt tilfelle.
5.7.7. Etter lossing av fisk, skal fartøyet gå til en spesielt utstyrt kai for rengjøring av fiskefartøy
og utpumping av spillvann til avløpsanlegg. Beliggenheten til en slik kai må være godkjent av et
lokalt senter for sanitær-epidemiologisk tilsyn.
5.7.8. Ventilasjonssystemene skal ikke være kilde til luftforurensning med røk og skadelige
gasser.
5.7.9. For fjerning av røk fra røkgeneratorer og røkekamre skal virksomheten ha et mekanisk
uttrekksventilasjonssystem med tvungen luftbevegelse. For å forhindre at røk og gasser kommer
inn i tilstøtende rom skal man ha et overtrykkssystem.
Alle utslipp i atmosfæren fra teknologisk utstyr som inneholder forurensende stoffer skal renses.
Luftekanalenes overflatetemperatur skal ikke være høyere enn 45 °C.
5.8. Arbeidervern
5.8.1. Arbeidervern skal være en av hovedkomponentene i produksjonsprosessen på bedriften,
avdelingen og på hver arbeidsplass.
5.8.2. Under prosjektering og ombygging av fiskeforedlingsvirksomheter og -fartøy skal man
følge de krav som sanitær-hygieniske normer og regler stiller til tilrettelegging av arbeid.
5.8.3. Mikroklimaet på virksomheten skal tilfredsstille kravene som er stilt i ”Sanitære normer
for mikroklima i produksjonslokaler”.
5.8.4. Støynivå på arbeidsplasser i virksomhetenes produksjonslokaler og ytre arealer skal
tilfredsstille kravene som er stilt i ”Sanitære normer for tillatt støynivå på arbeidsplassen” og
skal ikke overstige 80 dB.
5.8.5. Belysning av arbeidsoverflater på arbeidsplasser skal tilfredsstille kravene som er stilt i
”Naturlig og kunstig belysning” og utgjøre fra 200 til400 lx avhengig av lokalenes
produksjonsformål.
5.8.6. Gulvet i produksjonslokalene som ligger over et ikke oppvarmet rom eller rom med
kunstig avkjøling, skal varmes opp slik at forskjellen mellom temperaturen inne i lokalet og
temperaturen på gulvoverflaten ikke skal være mer enn 2,5 °C. Det må finnes ventilert luftrom
under gulvet.
5.8.7. På de arbeidsplassene hvor virksomheten medfører fuktighet og søl på gulvet, skal det
finnes fotrister. Det skal være fôring mellom gulv og yttervegger.
45

5.8.8. Hvis virksomheten har naturlig ventilasjon, skal det sørges for at det ikke er gjennomtrekk
eller brå luftavkjøling på arbeidsplassene.
5.8.9. Produksjonslokaler med stor varmeutvikling og som settes opp i sørlige områder skal ha
luftkondisjoneringsanlegg.
5.8.10. Konsentrasjonen av skadelige stoffer i luften i arbeidssonene skal ikke overstige
maksimal tillatt konsentrasjon for det konkrete stoffet.
5.8.11. Katamin og Benzalkonium chloride skal oppbevares under tak i lagerrom i pakket
tilstand i tønner av rustfritt stål med kapasitet på 100-200 dm3 i samsvar med normative
dokumenter.
5.8.12. De som arbeider med ufortynnet oppløsning av Katamin og Benzalkonium chloride (med
konsentrasjon på 500g/dm3) skal være kledd i forkle av gummiimpregnert stoff, gummihansker
og vernebriller. Får man oppløsning i øynene eller på huden, skal man skylle dem grundig med
vann.
5.8.13. Personer som ansettes i stillinger som medfører at de kan utsettes for helseskadelige og
ugunstige produksjonsfaktorer skal gjennomgå helsekontroll ved ansettelse og periodiske
helsekontroller i samsvar med ”Instruks om gjennomføring av obligatoriske helsekontroller ved
ansettelse, periodisk helsekontroll av ansatte og helsekontroll av privatkjøretøyførere”.
5.8.14. Hvilke grupper som skal gjennomgå helsekontroll ved ansettelse og periodiske
helsekontroller bestemmes av sentre for sanitær-epidemiologisk tilsyn sammen med
virksomhetens ledelse og fagforeningskomité seinest 1. desember i det forutgående år. Gruppene
bestemmes etter virksomhet, yrke og helseskadelige faktorer.
Sentrene for sanitær-epidemiologisk tilsyn kontrollerer at slik helsekontroll ved ansettelse samt
periodiske helsekontroller er dekkende og gjennomføres i rett tid.
5.8.15. Når virksomheten sender til helsekontroll ved ansettelse, skal virksomhetens ledelse føre
følgende opplysninger om den ansatte inn i rekvisisjonen: etternavn, fornavn, farsnavn,
fødselsår, yrke, helseskadelige faktorer og ugunstige arbeidsforhold i samsvar med Vedlegg 1 og
2 til Sovjetunionens helsedepartement forordning nr. 555 av 29.09.89 ”Om system for
helsekontroll av arbeidere og førere for privatkjøretøy”.
5.9. Helsekontroller og helseundersøkelser
5.9.1. Alle nyansatte skal ved ansettelse gjennomgå helsekontroll i samsvar med ”Instruks om
gjennomføring av obligatoriske helsekontroller ved ansettelse, periodisk helsekontroll av ansatte
og helsekontroll av privatkjøretøyførere”.
5.9.2. Hyppigheten av forebyggende helsekontroller reguleres av ovennevnte forordning og
vedtak truffet av lokale myndighetene på grunnlag av den aktuelle epidemiologiske situasjon i
området.
5.9.3. Hver ansatt skal ha et personlig helseundersøkelseskort der undersøkelsesresultater føres
inn regelmessig. Opplysninger om gjennomført opplæring i næringsmiddelhygiene og personlig
hygiene skal også føres inn på helsekortet.
46

5.9.4. Gjennomføringen av forebyggende helsekontroller skal gjenspeiles i virksomhetens
arbeidsreglement. Forordning fra lederen for virksomheten skal inneholde opplysninger om sted
og tidspunkt for forebyggende helsekontroll, samt opplysninger om hvem som er ansvarlig (i
hver avdeling) for at helsekontrollene er dekkende og blir gjennomførte i rett tid.
5.9.5. Virksomheter med over 30 ansatte kan gjennomføre helseundersøkelser på selve
virksomheten. En slik tillatelse kan gis av det regionale senteret for sanitær-epidemiologisk
tilsyn som har oppsyn med den aktuelle virksomheten.
5.9.6. Virksomhetens ledelse skal ikke tillate syke og smittebærende personer å delta i arbeidet.
Det samme gjelder personer som ikke har gjennomgått forebyggende helsekontroll og de som
ikke har bestått eksamen etter fullført opplæring i næringsmiddelhygiene og personlig hygiene.
5.9.7. Avdelingsleder eller annen ansvarlig person skal føre fortløpende plan over
helseundersøkelser. Personlige helseundersøkelseskort oppbevares hos avdelingsleder eller den
som står ansvarlig.
5.10. Regler for personlig hygiene og næringsmiddelhygiene
5.10.1. Alle ansatte på en fiskeforedlingsvirksomhet plikter å overholde reglene for personlig
hygiene og næringsmiddelhygiene.
5.10.2. Hver enkelt ansatt på virksomheten har ansvaret for arbeidsplassens tilstand og for å
overholde teknologiske og hygieniske krav i sin avdeling.
5.10.3. Alle ansatte skal ha rent arbeidsantrekk, overtrekksklær og hodedekke. Personer som
arbeider direkte med uemballerte fiskevarer skal ha hodedekke som dekker alt hår.
5.10.4. Overtrekksklær skal være fremstilt av stoff med lyse farger og ha påført avdelingens
kjennetegn. Arbeidsfottøy skal tåle gjentatt desinfisering.
Arbeidsantrekk for personer som arbeider på sløyingsavdelingen består av følgende sett: hette
(hodetørkle), bomullsfrakk, gummistøvler, forkle som er fremstilt av gummiimpregnert stoff,
bomull- og gummihansker. Arbeidsantrekk for personer som arbeider på pakkingsavdelingen
består av følgende sett: hette (hodetørkle), bomullsfrakk eller bomullsjakke, bomullsbukser,
lærsko, 4-lags munnbind, personlig håndkle.
5.10.5. Arbeidsantrekket skal kun brukes under arbeid. Det er forbudt å ta ytterklær over
arbeidsantrekket.
5.10.6. Det er ikke tillatt å feste arbeidsantrekket med nål og sikkerhetsnål. Det er forbudt å ha
personlige eiendeler og andre uvedkommende gjenstander i rom hvor fiskevarer tilvirkes.
5.10.7. Den som håndterer fiskevarer skal vaske hendene før arbeidet starter og hver gang etter
gjenopptakelse av arbeid. Sår på hender og underarmer skal dekkes av vanntett forbinding.
Personer som har infiserte sår eller byller må ikke delta i arbeidet.
5.10.8. De som arbeider direkte med uemballerte fiskevarer på konserver- og rognavdelingene,
avdelingen for ferdiglagete produkter, samt avdelingen for detaljemballering plikter å vaske
hendene før arbeidet starter og umiddelbart etter toalettbesøk (men minst to ganger per
arbeidsskift). Etter vasking skal hendene desinfiseres. Ovennevnte personer skal ikke bruke
47

