Innledning - Lunde Forlag

Innledning
Én sammenhengende Bibel
«10, 9, 8, 7, 6 … – nå!» I tv-studioet teller en kameramann sekundene for
meg før jeg skal være med i en direktesending. I løpet av de neste minuttene
skal jeg forsøke å forsvare et bibelsk syn på familien. Jeg setter meg på min
stol ved siden av de andre debattantene. Programlederen henvender seg så
til den eneste tilstedeværende teologen utenom meg og spør: «Hvilken oppfatning
av familien får man ved å lese Bibelen?» Hans svar overrasket meg:
«Tja, i Bibelen finnes jo alt mulig: polygami, utroskap …» Denne teologen
hadde ikke funnet noe sammenhengende familiesyn i Bibelen, men bare
forskjellige seder og skikker. Etter debatten gjorde jeg ham oppmerksom på
at han brukte Bibelen uansvarlig.
Hvordan forholder det seg egentlig – kan vi finne en sammenhengende
lære i Bibelen, eller er det bare en rotet blanding av fortellinger og formaninger?
Gjennom hele kirkens historie har teologer og alminnelige bibellesere
i all sin sammensatte mangfoldighet også funnet sammenheng i Bibelen,
både litterært og innholdsmessig. Det krever litt arbeid å grave den fram,
men den ligger der helt klart og tydelig. I denne boken foretar vi en reise
tvers gjennom hele Bibelen. Vi vil se hvordan Guds frelsesplan, som til slutt
virkeliggjøres i Jesus Kristus, er Bibelens sentrum og røde tråd.
Kristus er Bibelens sentrum
I Lukasevangeliet kapittel 24 fortelles det om en interessant begivenhet som
er avgjørende for Bibelens sammenheng. Etter Jesu korsfestelse og begravelse
går to disipler mot byen Emmaus. På veien dit kommer den oppstandne Jesus
11

og slår følge med dem. Av en eller annen grunn kan mennene likevel ikke
gjenkjenne Jesus. Under samtalen undrer de seg over at denne fremmede
mannen ikke har hørt om de forferdelige tingene som de siste dagene har
skjedd i Jerusalem. Disiplene er fullstendig nedbrutte. De hadde jo trodd
at Jesus var den Messias som var blitt lovet i Det gamle testamentet. Men
nå hadde han dødd på et kors og blitt begravet. Forvirret var de også. Noen
kvinnelige disipler hadde nemlig besøkt Jesu grav og sett at den var tom.
Inntil nå har Jesus lyttet tålmodig til mennene. Så begynner han å bebreide
dem: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som
profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle
Skriftene det som er skrevet om ham» (Luk 24,25–27).
Vi kan høre frustrasjonen i Jesu ord. Disiplene burde for lengst ha forstått
at hele Bibelen beretter om Jesus. Dessverre forstår ikke mange av hans
disipler i vår tid det heller. Som Bibelens sentrum står Jesus Kristus og alt
det Gud i og med ham har gjort for å frelse mennesket.
Kirkefaderen Augustin uttrykte det med de kjente ordene: «Det nye
testamentet ligger skjult i Det gamle testamentet, og Det gamle testamentet
ligger åpenbart i Det nye testamentet.» Den frelseshistorien Gud har gitt
løfte om, og som han gjennomfører, begynner i Bibelens første kapitler. Dens
endelige virkeliggjøring beskrives i Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring.
I alle bøkene mellom disse blir Guds frelsesverk gransket fra forskjellige
synsvinkler.
Mange bilder av Jesus
Det er ikke tilfeldig at det finnes fire forskjellige evangelier i Det nye testamentet.
Mindre ville ikke ha vært nok til å gi oss en enhetlig beskrivelse av
Jesu person og liv, som var mangfoldig nok. Ut over de fire evangeliene er
12

det også behov for Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring.
Først da får vi den viten og kunnskap om Jesus, som Gud ønsket å gi oss.
Hva har vi så i Det gamle testamentet? Der finner vi først og fremst Messias’
– Jesu – komme, person og gjerning klart forutsagt. Gud lover å sende
oss Messias. Faktisk lover han igjen og igjen selv å komme for å frelse sitt
folk.
Det er også atskillige prototyper eller forbilder på Jesus i Det gamle
testamentet, for eksempel Moses, Josva og David. Dessuten har noen begivenheter
i Det gamle testamentet en messiansk karakter, så som Exodus, altså
Israels folks utfrielse fra slaveriet i Egypt, vannet fra klippen til de tørstende
israelittene og likeens mannaen som kom som en gave fra himmelen under
ørkenvandringen. Disse, og tallrike andre begivenheter, er messianske vitnesbyrd.
Også Det gamle testamentets offerlovgivning foregriper Messias’ gjerning.
Hundretusener av gammeltestamentlige dyreofre leder oppmerksomheten
hen på at det trengs et offer for å sone menneskets synder. Når Jesus kommer,
bringer han seg selv som det endelige offer. Etter hans offer er det ikke
lenger behov for andre offer.
I Det nye testamentet tilpasser dessuten Jesus egenskaper og navn til seg
selv, som i Det gamle testamentet bare tilhører Gud selv. Når Gud i Det
gamle testamentet sier om seg selv at han er israelittenes hyrde, sier Jesus i
Det nye testamentet: «Jeg er den gode hyrde.»
Guds adresse i historien
Messiasprofetiene er som en adresse. En adresse opplyser om en persons
hjemsted, som slik kan skilles ut fra alle andre steder. Landets og byens
navn skiller det fra andre land og byer. Gatenavnet gjør at man kan skjelne
gaten eller veien fra andre gater i samme by. Nummeret på huset definerer
13

