Fiin gammel nr. 4 - Bergen kommune

B-BLAD 

Tøff oppvekst 

gjorde sterk 

Side 3 

Filmstjerne 

ledig for 

oppdrag 

Side 5 

Rift om 

bergenske 

spaniaplasser 

Side 8 og 9 

Det geniale 

minibordet 

Side 12 og 13 

Er du 

svært utsatt 

for brann? 

Side 20 

Foto: Ellen Økland 

NR. 4 - 2002 

KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

2 - fiin gammel 

NR. 4. - 2002 - 12. årg. 

Rolf Hordnes, 

ansvarlig red. 

Tora Synøve Raundalen, 

redaktør, tlf. 55 56 58 26 

tlf. 55 18 08 00 (priv.) 

Elisabeth Farstad 

Tlf. 55 56 66 10 

Ellen Økland, 

tlf. 55 56 58 10 

Redaksjonens adresse: 

Seksjon informasjon 

Bergen kommune 

Boks 7700 

5020 Bergen, 

tlf. 55 56 58 26 

E-post: fiingammel@ 

bergen.kommune.no 

Utgiver: 

Bergen kommune, 

Seksjon informasjon 

Bergen kommunes 

internettadresse: 

www.bergen.kommune.no 

«fiin gammel» kommer ut fire 

ganger i året og sendes fritt i 

posten til alle over 67 år bosatt 

i Bergen. 

Ektefeller får en avis felles. 

Vi gjør oppmerksom på at det 

kan forekomme forsinkelser i 

oppjusteringen av adresseregisteret, 

slik at det kan ta 

litt tid å endre navnelisten. 

Teknisk utgiver: 

Media Bergen 

Annonser: 


Annonsekonsulenter: 

Elsa Bilsbak 

Gunn Dyrøy 

Tlf. 55 54 08 00 

Layout og montasje: 


Opplag: 

28 000 eksemplarer 

Neste nummer kommer uke 12 

Frist for innlevering av stoff 

uke 10. 

Bybane 

- fremtidens 

transportmiddel 

Av Anne K. Kringstad 

Dagens vegkapasitet mellom sentrum 

og Flesland er i perioder 

sprengt. Samtidig vil veksten i 

trafikken øke med mellom 50 og 

70 % på enkelte strekninger i sør 

i løpet av de neste 15 årene. 

Bilbruken i 2015 vil være så stor 

at biltrafikken langt vil overstige 

den vegkapasiteten som det er 

mulig å tilby. Derfor har bystyret 

og fylkestinget vedtatt å bygge 

bybane mellom Sentrum og 

Flesland, med strekningen 

Sentrum-Nesttun som første 

byggetrinn. 

Bybanen inngår i Bergensprogrammet 

for transport, 

byutvikling og miljø, en samlet 

”pakke” som skal koordinere 

satsing på kollektivtrafikk, miljøforbedringer, 

gang- og sykkelveger 

og vegbygging i en 

tyveårs-periode. Stortinget har 

nettopp bevilget penger til 

Bergens-programmet i disse 

dager. Anleggsstart er beregnet 

til tidlig i 2005. 

Komfortabel og effektiv 

Bybane er et miljøvennlig, komfortabelt, 

effektivt og regelmessig 

transportalternativ: 

- Vognene tar 200-300 passasjerer 

og er 30-40 meter lange 

- Vognene er moderne lavgulvvogner 

helt uten terskler, i 

plan med perongene slik at 

barnevogn, rullestol og sykler 

kan kjøres rett inn 

Ny bydelspark 

på Laksevåg 

Vognene er moderne lavgulv-vogner 

i plan med perrongene slik at 

barnevogn, rullestol og sykler kan 

kjøres rett inn. Bildet er fra Sheffield 

Foto: Thomas Potter. 

- Vognene er standard materiell 

som er utprøvd andre steder, 

og har vist seg å være 

driftssikre 

- Bane hver 5 min. i rushtiden, 

ellers hvert 10. min. 

- Banen går hovedsakelig i egen 

trase, og kommer seg frem 

uavhengig av køproblemene på 

vegene 

- Banen får automatisk grønt lys 

i alle kryss og har også 

forkjørsrett foran øvrig trafikk 

- Overgang buss-bane er 

koordinert 

- Banen vil bruke 19 minutter fra 

sentrum til Nesttun 

- Billetten for banen vil koste det 

samme som for buss og vil 

gjelde også for overganger 

Stor stemning blant de mange som hadde trosset bergensværet for å være 

med på åpningen av den nye bydelsparken på Laksevåg i oktober. Med 

utgangspunkt i Laksevågs historiske og kulturelle tradisjoner har bydelen 

fått ny og spenstig bydelspark med festplass, scene og lekeplass. Med 

god tilgang til sjøfronten er parken blitt en flott arena for utfoldelse for 

så vel store som små bergensere. Foto: Knut Egil Wang/Bergens Tidende. 

40 år siden 

det første 

eldresenteret 

Det første eldresenteret, 

”Bergen Klubb og 

Helsestasjon for eldre i 

Bergen” ble åpnet i Gimle 

5. november 1962. Det var 

et kjempeløft for eldreomsorgen. 

I Oslo feirer eldresentrene 50 år. 

I Bergen har vi hatt eldresentre 

i 40 år. 

Aslaug Korsmo Baugstø var 

en av initiativtakerne til det 

første senteret. At det ble hun 

som reiste til Oslo for å lære av 

dem, skyldtes hennes bakgrunn 

som sykepleier og en slunken 

reisekasse i Hjemmenes Vels 

forening. For Aslaug Korsmo 

Baugstø hadde ektefelle på 

jernbanen og kunne reise billig. 

6000 i startkapital 

Etter å ha besøkt eldresentre i 

Oslo, oppsøkte hun Sanitetsforeningens 

leder Tobias 

Gedde-Dahl som lyttet til 

hennes beskrivelse av forholdene 

i Bergen. Derpå reiste han 

seg og gikk bort til et skap. Fra 

skapet hentet han ut penger og 

hun fikk overrakt 6000 kroner i 

kontanter! Det var et kjempebeløp 

den gangen. Så mye 

penger hadde jeg aldri tatt 

hånd om i kontanter før, og det 

ble en nervøs pengetransport til 

Bergen, forteller hun. Pengene 

festet hun med sikkerhetsnåler 

til kjolelinningen. På innsiden. 

Hjemme i Bergen var beløpet 

nok til å starte opp et eldresenter 

i Gimle. Det var penger til 

husleie, kafeteria-utstyr, 

matom-bæring til hjemmeboende, 

helsestasjon, hårpleie, 

og fotpleie. Det ble sendt ut 

brev til pensjonistene om det 

nye senteret, fortrinnvis til eldre 

som ikke hadde familie. 

Stor frivillig innsats 

- Men du må ikke fremheve 

min innsats spesielt, sier hun, 

for vi var mange. Det var de 

frivillige hjelpere som sto for 

den daglige driften. 

Karen Løland har også vært 

med fra starten. To dager i uken 

i 40 år har hun vært med som 

fri-villig. Nå er hun selv fylt åtti 

og har redusert innsatsen til en 

gang i uken. For de frivillige i 

Gimle ble det en stor dag da 

Danckert Krohn åpnet ti år 

senere . Eldresenteret ble i årtier 

et flaggskip for eldreomsorgen i 

Bergen drevet av Nasjonalforeningen 

i samarbeid med 

kommunen. I 1999 overtok 

Bergen kommune hele driften 

av senteret.

fiin gammel - 

Nordnesjente med livslang innsats: 

Tøff oppvekst gjorde 

sterk 

Av Ellen Økland 

Foto: Tora Synøve Raundalen 

Det er Inger Johanne Knudsen 

som tenker tilbake på de 30 årene 

hun jobbet i omsorgstjenesten for 

Bergen kommune. Nå er hun 

pensjonist, men som mange 

andre, aktiv fremdeles. Nå er 

det Pensjonistforbundet som får 

innsatsen. Hun er leder for Norsk 

Pensjonistforbund avd. 

Hordaland med 13 000 medlemmer. 

I det sentrale eldreråd i 

Bergen kommune er hun nestleder. 

Med nyoperert kne føler hun 

seg mer før enn på lenge, selv om 

det andre kneet står i ventekø. 

Hun har blikket rettet fremover, 

men husker også hvordan alt var 

engang. 

Sendt vekk som 6-åring 

Hun fikk en tøff oppvekst lille 

Inger Johanne. Faren hennes fikk 

tuberkulose og hun selv ble som 

6-åring sendt til Hagavik kysthospital 

på grunn av smittefaren. 

Det var langt på landet den gangen. 

Faren kom jo ikke på besøk, 

moren hadde ikke råd og Inger 

Johanne lengtet veldig hjem. Hun 

mener likevel selv at de harde 

barndomsopplevelsene gjorde 

henne sterk og skapte grunnlag 

for både yrkesvalg og samfunnsengasjement. 

Arbeid blant 

eldre passet for henne. 

Fattigslig utstyrte sykehjem 

- Det synes ikke være lenge 

siden, men gamle Lyngbøtunet, 

hvor jeg jobbet, hadde 4-5 

beboere på hvert rom, forteller 

hun. Toalett og bad på gangen 

skulle brukes av alle, men det ble 

mye pottebæring og klesskift 

med tøybleier. Sanitærutstyr til 

engangsbruk fantes ikke. Når 

”Olsen”, som veide 100 kilo, og 

skulle løftes ut av sengen og opp 

i badekaret uten løfteutstyr, 

tydde en ofte til kroppsvask og 

bruk av oljelerret. 

Elendige boforhold 

Inger Johanne Knudsen tok 

hjelpepleierutdanning mens hun 

jobbet på gamle Lyngbøtunet 

sykehjem. Ferdig utdannet 

begynte hun i hjemmesykepleien 

og fikk erfaring med de eldres 

hverdag også utenfor 

institusjonene. 

- Syv ansatte skulle den gangen 

dekke hele byen innenfor de 

gule bussene – enten til fots eller 

med buss. Til sammenligning er 

det 1935 årsverk fordelt på 2000 - 

2500 ansatte i hjemmetjenestene i 

2002. Mange eldre levde under 

ubeskrivelige forhold. I trekkfulle 

boliger med dårlige ovner og 

piper, lå mange syke og gamle 

vinterkledd i sengen for å holde 

varmen, forteller Inger Johanne. I 

gamle bolighus var det fremdeles 

kaggedo, og når helsen skrantet 

ble potten tatt i bruk. Dusj og 

bad var luksus, ikke alle hadde 

oppvarmet vann. 

- Ute i felten nyttet det ikke å 

være lettskremt, forteller Inger 

Johanne. En kunne støte på litt 

av hvert i trappeoppgangen, men 

en lærte å håndtere situasjonen. 

En kjapp replikk roet og avverget 

situasjoner.”Husker du ikke meg? 

Jeg gikk jo på skole …. Eller: Jeg 

kjente jo… ” var ofte det som 

skulle til. 

Inger Johanne Knudsen 

forteller fra hjemmetjenesten 

i Bergen i 

70-årene. 

Kvinnen fra hjemmetjenesten strever seg oppover hønsestigen av 

en trapp. Hun bærer tungt også. Kommunens hjelpere har fått 

mobiltelefon, men bare transformatoren trenger en hel sekk alene. 

Gamle fru Severinsen i øverste etasje må ha hjelp til det meste: 

matlaging, vask, tømme det nødvendige i kaggedoen og få koks 

opp fra kjelleren. Ikke er hun så veldig glad for at hjelperen kommer 

heller. Det at hun ikke kan greie seg selv, minner for mye om 

det å være på forsorgen. U-land, sier du? Beskrivelsen er fra 

hjemmetjenesten i Bergen i 70-årene. 

Trygdeboligene kommunen 

bygde, skulle bøte på den 

prekære boligsituasjonen for de 

eldre. I dag er også de for det 

meste solgt unna, fordi de ikke 

holder den nødvendige standarden. 

Så kjøpte kommunen på syttitallet 

leiligheter til eldre og uføre 

av boligbyggelagene. I dag har 

folk flest gode boliger, og det er 

servicetjenestene i tiknytning til 

boligen som betyr noe. 

Omsorgsboligene er våre dagers 

trygdeboliger. 

Sosialtelefoner 

Telefonene var for dyre for 

minstepensjonistene på 1970 

tallet, uoverkommelige for noen 

og ordningen med sosialtelefon 

ble opprettet. Eldre som var 

hjemmeboende, ofte på venteliste 

for alders- og sykehjem, kunne få 

sosialtelefon med gratis installering 

og dekning av abonnement. 

Det ble det unødvendig å 

banke med stokken i taket til 

naboen for å få hjelp. Hjemmetjenesten 

slapp også å løpe ut i 

nærmeste butikk for å låne telefon 

om de trengte assistanse, og 

snakke i ”koder” som bare kollegaen 

skjønte. Taushetsplikten 

måtte jo ivaretas også når bakerbutikken 

var full av kunder. På 

åttitallet fikk hjemmetjenestene 

mobiltelefoner, så store og tunge 

at de måtte ha egen sekk til å 

bære den i! 

Pioner for kvinneyrker 

Inger Johanne Knudsen ble den 

første heltids tillitsvalgte kvinne i 

Bergen kommune. Det ga henne 

god oversikt over situasjonen ved 

alle sykehjem og aldershjem. 

Hun har senere også vært styrer 

på Storhaugen og Bispengsgaten 

aldershjem. 

3 

De eldre fremdeles i fokus 

En av Inger Johanne Knudsen 

hjertesaker er eldresentrene. De 

er et nødvendig velferdstilbud 

for eldre i hverdagen, mener hun. 

Eldresentrene forebygger 

ensomhet og isolasjon gjennom 

aktiviteter og fellesskap, skaper 

helse og trivsel og utsetter 

behovet for sykehjemsplass. 

Inger Johanne tror også på 

samarbeid og felles innsats i 

lokalsamfunnet for å bedre eldres 

kår. På institusjonene er det viktig 

at brukerne, eldreråd, 

pårørende og politikere samarbeider 

godt. 

Hun har besøkt alle kommunene 

i fylket, 33 i alt, som 

leder i Norsk pensjonistforbund i 

Hordaland. En nyskaping er 

regionoppdeling i Hordaland 

pensjonistforbund - syv i alt: 

Austevoll, Bergen, Fjell, Odda, 

Stord, Radøy, og Voss. De første 

regionssamlingene er arrangert 

med ca. 60-70 deltakere på hver 

av de syv samlingene. Årvisse 

regionsamlinger skal bli kontaktforum 

og et nettverk hvor man 

drøfter oppgaver og utfordringer 

pensjonistene må samarbeide om. 

- Det er nok å ta fatt på, tilføyer 

hun, ikke bare helse- og sosialsaker. 

Pensjonistene er viktige aktører 

i kulturlivet. Til egne barn og 

barnebarn nedtegner hun i en 

minnebok begivenheter og hendelser 

hun husker så de ikke skal 

bli historieløse.


Gode hjelpemidler i hverdagen 

Fra gripetenger til sykehussenger. Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune, her representert ved fullmektig Liv Aase og 

daglig leder Josef Genius, har det meste av hjelpemidler på lager. 

Mestring av daglige gjøremål og deltakelse i sosialt liv er viktig for god livskvalitet. 

Mange kan komme i en situasjon der de får behov for hjelpemidler som 

kan gjøre hverdagen litt lettere. Da kan Hjelpemiddelhuset i Bergen kommune 

eller Hjelpemiddelsentralen i Hordaland bidra til at du får den hjelpen du trenger. 