neglelakk. Personer som har infiserte sår eller byller eller som ikke har vanntett forbinding på sår
på hender og underarmer må midlertidig suspenderes fra arbeidet med ferdige produkter.
5.10.9. Ansatte må være forsynt med midler for beskyttelse av huden på hendene.
De som arbeider på sløyings- og pakkingsavdelingene skal desinfisere hendene med 0,1%
kloraminoppløsning eller andre antiseptiske midler minst to ganger per arbeidsskift. Til
forebygging av hudinfeksjoner skal hendene behandles med kaliumpermanganat (1 g per 10 l
vann), silikonkrem, såpen ”Hygiene”, Liquor Novicovi eller andre egnete midler.
5.10.10. De som arbeider på detaljpakkingsavdelingen skal være utstyrt med personlige
håndklær, samt kluter for tørking av vekter og bord.
Klutene som brukes under arbeidet skal byttes ved behov, men minst to ganger per arbeidsskift.
Klutene skal vaskes og desinfiseres (i 0,1-0,5% kloraminoppløsning) sentralisert på et spesielt
rom.
5.10.11. Før man forlater produksjonslokalene og før toalettbesøk, skal arbeidsantrekket tas av.
Før man går inn i produksjonslokalene skal fottøyet renses grundig (desinfiseringstepper, kar
med desinfiseringsmiddel).
5.10.12. Desinfiseringsmidler og midler for rotteutryddelse skal kun håndteres av personell som
er kjent med bruksregler for slike midler. Bruk av slike midler må ikke føre til forurensning av
fiskevarer.
5.10.13. For å kunne oppdage hudinfeksjoner hos ansatte skal virksomhetens helsepersonell
daglig sjekke de ansattes hender. Resultatene av kontrollen skal føres inn i en spesiell journal
(Vedlegg 7.6). Hvis virksomheten ikke har helsepersonell, skal en slik sjekk utføres av en post
for hygienisk kontroll (en spesielt utnevnt og opplært ansatt eller verksmester).
5.10.14. Teknolog, verksmester og avdelingens post for hygienisk kontroll utfører regelmessig
kontroll av at ansatte på avdelingen overholder reglene for personlig og næringsmiddelhygiene.
5.10.15. Postene for hygienisk kontroll fører tilsyn med produksjonens sanitære forhold.
Posten for hygienisk kontroll har plikt til to ganger ved hvert arbeidsskift å kontrollere at de som
arbeider på detaljpakkeavdelingen desinfiserer hendene, å foreta forebyggende behandling mot
hudinfeksjoner, samt kontrollere at arbeidsantrekk brukes på en riktig måte.
Posten for hygienisk kontroll kontrollerer og registrerer fremstilling av desinfiserende midler.
Data føres inn i en spesiell journal.
5.10.16. Det er forbudt å røyke, spytte, spise og drikke i arbeidslokalene og steder hvor fisk og
fiskeprodukter lagres.
5.10.17. Det er tillat å innta mat bare i kantine eller andre rom som er spesielt avsatt til dette
formålet.
5.10.18. Etter endt arbeidsdag skal hver ansatt rydde arbeidsplassen sin og overlevere den til
avdelingslederen. Arbeidsantrekket skal overleveres til de ansvarlige for mottak, oppbevaring og
utlevering av arbeidsklær.
48

5.10.19. Elektrikere, montører og andre som utfører vedlikeholdsarbeid og andre oppgaver inne i
produksjonslokalene og lagerrom skal også overholde regler for personlig hygiene og utføre sitt
arbeid på en slik måte at uvedkommende gjenstander ikke kommer i ferdige produkter, råstoff og
halvfabrikata.
5.11. Personalfasiliteter
5.11.1. Fasiliteter for dem som arbeider i produksjonslokalene skal være utformet som en
desinfeksjonsstasjon. Foran inngangen til personalfasilitetene skal man plassere utstyr til rensing
og desinfisering av sko.
5.11.2. Spesialiserte avdelinger for tilvirkning av fiskerogn skal ha sine egne personalfasiliteter
som er atskilt fra andre personalfasiliteter.
5.11.3. Produksjonsavdelinger skal ha følgende personalfasiliteter: garderober for ytterklær,
hverdagsklær, arbeidsklær, overtrekksklær og sko, rom for oppbevaring av rene arbeidsantrekk,
rom for mottak av skitne arbeidsklær, dusjer, manikyrrom, toalett, håndvaskpunkter, tørkeskap,
rom for vakthavende personell, fotbad.
5.11.4. Garderober for arbeidsantrekk og overtrekksklær skal være atskilt fra garderober for
ytterklær og hverdagsklær.
5.11.5. Dusjer og garderober skal være plassert og utformet slik at det er direkte adgang mellom
dem. Rom med dusj og garderober skal være utstyrt med åpne og lukkete omklednings- og
dusjkabinett.
5.11.6. Hvis virksomheten har flere enn 100 kvinner som jobber på samme skift, skal
virksomheten ha egne lokaler for personlig hygiene. Hvis antallet er mindre, skal virksomheten
ha et spesielt rom utstyrt med dusjtoalett eller bidet.
5.11.7. Veggene i dusjrommet, i garderobene for arbeidsklær, i rom for oppbevaring av rene
arbeidsantrekk, i toaletter og i rom for personlig hygiene for kvinner skal flislegges opp til en
høyde av minst 2 m over gulvet. Over den høyden og opp til bærekonstruksjonene skal veggene
males med emulsjonsmaling eller annen fuktighetsbestandig maling som er tillatt for bruk.
Veggene i de andre personalfasilitetene kan males eller kalkmales.
Taket i dusjrommene skal males med oljemaling. Tak i andre personalfasiliteter skal kalkmales,
og gulvet skal flislegges.
5.11.8. Etter endt arbeidsdag skal alle personalfasiliteter rengjøres grundig: det skal utføres
våtvask. Personalfasilitetene skal desinfiseres minst èn gang i uke.
5.11.9. Når det måtte være nødvendig, men minst èn gang ved hvert arbeidsskift skal toalettene
og innredning i rom for personlig hygiene for kvinner rengjøres grundig, vaskes med vann med
vaskemidler og desinfiseres.
5.11.10. Under hver rengjøring av toalettrommene skal alle ventiler på vannkraner, håndtak,
dørlåser og andre overflater som kan komme i berøring med hender tørkes med en spesiell klut
som er fuktet med desinfiseringsmiddel.
49

Når det måtte være nødvendig skal klosettskålene renses for saltbelegg. Til dette formålet skal
det brukes 10% oksalsyreoppløsning eller natriumbisulfitt. Etter dette skal klosettskålene skylles.
5.11.11. Det skal brukes spesielt utstyr til rengjøring av toaletter. Utstyret skal ha
kjennetegnende farge og merking og skal oppbevares atskilt fra rengjøringsutstyr som brukes i
andre rom.
5.11.12. Toalettene skal desinfiseres med klorholdig oppløsning med en konsentrasjon av aktiv
klor på 500 mg/l. Desinfisering skal utføres minst to ganger ved hvert arbeidsskift.
Etter hver rengjøring, skal alt rengjøringsutstyr legges i klorholdig oppløsning i to timer.
Oppløsningen skal ha en konsentrasjon på aktivt klor på 500 mg/l.
5.11.13. Toalettene skal være koblet til kloakksystem. De skal være oppvarmete, ha sluser, være
utstyrt med knagger for overtrekksklær, håndvaskpunkter med blandebatteri for kaldt og varmt
vann. Håndvaskpunkt i toalettene skal ikke være håndbetjent. Klosettskålene skal være utstyrt
med pedalspyling. Toalettrommene skal ha selvlukkende dører.
5.11.14. På toalettdøren skal det henges følgende oppslag: ”Det er forbudt å gå inn på toalettet i
overtrekksklær”. På toalettrommet skal det være toalettpapir, såpe, desinfiseringsmiddel for
hender, håndtørreapparater.
5.11.15. Det skal være et desinfiseringsteppe foran toalettinngangen. Desinfiseringsteppet skal
fuktes med desinfiseringsmiddel 2-3 ganger ved hvert arbeidsskift.
5.12. Tiltak for insekt- og gnagerbekjempelse
5.12.1. Fiskeforedlingsvirksomheter og -fartøy skal systematisk bekjempe gnagere og insekter.
For å forebygge oppkomst av skadedyr på virksomheten, skal systematiske tiltak foretas. Dersom
det brukes giftige stoffer til slike tiltak, skal disse være godkjent for bruk av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyn.
5.12.2. Åpninger og friskluftinntak skal skjermes med netting. Nettingsmaskene skal ikke være
større enn 0,5 cm.
5.12.3. Åpninger for elektriske ledninger, rør ol. på vegger og tak skal tettes grundig igjen med
sement, bitumen og dekkes med netting og jernblikk.
5.12.4. Åpninger som gnagere kan benytte for å trenge seg inn i bygningen skal tettes med skarp
metallspon blandet med sement.
5.12.5. Rot på hjelperom, i loft, kjeller og lasterom er ikke tillatt.
5.12.6. I tilfelle det oppdages gnagere i virksomhetens lokaler, skal man utplassere rottefeller
umiddelbart. Kjemiske midler for bekjempelse av gnagere skal brukes kun av profesjonelle
rottefangere etter godkjenning fra lokale sentre for sanitær-epidemiologisk tilsyn.
5.12.7. For å forhindre at fluer trenger inn i lokalene, skal alle vinduer om sommeren skjermes
med netting. Det er forbudt å bruke insektdrepende midler i arbeidstiden. Det er lov å bruke
klebrige overflater og fluefeller som ikke skal plasseres over produksjonslinjene.
50