husets beliggenhet i forhold til gatens øvrige hus. I adressen tilføyes kanskje
ytterligere spesifikasjoner hvis det er forskjellige virksomheter eller familier i
de ulike etasjene. Dessuten skal man også ha med mottakerens navn så man
kan skille personen fra andre mennesker i de samme lokalene. Slik kommer
posten fram.
På samme måte sørget Gud for å skrive inn navn og adresse på Messias i
Bibelen. Evas etterkommer og Abrahams etterkommer skiller ham fra alle andres
etterkommere. «Av Davids ætt» skiller ham fra andre slekter. «Betlehem»
spesifiserer hans fødested i forhold til alle andre viktige steder osv. Historisk
har det kun levd en eneste person som oppfylte alle Messiasprofetiene i Det
gamle testamentet. Når man følger adressen som er anført i hele Det gamle
testamentet, kommer man bare til én person: Jesus Kristus.
I Det gamle testamentet er det dessuten løfter som ennå ikke har blitt
innfridd, og Det nye testamentet inneholder enda flere slike. Når vi tror på
Jesus som verdens Frelser, tror vi på at han har oppfylt alle løftene om hans
første komme, men vi tror også at han kommer igjen for å oppfylle alle
løftene som gjelder hans annet komme.
Messiasprofetiene blir til virkelighet 1
Det at Jesu liv på mange måter oppfylte Det gamle testamentets profetier
om Messias, var en av de viktigste grunnene til at evangelienes forfattere
trodde på ham.
1 Om ikke annet angis, stammer lister og fortegnelser i denne boken fra følgende bøker: Nelson’s
Complete Book of Bible Maps & Charts, Thomas Nelson Publishers 1996, og Tyndale Handbook of Bible
Charts & Maps, Tyndale House Publishers 2001. Bokens diagrammer har jeg selv designet med stilistisk
hjelp fra Asta Graphics & Design.
14

Profeti i GT Oppfyllelse i NT
Messias fødes i Betlehem. Mika 5,1 Matt 2,1–6; Luk 2,1–20
Messias fødes av en jomfru. Jes 7,14 Matt 1,18–25; Luk 1,26–38
Messias er en profet som minner
om Moses.
5 Mos 8,15.18–19 Joh 7,40
Messias rir inn i Jerusalem på et
esel.
Sak 9,9 Matt 21,1–9; Joh 12,12–16
Messias avvises av sitt eget folk. Jes 53,1.3;
Matt 26,3–4; Joh 12,37–43;
Sal 118,22
Apg 4,1–12
Messias forrådes av en av sine Sal 41,10 Matt 26,14–16.47–50;
nærmeste.
Luk 22,19–23
Messias settes på prøve og
dømmes.
Jes 53,8 Luk 23,1–25; Matt 27,1–2
Messias tier innfor sine anklagere. Jes 53,7 Matt 27,12–14; Mark 15,3–4;
Luk 23,8–10
Fiendene slår Messias og spytter Jes 50,6 Matt 26,67; Matt 27,30; Mark
på ham.
14,65
Messias blir hånet og baktalt. Sal 8–9 Matt 27,39–44;
Luk 23,11–35
Messias lider sammen med forbry- Jes 53,12 Matt 27,38; Mark 15,27–28;
tere og ber for sine fiender.
Luk 23,32–34
Messias får eddik å drikke. Sal 69,22 Matt 27,34; Joh 19,28–30
Det kastes lodd om Messias klær. Sal 22,19 Matt 27,35; Joh 19,23–34
Messias ben knuses ikke. 2 Mos 12,46 Joh 19,31–36
Messias korsfestes og dør som Sal 22,15.17–18; Matt 27,31; Mark 15,20,25;
offer for syndene.
Jes 53,5–6.8.10–12 Joh 1,29; Joh 11,49–52;
Apg 10,43; 13,38–39
Messias oppstår fra de døde. Sal 16,10 Matt 28,1–10; Apg 2,22–32
Messias sitter nå ved Guds høyre
hånd
Sal 110,1 Mark 16,19
15