Tilbudet er gratis. 

Tekst og foto: Per Roger Sandvik 

Den kommunale sentralen for 

hjelpemidler kaller seg altså 

Hjelpemiddelhuset og holder til på 

Melkeplassen. Derfra formidler 

de hjelpeutstyr til alle bydelene i 

Bergen. De har alt fra gripetenger 

til å trekke opp strømper med til 

sykehussenger. Gåstativ, rollatorer, 

rullestoler, toalettforhøyere og 

personløftere er flere eksempler 

på hva som finnes på lager. Når 

behovet dukker opp, har kommunens 

pleieog omsorgstjeneste 

kunnskap om og oversikt over 

hva som finnes tilgjengelig. 

Kontakt din bydel 

Sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter 

og ergoterapeuter er 

de eneste i bydelene som har 

anledning til å rekvirere 

hjelpemidler. Det første du må 

gjøre er derfor å kontakte pleieog 

omsorgtjenesten i din bydel. 

En fra denne tjenesten vil så vurdere 

dine behov, sammen med 

deg, og finne ut hvilke hjelpemidler 

som kan være til nytte for 

deg. Om nødvendig kommer terapeuten 

eller sykepleieren på 

hjemmebesøk for å gjøre en 

grundigere kartlegging av 

situasjonen din. 

Hjelpemidler for en 

kortere periode 

Oppstår en akutt situasjon, eller 

et hjelpebehov som ikke strekker 

seg over mer enn tre måneder, 

skriver terapeuten eller sykepleieren 

en rekvisisjon som 

sendes til Hjelpemiddelhuset. I 

noen tilfeller hentes hjelpemiddelet 

av brukeren eller brukerens 

familie, men som oftest bringes 

det helt fram til din adresse. Og 

det går raskt: Når rekvisisjonen 

kommer fram til Hjelpemiddelhuset, 

tar de ansatte der kontakt 

med deg for å avtale tidspunkt 

for levering. 

Gratis tjeneste 

Utlån av korttidshjelpemidler har 

eksistert som en kommunal ordning 

siden 1994. Tidligere gikk 

ordningen under navnet 

Hjelpemiddellageret for kortidsutleie, 

men fra juni i fjor byttet den navn 

til det enklere Hjelpemiddelhuset. 

Det er Bergen kommune 

som står ansvarlig for tjenesten, 

og den eies av alle bydelene. Det 

beste av alt er at den ikke koster 

noe. Du betaler heller ikke 

egenandel. 

Langtidsbehov 

Dersom det er snakk om et 

hjelpebehov som er varig, det vil 

si som varer i mer enn to år, 

sendes det en søknad til 

Hjelpemiddelsentralen i 

Hordaland. Denne søknaden kan 

du få hjelp til å skrive. En vedtaksgruppe 

behandler søknaden. 

Etter at vedtaket er gjort, skal det 

ta maksimalt to uker før 

hjelpemiddelet er sendt ut til 

Hjelpemiddelhuset i kommunen. 

Leveringstiden forutsetter at 

hjelpemiddelet finnes på lager. 

Hjelpemiddelhuset har det praktiske 

ansvaret for å bringe 

hjelpemiddelet hjem til din 

adresse. Om alt går som det skal, 

er ditt hjelpemiddel hjemme hos 

deg innen 48 timer, altså før det 

er gått to dager. Nødvendig montering 

og tilpassing av apparatet 

gjøres også av Hjelpemiddelhuset. 

Også denne tjenesten er 

gratis for deg som bruker. 

Helsevesen 

i firehundre! 

Det offentlige helsevesen 

400 år neste år 

I 2003 er det 400 år 

siden det offentlige 

legevesenet, og dermed 

det offentlige helsevesenet 

ble etablert i 

Norge. Jubileet skal 

markeres på mange 

måter, og Bergen kommer 

til å være i sentrum 

for feiringen, 

ettersom både selve 

jubileumsarrangementet 

og en stor, faglig 

jubileumskonferanse 

skal holdes her. 

Det var i Bergen, som den 

gangen var Norges hovedstad, 

den første offentlige legen ble 

utnevnt av kong Christian IV. 

Villads Nielsen tok til som 

stadsmedicus i 1603, blant 

annet på bakgrunn av sin 

innsats under pestepidemien i 

1599-1600. Etter dette har 

norsk helsevesen lagt et stort 

arbeid i å bekjempe sykdom 

og redusere dødelighet. 

Jubileumsfeiringen vil 

inneholde en rekke høydepunkter: 

12. - 13. juni: Europarådskonferanse 

for helseministre 

i Oslo, 

14.-15.juni: Selve jubileumsarrangementet 

i Bergen, 

16.-17. juni: Internasjonal 

faglig konferanse i Bergen, 

4.-7. september: Internasjonal 

medisinsk historisk konferanse 

i Oslo. 

Konferansen i Bergen vil ta 

opp samfunnsmedisinske 

spørsmål og folkehelsearbeid i 

Norden og Europa. 

Det skal gis ut et historisk 

verk i forbindelse med 

jubileet, som også får sitt eget 

jubileumsfrimerke. Jubileet 

skal også markeres lokalt, i 

kommuner og fylker i hele 

landet, og her i Bergen planlegges 

en rekke spennende 

utstillinger og arrangementer. 

Fiin gammel vil komme 

tilbake med mer stoff i tilknytning 

til jubileet. 

Mer informasjon på internett, 

www.helsejubileum.no.

Filmen ”Himmelfall” er 

en bergensprodusert film 

som attpåtil er innspilt 

her i byen. Bergen kommune 

subsidierte produksjonen 

med 200.000 

kroner, så vi eier litt av 

den alle sammen. Mange 

av leserne har nok allerede 

vært og sett filmen. Har 

du gått glipp av den, fortvil 

ikke. Bergen seniorkino 

planlegger ny visning 

av filmen i januar. 

Av Ellen Økland 

”Himmelfall” handler om førjulsdager 

på et psykiatrisk sykehus. 

Et bredt persongalleri gjør oss 

kjent med unge pasienter, deres 

familier og behandlere. Det er 

både alvor og humor i scenene 

som etter hvert forteller om livsopplevelser 

og kriser hos hovedpersonene 

i filmen. Her er kjente 

skuespillernavn som Marie 

Bonnevie, Kristoffer Joner og 

Hildegunn Riise for å nevne 

noen. Pensjonisten Gitte 

Jørgensen Rio fra Bergen er debutant 

i en av de viktigste rollene. 

Hun spiller moren til en av de 

unge pasientene, som igjen 

spilles av Kristoffer Joner. 

Det måtte bli Gitte 

Gitte syntes, som mange andre, 

den første tiden som pensjonist 

var vanskelig. Ingen hadde bruk 

for henne. Men nye utfordringer 

ventet. Hun hadde nemlig vært 

med på noen reklameopptak, og 

Kathleen Johnsen hadde bilde av 

henne i sitt modellbyråarkiv. Da 

rollebesetning skulle skaffes til 

filmen, ble Gitte plukket ut av 

arkivet og anbefalt til regissør 

Gunnar Vikene. Han husket 

henne fra reklameopptak hun 

hadde vært med på tidligere. Det 

ble prøvefilming, og for å sitere 

Gunnar Vikene: 

- Gitte var den beste skuespilleren 

vi prøvet. Det måtte bli 

Gitte. Dermed ble det hun som 

fikk rollen som moren på 75 år 

som bor med sin sønn og sin 

hund. 

Moro, men strevsomt 

- Filmingen ble en fantastisk 

opplevelse, forteller Gitte, som 

fikk arbeide med kjente skuespillere. 

De var alle yngre enn 

meg, men Gunnar Vikene sveiset 

oss sammen. Alle hjalp hverandre 

under filmingen, og det ble et 

enestående fellesskap med mye 

humør og latter, forteller hun. 

- Hvis noen tror at det å være 

filmskuespiller er ”en dans på 

roser” må de tro om igjen. Det 

var lange dager med fjortentimers 

sceneopptak, nattestid i 

sludd og regn med matservering 

i en buss, slett ikke ideelle 

forhold for en pensjonist som står 

i ”hoftekø”, sier hun. 

Stunt-innslag under 

full utrykning 

Gitte gjorde også sitt eget ”stuntinnslag”. 

I filmens sluttscene sit- 

ter Gitte mindre enn en meter fra 

et brennende gassrør med 18 

hull. Så risikofylt var denne scenen 

at to brannbiler og to politibetjenter 

var til stede om noe 

skulle gå galt. Gitte kunne få 

slippe, men valgte å gjennomføre 

scenen. 

Gittes sang til slutt 

Det har blitt en lavmælt og 

vakker film med et viktig budskap 

til oss alle mener Gitte. 

Mottakelsen av filmen har vært 

overveldende, med andre ord: en 

suksess for både regissør og 

skuespillere. 

Det er også Gitte 

som synger når rulleteksten 

går over 

lerretet, en sang som 

ikke var med i film- 

ens manus en gang! 

Men regissør 

Gunnar Vikene fikk 

en CD av Gitte som 

hun hadde sunget 

inn til barn og 

barnebarn. Han likte 

spesielt ”Minnenes 

melodi” på denne 

CDen. Gitte ble sendt 

av gårde til opptak i 

Amadeus platestudio 

på Grünerløkka. 

Enda en opplevelse 

for henne. 

Kunstmaler i hjertet 

Gitte er en kunstner 

med mange talent, 

men likevel usikker: - 

Det er jo så mange 

flinke her i verden, 


Filmstjerne ledig for oppdrag 

Sorgernes sum 

Når de store bekymringer 

trenger sig på 

blir de daglige ærgrelser 

latterlig små 

Men når atter de store 

blir vejrende hen, 

så vokser de mindre 

sig store igjen. 

Det er som man bærer 

sin sorg i en bylt 

som er så-og-så stor 

og som skal være fyldt. 

Og skal såadan en bylt 

være rimelig let, 

må man gjøre den lille 

og knytte den tæt. 

Piet Hein 

Gitte Jørgensen Rio spiller mor til Kristoffer Joner som i filmen er den psykriatriske pasienten Reidar. Av 

og til bor han hjemme hos mor. 

sier hun. Samarbeidet med de 

unge filmkunstnerne og regissøren 

Gunnar Vikene, 

likeverdigheten, åpenheten og 

det søkende i filmarbeidet gjorde 

noe med henne, synes hun. I en 

årrekke har hun malt bilder og 

gått på kurs på Nansenskolen. 

Sommeren etter filmingen ble 

bildene hennes trukket frem som 

kullets beste. Det var en god 

opplevelse, for det å lage bilder 

er det som Gitte er aller mest 

glad i. Bildene er barna mine, 

forteller hun. De skal barn og 

barnebarn ha. 

Vikersund Kurbad AS 

Opptreningsinstitusjon gruppe 1 

www.vikersund-kurbad.no 

Erfaring i behandling av revmatikere siden 1918 

Vårt team: 

Spesialist i revmatologi 

Fysioterapeuter (14 stk) 

Fysio-assistenter 

Ergoterapeut 

Sykepleiere og hjelpepleiere 

Sosionom 

Vi er i alt 105 ansatte 

Opptrening 

Vårt tilbud: 

Opplæring 

Behandling 

I tillegg til individuelt tilrettelagt behandling og trening, har vi i år: 

• Mestringskurset livsgnist (grupper) 

• Oppfølgingskurs (grupper) 

• Autogen trening (grupper) 

• Trening i friluft (turgruppe) 

• Øvelsespartier på forskjellig nivå 

• Opplæring i avspenning 

• Gode muligheter for egentrening i trimrom 

og basseng, samt godt turterreng. 

Egenandel kr 150.- (fra 1/1 - 2002) 

Søknad om opphold sendes Vikersund Kurbad direkte. 

Ta gjerne kontakt og be om informasjonsmateriell på telefon 

32 78 15 00 - eller skriv til Vikersund Kurbad AS, 3370 Vikersund 

Epost: vikersund.kurbad@vikersund-kurbad.no 

Navn: ___________________________________________ 

Adresse: _________________________________________ 

Telefon: __________________________________________ 

5


Pensjonister kan 

også få sosialhjelp 

Bare 430 mennesker i Bergen, over 67 år, mottok økonomisk hjelp gjennom sosialtjenesten 

i 2001. Om dette betyr at de fleste klarer seg godt med den pensjonen 

de har. Noen hevder at eldre kvir seg for å gå på sosialkontoret. Sosialkontoret 

er imidlertid et servicekontor som skal gi hjelp til alle. Dersom en fyller visse 

betingelser, så har en også rettigheter. 

Av Ragnhild Øverland Arnesen 

- Dette gjelder alle, understreker 

Magne Ervik, som er leder for 

Seksjon for sosial og barnevern 

ved Byrådsavdeling for helse og 

bydeler i Bergen kommune. Det 

er et særtrekk for Bergen at vi har 

spesielt gunstige ordninger for 

pensjonister, forteller Ervik. 

Alders- og uførepensjonister har 

normalt mer penger disponibelt 

enn andre sosialhjelpsmottakere. 

I Bergen kan de likevel få hjelp 

hvis de trenger det. Det er 

bestemt at når husleie og strøm 

er betalt, skal en enslig pensjonist 

uten formue pr. i dag ha kr. 6.376 

til disposisjon. Dette er betydelig 

mer enn andre sosialhjelpsmottakere 

kan ha. 

-Hva kan en få hjelp til? 

-En kan få hjelp til høye boutgifter, 

men mange pensjonister 

får bostøtte.Videre kan en få 

dekket høye engangsutgifter, for 

eksempel til tannlege eller rekonvalesentopphold, 

forteller Ervik. 

-Hvilke krav stilles? 

-Sosialhjelp er behovsprøvd. 

Man må ha lav inntekt og ikke 

formue. Dette betyr ikke at man 

må selge alt man eier og har, som 

eiendom, bil eller TV, men at 

Hva er sosialhjelp? 

Formål 

Tjenestene skal bidra til å fremme 

økonomisk og sosial trygghet, 

bedre levevilkårene for vanskeligstilte, 

bidra til økt likeverd og 

likestilling og forebygge sosiale 

problemer. Tjenesteytingen skal i 

størst mulig grad bidra til å gjøre 

den enkelte selvhjulpen. 

Råd, veiledning og økonomi 

Sosialtjenesten skal gi opplys- 

ning, råd og veiledning som kan 

bidra til å forebygge eller løse 

sosiale problemer. I mange tilfeller 

vil sosial-tjenesten henvise 

videre til en annen instans for 

hjelp eller utfyllende rådgivning. 

Sosialhjelp kan ytes til den som 

ikke er istand til å sørge for sitt 

livsopphold, eller i særlige tilfeller 

til den som trenger hjelp til å 

overvinne eller tilpasse seg en 

vanskelig livssituasjon. 

15.01 Det offentlige helsevesen 400 år. 

To merkesmenn fra Bergen: Brødrene Gerhard Armauer Hansen 

og Klaus Hanssen 

Professor Ole Didrik Lærum 

22.01 Slik ble Vestlandet til. Glimt fra den geologiske historien. 

Geolog Øystein Jansen 

29.01 I kjølvatnet etter vikingane 

Statsstipendiat Ivar Eskeland 

05.02 Vår tids folkevandringer 

Generalsekretær Jan Egeland, Norges Røde Kors 

12.02 Det offentlige helsevesen 400 år. 

Helse Bergen 2003 

Adm. direktør Anne Kverneland Bogsnes 

19.02 Ibsen og Kina 

Skuespiller Agnete Haaland 

26.02 ÅRSMØTE 

”Kan eg få leke med deg?” Kjønnsforskjeller i barns lek. 

