Udir-1-2010 – Individuell vurdering i grunnskolen og ... - Udir.no

Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen 

Fylkesmennene 

Fylkeskommuner 

Kommuner 

Statlige skoler 

Private grunnskoler 

Private skoler med rett til statstilskudd 

Postadresse: 

Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO 

Besøksadresser: 

Schweigaards gate 15 B, Oslo 

Britveien 4, Molde 

Parkgata 36, Hamar 

Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 

Rundskriv Udir -1 - 2010 

Dato: 11.08.2010 

Udir-1-2010 – Individuell vurdering i grunnskolen og 

videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven 

kapittel 3 

1. Innledning 

Opplæringsloven §§ 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd og 4A-4 fastsetter at departementet gir 

forskrifter om vurdering for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. I forskrift til 

opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 er det gitt nærmere 

bestemmelser om individuell vurdering. Kunnskapsdepartementet har med virkning fra 1. august 

2009 vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Det er 

foretatt endringer på følgende måte: 

- nye bestemmelser i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 om individuell vurdering i 

grunnskolen og videregående opplæring om elevers, lærlingers og lærekandidaters rett til 

vurdering. Kapitlene omhandler også privatister 

- nytt kapittel 4 i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering for voksne i 

grunnopplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A 

- nye bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 om individuell vurdering for 

elever 

I dette rundskrivet omhandles endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Hensikten 

med dette rundskrivet er å være et oppslagsverk for tolkning av bestemmelsene i forskrift til 

opplæringsloven kapittel 3. Merknadene gjelder så langt de passer til tilsvarende bestemmelser i 

forskrift til privatskoleloven kapittel 3. 

Endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 4 blir behandlet i eget rundskriv. 

2 Bakgrunn for endringene 

En overordnet målsetning med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle. I denne 

forbindelse er vurdering en viktig del av læreprosessen. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) ”… og 

ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring” peker Kunnskapsdepartementet på 

viktigheten av en god evalueringskultur i norske skoler. Her sies det blant annet på side 77 at ”I 

norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og 

redusert deres faglige utviklingsmuligheter.” Kunnskapsdepartementet sier videre at det er fire 

hovedutfordringer knyttet til individuell vurdering: Regelverket for individuell vurdering 

oppfattes ikke som klart nok, lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i 

vurdering, det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen, og det er forsket lite på 

individuell vurdering i Norge. 

E-post: 

post@utdanningsdirektoratet.no 

Internett: 

www.utdanningsdirektoratet.no 

Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

1


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Utfordringer knyttet til vurderingsarbeidet i norsk skole drøftes også i St.meld. nr. 31 (2007- 

2008) ”Kvalitet i skolen”. Kunnskapsdepartementet skriver følgende på side 30: 

Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å ha vært en 

mangelvare i grunnopplæringen. Evalueringen av Reform 97 avdekket en kombinasjon av 

bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare faglige standarder som et klart 

trekk i arbeidet på barnetrinnet. Kvalitativ forskning på ungdomstrinnet viser at det er 

stor variasjon i lærernes tilbakemeldinger til elevene. 

I oppdragsbrev nr. 06-07 fra Kunnskapsdepartementet omhandles ”Tiltak knyttet til 

individvurdering i skole og fagog yrkesopplæring”. Her bes Utdanningsdirektoratet om å 

iverksette en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet skal bidra til et klarere regelverk, økt 

vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og 

bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene. Det vektlegges at 

vurderingen skal bidra til motivasjon og læring. En viktig del av oppdraget var å foreslå 

endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 

og 4. Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrevet bedt om å vurdere og eventuelt foreslå felles 

bestemmelser om vurdering for grunnskole og videregående opplæring for å tydeliggjøre 

sammenhengen i hele opplæringsløpet i grunnopplæringen. Endringene skulle bidra til et klart 

og tydelig regelverk som støtter opp under en motiverende og læringsfremmende 

vurderingspraksis. 

3 Nærmere om prinsipielle endringer 

Vurdering av elever, lærlinger, lærekandidater og voksne er en del av kjernevirksomheten i 

grunnopplæringen, og det er viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordan 

vurderingsarbeidet skal gjennomføres. Klare rammer for vurderingsarbeidet skal bidra til en 

læringsfremmende vurderingspraksis. Klare rammer er også viktig for å sikre elevens, 

lærlingens og lærekandidatens rettssikkerhet. Vurderingspraksisen skal være i samsvar med de 

kravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har tydeliggjort 

kravene til vurdering, og innholdet i elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering. 

Samtidig er også elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt til å møte til og delta aktivt i 

opplæringen, slik at lærer og instruktør får et vurderingsgrunnlag, presisert. 

Bestemmelsene om vurdering er utformet på grunnlag av kunnskap om vurdering. Forskning 

viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og 

vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedre 

muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. 1 Vurdering som har læring 

som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetning om økt 

læringsutbytte for alle. At vurdering er viktig, understrekes også i St.meld. nr. 16 (2006-2007) 

side 77, hvor følgende fremgår: 

Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og 

læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele 

grunnopplæringen. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon om 

og vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klar 

forståelse av de forventningene som stilles og gis muligheter til å bli bevisst og utvikle 

sine egne ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn. 

1 

Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’s College; Black og 

Wiliam (2009) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation and 

Accountability, Vol. 21 no. 1 side 5-31. Springer Netherlands 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

2


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert. Standpunktkarakterer og 

eksamenskarakterer har eksempelvis betydning for inntak til videregående opplæring og opptak 

til høyere utdanning. Fag- og svennebrevet brukes som dokumentasjon på at lærlingen faktisk 

er rustet til å utøve et yrke på en forsvarlig måte. Eleven, lærlingen og lærekandidaten må være 

sikker på at hun/han blir vurdert på et faglig grunnlag, og det skal være stor grad av 

forutsigbarhet i vurderingen. Hun/han må derfor kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen 

av kompetansen. 

Elevundersøkelsen (2007, 2008 og 2009) viser at elever i liten grad involveres i 

vurderingsarbeidet. Dette gjelder særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Å 

vurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse er sentrale komponenter i en 

læringsfremmende vurderingspraksis. Det har derfor vært viktig å tydeliggjøre elevens, 

lærlingens og lærekandidatens rett til egenvurdering og skolens og lærebedriftens ansvar for at 

eleven, lærlingen og lærekandidaten gjøres kjent med grunnlaget for vurdering og hva det 

legges vekt på i vurderingen. 

3.1 Struktur og innhold 

Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gir regler om vurdering for offentlig grunnskoleopplæring 

og videregående opplæring. Bestemmelsene om vurdering i kapittel 3 angir de rettslige 

rammene for vurderingsarbeidet. Endringene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 

omfatter både struktur og innhold. De strukturelle endringene er ny kapittelinndeling i forskrift 

til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Individuell vurdering i den ordinære grunnopplæringen 

behandles i kapittel 3, mens individuell vurdering i grunnopplæring særskilt organisert for 

voksne etter opplæringsloven kapittel 4A behandles i kapittel 4. Dette rundskrivet omhandler 

kun individuell vurdering etter kapittel 3. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven har følgende 

struktur: 

- I Generelle føresegner - §§ 3-1 til 3-10 

- II Undervegsvurdering - §§ 3-11 til 3-16 

- III Sluttvurdering - §§ 3-17 til 3-19 

- IV Fritak frå vurdering - §§ 3-20 til 3-24 

- V Eksamen - §§ 3-25 til 3-37 

- VI Dokumentasjon - §§ 3-38 til 3-47 

- VII Særskilde føresegner for fagog sveineprøva og kompetanseprøva - §§ 3-48 til 3-68 

De innholdsmessige endringene har sammenheng med en presisering og tydeliggjøring av 

elevens, lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering, og økt fokus på de læringsfremmende 

elementene i underveisvurderingen. Viktige innholdsmessige elementer er: 

- tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering 

- styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål 

- styrking av elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i 

opplæringen 

- innføring av halvårsvurdering i hele grunnopplæringen 

- innføring av planlagt samtale med eleven hvert halvår også i grunnskolen 

Nedenfor kommenteres noen av de innholdsmessige endringene. Det vises for øvrig til 

merknadene til enkeltbestemmelsene. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

3


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



3.2 Tydeligere formål med vurdering og grunnlaget for vurdering 

Formålet med vurdering og de ulike funksjonene til henholdsvis underveisvurdering og 

sluttvurdering må være tydelige for dem som skal drive vurderingsarbeid. Det fremgår av 

regelverket at underveisvurdering og sluttvurdering har viktige, men ulike funksjoner. Paragraf 

3-2 er en formålsbestemmelse og omhandler formålet med vurdering, underveisvurdering og 

sluttvurdering i fag 2 samt formålet med vurdering i orden og oppførsel. Her er det også presisert 

at underveisvurdering og sluttvurdering må ses i sammenheng. Se merknad til § 3-2. 

En rettferdig vurderingspraksis forutsetter at elever, lærlinger og lærekandidater blir vurdert på 

det samme grunnlaget. Grunnlaget for vurdering må derfor være tydelig. I § 3-3 er grunnlaget 

for vurdering i fag beskrevet. Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er beskrevet i § 3-5. 

Elever, lærlinger og lærekandidater som vet hva de skal lære, og hva de blir vurdert etter, har 

større utbytte av opplæringen. 3 I vurderingsarbeidet er det derfor viktig at lærer og instruktør 

snakker med elever, lærlinger og lærekandidater om grunnlaget for vurdering. 

3.3 Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har 

læring som mål 

Lærerens og instruktørens vurderingspraksis har mye å si for læringsmotivasjon og muligheter 

til faglig utvikling. Forskning og erfaringer fra Norge og andre land viser at elever, lærlinger og 

lærekandidater lærer best når de 

- forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 

- får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller 

prestasjonen deres 

- får råd om hvordan de kan forbedre seg 

- er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid 4 

Læringsaspektet i vurderingsarbeidet er styrket, og underveisvurdering har fått en mer helhetlig 

og systematisk behandling i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 enn tidligere. Endringene er 

gjort for å underbygge en vurderingskultur som gir elever, lærlinger og lærekandidater 

tilstrekkelig oppfølging og øker deres faglige utviklingsmuligheter. Styrkingen av 

underveisvurdering er gjort ved å tydeliggjøre hva vurderingen skal omfatte, og hvilke 

kvalitetskrav som stilles til den informasjonen som eleven, lærlingen eller lærekandidaten får. 

Elever, lærlinger og lærekandidater skal få informasjon om hva de mestrer i forhold til 

kompetansemålene i faget, og hva som skal til for at den enkelte kan øke sin kompetanse i 

faget. Vurderingsarbeidet og informasjonen fra lærer og instruktør må orienteres mot det som 

skal læres, og ta sikte på å hjelpe den enkelte til å bli bedre i faget eller yrket. En slik 

vurderingspraksis er i samsvar med hva mange lærere og instruktører allerede gjør i dag, men 

Elevundersøkelsen (2007, 2008 og 2009) viser at det er behov for å forbedre denne praksisen 

mange steder. 

2 

Betegnelsen ”fag” omfatter både grunnskolefag, gjennomgående fag, fellesfag, felles programfag, valgfrie programfag, 

programområde og (yrkesbenevnelses) - faget 

3 

Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’s 

College. 

4 

Blant annet Black og Wiliam (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: 

King’s College; Sadler (1989) Formative assessment and the design of instructional systems. I: Instructional Science, 

18, s. 119–144; OECD/CERI (2005) Formative Assessment. Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD; 

Hutchinson og Hayward (2005) The Journey So Far: Assessment is for Learning in Scotland. I: Curriculum Journal. 

Special Edition on International Assessment, 16 (2); Engh, Dobson og Høihilder (2007) Vurdering for læring. 

Høyskoleforlaget; Hayward (2007) Curriculum, Assessment and Pedagogies in Scotland: The quest for social justice ‘Ah 

kent yir faither’. I: Journal of Assessment in Education, 14 (2), s. 251–268; OECD/CERI (2008): Teaching, Learning and 

Assessment for Adults. Improving foundation skills. Paris: OECD. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

4


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



3.4 Elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i 

vurderingsarbeidet i skolen 

Elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer motiverte enn elever 

som passivt mottar lærerens ”dom”. 5 Det er god grunn til å tro at det samme gjelder for 

lærlinger og lærekandidater, selv om det er forsket lite på dette området innen fagopplæringen. 

Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får elevene, lærlingene og lærekandidatene innsikt 

i hva de skal lære, og hva de mestrer, i tillegg til hvordan de lærer. Gjennom egenvurdering skal 

elevene, lærlingene og lærekandidatene selv, ved at de blir utfordret og støttet av læreren og 

instruktøren, styrke sitt eget læringsarbeid. Ved å snakke med medelever og eventuelt andre 

lærlinger og lærekandidater om egen læring og utvikling, kan de få øvelse i å gi tilbakemeldinger 

som kan brukes i vurderingen av eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og 

målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene, lærlingene og lærekandidatene i å styre 

egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. 

Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i mindre grad 

enn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid (Elevundersøkelsen 2007, 2008 og 2009). Dette kan 

ha sammenheng med at det meste av vurderingsarbeidet på trinn med karakter foregår med 

karakter. Elevens rett og plikt til egenvurdering gjelder derfor også for underveisvurdering med 

karakter. Dette innebærer ikke at eleven overlates til å sette sine egne karakterer, men at 

eleven får øve seg i å vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurdering 

med karakter. Dette gjør kravene til det som forventes for å oppnå de ulike karakterene, mer 

forutsigbare for elevene. Det er en forutsetning for å lykkes med egenvurdering at målene for 

opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen er tydelig, klart og gjort kjent for elevene. 

Et annet tiltak for å sikre at elevene involveres og blir mer aktive i egen læring, er innføringen 

av en samtale med eleven også i grunnskolen. Samtalen innføres fra 1. årstrinn. Samtalen med 

eleven skal gjennomføres minst en gang per halvår som en del av underveisvurderingen. 

Samtalen vil være en viktig del av kontakten mellom kontaktlærer og elev. Denne samtalen har 

eksistert i videregående opplæring i en årrekke, og mange grunnskoler har også praktisert slike 

samtaler med elevene uten at dette har vært et formelt krav. Samtalen må ses i sammenheng 

med styrkingen av underveisvurdering og elevens rett og plikt til egenvurdering. En slik samtale 

kan, i tillegg til den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen, være et redskap for 

læring og bidra til at eleven blir mer bevisst på egen læring. Utdanningsdirektoratet stiller ikke 

opp noen krav til organiseringen av samtalen. Det avgjøres lokalt hvordan samtalen organiseres. 

Samtalen bør ses i sammenheng med andre former for underveisvurdering, som 

halvårsvurderingen og samtalen med foreldrene, slik at man finner gode lokale løsninger. Se 

merknad til §§ 3-11 tredje ledd og 3-13. 

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og 

individuell opplæringsplan (IOP) 

Alle elever har rett til vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-1 og 4-1. Grunnlaget for 

vurdering i fag er regulert i § 3-3. Her går det frem at grunnlaget skal være de samlede 

kompetansemålene i læreplanen for faget. Dette grunnlaget for vurdering gjelder også for elever 

som har et enkeltvedtak om spesialundervisning hvor det er fastsatt avvik fra læreplanen for 

faget, blant annet bortvalg av kompetansemål. Det understrekes at det må fattes enkeltvedtak 

om spesialundervisning for at det skal være adgang til å fravike læreplanen for ett eller flere fag, 

jf. opplæringsloven § 5-1. Dette er ikke innenfor rammen av tilpasset opplæring etter 

5 

Black og William (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: King’ College; Black og 

Wiliam (2009) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation and 

Accountability, Vol. 21 no. 1 side 5-31. Springer Netherlands 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

5


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP skal 

ha karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter, er grunnlaget de 

samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, ikke målene i elevens IOP. En karakter i 

forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOP 

som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen 

for faget, er forskriftsstridig. Rektor har ansvaret for å sikre at karakterer settes på korrekt 

grunnlag, jf. §§ 3-13 syvende ledd og 3-18 femte ledd. 

I grunnskolen kan elever med IOP gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Fritak fra 

vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen. (Fritak fra opplæringen er særskilt 

regulert i §§ 1-11 til 1-13). Når eleven er fritatt fra vurdering med karakter, skal det føres en 

merknad på elevens vitnemål om at eleven er fritatt. For elever i videregående opplæring finnes 

det ingen hjemmel for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra 

vurdering med karakter slik som i grunnskolen. Dette er understreket i § 3-20 siste ledd. Dette 

innebærer at elever i videregående opplæring med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP 

skal ha vurdering med karakter (unntaket er skriftlig sidemål, se § 3-22 annet ledd). Dersom en 

elev i videregående opplæring med enkeltvedtak om spesialundervisning er innvilget fritak fra 

vurdering med karakter, er dette forskriftsstridig (unntaket er skriftlig sidemål, jf. § 3-22 annet 

ledd). Elever i videregående opplæring skal ha vurdering med karakter. Dersom det ikke er 

grunnlag for å sette en standpunktkarakter i et fag for eleven etter §§ 3-3 og 3-18, skal det 

treffes et enkeltvedtak om at det ikke foreligger noe vurderingsgrunnlag, jf. § 3-18 sjette ledd. 

Konsekvensen av dette blir i de fleste tilfeller at eleven ikke får vitnemål. For mer om kravene til 

vitnemål se merknad til § 3-42. Dersom det ikke er grunnlag for å sette en standpunktkarakter i 

et fag for en elev med enkeltvedtak om spesialundervisning fordi det er valgt bort noen 

kompetansemål i læreplanen for faget, så skal opplæringen eleven har fått i faget, 

dokumenteres på et kompetansebevis. Dette følger av §§ 3-45 og 3-46. 

Disse reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning 

og for PP-tjenestens sakkyndige vurdering. Både skoleeieren, skolen og PP-tjenesten må tenke 

gjennom de rettslige konsekvensene av å velge bort kompetansemål i læreplanen for et fag. 

Dette gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Dersom en elev i grunnskolen 

har hatt bortvalg av kompetansemål, for eksempel i matematikk eller engelsk, kan eleven ha 

hatt fritak fra vurdering med karakter i grunnskolen og fått et vitnemål for fullført grunnskole. 

Når hun/han begynner i videregående opplæring, skal hun/han ha vurdering med karakter, og 

det finnes ingen adgang til å gi fritak fra vurdering med karakter i disse fagene på grunnlag av 

enkeltvedtaket om spesialundervisning og IOP’en. Dette innebærer at eleven eller lærlingen, for 

å oppfylle kravene til vitnemål, jf. § 3-42, må få minst karakteren 2 til standpunkt og eksamen. 

Dersom elevens opplæring i grunnskolen kun har omfattet deler av læreplanen for faget, kan 

hennes/hans kompetanse i faget være så smal at det ikke er mulig for vedkommende å jobbe 

med kompetansemålene på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå. Dette kan føre til at eleven enten får 

karakteren 1 (som er ikke bestått) eller ikke kan følge opplæringen etter læreplanen for faget i 

videregående opplæring, slik at læreren ikke får noe grunnlag for å fastsette karakter i faget. 

Dette vil igjen føre til at eleven ikke får vitnemål og ikke kan søke opptak til høyere utdanning 

etter de ordinære reglene, eller at lærlingen ikke kan få fag-/svennebrev og vitnemål. PPtjenesten 

må allerede i grunnskolen tenke gjennom hvilke konsekvenser bortvalg av 

kompetansemål fra en læreplan for fag kan få for denne eleven i videregående opplæring. Dette 

vil være en individualisert vurdering hvor det ses på elevens utviklingsmuligheter på lang sikt. 

PP-tjenesten og skoleeieren må her se på de ulike rettslige konsekvensene av å ”beskjære” en 

læreplan (velge bort kompetansemål) og å ”høvle” en læreplan (beholde alle 

kompetansemålene, men lage nye opplæringsmål for eleven som sikter mot en kompetanse på 

et lavere nivå). Reglene om vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 

finnes i §§ 3-3, 3-17 siste ledd, 3-18, 3-20, 3-22 annet ledd, 3-45 og 3-46. For lærlinger og 

lærekandidater er også §§ 3-44, 3-51 og 3-67 relevante. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

6


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



4 Merknader til bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 

Generelle merknader til kapittel 3 

Kapitlet regulerer individuell vurdering både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kapittel 

3 bruker begrepet individuell vurdering, og ikke som tidligere vurdering. Begrepsendringen har 

sammenheng med at vurdering er et begrep som favner videre enn den vurderingen som 

reguleres av kapittel 3. Inn under begrepet vurdering faller blant annet underkategoriene elevog 

lærlingvurdering og skolebasert vurdering. Flere av disse vurderingsbegrepene brukes i 

sammenheng med opplæringsvirksomhet. Eksempelvis regulerer forskrift til opplæringsloven § 

2-1 ”skolebasert vurdering”. For å få klarere frem hva slags vurdering det er som reguleres i 

kapittel 3, er kapitteloverskriften endret til individuell vurdering. Begrepet individuell vurdering 

er valgt fordi det dekker de ulike gruppene som vurderes etter kapitlet: elever, lærlinger, 

lærekandidater, praksiskandidater og privatister. Eksempelvis er begrepet elevvurdering ikke 

dekkende her, siden det bare omfatter én gruppe. 

Kapittel 3 gjelder for både grunnskolen og videregående opplæring. For å få frem hvem de ulike 

bestemmelsene i kapitlet gjelder for, er det presisert om bestemmelsen gjelder for hele 

grunnopplæringen eller bare for deler av den. I de tilfellene hvor en bestemmelse kun gjelder for 

grunnskolen eller videregående opplæring, er dette synliggjort i overskriften ved at det står 

eksplisitt at bestemmelsen kun gjelder for grunnskolen eller videregående opplæring. Det er 

derfor viktig å lese overskriftene nøye. Dersom det i en bestemmelse er slik at et ledd kun 

gjelder for grunnskolen eller for videregående opplæring, er dette synliggjort på samme måte. 

Det står da ”i grunnskolen” eller ”i videregående opplæring”. Der ingen av disse teknikkene er 

anvendt, gjelder bestemmelsen/leddet for både grunnskolen og videregående opplæring. 

I Generelle føresegner 

§ 3-1. Rett til vurdering 

Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg 

vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering 

inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av 

opplæringa. Kapitlet gjeld for privatistar, så langt det er fastsett i føresegnene her. 

Praksiskandidatar reknast som privatistar i kapitlet her, dersom ikkje anna er særskild fastsett i 

føresegnene her. Kapitlet gjeld for elevar i skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12. 

Reglane i kapitlet gjeld ikkje for dei som får privat opplæring i heimen etter 

opplæringslova § 2-13. 

Kapitlet gjeld heller ikkje for offentleg grunnskoleopplæring eller offentleg vidaregåande 

opplæring særskilt organisert for vaksne etter opplæringslova kapittel 4A. For vurdering i 

opplæring særskilt organisert for vaksne, gjeld kapittel 4. 

Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for 

opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og 

være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i 

orden og åtferd. 

Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering 

blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta 

som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. 

Merknader til § 3-1 Rett til vurdering 

Paragraf 3-1 er en videreføring og tydeliggjøring av tidligere §§ 3-1 og 4-1. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

7


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



I § 3-1 første ledd første punktum er det fastslått at elever i offentlig grunnskoleopplæring og 

elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring har rett til vurdering. Det er i § 3- 

1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett til 

underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Dette innebærer at 

dersom elever kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rett 

oppfylt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal ha underveisvurdering i løpet av 

opplæringsåret. Hva retten innebærer, er nærmere regulert i §§ 3-11 til 3-16 om 

underveisvurdering. Retten til dokumentasjon er regulert i §§ 3-38 til 3-47. Her fremgår det 

hvilken dokumentasjonsform som eleven, lærlingen, lærekandidaten eller privatisten har rett til. 

For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får et 

grunnlag for vurdering, jf. § 3-3 tredje ledd. 

I § 3-1 første ledd tredje punktum er det fastsatt at kapittel 3 også gjelder for privatister, så 

langt dette er fastsatt i bestemmelsene. Bestemmelsene om underveisvurdering og om 

standpunktkarakterer gjelder ikke for privatister. I § 3-1 første ledd fjerde punktum er 

praksiskandidatenes status presisert. Her fremgår det at praksiskandidater er å regne som 

privatister etter kapitlet her, med mindre annet er særskilt fastsatt i bestemmelsene. Dette har 

sammenheng med at praksiskandidater er en egen kandidatgruppe, men melder seg opp til 

eksamen som privatist. Dette betyr at reglene for eksamensgjennomføringen i utgangspunktet 

er som for privatister. Det er fastsatt særskilte regler for praksiskandidater i forbindelse med 

fagog svenneprøven, se for eksempel § 3-55. 

Det er i § 3-1 første ledd siste punktum slått fast at vurdering i skoler som er godkjent etter 

opplæringsloven § 2-12, også skal følge bestemmelsene i kapittel 3. Dette er en videreføring av 

tidligere forskrift. 

I § 3-1 annet ledd avgrenses virkeområdet for kapittel 3. Reglene i kapittel 3 kommer ikke til 

anvendelse for dem som mottar privat opplæring i hjemmet etter opplæringsloven § 2-13. 

Elever som mottar privat opplæring i hjemmet, skal ikke ha vurdering etter dette kapitlet. Dette 

innebærer at når disse elevene søker om inntak til videregående opplæring, vil de ikke ha et 

vitnemål å vise til. Men elever som har mottatt lovlig privat opplæring i hjemmet, har krav på at 

kommunen attesterer at grunnskolen er fullført. Ved inntak til videregående opplæring må de 

derfor vurderes individuelt, jf. § 6-17 annet ledd. Det understrekes også at disse 

barna/ungdommene ikke kan ta eksamen i fag på 10. årstrinn som privatist for å få karakterer 

og vitnemål, da det ikke er noen privatistordning i grunnskolen, se § 3-10. For voksne er det 

mulig å ta fag i grunnskolen som privatist etter kapittel 4. 