Nå flyr vi, senere kan du gå
I denne boken tar vi en hurtigreise gjennom Bibelen. Reisen er nærmest som
en flyreise fra Første Mosebok til Johannes åpenbaring. Vi stanser underveis
for å undersøke nærmere eksempler på hva som sies om Jesus i Bibelens
forskjellige bøker. På den måten prøver vi å fornemme hva Jesus sa til sine
disipler på veien til Emmaus.
Vi vil ikke gå inn i samtlige av Bibelens bøker og se på alle detaljer som har
forbindelse med Jesu person og virke, og vi skal heller ikke behandle alle
slike elementer i en enkelt bok. Her er bare samlet noen få eksempler på
hvordan vi kan lese Bibelen og dermed oppsøke det som belyser Jesu person
og virksomhet. I denne boken flyr vi gjennom Bibelen, men senere bør du
selv rolig spasere og stanse opp for å plukke mange flere av de blomstene
vi i denne omgang ikke rekker å stanse ved og forundres over. Hvis denne
boken kan inspirere deg til selv å søke og finne Jesus på nesten alle Bibelens
sider, har den oppnådd sin hensikt.
16

Frelseshistoriens forløp
Når vi ønsker å forstå mer om Det gamle testamentets Messiasprofetier,
er det viktig å kjenne til de store trekkene i frelseshistorien. Jo bedre man
som leser kjenner til den historien, desto mer får man også ut av detaljene
i Det gamle testamentet. Leseren bør helst vite hvilke perioder som beskrives
i nettopp den boken man sitter og leser. Hvis det dreier seg om en av
de profetiske bøkene, er det vesentlig hvilken historisk situasjon profeten
virket i og hvem han forkynte for. Bibelens bøker følger hverandre ikke i
nøyaktig tidsmessig rekkefølge, og heller ikke alle begivenheter i bøkene er
fortalt kronologisk, men derimot ofte i prioritert rekkefølge. Frelseshistorien
er uatskillelig forbundet med Israels folks historie. Vi trenger allikevel ikke
kjenne til enhver detalj i Israels historie for å kunne lese og forstå Det gamle
testamentet. Som regel er det nok at bibelleseren er bevisst på hovedlinjene
i Det gamle testamentets historie. Disse vil jeg skissere i de neste avsnittene.
Fra skapelse til Exodus
Bibelen begynner med en fortelling om hvordan Gud skapte hele verden,
mennesker og alt som finnes. Kort etter inntraff det historiske syndefallet.
Det endret mennesket og førte hele verden inn under syndefallets påvirkning.
Rett etterpå (1 Mos 3,15) ga Gud sitt første løfte om Messias. Menneskeheten
sank imidlertid dypere ned i frafallet inntil Gud besluttet å tilintetgjøre hele
jorden i en syndflod. Bare Noah og hans nærmeste ble benådet og overlevde.
Neste avgjørende skritt i frelseshistorien var kallet av Abraham omtrent
år 2000 f.Kr. Abraham fikk tre løfter (1 Mos 12,1–3). Fra ham skulle det
komme et stort folk, han skulle få et land og han skulle være til velsignelse
17

for hele verden. Det første løftet ble oppfylt under svært vanskelige forhold
da hans etterkommere var slaver i Egypt. I løpet av mer enn fire hundre år i
Egypt vokste Israel til et helt folk. Deretter gjorde Gud et stort frelseshistorisk
mirakel da han utfridde folket fra slaveriet. Denne sentrale frelseshistoriske
begivenheten kalles Exodus. Ved Guds makt ble Israel ført ut av Egypt, noe
det fortelles om i 2. Mosebok som på gresk og hebraisk heter Exodus.
Fra ørken til kongerike
Etter utfrielsen fra Egypt begynte Israels lange ørkenvandring. Dette fortelles
det om i 2.– 5. Mosebok. Under vandringen ga Gud loven til sitt folk og
lærte dem de rette gudstjenesteformer der ofringene sto i sentrum. Meningen
var at generasjonen som ble utfridd fra Egypt, skulle oppleve at Guds andre
løfte til Abraham ble oppfylt. De skulle få det lovede land, men fordi folket
var ulydig, gikk det annerledes. Den generasjonen som dro ut fra Egypt, kom
ikke fram til det landet israelittene var lovet. Folket måtte vandre i ørkenen
i hele 40 lange år. Først deretter kunne folket under Josvas ledelse innta det
lovede landet. Dette fortelles det om i Josvas bok. Etter erobringen levde
folket lenge under ledelse av dommerne – en kaotisk tid som blir beskrevet
i Dommernes bok.
Det neste store skrittet var valget av en konge til Israel. Den første kongen
het Saul, og han ble etterfulgt av David og Salomo. David fikk det løftet av
Gud at det alltid skulle sitte en av Davids etterkommere på Israels trone. På
David og Salomos tid opplevde Israels folk sin største blomstringstid. Endelig
var Israel et folk som hadde sitt eget land, og under Salomo ble det også
bygd et tempel. Dette skjedde omkring år 1000 f.Kr.
18