Cand polit. Ingeborg Lødrup Kvalheim 

disponible midler, for eksempel 

penger i banken, må brukes før 

det gis sosialstønad. 

-Hvordan søker man? 

-Ett søknadsskjema må fylles 

ut, og det kan man få hjelp til på 

sosialkontoret i bydelen. Siden 

tjenesten er økonomisk 

behovsprøvd, må alle legge ved 

fullstendig dokumentasjon over 

inntekter og utgifter, understreker 

Magne Ervik. Det er lurt å 

ringe sosialkontoret først for å få 

informasjon og eventuelt bestille 

time, enten man trenger hjelp til 

søknaden, eller man bare har 

spørsmål om saken. 

Hvilke utgifter kan dekkes? 

Pensjonister kan få stønad til 

utgifter som: 

• Nødvendig tannbehandling 

• Større utgifter til 

legekonsultasjon/medisiner 

• Briller 

Det er også fastsatt rammer for 

dekning av utgifter til strøm og 

eventuelle utgifter til ved/olje. 

En kan få stønad til høye boutgifter 

etter visse retningslinjer, 

men de fleste pensjonister får 

bostøtte etter andre regler. 

05.03 Edvard Munch – i verden, i Norge, i Bergen 

Magister Alf Bøe 

12.02 ”derfra gik Skibe saa vide om Land” 

Skipsbygging i Bergen 

Professor Siri Pettersen Strandenes, NHH 

19.03 Siste kapittel for modernæringen. 

Har vi råd til å ha bønder i Norge? 

Professor Rolf Jens Brunstad, NHH 

26.03 Landsbyutviklingen gjennom 40 år 

Fiskeriprosjektet i Kerala 

Sosialantropolog Arne Martin Klausen 

02.04 Media og Makt 

Kringkastingssjef h.v. Einar Førde 

09.04 Ikke endelig avtalt 

Eldreombudet 

har ordet: 

Eldreombudet 

avvikles 

Bergen bystyre vedtok den 

11. november i år at byens tre 

ombud; barneombud, 

byombud og eldreombud 

skal nedlegges fra nyttår. 

Man har til erstatning for 

disse vedtatt å opprette ett 

nytt ombudskontor. Vedtaket 

sier at “ i tillegg til den 

generelle funksjonen overfor 

hele den kommunale forvaltningen 

skal ombudet ha spesiell 

fokus rettet mot eldre og 

særlig pleietrengende og barn 

og unge”. 

I perioden frem mot nyttår 

er eldreombudet derfor i en 

avviklingsfase der påbegynte 

saker sluttføres. I den grad 

det er ressurser til det, vil jeg 

i denne perioden fortsatt gi 

råd pr. telefon. 

Det er i skrivende stund 

ikke avklart hvem som blir 

nytt ombud i kommunen, og 

hvilket telefonnummer som 

blir aktuelt fra nyttår av. 

Vennlig hilsen 

Else-Kristin Foss Vikenes 

eldreombud - 

Tlf. 55 56 69 31 

Senioruniversitetet i Bergen - Vårsemesteret 2003 

Salg av semesterkort: Mandag 13.01.03 i Logen fra kl. 12.00

Hva betyr endringen 

for meg? 

Maten skal være god og 

næringsriktig og tilfredsstille 

alle kvalitetskrav, 

både til institusjonsboere 

og hjemmeboende. Dette 

er det første og viktigste 

målet for den såkalte 

kjøkkenreformen, som nå 

gjennomføres i Bergen 

kommune. For hjemmeboende 

betyr den også 

større valgfrihet og økt 

fleksibilitet, selvsagt til 

en fornuftig pris. 

Tekst: Ragnhild Øverland Arnesen 

Foto: Tora Synøve Raundalen 

At en rimeligere og bedre mattjeneste 

også sparer kommunen 

for penger, kan neppe sees på 

som en ulempe. Dette vil frigjøre 

midler som kan brukes på andre 

måter. Bergen bystyre behandlet 

for siste gang en sak om den nye 

kjøkkenstrukturen 14. oktober i 

år, anbudsrunden er nå avsluttet 

og byrådet har godkjent den. De 

fleste har sikkert lest i avisen at 

kjøkkenet ved Haukeland sykehus 

skal produsere vel halvparten 

av middagsporsjonene som 

Paul Rognsvåg (t.v.) og Liv Festervoll på Gullstøltunet 

planlegger produksjon av risgrøt. De gjør det manuelt her , 

alt maskineriet er ikke på plass ennå. Det skal gå helautomatisk 

om kort tid. Ris og salt og melk fylles i en 

plastpakke som så kokes i to timer til deilig risgrøt. 

trenges til institusjoner og hjemmeboende 

i løpet av et år. Den 

resterende delen skal produseres 

av Gullstøltunet, som allerede har 

erfaring i å produsere mat ”etter 

den nye oppskriften”. 

Gradvis gjennomføring 

Gjennomføringen av den nye 

kjøkkenstrukturen er så smått 

kommet i gang. Konowsenteret 

åpnet med nytt kjøkkenopplegg 

i november. Like etter nyttår får 

Hordnestunet i Fana, Søreide 

seniorsenter i Ytrebygda og 

Danckert Krohn seniorsenter i 

Bergenhus prøve den nye 

matordningen, og nå i desember 

er Kalfarveien sykehjem åpnet 

med ny kjøkkenstruktur. I februar/mars 

2003 vil en rekke av 

byens institusjoner og seniorsentre 

gjennomgå omstilling til ny 

struktur, og i løpet av mai/juni 

skal omleggingen være fullført. 

Hva betyr endringen for meg? 

Beboerne på de institusjonene 

som inngår i den nye kjøkkenstrukturen, 

vil neppe merke stor 

forskjell. Noen steder blir det 

noe ombygging. Moderne 

postkjøkken (d.v.s kjøkkenet inne 

i selve sykehjemsavdelingen) vil 

ta i mot og tilberede maten som 

skal serveres til middag, og den 

serveres som før. 

For hjemmeboende med behov 

for levering av ferdig middag vil 

endringen merkes. Rundt 60 

prosent av brukerne har allerede 

meldt at de ønsker levering av 

middag ”på den nye måten”. De 

vil få levert porsjonspakninger 

med kald middag, en til to 

ganger i uken. Da kan de selv 

velge når på dagen de vil spise 

middag, og hvilken rett de har 

lyst på. Alt er tydelig merket, og 

alt kan oppbevares i inntil en uke 

i kjøleskapet. Maten varmes lett i 

mikrobølgeovn, i vannbad eller 

med porsjonsvarmer. 

Omleggingen for hjemmeboende 

skjer fra mai/juni neste 

år. 

Det vurderes også et opplegg 

der dagens middag kan bestilles 

ferdig oppvarmet på veien til 

brukeren, men dette må nødvendigvis 

bli noe dyrere. 

Hva slags mat får jeg? 

All mat som inngår i det nye 

tilbudet er vanlig, sunn, norsk 

kost, og det stilles strenge 

kvalitetskrav til maten. Den skal 

være god, variert og næringsrik. 

I tillegg holder maten som leveres 

kald, bedre på næringsverdien og 

smaken enn mat som leveres 

varm. Kvaliteten forringes ikke 

av oppbevaring i kjøleskap. 

Seniorsentrene får nå dette mattilbudet. 

De kan, som senere også 

de hjemmeboende vil få tilbud 

om, velge om de vil ha 

dessert/suppe i tillegg til hovedretten, 

mot et lite tillegg i prisen. 

Større fleksibilitet er kanskje 


800.000 middager 

fra Haukeland 

Bergen Matforsyning A/S, som 

eies av Eurest og Helse Bergen, 

har fått kontrakt på å levere 

middag til institusjoner, 

seniorsentre og hjemmeboende 

eldre fra mai 2003. 

Totalt har kommunen behov 

for 1,3 millioner middagsporsjoner 

i året. Fra mai neste 

år vil vel halvparten bli produsert 

på kjøkkenet på 

Haukeland universitetssykehus 

og resten på Gullstøltunet 

sykehjem, i kommunal regi. 

Gullstøltunet produserer 

allerede i dag middag etter den 

nye metoden, og leverer til åtte 

institusjoner. Bruk av andre 

kommunale kjøkken har vært 

vurdert, men behovet for 

ombygging ville føre til at den 

kommunale kjøkkendriften 

ikke ville være konkurransedyktig 

og gi for høye priser for 

brukerne. 

Dette innebærer at alle andre 

kommunale produksjonskjøkken 

vil bli nedlagt. Det 

arbeides med å gi de kjøkkenansatte 

tilbud, blant annet om 

jobb annet sted i kommunen. 

7 

den største fordelen med den nye 

ordningen; du kan velge hva du 

vil spise og når du vil spise. 

Pris 

Den nye ordningen med levering 

av kald mat et par ganger i uken 

vil være mer effektiv enn den 

gamle. Av denne grunn blir 

prisen på levering av kalde middagsporsjoner 

lavere enn for 

varm mat. 

Kommunal besparing 

Det vil koste Bergen kommune 

maksimalt 30 millioner kroner å 

gjennomføre kjøkkenreformen. 

Besparelsene vil årlig bli ca. 25 

millioner kroner. Besparelsen skal 

benyttes til å styrke pleietilbudet 

på institusjonene, i følge 

Bystyrets vedtak. 

Dersom Bergen kommune 

skulle ha opprettholdt alle 

opprinnelige 45 kjøkken, ville det 

ha kostet ca. 80 millioner i nytt 

utstyr i løpet av noen få år. 

Evaluering til sommeren, 

brukerundersøkelse senere 

Neste sommer vil det foreligge en 

evaluering som skal vise hvordan 

de innsparte midlene er brukt. 

Når alle har fått prøve den nye 

matleveringen en tid, vil det også 

bli gjennomført en undersøkelse 

om tilfredsheten hos brukerne.


Fundacion Betanien 1 år: 

Rift om Spania-pl 

- Mange flere ønsker seg 

til Spania enn vi kan 

imøtekomme, forteller 

Inger Larsen, pleieog 

omsorgssjef i Fyllingsdalen 

bydel og medansvarlig 

for å formidle 

plasser til sol- og varmehungrige 

eldre fra 

Bergen. 

Av Ragnhild Øverland Arnesen 

Det er ikke bare i Os de eldre får 

tilbud om sydenopphold. 

Fundacion Betanien, det 

bergenske sykehjemmet i Alfaz 

del Pi, har nå vært i drift i vel et 

år. I begynnelsen var folk litt 

avventende med å søke plass der. 

Dette representerer et nytt og 

uvant tilbud for de eldre. Fra i 

sommer har imidlertid situasjonen 

snudd totalt, forteller Inger 

Larsen. I de fleste bydelene venter 

nå fra to til seks-sju personer 

på tur til å komme seg sørover. 

-Tilbudet er blitt bedre kjent, 

ikke minst gjennom omtale i ”fiin 

gammel”, og gjennom BT og BA. 

Dessuten har pleieog 

omsorgspersonalet vært flinkere 

til å informere, mener Inger 

Larsen. Det tar tid å innarbeide et 

nytt og uvant tilbud, også for de 

som allerede bor på sykehjem, og 

kan tenke seg tre - seks måneder i 

Spania. Dette frigjør ressurser 

hjemme, slik at andre får tilbud 

her. 

Mange vil være lenge 

De fleste har valgt tre til seks 

Rommene er store og lyse med eget flislagt bad og utgang til hage 

eller veranda. Foto: Guri Elvestad 

Beboerne koser seg med forfriskninger ute under den spanske himmel. Fundacion Betanien er et svært 

vakkert sted med stor, deilig hage, flotte blomsterarrangementer og et deilig svømmebasseng. 

måneders opphold. Noen få har 

også blitt værende lenger, og i 

utgangspunktet er tilbudet beregnet 

for langtidsopphold. Noen 

ønsker også å komme tilbake til 

Fundacion Betanien etter å ha 

vært der en gang, og da vil de 

gjerne ha lange opphold. 

- Det er ingen begrensning når 

det gjelder fysisk funksjonsnivå 

hos den enkelte. Tvert om synes 

vi det er viktig å gi et tilbud til 

dem som ellers ikke kan komme 

til Spania, påpeker Inger Larsen. 

Hjørdis Andersen (79) fra Minde koser seg i bassenget. I løpet av 

oppholdet på 6 måneder har hun badet opptil tre ganger for dagen. 

Dette har gjort godt både for kropp og sinn. Foto: Bernt Flatebø

ssene 

Dagligstuen er koselig med fine møbler og store vinduer som vender 

ut i hagen. Foto: Guri Elvestad 

Tilbudet er ikke tilpasset 

demente beboere. 

Byrådet har i sitt budsjettforslag 

for 2003 foreslått å selge ti 

plasser til andre kommuner. 

Saken skal behandles av bystyret 

i Bergen i desember. 

Vakrest av de norske? 

Fundacion Betanien har fått ry 

som et svært vakkert sted, med 

store, lyse rom, egen utgang til 

hage eller veranda, svømmebasseng 

og vakker beplantning 

utendørs. –Et kupert terreng kan 

skape litt vansker for den som vil 

på tur med rullestol på egen 

hånd, men det arrangeres sight 

seeing-turer og handleturer, og 

beboerne vil oppleve en helt 

annerledes dag her enn på et 

sykehjem i Bergen, lover Inger 

Larsen fra Fyllingsdalen bydel. 

Ute hele dagen 

Hjørdis Andersen (79) 

fra Minde bekrefter med stor 

begeistring at det er vakkert på 

Fundacion Betanien. Hun er 

nylig kommet hjem etter et 6 

måneders opphold i Alfaz del Pi, 

og lengter allerede tilbake. 

- Fra tidlig morgen tilbrakte jeg 

tiden i den nydelige hagen og så 

blomstene spire, gro og visne. Å 

få være ute hele dagen i frisk luft 

var drømmen over alle drømmer 

for meg, sier hun. Tre ganger for 

dagen tok hun en dukkert i 

svømmebassenget. Varmen og 

treningen i svømmebassenget har 

gjort godt for både kropp og sjel. 

- Kokkene er så fantastisk 

flinke å lage mat, forteller hun. Vi 

fikk nylavet mat hver dag. Sunn 

og god kost hvor alt er laget fra 

grunnen av, ingen poser, nydelig 

dekkete bord, fin oppvartning og 

hyggelige folk å spise med. 

Hjørdis fremhever spesielt 

tryggheten på Fundacion 

Betanien. 

- Det er godt å få være på et 

sted hvor du får tilsyn og hvor 

folk har omsorg for deg. Skulle 

det skje noe blir du tatt godt vare 

på, sier hun. 

Utflukter 

Tre ganger i måneden arrangeres 

det utflukter hvor beboerne kan 

melde seg på. Man kan melde 

seg på det man er interessert i og 

betale litt for lunsj eller forfriskninger. 

Noen ganger går 

turen til markedet, hvor alle 

mulige varer kan kjøpes, eller til 

palmehagen i Alicante som er 

verdens eldste opprinnelige 

palmehage med både fosser og 

blomster i tillegg. Om du sitter i 

rullestol kan du være med likevel. 

Mange setter også pris på 

små turer i området med personalet. 