5.12.8. For å forhindre at kakerlakker trenger seg inn i lokalene, skal alle sprekker i vegger og
skillevegger tettes. Man skal unngå oppsamling av matrester.
5.13. Plikter og ansvar for overholdelse av disse Sanitære regler
5.13.1. Under ansettelsesprosessen skal virksomhetens administrasjon rette seg etter kravene som
er stilt i disse Sanitære regler.
5.13.2. Administrasjonen skal sørge for:
• at driftsmessige forhold som sikrer produksjonskvalitet er til stede.
• at alle ansatte går gjennom de nødvendige helseundersøkelser i rett tid som bestemmes av
sentrene for sanitær-epidemiologiske tilsyn.
• at alle avdelingene er utstyrt med førstehjelpsskrin, samt med beskyttelsesmidler for
hender.
• at alle ansatte får opplæring i personlig og næringsmiddelhygiene og tar eksamen èn gang
hvert annet år, samt ved ansettelse.
• at alle ansatte har tre sett med arbeidsantrekk, sko og hansker.
• at arbeidsklær repareres eller skiftes ut når det er nødvendig og at virksomheten har
sentralisert vaskeri (vasking av arbeidsklær hjemme er strengt forbudt).
• at personer som jobber med legging av produkter i beholdere, detaljpakking og
inspeksjon (i avdelingene for ferdiglagete produkter, rogntilvirkning og halvkonserver) er
utstyrt med 4-lags munnbind, gummihansker, forkle som desinfiseres etter hvert
arbeidsskift.
• at det finnes tilstrekkelig rengjøringsutstyr, vaske- og desinfiseringsmidler, såpe,
håndklær, kluter.
• at det ansettes manikyrister i konserveringsavdelingen.
• st det inngås avtaler med lokale sentre for sanitær-epidemiologisk tilsyn om
gjennomføring av desinfiserings- og rotteutryddelsestiltak.
• at alle ansatte har personlige helseundersøkelseskort og alle avdelinger, sanitære
journaler, journaler for daglig undersøkelse av ansatte for hudinfeksjoner og andre
sanitære dokumenter. Alle slike journaler og dokumenter skal være nummererte, stiftet
og forseglet.
5.13.3. Administrasjonen plikter å gjøre alle ansatte som i sitt arbeid kommer i direkte kontakt
med fisk eller fiskevarer kjent med disse Sanitære reglene. Administrasjonen plikter videre å
kreve at alle ansatte ufravikelig følger disse reglene.
5.13.4. Virksomhetens administrasjon plikter å trekke de skyldige i brudd på de teknologiske og
hygieniske regimene til ansvar. Administrasjoner plikter videre å rette på de avvik som blir
oppdaget på en effektiv måte.
5.13.5. Ansvaret for virksomhetens tekniske og hygieniske tilstand, samt for at disse Sanitære
reglene overholdes, ligger på virksomhetens daglige leder.
5.13.6. Ansvaret for den sanitære tilstanden ved avdelingen, på produksjonslinjen, i
produksjonslokalene, hjelperommene og på utstyret ligger på avdelingslederne,
produksjonslederen, verksmestre, arbeidsformannen, lagersjefen eller den ansvarlige for
virksomheten som er utpekt av daglig leder.
51

5.13.7. Hver enkelt ansatt har ansvar for at reglene for personlige og næringsmiddelhygiene
overholdes, samt at arbeidsplassen, utstyret og innredningene er i god hygienisk stand.
6. Tilvirkning og omsetning av levende toskallete bløtdyr
6.1. Krav til produksjonsområder for dyrking av levende toskallete bløtdyr
6.1.1. Havområder der det skal plasseres virksomheter for dyrkning av levende toskallete
bløtdyr, skal godkjennes av et senter for sanitær-epidemiologisk tilsyn. Ved eksport av fiskevarer
skal havområdene godkjennes av kompetente organer i EU-land.
6.1.2. De anbefalte mikrobiologiske parametrene for sjøvann i områder for dyrking av levende
toskallete bløtdyr gis i Tabell 1.
De anbefalte mikrobiologiske parametrene for sjøvann
i områder for dyrking av levende, toskallete bløtdyr.
Parametre Størst tillatt antall av levende
celler i 1 dm 3
Bakterier som tilhører
gruppen koliforme bakterier
Termotolerante koliforme
bakterier
25000
1000
Kontrollhyppighet
2 ganger i måneden.
Gjennomføres av
virksomhetens bakteriolog
Samme som over
Salmoneller Ikke tillatt Samme som over
Tabell 1.
Patogene halofile vibrioner Samme som over Ved ugunstig epidemiologisk
situasjon, utføres analysen av
sentre for sanitærepidemiologisk
tilsyn.
6.1.3. I bestemte produksjonsområder skal levende toskallete bløtdyr gjenutlegges i rent sjøvann
før de sendes til videre bearbeiding. Ved eksport av bløtdyr skal rent sjøvann svare til kravene
som er oppgitt i Vedlegg 7.2.
6.1.4. Under dyrking skal levende toskallete bløtdyr oppfylle de mikrobiologiske krav som er
gjengitt i Tabell 2.
Mikrobiologiske parametrene for levende toskallete bløtdyr
i dyrkingsperioden.
Tabell 2.
52

Parameter Norm
Antall av mesofile aerobe og fakultative anaerobe
mikroorganismer, CFU/1 g.
1 x 10 (5)
Bakterier som tilhører gruppen koliforme bakterier i
0,001 g.
Ikke tillatt
Mest sannsynlige antall (MPN) bakterier tilhørende
gruppen koliforme bakterier i 1 g, mindre enn
100
Sporer av mesofile anaerobe mikroorganismer i 0,1 g.
Ikke tillatt
Salmoneller i 25 g Samme som over
Patogene halofile vibrioner i 25 gr Samme som over
6.1.5. Levende toskallete bløtdyr som skal til videre bearbeiding skal under høsting oppfylle
mikrobiologiske de krav som er gjengitt i Tabell 3.
Mikrobiologiske parametrene for levende toskallete bløtdyr
som skal sendes til videre bearbeiding.
Tabell 3.
Parameter
Norm
Til konserverproduksjon til produksjon av
ferdiglagete produkter
Antall av mesofile aerobe og fakultative
anaerobe mikroorganismer, CFU/1 g.
Bakterier som tilhører gruppen koliforme
1 x 10 (5)
5 x 10 (4)
bakterier i 0,1 g.
--
Ikke tillatt
Mest sannsynlige antall (MPN) av
bakterier som tilhører gruppen koliforme
bakterier i 1 g, mindre enn
--
50
Sporer av mesofile anaerobe
mikroorganismer i 0,1 g.
Ikke tillatt
Ikke tillatt
Salmoneller i 25 g
Patogene halofile vibrioner i 25 g, ved
Samme som over Samme som over
ugunstig epidemiologisk situasjon
Samme som over Samme som over
6.1.6. Mikrobiologiske parametre for levende toskallete bløtdyr som er ment til eksport, skal
tilfredsstille kravene i Rådsdirektiv 91/492/EØF:
• Bløtdyr i dyrkingsperiode skal inneholde mindre enn 6000 fekale koliforme bakterier
eller mindre enn 4600 E.coli per 100 g kjøtt.
• Bløtdyr som skal omsettes til konsum skal inneholde mindre enn 300 fekale koliforme
bakterier eller mindre enn 230 E.coli per 100 g kjøtt og væske og skal ikke inneholde
salmoneller i 25 g kjøtt.
53