Paragraf 3-1 tredje ledd inneholder ytterligere avgrensninger i virkeområdet til kapittel 3. Her er 

det presisert at kapitlet ikke gjelder for voksne som mottar opplæring særskilt organisert for 

voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. For denne gruppen gjelder forskriften kapittel 4. Dette 

er en endring fra tidligere kapittel 3 og 4, hvor bestemmelsene om denne gruppen var integrert i 

de kapitlene som gjaldt for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Det 

understrekes at når det gjelder voksne og individuell vurdering, skal voksne som deltar i den 

ordinære opplæringen og mottar opplæring etter opplæringsloven kapittel 3, vurderes etter 

reglene i forskriften kapittel 3. Dersom voksne som har mottatt opplæring særskilt organisert for 

voksne etter opplæringsloven kapittel 4A, blir lærlinger eller lærekandidater, vil det for 

opplæringen som gis i bedrift, være opplæringsloven kapittel 4 som regulerer opplæringen til 

den voksne, ikke kapittel 4A. Dette får konsekvenser også for hvilke regler om individuell 

vurdering som skal følges. Også for voksne som mottar opplæring i bedrift, er det forskriften 

kapittel 3 som regulerer opplæringen, ikke kapittel 4. Voksne som tar fag som privatist i 

videregående opplæring, omfattes av kapittel 3. Det er ikke noen forskjell mellom voksne som 

er privatister i videregående opplæring, og ungdom som er privatister. Voksne som tar fag i 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

8


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



grunnskolen som privatist, er regulert i kapittel 4. Dette har sammenheng med at det ikke er 

noen privatistordning i grunnskolen for barn i opplæringspliktig alder, jf. § 3-10 siste ledd. 

I § 3-1 fjerde ledd første punktum er det tydeliggjort at det skal være kjent for eleven, 

lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i 

vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Det som ligger i bestemmelsen, er at elevene, 

lærlingene og lærekandidatene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag 6 , 

herunder læreplanene for opplæring i bedrift. De skal også kjenne til hva læreren eller 

instruktøren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner 

ulik grad av kompetanse. I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene gjøres 

kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellene 

vurdere behovet for detaljeringsgrad. For elever på trinn med karakterer innebærer dette blant 

annet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene. Kravet til 

at det skal være kjent, innbærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette kravet 

innebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger på Internett eller kan fås ved å 

spørre rektor, lærer eller instruktør. Skoleeier og faglig leder i bedriften (se opplæringsloven § 

4-3 tredje ledd) har det overordnede ansvaret, men i praksis vil det normalt være læreren og 

instruktøren som sikrer at dette blir gjort. 

I § 3-1 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at også i forbindelse med vurdering av orden 

og oppførsel skal det være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering, og hva som blir 

vektlagt. Dette innebærer i realiteten at ordensreglementet skal være kjent for eleven, og at 

skolen skal ha gjort elevene kjent med hvordan dette brukes for å vurdere elevens orden eller 

oppførsel. 

I § 3-1 femte ledd er skoleeierens ansvar presisert. Dette ansvaret følger allerede av 

opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeierens ansvar er knyttet til alle sidene av 

vurderingen, ikke bare for eksempel standpunktkarakterer. I § 3-1 femte ledd andre punktum er 

det understreket at det i forbindelse med opplæring i bedrift er lærebedriften som sørger for at 

rettighetene og pliktene blir oppfylt. Men selv om det er lærebedriften som gjennomfører den 

individuelle vurderingen, vil fylkeskommunen fortsatt være ansvarlig. Skoleeieren skal etter 

opplæringsloven § 13-10 annet ledd også ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i 

opplæringsloven med forskrifter oppfylles, og for oppfølgingen av disse vurderingene. Denne 

plikten omfatter også kravene i forskriften kapittel 3. Fylkeskommunens forsvarlige system må 

omfatte både opplæring i skole og opplæring i bedrift. 

§ 3-2. Formålet med vurdering 

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til 

eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. 

Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. 

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for 

tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i 

fag. 

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og 

lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. 

Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, 

skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. 

Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. 

Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom 

6 Læreplanene for fag omfatter også læreplaner for opplæring i bedrift. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

9


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og 

åtferd. 

Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering 

Paragraf 3-2 er ny, men det var også i tidligere §§ 3-3 annet og tredje ledd og 4-4 annet og 

tredje ledd regulert hva som var hensikten med underveisvurdering og sluttvurdering. Flyttingen 

av dette til en egen formålsbestemmelse er gjort for å tydeliggjøre formene for vurdering, og for 

i større grad å rette oppmerksomheten mot helheten. Bestemmelsene beskriver formålet med 

henholdsvis vurdering i fag, underveisvurdering, sluttvurdering og vurdering i orden og 

oppførsel 7 . Dette er gjort for å tydeliggjøre at vurdering i fag og vurdering i orden og oppførsel 

har ulike formål, og for å tydeliggjøre forskjellen på underveisvurdering og sluttvurdering. Det 

understrekes at så vel vurdering i fag som vurdering i orden og i oppførsel skal være gjenstand 

for både underveisvurdering og sluttvurdering. I denne bestemmelsen er hensikten med 

underveisvurdering og sluttvurdering i annet og tredje ledd kun knyttet til vurdering i fag. 

I § 3-2 første ledd er formålet med vurdering i fag tydeliggjort. Vurdering i fag har et todelt 

formål: Det skal bidra til læring og gi informasjon om elevens, lærlingens eller lærekandidatens 

kompetanse. Dette kommer til uttrykk i første punktum ved at det her sies at vurderingen i fag 

både skal ”fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og 

lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i fag”. Dette innebærer at både 

underveisvurdering og sluttvurdering er viktig for at formålet med vurdering skal kunne oppnås. 

Videre er det i § 3-2 første ledd annet punktum understreket at det i vurderingen skal legges 

vekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til eleven, lærlingen og lærekandidaten. 

I § 3-2 annet ledd beskrives underveisvurdering. Underveisvurdering har en funksjon i elevens, 

lærlingens og lærekandidatens læreprosess og har sammenheng med at vurderingen skal være 

et redskap for å hjelpe eleven, lærlingen og lærekandidaten videre i læreprosessen. Dette gjøres 

ved at vurderingen brukes av læreren og instruktøren for å tilpasse opplæringen til eleven, 

lærlingen og lærekandidaten, og for å bidra til at hennes/hans kompetanse i faget økes. 

Gjennom underveisvurderingen kan læreren og instruktøren kartlegge hvor eleven, lærlingen og 

lærekandidaten befinner seg i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag, herunder 

læreplanen for opplæring i bedrift, og bruke denne informasjonen til å tilpasse opplæringen, jf. 

opplæringsloven § 1-3. 

I § 3-2 tredje ledd beskrives sluttvurdering. Her er det understreket at sluttvurderingen skal gi 

informasjon om elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av 

opplæringen i faget. Underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike hensikter i en 

vurderingsprosess, men det er viktig at disse ses i sammenheng med hverandre, se merknad til 

§ 3-2 femte ledd. 

I paragraf 3-2 fjerde ledd beskrives formålet med vurdering i orden og i oppførsel. Dette er nytt. 

Leddet tydeliggjør hva som er hensikten med vurdering i orden og i oppførsel. Det understrekes 

at det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. I § 3-2 fjerde ledd fremgår det 

at vurdering i orden og i oppførsel har et tredelt formål. Vurderingen skal for det første bidra i 

elevens sosialiseringsprosess. Denne målsetningen må ses i sammenheng med 

formålsbestemmelsen i opplæringsloven § 1-1, som sier at skolen har et ansvar for elevens 

danning og sosialisering. Dette er også viktig siden skolen er viktig for elevens regellæring ved 

at eleven lærer hvordan hun/han skal forholde seg til fellesskapets formelle og uformelle regler. 

Det understrekes her at det er foreldrene som har det primære oppdragelsesansvaret, men at 

skolen er viktig i elevens sosialisering. For det andre skal disse vurderingene bidra til å sikre at 

7 

Forskrift til opplæringsloven regulerer ”vurdering i orden og åtferd”. Åtferd vil på bokmål tilsvare oppførsel. Det er 

ingen substansiell forskjell mellom vurdering i åtferd (nynorsk) og vurdering i oppførsel (bokmål). 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

10


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, jf. opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3, oppfylles. 

Hver enkelt elev har rett til et psykososialt skolemiljø som fremmer elevens helse, trivsel, 

læring, trygghet og sosiale tilhørighet. Dette innebærer i realiteten at elevene har rett til et miljø 

som er fritt for enhver form for krenkelse fra medelever, lærere og andre på skolen. 

Vurderingen, særlig i oppførsel, er et viktig redskap for å sikre et slikt miljø. Her skal skolen gi 

eleven meldinger om hvordan eleven oppfører seg mot andre på skolen. For det tredje skal 

vurdering i orden og i oppførsel uttrykke i hvilken grad eleven opptrer i samsvar med kravene 

som er fastsatt i ordensreglementet. Dette tydeliggjør at vurdering i orden og oppførsel er viktig 

ikke bare fordi den gir informasjon om elevens orden og oppførsel her og nå, men også fordi den 

har et formål på lang sikt. Vurderingen skal bidra til at eleven lærer hvordan man opptrer i et 

sosialt fellesskap, og gi eleven tilbakemeldinger knyttet til dette. Her vil underveisvurdering uten 

karakter være viktig. 

I paragraf 3-2 femte ledd er den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering 

presisert. Dette innebærer ikke noe nytt sammenlignet med de tidligere bestemmelsene, men er 

tatt inn for å vise viktigheten av at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av 

opplæringsåret, og at underveisvurderingen bidrar til å utvikle elevens, lærlingens og 

lærekandidatens kompetanse. Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for 

å forbedre opplæringen. Det betyr at læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i 

starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som 

kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. For opplæring i 

bedrift betyr dette at instruktøren tidlig i opplæringen må synliggjøre for lærlingen og 

lærekandidaten hva som kreves i en fageller svenneprøve eller kompetanseprøve. 

Underveisvurderingen skal gi elev, lærling og lærekandidat jevnlig informasjon om faglig 

utvikling og hva hun/han må jobbe med for å bli bedre i faget – altså ikke informasjon som bare 

er begrenset til hva som er lært. Lærer og instruktør og elev, lærling og lærekandidat bør 

kontinuerlig vurdere om det er behov for å justere opplæringen. Ulike vurderingssituasjoner, 

også prøver, kan være egnet til å avdekke hva eleven, lærlingen og lærekandidaten har behov 

for å lære, og hvordan hun/han lærer best. I femte ledd annet punktum er det understreket at 

den kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens utvikling i fag, 

orden og oppførsel, gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter. 

Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene eleven 

har hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved at 

læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. En 

standpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at eleven 

skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret. I 

underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig progresjon, og i 

standpunktvurderingen handler det om hvor langt eleven har nådd. En annen forskjell mellom 

underveisvurdering og sluttvurdering er at sluttvurderingen kan påklages, mens 

underveisvurderingen ikke kan det. 

§ 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag 

Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei 

er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. 

I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til 

ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal 

det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og 

føresetnadene til eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i 

vurderinga i faget kroppsøving. 

Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere 

kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og 

lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

11


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til 

og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, 

lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i 

planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for 

halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. 

Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag 

Paragraf 3-3 er i det vesentligste en videreføring av tidligere §§ 3-7 og 4-7. Bestemmelsen 

regulerer vurdering i fag. 

I § 3-3 første ledd presiseres det at grunnlaget for vurdering i fag er de samlede 

kompetansemålene i læreplanene for fag slik disse er fastsatt i Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet 8 eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk 9 . Dette innebærer at det er 

forskriftsfestet et målrelatert vurderingsprinsipp. Et målrelatert vurderingsprinsipp innebærer at 

det elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse skal vurderes opp mot, er 

kompetansemålene i læreplanen for faget. Den enkelte skal ikke vurderes i lys av andre elevers, 

lærlingers og lærekandidaters kompetanse. Det er med andre ord forskriftsstridig å legge til 

grunn et normrelatert vurderingsprinsipp. Et eksempel på et normrelatert vurderingsprinsipp er 

bruk av en normalfordelingskurve. Det er videre fastsatt at grunnlaget for vurdering i fag er de 

samlede kompetansemålene. I forbindelse med sluttvurdering skal elevens, lærlingens og 

lærekandidatens kompetanse avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering i forhold til 

kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Paragraf 3-3 første ledd inneholder altså et 

breddekrav. 

Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å 

vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av 

kompetansemålene. Ved fastsettelsen av en halvårsvurdering må det tas utgangspunkt i 

fremdriften etter læreplanen for faget og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen, 

jf. § 3-13 tredje ledd. Karakteren skal fastsettes på grunnlag av kompetansemålene som er 

gjennomgått i opplæringen, og det er ikke adgang til å sette en halvårsvurdering med karakter 

på grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått. Utdanningsdirektoratet understreker 

også at det ikke er adgang til å stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag for 

vurdering i 80 % av kompetansemålene, ikke kan få bedre enn en gitt karakter, og at en elev 

som kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemålene, kun kan få en gitt karakter 

som er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer. Læreren må ut fra sitt 

profesjonelle skjønn vurdere om hun/han har grunnlag for vurdering i forhold til de samlede 

kompetansemålene eller ikke. Dersom det er slik at det er flere kompetansemål læreren ikke har 

grunnlag for vurdering i, vil det normalt være slik at læreren ikke har grunnlag for vurdering 

med karakter, og da skal det ikke gis en karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller 

standpunkt. I forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal karakteren fastsettes ut fra 

hvilken kompetanse eleven har, og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen, jf § 3- 

13. Kravet om at grunnlaget for vurdering er de samlede kompetansemålene, har også 

betydning for vurdering i fag for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning hvor det 

gjøres bortvalg av kompetansemål. Dersom det i enkeltvedtaket om spesialundervisning og i 

IOP’en gjøres bortvalg av kompetansemål fra læreplanen for faget og konsekvensen av dette er 

8 

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3 definerer innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I § 1-3 er det 

fastsatt at Læreplanverket for Kunnskapsløftet for videregående opplæring omfatter følgende deler: generell del, 

prinsipp for opplæringa, læreplanene for fagene og fagog timefordelingen. 

9 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk er likeverdige og parallelle 

læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får opplæring på samisk, jf. 

opplæringsloven §§ 6-2 og 6-4.. I fag hvor det ikke er utviklet samiske parallelle læreplaner, gjelder læreplanene i 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk gjelder ikke for videregående 

opplæring. Her har elevene kun rett til opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

12


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



at eleven ikke kan vurderes i forhold til de samlede kompetansemålene i faget, vil dette 

innebære at det ikke vil være noe grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med 

halvårsvurdering eller standpunktvurdering i faget, jf. § 3-3. For elever i videregående 

opplæring innebærer dette at eleven ikke vil kunne få standpunktkarakter i faget, og følgelig 

ikke vil oppfylle kravet til vitnemål i § 3-42. For mer om dette se rundskrivets kapittel 3.5. Det 

understrekes igjen at grunnlaget for vurdering i fag er elevens kompetanse i forhold til 

kompetansemålene i læreplanen for faget. 

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplanene for fag på det enkelte 

fags premisser, som del av den kompetansen som skal utvikles innenfor det aktuelle faget. Det 

er formulert et eget avsnitt om grunnleggende ferdigheter i hver enkelt læreplan for fag. Her 

tydeliggjøres det på hvilken måte de grunnleggende ferdighetene kan gjenfinnes i 

kompetansemålene i faget, men de grunnleggende ferdighetene, slik de er formulert i avsnittet i 

læreplanen for faget, skal ikke vurderes i seg selv. De grunnleggende ferdighetene er redskaper 

for å nå kompetansemålene, og blir på denne måten vurdert indirekte gjennom vurderingen av 

elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene. Tilsvarende gjelder for formålet med faget. 

Formålet med faget kan brukes som en hjelp til å avklare hva som er kompetanse i faget, og må 

ses i sammenheng med kompetansemålene, men er ikke en selvstendig del av 

vurderingsgrunnlaget. 

I § 3-3 annet ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen i 

fag. Dette innebærer ingen endringer fra tidligere kapittel 3 og 4. I vurderingen i fag er det 

elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen 

for faget, som skal vurderes. Det understrekes at når det skal avklares hva som kan trekkes inn 

i vurderingen, er det kompetansemålene som er det avgjørende. Annet ledd første punktum 

understreker at i vurderingen i fag skal ikke elevens, lærlingens eller lærekandidatens 

forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel trekkes inn i 

vurderingsgrunnlaget. At forutsetninger ikke skal trekkes inn, betyr for eksempel at det ikke har 

noen betydning i vurderingen av elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse om 

hun/han har en eller annen form for funksjonshemming eller en lære- eller atferdsvanske 

(unntaket er vurdering i kroppsøving i grunnskolen, se under). Fravær skal heller ikke trekkes 

inn i grunnlaget for vurdering i fag. Det er for eksempel ikke tillatt å sette en lavere karakter 

fordi eleven, lærlingen eller lærekandidaten har høyt fravær. Dersom eleven har høyt fravær kan 

dette få betydning for om læreren har grunnlag for vurdering, men dette er et annet spørsmål 

enn hvor høy elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse er. Videre skal heller ikke 

orden eller oppførsel trekkes inn i vurderingen i fag. Det skal gjøres egne vurderinger i dette. 

Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. 

Dersom eleven for eksempel ikke leverer en oppgave eller ikke møter til en prøve, skal læreren 

ikke sette karakteren 1 på oppgaven eller prøven. Manglende innleveringer eller manglende 

deltakelse kan ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikke, men kan 

også trekkes inn i vurderingen i orden og oppførsel. At forhold knyttet til orden og oppførsel ikke 

skal trekkes inn i vurderingen i fag, har sammenheng med at vurderingen i fag skal uttrykke 

nettopp kompetansen i faget. Dersom eleven ved en prøve leverer en blank besvarelse, så skal 

denne besvarelsen vurderes til karakteren 1. Dette anses som å være et uttrykk for elevens 

kompetanse. Elevens holdninger skal som hovedregel heller ikke trekkes inn i vurderingen i 

faget. Dersom eleven viser holdninger som ikke samsvarer med skolens ordensreglement, kan 

dette eventuelt trekkes inn i vurderingen i oppførsel. Imidlertid kan det være unntak fra dette 

dersom læreplanen for faget inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene til 

eleven. Eksempler på dette kan være kompetansemål som er knyttet til samarbeid, 

samhandling, toleranse, respekt etc. I slike tilfeller er det innholdet i kompetansemålene som er 

årsaken til at dette trekkes inn i grunnlaget for vurderingen. Annet ledd omhandler ikke innsats, 

men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller en 

forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

13


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. Dette innebærer ingen endring sammenlignet 

med tidligere rett. Den ”innsatsen” som vil være en nødvendig forutsetning for å vurdere 

elevens kompetanse, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir da 

enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget. 

Paragraf 3-3 annet ledd annet og tredje punktum viderefører tidligere rett. Grunnlaget for 

vurdering i faget kroppsøving i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring er ulikt. 

Dette er en videreføring av tidligere §§ 3-7 og 4-7. I grunnskolen skal elevens forutsetninger og 

kompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering. Forutsetninger må forstås i vid forstand. Å 

legge vekt på både oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger innebærer at en elev med 

svakere forutsetninger som ut fra sitt ståsted viser høy kompetanse i faget, også skal ha 

mulighet for å få en god karakter. Dette betyr at elever som på grunn av forutsetninger ikke 

kunne fått karakteren 5 eller 6 ut fra kompetansemålene alene, likevel kan oppnå kompetanse 

som kvalifiserer til karakteren 5 eller 6. Hva som er relevant, vil i hovedsak måtte avgjøres ut 

ifra lærers skjønn og i en dialog med eleven/hjemmet. Et utgangspunkt er å spørre om eleven 

har spesielle forutsetninger som gjør arbeidet med kompetansemålene ekstra utfordrende. I 

videregående opplæring skal elevens forutsetninger ikke trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. 

Grunnlaget er her elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for 

kroppsøving. Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen, er dette ikke i samsvar 

med bestemmelsen, og vurderingen vil kunne påklages. Elevens forutsetninger er 

utenforliggende hensyn i denne vurderingen. For mer om vurdering og opplæring i kroppsøving 

vises det til veiledning til læreplanen i kroppsøving på www.skolenettet.no/veiledninger. Det 

vises også til § 3-23 som åpner for fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av 

faget kroppsøving i videregående opplæring. 

I § 3-3 tredje ledd er lærerens og instruktørens plikt til å skaffe tilstrekkelig grunnlag for 

vurdering tatt inn, og elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt til å møte til og delta aktivt i 

opplæringen regulert. Det understrekes her at eleven, lærlingen og lærekandidaten her har en 

plikt til å bidra til at læreren får et vurderingsgrunnlag. Denne plikten må ses i sammenheng 

med og avstemmes med lærerens og instruktørens plikt, slik at det å skaffe vurderingsgrunnlag 

ikke bare påhviler læreren og instruktøren. 

I paragraf 3-3 tredje ledd første og annet punktum er lærerens og instruktørens plikt 

understreket. Dersom læreren og instruktøren er i tvil om hun/han har grunnlag for å vurdere 

elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse, skal hun/han strekke seg så langt som 

mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere. Hvor omfattende lærerens og instruktørens plikt 

er, er det vanskelig å si noe generelt om. Dette vil måtte vurderes konkret i det aktuelle tilfellet, 

men det må være tydelig at læreren og instruktøren har lagt forholdene til rette slik at eleven, 

lærlingen og lærekandidaten har mulighet til å delta i vurderings- og arbeidssituasjoner som gir 

mulighet til å få grunnlag for vurdering. Denne plikten for lærer og instruktør gjelder også 

dersom fravær eller andre særlige grunner gjør vurdering vanskelig. Andre særlige grunner kan 

for eksempel være passivitet i opplærings- og vurderingssituasjoner. En elev som er til stede, 

men som er så passiv at læreren vanskelig kan få et grunnlag for å vurdere elevens 

kompetanse, kan få varsel om fare for manglende grunnlag for vurdering. Læreren må være 

oppmerksom på ”sjenerte” elever og den spesielle utfordringen dette innebærer. For lærlinger 

og lærekandidater kommer regelen om varsling ikke til anvendelse, siden de ikke skal ha 

karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter. Instruktørens plikt til å 

skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering må forstås i sammenheng med lærlingens eller 

lærekandidatens halvårsvurdering, jf. § 3-14 og samtalen etter § 3-11 tredje ledd. 

Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye 

fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er 

forskriftsstridig. Vurderingen skal være konkret og skjønnsmessig basert på om eleven har vist 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

14


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



kompetansen sin i de samlede kompetansemålene. Videre gir ikke lærerens og instruktørens 

plikt eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til å forhandle om når en vurderingssituasjon skal 

gjennomføres. Dette avgjør lærer og instruktør. Lærer og instruktør avgjør også om elever, 

lærlinger og lærekandidater som ikke har vært til stede i vurderingssituasjoner eller mangler 

innleveringer, får tilbud om å vise kompetansen sin ved å bruke samme vurderingsform. 

Læreren kan velge å skaffe seg grunnlag for vurdering ved å bruke andre vurderingsformer. 

Dersom læreren mener at hun/han har tilstrekkelig grunnlag for vurdering i de 

kompetansemålene som for eksempel den manglende innleveringen var knyttet til, kan 

vedkommende si at hun/han har et tilstrekkelig grunnlag. Dette er innenfor lærerens 

handlingsrom, og vil være en måte å tilpasse opplæringen på. 

I tredje ledd tredje og fjerde punktum er elevens, lærlingens og lærekandidatens plikt regulert. 

Det understrekes at eleven, lærlingen og lærekandidaten ikke bare har rettigheter knyttet til 

vurdering, men også har plikt til å bidra til at læreren og instruktøren får grunnlag for vurdering. 

I tredje punktum går det frem at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte til og delta 

aktivt i opplæring for å gi læreren og instruktøren grunnlag for vurdering. Eleven kan for 

eksempel ikke være fraværende i opplæringen gjennom hele året for så like før 

standpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prøve som gir læreren grunnlag for 

vurdering. Aktivitetsplikten, som også kan leses ut av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4, innebærer 

at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være til stede i opplæringen og vise kompetansen 

sin. En elev som for eksempel er til stede i opplæringen, men er så passiv at læreren ikke har 

mulighet til å vurdere kompetansen, oppfyller ikke sine plikter. Men det understrekes at læreren 

og instruktøren i sin tilpasning av opplæringen må legge til rette for at eleven, lærlingen og 

lærekandidaten får vist sin kompetanse, ved å bruke ulike arbeidsmåter og vurderingsformer. 

Fjerde punktum fastsetter at hvis elever som har stort fravær, ikke deltar i planlagte 

vurderingssituasjoner eller av andre særlige grunner ikke viser sin kompetanse, kan dette føre 

til at læreren ikke har grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller 

standpunktkarakter. I forbindelse med fravær skilles det ikke lenger mellom gyldig eller ugyldig 

fravær. Alt fravær er fravær og kan ha innvirkning på om lærer og instruktør har grunnlag for 

vurdering. I vurderingen av om eleven har oppfylt sin plikt til å møte til og delta aktivt i 

opplæringen, må man se på årsaken til fraværet, den manglende innleveringen etc. Dersom 

fraværet skyldes dokumentert fravær som for eksempel sykdom, skal læreren strekke seg langt 

for at eleven skal få mulighet til å vise sin kompetanse. Hvor langt lærerens plikt strekker seg, 

må i slike tilfeller avveies mot elevens rettigheter og plikter. Dersom det er fare for at læreren 

ikke har grunnlag for å fastsette karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller 

standpunktkarakter i fag, skal eleven varsles så tidlig som mulig, jf. § 3-7. Dersom varsel ikke 

gis, skal karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter gis. Dersom det 

ikke er grunnlag for vurdering ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, skal det fattes et 

enkeltvedtak om dette, jf. § 3-18 sjette ledd. Eleven kan klage på vedtaket. 