Seniorkino er et relativt nytt 

tilbud på Bergen Kino. Hver 

torsdag kl. 12.00 vises kvalitetsfilm 

med dempet lyd og lett 

belysning i salen. I forkant av filmen 

er det mulighet for kjøp av 

kaffe og vafler til kun kr. 25,- i 

foajeen. Billettene selges til honnørpris 

som på kinoen vil si til 

halv pris. 

Seniorkino er beregnet på 

Bergens voksne kinopublikum 

som har tid til å gå på kino om 

formiddagen og som kanskje 

synes lyden ved ordinære kinovisninger 

kan være litt for 

støyende. Tilbudet har vist seg 

å være et populært tiltak som 

stadig flere oppdager og setter 

pris på. 

Spesialvisning av ”Himmelfall” 

onsdag 15. januar kl. 11.30 

15. januar inviterer Bergen Kino 

til en spesialvisning av den 

Bergensproduserte filmen 

”Himmelfall”. Filmen har høstet 

glitrende kritikker i pressen. 


Pensjonistenes Velforening 

på Søreide seniorsenter 

- Pensjonistenes Velforening på 

Søreide seniorsenter har møter 

hver torsdag fra kl.18.00-20.00, 

forteller Kirsten Glesnes og 

Ingolf Isakson. Med slike faste 

treff blir alle godt kjent med 

hverandre. Bingokvelder og 

”tyve spørsmål” med kaffe og 

godsaker blir det både moro og 

koselig samvær av. 

Søreide skolekor kommer og er 

et årvisst innslag som gir god 

kontakt med oppvoksende slekt 

i lokalmiljøet. Da er det servering 

med boller, brus og kaffe. 

Andre gjester er en toradergruppe 

og Hansakoret. Andre 

faste festarrangementer i løpet av 

året er krabbefest om høsten, 

julebord, ”pakkefest” med 

medlemsniste m.m. Pensjonistforeningen 

drar også på turer 

sammen til distriktet rundt 

Bergen. 

Seniorkino hver torsdag 

på Bergen Kino 

9 

Annonsering viktig 

Ingolf er en dyktig frivillige PRmedarbeider 

som lager humørfylte 

og fengende plakater og 

brosjyrer for å annonsere tilstelningene. 

Han kontakter også 

gjerne lokalavisen Fana-posten 

for å fortelle om pensjonistaktivitetene 

i bydelens hverdag. 

Et sosialt pluss 

Et sosialt pluss kaller både Kirsten 

og Ingolf medlemmenes halvt 

hundre ”sykebesøk” i løpet av 

året. Det er naturlig når en blir 

kjent med hverandre i foreningen 

å ta kontakt ved sykdom, 

enten på sykehus, etter utskrivning 

hjemme eller ved rekonvalesentopphold 

på sykehjem. 

Fellesskapet skal være en støtte 

mener de begge. 

Bildet er fra den 

årlige grillfesten 

ved 

Søreide 

seniorsenter. 

“Himmelfall” er noe så sjeldent 

som en spillefilm fra Bergen. 

Handlingen er lagt til bitte lille 

julaften på Sollihøgda psykiatriske. 

Reidar venter på å få en 

meteor i hodet. Han vil redde 

hele verden fra katastrofen, men 

mest av alt vil han redde Juni. 

Juni er ikke så sikker på om hun 

vil bli reddet, hun slår om noen 

kommer for nær henne. Reidar 

gir ikke helt opp håpet; kanskje 

kan en knyttneve på nesen også 

være et kjærtegn? I rollene møter 

vi bl.a. Maria Bonnevie, 

Kristoffer Joner og Gitte Rio 

Jørgensen. 

Billetter bestilles på 

tlf. 55 56 90 54 (hverdager 

kl. 10 – 14). Billettpris: kr. 25,-. 

Informasjonskonsulent Maria 

Danielsen kan gi opplysninger 

om hvilken film som går på den 

enkelte torsdag. 

Telefon: 55 56 90 65 

eller 55 56 90 54.


DEN GANG DA VI VAR UNGE 

Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden 

Finner vi fram avisene for den første uken i desember 

1937 i den hensikt å se hva som gikk for seg i vår 

barndoms og ungdoms by, slår det oss at det må ha 

vært relativt stille og rolige dager. Men når vi kjenner 

historien slik den artet seg for byen og landet i 

årene som fulgte, aner vi en slags stillhet før stormen. 

De store avisoppslagene dreiet seg om internasjonale 

forhandlinger for å unngå en storkrig. 

I Spania pågikk borgerkrigen for fullt. Men i 

Bergen var folk flest opptatt med sitt. 

AV ROLF TOFTE 

Enkelte ganger kastet likevel 

situasjonen ute i verden sine 

slagskygger over våre fredelige 

forhold. Arbeidsledigheten var 

fremdeles merkbar, og flere streiker 

satte sitt preg på nyhetsbildet. 

HSD-streik og seilfly 

Mest omtalt var uten tvil en 

påstått ulovlig streik i 

Hardanger-Sunnhordlandske 

Dampskipsselskap (som fremdeles 

ikke har skiftet navn og visstnok 

heller ikke akter å gjøre det). 

Det gikk så langt at en del av 

flåten gikk i opplag, men så løste 

det hele seg den første desemberdagen 

og båtene gjenopptok 

sine ruter. 

Ellers var det lufttrafikken og 

flyplassaken man var mest opptatt 

av. Fleslandområdet var av 

mange karakterisert som ubrukelig. 

Arealet var ikke stort nok. I 

påvente av en skikkelig flyplass 

oppnevnte Bergen Aeroklubb en 

seilflykomité med Finn Blytt som 

formann, og 24-25 mann meldte 

seg frivillig til å bygge byens 

første seilfly. Det var jo noe. Men 

sjøflyrutene for 1938-sesongen 

var i hvert fall klare. DNL skulle 

seks ganger i uken trafikkere 

strekningen Oslo-Bergen rundt 

kysten med passasjerer og post, 

men bare fra 4. april til 1. okto- 

ber. Tre ganger i uken skulle det 

gå et fly mellom Bergen og 

Tromsø, men først fra 6. juni. Det 

var faktisk alt! 

Sentralstasjon og veier 

Debatten om landtransporten og 

veienes forfatning gikk stadig 

igjen i avisspaltene. Det stadig 

økende antall rutebiler trengte 

etter hver et fast tilholdsted i 

byens sentrum. De fleste av oss 

husker hvordan bilselskapene 

var henvist til mindre plasser her 

og der. Bergens Tidende tok opp 

saken i desember for 65 år siden: 

«Byen hev lagt ned millionar 

til kai og vareskur for ruteskip, 

men ikkje ofra eit øyre for rutebilane. 

Det er i dag hundrad 

rutebilar som trafikerar Bergen 

frå ymse bygder i Hordaland. 

Dei er spredd i gatone i byen og 

hev ingen sentralstasjon … Difor 

er kravet om ein rutebilsentral 

auka år for år. Ved regulering av 

Marken kan Bergen løysa sentralspursmålet 

på ein heldig måte.» 

I dag er vel de fleste enige i at en 

slik løsning ville være ille. 

Veier var et populært tema for 

leserinnlegg også i 1937. 

Breistølen fra Fjellveien til 

Skredderdalen var utparsellert til 

byggetomter i 1921, og det var 

omsider også bygget en vei 

oppover i området. Men ifølge 

innsenderen Erasmus må den ha 

hatt sine mangler: «Det skulle 

glede meg og mange andre om 

hr. veisjefen, samtlige formannskapsmedlemmer 

og 

bystyremedlemmer vilde ta sig 

en spasertur i veiene på 

Breistølen. Jeg er ikke i tvil om at 

d’herrer vilde finne det ganske 

fornøielig og avvekslende. Men 

da veiene i sin almindelighet 

minner meget om Nordsjøen i 

storm, er jo en spasertur her 

meget problematisk … På sånne 

dager som i dag, når alt er islagt, 

kan fornøielsen ikke beskrives, 

den må oppleves. Besøkende 

anmodes om å ta på sig skøiter, 

da det er den eneste måten hvorpå 

man har en chance til å holde 

sig på benene …» 

Om Tyskebryggen 

Diskusjonen om Tyskebryggens 

fremtid var meget levende i 

årene før krigen, som jo resulterte 

i at den fikk et kortere navn. 

Bergens Handelsforening tok opp 

saken på et stort møte, og innleder 

var ingen ringere enn riksantikvar 

dr. Harry Fett. Hans 

engasjement ble 

omtalt slik: 

«Med fremragendedyktighet 

og med 

lett tilslørt list 

appellerte han 

varmt til 

bergensernes 

bystolthet og 

bykjærlighet, til 

den liberale 

handelsånd i 

Bergen og 

citerte i den 

forbindelse ordet 

om at handelsånd 

er verdensånd, 

kulturens ånd og frihetens 

ånd. Hans veltalenhet og hans 

appell hadde bare et formål: at 

Tyskebryggen må bli bevart.» 

Foredraget og det meget godt 

besøkte møtet gjorde sin virkning. 

Dagen etter oppnevnte formannskapet 

medlemmene av 

«den tidligere besluttede komite 

til utredning av spørsmål vedkommende 

Tyskebryggens 

bevaring.» Hvordan det så senere 

gikk, er en annen historie. 

Kjoler, sko og radio 

Men det nærmet seg altså jul, og 

handelsstanden hadde også 

andre ting enn Bryggen å tenke 

på. Annonsespaltene var da – 

som nå – fulle av de mest 

besnærende tilbud. Sigurd 

Døsvig fallbød et leilighetskjøp 

av kjoler «som vi tilbyr Dem – 

om ikke gratis – så særdeles 

rimelig» direkte fra kuffert fra 

kr. 21.00 til 25.50. Henry Karlsen 

averterte gummiregnkåper i alle 

størrelser og fasonger fra 

kr. 10.00 til 13.50. 

For de mannlige leserne 

hadde Tobaksfabrikken 

«Victoria» i Solheimsgaten reali- 

sasjonssalg av julesigarer «grunnet 

bedriftens overgang på andre 

hender», og særlig «Brasil Whiffs 

i esker á 10 stk. 90 øre pr. eske» 

ble nevnt. Skotøyhallen hadde 

herresko i alle moderne fasonger 

og modeller fra kr. 12.50 til 21.00. 

Og for hele familien ble 

Radionettes «jubileums-superen» 

presentert, en radio med «helt 

vidunderlig høittalertone». Den 

kostet kr. 250 pluss stempelavgift, 

men det hele kunne også 

ordnes «mot kr. 50 kontant og ca. 

14.- kroner pr. måned.» 

Underholdning og foredrag 

Ser vi så på hva bergenserne 

kunne forlyste seg med en mørk 

desemberuke for 65 år siden, var 

tilbudene mange. På Den 

Nationale Scene gikk «Høit var 

du elsket» med bl.a. Ella Hval 

og Kolbjørn Buøen. Ellers var 

det billigforestilling av 

«Gjengangerne» søndag 

ettermiddag. 

Komediateateret hadde like 

siden premieren hatt røde 

lykter med «Dumme-Torstein». 

Fra kinoprogrammene noterer vi 

at Det gamle teater viste «Bra 

mennesker» med Sonja Wigert og 

Georg Løkkeberg , «voksne kr. 

1.00». 

Men det foregikk også andre 

ting. Dagny Zading holdt foredrag 

i storsalen på Grand lørdag 

kveld 4. desember om 

«Dyrebeskyttelse og videnskapelig 

dyrplageri», med 

Bergens forening mot viviseksjon 

som arrangør. To dager senere 

holdt Bergens Polytekniske 

Forening åpent møte samme sted 

med red. sekr. S. W. Flood som 

foredragsholder om «Norsk 

Kringkasting, særlig med henblikk 

på forholdene på 

Vestlandet». Torsdagskvelden var 

man velkommen til samkoma i 

Ervingen, der lærer Bøe kåserte 

om turnsaken. Samme middag 

spilte Divisjonsmusikken i 

Byparken med et program som 

begynte med Julius Fuciks 

Gladiatorenes inntogsmarsj og 

avsluttet med Gordon Crosses 

marsj Unter den Linden. Men 

værvarslet lød på regn i tillegg til 

15,8 m.m. siste døgn.

Få tilbake friheten – 

bekjemp smertene med GELENK 

Kroniske smerter – gjør deg utbrent ! 

Våre nye folkesykdom -- nedslitt leddbrusk 

og kroniske ledd-og muskelsmerter!! 

fiin gammel - 11 

500 000 SLITER MED SLITASJEGIKT 

OG LEDDBETENNELSE! 

Naturproduktet GELENK 

– kan hjelpe mange ut av 

klemmen... 

Slitasjetilstander i og rundt leddene forekommer i dag 

blant en meget stor del av befolkningen. Særlig 

angrepet er hoftene, knærne, skuldrene, albuene og 

fingrene. Leddbrusken blir gradvis nedbrutt og 

sprekker, knokkelvevet blir derved skadet, og det 

oppstår kroniske smerter og betennelse i leddene, 

leddkapselen, sener, leddbånd og muskler. 

Bevegeligheten nedsettes, hevelse og væskeansamling i 

leddet, leddstivhet og smerter blir resultatet. Til slutt 

er leddbrusken vekke- og ben gnisser mot ben. 

Hvorfor bør du velge naturproduktet 

GELENK 

– og hvordan virker det. 

GELENK har en dobbelfunksjon som gir deg en hurtig 

bedring. Leddbruskens nedbryting skyldes at 

grunnstoffet i brusken forsvinner. Det 

oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i 

flak. GELENK inneholder den viktige grunnsubstansen 

i brusken (Elastin og Chondroit sulphat), og denne er 

med på å bygge opp leddbrusken, litt på samme måte 

som kalsium innbygges i knoklene. Altså en naturlig 

byggesten. 

Betennelsestilstanden i muskler, sener, leddbånd og 

leddkapsel fører til så store smerter og problemer for 

mange, at de ikke vet hvordan man skal verken ligge, 

sitte eller stå. 

Betennelsen bryter ned leddbrusken enda hurtigere, 

og man kommer fort inn i en vond sirkel. 

Personer over 50 år! 

Blodomløpet er viktig! 

Du har nå mulighet til GRATIS å få målt om 

blodsirkulasjonen er tilfredsstillende. 

Det er vanlig å merke muskelsmerte, prikking, krampe, 

hevelse, stivhet i ledd og gangbesvær, som følge av 

dårlig blodsirkulasjon. Kontakt vår elektromedisinske 

klinikk og få avtalt tid for ultralydmåling av sirkulasjonen 

i armer og ben. 

NB! Medistrål Klinikken er nå gått sammen med 

Elektromedisinsk Klinikk, St. Jørgensgt. 

Vi har nå felles adresse og tlf. 55 36 68 00 

på Bergen Storsenter. 

VÅRT NYE FELLES NAVN PÅ KLINIKKEN ER: 

GELENK¨S andre viktige virkestoff er konsentrert 

Indisk Boswelliaurt. Både doble blindtester, 

Placeboforsøk , kliniske tester viser entydig art 

GELENK’s virkestoff virker hurtig dempende på ledd 

og muskelbetennelser – med redusert smerte i 

leddene, mindre stivhet og større bevegelighet som 

resultat. 

Hvem kan bruke Gelenk? 

✔ Alle med slitasjegikt og kroniske 

ledd-og muskelsmerter 

✔ Alle med belastningsskader i rygg, 

nakke, skuldre, hofter og knær. 

✔ Fibromyalgiplager – kroniske plager i 

bindevevet, muskler, sener og leddbånd. 

✔ Alle med bruskskader i knær, hofte m.v. 

✔ Alle med kroniske idrettskader. 

Ring oss for gratis prøve! 