6.2. Krav til høsting, forbehandling og transport av levende toskallete bløtdyr til
foredlingsvirksomhet
6.2.1. Høstingsmetode, forbehandling av bløtdyr (heving av kollektore med skjell, fjerning av
skjell fra kollektore, spyling, fjerning av påvekstorganismer og andre forurensninger) skal ikke
føre til mekaniske skader på levende toskallete bløtdyr.
6.2.2. Bearbeiding, transport og lossing av skjell skal skje på en slik måte at det utelukkes ny
forurensning og kvalitetsreduksjon og slik at best mulig overlevelsesvilkår sikres.
6.2.3. Transportmidler som transporterer levende toskallete bløtdyr skal tilfredsstille kravene
som er stilt i disse Sanitære regler og ha utstyr for vanndrenering.
6.2.4. Ved lagring og transport skal levende toskallete bløtdyr ikke utsettes for høye eller lave
temperaturer.
6.2.5. Levende toskallete bløtdyr skal transporteres i spesielle beholdere eller containere med
gjennomstrømmende sjøvann eller med sjøvann som skiftes periodisk. Vanntemperaturen skal
ikke overstige 25 °C.
6.2.6. Det er tillatt å transportere bløtdyr uten vann i spesielle containere som ikke skal fylles
høyere opp enn 2/3 deler av containerens høyde (laget av bløtdyr skal ikke være høyere enn 1
meter) med en lufttemperatur på 0 til 10 °C.
Hvis lufttemperaturen blir høyere enn den som nevnt over, skal bløtdyr kjøles ned med is, en
blanding av is og salt, med sjøvann som er avkjølt til 2 °C eller på annen måte.
6.2.7. Ved transport til bearbeidingsvirksomheten, skal hvert parti følges av et
registreringsdokument som inneholder følgende opplysninger:
• fartøysnavn (høsterens navn).
• innhøstingsdato
• produksjonsområdets beliggenhet
• bløtdyremes art og kvantum
• transporttid
• signaturen til den ansvarlige person.
6.3. Krav til foredlingsvirksomheter og -avdelinger
6.3.1. Foredlingsvirksomheter og -avdelinger skal ikke ligge i nærheten av kilder for uantakelig
lukt, røk, støv og andre forurensninger.
De ytre arealer skal ikke oversvømmes med spillvann under flo sjø eller fra nærliggende
områder.
6.3.2. Produksjonslokalene og de ytre arealer skal holdes i tilfredsstillende stand. Levende
toskallete bløtdyr skal ikke forurenses med avfall, skittent vann eller damp. Man skal sørge for at
det ikke er gnagere eller andre skadedyr inne i produksjonslokalene.
6.3.3. Lokalene hvor levende toskallete bløtdyr bearbeides eller oppbevares, skal ha:
• gulv som er lette å rengjøre og har helling for avledning av vann.
54

• arbeidsplass som er stor og nok og som gjør det mulig å utføre alle produksjonsprosesser
i naturlig belysning.
• Et spesielt rom som er utstyrt med det nødvendige for rengjøring og vasking av
instrumenter og emballasje.
• tilstrekkelig antall omkledningsrom, håndvaskpunkter og toaletter.
6.3.4. Produksjonslokalene må være tilkoblet drikkevann som fyller de kvalitetsmessige krav til
drikkevann som er stilt i den statlige standarden GOST 2874 eller ha beholdere for oppbevaring
av drikkevann, samt ha et system for forsyning med rent sjøvann. Rør og kraner med drikkevann
skal skille seg klart ut fra rør og kraner med vann som ikke egnet seg til drikkeformål.
6.3.5. Ved eksport av produkter skal drikkevann og rent sjøvann tilfredsstille de krav som er
gjengitt i Vedlegg 7.2.
6.3.6. Utstyr og instrumenter som kommer i direkte kontakt med bløtdyr, skal være fremstilt av
rustfritt materiale.
6.3.7. Generelle hygieniske krav til virksomhetens arealer, utstyr, arbeidsplasser og personell er
gjengitt i pp. 3 og 5 i foreliggende Sanitære regler.
6.4. Krav til rensesentraler
6.4.1. Krav til rensebassenger og rensetanker for levende toskallete bløtdyr
6.4.1.1. Utstyr og beholdere for rensing av bløtdyr skal ikke være kilde til forurensning.
Gulv og vegger i rensetankene og vanntankene skal ha en glatt, hard og ugjennomtrengelig
overflate som er lett å vaske og rengjøre og skal være laget av rustfrie og ikke-toksiske
materialer.
Det er forbudt å bruke kobber og kobberlegeringer i rørledningens forbindelser og på detaljer
som kommer i kontakt med sjøvann. Dette er også forbudt i selve rensetankene.
6.4.1.2. Rensetankene skal være konstruert slik at:
• sjøvann kan strømme jevnt gjennom dem.
• det ikke finnes soner med stillestående vann som kan være kilde til sekundær
forurensning av bløtdyr.
6.4.1.3. Det nødvendige vannsirkulasjonsnivået i rensetankene oppnås når forholdet mellom
rensetankens lengde og bredde er fra 1:10 til 1:4. Hvis rennene har betydelig lengde, skal de
plasseres på en slik måte at de har helling på 2%.
6.4.1.4. Containere for bløtdyr skal være fremstilt av rustfrie materialer.
6.4.2. Kvalitetskrav til sjøvann som brukes til rensing av levende toskallete bløtdyr
6.4.2.1. Området for inntak av sjøvann som brukes for rensing av levende toskallete bløtdyr, skal
ikke være utsatt for forurensning fra spillvann og kloakkvann.
55

6.4.2.2. For å oppnå best mulig viderebehandling av sjøvann, skal vannet ikke inneholde mer
enn 1x1000 bakterier som tilhører gruppen koliforme bakterier i dm 3 eller, ikke over 1x10000 i
cm 3 mesofile aerobe og fakultative anaerobe mikroorganismer.
6.4.2.3. Etter desinfisering skal sjøvann etter sine mikrobiologiske parametre tilfredsstille
kravene som er stilt i den statlige standarden GOST 2874.
6.4.2.4. Levende toskallete bløtdyr skal renses i rent sjøvann med en saltholdighet på 15-19
promille i 24-48 timer. Saltholdighet på mindre enn 10 og høyere enn 20 promille virker negativt
på bløtdyrenes generelle fysiologiske tilstand og gjør renseprosessen generelt ineffektiv.
6.4.2.5. Vanntemperaturen skal være mellom 10 og 20 °C. Ved vanntemperaturer høyere en 20
°C. eller ved stor temperaturforskjell i sjøvannet i produksjonsområdet og i rensetankene, kan det
forekomme masseutsondring av kjønnsprodukter hos levende toskallete bløtdyr.
6.4.2.6. Nivået på oppløst oksygen i sjøvann som brukes for rensing av bløtdyr, skal ikke
overstige 5 mg/dm 3 .
6.4.3. Behandling av sjøvann som skal brukes til rensing av levende toskallete bløtdyr
6.4.3.1. Desinfisering av sjøvann foregår ved hjelp av stråling med UV-stråler med bølgelengdebånd
på 200-295 nm. Dette har høyest bakteriedrepende effekt. Hvis sjøvann har turbiditet
høyere enn 85 deler på èn million og fargenivå høyere enn 20 (90-150 deler på èn million), skal
sjøvannet klarnes eller filtreres for å redusere disse verdiene til nevnte nivå.
6.4.3.2. Til bestråling skal man bruke standardiserte anlegg for desinfisering av sjøvann. Antall
apparater og deres yteevne er avhengig av hvor mye sjøvann som behøves for å gjennomføre
prosessen med rensing av bløtdyr.
6.4.3.3. Kontroll av intensitetsverdi av de bakteriedrepende lampenes UV-stråling foretas
månedlig ved hjelp av en vanlig bakteriside effektmåler. Lamper som har et strålingsnivå som er
lavere enn 60% av det opprinelige, skal skiftes.
6.5. Krav til renseprosesser for levende toskallete bløtdyr
6.5.1. Bløtdyr som skal plasseres i rensetanker skal ikke ha skader og sprekker på skallet.
Kappen skal ikke være blottstilt. Før selve rensingen i rensetankene, skal skjellene spyles rene
med vann under trykk og plasseres på en løs gitterbunn plassert 15-20 cm fra rensetankens bunn
eller i spesielle containere. Tykkelsen på lagene med bløtdyr på løs gitterbunn eller på hyllene i
containere skal ikke overstige 15 cm. Hvis levende toskallete bløtdyr renses i flerlags containere,
skal tykkelsen på vannlaget ikke være mindre enn 15 cm mellom lagene og minst 20 cm over det
øverste laget med bløtdyr.
6.5.2. Før selve rensingen av bløtdyr kan begynne, skal hele rensesystemet rengjøres grundig.
Avstanden mellom sjøvannsinntaket og spillvannsavløpet skal være tilstrekkelig for å unngå
forurensning.
56