§ 3-4. Karakterar i fag mv. 

I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakterar. 

Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. 

Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. 

Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet: 

a) karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget 

b) karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 

c) karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 

d) karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 

e) karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 

f) karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

15


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



I vidaregåande opplæring svarer bestått til karakterane 2 til 6. Departementet kan i 

spesielle tilfelle fastsetje ei anna grense for bestått i læreplanverket. Fag med karakteren 1 i 

standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller betre. Det gjeld ikkje dersom 

eksamenskarakteren er for ein tverrfagleg eksamen. 

Det går fram av læreplanverket at det i enkelte fag skal brukast andre uttrykk enn 

talkarakterar. Dei andre uttrykka er 

a) bestått/ikkje bestått: for å få karakteren bestått skal eleven ha vist tilfredsstillande 

kompetanse i faget 

b) delteke/ikkje delteke. 

Ved fagog sveineprøve og kompetanseprøve skal det ved vurderinga brukast ein tredelt 

skala som har dette innhaldet: 

a) bestått mykje godt: mykje god eller framifrå kompetanse i faget 

b) bestått: tilfredsstillande eller god kompetanse i faget 

c) ikkje bestått: svært låg kompetanse i faget. 

Merknader til § 3-4 Karakterar i fag m. v. 

Paragraf 3-4 er en videreføring av tidligere §§ 3-8 og 4-8. Med unntak av siste ledd, som 

omtaler karakterskalaen for fagog svenneprøven og kompetanseprøven, er innholdet i 

bestemmelsen i realiteten uendret. ”Med vidare” i overskriften viser til at det er 

vurderingsuttrykk i bestemmelsen som ikke er karakterer. 

I § 3-4 første ledd er det fastsatt at det til og med 7. årstrinn bare skal brukes vurdering uten 

karakter. Dette innebærer at det ikke er tillatt å bruke vurdering med karakter på barnetrinnet. 

Barnetrinnet skal være karakterfritt. Dette er en videreføring av tidligere § 3-4 første ledd. 

I § 3-4 annet ledd fremgår det at når det fra 8. årstrinn skal vurderes med karakter, så skal det 

gis tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Det understrekes her at det bare skal brukes hele 

tallkarakterer. Denne formuleringen gjelder kun for sluttvurderinger og for karakterer som 

fastsettes i forbindelse med halvårsvurdering i fag. For disse vurderingene er det ikke adgang til 

å bruke karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende. Hvor klar karakteren er, må eventuelt 

tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. 

Det vil her være viktig at vurdering med karakter og vurdering uten karakter ses i sammenheng 

og utgjør en helhet. For enkeltprøver og liknede er det fortsatt adgang til å bruke ”halve 

karakterer”, som +/-, dersom læreren mener at dette gir en pedagogisk merverdi. Samtidig 

understrekes det at eleven skal få oppfylt sin rett til å få faglige tilbakemeldinger om hva 

hun/han kan gjøre for å forbedre seg til hjelp i det videre læringsarbeidet. 

Paragraf 3-4 tredje ledd inneholder den ordinære karakterskalaen for opplæring i skole. 

Beskrivelsene her ble endret 1.8.2007. Karakterbeskrivelsene er felles for grunnskolen og 

videregående opplæring og spenner fra 1 til 6. Der hvor det fastsettes karakterer, er det ikke 

adgang til å avkorte skalaen. 

Paragraf 3-4 fjerde ledd viderefører at fag i videregående opplæring er bestått dersom eleven 

får karakteren 2 eller bedre. Denne karaktergrensen har betydning blant annet for kravet om at 

videregående opplæring må være bestått for at vitnemål skal utstedes etter § 3-42, og for 

adgangen til å gjennomføre fageller svenneprøve, jf. § 3-51. Videre er det fastsatt at 

Kunnskapsdepartementet kan bestemme en annen grense for bestått enn karakteren 2 i 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I fjerde ledd er det fastsatt et unntak fra kravet om at 

eleven må ha karakteren 2 eller bedre for bestått i et fag. Her fremgår det at dersom eleven er 

oppe til eksamen i et fag hvor hun/han har fått karakteren 1 i standpunktkarakter, og får 

karakteren 2 eller bedre på eksamen, vil faget være å anse som bestått. Her overstyrer 

eksamenskarakteren standpunktkarakteren, slik at eleven får bestått i faget likevel. Det 

understrekes at denne regelen ikke gjelder for tverrfaglige eksamener. For fag med tverrfaglig 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

16


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



eksamen må eleven også ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i alle 

fagene. En bestått tverrfaglig eksamen fører ikke til at faget er bestått hvis eleven har fått 1 i 

standpunktkarakter. 

Paragraf 3-4 femte ledd lister opp andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer. Det fremgår her 

at det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk kan 

være brukt andre vurderingsuttrykk i enkelte fag. De andre vurderingsuttrykkene er 

uttømmende angitt i femte ledd. Det understrekes at ”deltatt” ikke sier noe om kvaliteten på 

elevens kompetanse, men viser til hennes/hans tilstedeværelse og deltakelse i opplæringen. 

”Deltatt” kan kun brukes i de tilfeller det er fastsatt i læreplanen for faget eller i forskriften. 

”Deltatt” må ikke blandes sammen med ”bestått”, i og med at bestått er et uttrykk for 

kompetanse i et fag. 

I § 3-4 sjette ledd er karakterskalaen for fagog svenneprøven samt kompetanseprøven tatt 

inn. Dette er en videreføring av karakterskalaen som var plassert i tidligere § 4-54. 

Karakterskalaen er som tidligere tredelt. 

§ 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd 

Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med 

ordensreglementet til skolen. 

Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og 

korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er 

punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. 

Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, 

lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser 

omsyn og respekt for andre. 

Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse 

i fag. 

I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til 

vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom 

enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten 

orden eller i åtferd. 

Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd 

Paragraf 3-5 utdyper grunnlag for vurdering i orden og i oppførsel. Bestemmelsen er ny, men 

viderefører og tydeliggjør en del av innholdet i tidligere §§ 3-9 og 4-9. Paragraf 3-5 må ses i 

sammenheng med §§ 3-1 fjerde ledd annet punktum, 3-2 fjerde ledd, 3-6, 3-15 og 3-19. Det 

understrekes at det kun er elever som skal ha vurdering i orden og i oppførsel. Det skal gis en 

karakter i orden og en karakter i oppførsel (åtferd). Vurderingstemaet for henholdsvis orden og 

oppførsel er presisert i annet og tredje ledd. Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom 

orden og oppførsel, og det er viktig at skolene selv ser nærmere på hvilke forhold som faller inn 

under orden, og hvilke som faller inn under oppførsel. 

I § 3-5 første ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er i hvilken 

grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Koblingen mellom vurdering i orden og 

oppførsel og ordensreglementet er ny. Ordensreglementet skal brukes som grunnlag for 

vurdering. Det vil ikke være adgang til å vurdere orden eller oppførsel ut fra andre 

vurderingsgrunnlag enn dette. Dette er en parallell til vurdering i fag hvor det er læreplanen for 

faget som angir vurderingsgrunnlaget, se § 3-3. Koblingen til ordensreglementet medfører at 

skoleeieren må sikre at ordensreglementene som er fastsatt, er egnet til å brukes som 

vurderingsgrunnlag i orden og oppførsel. Det understrekes at ordensreglement er lokale 

forskrifter. Ordensreglementet skal, jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7 inneholde 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

17


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



- regler om elevenes rettigheter og plikter dersom disse ikke fremgår av annet 

lovverk 

- regler om oppførsel 

- regler om tiltak dersom eleven opptrer i strid med ordensreglementet 

- regler om prosedyrer når saker om brudd på ordensreglementet skal behandles 

For at ordensreglementet skal kunne brukes i forbindelse med vurdering i orden og i oppførsel, 

må det i reguleringen av oppførsel i ordensreglementet være mulig å utlede hva som er god 

orden og god oppførsel. Det er avvik fra dette som kan føre til at karakteren i orden og/eller 

oppførsel settes ned. Dette betyr at det er viktig at ordensreglementet er utformet på en slik 

måte at det kan danne grunnlag for denne vurderingen på samme måte som kompetansemålene 

i fag er grunnlaget for vurdering i fag. Rammene for hva som kan trekkes inn i vurdering av 

henholdsvis orden og oppførsel, er fastsatt i § 3-5 annet og tredje ledd. Det er viktig at 

angivelsene av orden og oppførsel holdes opp mot ordensreglementet og reguleringene her. 

Første ledd må tolkes inn i bestemmelsens øvrige ledd, og det er ikke mulig å trekke inn noe i 

vurdering i annet eller tredje ledd som ikke er innenfor de rammene som er fastsatt i 

ordensreglementet. 

I § 3-5 annet ledd er grunnlaget for vurdering i orden presisert. Her fremgår det at vurderingen i 

orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner 

og arbeidsinnsats er. Denne vurderingen vil i mindre grad ha sammenheng med hvordan eleven 

oppfører seg mot andre. Her er det sammenhengen med opplæringen og gjennomføringen av 

denne som er det vesentlige. Her vil momenter som kan ha betydning, være om eleven er 

forberedt til opplæringen, har med seg de nødvendige læremidlene, har strøm på pc, har gjort 

annet avtalt arbeid og er punktlig, og andre faktorer som kan ha betydning for elevens 

deltakelse i opplæringen. Manglende innleveringer skal blant annet trekkes inn i vurderingen i 

orden, ikke i vurderingen av elevens kompetanse i faget. 

I § 3-5 tredje ledd er grunnlaget for vurdering av elevens oppførsel presisert nærmere. 

Vurderingen av elevens oppførsel skal se på hvordan eleven oppfører seg mot andre i 

skolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. Her vil det blant annet kunne 

trekkes inn om eleven tar hensyn til andre elever og viser dem respekt. Dette innebærer at 

mobbing, trakassering, sjenerende oppførsel, bråk i opplæringen, det å ikke rette seg etter 

lærerens henstillinger eller det å opptre i strid med god folkeskikk vil kunne få betydning for 

karakteren i oppførsel, forutsatt at dette er innenfor rammene som ordensreglementet trekker 

opp. Det understrekes videre at vurderingen i oppførsel ikke bare er knyttet til det som skjer i 

opplæringen, men også det som skjer utenfor. Dette må tolkes på samme måte som 

ordensreglementets virkeområde, og betyr at blant annet det som skjer i timene, i friminuttene, 

på skolens læringsplattform, på vei til og fra skolen og på arrangement i skolens regi, herunder 

skoleturer, vil kunne trekkes inn i vurderingen. Vurderingsnormen her vil være om oppførselen 

har direkte sammenheng med skolens virksomhet. Det er understreket i § 3-5 fjerde ledd at 

vurderingen av orden og oppførsel skal holdes atskilt fra vurderingen i fag. Det er viktig at 

vurderingen i henholdsvis fag og orden og oppførsel avspeiler det de er ment å gi informasjon 

om. Det er også viktig at skolene bruker vurderingene i orden og oppførsel til å signalisere 

hvordan elevens orden eller oppførsel er. Dersom elevens orden eller oppførsel trekkes inn i 

vurderingen i fag ved fastsetting av standpunktkarakter, vil eleven kunne klage på grunnlaget 

for fastsettingen standpunktkarakteren. 

Paragraf 3-5 femte ledd fastsetter at ved fastsettingen av karakterene i orden og oppførsel skal 

elevens forutsetninger trekkes inn. Det understrekes at grunnlaget for vurdering er likt for alle 

elever. Imidlertid vil hensynet til elevens forutsetninger i praksis gjelde for elever som av en 

eller annen grunn har vanskelig for å innrette seg etter skolens regler. Det er ikke krav om at 

eleven har en diagnose, og skolen må gjøre en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

18


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Leddet her innebærer at vurderingen av karakteren i for eksempel oppførsel skal være i hvilken 

grad eleven opptrer i samsvar med ordensreglementet, men når det skal avgjøres hva som skal 

til for at eleven skal få karakteren God, skal det tas hensyn til elevens forutsetninger og hva 

som vil være god oppførsel for vedkommende. Dette innebærer at elever som etter en mer 

objektiv vurdering, kun basert på ordensreglementet, aldri ville kunne fått karakteren God, 

likevel kan få det fordi elevens oppførsel vurdert ut fra elevens forutsetninger er god. Det 

understrekes at dette er en videreføring av tidligere bestemmelse og ikke innebærer noe nytt. 

Det er videre utdypet i § 3-5 femte ledd at det ”til vanleg” ikke skal legges avgjørende vekt på 

enkelthendelser. Enkelthendelser vil bare ha betydning dersom de er særlig grove eller 

klanderverdige. Det skal mye til før en enkelthendelse fører til at karakteren i orden eller 

oppførsel settes ned. I denne forbindelse minnes det også om at sanksjonering av 

enkelthendelser til vanlig vil skje ved å bruke et av tiltakene som er skissert i 

ordensreglementet. Dersom ordensreglementet inneholder nedsatt karakter i orden eller 

oppførsel som en av sanksjonene som kan brukes når elevers atferd er rettsstridig etter 

ordensreglementet, kan skolen sette ned karakteren i orden eller oppførsel som en 

straffereaksjon. Utdanningsdirektoratet anbefaler imidlertid at karakterene i orden og oppførsel 

ikke brukes som straffesanksjoner. Dette har sammenheng med hensikten med vurdering i 

orden og oppførsel, og hvordan disse bør brukes som et redskap i skolens arbeid. Karakteren i 

oppførsel (det er denne som er mest aktuell) skal avspeile elevens oppførsel over en lengre tid, 

og skal som hovedregel være basert på et bredere grunnlag enn en enkelthendelse. Dersom 

eleven står i fare for å få nedsatt karakter i orden eller oppførsel, skal eleven varsles snarest 

mulig. Hensikten med varselet etter § 3-7 er at eleven skal ha en mulighet til å forbedre sin 

oppførsel slik at eleven likevel får karakteren God. Når karakteren i oppførsel brukes som en 

straffereaksjon, er karakteren allerede nedsatt, og eleven vil ikke ha noen mulighet til å 

forebedre den. Det understrekes at i vurderingen i oppførsel skal også grove enkelthendelser 

som eleven har blitt refset for, trekkes inn og være en del av den helhetlige vurderingen. Det 

kan godt være at denne enkelthendelsen tillegges stor vekt slik at karakteren blir nedsatt. 

Forskjellen er at den nedsatte karakteren ikke er en straffereaksjon, men et resultat av en 

helhetlig vurdering av oppførselen over et lengre tidsrom. 

I femte ledd siste punktum fremgår det at stort fravær kan ha betydning for karakteren i både 

orden og oppførsel. Dette er ikke nytt. Det understrekes at dette ikke innebærer at ett og 

samme fravær kan trekkes inn i vurderingen i både orden og oppførsel. Konsekvensen av dette 

er at fravær ikke automatisk skal trekkes inn i vurderingen i orden. Det må vurderes konkret i 

forbindelse med fravær som ikke kan dokumenteres, om fraværet har sammenheng med 

elevens orden eller oppførsel. For eksempel kan forsentkomming vel så gjerne være relevant å 

trekke inn i vurderingen i oppførsel som i orden. Det må her ses på årsaken til 

forsentkommingen. 

§ 3-6. Karakterar i orden og i åtferd 

I grunnskolen skal det til og med 7. årstrinnet berre givast vurdering utan karakter i orden 

og i åtferd. 

Frå 8. årstrinnet og i vidaregåande opplæring skal vurdering i orden og i åtferd givast med 

karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast: 

a) God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd 

b) Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd 

c) Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg 

åtferd. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

19


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Merknad til § 3-6 Karakterar i orden og åtferd 

Paragraf 3-6 er en videreføring av tidligere §§ 3-9 første ledd og 4-9 første ledd og fastsetter 

innholdet i karakterskalaen i orden og i oppførsel. 

Det er i § 3-6 første ledd understreket at det i grunnskolen til og med 7. årstrinn ikke skal gis 

vurdering med karakter i orden eller i oppførsel. Elevene skal kun ha vurdering uten karakter i 

orden og i oppførsel. 

I § 3-6 annet ledd fremgår karakterskalaen som skal brukes på elever fra 8. årstrinn. 

Karakterskalaen er som tidligere. Det understrekes at utgangspunktet for vurderingen med 

karakter i orden og i oppførsel er at eleven skal ha karakteren God. Når man skal vurdere om 

eleven skal ha en annen karakter, må man ta utgangspunkt i grunnlaget for vurdering som 

trekkes opp i § 3-5. 

§ 3-7. Varsling 

Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få 

halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er 

grunnlag for fastsetjing av karakter. 

Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i 

halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller 

lite god (Lg) i orden eller i åtferd. 

Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag 

for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre 

karakteren i orden eller åtferd. 

Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast. 

Merknad til § 3-7 Varsling 

Bestemmelsen er en videreføring og opprydning av tidligere §§ 3-10 og 4-10. Bestemmelsen 

inneholder krav til varsling og beskriver i hvilke tilfeller eleven og eventuelt foreldrene skal 

varsles om manglende grunnlag for vurdering i fag og nedsatt karakter i orden eller oppførsel. 

Det understrekes at varslet alltid skal gis skriftlig. Det vil ikke være tilstrekkelig at varslet gis 

muntlig til eleven. Dersom dette er gjort, vil det foreligge en formell feil. Varsling til foreldrene 

er også regulert i forskrift til opplæringsloven §§ 20-3 fjerde ledd og 20-4 fjerde ledd. 

Paragraf 3-7 første ledd omtaler kravene til varsling knyttet til vurdering i fag. Det fremgår her 

at dersom det er tvil om eleven kan få karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller 

standpunktkarakter i ett eller flere fag, skal eleven og foreldrene varsles. Det er ikke krav om 

varsel etter § 3-7 dersom eleven står i fare for å få karakteren 1 i halvårsvurdering eller i 


I § 3-7 annet ledd er det stilt krav til varsling knyttet til fastsetting av karakter i forbindelse med 

halvårsvurdering og standpunktkarakterer i orden og i oppførsel. Her fremgår det at dersom det 

er fare for at eleven kan få en annen karakter enn God, så skal eleven og eventuelt foreldrene 

varsles. Det er et unntak fra denne varslingsregelen. Dersom skolen som en straffesanksjon 

etter ordensreglementet setter ned elevens karakter i oppførsel på grunn av en enkelthendelse, 

er varsel etter § 3-7 overflødig. 10 I disse tilfellene vil det ikke være en ”fare” for at karakteren 

settes ned; standpunktkarakterer eller karakteren i halvårsvurderingen settes da faktisk ned. I 

disse tilfellene vil hensikten med å gi et varsel, nemlig at eleven skal ha mulighet til å forbedre 

karakteren, ikke være reell. Det understrekes at eleven må underrettes om at 

10 

Dette forutsetter at det er fastsatt i ordensreglementet at et tiltak som kan brukes ved reglementsbrudd er nedsatt 

karakter i orden eller oppførsel. Dersom dette ikke er fastsatt i ordensreglementet, kan denne sanksjonen ikke brukes. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

20


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



standpunktkarakteren eller karakteren i halvårsvurderingen settes ned, også i disse tilfellene. 

Avgjørelsen om å sette ned karakteren i oppførsel skal da være et enkeltvedtak. Dette 

innebærer at eleven kan klage på refsingstiltaket som skolen bruker, jf. opplæringsloven § 15-2. 

Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter første eller annet ledd skal gis uten ugrunnet 

opphold. Dette innebærer at med en gang læreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering, 

eller det er fare for at karakteren i orden eller oppførsel i forbindelse med halvårsvurdering eller 

standpunktkarakteren blir Nokså godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles. 

Hensikten med varslet er at eleven skal kunne rette opp problemet. For at dette skal være 

mulig, er det viktig at varslet gis så tidlig som mulig. Dette er i tråd med forvaltningsloven. Det 

understrekes også at et varsel kun gjelder for karakteren i halvårsvurderingen eller 

standpunktkarakteren som gis det aktuelle semesteret. Det skal gis et nytt varsel neste 

semester, dersom det også er fare da. Et varsel som gis før jul i forbindelse med 

halvårsvurderingen, gjelder ikke for en standpunktkarakter neste semester. Det skal gis et eget 

varsel for standpunktkarakteren. Selv om eleven ikke har fått karakter ved halvårsvurderingen, 

kan det være mulig for eleven å sørge for at læreren på et senere tidspunkt får grunnlag for å 

sette en standpunktkarakter. Det må vurderes konkret for den enkelte eleven, og et nytt varsel 

må eventuelt gis. Det understrekes også at det ikke er adgang til å sende ut standardiserte 

varsel til alle elevene på et trinn midtveis i semesteret. Varsel skal være knyttet til den enkelte 

eleven og sendes når det faktisk er en fare. 

Paragraf 3-7 fjerde ledd slår fast at for elever som fyller 18 år, skal ikke foreldrene varsles. 

Disse elevene er myndige, og da er det kun eleven som skal varsles. Dette vil gjelde for en del 

elever på slutten av Vg2 og elever på Vg3. Dette innebærer at det i videregående opplæring 

også skal sendes varsel til foreldrene dersom eleven er under 18 år. Dette er et tiltak for å 

motvirke frafall. 

§ 3-8. Dialog om anna utvikling 

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller 

instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for 

opplæringa i læreplanverket. 

Merknader til § 3-8 Dialog om anna utvikling 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere §§ 3-4a og 4-5a. Det er ikke gjort endringer i 

bestemmelsen. Bestemmelsen var ny i 2007. Bestemmelsen gjelder for elever, lærlinger og 

lærekandidater og er formulert som en rettighet. 

Paragraf 3-8 slår fast at kontaktlæreren eller instruktøren skal ha jevnlig dialog med eleven, 

lærlingen og lærekandidaten om utviklingen i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og 

prinsipp for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet - samisk. I og med at dialogen skal være jevnlig, vil det ikke være tilstrekkelig 

med én samtale i året, men det er ingen formkrav knyttet til hvordan dialogen gjennomføres. 

Dette avgjøres lokalt. Dialogen om annen utvikling skal knyttes til blant annet opplæringsloven § 

1-1, som trekker opp formålet med opplæringen. Formålsbestemmelsen ble endret fra 1.1.2009. 

I rundskriv F-10-09 fra Kunnskapsdepartementet understrekes det at 

[f]ormålsbestemmelsen angir skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal 

være opplæringens bidrag til individets utvikling og til samfunnet. Den beskriver også hva 

samfunnet vil med skole og lærebedrift som viktige samfunnsinstitusjoner, og hva 

samfunnet vil at barn og unge skal lære og erfare på veien mot voksenlivet. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

21


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Dialogen skal også knyttes til læreplanverkets generelle del, som utdyper opplæringsloven § 1- 

1 11 , angir overordnede mål og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige 

grunnlaget for grunnopplæringen. 12 Prinsipp for opplæringen inneholder Læringsplakaten, som 

består av mål for skolen og lærebedriften. Prinsippene tydeliggjør skoleeierens 13 ansvar for en 

opplæring som er i samsvar med lov og forskrift og skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle 

kvaliteten i grunnopplæringen. Å realisere de overordnede målene med opplæringen og bidra til 

at opplæringen blir bedre, er et felles anliggende for alle i grunnopplæringen. Paragraf 3-8 gir 

eleven, lærlingen og lærekandidaten en rett til å gi og få tilbakemeldinger på hvordan han eller 

hun utvikler seg i forhold til de overordnede målene med opplæringen, og på hvordan han eller 

hun kan bidra til et læringsmiljø hvor Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet - samisks generelle del og prinsipp for opplæringen jobbes mot og realiseres. 

Paragraf 3-8 gir også eleven, lærlingen og lærekandidaten en rett til å gi tilbakemelding til 

læreren, instruktøren, lærebedriften og skolen om hvordan det legges til rette for utvikling, og 

hvordan læreren og instruktøren bidrar til dette. Men § 3-8 gir ikke eleven, lærlingen eller 

lærekandidaten en rett til lærervurdering. Oppmerksomheten skal her være rettet mot elevens, 

lærlingens eller lærekandidatens utvikling. Det understrekes at det er forskjell på dialog om 

annen utvikling, vurdering i fag og vurdering i orden og oppførsel. Det er særlig viktig å se at 

vurdering i orden og i oppførsel og dialog om annen utvikling ikke er det samme, og at 

vurderingene har ulikt tema og ulikt formål. Dialogen er ikke en del av underveisvurderingen, 

men en del av de tilbakemeldingene eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til med 

hjemmel i kapittel 3. Skoleeieren har ansvar for at denne retten blir oppfylt, jf. § 3-1 og 

opplæringsloven § 13-10. 

§ 3-9. Kontakt med heimen i grunnskolen 

Bestemmelsen ble opphevet 1.8.2010 samtidig som nytt kapittel 20 i forskrift til 

opplæringsloven om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring trådte i kraft. 

Det vises særlig til §§ 20-3 og 20-4 som forskriftsfester blant annet foreldresamtaler i 

henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. 

§ 3-10. Privatistar 

Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire 

fag utan å vere elev eller lærling i dette faget eller desse faga. 

Privatistar går opp til eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i. 

Eksamensforma for privatistar er fastsett i læreplanverket. 

Det skal vere tilgjengeleg for privatistar kva som er måla for opplæringa og kva som blir 

lagt vekt på i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. 

I læreplanverket er det for enkelte fag fastsett at privatistar berre treng bestå eksamen på 

det høgaste nivået for å få godskrive faget på eit lågare nivå. 

Barn og ungdom i opplæringspliktig alder, jf. opplæringslova § 2-1, kan ikkje ta 

grunnskoleopplæringa som privatist 

Merknader til § 3-10 Privatistar 

Bestemmelsen er ny. Paragraf 3-10 samler de generelle reglene som er knyttet til privatister i 

én bestemmelse. Det understrekes at første til fjerde ledd kun gjelder for videregående 

opplæring, mens siste ledd regulerer privatister i grunnskolen. 