Hilsen tidligere 

MEDISTRÅL KLINIKKEN 

Bergen Storsenter, 4. etg. 

Tlf. 55 36 68 00 / 55 32 48 80 

75% av alle 

mennesker over 50 år, 

og 90% av alle over 70 

år har påviselige 

bruskskader. 

Er det noen 

bivirkninger med Gelenk? 

Da Gelenk er et rent naturprodukt med helt ufarlige 

ingredienser, har produktet ingen bivirkninger. 

Gelenk kan også brukes sammen med annen 

legemidler. Er du i tvil kan du spørre din lege. 

Nårtid og hvor ofte bør 

jeg ta min Gelenk tablett? 

Ta 1 tablett morgen eller kveld, før maten. 

Tablettene svelges med vann. 

Kliniske tester- Placeboforsøk viser 

-70% smertereduksjon etter 4 uker 

– ingen bivirkninger !! 

Nå på tilbud i alle Sunkost-butikkene! 

Kr 179,- 

Ordinær pris kr 199,- 

Her finner du oss: Askøy - Arken - Oasen - Nesttun, Nefagården 

Vestkanten - Bergen Storsenter - Torgallmenningen - Laksevåg Senter - Gullgruven 

PRODUKSJON: ZIGN.NO


Norunn Iversen fyller bittesmå isoporkuler i det som skal bli putedelen av minibordet. 

Platen limes siden oppå. 

De lager det 

geniale minibordet 

Nordnes Verksteder lager ”Minipulten”, et putebord som du kan bruke til 

skriveunderlag i fanget, til å sitte på ute, bruke som fotvarmer eller til å sette 

kveldsmaten på når du sitter i godstolen og ser på Dagsrevyen. Det er bedriften 

for yrkeshemmede på Møhlenpris som nå har norsk enerett til både å lage og 

selge produktetet. Den er å få kjøpt direkte i bedriften, i butikken Broen og 

mange andre steder i Bergen. 

Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen 

Mange av oss liker å sitte i sofaen 

eller godstolen, når vi skal lese 

eller skrive. Det er både koselig 

og sosialt. Men har du lagt 

merke til hvordan du sitter? 

Ryggen er ikke inntil ryggstøet, 

skuldrene er hevet, du må vri 

deg, det er vondt å sitte slik, men 

likevel gjør du det. Hvor balanserer 

du kaffekoppen eller 

kveldsmaten mens du ser på TV? 

Problemene er kjente. 

Pønsket ut i Vaksdal 

Det sies at det var en dame i 

Vaksdal som for lenge siden kom 

på en god ide: Minipulten. Det er 

et slags putebord som man legger 

i fanget, pute, som på undersiden 

former seg etter fanget, på oversiden 

er det et stødig bord. Enkelt 

og genialt. 

Nå er det altså bedriften 

Nordnes Verksteder på Møhlenpris 

som har overtatt produksjonen 

av den såkalte minipulten, og 

man kan få kjøpt den over hele 

landet. 

Genial kombinasjon 

Det som gjør minipulten til et 

slikt supert hjelpemiddel, er kombinasjonen 

av pute og bord. 

Puten er fylt med bitte små 

isoporkuler og gir derfor også fra 

seg varme, selv om det ikke er 

hovedhensikten. 

Isoporkulene har den egenskapen 

at de føyer seg etter alle 

mulige ujevne underlag og ligger 

likevel stødig. Selv om du liker å 

legge bena under deg i sofaen, 

eller sitter vanlig i lenestolen eller 

i en rullestol, er det bare å rigge 

puten til, så kan du få den til å 

ligge helt plant. Der kan du plassere 

kaffekopp og fat, kryssordbladet, 

avisen eller boken du holder 

på med. Leser du på sengen, 

kan du lage en skråstøtte av 

minipulten. (Hvis du noen gang 

har sittet i eller tatt i en saccosekk, 

da vet du hvordan dette 

fungerer.) Platen er av lakkert tre. 

Den kommer fra Minde Trevare 

og bearbeides i fengselet. 

Hvis du synes platen er for 

glatt til det du helst vil bruke den 

til, kan du få kjøpt skli-sikkert 

belegg til den for bare 29 kroner i 

tillegg. 

For alle årsklasser 

Turid Visnes, som leder Nordnes 

Verksteder, forteller at de fikk 

overta kunderegisteret av den 

forrige produsenten. De 

reklamerer nå også på internett, 

www.nordnes-verksteder.no og det 

dukker stadig opp bestillinger fra 

hele landet. Det er forresten slett 

ikke noe ”pensjonist-greie”, får vi 

høre. Unge studenter som arbeider 

ute, arkitektspirer, de som 

studerer naturfag, tegnere, forfattere 

eller andre som har behov 

for å skrive eller tegne ute, foreldre 

med unger i baksetet har 

skaffet seg slik en minipult. Mye 

av reklamen går via jungeltelegrafen 

fra de som har 

oppdaget det geniale ved minibordet. 

Brukeren 

Aagot Thuen i Fyllingsdalen 

bruker en slik minipult hver 

eneste dag, forteller hun oss. 

Aagot Thuen bruker 

minipulten hver eneste 

dag. Sitter hun ved 

vinduet har hun godt 

lys og boken kommer i 

riktig høyde selv om 

den ikke ligger på et 

bord. 

- Den har en hank slik at den 

kan henges vekk, men jeg bruker 

den så ofte at min blir aldri hengt 

vekk! ler hun. Hun liker best å 

legge den mot salongbordkanten 

når hun sitter i sofaen og leser. 

- Da kommer boken akkurat i 

riktig høyde og passe skrått mot 

øynene mine slik at jeg sitter 

bekvemt i sofaen og leser, sier 

hun. Jeg kjøpt en til min søster i 

julegave i fjor, for hun liker å sitte 

i sengen og løse kryssord. En 

venninne av meg fikk se den og 

ble også begeistret, så jeg har 

besørget flere. 

Populært produkt selger godt 

Bedriftslederen på sin side, er 

svært begeistret over at de nå har 

fått dette populære produktet i 

den vernede bedriften. 

Det er viktig for de som arbeider 

her, å lage noe som folk setter 

pris på, som de etterspør og er 

villige til å betale for. Vår oppgave 

er å forsøke å få økonomien 

til å gå rundt. I disse trange 

tidene kommer bedrifter som får 

offentlig støtte, (denne drives av

I butikken «Broen», i Øvregaten 9, får du kjøpt minipulten og 

mange andre produkter: Duker, tepper, lys, leker, trevarer, klær, 

juleartikler, forklær, keramikk, ryer m.m. 

75% statlige og 25% kommunale 

midler) alltid farlig nær 

sparekniven. Dette på tross av 

at folkeopinionen alltid reiser 

seg og står på de utviklingshemmedes 

side når politikerne 

sier at ”lønnen” deres må 

kuttes. Det er jo heller ikke rare 

lønnen, vi kaller det oppmuntringspenger, 

hvilket det 

også er, hevder Visnes. 

- Både i fjor og i år har vi 

solgt bortimot 600 stykker, og 

håper på noen til før jul. Selv 

synes vi jo det er en flott 

julepresang. Pulten finnes i to 

størrelser, en til 310 kroner og en 

juniorstørrelse til 209. Den som 

er tilpasset rullestol eller til 

sykeseng, må en ut med 369 

kroner for. 

Vi samarbeider med 

Hjelpemiddelsentralen, bokhandlere 

og vår egen butikk i 

Øvregaten 9, Broen. Men interesserte 

kan også ringe direkte 

hit på telefon 55 33 57 50 og få 

opplysninger, sier Turid Visnes. 

Senteret er åpent uken igjennom 

med kafeteria og middagservering 

tirsdag og torsdag. Det er trimgrupper 

mandag og torsdag, og 

bingo torsdagen. Frisør og fotpleie 

kan bestilles. Tirsdag er det lagt 

opp handledag Den faste sjåføren 

er frivillig på syvende året. 

Mange aktiviteter 

Seniorsenteret har rom for mange 

gjøremål. De har hovedstue med 

kafeteria til 70 gjester, salongstue 

med sofa og dype stoler til å 

slappe av i med aviser etc., hobbystue, 

snekkerbod og trimrom. 

Brukerne bestemmer selv hobbyaktivitetene, 

og da vi besøkte 

senteret drev de med kilting. 

Frivillige instruktører må gjerne ta 

kontakt, lokker Inger Hitland. 

Senteret er trivelig og velholdt. 

Det blomstrer både i vinduskarmer 

og bedene i inngangspartiet. 

Her er det nok flere som 

tar et tak for å holde miljøet ved 

like. 

Turer 

Det er imidlertid godt å komme 

seg ut på tur av og til. Så bussturen 

i høst arrangert i samarbeid 

med Sethøyen miljøstue og 

Midtbygda miljøstue var populær. 

Tema var ”Bli kjent i bydelen din”. 

Turen gikk først til det nye Åsane 

– med stopp på Åsatun, Flaktveit 

og Langarinden for å se utbyggingen 

der, så til Salhus Trikotasjemuseum. 

Mange av turdeltakerne 

fikk se igjen gamle kjente på 

filmen fra fabrikkens glansdager. 

Alle er velkommen 

Noen synes kanskje Blådalen hvor 

Åstveit Seniorsenter ligger 

avsides, men her er gode bussforbindelser. 

Et bussstopp nedenfor 

ligger Åstveit sykehjem, og 


Seniorboliger med 

eget aktivitetssenter 

Fra bussturen ”Bli kjent i bydelen -din”. Foto Olav Nygård 

75 serviceboliger på Åstveit har eget seniorsenter midt 

inne i lokalmiljøet. Hver uke får de aktivitetskalender 

i postkassen fra lederen, Inger Hitland. Kommer den 

ikke, ringer beboerne og etterlyser ukeprogrammet på 

senteret. 

besøk her kan gjerne kombineres 

besøk på Seniorsentereret. 

Lokalene på senterert brukes 

både til hverdag og fest. Lokalene 

leies ut - til åremålsdager, slektstreff, 

familietilstelninger m.m. 

For mer informasjon ring 

telefon 55 19 14 30 

Fyll 

tankene 

med 

varme til 

jul 

Heskestad og Hope 

Varmeservice A/S 

Stamsneset 100 

5251 Søreidgrend 

Tlf. 55 98 40 00


Kvinner kan også bli tynn 

i håret... 

uten at helparykk skal være 

det eneste alternativet. 

Vi kan tilby forskjellige 

løsninger for deg med tynt 

eller lite hår. 

Ring for info eller timebestilling 

Tops Apollo Senter 

Christiesgt. 9 -5015 Bergen 

Tlf. 55 32 67 40/55 31 88 08 

Fax. 55 32 51 56 

Trekkspillmusikk: 

Stort utvalg i plater, 

kassetter og cd-er. 

John N. Mandelid: 

Tlf./faks: 55 13 22 91 

Mob. 900 76 805 

55 31 88 57 

TREKKSPILLSENTERET 

Lyder Sagensgt. 22, Tlf.55 31 88 57 

5008 BERGEN 

Hovden Panorama 

25 HØYSTANDARDBOLIGER 

BYGGEARBEIDENE ER IGANGSATT 

Ferdigstillelse 

nov/des. 2003. 

✔ Sentralt i Åsane 

✔ Sydvendt 

✔ Store terrasser 

✔ Garasje m/fjernkontroll 

✔ Heis 

✔ Porttelefon 

✔ Alarm 

✔ Parkett 

✔ Fliser 

✔ Balansert ventilasjon 

✔ Boss sug 

• Gåavstand til det pulserende handleliv rundt Åsane Senter 

og IKEA. Bussterminal, kirke, 

Vestlandshallen og barnehage i nærområdet. 

• Her kan du bo komfortabelt, og nyte livet 

uten å tenke på vedlikehold av hus og hage. 

UTBYGGER: 

ULSET - ÅSANE 

(Kjør inn Myrdalsvegen v/IKEA) 

Se alle våre prosjekter på: www.prosjektfinans.no 

• Fleksible betalings betingelser • Størrelser fra 57-102m 2 

SALG VED: 

EIENDOMSSALG BERGEN AS 

Halfdan Kierulfsgt. 4, 

5017 BERGEN 

Tlf. 55 55 37 20 

post@eiendomssalg.no 

www.eiendomssalg.no 

Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf. 55 13 75 40 

Vi ønsker våre kunder God Jul! 

Folkeuniversitetet 

Friundervisningen i Bergen 

KURSKATALOGEN 

VÅREN 2003 

kommer med Bergens Tidende 2. januar 2003 

Friundervisningen 

St. Jakobs Plass 9 - Tlf. 55 55 36 10 

Internettadr.: http://www.fu.no/bergen/ 

SERVICELINJENE I BERGEN 

RUTEOMLEGGING FRA 2. JANUAR 2003 

Etter at Servicelinjene i Bergen ble utvidet sommeren 2001 justerer 

vi nå traséen for servicelinjen Grønnestølen-Lyngbø og rutetidene for 

samtlige linjer. Trafikkgrunnlaget utenfor Laksevåg Storsenter er svært 

beskjedent og forsvarer ikke videre kjøring for Servicelinjene på 

denne strekningen. 

Servicelinjen Grønnstølen-Lyngbø vil bli kortet inn til Laksevåg 

Storsenter. Men til gjengjeld øker vi antall avganger slik at denne 

servicelinjen får 4 avganger tirsdager, onsdager og fredager. 

Rutestart fra Grønnestølen kl. 0940. 

Vi håper med dette tiltaket at tilbudet som nå blir fra Grønnestølen 

til Laksevåg Storsenter vil føre til flere passasjerer og at det er mer 

tilpasset passasjerenes behov. 

Servicelinjen Møhlenpris-Sandviken-Nordnes-Sentrum blir kjørt 

i samme trase som nå, men vil få oppstart kl. 09.40. 

Servicelinjen på Landås blir også kjørt som tidligere, men med 

oppstart kl. 09.40. 

Forskyvningen i oppstarttidspunkt er for å tilpasse rutetidene til 

behovet 

Ruteendringene for servicelinjene trer i kraft fra og med 

torsdag 2. januar 2003. 

Nye rutehefter vil bli lagt ut i løpet av desember 

Hordaland 

Fylkeskommune 

Transporttjenesten 

Bergen 

GAIA

HORDA-buss A.s 

Heiane 127, 5131 Nyborg 

Tlf. 55 18 34 08, Fax. 55 18 48 92 

rleikvol@online.no 

Spania - påsken 2003 

Bli med på HORDA-buss sin tur til Spania i påsken. 

Turen er en kvalitetstur, med topp hoteller og moderne 

turbuss beregnet for lange kjøreetapper. (rimelig pris) 

Info/påmelding: HORDA - buss Tlf. 55 18 34 08 


VELKOMMEN 

til Ravneberghaugen opptreningssenter 

5217 Hagavik - Tlf. 56 57 04 00 

Kjøp juleblomstene hos 

ÅSANE SENTER 55 18 36 25 

OASEN 55 16 16 88 

KILDEN 55 13 71 56 

TOPPE SENTER 55 18 25 40 

Klipp ut annonsen, ta den med til en av våre 

butikker, og få en julestjerne til halv pris! 

LYDERHORNSLIEN 

46 selveiende leiligheter 

Pris fra kr 1.165.000,- 

● Leiligheter fra 60 til 88 kvm 

● Terrasser fra 13 til 32 kvm 

● Leveres nøkkelferdig med 

kvaliteter som; Parkett i gang 

stue og kjøkken. Flislagt gulv 

og vegger på bad/vaskerom. 