6.5.3. Etter 12 timer skal bløtdyr og bunnen i rensetankene spyles med vann kraftig vannstråle
for å fjerne mudder og utsondringer fra bløtdyr.
6.5.4. Etter at renseprosessen er fullført, skal skjellene spyles grundig med sjøvann fra slange.
Vannet som brukes til spyling kan ikke brukes igjen.
6.6. Kontroll av prosessen med rensing av levende toskallete bløtdyr
6.6.1. Virksomhetens laboratorium skal utføre følgende mikrobiologiske analyser:
• analyse av sjøvannet som kommer til rensetankene,
• analyse av levende toskallete bløtdyr før og etter rensing i vann.
6.6.2. Følgende data skal registreres i en spesiell journal:
• tidspunkt for levering, og mengde av skjell som leveres til rensesentralen,
• tidspunkt for fylling og tømming av renseanlegg (rensetid),
• rensingsregime
• resultater fra mikrobiologiske analyser av sjøvann og bløtdyr.
6.7. Emballering og pakking
6.7.1. Levende toskallete bløtdyr skal pakkes og emballeres under tilfredsstillende hygieniske
forhold.
6.7.2. Innpakningsmaterialer og emballasje skal:
• ikke smitte produktet med fremmed lukt og forandre de organoleptiske parametrene til
levende toskallete bløtdyr,
• være godkjent av Det russiske sanitær-epidemiologiske tilsyn for kontakt med
næringsmidler.
• ha tilstrekkelig mekanisk styrke for å beskytte produktet mot ytre faktorer.
6.7.3. Østers skal pakkes med det hvelvede skallet ned.
6.8. Merking av forsendelser med levende toskallete bløtdyr
6.8.1. Merking skal utføres i samsvar med de krav som stilles i normative dokumenter. Til
merking skal det brukes etiketter, merkelapper og lignende fremstilt av papir, finer og eller
materialer.
6.8.2. Hvert kolli skal ha en merkelapp med følgende opplysninger:
• avsenderland,
• virksomhetens navn,
• navn på bløtdyr (vanlig og latinsk),
• produksjonsdato: dato, måned, tidspunkt (t) for den teknologiske prosessens avslutning
• holdbarhetstid og lagringsvilkår.
6.8.4. Etikettene og merkelappene skal være vannfaste. Opplysningene skal være lette å lese.
Forkortelsene skal være lette å forstå.
57

6.9. Lagring og transport av levende toskallete bløtdyr
6.9.1. Temperaturen i lokalene for lagring av bløtdyr skal være slik at den ikke virker negativt på
bløtdyrenes kvalitet og levedyktighet.
Emballasjen skal ikke komme i kontakt med gulvet i lagerrommet og skal plasseres på rene
hyller.
6.9.2. Det stilles følgende krav til kjøretøy som brukes til transport av forsendelser med levende
bløtdyr:
• Innervegger skal være tilvirket av rustfritt materiale og ha en glatt overflate som er lett å
rengjøre.
• Levende bløtdyr skal ikke transporteres sammen med andre produkter som kan forurense
dem.
6.9.3. Is som brukes ved transport av forsendelser med levende bløtdyr, skal være tilvirket av
drikkevann eller rent sjøvann.
6.10. Krav til levende toskallete bløtdyr
6.10.1. Levende toskallete bløtdyr skal være friske og levende. Skallenes overflater skal være
rene og tilfredsstille de krav som er stilt i normative dokumenter.
6.10.2. Etter mikrobiologiske parametre skal bløtdyr tilfredsstile de krav som er angitt i p. 6.1. i
disse Sanitære regler.
6.10.3. Innholdet av klororganiske pesticider og tunge metaller skal ikke overstige de normer
som er gitt i ”Medisinsk-biologiske krav og sanitære kvalitetsnormer for matråstoff og
matvarer”.
6.10.4. Ved eksport av levende toskallete bløtdyr, skal innholdet av paralyserende toksiner for
spiselige deler (hele kroppen eller enkeltdeler som spises særskilt) ikke overstige 80 µg per 100
g. Paralyserende toksiner skal analyseres etter toksisk prøving kombinert om nødvendig med en
annen kjemisk metode for påvisning av saxitoksiner eller ved andre vitenskapelig anerkjente
metoder. De tradisjonelle biologiske testingsmetodene skal ikke gi utslag på diarégivende
toksiner (hele kroppen eller enkeltdeler som spises særskilt).
6.11. Sanitær kontroll
6.11.1. Virksomhetens laboratorium skal innføre et system for sanitær kontroll. Laboratoriet skal
kontrollere at kravene som er stilt i disse Sanitære regler overholdes.
Hovedmålene for en slik sanitær kontroll er:
• å unngå å høste bløtdyr i et økologisk belastet område,
• kontroll for at de mikrobiologiske parametre i levende toskallete bløtdyr er i samsvar med
gjeldende krav,
58

• kontroll av toksiske elementer. Konsentrasjon av toksiske elementer skal ikke overstige
de normer som er gitt i ”Medisinsk-biologiske krav og sanitære kvalitetsnormer for
matråstoff og matvarer”.
• kontroll for eventuell forekomst av toksinproduserende plankton i høstingsområder og
biotoksiner i bløtdyr.
6.11.2. I dyrkingsperioden skal bløtdyr kontrolleres èn gang i måneden om vinteren og våren og
to ganger i måneden om sommeren og høsten.
6.11.3. I høstingsperioden skal bløtdyr kontrolleres hver tiende dag.
6.11.4. Ved utarbeidelsen av et prøvetakingsprogram skal det tas hensyn til:
• svingninger i fekal forurensning i produksjonsområder
• svingninger i mengder av plankton som inneholder biotoksiner.
6.11.5. Hvis resultatene av prøveanalyser viser at levende toskallete bløtdyr kan medføre
helsefare, skal laboratoriet eller annen tilsynsmyndighet stenge det aktuelle produksjonsområdet
inntil undersøkelser har klarlagt at omsetning ikke medfører helsefare.
6.11.6. Virksomheten skal ha et system for kontroll av nivået av biotoksiner.
59

Prøvetaking,
dato og
klokkeslett
Prøvetakings-
sted
Antall
mikro-
organismer
i 1 cm 3
Antall
bakterier
som tilhører
gruppen
koliforme
bakterier
7. Vedlegg
7.1. Journal for laboratoriekontroll av vannforsyning
fra til
dato, måned, år dato, måned, år
Antall
sporer av
mesofile
klostridier
i 100 cm 3
Innhold av
fritt restklor
mg/dm 3
Organoleptiske
egenskaper
(lukt, smak,
bismak,
turbiditet,
farge osv.)
Konsentrasjon
av kjemiske
stoffer (total
hardhetsgrad
av vann,
innhold av
bly, arsenikk,
fluor, kobber,
sink osv.)
mg/dm 3
Konklusjon
Gjennomførte
tiltak
7.1 Vedlegg
(obligatorisk)
Underskrifter
til
mikrobiolog
og kjemiker
60

7.2. Kvalitetskrav til drikkevann og sjøvann (Rådsdirektiv 80/778/EØF)
Del 1.
7.2 Vedlegg
(obligatorisk)
Utdrag fra Rådsdirektiv 80/778/EØF. Deler som omhandler mikrobiologiske parametre til
drikkevann levert til forbruk.
Den fulle prosedyre av kvalitetskontroll av sjøvann og drikkevann skal nedtegnes nøyaktig i
dokumentene. Det skal fastsettes et egenkontrollsystem basert på kritisk kontrollpunktanalyse
(Hazard Analysis Critical Control Point - HACCP).
Parameter
Totale koliforme bakterier
Termotolerante koliforme bakterier
Fekale streptokokker
Sulfittreduserende klostridier
Parametre
Totalt bakterietall
for drikkevann
levert til forbruk
Totalt bakterietall
for vann i
forpakning
Inkubasjons-
temperatur
37 °C
22 °C
37 °C
22 °C
Mikrobiologiske parametre
Prøvens
Størst tillatt konsentrasjon
volum
(STK)
(i ml) Membran-
Flerrørsfiltreringsmetode
metode (MPN)
100
100
100
20
Prøvens volum
(i ml)
1
1
1
1
0
0
0
--
Veiledende
verdi
10
100
5
20