11 Generell del er utformet på grunnlag av den tidligere formålsbestemmelsen som ble erstattet 1.1.2009. Generell del 

må ses i lys av den nye formålsbestemmelsen og tolkes slik at den er i overensstemmelse med den nye 

formålsbestemmelsen. 

12 Læreplanverket for Kunnskapsløftet s. 9. 

13 Skoleeiers ansvar gjelder også når det er inngått avtale om å gjennomføre opplæringen i bedrift 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

22


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-10 første ledd inneholder en definisjon av hvem som er privatist. Det bemerkes at 

begrepet privatist må forstås i lys av elevbegrepet. En privatist er en person som har meldt seg 

opp til eksamen i ett eller flere fag uten å være elev i dette faget / fagene. Privatiststatusen får 

betydning for hvilke bestemmelser i kapittel 3 som kommer til anvendelse. En privatist skal 

blant annet ikke ha underveisvurdering eller standpunktkarakter. 

I § 3-10 annet ledd er det fastsatt at privatister går opp til eksamen i fag de ønsker å 

dokumentere kompetanse i. Dette tilsvarer tidligere § 4-14, og det er ingen endringer fra denne 

paragrafen. Det er privatisten selv som avgjør hvilke fag dette er, og melder seg til eksamen i 

faget/fagene. Eksamensformen for privatister er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 

og det er de samme kompetansemålene som gjelder for privatister og elever. 

Paragraf 3-10 tredje ledd fastsetter at det skal være tilgjengelig for privatisten hva som er 

målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hennes/hans kompetanse. 

Dette er nytt. Med målene menes for privatister kompetansemålene i læreplanen for faget. 

Formuleringen tilsvarer § 3-1 fjerde ledd, med det unntaket at det ikke er et krav at det skal 

være gjort kjent for privatisten hva som er kompetansemålene i læreplanen, og hva som 

vektlegges i vurderingen av kompetansen. Tilgjengelig betyr at det skal være mulig for 

privatisten å få tilgang til kompetansemålene og informasjon om hva som blir vektlagt, eller hva 

som kreves for å oppnå de ulike karakterene til eksamen. Utdanningsdirektoratet mener at 

kravet til tilgjengelighet er viktig for privatistene. Ved at fylkeskommunen (ikke den enkelte 

skolen) må sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig, vil ikke forslaget medføre 

merarbeid for den enkelte skole. Det er dessuten ikke behov for å lage noen ny informasjon, 

men om å meddele hvor allerede produsert informasjon er å finne. Dette kan gjøres på ulike 

måter. Formuleringen her stiller ikke noen krav til hvordan. I tillegg til dette minnes det om at 

eksamenskarakterene privatisten får, kan påklages etter § 5-1, og at privatisten etter § 5-7, jf. 

§ 5-2 kan kreve en begrunnelse for karakteren. Dette er en rett som er knyttet til den konkrete 

eksamenskarakteren. Retten etter § 3-10 tredje ledd er knyttet til at det skal være tilgjengelig 

for privatisten hvordan sensoren vurderer kompetansen, ikke hvordan sensoren har kommet 

frem til en enkelt karakter. Det er privatistens eget ansvar å gjøre seg kjent med informasjonen 

som er tilgjengelig. 

Paragraf 3-10 fjerde ledd inneholder regelen om fag på høyeste nivå. Dette er en videreføring av 

tidligere § 4-13 første ledd. I enkelte fag er det slik at privatisten bare trenger å ta eksamen på 

det høyeste nivået for å få godskrevet faget på et lavere nivå. Det er fastsatt i Læreplanverket 

for Kunnskapsløftet hvilke fag dette gjelder. Eksempel på fag er kroppsøving og norsk. I norsk 

er det slik at dersom privatister på studiespesialiserende utdanningsprogram tar eksamen på 

Vg3, vil hun/han få godskrevet faget på Vg1 og Vg2. 

Paragrafen 3-10 femte ledd understreker at det ikke er mulig for barn og ungdom å ta fag i 

grunnskolen som privatist. Dette er som i dag, men er nå formulert eksplisitt. Det er ingen 

privatistordning for barn og ungdom i grunnskolen. Dette innebærer at foreldrene til barn som 

får privat opplæring i hjemmet, jf. opplæringsloven § 2-13, ikke kan komme på slutten av 10. 

årstrinn og be om at barnet skal kunne gå opp til eksamen. Dersom skoleeieren hadde sagt ja til 

dette, ville dette vært en privatistordning. Barn som har mottatt privat opplæring i hjemmet, vil 

ved inntak til videregående opplæring måtte tas inn på individuelt grunnlag etter § 6-17 annet 

ledd. Dersom foreldrene vil at barnet skal ha vitnemål for fullført grunnskole, må barnet 

eventuelt skrives inn som elev i grunnskolen (på en offentlig eller privat grunnskole) på et 

tidligere tidspunkt og skal da ha underveisvurdering og standpunktkarakterer. Innskrivingen må 

da skje tidsnok til at det er mulig å fastsette standpunktkarakterer for eleven i fagene. 

For voksne over opplæringspliktig alder som ønsker å ta fag i grunnskolen etter opplæringsloven 

§ 4A-1, er det mulig å ta eksamen også som privatist. Dette er regulert i kapittel 4. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

23


II Undervegsvurdering 

Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-11. Undervegsvurdering 

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for 

tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i 

fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg 

og skriftleg. 

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, 

lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. 

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale 

med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. 

Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i 

grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter §§ 20-3 og 20-4. 

Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. 

opplæringslova § 5-1 og § 5-4. 

Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering 

og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 

5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha 

undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så 

langt planen avvik frå læreplanen for faget. 

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-21 til § 3-24 skal ha 

undervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget, 

jf. § 3-3. 

Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering 

Paragraf 3-11 er en styrking av underveisvurdering sammenlignet med tidligere kapittel 3 og 4. 

Underveisvurdering er et av de sentrale begrepene i kapittel 3. 

Paragraf 3-11 første ledd omhandler hensikten med underveisvurdering og de overordnede 

kvalitetskravene som stilles til underveisvurdering. Paragraf 3-11 første ledd første punktum 

tilsvarer formuleringen i § 3-2 annet ledd. Det understrekes her at underveisvurdering er et 

redskap som skal bidra til vurdering for læring. Det stilles i § 3-11 første ledd siste punktum opp 

et krav om at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at 

underveisvurderingen skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten 

opplæringen gjennomføres på. Læreren og instruktøren må sørge for at eleven, lærlingen eller 

lærekandidaten får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i første 

punktum. Systematisk betyr at vurderingsarbeidet må være planmessig, og at vurderingene 

følges opp og får konsekvenser for den videre opplæringen. Det understrekes også at 

underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Se også § 3-16 om kravet til 

dokumentering av underveisvurderingen. 

I § 3-11 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Det 

understrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren og 

instruktøren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet av 

opplæringsåret. Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen og 

lærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de gi 

informasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse vurdert i forhold til 

kompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det 

som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke 

kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap 

for læring og for å tilpasse opplæringen. Lærerne gir i den muntlige dialogen med elevene i 

opplæringen mye underveisvurdering. Denne muntlige dialogen kan på mange måter dekke 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

24


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



kravene til underveisvurdering som vurdering og veiledning som bidrar til læring. 

Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lærer og den enkelte elev eller mellom læreren 

og større eller mindre grupper av elever. Å klargjøre vurderingsgrunnlaget i faget og 

vurderingsgrunnlaget i forbindelse med konkrete oppgaver, for elevgruppen i fellesskap eller 

trekke frem generelle problemstillinger med utgangspunkt i innleverte oppgaver, vil være en 

viktig del av opplæringen og underveisvurderingen. 

Paragraf 3-11 tredje ledd gir eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til en samtale med 

kontaktlæreren eller instruktøren én gang per halvår. Ansvaret for samtalen er lagt til 

kontaktlærer og instruktør. I opplæring i bedrift kan opplæringskontorene være til stede i 

samtalen, men det understrekes at det er instruktøren som har ansvaret for å gjennomføre 

samtalen, jf § 3-14. 14 I opplæring i skole kan læreren gjennomføre samtalen for sitt fag. Dette 

vil måtte fastsettes av skoleeieren eller rektor, siden kontaktlæreren ikke kan delegere til eller 

instruere lærere. Temaet for samtalene skal være elevens, lærlingens eller lærekandidatens 

utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Dette innebærer at den 

samtalen eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til, er en samtale om faglig utvikling, og 

ikke en samtale om sosial utvikling eller om andre forhold som skolen eller lærebedriften ønsker 

å drøfte. Kravet til samtale i leddet her gjelder for hele grunnopplæringen – fra 1. årstrinn til og 

med Vg3. En hensikt med disse samtalene er å gi eleven, lærlingen og lærekandidaten et mer 

aktivt forhold til egen læring. For videregående opplæring er dette ikke noe nytt; dette var 

regulert i tidligere § 4-5 annet ledd. Men kravet er nytt for grunnskolen. Kravet er i samsvar 

med en praksis som mange skoler allerede har i dag. Det stilles ikke opp noe krav i 

bestemmelsen til samtalens lengde eller form. Det er mulig å finne frem til gode lokale løsninger 

i forbindelse med samtalen. Det går frem av tredje ledd siste punktum at samtalen kan 

gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen etter § 3-13 og/eller sammen med samtalen 

med foreldre i grunnskolen eller videregående opplæring, jf. §§ 20-3 tredje ledd og 20-4 tredje 

ledd. Dersom dette gjøres, må kontaktlærer og instruktør kontrollere at alle kravene i de 

bestemmelsene om underveisvurderingen som kombineres, er oppfylt. Det er for eksempel både 

sammenfallende og ulike elementer i en halvårsvurdering og en samtale om faglig utvikling. 

Paragraf 3-11 fjerde ledd må ses i sammenheng med elevens rett til spesialundervisning, jf. 

opplæringsloven § 5-1 og undervisningspersonalets varslingsplikt dersom en elev etter deres 

vurdering har behov for spesialundervisning. Koblingen mellom varslingsplikten etter 

opplæringsloven § 5-4 og bestemmelsene i forskriften om vurdering er ny. Imidlertid må det 

presiseres at det ikke følger noe mer av fjerde ledd enn det som allerede følger av 

opplæringsloven §§ 5-1 og 5-4. Dette er inntatt i forskriften fordi det er viktig å koble 

vurderingen av om eleven trenger spesialundervisning, til den systematiske og kontinuerlige 

underveisvurderingen som læreren gjør. Det er ofte i forbindelse med underveisvurderingen at 

de første tegnene på at eleven ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, 

kommer til syne. Vurderingen læreren må gjøre etter § 3-11 fjerde ledd handler ikke bare om å 

sette inn tiltak de første årene, men om å undersøke løpende på alle årstrinn om elevene henger 

med faglig, for eventuelt å sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For mer om innholdet 

i undervisningspersonalets varslingsplikt se Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven 

om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. 

Paragraf 3-11 femte ledd omhandler underveisvurdering for lærekandidater og elever med IOP, 

jf. opplæringsloven § 5-5. Disse skal ha både underveisvurdering og veiledning som står i 

forhold til innholdet i IOP’en. Det understrekes at elever i grunnskolen som er fritatt fra 

vurdering med karakter etter § 3-20, skal ha underveisvurdering uten karakter på grunnlag av 

målene i IOP’en dersom IOP’en avviker fra læreplanen for faget. 

14 I bedrifter der flere instruktører har ansvar for lærlingen vil det være naturlig at faglig leder gjennomfører samtalen 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

25


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-11 sjette ledd regulerer underveisvurdering for elever som er fritatt fra vurdering 

med karakter etter §§ 3-21 til 3-24. Disse elevene skal ha underveisvurdering uten karakter i 

faget. Et fritak fra vurdering med karakter er ikke et fritak fra vurdering uten karakter. Det er 

understreket at grunnlaget for vurdering for disse elevene er de samlede kompetansemålene i 

læreplanen for faget. Dersom eleven ikke får underveisvurdering uten karakter, er ikke elevens 

rett til vurdering etter § 3-1 oppfylt. 

§ 3-12. Eigenvurdering 

Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. 

Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen 

kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. 

Merknader til § 3-12 Eigenvurdering 

Bestemmelsen er ny. I tidligere §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd om vurdering uten 

karakter var det et punktum om elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurdering. 

Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at eleven, 

lærlingen eller lærekandidaten blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og 

utvikling for å lære mer. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten er en viktig ressurs i 

vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får 

eleven, lærlingen og lærekandidaten innsikt i hva hun/han skal lære, hva hun/han mestrer, og 

hvordan hun/han lærer. Egenvurdering er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk 

tenkning. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig 

for å trene elever, lærlinger og lærekandidater i å styre egne læringsprosesser, også i et 

livslangt læringsperspektiv. 

Det er nytt at elevene skal ha mulighet til egenvurdering også ved vurdering med karakter. Det 

betyr ikke at elever overlates til å sette sine egne karakterer, men at de skal trenes i å forstå 

hva som forventes av dem for å få de ulike karakterene. 

Det er i første punktum tydeliggjort at elevens, lærlingens og lærekandidatens egenvurdering 

skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til elevens, 

lærlingens og lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Dette er tre 

litt ulike dimensjoner. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren og instruktøren i 

underveisvurderingen og i planleggingen av opplæringen. Et eksempel er at elever, lærlinger og 

lærekandidater som har et bevisst forhold til hvor de står i faget eller lærefaget, og hvilke 

læringsbehov de har, gir lærer og instruktør verdifull informasjon slik at opplæringen kan 

tilpasses best mulig. Det er derfor viktig at læreren og instruktøren legger til rette for at eleven, 

lærlingen og lærekandidaten får muligheten til egenvurdering. At elevene, lærlingene og 

lærekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den følger av 

opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Elevens, lærlingens eller lærekandidatens egenvurdering kan 

også brukes som et redskap i dokumenteringen av underveisvurderingen. Et eksempel kan være 

å be eleven, lærlingen og lærekandidaten om å skrive et referat fra den forskriftsfestede 

samtalen, jf. § 3-11 tredje ledd eller på annen måte dokumentere egen kompetanse og 

læringsbehov. Det kan være mye læring i å beskrive egen kompetanse og egen faglig utvikling. 

Dette kan også ses i sammenheng med at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være kjent 

med hva som vektlegges i vurderingen, jf. § 3-1 fjerde ledd. Hvis læreren vurderer å benytte 

elevens dokumentering i forbindelse med fastsetting av standpunktkarakter eller i forbindelse 

med en eventuell klage, skal dette avklares med eleven i begynnelsen av skoleåret. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

26


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar 

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til 

eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven 

kan auke kompetansen sin i faget. 

Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. 

Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med 

karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd 

ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. 

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 

10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. 

læreplanverket. 

I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden 

på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på 

slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. 

Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal ha 

halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter § 3-20 

skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle 

opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget. 

Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan 

karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny 

fagleg vurdering før karakterane blir fastsette. 

Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar 

Bestemmelsen er ny. Her innføres det et nytt begrep: halvårsvurdering. Halvårsvurdering er en 

del av underveisvurderingen. Halvårsvurdering innføres som noe nytt på barnetrinnet. På trinn 

med karakter erstatter begrepet halvårsvurdering begrepet terminkarakter, som tidligere ble 

brukt i forskriften. Halvårsvurdering er et videre begrep enn terminkarakter og ivaretar bedre 

hensikten med underveisvurderingen, som har læring i fokus. Tidligere skulle terminkarakteren 

suppleres med begrunnelse og veiledning. Nå skal det først gjøres en vurdering av elevens 

kompetanse, og så er karakteren en konsekvens av denne vurderingen. Det skal som før gis 

veiledning med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering med og uten karakteren må ses som 

en helhet. 

Paragraf 3-13 første ledd fastsetter hva halvårsvurdering i fag er. Her fastsettes det at 

halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal dekke to 

komponenter. Den skal for det første beskrive elevens kompetanse i faget. Hvordan dette skal 

gjøres, er det nærmere redegjort for i paragrafen for øvrig. For det andre skal 

halvårsvurderingen bidra til elevens faglige utvikling. Det er fastsatt i første ledd siste punktum 

at halvårsvurderingen skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 

Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som 

utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig. Det er opp til skolen hvordan dette 

organiseres, og halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter § 3-11 tredje 

ledd. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven, jf. § 3-11 tredje ledd. Dersom 

halvårsvurderingen og samtalen med eleven gjennomføres samtidig, er det viktig å huske at 

halvårsvurderingen er knyttet til en bestemt tid. På trinn med karakter vil dette innebære at 

samtaler i så fall må gjennomføres rett før elevene får sine karakterer. 

I § 3-13 annet ledd er det fastsatt at det skal gis halvårsvurdering i hele opplæringsløpet. Dette 

er nytt for 1.–7. årstrinn. Det understrekes at elever på 1.–7. årstrinn ikke skal ha karakter i 

forbindelse med halvårsvurdering. At det innføres halvårsvurdering fra 1. årstrinn innebærer at 

det skal gis en systematisk tilbakemelding til eleven hvert halvår i samsvar med kravene i § 3- 

13 første ledd. Halvårsvurdering fra 1. årstrinn er viktig for at skolene skal ha mulighet til å gi 

eleven tilpasset opplæring og eventuelt sette inn tiltak tidlig, jf. St.meld. nr 16 (2006-2007) og 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

27


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



St.meld. nr. 31 (2007-2008). Man skal likevel ikke vente til halvårsvurderingen eller samtalen(e) 

med å sette i verk tiltak dersom dette er nødvendig. Det understrekes at det fra 8. årstrinn skal 

fastsettes en karakter i forbindelse med halvårsvurderingen. Her gjelder egne regler for når i 

opplæringsperioden halvårsvurderingen skal gjennomføres. Det understrekes at det som 

hovedregel ikke stilles noe krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig, utover at karakterer 

i forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal dokumenteres skriftlig, jf. § 3-16 første 

ledd. Det skal for øvrig kunne dokumenteres at vurdering er gitt, jf. § 3-16 annet ledd. 

I § 3-13 tredje ledd er halvårsvurderingene fra 8. årstrinn regulert nærmere. Her fremgår det at 

elever fra 8. årstrinn også skal ha karakterer i forbindelse med halvårsvurdering. 

Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal 

være direkte samsvar mellom disse. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget og 

en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter at 

halvårsvurdering uten karakter er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler 

den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det understrekes at karakteren som 

fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har 

oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det innebærer at 

vurderingen må tilpasses hvor man er i arbeidet med kompetansemålene som er satt på 

henholdsvis 10. årstrinn i grunnskolen og på hvert årstrinn i videregående opplæring. En elev på 

8. årstrinn skal ikke gis en halvårsvurdering basert på sin kompetanse ut fra kompetansemålene 

på 10. årstrinn slik de er formulert i læreplanen for faget. Eleven skal vurderes etter en 

operasjonalisering av kompetansemålene på 10. årstrinn, og etter hvor det kan forventes at 

eleven er på 8. årstrinn. 

I § 3-13 fjerde ledd er det regulert når i opplæringen det skal gjennomføres halvårsvurdering på 

trinn med karakter i grunnskolen. Hovedregelen er at det skal gis halvårsvurdering uten og med 

karakter midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal 

gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Barnetrinnet står friere til å bestemme 

tidspunkt for gjennomføringen av halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at 

læreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingen 

legges tidlig på høsten kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Det 

vil være mulig å gjennomføre halvårsvurdering også dersom fag organiseres på andre måter enn 

over et opplæringsår. Paragraf 3-13 fjerde ledd sier at halvårsvurderingen skal gjennomføres 

midt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseres over kortere tid, 

skal det gis en halvårsvurdering midt i den perioden som opplæringen er organisert over. 

I § 3-13 femte ledd er det fastsatt at elever i videregående skal ha halvårsvurdering midt i 

opplæringsperioden på hvert årstrinn. I noen fellesfag skal eleven også ha halvårsvurdering ved 

avslutningen av opplæringsåret. Om det er en standpunktkarakter eller en halvårsvurdering som 

skal foretas ved avslutningen av det aktuelle årstrinnet, er fastsatt i læreplanen for faget. 

Eksempelvis skal det i faget norsk på studieforberedende utdanningsprogram gis 

halvårsvurdering ved avslutningen av faget på Vg1 og Vg2. Standpunktkarakter skal ikke settes 

før ved avslutningen av faget på Vg3. Dette må ses i sammenheng med § 3-18 første ledd og at 

det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er standpunktkarakterer. Se også § 6- 

26 om inntak til Vg2 og Vg3, hvor det fremgår at karakteren i halvårsvurderingen i videregående 

opplæring også skal telle med i poengbergningen ved inntak til Vg2 og Vg3. Det vil også være 

mulig å gjennomføre halvårsvurdering dersom fag organiseres på andre måter enn over et 

opplæringsår. Det vises til ordlyden i femte ledd. Her er det sagt at halvårsvurderingen skal 

gjennomføres midt i ”opplæringsperioden”, ikke i skoleåret. Dersom opplæringen organiseres 

over kortere tid, skal det gis en halvårsvurdering midt i perioden som opplæringen er organisert 

over. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

28


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-13 sjette ledd regulerer halvårsvurdering for elever som er fritatt fra vurdering med 

karakter etter §§ 3-20 til 3-24. Det er i første punktum understreket at elever som har fått 

innvilget et av de aktuelle fritakene fra vurdering med karakter, skal ha halvårsvurdering uten 

karakter. Dersom eleven ikke får halvårsvurdering uten karakter, er ikke elevens rett til 

vurdering etter § 3-1 første ledd oppfylt. I annet punktum er det en særregel for elever i 

grunnskolen som er fritatt fra vurdering med karakter etter § 3-20. Elevens halvårsvurdering 

uten karakter skal da gis på bakgrunn av målene i IOP’en, dersom det fremgår av 

enkeltvedtaket om spesialundervisning at eleven skal ha avvik fra læreplanen for faget. Det 

minnes for øvrig om at det eneste faget en elev i videregående opplæring kan få fritak fra 

vurdering med karakter i på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om spesialundervisning 

og IOP, er skriftlig sidemål, jf. § 3-22 annet ledd. 

I § 3-13 syvende ledd er rektors ansvar for at lærerne gjennomfører halvårsvurdering, tatt inn. 

Dette er en videreføring av tidligere forskrift. Dersom rektor er i tvil om reglene for 

halvårsvurdering er fulgt, kan rektor be om en ny faglig vurdering før karakteren fastsettes. Det 

er blant annet rektors ansvar å sørge for at det ikke er trukket inn utenforliggende hensyn i 

vurderingen, jf. § 3-3. 

§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift 

Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. 

Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og 

lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om 

korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren 

gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter. 

Merknad til § 3-14 Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift 

Bestemmelsen er ny og tilsvarer elevers rett til halvårsvurdering uten karakter i fag, jf. § 3-13. 

Bestemmelsen fastsetter at lærlinger og lærekandidater som får opplæringen i bedrift, skal ha 

halvårsvurdering. Dette er en viktig del av underveisvurderingen som disse mottar. Det er 

instruktøren som skal gi halvårsvurderingen. Der hvor lærlingen eller lærekandidaten har flere 

instruktører, kan faglig leder gi halvårsvurderingen. Det understrekes at halvårsvurderingen er 

uten karakter. Halvårsvurderingen inneholder to komponenter. Den skal for det første uttrykke 

lærlingens eller lærekandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for 

opplæring i bedrift. For det andre skal den veilede lærlingen eller lærekandidaten om hvordan 

hun/han kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen vil være viktig i lærlingens eller 

lærekandidatens læringsprosess og gir en status samtidig som den bidrar til faglig utvikling. 

Dette er et tiltak for å gi lærlingen eller lærekandidaten tettere oppfølging. Det er ikke noe i 

veien for at halvårsvurderingen gjøres sammen med samtalen med lærlingen eller 

lærekandidaten, jf. § 3-11 tredje ledd, i og med at det ikke stilles opp noen formkrav knyttet til 

hvordan halvårsvurderingen skal gjøres. Det er ikke eksplisitt regulert i § 3-14 når i 

opplæringsåret halvårsvurderingen skal gjennomføres. Lærebedriften må selv vurdere når det er 

hensiktsmessig å gjennomføre halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at 

instruktøren har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne gi en adekvat vurdering. Her vil tidspunktet 

for kontraktsinngåelse ha betydning. Lærlingen og lærekandidaten skal ha minimum tre 

halvårsvurderinger når læretiden er etter normalmodellen (2+2). For yrkesfaglige 

utdanningsprogram der læretiden i bedrift er lengre enn to år, legges det til minst én 

halvårsvurdering per ekstra halvår. 

Det må kunne dokumenteres at halvårsvurdering er gitt. For mer om dette se merknad til § 3- 

16. Ansvaret for dokumentering av underveisvurdering påhviler skoleeier, men for opplæring i 

bedrift vil det i praksis være lærebedriften som gjennomfører dokumenteringen, jf. § 3-1 femte 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

29


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



ledd siste punktum. Her vil det være viktig å finne gode lokale løsninger. Det vises før øvrig til 

Utdanningsdirektoratets materiell for etterutdanning for fagog yrkesopplæring, se særlig tema 

6 ”Vurdering og dokumentasjon”. 

§ 3-15. Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar 

Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast 

halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. 

Frå 8. årstrinnet skal det givast halvårsvurdering også med karakter i orden og i åtferd. 

Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. 

årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret så nær som etter 10. årstrinnet. 

I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt i 

opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved slutten 

av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Når 

eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferd 

etter § 3-19. 

Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre 

lærarane til eleven. 