● Felles garasjeanlegg og heis 

● Flott utsikt med gode solforhold 

● Mulighet for husbankfinansiering 

● Nær Vestkanten og Badeland 

● Adkomst fra Kjøkkelvikveien 

Salg ved NCC Bolig AS 

v/Liv Osland 

liv.osland@nccnorge.no 

55 39 18 84 

995 61 517 

Blomstersending 

daglig i hele Bergen. 

Ring blomstertelefonen 

55 18 36 25, 

eller ta turen 

innom våre butikker.


Aktuelle 

adresser 

og 

telefonnummer 

Har du spørsmål om 

Bergen kommune? 

Ta kontakt med 

Informasjonssenteret i 

Bergen Rådhus, 1. etg 

tlf. 55 56 62 00 /55 56 61 71 

faks 55 56 61 73 

Åpningstider: 

mandag - torsdag: 

kl. 07.45 - 20.00 

fredag: kl. 07.45 - 15.30 

(juli/august kl. 07.45 - 15.00 

Postadresse: Bergen kommune, 

Postboks 7700, 5020 Bergen 

E-post: 

info.avd@bergen.kommune.no 

Servicetjenester: 

- utdeling av søknadsskjema 

(legater, bostøtte, etc.) 

- saksdokumenter er utlagt 

(Bystyret, komitéer, 

bydelstyrer m.m.) 

- rådgivning/veiledning til å 

finne frem i kommunal/ 

offentlig forvaltning. 

Du får svar eller hjelp til å finne 

frem videre. 

Når det nærmer seg slutten på 

januar, er det snart jul igjen. Ja – 

selvfølgelig er dette noe overdrevet, 

men det er mange som 

undrer seg over fortheten i 

dagens samfunn. Dette gjelder 

dessverre ikke bare oss som har 

fått leve i mange år og kan trekke 

sammenlikninger med tidligere 

dager. Mange unge undrer seg 

også over hva det er som gjør at 

dager og år synes å ha fått slik 

speed over seg. Vi vet jo at dette 

ikke har noe med jordens 

rundgang å gjøre. Den tar fortsatt 

sine rolige runder og gir oss 

årstidene i samme korrekte 

rekkefølge. 

Jeg leser at en dansk professor 

har tatt dette for seg og 

spekulerer (forsker?) over ’tidens 

langsomhed’. 

”Studier i langsomhedens 

filosofi” kaller han sin avhan- 

Arna bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg 

Arna offentlige servicesenter 

tlf. 55 56 26 00 faks 55 56 26 85 

Råd og veiledning om kommunale 

og offentlige ytelser i bydelen, - 

hjemmesykepleie, praktisk hjelp 

og bistand, trygd, sosialhjelp m.m 

åpningstid: mandag-fredag 

kl 09.00-15.30/15.00 (fra 1.april) 

Bergenhus 

bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 90 00 

Neumannsgt. 1, 5015 Bergen 

Omsorgsavdelinger 

sone 1 Kalfaret - tlf. 55 55 32 00 

sone 2 Sentrum tlf. 55 56 94 50 

sone 3 og 4, Indre/Ytre Sandviken 

tlf. 55 56 72 98 

Sandviken sosialkontor 

tlf. 55 56 72 50, Ladegårdsgt. 67 

Sentrum sosialkontor 

tlf. 55 56 95 00, Håkonsgt. 1 

Kulturkontor tlf. 55 23 33 24 

Klosteret 2, 5005 Bergen 

Fana bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 14 00 

Wollert Konowspl. 4, 

Pb. 85, Nesttun, 5852 Bergen 

Pleie- og omsorg tlf. 55 56 12 03 

Sosialkontor tlf. 55 56 13 21 

Kulturavdelingen tlf. 55 56 11 06 

Fyllingsdalen 


tlf. 55 56 54 00 

Spelhaugen 20, 5147 

Fyllingsdalen 

Utdanning og kultur 

tlf. 55 56 54 00 

Pleie og omsorg tlf. 55 56 54 10 


Oasen bydelssenter 

Laksevåg 


tlf. 55 56 98 00 

Kommunehuset på Laksevåg, 

Pb. 225, Laksevåg, 5847 Bergen 


Laksevåg sosialkontor 

tlf. 55 56 98 44, Kommunehuset 

Loddefjord sosialkontor 

tlf. 55 51 99 00, Vestkanten 


Vadmyrveien 77 

Ytrebygda bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 18 00 

Pb. 93 Sandsli, 5862 Bergen 

Aurdalslia 14: 

Helse og sosial tlf. 55 56 18 00 


Frivillighetssentral tlf. 55 98 85 36 

Sandsliveien 98: 

Kulturavdelingen tlf. 55 56 18 00 

Årstad bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 51 00, Solheimsgt. 13, 

Pb. 7715, 5020 Bergen 

Årstad offentlige servicesenter, 

Solheimsgaten 13, inng E 

tlf. 55 56 50 00 faks 55 56 50 01 

Åpningstid: 

mandag-onsdag kl. 09.00-17.00 

torsdag kl. 09.00-18.00 

fredag kl. 09.00-15.00 

Råd og veiledning om kommunale 

og offentlige ytelser i bydelen: 

hjemmesykepleie, praktisk hjelp 

og bistand, trygd, sosialhjelp m.m. 

Sosialtjenesten Solheim 

tlf. 55 56 50 50 

Sosialtjenesten Landås 

tlf. 55 56 24 00 

Landåsveien 31, 5097 Bergen 

Pleie og omsorg, administrasjon 

tlf. 55 56 23 00 

Kulturkontor, tlf. 55 56 23 80 

Åsane bydelsadministrasjon 

tlf. 55 56 68 00, 

Kommunehuset Eidsvåg 




Åsane Senter 38/40 

Bergen Overformynderi 

tlf. 55 54 65 80 

Teatergaten 35, 5010 Bergen 

Trygdekontorene 

Trygdekontoret Arna 

tlf. 55 56 26 00 Øyrane Torg 

Pb. 193 Indre Arna, 5888 Bergen 

dling, og lanserer den som en 

motvekt mot hastverket som 

preger samtiden – og som ikke er 

bra for menneskenes velvære. 

Det er vel lite trolig at han med 

dette klarer å ”generobre langsomheden”, 

som han sier det. 

Og det stilles spørsmål ved noe 

av det som kalles framskrittet: 

Medienes og dataens kjapphet, 

nyheter på minuttet, mobiltelefoner 

i massevis, kassettspillere i 

jakkelommene med klaffer til 

ørene, alle microsoft-greiene, 

internett, alltid innenfor rekkevidde, 

osv. osv. 

Når man lever i fortiden (oldtiden) 

bruker man ikke alle 

www-ene, krøllalfaene, dott no 

osv. Nei, ordene som her er 

skrevet er satt ned på papiret, 

som er lagt i en konvolutt, satt på 

frimerke, og avlevert på postkontoret. 

Håpløst gammeldags altså, 

Trygdekontoret Fana 

tlf. 55 10 94 00 

Nesttungården, 5223 Nesttun 


Trygdekontoret Fyllingsdalen 

tlf. 55 16 95 90 

Spelhaugen 18, 


Trygdekontoret Landås 

tlf. 55 29 28 40 

Møllendalsbakken 9 


se også Årstad servicesenter 

Trygdekontoret Loddefjord 

tlf. 55 93 00 90 

Vestkanten 

Pb. 24 Loddefjord, 5881 Bergen 

Trygdekontoret Løvstakken 

tlf. 55 59 93 00 

Solheimsgt. 23 


Trygdekontoret Sentrum 

tlf. 55 96 56 00 

C. Sundtsgt. 29, 5004 Bergen 


Trygdekontoret Åsane 

tlf. 55 53 82 00 

Åsane Senter 


Transporttjenester 

Søknad: 

Hordaland fylkeskommune 

Samferdselsseksjonen 

tlf. 55 23 93 63/64 


De som har drosjekuponger 

kan ringe: 

Bergen Taxi 07000 

Norges Taxi 08000 

Bestilling for spesialbilbrukere: 

Transporttjenesten Bergen AS 

(Gaia) 

tlf. 55 55 44 30 

Akutt legehjelp 

i Bergen 

Når liv og helse er i fare 

Ring 113 

Når hjelpen kan vente litt 

Ring fastlegen 

Legen gir råd eller hjelp på dagtid 

Eller ring 55 56 87 60 – 

Legevaktsentralen 

og så lang tid 

tar denne 

form for 

kommunikasjon 

at 

noen personer som 

er gesvint i sitt hode 

har funnet ny-ord også for dette. 

De kaller det for ”snail-mail” 

(snegle-post) i motsetning til 

”e-mail” (elektronisk post). 

Langsommere enn vanlig 

brevpost kan det altså ikke gå. 

Jordens rundgang har sitt 

ankerfeste i sentrifugalkraften, 

etter det vi vet, og følger de 

andre planeters bane. Hvis man 

mister ankerfestet om bord, vet 

alle at det kan gå riktig ille, så la 

oss håpe at vi i all raskheten har 

ankerfestet i orden. Vår store 

(kanskje den største?) generalsekretær 

i FN, Dag Hammarskjøld, 

måtte ha orden på tiden 

Eller møt opp på Bergen Legevakt 

ved Bystasjonen 

Åpent hele døgnet 

Eller møt opp på: 

Åsane Legevakt – nord 

Åsane senter Tlf. 55 56 70 00 

Fana Legevakt - sør 

Kommunehuset på Nesttun 

Tlf. 55 56 13 00 

Loddefjord Legevakt – vest 

Vestkanten 

Tlf. 55 51 33 70 


Mandag – fredag kl 16.00 – 22.00 

Lørdag, søndag og hellligdager: 

kl. 12.00 – 18.00 

Helligdager: kl. 12.00 – 18.00 

Hjelpemiddelsentralen 

i Hordaland 

tlf. 55 52 67 00, Kokstaddalen 35 

Pb. 121 Kokstad, 5863 Bergen 

Hjelpemiddelhuset, Bergen 

kommune 

tlf. 55 94 71 30 

Øvre Fyllingsvei 29, 5161 

Laksevåg 

Ombudsordninger 

Bergen kommune - 

Eldreombudet 

tlf. 55 56 69 31, 

besøksadresse: 

Bergen Rådhus 7.etg. 

Hordaland fylkeskommune 

Pasientombudene for psykiatri 

og somatiske sykdommer: 

tlf. 55 21 80 90 

Lars Hillesgt.19, 6.etasje 

Boligavdelingen, Byutvikling 

tlf. 55 56 65 76 Domkirkegt. 6a, 


Kamp For De Eldre 

tlf. 55 32 32 62 

faks 55 23 47 14 

C. Sundtsgt. 37, 5004 Bergen 

mandag, onsdag, fredag 

kl. 10.00 – 14.00 

sin, og vi får vel tro at han også 

hadde disiplin over ankerfestet 

sitt. For en som selv er glad i fjellet 

vil jeg tro at han fikk orden på 

travelheten ved å rusle i fjellet, en 

fritidssyssel som han yndet og 

stadig benyttet seg av. 

I sin dagbok, ”Vägmärken”, har 

han skrevet noen ord om dette: 

”Hvordan skulle du kunne 

bevare evnen til å høre når du 

aldri vil stanse og lytte. At Gud 

skal ha tid til deg, anser du visst 

like selvfølgelig som at du aldri 

kan ha tid til Gud!” 

Johannes Eriksen, Espeland

God pris og trygg handel! Tlf. 55 30 96 96 

Du skal ha glede av megleren din! 

Borettslaget Hellen Terrasse 

• Eksklusive fasader i teglstein 

• Store terrasser med rekkverk i glass/stål 

• 31 leiligheter får parkering i fellesgarasje m/heis 

• 6 leiligheter får carport på utvendig parkeringsplass 

• Heis/trappefri adkomst til de fleste leilighetene 

• Porttelefon (unntatt til de som har egen inngang) 

• Komplett opparbeidet/beplantet utomhusanlegg, 

hellelagt, dels plen omkranset av natursteinsmurer 

• Bossuganlegg 

• Garasjeport med automatisk portåpner 

• Borettslaget blir tilknyttet kabelselskap 

Se vår utstillingsmodell i Strandgt. 196 - tlf. 55 30 96 96 

BERGEN HAUGESUND STAVANGER NEWCASTLE 

“ Når jeg blir 66, 

først da slår 

livet til...” 

synger Wenche Myhre 

Booking 815 33500 mandag-fredag 8-20, lørdag 9-17. 

e-post: booking@fjordline.com eller bestill via ditt reisebyrå. 

www.fjordline.com 

BERGEN EGERSUND HANSTHOLM 

Som medlem i Ambassadørklubben får du følgende fordeler: 


Bli medlem i Fjord Lines Ambassadørklubb 

...og benytt deg av de mange gode fordelene og tilbud som våre medlemmer får! 

Hos Fjord Line 

begynner det når 

man blir 60*! 

Da kan du melde deg inn i vår populære Ambassadørklubb som 

i dag har over 14.000 medlemmer. 

Snapseruten i Danmark, tur til Skagen og Edinburgh Military Tattoo 

er blant de mange spennende tilbud som har fristet våre Ambassadører 

til å reise i år. I 2003 lover vi enda flere fristelser! 

Prisen på medlemskap er kun kr.100,- pr. kalenderår 

(Dette sparer du inn allerede ved første tur!) 

Sentrumsnært prosjekt i Lønborglien ytterst i Sandviken 10 min 

kjøretid fra sentrum. Nydelig utsikt over innseilingen til Bergen 

og gunstige solforhold. 37 leiligheter med høy standard. 

– for bedre bomiljø 

• Kvalitetskjøkken i eik 

• Hovedbad med varmekabler 

• Fliselagt bad, vegger og gulv 

• Baderomsinnredning 

• Dusjvegger til hovedbad 

• Murt pipe til flere av leilighetene 

• Panelovner til stue og soverom 

• Miljøstrie 

• Eikeparkett/eikelister gulv i hall, samtlige soverom, stue og kjøkken 

• Hvite profilerte innedører 

• Dør m/glassfelt og sprosser mellom hall/stue 

• De fleste leilighetne får livsløpstandard 

GARANTI EIENDOMSMEGLING 

Gode reisetilbud til Danmark og England direkte hjem i din postkasse 

minimum 4 ganger i året 

Anledning til å ta med en ledsager til medlemspris på alle tilbud som gjelder Ambassadørene 

En frireise pr. medlem ved hver 3. betalte tur 

Frireisen gjelder på midtuke-tur til Danmark og England 

Ambassadørtreff med dans på MS Jupiter og MS Bergen ved landligge i Bergen 

og egne treff i Rogaland 

Bussturer i Storbritannia 

Rabatt på lunch/koldtbord i Restaurant Holberg og Restaurant Stavangerfjord 

Spesialrabatt i Tax-Free butikk ved kjøp over kr. 1000,- 

*Man kan også bli medlem dersom man er uføretrygdet. 

Dersom du har flere spørsmål vedrørende vår Ambassadørklubb, ta kontakt med vår 

hyggelige bookingavdeling. 

Ja, 

Navn 

Adresse 

E-mailadresse 

Telefonnummer 

Fødselsdato/årstall 

jeg vil gjerne bli medlem av Fjord Lines 

AMBASSADØRKLUBB! 

Uføretrygdet: Fyllt 60: 

Utsiktsbilde fra tomten 

18 boliger 

allerede solgt! 

Byggestart i 

januar 2003 med 

innflytting 

sommeren 2004. 