Merknader.
1. For å bestemme bakterietall for totale og termotolerante koliforme bakterier brukes enten
flerrørsmetoden med opptelling etter MPN (Most Probable Number), eller
membranfiltreringsmetoden. Som dyrkingsmedium kan f. eks. endo-agar benyttes.
Inkubasjonstemperaturen er 37 °C ved opptelling av totale koliforme bakterier og 44 °C for
termotolerante koliforme bakterier.
2. Bakterietall for fekale streptokokker bestemmes ved hjel av Litsky-metoden (dyrking på
medium med natriumazid). Opptellingen skjer etter MPN (Most Probable Number). Det kan
også brukes membranfiltreringsmetode med dyrking på et passende medium.
3. Bakterieantall for sulfittreduserende klostridier bestemmes etter oppvarming av prøven til 80
°C med påfølgende oppteling av sporer ved:
a) tilsåing på et medium med glukose, sulfitt og jern og opptelling av kolonier med svart halo,
b) ved hjelp av membranfiltrering. Filteret plasseres på medium med glukose, sulfitt og jern.
Under inkubasjonen dekkes filteret med agar,
c) fordeling av prøve på rør med differensial medium.
4. Totalt bakterietall telles opp etter poding av prøven på nærings-agar med påfølgende
inkubasjon i 72 timer ved temperatur på 22 °C og 48 timer ved temperatur på 37 °C.
Man skal ikke bestemme totalt bakterietall i sjøvann. Analysen for koliforme organismer skal
ikke gi positivt utslag i to suksessive prøver.
Hvis vannprøvene inneholder E. coli, fekale streptokokker eller sulfittreduserende klostridier,
skal vannet fra dette området ikke brukes uten at det desinfiseres på forhånd.
Del 2.
Utdrag fra Rådsdirektiv 80/778/EØF. Deler som omhandler kontroll for vannkvalitet på
fiskeforedlingsvirksomheter.
Hyppighet av mikrobiologiske undersøkelser:
1. Vann til konsum som ikke mellomlagres: undersøkelsene skal utføres minst èn gang i
året. Prøvene skal tas fra et representativt antall punkter på virksomhetens område.
2. Vann til konsum som mellomlagre: minst èn gang i måneden.
Plan over virksomhetens vannforsyning
Virksomhetens ledelse skal kontrollere tilstanden til virksomhetens vannforsynningssystem
(vannledninger, vannledninger med mellomlagring, overflatevann, brønnvann) og har videre
ansvar for at vannet som brukes til drikkeformål på virksomheten er egnet til bruk.
62

Representanter fra tilsynsmyndighetene skal ha tilgang til planen over vannforsynningsnettet.
Planen inneholder et situasjonskart over virksomhetens vannledninger og avløpssystem.
Avløpspunktene skal være fortløpende nummerert.
Kloreringsforhold
Ved vannklorering skal tiden for kontakt mellom klor og vann være tilstrekkelig til at det oppstår
en kjemisk reaksjon mellom klor og dets organiske forbindelser.
Kloreringsvarighet er 20-30 min.
Ved eksport av fiskevarer til EU-landene, skal fiskevarene ikke behandles med hyperklorert
vann.
Klorinnholdet skal kontrolleres regelmessig (minst èn gang per dag)
63

Beholdertype Bløtlegging og
mekanisk rengjøring
Beholdere som er
tilvirket av metall
Beholdere som er
tilvirket av glass, nye
Beholdere som er
tilvirket av glass,
brukte
7.3. Krav til rengjøring og desinfisering av beholdere for konserver og halvkonserver
I en oppløsning som
inneholder 3%
kaustisk soda, 2%
natriumsilikat og
1,5% trinatriumfosfat
i minst 10 min
Vasking Skylling Avfetting Tørking
I rennende varmt vann
med temperatur på 65-
85 °C
I varmt vann (65-85
°C) : skylles to
ganger, eller i
rennende varmt vann
med temperatur på 65-
85 °C.
I en 3% alkalisk
oppløsning med
temperatur på 65-85
°C
Skylle to ganger med
varmt vann med
temperaturss på 65-85
°C og vanntrykk på 2
kg/cm 3 .
7.3 Vedlegg
(obligatorisk)
Direkte damp Avrenning (beholdere
settes opp ned) eller
med varmluftstråle
(60 °C)
Samme som over
Direkte damp
Samme som over
Avrenning (beholdere
settes opp ned) eller
med varmluftstråle
(60 °C)
64

Beholdertype Bløtlegging og
mekanisk rengjøring
Beholdere og lokk
som er tilvirket av
polymere stoffer med
unntak av beholdere
som er tilvirket av
polyvinylkloridplast
(PVC)**, nye og rene
Nye beholdere ved
brudd på lagrings- og
pakningsforhold
Beholdere og lokk
som er tilvirket av
polymere stoffer,
brukte
I 1% natriumkarbonat
oppløsning med
temperatur 60-65 i
minst 10 min
I 2% natriumkarbonat
oppløsning med
temperatur 60-65 i
minst 10 min med
påfølgende mekanisk
rengjøring med
børster**
* Det er mulig å bruke andre vaskemidler.
Forts. av Vedlegg 7.3.
Vasking Skylling Avfetting Tørking
I vann med temperatur
på 60-65 °C i 2-3 min
I rennende vann med
temperatur på 60-65
°C
I rennende vann med
temperatur på 60-65
°C
I rennende vann med
temperatur på 60-65
°C i 2 min.
I 0,004% kaliumpermanganat
oppløsning
(1 g per 25 l vann) i 5
min***
I 0,004% kaliumpermanganat
oppløsning
(1 g per 25 l vann) i 5
min***.
Oppløsningen skiftes
når den får rødbrun
farge.
** For beholdere som er tilvirket av PVC (nye, forurensete, brukte) skal temperaturen under alle trinn være på 40-45 °C.
Tørking med luftstråle
med temperatur på 60-
65 °C
Skylles i rennende
vann i 2 min. Tørkes
med luftstråle med
temperatur på 60-65
°C
Skylles i rennende
vann i 2 min. Tørkes
med luftstråle med
temperatur på 60-65
°C
*** Det er mulig å bruke andre desinfiseringsmidler. Ved bruk av vaskemidler med tilsatte desinfiseringsmidler, skal ikke beholdere gå gjennom
desinfiseringstrinn
65

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Varebeteg
-nelse
Tilvirknings-
dato (dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli, st
7.4. Kvalitetssertifikater
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for nedkjølt eller dypfryst fisk.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Type
detaljforpakning
og antall av
pakninger
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Partiets
nettovekt, kg
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
7.4 Vedlegg
(obligatorisk)
Vedlegg 7.4.1 (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Konsistens Fiskens
(fiskeblokk)
temperatur
under
lossing, °C
Sortering
(skrives med
bokstaver)
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
fiskens- kvalitet
tilfredsstiller de krav
som er stilt i normative
dokumenter
66

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebeteg
-nelse
Tilvirknings-
dato (dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli, st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for dypfryst fiskemasse.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Type detaljforpakning
og antall pakninger
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Elastisitet,
g.
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Masseprosent av
vann,
%
Vedlegg 7.4.2. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Blokkens
temperatur under
lossing, °C
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
produktkvalitet tilfredsstiller
de krav som er stilt i
normative dokumenter
67

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebeteg
-nelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli,
st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for fiskevarer og rogn (unntatt
nedkjølt og dypfryst fisk).
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Type
detaljforpakning
og antall av
pakninger
Partiets
nettovekt,
kg
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
fett
Vedlegg 7.4.3. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Masseprosent av, %
Konserve-
kokksalt ringsmidler
(angis hvilke)
Sortering
(skrives med
bokstaver)
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de krav
som er stilt i normative
dokumenter
68

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkn
ingsdato
og
arbeidss
kift
Transport-
emballasje
og detaljforpakning,
type
Antall
kolli,
st
Totalt
antall
hermetikkbeholdere
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for helkonserver og
halvkonserver.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Beholderens
nettovekt,
kg
Totalt
syreinnhold*
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
salt
(natriumklorid)
Masseprosent av, %
tørrstoff
Vedlegg 7.4.4. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
konserveringsmidler**
(angis hvilke)
Sortering
(skrives med
bokstaver)
* - for de produkter man skal oppgi denne parameteren for
** - etter resultater av periodiske analyser
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de
krav som er stilt i
normative
dokumenter
69

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned,
år)
Trans-
portemballasjetype,
antall,
st.
Type
detaljforpakning
og
antall
av
pakninger
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for fiskeolje.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Vedlegg 7.4.5. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Vekt Masseprosent av, %
Syre- Forså- Jod- Uforsåp- Vann og ikke-oljeholdige
tall, pnings- tall bare
tilsetninger
brut- netto
mg tall, g* jod stoffer
ikke- antito
Farge Klar- KOH mg* i 100 g
til oljeholoksyhet i 1 g KOH fett
samdigedanter fett i 1 g
mentilset- (angis
fett
ninger hvilke)
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Vitamin-
innhold
i 1 g., ME
Ved uoverensstemmelse om fiskeoljens kvalitet kan kjøperen kreve å bruke den statlige standarden GOST 9893-82, del 2, §2.3.
* - for de produktene man skal oppgi denne parameteren for
Varesertifikat nr.
Utstedt av
av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid
Laboratoriesjef
Stempel
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
A
D
Sorte-
ring
(skrive
s med
boksta
-
ver)
Bekreftelse på
at
produktkvaliteten
tilfredsstiller
de krav som
er stilt i
normative
dokumenter
70