Merknad til § 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elever 

Bestemmelsen er ny. Også når det gjelder vurdering i orden og i oppførsel er begrepet 

terminkarakter på trinn med karakter erstattet med halvårsvurdering. For mer om 

begrepsendringen vises det til merknad til § 3-13. Det understrekes at § 3-15 må ses i nær 

sammenheng med § 3-2 fjerde ledd om formålet med vurdering i orden og i oppførsel, § 3-5 om 

grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel og § 3-19 om standpunktkarakter i orden og i 

oppførsel. Det er kun er elever som skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel. 

I § 3-15 første ledd er det fastsatt at halvårsvurdering i orden og i oppførsel er en del av 

underveisvurderingen. Det er videre understreket at det skal gis halvårsvurdering i orden og 

oppførsel i hele opplæringsløpet. Elever på 1.-7. trinn skal ikke ha karakter i forbindelse med 

halvårsvurderingen. Kontaktlæreren skal fra 1. årstrinn gi en halvårsvurdering av elevens orden 

og oppførsel. Halvårsvurderingen skal skje i samsvar med grunnlaget for vurdering i orden og 

oppførsel slik dette trekkes opp i § 3-5. Det er ikke sagt noe om hvorvidt halvårsvurderingen 

skal være skriftlig eller muntlig, men det minnes om at kravene til dokumentering i § 3-16 

gjelder. Paragraf 3-15 sier ikke noe om hvem halvårsvurderingen skal fremsettes for, men i 

tillegg til at halvårsvurderingen gis til eleven, vil det være naturlig at den formidles til 

foreldrene. Halvårsvurdering kan inkluderes i samtalen med foreldrene, jf. §§ 20-3 tredje ledd 

og 20-4 tredje ledd. Men det understrekes at foreldrene ikke har krav på en skriftlig 

halvårsvurdering i orden og oppførsel. 

I § 3-15 annet ledd er det fastsatt når halvårsvurdering skal gis. For grunnskolen er det ingen 

endringer her. Denne reguleringen gjelder for ungdomstrinnet. Det skal gis halvårsvurdering 

midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinn og ved slutten av opplæringsåret på 8. og 9. 

årstrinn. Unntaket er 10. årstrinn, hvor det skal gis standpunktkarakterer i orden og i oppførsel, 

jf. § 3-19. Tidspunktet for halvårsvurdering i orden og oppførsel på barnetrinnet følger reglene 

for halvårsvurdering i fag slik disse beskrives i merknadene til § 3-13. 

I § 3-15 tredje ledd er tidspunktene for halvårsvurdering i orden og oppførsel for videregående 

opplæring regulert. For videregående opplæring er det endringer fra tidligere rett. Det er nå slik 

at det kun skal settes standpunktkarakterer når eleven avslutter opplæringen i skole. For elever 

på studieforberedende utdanningsprogram innebærer dette at det skal settes en 

standpunktkarakter i orden og i oppførsel ved avslutningen av Vg3. De øvrige karakterene som 

settes i videregående opplæring på Vg1, Vg2 og midt i opplæringsåret på Vg3, er 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

30


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



halvårsvurderinger. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram må det ses på hvilken modell 

vedkommende følger. Dersom eleven etter to år i skole blir lærling eller lærekandidat på Vg3, 

skal standpunktkarakterer settes etter Vg2. Dersom vedkommende går ut i lære etter Vg1, 

settes standpunktkarakter ved avslutningen av Vg1. For dem som følger ordinær Vg3 i skole, 

settes standpunktkarakteren etter Vg3 som for studieforberedende utdanningsprogram. Det skal 

gis halvårsvurdering på alle andre tidspunkt. Dersom man er i tvil om eleven får læreplass, 

settes det en standpunktkarakter etter Vg1 og eventuelt etter Vg2 for lærefag som ordinært har 

Vg3 i skole. Standpunktkarakteren omdannes eventuelt til halvårsvurdering med karakter 

dersom vedkommende fortsetter med opplæring i skole på Vg2 og eventuelt Vg3. Denne 

endringen har sammenheng med at det kun er karakterer som skal føres på vitnemålet, som er 

å regne som standpunktkarakter, og at det dermed kun er disse som skal regnes som 

enkeltvedtak, og som utløser klagerett etter forskriften § 5-1. 

I fjerde ledd er det fastsatt at det er kontaktlæreren som har ansvaret for å gi halvårsvurdering i 

orden og i oppførsel. Det understrekes at vurderingen skal gjøres i samarbeid med elevens 

øvrige lærere. Regelen om at det skal foretas en avstemning blant lærerne, gjelder ikke lenger. 

§ 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga 

Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i 

orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. 

Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15. 

Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga 

Bestemmelsen er ny, men innebærer ikke en endring fra tidligere krav til dokumentering av 

underveisvurdering. Bestemmelsen samler krav til dokumentering som i tidligere kapittel 3 og 4 

var spredt i ulike bestemmelser. Bestemmelsen omhandler krav til dokumentering av både 

underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Det understrekes at 

denne bestemmelsen omhandler dokumentering, ikke dokumentasjon. Dette har sammenheng 

med at begrepet dokumentasjon kun skal brukes om den dokumentasjonen som gis for 

gjennomført opplæring: vitnemål, kompetansebevis, fagog svennebrev og kompetansebevis 

for lærekandidater. 

Paragraf 3-16 første ledd omhandler kravet til dokumentering av karakterer som fastsettes i 

forbindelse med halvårsvurdering. Her er det nedfelt et skriftlighetskrav. Elevene skal hvert 

halvår få dokumentert den karakteren som fastsettes i halvårsvurderingen i fag og i orden og 

oppførsel, samt fravær. Det er ikke lenger et krav at dette gjøres på et karakterkort eller i en 

karakterbok, så lenge det skjer skriftlig. Det vises også til § 3-39 annet ledd, hvor det er 

regulert at karakterer fastsatt i halvårsvurderingene skal føres inn i skoleeiers system. 

Paragraf 3-16 annet ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering 

med karakter og kravet til dokumentering av disse. Denne regelen bygger på kravet om at det 

skal kunne dokumenteres at vurdering uten karakter er gitt, jf. tidligere §§ 3-4 annet ledd siste 

punktum og 4-5 første ledd siste punktum. Her er det et krav om at det skal kunne 

dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Det stilles ikke opp noen ytterligere krav til hva 

dette innebærer. En tolkning av kravet til dokumentering innebærer i mange tilfeller i praksis et 

krav til skriftlighet. Dette har sammenheng med at dokumenteringen av hensyn til 

etterprøvbarhet i mange tilfeller i praksis må være skriftlig. Det kan også tenkes noen andre 

former for å dokumentere, som lydopptak, videoopptak og liknende. Kombinasjoner av former 

for dokumentering kan også være aktuelt. Utdanningsdirektoratet understreker at annet ledd 

ikke innebærer strengere krav til dokumentering enn dem som gjaldt tidligere. Dette innebærer 

at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter 

§ 3-16 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vil også understreke at det i kravet til dokumentering 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

31


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftelige utredninger, men til at det kan 

dokumenteres at eleven, lærlingen og lærekandidaten har fått den underveisvurderingen 

hun/han har krav på. Hvor mye som skal skriftliggjøres av underveisvurderingen, må avveies i 

forhold til hva som er nødvendig, hva som er pedagogisk nyttig for elever, lærlinger og 

lærekandidater, og arbeidsbyrden det innebærer for læreren og instruktøren. Ved en eventuell 

klage på standpunktkarakter vil det være praktisk å ha noe dokumentering fra 

underveisvurderinger. 

III Sluttvurdering 

§ 3-17. Sluttvurdering i fag 

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og 

lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3. 

Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar. 

Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og 

karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. 

Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5. 

Eksamen er særskilt regulert i § 3-25 til § 3-37. For fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 

gjeld særskilde reglar, sjå § 3-48 til § 3-68. 

Elevar i grunnopplæringa som har individuell opplæringsplan, skal vurderast etter dei samla 

kompetansemåla i læreplanen for faget, jf. § 3-3. Elevar i grunnskolen kan få fritak frå vurdering 

med karakter, jf. § 3-20. Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåande 

opplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med § 3-45 og § 3-46. 

Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag 

Bestemmelsen er ny og regulerer hva en sluttvurdering er, og hvilke regler som gjelder for ulike 

former for sluttvurdering. 

Paragraf 3-17 første ledd gjentar hensikten med sluttvurdering slik den er beskrevet i § 3-2 

tredje ledd. Dette er en videreføring av tidligere §§ 3-3 tredje ledd og 4-4 tredje ledd, men 

koblingen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk 

er tydeliggjort. Det fremgår her at en sluttvurdering skal gi informasjon om elevens, lærlingens 

eller lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen av faget, jf. Læreplanverket 

for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. 

Det fremgår av § 3-17 annet ledd at sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og 

eksamenskarakterer. Dette er en uttømmende angivelse. 

Paragraf 3-17 tredje ledd angir uttømmende hva som regnes som sluttvurdering i den ordinære 

videregående opplæringen. Her fremgår det at som sluttvurdering regnes standpunktkarakterer, 

eksamenskarakterer og karakterer gitt til fagog svenneprøven og kompetanseprøven. 

Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etter 

forvaltningsloven § 2. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten har klagerett på hvert 

enkeltvedtak, dette følger av § 5-1. Til sammenligning er det ikke adgang til å klage på 

underveisvurderinger, i og med at dette ikke er enkeltvedtak. Dette gjelder for eksempel 

karakterer fastsatt i halvårsvurdering i fag, orden og oppførsel. 

Paragraf 3-17 femte ledd viser til de særskilte bestemmelsene som er inntatt om eksamen, og 

særskilte bestemmelser for fag-, svenne- og kompetanseprøven. I §§ 3-25 til 3-37 er ulike sider 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

32


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



ved eksamen nærmere regulert. Særskilte regler om fag-, svenne- og kompetanseprøven er 

inntatt i §§ 3-48 til 3-68. Det understrekes at eksamen på Vg1 og Vg2 på yrkesfaglige 

utdanningsprogram er regulert av bestemmelsene om eksamen i §§ 3-25 til 3-37. 

Paragraf 3-17 sjette ledd inneholder en særskilt regulering om sluttvurdering for elever som har 

enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP etter opplæringsloven kapittel 5. Sjette ledd må ses 

i sammenheng med §§ 3-3, 3-17, 3-18 og 3-20. For videregående opplæring må det også ses i 

sammenheng med §§ 3-45 og 3-46. Disse bestemmelsene utgjør en helhet, og det er viktig å se 

de ulike bestemmelsene i lys av det kapitlet de er plassert i. Sjette ledd er nytt, men viderefører 

tidligere rett. Det understrekes her at elever med IOP skal vurderes i forhold til grunnlaget for 

vurdering i fag, jf. § 3-3. Dette innebærer at også elever med IOP skal vurderes etter de 

samlede kompetansemålene i læreplanen for faget etter § 3-3 når det skal fastsettes en 

standpunktkarakter. Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter basert på elevens 

kompetanse innen et begrenset utvalg av kompetansemål. For elever i grunnskolen vil det 

kunne gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Det finnes ingen tilsvarende mulighet til 

å frita elever i videregående opplæring for vurdering med karakter. Dersom vurdering ikke kan 

gjøres på grunnlag av de samlede kompetansemålene og dette fører til at det ikke er grunnlag 

for vurdering, så kan eleven ikke få standpunktkarakter i dette faget. Elever i videregående 

opplæring skal i slike tilfeller få dokumentert sin kompetanse i faget på et kompetansebevis, jf. 

§ 3-45. Se også den overordnede merknaden knyttet til elever med IOP og individuell vurdering 

i kapittel 3.5. 

§ 3-18. Standpunktkarakterar i fag 

Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. 

læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. 

Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser 

kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i 

faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt 

på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. 

Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før 

fellessensurmøtet. 

Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før 

skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innanfor 

utdanningsprogrammet. 

Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om 

reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering 

før karakterane blir fastsette og førte. 

I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for 

at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne 

gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. Når det ikkje kan 

givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, 

skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. 

Merknader til § 3-18 Standpunktkarakterar i fag 

Paragraf 3-18 er delvis ny og samler regler som har vært plassert i ulike bestemmelser i 

tidligere forskrift, blant annet §§ 3-5 og 4-6. Bestemmelsen regulerer kravene til 

standpunktkarakterer i fag. Definisjonen av en standpunktkarakter er endret. Dette får 

konsekvenser også for andre bestemmelser i dette kapitlet. Se særlig 3-13 femte ledd og §§ 3- 

42 til 3-46. 

Paragraf 3-18 første ledd definerer en standpunktkarakter. Her fremgår det at det er to vilkår for 

at en karakter skal være en standpunktkarakter. For det første er en standpunktkarakter en 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

33


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



karakter som skal gis ved avslutningen av opplæringen i fag, jf. Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. For det andre skal karakteren 

føres på vitnemålet til eleven, lærlingen eller lærekandidaten. I forbindelse med endringen av 

forskriften kapittel 3 og 4 er det også gjort endringer i læreplaner for fag slik at det kun er 

standpunktkarakterer som skal føres på vitnemålet, som i læreplanene for fag omtales som 

standpunktkarakter. Se blant annet endringer i læreplanen i norsk, kroppsøving og historie på 

Vg1, Vg2 og Vg3. 

Paragraf 3-18 annet ledd omhandler sentrale prinsipp knyttet til fastsettelsen av en 

standpunktkarakter og grunnlaget for denne. Det understrekes at grunnlaget for vurdering i 

forbindelse med fastsettelsen av en standpunktkarakter er fastsatt i § 3-3. Presiseringene som 

gis her i annet ledd må ses i sammenheng med § 3-3. I tillegg må prinsippene i § 3-18 annet 

ledd ses i sammenheng med første ledd og det at en standpunktkarakter skal fastsettes ved 

avslutning av opplæringen i faget. Hva som anses som slutten av opplæringen, og relasjonen 

mellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren er sentralt når det skal avgjøres hva 

som kan være en del av grunnlaget for fastsettingen av en standpunktkarakter. Det er opp til 

skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de 

siste én til to månedene med opplæring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og læreren 

har organisert opplæringen. Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen 

sin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og læreren 

har valgt. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for 

eksempel mappevurdering være et alternativ. 

Den viktige relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering er presisert i § 3-2 femte 

ledd. Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å forbedre opplæringen. 

Underveisvurderingen skal ha gitt lærer og elev jevnlig informasjon om elevens kompetanse i 

faget og om elevenes videre læringsbehov – altså ikke bare informasjon om hva elevene har 

lært. Det understrekes at den kunnskapen som læreren har fått gjennom underveisvurderingen 

om elevens utvikling i fag, orden og oppførsel, gir læreren grunnlag for å fastsette 

standpunktkarakter. I underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig 

progresjon, og i standpunktvurderingen handler det om hvor langt eleven har nådd. 

Når læreren skal vurdere elevens kompetanse, er det viktig at vurderingen gjøres på et så bredt 

grunnlag som mulig, i og med at standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse i 

faget. Som nevnt i merknadene til § 3-3 første ledd må kompetansemålene ses i sammenheng, 

og det er ikke anledning til å vurdere kompetansen bare på grunnlag av et utvalg av 

kompetansemålene. Videre skal eleven ha mulighet til å forbedre sin kompetanse i faget helt til 

standpunktkarakteren er fastsatt. Prosessen helt inntil standpunktkarakteren fastsettes, er en 

del av underveisvurderingen, og et grunnleggende prinsipp for underveisvurderingen er at det 

skal være mulig for eleven å utvikle sin kompetanse i faget. At eleven har fått for eksempel 

karakteren 4 i halvårsvurderingen rundt jul, betyr ikke at standpunktkarakteren må bli dette. 

Opplæringen og utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størst 

betydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed standpunktkarakteren. 

Utdanningsdirektoratet understreker at en standpunktkarakter ikke skal være et matematisk 

gjennomsnitt av prøvene som har vært avholdt i løpet av opplæringsåret. En standpunktkarakter 

skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering hvor elevens utvikling i faget tillegges vekt. 

Kompetansemålene i læreplanene er organisert i ulike hovedområder. Noen skoler har valgt å 

periodisere opplæringen i faget. Det er ikke noe forbud mot periodisering/bolkeundervisning, 

men dersom dette gjøres må det tenkes gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på 

et tidlig tidspunkt, skal vurderes i forbindelse med fastsettelsen av standpunktkarakteren. Ved 

slutten av opplæringen har eleven kunnskap om de ulike delene av faget og vil kunne mestre 

utfordringer i faget som helhet og se sammenhenger på tvers av hovedområdene. Dette kan ha 

betydning for elevens kompetanse i hovedområder som ble avsluttet på et tidligere tidspunkt. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

34


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



I § 3-18 annet ledd tredje punktum stilles det opp et krav til fastsettelsen av 

standpunktkarakteren som er knyttet til elevens rettssikkerhet. En standpunktkarakter er et 

enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Det innebærer at saksbehandlingsreglene i 

forvaltningsloven kommer til anvendelse, så fremt ikke opplæringsloven har særregler om 

saksbehandling som fastsetter noe annet. Konsekvensen av at standpunktkarakterer er 

enkeltvedtak, er at eleven skal bli gjort kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen av 

hans/hennes standpunktkarakter, dette har sammenheng med kravet om at et enkeltvedtak skal 

begrunnes. Det fremgår av forvaltningsloven § 24 at denne begrunnelsen skal gis samtidig med 

at enkeltvedtaket treffes. Begrunnelsen etter punktumet her kan gis enten før 

standpunktkarakteren settes, noe som vil gi eleven en mulighet til å uttale seg om grunnlaget, 

eller den kan gis samtidig med at standpunktkarakteren fastsettes. Det minnes her også om at 

de som har klagerett etter §§ 5-1 og 5-2, har rett til begrunnelse for karakteren. Dette er noe 

annet enn retten etter leddet her. 

Paragraf 3-18 tredje ledd regulerer tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter for fag 

med sentralt gitt eksamen på det aktuelle årstrinnet. Standpunktkarakterene skal i slike fag 

fastsettes senest dagen før fellessensurmøte. Dette er som før. 

Tidspunktet for fastsetting av standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen er regulert i § 

3-18 fjerde ledd. Tidspunktet er her endret fra tidligere forskrift. I tidligere §§ 3-5 sjette ledd og 

4-6 sjette ledd var tidspunktet for fastsettelsen satt til senest dagen før kunngjøringen av lokalt 

trekkfag. Tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakterene i fag med lokalt gitt eksamen i 

trekkfag er nå lenger ut i opplæringsåret. Det må her skilles mellom lokalt gitt eksamen i 

trekkfag og lokalt gitt eksamen i fag som er obligatoriske. Leddet her gjelder lokalt gitt eksamen 

i trekkfag. Standpunktkarakterer skal nå fastsettes senest dagen før gjennomføringen av første 

lokalt gitte eksamen i trekkfag på det aktuelle utdanningsprogrammet på henholdsvis Vg1, Vg2 

eller Vg3. Det understrekes her at dette tidspunktet vil gjelde for alle fag på et gitt årstrinn som 

det skal gjennomføres lokalt gitt eksamen i trekkfag i, uavhengig av om eleven faktisk kommer 

opp i dette faget. Det er ett tidspunkt for fastsetting av alle standpunktkarakterer i trekkfag med 

lokalt gitt eksamen for de ulike årstrinnene. Ved at tidspunktet er før gjennomføringen av første 

lokalt gitte eksamen i trekkfag ivaretas også elevens rettssikkerhet. Standpunktkarakteren er 

fastsatt før eksamen, og eksamenskarakteren vil ikke kunne innvirke på standpunktkarakteren. 

For fag med obligatorisk lokalt gitt eksamen, skal standpunktkarakteren være fastsatt senest 

dagen før eksamen i det aktuelle faget avholdes. Eksamener i disse fagene vil det være større 

grad av forutsigbarhet knyttet til og de avholdes ofte tidligere i året, som for eksempel eksamen 

i norsk på Vg2 yrkesfag. 

For fag som det ikke skal gjennomføres lokalt gitt eller sentralt gitt eksamen i, vil tidspunktet for 

fastsettelse av standpunktkarakterer være innen opplæringsåret avsluttes. 

Standpunktkarakteren bør da settes så sent som mulig for at opplæringen og elevens 

prestasjoner kan ha en innvirkning på denne standpunktkarakteren så lenge som mulig. Dette 

vil være det samme som for halvårsvurdering, altså ved avslutningen av opplæringsåret. Her er 

det ingen eksamenskarakter som kan innvirke på standpunktkarakteren. 

Paragraf 3-18 femte ledd regulerer rektors ansvar for å sørge for at læreren setter 

standpunktkarakter, og at fastsettelsen følger reglene i kapitlet her. Her behandles også rektors 

ansvar dersom reglene ikke blir fulgt. Det minnes om at standpunktkarakter er fastsatt når de er 

ført inn i systemet som skolen bruker, jf. § 3-39 annet ledd. Etter at standpunktkarakteren er 

ført inn, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen eller selv omgjøre den 

standpunktkarakteren som er gitt. Dersom det kommer en klage på en standpunktkarakter, skal 

denne sendes til klageinstansen, jf. § 3-39 tredje ledd. Rektor kan endre føringsfeil, se før øvrig 

merknad til § 3-39. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

35


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



I § 3-18 sjette ledd behandles de tilfellene hvor det ikke er grunnlag for å sette 

standpunktkarakter. Første punktum pålegger rektor ansvaret for å fatte enkeltvedtak om at 

standpunktkarakter ikke skal gis. Dette er en videreføring av tidligere rett. For at man skal 

kunne fatte et enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, må det være gitt varsel, jf. 

§ 3-7. Dersom det ikke er gitt noe varsel, skal læreren sette standpunktkarakter i faget. Denne 

karakteren kan være 1 dersom elevens kompetanse i faget tilsvarer det karakteren 1 uttrykker. 

Det understrekes at det ikke er adgang til å sende varsel etter § 3-7 til samtlige elever på 

forhånd om at skolen vil mangle grunnlag dersom elevene ikke er til stede i den perioden der 

det foretas sluttvurdering i faget. Varsel skal kun sendes til elever som læreren mener står i fare 

for å mangle grunnlag for vurdering i et fag. Varselet til elever som er i fare, bør sendes så tidlig 

som mulig slik at eleven kan gi læreren grunnlag for å sette en standpunktkarakter. Det 

understrekes også at dersom eleven er varslet før jul i forbindelse med halvårsvurderingen i 

faget, gjelder ikke dette varslet for standpunktkarakteren. Det skal sendes et særskilt varsel for 

denne. Dersom dette ikke er gjort, skal det fastsettes en standpunktkarakter. 

Paragraf 3-18 sjette ledd siste punktum inneholder en regulering av konsekvensen av at det 

treffes enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikke skal gis, for elever i grunnskolen. Også i 

disse tilfellene må vilkårene i første og annet punktum være oppfylt. Her slås det fast at dersom 

det ikke er grunnlag for å fastsette standpunktkarakter, så skal det ikke føres karakter på 

vitnemålet. Det skal da føres en vitnemålsmerknad om at det ikke var grunnlag for vurdering 

(Ikke vurderingsgrunnlag). Regelen her er en endring av tidligere rett. Tidligere skulle siste 

terminkarakter føres som standpunktkarakter. Dette er ikke videreført. Hensikten med en 

standpunktkarakter er å uttrykke elevens kompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen i 

faget. Dersom man kunne ført en karakter fra en halvårsvurdering fra eksempelvis jul på 9. 

årstrinn, vil denne vurderingen gi informasjon om elevens kompetanse på dette tidspunktet, 

men ikke på tidspunktet for avslutningen av faget. Dette vil således villede den som skal få 

informasjon om elevens faglige nivå. Regelen blir da lik for grunnskolen og videregående 

opplæring. Elever i grunnskolen som fullfører 10. årstrinn, har rett til vitnemål selv om det ikke 

kan settes noen karakter, og bruker vitnemålet ved inntak til videregående opplæring. Det 

understrekes at ved inntak til videregående opplæring vil dette få konsekvenser for 

poengberegningen etter § 6-15. For mer om dette se brev fra Utdanningsdirektoratet datert 

4.1.2010. Poengberegningen for elever som har ikke vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag, må 

ikke blandes sammen med elever som har fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-20 til 3- 

22 og 3-24. 

§ 3-19. Standpunktkarakterar i orden og i åtferd 

Elevar skal ha standpunktkarakterar i orden og i åtferd etter 10. årstrinnet. I vidaregåande 

opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole, jf. 

læreplanverket. 

Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter 

drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal 

fastsetjast etter at opplæringa er avslutta. 

Merknad til § 3-19 Standpunktkarakterar i orden og i åtferd 

Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen regulerer når standpunktkarakterer i orden og oppførsel 

skal fastsettes, og hvordan de skal settes. 

Paragraf 3-19 første ledd første punktum fastsetter at i grunnskolen skal standpunktkarakter i 

orden og i oppførsel settes ved avslutningen av 10. årstrinn. Dette er en videreføring av tidligere 

§ 3-5 femte ledd. Annet punktum gjelder for videregående opplæring. I videregående opplæring 

skal standpunktkarakter i orden og i oppførsel fastsettes når eleven avslutter opplæringen i 

skole. Dette tidspunktet varierer mellom utdanningsprogrammene, og for yrkesfaglige 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

36


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



utdanningsprogram vil også tidspunktet eleven eventuelt tegner lærekontrakt, ha betydning. For 

elever på studieforberedende utdanningsprogram skal standpunktkarakterene fastsettes ved 

avslutningen av opplæringsåret på Vg3. Midt i opplæringsperiodene og ved avslutningen av Vg1 

og Vg2 skal det gis halvårsvurdering, jf. § 3-15. På yrkesfaglige utdanningsprogram vil 

tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter variere i og med at det finnes ulike modeller 

for når eleven avslutter opplæringen i skole for å påbegynne opplæringen i bedrift som lærling 

eller lærekandidat. For dem som følger normalmodellen (2 + 2 år), skal standpunktkarakter 

settes ved avslutningen av Vg2. For dem som får tilbud om Vg3 i skole i stedet for læreplass, 

skal standpunktkarakterene i orden og oppførsel settes etter endt Vg3. For dem som ordinært 

mottar hele opplæringen i skole, også på yrkesfaglige utdanningsprogram, skal 

standpunktkarakterene fastsettes ved avslutningen av Vg3. Dersom det ved slutten av et 

opplæringsår antas at eleven skal ut i lære, skal det settes en standpunktkarakter. I de tilfellene 

hvor eleven likevel fortsetter opplæringen i skole, vil denne standpunktkarakteren bli omdannet 

til en halvårsvurdering, og det vil ved utstedelsen av vitnemålet være den siste 

standpunktkarakteren i orden og i oppførsel som føres på vitnemålet. 