Boareal fra 

70 - 126 

kvm/bruksareal 

fra 86 - 156 kvm. 

Totalkostnader 

fra kr. 1.360.000,til 

3.200.000,- 

Kan sendes 

ufrankert 

i Norge 

Fjord Line 

betaler 

portoen 

Avtale nr. 140222/S086 

Fjord Line 

5025 Bergen


Alf Prøysen, advent og jul 

AV ROLF TOFTE 

Blant den folkekjære og allsidige forfatteren 

og visedikteren Alf Prøysens utallige viser og 

dikt er det også noen som gjenskaper adventtidens 

og julens mange uforliknelige 

stemninger. Hans «Julekveldsvise» om stjernen 

over taket der Jordmor-Matja bor, er for 

lengst blitt obligatorisk på alle førsjulssamlinger 

og julefester. Noen har til og med 

foreslått at den bør komme med i 

Salmeboken. Det skjer vel neppe. Men det er 

julens budskap den formidler på Prøysens 

helt spesielle måte. 

Prøysen døde så altfor tidlig i 1970, bare 56 

år gammel. Fem år senere kom den 

imponerende samlingen av hans viser og vers 

i tre bind, redigert av Christian Hartmann og 

Otto Nielsen redigerte (Tiden Norsk Forlag). 

Mellom de 259 tekstene er det flere som har 

med juletiden å gjøre. 

I samlingen finner vi i tillegg til hans 

julekveldsvise en regle om Jomfru Maria, en 

annen juleregle, «Julbokk-gløtt», 

«Julepresangen», «Musevisa» og 

«Romjulsdrøm». Men vi finner også hans 

kanskje mindre kjente «Adventvise». Prøysen 

skrev gjerne mange vers når han først kom i 

gang, og denne visen har hele 10 av dem. Det 

var barnas førjulsopplevelser han levet seg 

inn i og skildret, i en tid da vi alle hadde 

adskillig mer sans for å vente på det som 

skulle komme, uten å ta julen på forskudd. 

Det er en sans som nå synes å forsvinne. Men 

for oss som fremdeles hadde den da vi var 

barn og unge, knytter det seg mange gode og 

varme minner til de travle, forventningsfulle 

ukene før jul. 

Adventsvisen ble skrevet før Prøysen fikk 

Når nå Senioruniversitetet i 

Åsane åpner sine dører i 

Storsalen i Åsane Kulturhus 

(med nyinstallert teleslynge) tirsdag 

den 4. februar 2003, vil det 

hver tirsdag frem til våren tilby 

en spennende og variert liste 

over forelesninger. Dette skjer i 

forståelse og samarbeid med 

Senioruniversitetet i Bergen. 

Det er ikke mer enn rett og 

rimelig at Bergens største bydel 

følger opp, og bydelens kulturavdeling 

har fra første dag støttet 

planene for dette tiltaket. En 

annen nær samarbeids-partner vil 

bli Folkeakademiet Åsane. 

kjente og populære komponister til å sette 

toner til sine mange vers. Han brukte da 

gjerne landskjente og folkekjære melodier 

som han ikke gjorde mindre folkekjære. I 

dette tilfellet valgt han den gamle folkemelodien 

«I fjor gjett’ eg geitinn i djupaste 

dalom», og den sarte tonen passer da også til 

teksten som hånd i hanske. Visen ble ikke 

skrevet på hans velkjente dialekt, men på 

normalisert bokmål. Den begynner slik: 

I tussmørke timer når dagen blir mindre 

da tennes et lys med et håp i ditt indre 

da binder vi kranser av granbar på skolen 

og setter inn lys som en hilsen til solen. 

Og så fortsetter det vers etter med alt som 

skjer og med de mange gjøremålene både i 

skolen og i hjemmet fram mot den store 

kvelden. Det er en forjettende tid som går 

uendelig langsomt. Det flettes kurver, mor 

baker, det fraktes gaver fra venner og kjente, 

spurvene venter på sin julekost, sparegrisen 

på peishyllen ser fram mot å bli «tom i 

magen», det skrives ønskelister, det lages og 

skrives julekort. Og hver dag åpnes en ny, 

liten «port» i adventskalenderen, inntil det er 

bare én eneste igjen: 

Bak den er en krybbe, en stall og en stjerne 

det stiger oss nær det vi så i det fjerne 

og da tenker sikkert hver gutt og hver jente: 

«Nei, ingenting er som å vente og vente.» 

Nei, ingenting er som å vente og vente 

vi henger opp kristtorn og tre skal vi hente 

så rekker jeg deg nå med glede to hender 

og så blir det jul – og adventsvisen ender. 

Men den positive interessen 

slutter ikke her. Bergenhus bydels 

kulturavdeling har vist at de setter 

pris på initiativet, og interimstyret 

i Senioruniversitetet i 

Åsane har derfor besluttet at tilbudet 

også vil gå til interesserte 

seniorer i bydelene Bergenhus og 

Arna. Det kan bli stor rift etter 

semesterkortene! 

Er dette noe 

for deg? 

Dette skal være et tilbud til alle 

pensjonister. De eneste kvalifikasjonene 

som behøves er ønsket 

om å pleie de små grå, nysgjerrighet, 

vitelyst og innbetalt 

semesteravgift. Den er på 200 

kroner og gir adgang til samtlige 

forelesninger. 

I løpet av et semester vil 

Senioruniversitetet i Åsane gi 

sine studenter et bredt tilbud til å 

reflektere over, fryde seg over og 

til å bli klokere av. I godt samarbeid 

med bl. a. universitet og 

høgskole har vi sikret oss gode 

og inspirerende lærekrefter. 

Et bedre liv? 

Vi kan kanskje ikke love at vi vil 

føye så mange år til livet, men 

helt sikkert gi økt liv til årene! 

Nyere forskning bekrefter også at 

et engasjert og aktivt liv styrker 

den mentale helsen og hemmer 

utviklingen av demens. 

Varsomt skildrer Prøysen den fortettede 

stemningen som bygger seg opp mot det man 

venter og venter på. Og det samsvarer i høy 

grad med advent-tidens opprinnelige mening 

og innhold. Det finnes en «port» som ikke 

bør åpnes før dagen er inne og all ventingen 

kan få sin utløsning. 

Samme stemningen finner vi i Prøysens 

julekveldsvise på hans vaskekte dialekt. Men 

der er advent-tiden over. Nå er alt gjort unna, 

alt er laget i stand. Men tvers gjennom alle de 

praktiske gjøremålene og all travelheten går 

tanken tilbake på akkurat disse øyeblikkene. 

Da det er på tide å synge: «Nå sett vi øss og 

kvile og puste på ei stund …» Det er da synet 

av de tre vismennene dukker opp, de som 

«rei i flere da’r og ingen visste vegen og itte 

’hen det bar.» Men julestjernen stod der og 

blinket på den blå himmelhvelvingen slik at 

«ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk 

sjå.» 

Prøysens ekte og folkelige julebudskap er 

minst like aktuelt i dag som da han formidlet 

det med bakgrunn i sine egne erfaringer som 

barn i 1920-årene. I våre dager er det så 

mange lysglimt å se både på desemberhimmelen 

og andre steder. Og det er ikke alltid 

fred og fordragelighet de bærer bud om. Men 

én stjerne lar seg ikke skjule: 

Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann, 

men sea har a brønni i alle verdens land, 

og såmmå å som hender er stjerna like stor 

– du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. 

Senioruniversitetet – nå også i Åsane! 

Etter fem års virksomhet i Bergen sentrum kan vi 

uten forbehold si at Senioruniversitetet er en suksess 

i byen vår. Forelesningene i Logen går for fulle hus, 

og responsen blant studentene er svært positiv og 

bekrefter at mange blant oss mener det er viktig å 

bringe liv og kunnskap til årene. 

Vi bor i en kulturby, og tilgangen 

til et rikt kulturliv gir 

trivsel og livslyst. Vi vet at samfunnsengasjerte 

mennesker 

slutter ikke å interessere seg for 

verden rundt seg om de forlater 

et yrkesaktivt liv. Senioruniversitetet 

i Åsane vil være 

godt et tilbud til disse. 

Semesterkort vil bli lagt ut for 

salg bl.a. i Åsane Senter, Gågaten, 

tirsdag den 21. januar kl. 13. 

Senioruniversitetet i Åsane 

for interimstyret 

Severin J. Overaa

LEILIGHETER I SVERIGE 

• Pensjonister • Trygdede • Ferieboliger 

Lev billig - Godt og trygt 

Billige leiligheter med innskudd 

Ring oss: 

0046-512-92230 

0046-512-92899 

Mob.: 0046-736-498027 

NORDISK FRITIDSSENTER 

KOMMUNALE 

PENSJONISTER 

Organisert i Norsk Kommuneforbund 

Er du aktiv medlem i en pensjonistgruppe? 

Hvis ikke, ta kontakt med din fagforening eller 

Norsk Kommuneforbund - Bergen 

Tlf. 55 21 41 00 

Bergen Kommunale 

Pensjonisters Hovedstyre 

Si det med 

Blomster! 

BLOMSTER FORMIDLER 

FØLELSER 

Hollendergaten 2-4, 5017 Bergen 

Tlf: 55 54 49 20 

Fax. 55 54 49 29 

Telefon Telefon 


Langtidsferie 

El Albir & Benidorm 

Kort- langstidsferie, buss eller fly, 

håndplukkede bosteder, erfarne reiseledere. 

Nyhet! Malta Fly hver man/fre hele sommeren. 

Priser fra kr. 4.590,-/1 uke 

Benidorm/Albir med buss eller fly! 

Kombiner med buss en vei og fly den andre. 

direktefly fra Bergen til Alicante. 

Priser fra kr. 7.300,-/3 uker 

Hagerupsvei 32X, 5030 LANDÅS 

55 28 38 10 

Vi leverer julekoldtbord, snitter, 

kaker og julemiddag! 

Nystekt også lørdag! Vi bringer! 


Hverdager 07.00 - 16.00 • Lørdag 07.00 - 15.00 

80% bedre søvn * 

Tempur ® madrassen ... fordi god søvn er livskvalitet! 

Vi fører Tempur produktene. Velkommen 

innom for å prøve en Tempur madrass! 

Justerbar seng m/kombimadrass Reisesett Millenium-pute 

* På en Tempur madrass sover du dokumentert roligere og våkner mer 

uthvilt og opplagt – hver morgen. Tempurs trykkavlastende materiale er 

opprinnelig utviklet for å hjelpe mennesker med ryggproblemer. 

Materialets unike måte å forme seg etter kroppen gir dokumentert alle 

som velger en Tempur madrass bedre søvnkvalitet. 

Foreningsgaten 1, 

‹Det hvite hus» Tlf. 55 32 52 10 

SENGER • MADRASSER • PUTER 

Hva med en 14 dagers tur til Costa Brava (17/4) 

eller en 5 dagers tur til Hamburg (17/04)? 

Solgruppen Golf med spillende reiseleder. 

73 53 50 12 www.solgruppen.com solgruppen@solgruppen.com


Hjemmeboende eldre mest 

utsatt for brann 

Har 

Når eldreinstitusjoner rammes av brann, fører det alltid til store overskrifter i 

avisene. Og selvsagt skulle tilsynet på sykehjemmet være høy forsikring mot 

brann. Skulle vi dømme etter avisoverskriftene, er eldre tvert imot MER 

utsatt på institusjonen enn hjemme. Dette er ikke tilfelle. 

Det oppstår imidlertid langt 

sjeldnere brann på institusjonene 

enn i private hjem, forteller overbrannmester 

i Bergen brannvesen, 

Jan Ove Brakstad. Eldre er 

likevel overrepresentert som ofre 

i dødsbranner. Mennesker over 

65 år utgjør ca 12% av befolkningen 

men representerer likevel ca 

37% av dødsofrene. Det betyr 

igjen at det er eldre som bor 

hjemme som er mest utsatt. 

Tidlig varsel viktig 

Men du har alle muligheter 

om du får tidlig nok varsel. Dette 

får du ved å ha røykvarslerne 

dine i orden. Den gir deg så tidlig 

varsel om at det er fare på ferde, 

at du har tid til å slå ned et 

branntilløp eller å komme deg ut 

i sikkerhet. Røykvarsleren er 

Bar ild var den hyppigst 

forekommende brannårsaken 

ved bygningsbranner 

siste år. 24% av bygningsbrannene 

hadde bar ild som 

påvist brannårsak. Levende 

lys, skorsteiner og ildsteder, 

varme arbeider og røyking 

forårsaket de fleste av disse. 

Elektrisk årsak eller feil 

bruk av elektrisk utstyr stod 

for brannstart i nærmere 

50% av bygningsbrannene. 

Levende lys 

De lysene som vi tenner når 

vi vil skape stemning i våre 

hjem, består mest av stearin 

eller parafin, eller en 

blanding av begge deler. 

Det er ikke fettet i lysene 

som brenner men brennbare 

gasser som dannes når 

fettet blir varmt. 

Varmelys eller telys, som 

vi ofte kaller dem, gir både 

hjemmets viktigste sikkerhetsfaktor, 

men dessverre er det 

mange som ikke tar dette alvorlig 

nok. 

Mange røykvarslere er ikke 

montert riktig, eller mangler batteri. 

Det er ikke tvil om at mange 

flere hadde overlevd om dette 

hadde vært i orden. 

Trodde du at røykvarsleren 

din varte evig? 

Dette er dessverre ikke tilfelle. 

Produsentene av røykvarslere 

hevder at varsleren ikke varer 

lenger enn rundt 10 år. Da bør 

den byttes ut. Dette skyldes at 

elektronikken i varsleren “tørker 

ut”. Det er markedssjef Tor 

Eriksen i selskapet Noby A.S, 

som står for rundt 50% av salget 

Gjør du ditt for å unngå 

de typiske brannene? 

lys og varme og stemning. 

Aluminiumsformen, som 

lyset er i, blir svært varm og 

disse lysene MÅ plasseres i 

sikre holdere. 

Jo høyere kvalitet – desto 

lengre brenner lyset. 

Stearinlys brenner lengre og 

soter mindre enn lys som 

inneholder mye parafin. Et 

”normallys” kan brenne i 

opptil 8 timer mens andre 

har vesentlig kortere brenntid. 

Brenn kun lys i staker 

som tåler at lyset brenner 

ned uten at noe skjer. 

Har du barnebarn? 

Barn fascineres av brennende 

lys og synest det er 

morsomt å få tenne og blåse 

ut lys. Men du må lære dem 

hvordan de skal gjøre dette, 

og passe på at de får den 

nødvendige respekt for 

ilden uten at de blir skremt. 

av røykvarslere i Norge, som sier 

dette. 

Og akkurat i disse dager er det 

altså rundt 10 år siden de fleste 

av oss kjøpte ny røykvarsler. 

Dersom røykvarsleren din er 

omkring 10 år gammel, har den 

ikke lenger de egenskapene den 

hadde da den var ny. Røykvarsleren 

skal sørge for at du 

skal varsles så raskt som mulig 

når brann har oppstått og truer 

livet ditt. Den vanligste måten å 

teste røykvarsleren på er å 

trykke inn testknappen. Du kontrollerer 

da at alarmfunksjonen 

virker og at batteriet er i orden. 

Du kan også blåse litt sigarettrøyk 

opp i varsleren eller bruke 

røyken fra en myggspiral. 