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned,
år)
Trans-
portemballasjetype
Antall
kolli,
st
Vekt,
netto,
kg
Utseende
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for fiskemel tilvirket av fisk,
sjøpattedyr, skalldyr og bløtdyr
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
vann
fett
råprotein
(totalt
nitrogen
x 6,25)
Masseprosent av, %
koksalt
(natriumklorid)
fosfor*
kalsium*
Vedlegg 7.4.6. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
antioksydanter
sand
Metalliskefremmedstoffer
mg/kg
Mel tilhører farlig gods av klasse 4 – selvantennelig materiale, jf. Den statlige standard GOST.
* - parameter bestemmes etter krav fra forbrukeren.
** - melets giftighet og sykdomsfremkallende flora bestemmes i samsvar med §2.3 i Den statlige standard GOST 2116-82.
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
Toksisk
og sykdomfremkallende
mikroflora
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de krav
som er stilt i
normative
dokumenter
71

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned, år)
Trans-
portemballasjetype
Antall
kolli, st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for nedkjølt og dypfryst fôr av
akvatisk organismer (fisk, skalldyr osv.) og
fôrmasse som er tilvirket med tilsetning av
forskjellige konserveringsmidler.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Vekt,
netto, kg
koksalt
(natriumklorid)
vann
nitrogen
Masseprosent, %
flyktige
baser
fri
svovelsyrling
Vedlegg 7.4.7. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Konserveringsmiddler
osv.*
* - for de produktene man skal oppgi denne parameteren for
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid Stempel
Laboratoriesjef
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
PHverdi*
Sykdomfremkallendemikroflora*
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de krav
som er stilt i
normative
dokumenter
72

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned,
år)
Trans-
portemballasjetype
Antall
kolli,
st
Type
detaljforpakning
og
antall
pakninger
Vekt,
netto
(omregnet
til fuktighet
på
18%), kg
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for agar og agaroid
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Vannfarge
Masseprosent, % Geleens fasthet,
Geleens
klarhet
g
totalt
og uten med
nitrogen vann farge sukker sukker
Vedlegg 7.4.8. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Geleens
smeltetemperatur
Gelatineringstemperatur,
°C
Geleens
fasthetsreduksjon
etter
oppvarming,
%
Sortering
(skrives
med
bokstaver)
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de
krav som er stilt i
normative
dokumenter
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid. Holdbarhet er 1 år fra produksjonsdato. Oppbevares på et tørt og godt luftet sted uten fremmede lukter, med
luftfuktighet som ikke overstiger 80 % og uten store temperatursvingninger.
Laboratoriesjef
(navn underskrift) Stempel
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
73

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Mannitsmerke
Tilvirkningsdato
(dato,
måned,
år)
Trans-
portemballasjetype
Antall
kolli, st
Vekt,
netto,
kg
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for mannitt
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Dmannitt
Masseprosent, %
Aske
(sulfater)
Stoffer
som er
uoppløselige
i
vann
Klorider
Kobber
mg/kg
Vedlegg 7.4.9. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Surhetsgrad,
%
Smeltetemperatur,
°C
Spesifikk
rotasjon,
grad
Farge
på 10%
oppløsning
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de
krav som er stilt i
normative
dokumenter
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid. Preparatet oppbevares i original pakning i overbygde og ventilerte lagerrom. Produktets holdbarhet er 2 år fra
produksjonsdato.
Laboratoriesjef
(navn underskrift) Stempel
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
74

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirkningsdato
(dato,
måned, år)
Trans-
portemballasjetype
Antall
kolli, st
Type
detaljforpakning
og
antall av
pakninger
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for natriumalginat.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Vekt, netto, kg Masseprosent, %
Tørr
omregnet
til fuktighet
på
16%
(18%)
Utse-
ende
Produktets trygghetsparametre tilfredsstiller de gjeldende normer og regler.
Varesertifikat nr. av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
Utstedt av
Farge
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Vann
Aske
Vedlegg 7.4.10. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Stoffer
som ikke
oppløses i
kokende
vann
Alginsyre
pH-verdi
til 1%
oppløsning
Viskositet
til 1%
oppløsning
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de
krav som er stilt i
normative
dokumenter
Lagringsforhold og lagringstid. Oppbevares ved temperaturer på 5 til 25 °C og en relativ fuktighet under 80 % på rent og godt luftet rom uten
fremmede lukter. Holdbarhet er 1 år fra produksjonsdato.
Laboratoriesjef
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift) Stempel
(navn underskrift)
75

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirknings-
dato (dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli, st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for fiskelim.
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Type detaljforpakning
og antall
pakninger, st.
Nettovekt,
kg
Utseende
Farge
Vedlegg 7.4.11. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Lukt og
bismak
Konsistens
Varesertifikat nr.
Utstedt av
av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid
Laboratoriesjef
Stempel
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de krav som er
stilt i normative dokumenter
76

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirknings-
dato (dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli, st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for ”perleessens” (pearl paste).
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Type detaljforpakning
og antall av
pakninger, st.
Nettovekt,
kg
Utseende
Farge
Rå
guanin
Vedlegg 7.4.12. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Masseprosent, %
* - parameter bestemmes etter krav fra forbrukeren.
Varesertifikat nr.
Utstedt av
av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid
Laboratoriesjef
Stempel
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
Tørrstoff*
Aske
Bekreftelse at produktkvalitet
tilfredsstiller krav som er stilt i
normative dokumenter
77

Parti,
nr.
Firma
(AS, konsern ol.)
Laboratorium
(navn på firma-produsent)
Bestemmelsessted
Transporttype
Varebetegnelse
Tilvirknings-
dato (dato,
måned, år)
Transport-
emballasje-
type
Antall
kolli, st
KVALITETSSERTIFIKAT nr.
av ” ” 199_ for skinn av sjødyr -
ubehandlete
Til fraktseddel (bill of lading) nr.
av ” ” 199_
Bruttovekt,
kg.
Antall skinn
Feil og
mangler
Hårdekke,
karakteristikk
Vedlegg 7.4.13. (obligatorisk) til SanPiN
2.3.4.050 – 96, godkjent av Det russiske
sanitær-epidemiologiske tilsyns forordning av
11.03.96, nr. 6
Avsendelsessted og -dato
Produsent
Avsender
Mottager
Feilgruppe
Sortering
(skrives med
bokstaver)
Varesertifikat nr.
Utstedt av
av ” ” 199_ . Gyldig til ” ” 199_ .
(navn på sertifiseringsorgan eller -senter, adresse, registreringsnummer)
Transportforhold og transporttid
Lagringsforhold og lagringstid
Laboratoriesjef
Stempel
(navn underskrift)
Daglig leder i virksomheten
(navn underskrift)
Bekreftelse på at
produktkvaliteten
tilfredsstiller de krav som er
stilt i normative dokumenter
78

7.5. Eksempel på sunnhetsattest for fiskeprodukter som skal eksporteres til EU-land
Utdrag fra Kommisjonsvedtak 93/185/EØF til Rådsdirektivet 91/493/EØF
Sunnhetsattest for fiskeprodukter som skal eksporteres til EU-land
Vedlegg 7.5.
(obligatorisk)
Avsenderstat…………………………………………………………………………………..
Fullmektig representant 10 …………………………………………………………………….
Tilsynsmyndighet …………………………………………………………………………….
Sunnhetsattestnummer ……………………………………………………………………….
1. Noen karakteristikker av fisk og fiskevarer
Beskrivelse:
• fiskeart (latinsk navn),
• foredlingsstadium eller type.
Emballasjetype
Antall kolli
Nettovekt
Lagrings- og transporttemperatur
2. Opprinnelse til fisk og fiskevarer
Virksomhetens adresse eller offisielle godkjenningsnummer ……………………………….
3. Opplysninger om forsendelsen
Fisk og fiskevarer sendes
fra …………………………………………………………………………………………….
(avsendigsssted)
til …………………………………………………………………………………………….
(land eller bestemmelsessted)
med følgende transportmiddel ………………………………………………………………
Avsenderens navn og adresse ……………………………………………………………….
Mottagerens navn, adresse og bestemmelsessted ……………………………………………
4. Attestering
Undertegnede offisielle inspektør bekrefter at:
1) de ovennevnte fiskevarene er bearbeidet, tillaget, identifisert, ble lagret og transportert
under slike forhold som kreves i Rådsdirektiv 91/493/EØF av 22. juli 1991, som
fastsetter helsekrav ved produksjon og omsetning av fiskeprodukter.
2) dessuten, for toskallete bløtdyr (innfryste eller bearbeidete): sistnevnte ble høstet under
forhold som tilfredsstiller de krav i Rådsdirektivet 91/492/EØF av 15. juni 1991 som
fastsetter helsekrav ved produksjon og omsetning av levende toskallede bløtdyr.
Sted, dato
Underskrift av inspektør
Varebetegnelse (med blokkbokstaver), forsendelsens volum, kvalitetskarakteristikker.
10 Navn, adresse
79

7.6. Journal for undersøkelse av hender og bare deler av kroppen med for infiserte sår, byller og
andre hudinfeksjoner
Navn
Avtall personer som er undersøkt:
Av disse er følgende suspendert:
Måned
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Vedlegg 7.6.
(obligatorisk)
Tiltak*
* Beskrivelse av tiltak mot personer som ble suspendert (dato, fullt navn, grunnen til
suspenderingen, hvilke midlertidige arbeidsoppgaver denne personen har fått).
Tegnforklaringer i journalen: F – frisk, S – suspendert, (strek) – ikke undersøkt
80

