ØYENSTIKKER

EDDIE
Klart du skal bli med ut og se på gården og
hilse på Maria.
KULLMANN
Kanskje jeg kunne komme ut en kveld.
EDDIE
Det er klart. Eline. Gi oss to øl til.
12. SCENE EXT. HAGE. SKUMRING.
Maria sitter i en stol ute i hagen og pirker apatisk i en skoeske hvor
hun har samlet håret sitt. Hun har bare en t-skjorte på seg. Det er
kjølig. Hun legger esken fra seg. Hun sitter urørlig i et øyeblikk.
Maria reiser seg og snur seg mot huset. Hun står og ser opp mot
vinduene og lyset der inne. Hun går mot huset. Ser på vinduene. Hun
går langsomt opp trappen, bort til døren. Da hun kommer helt fram til
døren, stanser hun.
MARIA
Inne er det så varmt og hyggelig.
Maria åpner døra. Nå hører hun lyden av summende lysstoffrør, som en
svak sirene. Hun snur seg brått og går tilbake til stolen.
13. SCENE. EXT. BIL. SKUMRING.
Eddie og Kullmann kommer ut av kafeen og går bort til
parkeringsplassen hvor bilene deres står parkert overfor hverandre.
Begge er godt påseilte, men Eddie er noe stødigere enn sin gamle venn,
han holder kakeesken i den ene hånden. De stanser ved bilene.
KULLMANN
Vil du se hva jeg har med?
Han åpner bagasjerommet og plukker opp et stort fenalår som er pakket
inn i et hvitt tørkle. Stolt som et barn holder Kullmann låret opp
foran Eddie.
EDDIE
Jeg trodde du solgte klær?
KULLMANN
Det er for å gjøre kundene blide, Eddie.
Jeg viser dem klærne, og så gir jeg dem en liten
skive med fenalår.
EDDIE
Spillefilmmanus - av Nikolaj Frobenius, 5. utkast. Fireogenhalv. Juni 2000
8