Elektriske apparater 

Overbrannmesteren fortalte 

oss litt ovenfor at nesten 

halvparten av bygningsbrannene 

startet med et 

dårlig elektrisk apparat 

eller feil bruk. Rundt halvparten 

av disse var tørrkoking 

eller overoppheting 

av komfyr, og en av fem 

skyldtes tildekking av et 

elektrisk apparat som 

varmeovn, lampe eller 

kokeplate. 

Komfyren er derfor det 

elektriske utstyret som er 

involvert i flest branner. 

Der hvor brannårsaken 

er elektrisk feil er vaskemaskiner, 

oppvaskmaskiner 

og TV-apparater det utstyret 

som oftest blir rapportert. 

du lysdekorasjonene dine 

under kontinuerlig 

overvåking? 

Nytt bibliotektilbud 

Fra i høst av kan bergenserne komme i personlig 

kontakt med en bibliotekar hjemmefra via 

internett. Bruker og bibliotekar stiller spørsmål, 

svarer og kommenterer via dataskjermen. Med 

andre ord, det kan foregå samtaler på direkten 

via internett. Ungdom kommuniserer slik via 

dataskjermen i stor stil, de når folk over hele 

kloden, og de kaller det ”chatting”. Det kommer 

av det engelske ordet chat, som betyr en 

uformell prat. 

Denne bibliotektjenesten er åpen mandag til 

fredag kl. 10.00-16.00, til sammen 30 timer i 

uken og kalles Bibliotekvakten. Lese- og 

studieglade penjonister kan bruke e-post til 

Bibliotekvakten døgnet rundt. 

Tilsvarende tjeneste er allerede etablert i 

Danmark og Sverige. Bibliotekvakt-prosjektet 

skal gå frem til 1. mars 2004 og målet er at tjenesten 

skal bli landsomfattende. Foreløpig er 14 

bibliotek med. Mer informasjon: 

www.bibliotekvakten.no

Språkinnlæringsprogram for pensjonister 

Magnimaster Gold, ver. 3.0 for Windows med 10 språk 

på samme CD: Bokmål, nynorsk, samisk, dansk, svensk, 

engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk. 

Du lærer hurtig gjenkjenning av de mest høyfrekvente (hyppige) ord 

for hvert av språkene. Hvert språk har ca. 300 høyfrekvente ord som 

forekommer så hyppig at du vil møte ett av ordene i annet hvert ord 

i vanlig tekst, f.eks. bøker, aviser, ukeblad etc. Du lærer både riktig 

rettskrivning og korrekt uttale. De høyfrekvente ordene er nemlig innlest 

av innfødte fra hvert av landene. 

Med andre ord, dette er et ”flying start program” for dem som vil lære 

et nytt språk eller friske opp gamle språkkunnskaper. 

Pensjonistpris kr. 1.209,- inkl. m.v.a. og oppkravsporto. 

Informasjon og bestilling enten: 

Tlf. 55 91 20 14 Hunstad Magnimaster SMC, Bergen 

eller: www.magnimaster.com 

Bergensernes førstevalg 

• Spesialister på flytting for eldre og uføre 

• Gratis pakkemateriell 

• Kvalitetsgaranti 

• Flytting • Pakking • Lagring • Vasking og Montering 

JULEGAVER 

SOM VARMER! 

Nå også 

angora sokker 

med anti-skli! 

THERMOAS 

Knevarmer 

middels 

varmeisolering. 

Telefon 55 90 13 25 

Overtrekksokk m/anti-skli 

Sengesokker i angora 

Chr. Michelsensgt.5 - 5012 Bergen 

Nytt! 


Telefon 55 25 65 25 

Mobil 930 9 30 80 

Faglig, praktisk og sosial bistand i egne hjem 

Våre tjenester er rettet mot eldre som 

• ønsker hjelp fra kommunens pleieog omsorgstjeneste, men som ikke 

får det (evt. ikke tilstrekkelig grad) 

• ikke har behov for kommunal hjelp, men som er ensomme og ønsker 

bistand til å få en bedre hverdag 

samt til pårørende med omsorgansvar/- oppgaver som ønsker avlastning. 

Ring for informasjonsbrosjyre! 

GODE KONKURRANSEDYKTIGE PRISER PÅ: 

• Parafin 

PEN MØRK DRESS 

i ull og terylene 

kr. 1.795,- 

3/4 LANG ULLJAKKE 

Marine, grå kr. 990,- 

• Fyringsoljer 

De fleste av 

våre kunder er 

«Fiin Gammel» 

CORD BUKSER 

i stretch, grønn/grå og marine 

kr. 498,- 

Noen julegavetips! 

• Diesel 

Ring 55 93 25 00 

Over 30 år i bransjen 

BERGEN OLJESERVICE 

v/Svein Lygresten 

MYE PENT I GENSERE - STRIKKEJAKKER OG VESTER 

FRA ELKJÆR. GODT UTVALG I PYJAMASER, FLANELL, POPLIN OG JERSEY! 

Kaldere dager krever varmere klær 

Vi fører norsk vinterundertøy makko og ull 

i beste kvalitet til gode priser. 

HUSK VI HAR BYENS STØRSTE UTVALG I LUER! 

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL! 

A/S A.PRÆSTTUN 

Strandkaien 18 - 55 32 16 53 - 5013 Bergen


XORD 

Jeg ønsker dere lykke til med oppgaven. Fra nå av blir det også tre vinnere av 

kryssordoppgaven. De uttrukne vinnerne får henholdsvis tre, to og ett 

skrapelodd tilsendt i posten. Innsendingsreglene er som før. 

Mrk. konvolutten «kryssord» og send den til: 

«fiin gammel», Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen innen utgangen 

av januar 2003. 

Vinnere av kryssord i forrige utgave: 

1. Bjørg Revheim, Kvernabekkveien 94, 5243 Fana 

2. Ella Andersen, Storevarden 28, 5114 Tertnes 

3. Ragnhild Blindheim, Joh. Berentsensvei 77, 5163 Laksevåg 

Navn:.............................................................................................................................................. 

Adresse: ......................................................................................................................................... 

Postnr./Sted: ................................................................................................................................. 

Rebuser 

Finn frem til ett annet eller flere andre ord som gir samme 

meningsinnhold som stikkordet. 

Vinnere av forrige rebusoppgave ble disse tre: 

1. Klara Fure, Arhaugen 5, 5260 Indre Arna 

2. Aud Øijord, Liarinden 60, 5132 Nyborg 

3. Leo P. Larsen, Nylandsvei 8, 5039 Bergen 

De får tilsendt henholdsvis tre og to og ett skrapelodd i posten. 

Løsning på forrige oppgave var: 

VALSE = SYLINDER FORFATTER = ARE KALVØ 

Løsningen på oppgaven i dette nummeret må være i redaksjonen innen 

utgangen av januar. Skriv løsningen på et postkort og send det til: 

«fiin gammel», Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen. 

Dans 

Skrift 

Løsning 

X-ord 

Nr. 3-02 

Kryssordet er laget av Ingrid Stensland 

KRYSSORDOPPGAVE «FIIN GAMMEL» NR. 4- 02:

Vi hjelper deg med 

årets Juleantrekk. 

❇ ❇ 

❇ ❇ 

❇ 

Velkommen ❇ 

❇ 

innom! 

TIDLIGERE NORSK TRIKOT 

Vetrlidsalm. 19 - 5014 Bergen 

tlf.55 31 64 68 

Strandkaien 18 - Tlf. 55 31 87 01 

149,- 

fra 149,- 

149,- 

Nett 149,- 

Julegavene 

finner du hos... 

Skinn mocca hansker 

129,- 

SPESIALISTER I REISEUTSTYR OG VESKER 

ER BLITT TIL: 

❇ 

❇ 

❇ 

Bergen Storsenter - Tlf. 55 31 72 40 

Arken, Steen & Strøm - Tlf. 55 24 75 10 

❇ ❇ 

❇ ❇ 

❇ 

Ønsker alle 

våre kunder 

riktig god jul! 

299,- 

Trendy veske 299,- 

TA SNARVEIEN TIL 

SPANIA… 


1 klikk åpner veien til flere hundre boliger! 

Besøk: www.boligispania.com 

Eiendom/ferie i 

Spania! 

Abonnér på Spaniajournalen 

Norges største informasjonsmagasin 

på eiendom og ferie i Spania. 

Tlf. 62 95 09 00 

www.spaniajournalen.com 

Jul på Hurtigruten 

Med pater Pollestad og Steinar Bjerkestrand 

Ta fri fra julestria, vi ordner alt! Juleturene med pater 

Pollestad er et begrep. For femte år på rad inviterer 

vi til juleseilas. Vi lover muntre kåserier, innsiktsfulle 

foredrag og hyggelige sammenkomster! 

M/S Finnmarken (nyeste hurtigruteskipet) 

avg. fra Trondheim 21.12.02. Retur 1.1.03. 

Interessen for juleturene er blitt stor og i år inviterer 

vi teolog og museumsdirektør Steinar Bjerkestrand til 

ekstraavgang med M/S Polarlys. Vi loses gjennom vår 

historie og kulturarv – og vi deler julens gleder! 

M/S Polarlys avg. fra Bergen 21.12.02. Retur 1.1.03. 

Velkommen om bord! 

E-mail: kristine@nklarsen.no 

HOLM Kristiansund M/S FINNMARKEN og M/S POLARLYS 

Pater Pollestad 

6590 Tustna • Tlf. 71 52 11 70 • Fax 71 52 12 12

RETURADRESSE: «fiin gammel» Bergen kommune, Seksjon informasjon, Boks 7700, 5020 Bergen 

De bodde der… 

og skrev om det! 

Hun var seks år da Titanic gikk ned, og hun 

husker godt bergensbrannen i 1916. Nå deler 

hun sine barndomsminner med andre bergensere 

ved å delta i boken ”Vi bodde der” 

som Elisabeth Armand tok initiativet til. 

Pia Ibsen vokste opp på Bønes 

den gang Bønes var på landet. 

Tekst og foto: Elisabeth Farstad 

1.oktober, på den internasjonale 

eldredagen, ble boken lansert. 

29 forfattere fra forskjellige strøk 

av Bergen skriver, femti år skiller 

mellom eldste og yngste 

bidragsyter, og både Lilly Dahl, 

Dagny Halvorsen har tatt avskjed 

med jobben sin hvor data- og 

tekstbehandling var en del av 

hverdagen. Nå går hun på 

datakurs som kulturkontoret i 

Fyllingsdalen arrangerer for pensjonister. 

Hun synes kurset er et 

flott tilbud og en mulighet til å 

lære mer. Hjemme har hun fått 

installert bredbånd og datautstyr,og 

nå vil hun kunne bruke 

internett og mulighetene her som 

e-post. I høst har hun gått på 

nybegynnerkurset, og vil fortsette 

på nyåret på videregående kurs. 

”Jeg vil så gjerne bli klokere med 

årene”, ler hun. 

Berit Birkeland har ikke brukt 

datamaskin før, men forteller at 

hun har lyst til å følge med i 

utviklingen som skjer. ”Det er 

aldri for sent å lære”, mener hun. 

Karen Linde samtykker og 

forteller at hun synes data er 

spennende. Gunnar Rasmussen 

født 1906, og Pia Ibsen, født 1956, 

var til stede under boklanseringen. 

Trangboddhet og barnejobb 

Lilly Dahl, født Pedersen, 

forteller om barndomstid i 

Baneveien og Knøsesmauet, 

under trange forhold på mer enn 

en måte. Det kunne godt bo 6-8 

personer på to rom. Pengemangel 

var det stadig, de fleste handlet 

”på bok”. Hun kom til Bergen 

som niåring. Da ungene var 12 

år gamle, var det vanlig at de 

hadde småjobber. Vinteren 1918 

var den kaldeste noensinne, selv 

Store Lungegårdsvann frøs og 

snøen skapte store problemer for 

trikkene og Bergen Sporveier. 

- Jeg husker godt første gang 

jeg så en bil. Jeg ble kjempebegeistret! 

Venninnene mine og 

jeg, vi pleide å spare penger en 

hel uke, så tok vi trikken til byen 

og tok en bil hjem. En gedigen 

ekstravaganse bare for turens 

skyld! sier hun fornøyd. 

og John Johannessen er begge 

opptatt av å lære seg mest mulig 

om e-posttjenestene. 

Hver kursgruppe har fem kursdeltakere, 

og kursleder Stein Erik 

Wormnes har god anledning til å 

veilede hver enkelt. Flere av kursdeltakerne 

har skaffet seg datautstyr 

til hjemmebruk. Noen har 

fått god hjelp av yngre familiemedlemmer, 

andre har ordnet det 

selv. Gode råd fåes også på 

kurset. 

I høst har det vært arrangert tre 

datakurs – to for nybegynnere og 

ett for viderekommende. Kursene 

har vært annonsert i dagspressen 

og lokalavisen og det er planlagt 

nye til våren. Prisen er 600 kroner 

for 10 timers undervisning. 

Mange har allerede meldt sin 

interesse. Er dette et opplegg for 

deg? Ta kontakt med 

Kulturkontoret på telefon 

55 56 54 00 eller 55 56 53 23. 

Elisabeth 

Armand (t.v.) 

og Lilly Dahl 

(bokens eldste 

bidragsyter) 

har et godt 

samarbeid 

bak seg. 

Å være annerledes 

Pia Ibsen vokste opp 50 år senere. 

Hun forteller om barndomsårene 

på Bønes, den gang Bønes var på 

landet og ikke et område dekket 

av rekkehus. Pia forteller om det 

å vokse opp og være annerledes. 

Hun kom fra Loneveien og 

snakket fin-bergensk, og det 

gjorde ikke de andre ungene i 

gaten. På den annen side hadde 

hun en far som var alkoholiker, 

og det gikk heller ikke upåaktet 

hen. Da moren sendte ungene på 

Østlandet og i mellomtiden 

kastet ut faren, ble hun og 

søsknene stedets eneste 

skilsmisebarn. 

Så da hun stolt dro på fiolintime 

i ny pepita-rutet regncape, 

rant det over for de andre barna 

og de ga henne en omgang juling 

som resulterte i neseblod og oppskrapte 

knær. 

Pia gjorde sitt beste for å være 

som de andre, enda hun visste at 

hun aldri ville bli det. Det 

Datakurs i Fyllingsdalen 

Berit Birkeland er på datakurs 

for første gang for å følge med i 

utviklingen. Karen Linde (rød 

jakke) mener det aldri er for 

sent å lære. Lærer Stein Erik 

Wormnes er en god veileder. 

innebar blant annet å gå på 

søndagsskole og være from. Det 

falt Pia litt tungt, så hun så sitt 

snitt til å sove lenge enkelte 

søndager. Jesus elsket jo alle 

barna; det lærte hun jo og slo seg 

til ro med. 

Mange kjente bergensere 

Georg Johannessen, Kjell 

Stormoen, Jo Gjerstad, August 

Rathke, Willy Dahl, Magnhild 

Hannaas, Gunnar Danbolt, Johan 

Fredrik Kroepelin, Lotte 

Schønfelder og mange flere, alle 

har de bidratt med barndomsminner. 

Akkurat du er vel 

mest interessert i den bydelen du 

bodde i mens du var liten? Eller 

var du kanskje liten på en annen 

kant av landet og er mest interesset 

i den bydelen du bor i nå? 

Boken er i handelen, og sikkert 

på biblioteket etter hvert, kjøp 

eller lån, og les selv. 

Nå er olje billigere 

enn strøm! 

Bestill parafin eller fyringsolje 

til spesialpris! 

Bestillingstelefon 810 02 002

Fiin gammel nr. 4 - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?