7.7. Definisjoner som brukes i Rådsdirektiver
Vedlegg 7.7
(anbefalt)
1. Fiskevarer – enhver art av sjø- eller ferskvanndyr eller deler av disse, inkludert rogn, med
unntak av vannpattedyr, frosk og vanndyr som omtales i Unionens andre lover og direktiver.
2. Akvakulturvarer – alle fiskevarer som er klekket og som oppdrettes under kontrollerte
forhold helt frem til den sendes til omsetning som næringsmiddel. Sjøfisk og ferskvannfisk,
samt skalldyr som er fanget i sitt naturlige habitat på yngelstadium og som oppdrettes videre
til de er vokst til salgbar størrelse, regnes også som akvakulturvarer. Fisk og skalldyr av
salgbar størrelse som er fanget i sitt naturlige habitat og som oppbevares i levende tilstand for
videre omsetning, regnes ikke som akvakulturvarer, hvis de kun oppbevares levende uten
noen form for tiltak for å påvirke deres vekt eller størrelse.
3. Kjøling – en prosess som består av å senke temperatur i fisk og fiskevarer ned mot
smeltepunktet for is.
4. Ferske varer – alle fiskevarer, hele eller bearbeidede, inkludert varer pakket under vakuum
eller endret atmosfære, som ikke har gjennomgått noen annen behandling med sikte på
konservering enn kjøling.
5. Bearbeidede varer – alle fiskevarer som har gjennomgått en prosess som endrer deres
anatomiske helhet, slik som sløying, hodekapping, oppskjæring i stykker, filetering, kverning
osv.
6. Foredlede varer – alle fiskevarer som har gjennomgått en kjemisk eller fysisk prosess slik
som varmebehandling, røking, salting, tørking, marinering, anvendt på kjølte eller fryste
fiskevarer for seg eller sammen med andre næringsmidler, eller som har gjennomgått en
kombinasjon av disse forskjellige prosesser.
7. Konservering – en prosess bestående i å pakke varer i hermetisk lukkede beholdere og utsette
dem for varmebehandling tilstrekkelig til å ødelegge eller inaktivere alle mikroorganismer
som kan formere seg, uansett ved hvilken temperatur produktet skal lagres videre.
8. Dypfryste varer – alle fiskevarer som har gjennomgått en innfrysingsprosess slik at en
kjernetemperatur på minst -18 ° C er oppnådd etter temperaturstabilisering.
9. Emballering – operasjon som skal beskytte fisk og fiskevarer ved å benytte innpakning, en
beholder eller ethvert annet passende materiale.
10. Parti
10.1. For fiskevarer – en mengde fiskevarer som er fanget/høstet under praktisk talt
identiske forhold.
10.2. For levende toskallete bløtdyr – en avgrenset mengde levende toskallete bløtdyr
som er høstet i et produksjonsområde og som er beregnet på levering til godkjent
ekspedisjonssentral, gjenutleggingsområde eller foredlingsvirksomhet.
11. Forsendelse
11.1. For fiskevarer – en mengde fiskevarer som er bestemt for en eller flere mottakere
og som transporteres med ett og samme transportmiddel.
81

11.2. For levende toskallete bløtdyr – en avgrenset mengde levende toskallete bløtdyr
som er håndtert i en ekspedisjonssentral eller behandlet i en rensesentral og beregnet på
levering til en eller flere mottakere.
12. Transportmiddel – de deler i kjøretøy, jernbanevogner og fly som er beregnet på last, samt
lasterom i fartøy eller containere til land-, sjø- eller lufttransport.
13. Kompetent organ – et sentralt ledende organ i en EU-stat som har kompetanse for utførelse
av veterinærinspeksjoner eller en annen myndighet som har fått delegert denne kompetansen.
14. Virksomhet – ethvert område hvor fiskevarer tilvirkes, foredles, kjøles, dypfryses, emballeres
eller lagres. Som virksomhet regnes ikke fiskeauksjoner og engrosmarkeder hvor fiskevarer
bare stilles ut og selges engros.
15. Omsetning – besittelse med sikte på salg, utbud for salg, selve salget, samt distribusjon på
markedene i EU-statene, unntatt detaljsalg eller direkte overdragelse med sikte på salg på
lokale markeder eller vederlagsfri overdragelse av små mengder fiskevarer til forbrukere når
disse fiskevarene ikke er kontrollerte av veterinærmyndighetene i samsvar med nasjonale
regler for kontroll for detaljsalg.
16. Import – å bringe fiskevarer eller levende toskallete bløtdyr inn på EUs territorium fra
tredjeland.
17. Toskallete bløtdyr – næringsfiltrerende bløtdyr av klassen Lamellibranchia.
18. Marine biotoksiner – giftige forbindelser produsert av toksinholdig plankton, og som kan
finnes i toskallete bløtdyr.
19. Rent sjøvann
19.1. For fiskevarer – sjøvann eller saltvann som ikke inneholder mikrobiologisk
forurensning, skadelige stoffer og/eller giftig plankton i slike mengder at de kan ha
innvirkning på fiskevarens helsemessige kvalitet for forbrukeren og som brukes i samsvar
med krav som er stilt i Rådsdirektiv 91/493/EØS.
19.2. For levende toskallete bløtdyr – sjøvann eller brakkvann som tilfredsstiller krav til bruk
i næringsmiddelvirksomhet iht. Rådsdirektiv 91/492/EØS og sjøvann eller saltvann som ikke
inneholder mikrobiologisk forurensning, toksiske og uønskelige stoffer, eller stoffer som er
nevnt i Vedlegg til Rådsdirektiv 79/923/EØS i slike mengder at de kan ha innvirkning på
bløtdyrenes fysiske tilstand eller forringe deres smaksegenskaper.
20. Rensing – lagring av toskallete bløtdyr i rensetanker eller andre beholdere med rent sjøvann
eller i naturforhold den tid som er nødvendig for at de kan utskille sand, leire eller mudder.
21. Høster – en fysisk eller juridisk person som med alle former for hjelpemidler samler levende
toskallete bløtdyr i et produksjonsområde for å håndtere dem og bringe dem i omsetning.
22. Produksjonsområde, ethvert sjø-, elvemunnings- eller limansområde der det forekommer
naturlig levende toskallete bløtdyr som skal høstes.
23. Gjenutleggingsområde – ethvert s sjø-, elvemunnings- eller limansområde som er godkjent
av kompetente organer, klart avgrenset og merket med bøyer, påler eller andre faste
innretninger, og som kun brukes til naturlig rensing av skjell.
82

24. Ekspedisjonssentral – ethvert anlegg, landbasert eller flytende, for mottak, kondisjonering,
spyling, rengjøring, sortering og innpakking av levende toskallete bløtdyr som er egnet til
konsum.
25. Rensesentral – ethvert anlegg med tanker som tilføres naturlig rent sjøvann eller renset
sjøvann, der levende toskallete bløtdyr plasseres den tid som er nødvendig for at de kan
utskille forurensende mikroorganismer, slik at de blir egnet til konsum.
26. Gjenutlegging – flytting av levende toskallete bløtdyr til et gjenutleggingsområde i sjø, liman
eller elvemunning under tilsynsmyndighetenes tilsyn den tid som er nødvendig for at de kan
utskille forurensninger. Dette omfatter ikke flytting av levende toskallete bløtdyr til områder
som er bedre egnet til videre vekst eller oppfôring.
27. Leveringsmiddel – de deler i kjøretøy, jernbanevogner og fly som er beregnet på last, samt
lasterom i fartøy eller containere til land-, sjø- eller lufttransport.
28. Emballering, operasjon som skal beskytte levende toskallete bløtdyr ved bruk avs passende
pakningsmateriale.
29. Omsetning – besittelse med sikte på salg av levende toskallete bløtdyr, utbud for salg, selve
salget, samt distribusjon på markedene i EU-statene, unntatt detaljsalg eller direkte
overdragelse med sikte på salg på lokale markeder eller vederlagsfri overdragelse av levende
toskallete bløtdyr til forbrukere når disse levende toskallete bløtdyr ikke har blitt kontrollert
av veterinærmyndighetene i samsvar med nasjonale regler for kontroll for detaljsalg.
30. Fekale koliforme bakterier – fakultative anaerobe, gram-negative, ikke sporedannende,
cytokrom oxidase negative, stavformede bakterier som kan fermentere laktose og gi
gassproduksjon i nærvær av gallesalter, eller andre overflateaktive agents med liknende
veksthemmende egenskaper, etter inkubering ved 44 ° C i 24 timer.
31. E. coli – fekale koliforme bakterier som også danner indol fra tryptofan etter inkubering ved
44 ° C i 24 timer.
83