Paragraf 3-19 annet ledd inneholder reglene om hvordan standpunktkarakterer i orden og 

oppførsel skal fastsettes. Første punktum er en forenkling av tidligere forskrift §§ 3-11 fjerde 

ledd og 4-9 syvende ledd. Her videreføres rektors ansvar for at standpunktkarakterene i orden 

og oppførsel fastsettes etter at det er avholdt et møte der elevens lærere er til stede. 

Bestemmelsen skal sikre at grunnlaget for vurderingen av elevens orden og oppførsel blir 

bredest mulig. Paragraf 3-19 annet ledd siste punktum regulerer tidspunktet for fastsettingen av 

standpunktkarakterer i orden og i oppførsel. Standpunktkarakterene i orden og i oppførsel skal 

fastsettes etter at opplæringen er avsluttet. Konsekvensen av dette er at også orden og 

oppførsel på eksamen er en del av grunnlaget for vurdering. Dersom en elev tas i fusk på 

eksamen, vil dette kunne trekkes inn i vurderingen av oppførselen. Årsaken til dette er at også 

eksamen er en del av opplæringen. Det er derfor viktig at standpunktkarakterene i orden og i 

oppførsel ikke fastsettes før etter at eksamenen er avholdt. Det minnes i denne forbindelse om 

at for elever vil skolens ordensreglement også gjelde på eksamen. Kravene i tidligere forskrift 

om stemmegivning og føring av møteprotokoll er fjernet. Hvordan grunnlaget for 

standpunktkarakterer skal dokumenteres, avgjøres lokalt. Det minnes i denne forbindelse om 

behovet for dokumentering av underveisvurderingen og begrunnelsen for fastsettingen av 

standpunktkarakteren i tilfelle eleven klager på en standpunktkarakter, jf. kapittel 5. 

IV Fritak frå vurdering 

Merknad til kapitlet 

Kapitlet omhandler fritak fra vurdering med karakter. Det er ingen andre fritak fra vurdering 

med karakter enn de som finnes i §§ 3-20 til 3-24. Det understrekes at en elev som er fritatt fra 

vurdering med karakter etter en av bestemmelsene her, skal ha vurdering uten karakter. Et 

fritak fra vurdering med karakter gir ikke rett til fritak fra vurdering uten karakter. For at eleven 

skal være fritatt fra vurdering uten karakter, må eleven være fritatt fra opplæring etter kapittel 

1. Det er viktig å skille mellom fritak fra opplæring etter kapittel 1 og fritak fra vurdering med 

karakter etter bestemmelsene her. 

Det er rektor som treffer vedtak om fritak fra vurdering med karakter etter dette kapitlet, med 

mindre skoleeier har fastsatt at skoleeier skal treffe disse vedtakene selv. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

37


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-44 og 3-67 omhandler ikke fritak fra vurdering med karakter, men særskilte regler 

for føring av henholdsvis vitnemål, fagbrev og svennebrev for elever, lærlinger lærekandidater 

på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det vises til merknader til disse paragrafene. 

§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan 

Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra 

om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag der det både gis skriftlege og 

munnlege karakter, kan foreldra også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg 

karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge 

målformene. Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om 

spesialundervisning. 

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om 

kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. 

Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei 

har individuell opplæringsplan i eit fag. 

Merknad til § 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell 

opplæringsplan 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere rett. Det må i forbindelse med fritak fra vurdering 

med karakter for elever med IOP skilles mellom elever i grunnskolen og elever i videregående 

opplæring. Paragraf 3-20 regulerer kun fag, den regulerer ikke orden og oppførsel. Dette betyr 

at det ikke finnes noen hjemmel for fritak fra vurdering med karakter i orden eller i oppførsel. 

Rektor kan ikke gi fritak fra vurdering med karakter i orden og oppførsel i særlige tilfeller etter 

søknad fra foreldrene. Dette har sammenheng med grunnlaget for vurdering i orden og i 

oppførsel, jf. § 3-5. I § 3-5 fremgår det at elevens forutsetninger skal trekkes inn i vurderingen i 

orden og i oppførsel. Dette gjør det mulig for skolen å fastsette disse karakterene på grunnlag 

av ikke bare en objektiv standard, men en mer subjektiv standard basert på elevens individuelle 

forutsetninger. Dette kan føre til at en elev som etter en objektiv målestokk for oppførsel etter 

ordensreglementet ikke ville fått karakteren God, likevel får det når vurderingen gjøres ut fra 

elevens forutsetninger, se også merknad til § 3-5 siste ledd. 

Paragraf 3-20 første ledd viderefører tidligere § 3-6 for grunnskolen. Her er fritak fra vurdering 

med karakter for elever som får opplæring etter en IOP, jf. opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5, 

regulert. Paragraf 3-20 første ledd fjerde punktum inneholder vilkårene for at eleven skal ha rett 

til fritaket her. Vilkårene for dette fritaket fra vurdering med karakter er at eleven har rett til 

spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, og at det fremgår av enkeltvedtaket at det 

aktuelle faget er omfattet. Dersom det ikke fremgår av enkeltvedtaket at eleven skal ha 

spesialundervisning i faget, kan det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i dette. Det 

understrekes også at det ikke er tilstrekkelig at det fremgår av IOP’en. Det er ikke IOP’en, men 

enkeltvedtaket som gir adgang til å frita eleven fra vurdering med karakter. Dersom faget er 

omfattet av enkeltvedtaket, avgjør foreldrene om eleven skal fritas fra vurdering med karakter 

eller ikke, dette følger av § 3-20 første ledd første punktum. Denne avgjørelsen kan gjøres ved 

at foreldrene samtykker til fritaket når enkeltvedtaket om spesialundervisning treffes, ved at 

foreldrene søker om fritak fra vurdering med karakter, eller ved at skolen etter enkeltvedtaket 

er truffet, innhenter foreldrenes samtykke og så treffer et enkeltvedtak om fritak fra vurdering 

med karakter for eleven. Det er i annet punktum understreket at dersom faget omfatter både 

skriftlig og muntlig karakter, som for eksempel engelsk og norsk, kan foreldrene velge at eleven 

skal ha karakter i den skriftlige eller muntlige delen. Dette betyr eksempelvis at dersom det 

fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning at eleven skal ha spesialundervisning i 

engelsk, kan foreldrene velge at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter i engelsk 

skriftlig, men ha vurdering med karakter i engelsk muntlig. I tredje punktum er det en særregel 

for norsk skriftlig. Her går det frem at et fritak fra vurdering med karakter i norsk kan være 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

38


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



knyttet til både hovedmål og sidemål eller bare en av målformene. Det understrekes igjen at 

vilkåret for at fritak fra vurdering med karakter kan gis etter § 3-20, er at enkeltvedtaket om 

spesialundervisning dekker faget, jf. første ledd fjerde punktum. Dette innebærer at når 

skoleeieren treffer vedtaket om spesialundervisning, er det viktig at enkeltvedtaket er 

utfyllende. Det er ikke adgang til å gi eleven nye rettigheter med hjemmel i IOP’en. IOP’en er 

bare en operasjonalisering av enkeltvedtaket om spesialundervisning. For mer om dette se 

Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og 


Paragraf 3-20 annet ledd pålegger skoleeier plikt til å gi foreldrene nødvendig veiledning om 

konsekvensene av å velge vurdering med og uten karakter for eleven. Dette innebærer blant 

annet at skoleeieren må veilede foreldrene til elever som har et enkeltvedtak om 

spesialundervisning hvor det er gjort bortvalg av kompetansemål, om konsekvensen av dette. Et 

bortvalg av kompetansemål vil mest sannsynlig føre til at læreren ikke har noe grunnlag for 

vurdering med karakter etter § 3-3, og dersom foreldrene velger at eleven skal ha vurdering 

med karakter, vil det mest sannsynlig ikke være mulig å gi. 

I § 3-20 tredje ledd er det eksplisitt regulert at elever i videregående opplæring ikke kan få 

fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven har et enkeltvedtak om 

spesialundervisning og IOP (det er et unntak fra dette i § 3-22 annet ledd for skriftlig sidemål). 

Dette er en forskriftsfesting av det som var gjeldende også før forskriftsendringen. At det ikke 

gis fritak fra vurdering med karakter i fag på grunnlag av enkeltvedtak om spesialundervisning i 

videregående opplæring, skyldes at elever i videregående opplæring bruker vitnemålet ved 

opptak til høyere utdanning, og at fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag dermed 

ville være en konkurransefordel. Vitnemålet for videregående opplæring må uttrykke elevens 

faktiske kompetanse og har også et samfunnsmessig formål. Skoleeier i grunnskolen og PPtjenesten 

må også være kjent med at det ikke gis fritak fra vurdering med karakter på grunnlag 

av enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP i videregående opplæring. Dette har store 

konsekvenser for hvordan enkeltvedtakene om spesialundervisning i grunnskolen bør utformes. 

Utdanningsdirektoratet understreker at §§ 3-44 og 3-67 ikke regulerer fritak fra vurdering med 

karakter, men er regler om utstedelse av dokumentasjon. Disse gir ikke hjemmel for fritak fra 

vurdering med karakter, men viser til fritak som er hjemlet andre steder i kapitlet. Fritakene 

som vil være relevante i §§ 3-44 bokstav b og 3-67 bokstav b, vil ikke være fritak på grunnlag 

av IOP for elever i videregående opplæring, men vil være fritak fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål, jf. § 3-22 og fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen i 

kroppsøving, jf. § 3-24. For øvrig vises det til merknader til §§ 3-44 og 3-67. 

§ 3-21. Fritak frå vurdering med karakter for minoritetsspråklege elevar i grunnskolen 

Minoritetsspråklege elevar i grunnskolen som begynner opplæringa i Noreg siste halvdel av 

eit opplæringsår, er fritekne frå vurdering med karakterar i fag dette opplæringsåret, dersom 

foreldra ber om dette. Dette gjeld både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. 

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om 

kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven. 

Merknad til § 3-21 Fritak frå vurdering for minoritetsspråklige elevar i grunnskolen 

Bestemmelsen tilsvarer tidligere § 3-5 siste ledd. Bestemmelsen regulerer fritak fra vurdering 

med karakter i fag for minoritetsspråklige elever det første halvåret etter at de er kommet til 

Norge, dersom dette er den siste halvdelen av et opplæringsår. Bestemmelsen hjemler ikke rett 

til fritak utover det halvåret eleven starter opplæringen i Norge. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

39


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-21 første ledd angir vilkårene for at minoritetsspråklige elever skal kunne fritas fra 

vurdering med karakter i fag. Begrepet minoritetsspråklige må forstås på samme måte som i 

opplæringsloven § 2-8. Det understrekes at minoritetsspråklige elever ikke skal fritas fra 

vurdering med karakter automatisk. Foreldrene til eleven skal ha mulighet til å velge om de 

ønsker fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Dette innebærer at det er samme 

valgfriheten her som for foreldrene til elever med IOP, jf. § 3-20. Skolen har ansvaret for å 

informere foreldrene og eleven om muligheten for fritak fra vurdering med karakter. Fritaket vil 

ikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor foreldrene ber om dette. Rektor må fatte 

enkeltvedtak om at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter § 3-21. Vedtaket må 

fastsette hvilke fag eleven skal fritas fra vurdering med karakter i. Fritaket kan gjelde både for 

karakterer i halvårsvurdering og for standpunktvurdering. Det understrekes her at fritaket fra 

vurdering i denne bestemmelsen kun gjelder for vurdering med karakter. Elever som får fritak 

etter denne bestemmelsen, vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, herunder 

halvårsvurdering uten karakter. Det er viktig at slik vurdering gis. 

For disse elevene kan det mangle grunnlag for vurdering etter § 3-3 dersom foreldrene ikke har 

ønsket at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter etter bestemmelsen. Dersom det 

mangler vurderingsgrunnlag i forbindelse med fastsettelsen av en standpunktkarakter skal det 

fattes et enkeltvedtak om at ikke er vurderingsgrunnlag. 

I § 3-21 annet ledd er skoleeiers informasjonsplikt inntatt. Dette er for å tydeliggjøre at 

skoleeier aktivt må informere foreldrene om muligheten for fritak fra vurdering med karakter og 

konsekvensene av dette fritaket for eleven. 

§ 3-22. Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål 

Elevar som har hatt rett til særskild språkopplæring på 8., 9. eller 10. årstrinn i 

grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i vidaregåande opplæring, kan få fritak frå vurdering 

med karakter i skriftleg sidemål. 

Når ein elev i grunnskolen og vidaregåande opplæring får opplæring etter IOP, avgjer 

foreldra eller eleven om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftleg sidemål. Valretten 

gjeld berre dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål. 

Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til 

fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: 

a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, 

har problem med å greie begge målforma 

b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole 

c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, 

men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak. 

Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål 

dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne 

føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål. 

Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål 

Bestemmelsen omhandler ulike grunnlag for at elever kan fritas fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål i første, annet og tredje ledd. Skriftlig sidemål erstatter begrepet norsk sidemål, 

som ble brukt tidligere. Dette innebærer ingen realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at 

det kun er i faget norsk det er sidemål, og at det er behov for å tydeliggjøre at fritaket fra 

vurdering med karakter i sidemål kun er knyttet til den skriftlige delen av faget. Et eventuelt 

fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster på 

sidemål eller opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål. Fritak fra skriftlig 

sidemål dekker for eksempel ikke de muntlige delene av faget norsk. Det understrekes at en 

elev som er fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter bestemmelsen her, skal 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

40


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



delta i opplæringen i skriftlig sidemål og har rett til en vurdering uten karakter. Dette betyr at en 

elev som er fritatt fra vurdering med karakter, skal delta i opplæring i skriftlig sidemål. Det er 

kun elever som er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål etter § 1-11, som ikke deltar i dette. 

Paragraf 3-22 første ledd gir elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på. 8., 9. eller 

10. årstrinn eller på Vg1, Vg2 eller Vg3, rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig 

sidemål. Dette fritaksgrunnlaget må forstås i sammenheng med opplæringsloven §§ 2-8 eller 3- 

12 og forskriften § 1-11 første ledd bokstav d. Paragraf 1-11 første ledd sier at elever som har 

et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring i norsk inntil de 

har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, jf. 

opplæringsloven § 2-8 og 3-12. Før det treffes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, skal 

skoleeieren ha kartlagt elevens ferdigheter. Enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring kan ha 

ulik innretning, men vil i de fleste tilfeller etter 8. årstrinn også omfatte skriftlig sidemål. Mens 

eleven har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, 

vil eleven ha rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål etter forskriften § 1-11 første ledd 

bokstav d. Fritaket for vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 3-22 første ledd gjelder 

når elever som har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, ikke lenger har rett til 

særskilt språkopplæring, men følger norskfaget uten noen særskilt tilrettelegging. Eleven som 

har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 8. årstrinn og har vært fritatt fra 

opplæring i skriftlig sidemål etter forskriften § 1-11 første ledd bokstav d, skal da følge 

opplæringen i skriftlig sidemål, men kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 

etter § 3-22 første ledd. 

Paragraf 3-22 annet ledd regulerer fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for elever 

med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf. opplæringsloven kapittel 5. Både elever i 

grunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring som har enkeltvedtak om 

spesialundervisning, kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, dersom det går 

frem av enkeltvedtaket. Et enkeltvedtak om spesialundervisning utløser ikke i seg selv rett til 

fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Skriftlig sidemål må i tillegg være vurdert 

som noe eleven vanskelig kan greie. Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning ikke 

omhandler skriftlig sidemål, skal eleven ha vurdering med karakter. 

I § 3-22 tredje ledd bokstav a til c er det inntatt noen særlige fritaksgrunner for elever i 

grunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring. I bokstav a er det fastsatt at 

elever i grunnopplæringen og privatister i videregående opplæring som på grunn av sykdom, 

skade eller dysfunksjon har problemer med å klare både hovedmål og sidemål, kan få fritak fra 

vurdering med karakter i sidemål. Dette vil være personer som ikke har enkeltvedtak om 

spesialundervisning og følgelig ikke omfattes av annet ledd. Et eksempel kan være elever med 

lese- eller skrivevansker. Det understrekes videre at det ikke er tilstrekkelig med en 

legeerklæring om at eleven/privatisten har en sykdom, skade eller dysfunksjon. Det må fremgå 

av den sakkyndige dokumentasjonen at eleven på grunn av sykdom, skade eller dysfunksjon har 

problem med å klare begge målformene. Det understrekes at den sakkyndige her kan være 

andre enn PP-tjenesten. Hvem som kan være sakkyndig, bestemmes lokalt. I bokstav b gis 

elever/privatister i videregående opplæring som ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk 

skole, rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. I bokstav c er det fastsatt at 

elever som oppfylte vilkårene for fritak fra opplæring eller vurdering med karakter i skriftlig 

sidemål i grunnskolen, men som på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk fritaket, 

kan bli fritatt i videregående opplæring. Hva som er en dokumentert saksbehandlingsfeil, må 

vurderes konkret. 

Paragraf 3-22 fjerde ledd regulerer de tilfellene hvor eleven eller privatisten som har et 

enkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål på tidspunktet for 

fastsettelsen av standpunktkarakteren, likevel har fått standpunktkarakter i skriftlig sidemål. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

41


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Standpunktkarakteren i skriftlig sidemål skal da strykes av skoleeier. Dersom skoleeieren ikke 

kunne stryke standpunktkarakterer i disse tilfellene, ville konsekvensen bli at avgjørelsen om 

fritak fra vurdering med karakter ble tilsidesatt av en saksbehandlingsfeil. Her må avgjørelsen 

om fritak fra vurdering med karakter føre til at feil fastsatt standpunktkarakterer strykes. Det 

understrekes at fjerde ledd ikke gir skoleeieren rett til å innvilge fritak fra vurdering med 

karakter i skriftlig sidemål etter at standpunktkarakter er fastsatt, og så stryke den fastsatte 

standpunktkarakteren. 

§ 3-23. Fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen av faget kroppsøving i 

vidaregåande opplæring 

Elevar i vidaregåande opplæring som ikkje kan følgje den ordinære opplæringa i den 

praktiske delen av kompetansemåla i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagd opplæring så langt 

dette er mogleg for eleven. Elevar skal få fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen 

av faget når den tilrettelagde opplæringa eleven får ikkje kan vurderast med karakter. Det blir 

ikkje gitt fritak frå vurdering med karakter i den teoretiske delen av faget. 

Merknad til § 3-23 Fritak frå vurdering med karakter i den praktiske delen av faget 

kroppsøving i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-12 og regulerer fritak fra vurdering med karakter i den 

praktiske delen i faget kroppsøving i videregående opplæring. For elever i videregående 

opplæring er grunnlaget for vurdering i kroppsøving de samlede kompetansemålene som følger 

av læreplanen i kroppsøving, jf. § 3-3. Første punktum understreker at elever som ikke kan 

følge den ordinære opplæringen i den praktiske delen av kroppsøving, skal få tilrettelagt 

opplæring så langt dette er mulig. Tilretteleggingen av den praktiske delen av kroppsøving 

innebærer at eleven fortsatt skal ha vurdering med karakter, og at det er de samlede 

kompetansemålene i læreplanen for faget som er grunnlaget for vurdering. Dette er tilpasset 

opplæring, og gir ikke adgang til å trekke elevens forutsetninger inn i vurderingsgrunnlaget. I 

annet punktum er det fastsatt at dersom elever som har en tilrettelegging av den praktiske 

delen av kroppsøvingsfaget etter første punktum, ikke kan få vurdering med karakter, så kan 

eleven få fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen. De elevene som fritas fra 

vurdering med karakter i kroppsøving etter bestemmelsen her, skal fortsatt delta i opplæringen i 

den praktiske delen i kroppsøving. Det vises til § 1-12, som regulerer fritak fra opplæring i den 

praktiske delen av kroppsøvingsfaget for elever i videregående opplæring. Det er i tredje 

punktum understreket at det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i den teoretiske delen av 

kroppsøvingsfaget. Eleven som er fritatt fra vurdering med karakter i den praktiske delen av 

kroppsøving, skal ha vurdering med karakter i den teoretiske delen av kroppsøving. 

Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av kroppsøvingsfaget i 

grunnskolen. I grunnskolens skal elevenes forutsetninger trekkes inn i grunnlaget for vurdering. 

§ 3-24. Fritak frå eksamen 

Elevar som er fritekne for vurdering med karakter i fag som blir avslutta med eksamen, 

skal ikkje delta i eksamen i faget. 

I grunnskolen kan rektor sjølv etter søknad frå foreldra frita elevar frå eksamen, når det 

ligg føre tungtvegande grunnar. 

Merknad til § 3-24 fritak frå eksamen 

Paragraf 3-24 første ledd fastsetter at elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag som 

avsluttes med eksamen, også er fritatt fra eksamen. Bestemmelsen i § 3-24 første ledd er i seg 

selv ikke et selvstendig grunnlag for fritak fra eksamen, men er avhengig av at det er gitt fritak 

fra vurdering med karakter etter en av bestemmelsene i §§ 3-20 til 3-23. For grunnskolen kan 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

42


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



dette gjelde en rekke fag særlig for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning/IOP, jf. § 

3-20. I videregående opplæring er adgangen til å fritas fra eksamen langt snevrere. Dette har 

sammenheng med at det eneste fritaket her er fritak etter § 3-22 fra skriftlig sidemål. 15 

Paragraf 3-24 annet ledd gjelder kun for grunnskolen. Her er det et selvstendig grunnlag for 

fritak fra eksamen for elever som ikke er fritatt fra vurdering etter §§ 3-20 til 3-22. Det 

understrekes at dette er en snever unntaksregel, som kun skal brukes dersom det foreligger 

tungtveiende grunner. Hva som kan være ”tungtveiende grunner”, må vurderes konkret i det 

enkelte tilfellet. Det er kun rektor som kan frita fra eksamen på grunnlag av særlige 

tungtveiende grunner. Det kan ikke gjøres av kontaktlærer eller andre. Rektor må være 

tilbakeholdende med å innvilge fritaket fra eksamen. Rektor må fatte et enkeltvedtak hvor 

eleven fritas fra eksamen etter § 3-24 annet ledd. 

V Eksamen 

§ 3-25. Generelle føresegner 

Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. 

Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere 

eksamen i faget. Det er òg fastsett i læreplanen for fag om eleven skal opp til eksamen i faget, 

eller om elevar kan trekkjast ut, kva slags eksamensform som skal nyttast, og om eksamen skal 

vere lokalt gitt eller sentralt gitt. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere på 

10. årstrinnet og på kvart årstrinn innanfor utdanningsprogramma eller programområda i 

vidaregåande opplæring. 

Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i 

faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for 

kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. 

Fylkeskommunen har plikt til å informere elevar og privatistar i vidaregåande opplæring om 

kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. 

Det er ikkje ny eksamen, utsett eksamen eller særskild eksamen i grunnskolen. 

For fagog sveineprøva og kompetanseprøva gjeld reglane i § 3-48 til § 3-68. 

Merknad til § 3-25 Generelle føresegner 

Bestemmelsen viderefører deler av tidligere §§ 3-14 og 4-15. 

Paragraf 3-25 første ledd fastsetter at eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Det er ikke adgang til å avholde 

en eksamen som prøver noe som ikke fremgår av læreplanen for faget eller å velge en annen 

prøveform enn den som fremgår av læreplanen. 

Paragraf 3-25 annet ledd utdyper kravet i første ledd om at eksamen skal være i samsvar med 

læreplanverket ved å tydeliggjøre hva som reguleres i dette. Både første og annet ledd er en 

videreføring av tidligere rett. Det gjøres ingen endringer i realiteten her. 

Paragraf 3-25 tredje ledd omhandler prinsipp for organiseringen av eksamen og fastsettingen av 

karakteren på eksamen. Første punktum regulerer organiseringen av eksamen. Tredje ledd 

første punktum fastsetter at eksamen skal organiseres slik at eleven får vist kompetansen sin i 

faget. For skoleeier og skolene vil første punktum være knyttet til organiseringen av lokalt gitt 

15 

For elever i videregående opplæring som har fått innvilget fritak fra vurdering med karakter i den praktiske delen av 

faget, jf. § 3-23, er det ikke aktuelt å gi fritak fra eksamen siden kroppsøving ikke er et fag elevene trekkes til eksamen 

i. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

43


28.5.2010 

Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



eksamen, i og med at sentralt gitt eksamen utformes av Utdanningsdirektoratet, jf. § 3-28. Ved 

lokalt gitt eksamen er skoleeieren ansvarlig for organiseringen av eksamen, herunder 

eksamensoppgaver. Formuleringen i § 3-25 tredje ledd første punktum er endret; tidligere var 

kravet at eksamen skulle organiseres slik at eleven eller privatisten skulle få ”vist både breidd 

og djupn i kompetansen sin i faget”, jf. tidligere §§ 3-14 femte ledd og 4-15 fjerde ledd. Bredde 

og dybde er tatt bort; dette har sammenheng med at det som skal vurderes, er elevens eller 

privatistens kompetanse i faget i forhold til kompetansemålene og det som fremgår av disse. 

Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering, og det relevante er kompetansen til eleven eller 

privatisten i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Med innføringen av Kunnskapsløftet ble 

begrepet kompetanse innført, og kompetansemålene er ikke knyttet til bredde og dybde. Ved 

utformingen av en lokalt gitt eksamen, er det viktig at man sørger for at eksamen ikke bare 

prøver eleven/privatisten innen noen få kompetansemål, men gir vedkommende mulighet til å 

vise sin kompetanse i så store deler av faget som mulig. Dette er spesielt viktig i de tilfellene 

der eleven eller privatisten trekker oppgave til eksamen. Videre er læreplanene i Læreplanverket 

for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk bygget opp med 

kompetansemål som skal kunne nås uavhengig av innhold og arbeidsmåte, noe som ytterligere 

understreker viktigheten av at eksamen gjenspeiler dette. Det er ikke et bestemt innhold eller 

en bestemt arbeidsmåte som skal vurderes, men kompetansen. Eksamen skal derfor organiseres 

slik at elevens eller privatistens kompetanse i faget kommer til uttrykk. Dette bør også ses i 

sammenheng med §§ 3-29 siste ledd og 3-30 siste ledd, hvor det fremkommer at 

eksamineringen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i en så stor del av faget som 

mulig. 

Paragraf 3-25 tredje ledd annet punktum omhandler fastsettingen av eksamenskarakteren. Her 

fremgår det at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag for hver enkelt elev 

eller privatist. Det er den enkeltes kompetanse som skal vurderes, dette har sammenheng med 

at det som skal uttrykkes i en sluttvurdering, er elevens og privatistens kompetanse i et fag. 

Dette innebærer at dersom en eksamen organiseres som gruppeeksamen, så skal gruppen ikke 

gis en samlet karakter. Eksamenskarakterer skal ikke gi uttrykk for hva en gruppe elevers 

samlede kompetanse er, men uttrykke den enkelte elevs eller privatists kompetanse. Dette er 

ikke et forbud mot gruppeeksamen eller lignende, men innebærer at det under en 

gruppeeksamen må settes en eksamenskarakter for hvert medlem av gruppen. Karakteren skal 

gi informasjon om kompetansen den enkelte eleven eller privatisten viste på eksamen. Dersom 

eksamenskarakteren som er fastsatt, avspeiler gruppens kompetanse, vil dette være en feil som 

kan påklages. Det er også presisert i siste punktum at eksamenskarakteren skal gi uttrykk for 

elevens kompetanse slik denne kommer frem på eksamen. Dette må ses i sammenheng med 

blant annet bruk av foreberedelsesdel, jf. §§ 3-29 og 3-30. Det skal som hovedregel ikke være 

det eleven har gjort i forberedelsesdelen som skal vektlegges i fastsettelsen av 

eksamenskarakteren. For mer om dette se merknad til §§ 3-29 tredje ledd og 3-30 tredje ledd. 

Paragraf 3-25 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring og er en videreføring av 

tidligere § 4-15 femte ledd. Her er det fastsatt at fylkeskommunen har plikt til å informere 

elever og privatister om hvilke regler som gjelder for ny, utsatt og særskilt eksamen. 

Det er i § 3-25 femte ledd slått fast at det ikke er ny, utsatt eller særskilt eksamen i 

grunnskolen. Dette har sammenheng med at vitnemål for grunnskoleopplæring gis til den som 

fullfører grunnskolen, det er ikke noe krav til bestått. Dersom en elev ikke møter til en eksamen, 

skal eleven ikke opp til ny eksamen. Det skal føres en vitnemålsmerknad 16 om at eleven ikke 

møtte til eksamen. Dersom eleven får 1 som eksamenskarakter, skal denne føres på vitnemålet. 

16 Se brev fra Utdanningsdirektoratet med retningslinjer for føring av vitnemål for grunnskolen i Kunnskapsløftet datert 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

44


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-25 sjette ledd viser til de særskilte reglene som gjelder for fag-/svenneprøven og 

kompetanseprøven som er inntatt i §§ 3-48 til 3-68. Fag-/svenneprøven og kompetanseprøven 

er også en form for eksamen, men omfattes ikke av kapitlet her. Bestemmelsene i §§ 3-25 til 3- 

37 gjelder for alle andre eksamener. 

§ 3-26. Melding av elevar til eksamen 

Skolen melder til eksamen alle elevar som tek del i opplæringa i fag som blir avslutta med 

eksamen. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis melding til eksamen skal gå 

føre seg. 

Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og 

særskild eksamen, jf. § 3-33 til § 3-35. Meldinga skjer til skolen. 

Merknader til § 3-26 Melding av elevar til eksamen 

Bestemmelsen erstatter tidligere §§ 3-15 og 4-16. Tidligere ble begrepet oppmelding brukt. 

Dette er erstattet med begrepet melding. Begrepsendringen har sammenheng med blant annet 

PAS og PGS. PAS/PGS bruker begrepet påmelding til eksamen, noe som har et annet innhold 

enn oppmelding. For å unngå begrep med ulikt meningsinnhold er begrepet oppmelding endret. 

Imidlertid er ikke påmelding til eksamen et begrep som gir et riktig bilde av det som skjer. 

Derfor brukes ikke påmelding som begrep i forskriften. Begrepet melding dekker begge 

begrepene, og viser til den meldingen skolene gjør. 

Paragraf 3-26 første ledd pålegger skolen en plikt til å melde til eksamen alle elever som deltar i 

opplæring i fag som avsluttes med eksamen. Det er læreplanen for fag som avgjør om faget 

avsluttes med eksamen eller ikke. Skolens plikt gjelder både for fag eleven skal opp til eksamen 

i, og fag eleven kan trekkes ut til eksamen i. Utdanningsdirektoratet fastsetter, som før, frister 

for melding til eksamen og hvordan meldingen skal skje. 

I § 3-26 annet ledd slås det fast at eleven i videregående opplæring selv må melde seg til ny, 

utsatt og særskilt eksamen. Dette er en videreføring av tidligere § 4-16 tredje ledd. Denne 

meldingen skjer til skolen. Dette har sammenheng med at det vil være umulig for skolen å holde 

oversikt over hvilke elever som har rett til og ønsker å ta en av disse eksamenene. Det vises til 

at fylkeskommunen har plikt til å informere elever (og privatister) om hvilke regler som gjelder 

for ny, utsatt og særskilt eksamen, jf. § 3-25 fjerde ledd. 

§ 3-27. Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande opplæring 

Privatistar har sjølve ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen 

som fylkeskommunen fastset. Utdanningsdirektoratet fastset meldingsfristar og korleis eksamen 

skal gå føre seg. Skolen eller den instansen som fylkeskommunen peikar ut, avgjer om meldinga 

kan godkjennast. 

Ein privatist kan ikkje melde seg til eksamen i det same faget fleire stader ved same 

eksamen. 

Den som er elev i eit fag ved fristen for melding til privatisteksamen, kan ikkje melde seg 

som privatist i faget til denne eksamenen. Heiltidselevar kan ikkje utan å endre elevstatusen sin, 

jf. § 6-2, melde seg av eit fag for å ta faget som privatist. 

Privatistar må betale prøveavgifta i samsvar med fastsette satsar. Dette gjeld ikkje for 

utsett eksamen etter § 3-35 og ny eksamen etter § 3-36 og § 3-37. 

Merknad til § 3-27 Melding av privatistar til eksamen i vidaregåande eksamen 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-17. Bestemmelsen omhandler regler om 

melding av privatister til eksamen. Begrepet oppmelding er også her endret til melding, for mer 

om dette se merknad til § 3-26. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

45


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-27 første ledd fastsetter, som tidligere, at privatisten selv har ansvaret for å melde 

seg til eksamen. Meldingen skal gjøres til den skolen eller instansen fylkeskommunen velger. 

Fristene for melding fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om privatistens melding til eksamen 

skal godkjennes, avgjøres av den skolen privatisten har meldt seg til eksamen hos, eller av den 

instansen fylkeskommunen peker ut. 

Paragraf 3-27 annet ledd fastslår at privatister ikke kan melde seg til eksamen i et bestemt fag 

på flere steder ved samme eksamen. Men det vil være mulig å melde seg til eksamen i ulike fag 

ved forskjellige skoler eller instanser i samme eksamensperiode. Dette følger av en tolkning av 

annet ledd. Dette vil kunne være nødvendig dersom en skole ikke har tilbud om eksamen i alle 

fagene privatisten ønsker å avlegge eksamen i. 

Paragraf 3-27 tredje ledd regulerer elevers adgang til å ta fag som privatist. Det følger av § 3- 

27 tredje ledd første punktum at personer som har elevstatus i et fag ved fristen for melding til 

eksamen, ikke kan melde seg til eksamen i faget som privatist. Det er ikke mulig å være elev og 

privatist i et fag samtidig. Det minnes om at dette har sammenheng med inntak til videregående 

opplæring og videre inntak til Vg2 og Vg3, jf. kapittel 6. Det vil være mulig å endre status 

mellom opplæringsår, og heltidselever kan bli både deltidselever og privatister. Det understrekes 

at dette kan ha andre konsekvenser enn dem som behandles i leddet her. Men så lenge man har 

elevstatus i et fag, er det ikke adgang til også å være privatist i faget. Annet punktum regulerer 

et annet tilfelle. Dersom en elev ved oppstarten av et opplæringsår er tatt inn til et 

utdanningsprogram som heltidselev, kan hun/han ikke ta noen av fagene hun/han er elev i, som 

privatist uten å endre sin elevstatus. Det vil være mulig å melde seg som privatist i andre fag og 

å ta opp igjen fag hvor eleven har fått en standpunktkarakter eller eksamenskarakter. 

Fjerde ledd fastsetter at privatister må betale prøveavgiften i samsvar med satser fastsatt av 

Stortinget. Privatister skal ikke betale prøveavgift i forbindelse med ny og utsatt eksamen. 

§ 3-28. Sentralt gitt eksamen 

Ved sentralt gitt eksamen fastset Utdanningsdirektoratet korleis eksamen i det enkelte 

faget skal organiserast, korleis eksamensoppgåva skal vere, datoen for den enkelte eksamenen, 

og korleis sensurordningane skal vere. 

Kommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til sentralt gitt eksamen i grunnskolen 

og for den praktiske gjennomføringa av eksamen. 

Fylkeskommunen har ansvaret for å trekkje fag og elevar til eksamen og for den praktiske 

gjennomføringa av eksamenen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring. 

Eleven skal få vite kva fag han eller ho skal prøvast i, 48 timar før sjølve eksamen. 

Laurdagar, søndagar, høgtidsdagar og heilagdagar skal ikkje reknast med. 

Utdanningsdirektoratet fastset dato for melding om trekkfag. 

Prøvesvara ved sentralt gitt eksamen skal vurderast av to eksterne sensorar. Dersom det er 

usemje, skal karakteren avgjerast av ein oppmann. 

Merknader til § 3-28 Sentralt gitt eksamen 

Bestemmelsen er ny og sammenstiller regler om sentralt gitt eksamen i grunnskolen og 

videregående opplæring. 

Paragraf 3-28 første ledd viderefører Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitt eksamen. 

Utdanningsdirektoratet gis her myndighet til å fastsette hvordan sentralt gitt eksamen skal 

organiseres i fag med sentralt gitt eksamen, hvordan eksamensoppgavene skal være, datoer for 

eksamen og hvordan sensurordningen skal være. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

46


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-28 annet ledd regulerer sentralt gitt eksamen i grunnskolen. Her fremgår det at 

kommunen har ansvaret for trekningen av elever og fag til eksamen og for den praktiske 

gjennomføringen av sentralt gitt eksamen. Kommunen kan fastsette lokale retningslinjer for 

gjennomføringen av sentralt gitt eksamen og kan, dersom ønskelig, delegere oppgavene til 

skolene. Disse retningslinjene må være innenfor rammene som trekkes opp for eksamen i 

kapitlet her og innenfor det Utdanningsdirektoratet har fastsatt med hjemmel i første ledd. 

Utdanningsdirektoratet minner om at dersom oppgavene i forbindelse med gjennomføringen 

delegeres til skolene, så har kommunen fortsatt ansvaret for at sentralt gitt eksamen 

gjennomføres i samsvar med bestemmelsen her. 

Paragraf 3-28 tredje ledd regulerer sentralt gitt eksamen i videregående opplæring. I 

videregående opplæring har fylkeskommunen ansvaret for trekningen av fag og elever til 

eksamen og for den praktiske gjennomføringen. Fylkeskommunen kan fastsette retningslinjer 

for gjennomføring av eksamener. Disse retningslinjene må være innenfor de rammene som 

trekkes opp for eksamen i kapitlet her, og innenfor det Utdanningsdirektoratet har fastsatt med 

hjemmel i første ledd. Fylkeskommunen kan delegere oppgavene knyttet til sentralt gitt 

eksamen til de enkelte skolene. Utdanningsdirektoratet minner om at dersom oppgavene i 

forbindelse med gjennomføringen delegeres til skolene, så har fylkeskommunen fortsatt ansvar 

for at sentralt gitt eksamen gjennomføres i samsvar med bestemmelsen her. 

Paragraf 3-28 fjerde ledd er en videreføring av tidligere §§ 3-14 tredje ledd og 4-15 tredje ledd. 

Her fastsettes det at eleven skal få vite hva hun/han skal prøves i, 48 timer før eksamen. 48 

timer er her det absolutte minimum, og bare virkedager skal regnes med. Det er ikke adgang til 

å dispensere fra kravet slik at eleven får beskjed mindre enn 48 timer før eksamenen. 48timersregelen 

skal tolkes slik at meldingen skal komme så nært 48 timer før eksamenen starter 

som mulig, men aldri mindre enn 48 timer før. 

Paragraf 3-28 femte ledd regulerer sensur av sentralt gitt eksamen. Dette er en videreføring av 

tidligere §§ 3-23 annet ledd og 4-28 annet ledd. Her i femte ledd er det regulert at eksamenen 

skal vurderes av to eksterne sensorer, og at karakteren skal avgjøres av en oppmann dersom 

sensorene er uenige. 

§ 3-29. Lokalt gitt eksamen i grunnskolen 

Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar. Faglæraren har plikt 

til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. 



Eksamen kan organiserast i to delar, der den første delen er ei førebuing og den andre 

delen er sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå 

i vurderingsgrunnlaget. 

Ramma for eksamen på eksamensdagen skal vere munnleg eksamen på inntil 30 minutt 

per elev. 

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal 

vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta 

i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. 

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. 

Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. 

Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer. 

Merknader til § 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen 

Bestemmelsen er ny og regulerer lokalt gitt eksamen i grunnskolen. For lokalt gitt eksamen for 

videregående opplæring se § 3-30. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

47


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-29 første ledd pålegger kommunen ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte 

eksamener. Kommunen kan delegere gjennomføringen av lokalt gitt eksamen til de enkelte 

skolene, dersom kommunene finner dette hensiktsmessig. Gjennomføringen omfatter blant 

annet trekk av fag og elever, det å skaffe sensorer og utarbeidelse av eksamensoppgaver. I 

forbindelse med utarbeidelsen av eksamensoppgaver har faglærer plikt til å utarbeide forslag til 

dette. Faglærer kan ikke nekte dette. Skoleeier eller skolen (dersom ansvaret for 

gjennomføringen er delegert) kan velge om faglærer skal utarbeide eksamensoppgaver. 

Paragraf 3-29 annet ledd er likelydende med § 3-28 fjerde ledd og omhandler hvor lang tid i 

forkant av eksamenen eleven skal få beskjed om at hun/han skal opp til eksamen. Det er her 

fastsatt at eleven skal få beskjed om hvilket fag hun/han kommer opp i, 48 timer før 

eksamenen. Meldingen til elevene bør komme så nært 48 timer før eksamenen starter som 

mulig, men ikke mindre enn 48 timer før første kandidat skal prøves. Det understrekes at 

kunngjøringen ikke må gjøres for lang tid i forveien, dette for å skape så like forhold som mulig 

for alle elever. Utdanningsdirektoratet understreker at det eleven skal ha melding om 48 timer 

før, er hvilket fag hun/han skal opp til. Dersom skoleeieren har valgt å ta i bruk forberedelsestid, 

kan elevene også få problemstillinger/arbeidsoppgaver/tema som skal forberedes til eksamen. 

Det understrekes at det å benytte forberedelsestid er et aktivt valg skoleeier tar, og at ordlyden 

i annet ledd ikke tilsier at det er noen automatikk i at det gis en forberedelsesdel. En 

organisering av eksamen hvor eleven får tema eller lignende, er en eksamen hvor skoleeieren 

har valgt å ta i bruk en forberedelsesdel, jf. tredje ledd. Dersom dette gjøres, må skolen ved 

gjennomføringen av eksamen organisere eksamen slik at forberedelsesdelen normalt ikke inngår 

i vurderingsgrunnlaget, for mer om dette se merknad til tredje ledd. 

Paragraf 3-29 tredje ledd gjelder organiseringen av eksamen. Det er her fastsatt at eksamener 

kan organiseres i to deler hvorav den ene er en forberedelsesdel og den andre selve eksamenen. 

Bruk av forberedelsesdel fastsettes særskilt av skoleeieren/skolen. Dersom en eksamen 

organiseres med en forberedelsesdel, er hovedregelen at forberedelsesdelen ikke skal inngå i 

grunnlaget for vurdering. Det er den kompetansen eleven viser under selve eksamenen, som har 

betydning. Det understrekes videre at dersom det ved lokalt gitt eksamen tas i bruk en 

forberedelsesdel, må ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra 

forberedelsestiden og i liten grad viser sin kompetanse slik den kommer til uttrykk under selve 

eksamen. Dersom elevene gis et tema i forkant, må eksamenen være mer enn at eleven 

presenterer dette temaet. Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan i 

prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget. Det understrekes at 

det av siste ledd i bestemmelsen fremgår at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin 

kompetanse i en så stor del av faget som mulig. Foreberedelsestiden skal eventuelt være 

innenfor de 48 timene som skisseres i annet ledd; den kommer ikke i tillegg. 

Paragraf 3-29 fjerde ledd regulerer eksamensformen for lokalt gitt eksamen i grunnskolen. I 

grunnskolen vil den eneste eksamensformen ved lokalt gitt eksamen være muntlig eksamen. 

Selve eksamenen kan maksimalt vare inntil 30 minutter per elev. 

I § 3-29 femte ledd reguleres bruk av sensorer til lokalt gitt eksamen. Dette er en videreføring 

av tidligere § 3-24 annet ledd. Bestemmelsen viderefører to-sensor-systemet. Det skal ved 

gjennomføringen av lokalt gitt eksamen være to sensorer som vurderer elevens prestasjon. 

Kommunen kan ikke dispensere fra dette kravet og bruke kun én sensor. Av disse to sensorene 

skal minst én være ekstern. Med ekstern menes det at vedkommende sensor ikke skal ha den 

skolen som eksamenen gjennomføres for, som sin arbeidsplass. Lærere som har andre skoler i 

kommunen som sin arbeidsplass, regnes som eksterne. Det er altså ikke et krav om at den 

eksterne sensoren må ha sitt ansettelsesforhold hos en annen skoleeier. Videre understrekes det 

at den ene sensoren kan være faglæreren til eleven; dette er det vanligste. Skoleeier/skolen kan 

velge å ikke bruke faglærer som sensor, og faglærer har ingen rett til å være sensor. Dersom 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

48


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



skoleeier/skolen ønsker å bruke faglærer som sensor, har faglærer plikt til å delta som sensor, 

jf. tredje punktum. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at den 

eksterne og den interne sensoren (faglærer) er uenige om karakteren, er det den eksterne 

sensoren som avgjør karakteren. 

Paragraf 3-29 sjette ledd første punktum fastsetter at det ved eksamen som krever 

eksaminator, skal være slik at den ene har denne funksjonen, normalt faglærer. I tredje 

punktum er det fastsatt at dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det den 

eksterne sensoren som avgjør dette. Sjette ledd annet punktum inneholder presiseringen om at 

eksamineringen skal gi elevene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig. 

Dette er i realiteten et breddekrav som knyttes til lokalt gitt eksamen. Lokalt gitt eksamen skal 

ikke organiseres på en slik måte at eleven bare prøves i en liten del av læreplanen for faget. 

Dette har konsekvenser blant annet for formuleringen av eksamensoppgavene. Skoleeier må 

sikre at eksamensoppgavene og eksamineringen blir i samsvar med breddekravet. 

§ 3-30. Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring 

Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokalt gitte eksamenar. 

Faglæraren har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgåver. 



Eksamen kan organiserast i to delar der den første delen er ei førebuing og den andre er 

sjølve eksamen. Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i 

vurderingsgrunnlaget. 

Rammene for eksamenen på eksamensdagen skal vere: 

a) skriftleg eksamen - inntil 5 timar 

b) munnleg eksamen - inntil 30 minutt per elev eller privatist 

c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt per elev eller privatist 

d) praktisk eksamen - inntil 5 timar 

Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen skal vurderast av to sensorar. Den eine sensoren skal 

vere ekstern. Den andre sensoren kan vere faglæraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta 

i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. 

Som sensor ved lokalt gitt eksamen i programfag i yrkesfaglege utdanningsprogram kan det 

også oppnemnast ein fagarbeidar med praksis frå arbeidslivet. 

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine sensoren vere eksaminator. 

Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. 

Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer. 

Merknader til § 3-30 Lokalt gitt eksamen i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen og regulerer lokalt gitt eksamen for videregående 

opplæring. Det er flere former for lokalt gitt eksamen i videregående opplæring enn det er i 

grunnskolen, og det er særlig de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som anvender disse. 

Paragraf 3-30 første ledd tilsvarer § 3-29 første ledd for grunnskolen, med det unntak at 

ansvaret hviler på fylkeskommunen. Se merknader til § 3-29 første ledd. 

Paragraf 3-30 annet ledd tilsvarer §§ 3-28 fjerde ledd og 3-29 annet ledd, se merknader til § 3- 

29 annet ledd. 

Paragraf 3-30 tredje ledd er likelydende med § 3-29 tredje ledd, se de generelle merknadene 

der. Hovedregelen om bruk av forberedelsesdeler er den samme i videregående opplæring som 

for grunnskolen. Men det er behov for å utdype bruk av forberedelsesdel noe mer her. 

Forberedelsesdel som teller som en del av vurderingsgrunnlaget, brukes i noen yrkesfaglige 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

49


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



utdanningsprogram. Paragraf 3-30 tredje ledd åpner for så vidt for dette, men fylkeskommunen 

(eller skolen dersom det er delegert) må være svært restriktiv med dette. Hovedregelen er at 

vurderingen skal gjøres på grunnlag av den kompetansen eleven og privatisten viser på selve 

eksamenen, ikke i forkant. Dersom eleven og privatisten må gjøre forberedelser i forkant av 

eksamenen, må det vurderes hvordan forberedelsesdelen skal vektlegges. Det understrekes 

videre at dersom det ved en lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, må ikke 

eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og i 

liten grad viser kompetanse under selve eksamen. Dersom elevene gis et tema i forkant, må 

eksamenen bestå i mer enn at eleven presenterer dette. Sensoren må også eksaminere eleven. 

Eleven og privatisten kan prøves i hele læreplanen for faget. I siste ledd i bestemmelsen er det 

understreket at en eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i en så stor del av 

faget som mulig. Forberedelsestiden skal eventuelt være innenfor de 48 timene er som skissert i 

annet ledd; den kommer ikke i tillegg. Til tross for de strenge kravene som må stilles til hva 

elevene kan gjøre i forkant av en eksamen, understrekes det samtidig at disse kravene ikke er 

til hinder for at eksamenen kan ta utgangspunkt i noe eleven har arbeidet med gjennom året, 

ved at eleven bygger videre på disse arbeidene og på den måten viser kompetanse. En elev 

innen yrkesfaglige utdanningsprogram kan for eksempel bli utfordret på å bygge om eller 

modifisere noe hun eller han har bygget gjennom året, og på denne måten vise kompetanse. 

Paragraf 3-30 fjerde ledd angir rammene for eksamensformer som kan brukes. Det er angitt i 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilken eksamensform som skal brukes i de ulike fagene. 

Erfaring viser at det er behov for å presisere nærmere at praktisk eksamen er en annen 

eksamensform enn muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen er en rammeeksamen som går 

utover de 45 minuttene som er tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen 

kan omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og formålstjenelige for å prøve i hvilken 

grad kandidaten har nådd kompetansemålene i læreplanen i faget. Praktisk eksamen skal ta 

utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. Hvor mye som skal være 

muntlig, hvor mye som skal være dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen, 

underveis og til slutt, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra fag til fag. Forskriften 

er ikke til hinder for at en praktisk eksamen kan gjennomføres ved å samle flere elever som 

individuelt gjennomfører eksamenen, i samme lokale. Den tiden sensor og faglærer ellers ville 

brukt på hver enkelt elev, kan i slike tilfeller slås sammen slik at elevene til sammen får en 

tidsramme som tilsvarer den gjennomføringstiden som angis i forskriften. 

Når det gjelder tverrfaglig eksamen på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, understrekes 

det at kompetansemålene i felles programfag er laget for å kunne nås uavhengig av innhold og 

metode. For en rekke Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram består kompetansemålene i 

felles programfag av rene felleselementer fra de overliggende Vg3-læreplanene for opplæring i 

bedrift. Kompetansemålene i læreplanen for Vg2 peker ikke nødvendigvis i retning av spesielle 

lærefag. Vg2 design og tekstil er et eksempel på en slik læreplan hvor Vg2 avløses av 11 

lærefag på Vg3. I disse tilfellene må eksamen lages slik at den har sammenheng med det eleven 

har arbeidet med gjennom året. Andre Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram har 

kompetansemål som peker i retning av spesielle lærefag. Men også i disse tilfellene må det 

understrekes at innholdsfriheten er gjeldende. Det avgjørende er at innholdet kan brukes for å 

vise kompetansen i forhold til kompetansemålene, ikke at innholdet er hentet fra et spesielt 

lærefag. Vg2 byggteknikk er et eksempel på en slik læreplan. Det kan godt være slik at en elev 

kan vise måloppnåelse i kompetansemål som peker i retning av stillasbyggerfaget ved å ta 

utgangspunkt i tømrerfaget. 

Paragraf 3-30 femte ledd tilsvarer § 3-29 femte ledd, se merknader der. Den eneste forskjellen 

her er i siste punktum. En fagarbeider med praksis fra arbeidslivet kan oppnevnes som sensor i 

yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det skal vurderes om en person kan være sensor, må både 

formell kompetanse og realkompetanse vurderes. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

50


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-30 sjette ledd tilsvarer § 3-29 sjette ledd. Det vises til merknader til dette leddet. 

§ 3-31. Hjelpemiddel til eksamen 

Eksamenen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Utdanningsdirektoratet fastset 

kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. 

Ved lokalt gitt eksamen fastset skoleeigaren kva hjelpemiddel som skal tillatast. Dei tillatne 

hjelpemidla må ikkje svekkje grunnlaget for å vurdere kompetansen til eleven eller privatisten. 

Merknader til § 3-31 Hjelpemiddel til eksamen 

Bestemmelsen viderefører tidligere §§ 3-19 og 4-23. Bestemmelsen gjelder for elever i 

grunnskolen og elever og privatister i videregående opplæring. 

Paragraf 3-31 første ledd fastsetter at eksamener kan gjennomføres både med og uten 

hjelpemidler. For sentralt gitte eksamener er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter dette for 

de ulike fagene. 

Paragraf 3-31 annet ledd gir skoleeieren adgang til å avgjøre hva som er tillatte hjelpemidler 

ved lokalt gitt eksamen. Oppgaven som lages til eksamen, vil legge føringer for hvilke 

hjelpemidler som kan tillates. I vurderingen av hva som bør være tillatte hjelpemidler må 

skoleeieren vurdere om hjelpemidlet svekker grunnlaget for å vurdere kandidatens kompetanse. 

Dersom hjelpemidlet svekker grunnlaget, bør skoleeieren ikke tillate det. Det er opp til eleven 

eller privatisten å avgjøre om hun/han ønsker å bruke de tillatte hjelpemidlene. 

§ 3-32. Særskild tilrettelegging av eksamen 

Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til 

rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket. 

Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er. 

Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får 

tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven eller 

privatisten ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i læreplanverket. Der det i kompetansemåla 

er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette 

eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik prøving er fastsett i 

eksamensforma for faget. 

Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor 

er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein 

sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om 


Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva slags 

ordningar for tilrettelegging som skal nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak 

som kan påklagast til fylkesmannen. 

Merknad til § 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamen 

Bestemmelsen viderefører og presiserer deler av tidligere §§ 3-20 og 4-24. Bestemmelsen 

regulerer særskilt tilrettelegging av eksamen og gjelder for både sentralt og lokalt gitt eksamen. 

Bestemmelsen regulerer ikke tilrettelegging av prøver gjennom året. Eventuell tilrettelegging i 

underveisvurderingen er lærerens ansvar. Skolen/læreren kan tilrettelegge prøver gjennom året 

slik de ønsker. Denne tilretteleggingen vil være en del av underveisvurderingen og avhenger 

ikke av kravene til hvordan eksamenen skal gjennomføres. Tilretteleggingen av 

vurderingssituasjoner gjennom året er en del av tilpasset opplæring etter opplæringsloven § 1-3 

og underveisvurderingen etter § 3-11 til 3-15. I forbindelse med fastsettingen av 

standpunktkarakterer er det ikke noen krav at gitte prøveformer skal brukes. Hvilke prøveformer 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

51


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



som skal brukes, vil læreren vurdere på grunnlag av kompetansemålene. Bestemmelsen her gir 

derfor bare hjemmel for å tilrettelegge eksamen i særlige tilfeller. 

Paragraf 3-32 første ledd inneholder hovedregelen. Elever og privatister med behov for særskilt 

tilrettelegging skal få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin i faget. 

Denne vurderingen må knyttes til kompetansemålene i faget slik disse fremgår av 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet / Læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. 

Utgangspunktet er at tilrettelegging skal være basert på elevens eller privatistens behov. I 

vurderingen av hvem som har rett til denne særskilte tilretteleggingen, må det gjøres en 

konkret vurdering etter søknad. For eksempel vil funksjonshemmede og allergikere kunne ha 

behov for tilrettelegging. Som det følger av tredje ledd, er det ikke noe krav om enkeltvedtak 

om spesialundervisning for at eleven gis rett til særskilt tilrettelegging av eksamen. Det fremgår 

også av første ledd at det ikke er en ubegrenset adgang til særskilt tilrettelegging. Den særskilte 

tilretteleggingen skal tilpasses elevens eller privatistens behov ”så langt råd er”. Dette 

innebærer at tiltakene må være av en slik art at de er egnet til å avhjelpe elevens behov. I 

vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, vil både økonomiske og praktiske hensyn 

kunne trekkes inn. Ytterligere begrensninger finnes i § 3-32 annet ledd. 

Paragraf 3-32 annet ledd inneholder begrensninger knyttet til særskilt tilrettelegging. Når det 

skal vurderes hvilken særskilt tiltrettelegging eleven bør få, må det ses på om den eventuelle 

tilretteleggingen gir eleven eller privatisten fordeler sammenlignet med dem som ikke får en 

særskilt tilrettelagt eksamen. Tilretteleggingen må ikke være så omfattende at eleven eller 

privatisten ikke prøves i kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er ikke 

adgang til å tilrettelegge på en slik måte at dersom læreplanen for faget inneholder krav om 

skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, så prøves disse ikke. Dette innebærer for 

eksempel at det i norsk ikke vil være mulig å bruke denne bestemmelsen til å la en elev 

gjennomføre eksamen i skriftlig hovedmål som muntlig eksamen. Det vil måtte vurderes konkret 

for det enkelte faget om for eksempel sekretærhjelp, bruk av PC, ordbøker, kalkulator eller 

andre hjelpemidler utover dem som er tillatte for alle, jf. § 3-31, bør innvilges eleven. 

Paragraf 3-32 tredje ledd regulerer kravene til behandling av søknader om særskilt 

tilrettelegging for elever. For det første må det foreligge en søknad om særskilt tilrettelegging av 

eksamen. For det andre er rektors avgjørelse i slike saker å regne som enkeltvedtak etter 

forvaltningsloven. Dette innebærer at eleven kan klage på enkeltvedtaket til fylkesmannen. 

Fylkesmannen er gjort til klageinstans for både grunnskolen og videregående opplæring. 

Hensikten med klageadgangen er å ivareta elevens rettssikkerhet. Eleven kan hente inn 

sakkyndig vurdering og legge den ved søknaden om særskilt tilrettelegging, men dette er ikke 

nødvendig. Rektor må her vurdere øvrig dokumentasjon som foreligger i saken. Som 

understreket over, er det ikke nødvendig med enkeltvedtak om spesialundervisning i disse 

tilfellene. Dette er en mulighet for særskilt tilrettelegging som også kan være aktuell for elever 

som ikke har enkeltvedtak jf. § 5-1. 

Paragraf 3-32 fjerde ledd inneholder særlige regler for privatister. For privatister er det 

fylkeskommunen, og ikke skolen, som behandler søknaden. Privatisten må fremlegge en 

sakkyndig vurdering hvor privatistens behov fremgår. I og med at det ikke er presisert at denne 

sakkyndige vurderingen skal utarbeides av PP-tjenesten, kan også andre være sakkyndige. Det 

understrekes at PP-tjenesten ikke plikter å utarbeide sakkyndige vurderinger til privatister. 

Kravet til sakkyndig vurdering innebærer ikke at dette er en vurdering knyttet til om kandidaten 

har rett til spesialundervisning. Temaet for den sakkyndige vurderingen er privatistens behov for 

særskilt tilrettelegging av eksamen i et fag og gjennomføringen av denne. Kravet om at den 

sakkyndige vurderingen ikke må være eldre enn 12 måneder, er tatt bort. Fylkeskommunen må 

i den enkelte sak vurdere om den sakkyndige vurderingen kan brukes. Også for privatister er 

avgjørelsen et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

52


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-33. Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring 

Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i 

faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje 

blir halde eksamen ordinært. 

Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med utsett og ny eksamen. 

Merknader til § 3-33 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-20. Bestemmelsen gjelder kun for videregående 

opplæring. 

Paragraf 3-33 første ledd slår fast at elever som får karakteren 1 i standpunktkarakter, har rett 

til særskilt eksamen i faget dersom hun/han ikke blir trukket ut til eksamen i faget. Dersom 

eleven går opp til særskilt eksamen og får karakteren 2 eller bedre, vil eleven få bestått i faget, 

jf. § 3-4 fjerde ledd. Det er her fastsatt at dersom en elev som får karakteren 1 i 

standpunktkarakter, får karakteren 2 eller bedre på eksamen, er faget likevel bestått. Det 

understrekes at denne retten kun gjelder for standpunktkarakterer, ikke for karakterer i 

halvårsvurderinger. Retten gjelder i alle fag, også fag som det ikke er knyttet en 

eksamensordning til for elever. Retten til å gå opp til særskilt eksamen gjelder også for elever 

på yrkesfaglige utdanningsprogram som får karakteren 1 i et fag som er en del av tverrfaglig 

eksamen. Eleven vil ikke kunne gå opp til ett enkelt fag, men må gå opp til tverrfaglig eksamen 

som en helhet. Det understrekes at elever ikke har rett til å gå opp til særskilt eksamen dersom 

det i faget er fattet et enkeltvedtak om at det ikke er grunnlag for vurdering etter § 3-18. Eleven 

må ha fått karakteren 1 i faget. 

Paragraf 3-33 annet ledd fastsetter at den særskilte eksamenen normalt blir avholdt samtidig 

med ny og utsatt eksamen. Elever som går opp til særskilt eksamen, kan ha rett til 

førstegangsvitnemål dersom eleven får karakteren 2 eller bedre til eksamen, og dersom de 

øvrige kravene til vitnemål og førstegangsvitnemål er oppfylt, jf. §§ 3-42 og 3-43. 

§ 3-34. Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring 

Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved 

første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget. 

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget 

som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort. 

Merknader til § 3-34 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-21 og gjelder kun for videregående opplæring. 

Paragraf 3-34 første ledd slår fast at elever som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett 

til ny eksamen. Dersom eleven melder seg opp til ny eksamen etter bestemmelsen her og får 

karakteren 2 eller bedre, beholder eleven standpunktkarakteren sin i faget. Dersom eleven også 

ved ny eksamen får karakteren 1, strykes hennes/hans standpunktkarakter(er) i faget, og 

vedkommende må melde seg til eksamen som privatist for å bestå faget. I fag med flere 

standpunktkarakter, for eksempel norsk, vil det bare være standpunktkarakteren i den delen av 

faget hun/han har strøket i til eksamen, som eventuelt strykes. Dette innebærer for eksempel at 

en elev som ved ny eksamen får karakteren 1 i skriftlig sidemål, bare vil få 

standpunktkarakteren i skriftlig sidemål strøket. Standpunktkarakteren i hovedmål og muntlig vil 

bli stående. 

Det følger av § 3-34 annet ledd at dersom eleven ikke går opp til første etterfølgende eksamen, 

mister hun/han sin elevstatus. Vedkommende må da melde seg til eksamen som privatist. 

Konsekvensen av dette er at elevens standpunktkarakter i faget faller bort. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

53


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-35. Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring 

Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild 

eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstille 

seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget. 

Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget 

som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort. 

Fråvær frå eksamen blir rekna som dokumentert når eleven eller privatisten er hindra frå å 

møte til eksamen, hindringa er uføreseieleg og han eller ho elles ikkje kan lastast for hindringa. 

Eleven eller privatisten må leggje fram dokumentasjon på dette. 

Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny. 

Merknader til § 3-35 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande 

opplæring 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-22. Bestemmelsen gjelder kun for videregående 

opplæring og gjelder for både elever og privatister. 

Paragraf 3-35 første ledd fastsetter at eleven vil ha rett til utsatt eksamen dersom hun/han 

hadde dokumentert fravær ved ordinær eksamen, ved særskilt eksamen eller ved ny eksamen. 

Det samme gjelder for elever som har dokumentert fravær ved utsatt eksamen. Begrepet 

dokumentert gyldig fravær er erstattet med dokumentert fravær. Dette innebærer ingen 

realitetsendring; endringen har sammenheng med at det ikke lenger skilles mellom gyldig og 

ugyldig fravær. Skillet går nå mellom dokumentert fravær og ikke-dokumentert fravær. Det må 

vurderes i hvert enkelt tilfelle om den årsaken som dokumenteres, gir rett til utsatt eksamen. 

Vilkårene for at noe skal kunne regnes som dokumentert fravær, følger av tredje ledd. Dersom 

eleven eller privatisten oppfyller vilkårene for utsatt eksamen, har hun/han rett til å gå opp til 

første etterfølgende eksamen. Når dette er, vil avhenge av hva som er fastsatt av 

Utdanningsdirektoratet for sentralt gitt eksamen og av fylkeskommunen for lokalt gitt eksamen. 

Elever som gis rett til å gå opp til utsatt eksamen i et fag, beholder standpunktkarakteren i 

faget. Eleven vil også kunne ha rett til førstegangsvitnemål, jf. § 3-43 første ledd siste punktum. 

Dersom eleven ved utsatt eksamen får karakteren 1, skal standpunktkarakteren strykes, og 

hun/han må eventuelt melde seg til eksamen som privatist. 

I § 3-35 annet ledd er det regulert at dersom eleven ikke går opp til første etterfølgende 

eksamen, faller retten til å gå opp til utsatt eksamen bort. Vedkommende mister da 

standpunktkarakteren i faget og må gå opp til eksamen som privatist. Dette kan også innebære 

at retten til førstegangsvitnemål etter § 3-43 faller bort. Det understrekes at dersom eleven har 

dokumentert fravær til utsatt eksamen, kan eleven gis en ny utsatt eksamen, jf. over. 

Paragraf 3-35 tredje ledd inneholder vilkårene for når fravær fra eksamen kan regnes som 

dokumentert. Fraværet må være av en slik karakter at det forhindrer eleven eller privatisten fra 

å møte til eksamen, hindringen må være uforutsigbar, og kandidaten må ikke kunne lastes for at 

hindringen har inntruffet. Alle tre vilkår må være oppfylt for at eleven eller privatisten skal ha 

rett til utsatt eksamen. Videre fastsetter tredje ledd at det er eleven eller privatisten som må 

legge frem dokumentasjon for årsaken til fraværet, og at hun/han har rett til utsatt eksamen. 

Eksempel på dokumentasjon vil være legeerklæring. En melding fra eleven eller privatisten selv 

vil ikke være tilstrekkelig. 

Paragraf 3-35 fjerde ledd regulerer utsatt eksamen i trekkfag særskilt. Dersom elevens rett er 

knyttet til et trekkfag, skal eleven ikke automatisk opp til eksamen i det samme faget på nytt. 

Skoleeieren må da foreta en ny trekking av fag, noe som innebærer at eleven kan bli trukket i et 

annet fag enn det eleven ble trukket til ved ordinær eksamen. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

54


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-36. Bortvising frå eksamen 

Elevar og privatistar skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamenen. Dersom 

åtferda til ein elev eller ein privatist er i strid med denne føresegna, kan eleven eller privatisten, 

etter å ha blitt åtvara, visast bort. Bortvising skal avgjerast av rektor sjølv og er eit enkeltvedtak 

som kan påklagast til fylkesmannen. Eleven eller privatisten skal ha høve til å uttale seg 

munnleg for rektor før rektor eventuelt fattar enkeltvedtaket om bortvising. 

Dersom ein elev i vidaregåande opplæring eller ein privatist får medhald i klagen, har han 

eller ho rett til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. 

Merknader til § 3-36 Bortvisning frå eksamen 

Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen omhandler bortvisning av elever og privatister fra eksamen 

og gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring. Bestemmelsen inneholder et 

selvstendig grunnlag for å bortvise elever og privatister fra eksamen. For privatister vil denne 

bestemmelsen være det eneste rettslige grunnlaget for bortvisning. Elever kan også bortvises 

med hjemmel i skolens ordensreglement, jf. opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7, siden også 

eksamen er en del av opplæringen. I tidligere §§ 3-21 og 4-26, som regulerte bortvisning, var 

det fastsatt at Utdanningsdirektoratet (eller fylkesmannen for videregående opplæring) ga regler 

om eksamen, og at elever og privatister som ikke rettet seg etter disse, kunne vises bort. 

Utdanningsdirektoratet har ikke gitt slike regler. Derfor er grunnlaget for bortvisning nå 

forskriftsfestet. Det vil ikke være adgang til å bortvise en elev eller privatist med hjemmel i § 3- 

36 med mindre elevens atferd er i strid med det som angis her. 

Paragraf 3-36 første ledd inneholder grunnlaget for bortvisning, nemlig at eleven eller 

privatisten på en aller annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av eksamen. Det vil 

ikke være mulig å bortvise en elev eller privatist fra eksamen med mindre atferden til eleven 

eller privatisten oppfattes som rettsstridig etter dette. Det er ikke sagt noe nærmere om hva 

som ligger i begrepene hindrer eller forstyrrer, men det må antas at det kun er de groveste 

tilfellene av forstyrrelser og hindring som vil kunne føre til bortvisning. Det minnes om at 

bortvisning fra eksamenen er en svært inngripende sanksjon. I § 3-36 første ledd annet, tredje 

og fjerde punktum er det oppstilt ytterligere vilkår for bortvisning. Bortvisning er en svært 

streng sanksjon, og bortvisning fra eksamen er intet unntak. Konsekvensen av bortvisning fra 

eksamen er at eleven ikke vil få gjennomført eksamen. I videregående opplæring vil dette 

innebære at eleven eller privatisten må ta denne eksamen på et senere tidspunkt og kan bli 

forsinket i oppstart av studier og annet. Det er derfor viktig at det stilles strenge krav til 

grunnlaget for bortvisningen. I annet punktum er det oppstilt et krav om at eleven eller 

privatisten må ha fått en advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. I tredje 

punktum er det klargjort at det kun er rektor som kan avgjøre om bortvisning skal skje. Det er 

ikke adgang til å delegere enkeltvedtaket til en faglærer eller eksamensvakt. Dette følger av at 

det er ”rektor sjølv” som skal treffe enkeltvedtaket. Rektor eller rektors stedfortreder skal 

tilkalles og være den som fatter enkeltvedtaket. For privatister vil det være fylkeskommunen 

som treffer enkeltvedtaket om bortvisning. Her må det ses på hvem fylkeskommunen har 

delegert myndigheten til. Før det fattes enkeltvedtak om bortvisning, skal eleven eller 

privatisten ha fått mulighet til å uttale seg, dette følger av fjerde punktum. Dette er et utslag av 

det kontradiktoriske prinsipp. Eleven eller privatisten kan påklage enkeltvedtaket til 

fylkesmannen. 

Paragraf 3-36 annet ledd gir elever eller privatister som får medhold i en klage om urettmessig 

bortvisning, rett til ny eksamen. Denne retten innebærer blant annet at eleven eller privatisten 

kan gå opp til første etterfølgende eksamen. Elever som går opp til ny eksamen vil beholde 

standpunktkarakteren sin i faget. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

55


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-37. Annullering av eksamen 

Dersom det er gjort formelle feil ved avviklinga av eksamen, eller dersom eksamen av anna 

årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene, kan Utdanningsdirektoratet annullere 

eksamen. 

Dersom ein elev har vore oppe til eksamen i eit fag der han eller ho ikkje får 

standpunktkarakter, blir eksamen annullert. 

Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som har fått eksamenen sin annullert av 

Utdanningsdirektoratet, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgjande eksamen. 

Utdanningsdirektoratet kan òg gi dispensasjon frå krava til vitnemål i § 3-42 dersom omsynet til 

elevane tilseier det. 

Eksamen i eit fag kan annullerast dersom eleven eller privatisten har fuska eller forsøkt å 

fuske ved eksamen. Dette gjeld også dersom det er sensorane som oppdagar fusk eller forsøk 

på fusk. Spørsmålet om annullering av eksamen i faget skal avgjerast av rektor sjølv for elevar. 

Eleven skal ha høve til å uttale seg munnleg før rektor fattar enkeltvedtak om annullering av 

eksamen. For privatistar avgjerast spørsmålet av fylkeskommunen. Privatistar skal ha høve til å 

uttale seg munnleg for fylkeskommunen før enkeltvedtak om annullering av eksamen blir fatta. 

Eleven eller privatisten har likevel rett til å fullføre eksamen på eksamensdagen. Enkeltvedtak 

om annullering av eksamen kan påklagast til Fylkesmannen. 

For elevar som får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk, fell 

standpunktkarakteren bort. 

Dersom eksamen i vidaregåande opplæring blir annullert på grunn av fusk eller forsøk på 

fusk, kan kandidaten gå opp til eksamen i faget som privatist, tidlegast eitt år etter den 

annullerte eksamenen. 

Merknader til § 3-37 Annullering av eksamen 

Bestemmelsen er ny, men bygger på deler av tidligere §§ 3-22, 4-25 og 4-27. Bestemmelsen 

omhandler ulike grunnlag for annullering av en avlagt eksamen og konsekvenser av annullering 

av eksamen. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet til vitnemål i §§ 3-40 og 

3-42. Dersom en eksamen annulleres, kan det være at eleven og privatisten i videregående 

opplæring ikke oppfyller kravene for å få et gyldig vitnemål. En annullering av en eksamen 

innebærer at eksamenen blir en nullitet, altså at den regnes for aldri å ha eksistert. En eksamen 

anses som avlagt så lenge eleven eller privatisten har innlevert en besvarelse, dette kan også 

være en blank besvarelse. 

Paragraf 3-37 første ledd angir to grunnlag for at en eksamen skal kunne annulleres. Leddet 

gjelder både for elever og privatister. Det understrekes at eleven eller privatisten ikke 

automatisk får eksamenen annullert, men at dette må underlegges en konkret vurdering. Det 

understrekes også at det kun er Utdanningsdirektoratet som kan annullere eksamen. For det 

første kan eksamen annulleres dersom det er gjort formelle feil ved eksamen. Disse feilene kan 

eksempelvis være gjort av skoleeieren, skolen eller noen som representerer skolen ved 

avviklingen av eksamen. Et eksempel på en formell feil kan være utdeling av feil oppgavesett. 

For at en eksamen skal kunne annulleres, må den formelle feilen være begått ”ved avviklinga av 

eksamen”. Med dette forstås forhold som finner sted under selve eksamensgjennomføringen, 

men også forhold knyttet til meldingen til eksamen og sensureringen. Annullering på grunnlag 

av formelle feil er en videreføring av tidligere §§ 3-23 tredje ledd og 4-27 første ledd. Det andre 

grunnlaget for annullering av eksamen i første ledd er en skjønnsmessig adgang til annullering 

dersom eksamen av ”anna årsak ikkje er avvikla i samsvar med føresegnene”. Eksempler på 

”anna årsak” kan være streik eller sykdom hos sensor. Dette er nytt og dekker kun særlige 

tilfeller. 

Paragraf 3-37 annet ledd gjelder for elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. 

Vilkåret for annullering av eksamen er at eleven ikke har fått standpunktkarakter i faget. 

Dersom dette er tilfellet, skal eksamenskarakteren annulleres uavhengig av hvor god eller dårlig 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

56


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



den er. Dersom eleven har fått karakteren 1 i standpunkt, skal annullering ikke skje, for disse 

tilfellene se § 3-4 fjerde ledd. Regelen gjelder også for grunnskolen. Dersom eleven i 

grunnskolen beholdt eksamenskarakteren i de tilfellene hvor læreren ikke har 

vurderingsgrunnlag, ville dette i realiteten vært en privatistordning for grunnskolen. Det minnes 

her om at enkeltvedtak om manglende vurderingsgrunnlag etter § 3-18 sjette ledd kan 

påklages. 

Paragraf 3-37 tredje ledd regulerer konsekvensene av en annullering av eksamen etter første 

ledd i bestemmelsen her. Dette understrekes at dette leddet bare gjelder for eksamen annullert 

av Utdanningsdirektoratet. Dersom en elev har fått eksamen annullert etter første ledd, har 

eleven rett til ny eksamen jf. § 3-34. Hovedregelen er at eleven da går opp til første 

etterfølgende eksamen. Dette innebærer at eleven vil beholde sin elevstatus også i tilfeller hvor 

annulleringen skjer i Vg3. Eleven vil også beholde sin standpunktkarakter i faget og kan ha rett 

til førstegangsvitnemål etter § 3-43 første ledd siste punktum. Dersom eleven ikke går opp til 

første etterfølgende eksamen, må hun/han ta faget som privatist. I tilfeller hvor en elev får en 

eksamen annullert av Utdanningsdirektoratet etter denne bestemmelsen, kan også 

Utdanningsdirektoratet gi dispensasjon fra kravene til vitnemål i § 3-42. Det understrekes at 

Utdanningsdirektoratet kun vil gi dispensasjon i særlige tilfeller og bare dersom hensynet til 

eleven tilsier det. Hovedregelen er at eleven må bestå alle fag og eksamener som kreves for å få 

vitnemål. Dersom en eksamen annulleres, vil hovedregelen innebære at kravet til vitnemål ikke 

er oppfylt. 

Paragraf 3-37 fjerde ledd regulerer fusk og forsøk på fusk til eksamen. Eksamen kan annulleres 

dersom eleven eller privatisten fusker eller forsøker å fuske. Det er ikke regulert nærmere i 

bestemmelsen hva fusk er. Det vil være rektors eller rektors stedfortreders ansvar å bevise at 

det eleven eller privatisten har gjort, er å regne som fusk. Annullering av eksamen på grunn av 

fusk er en form for refsing og har store konsekvenser for eleven eller privatisten. Det er derfor 

bare rektor som kan avgjøre at eksamenen skal annulleres på dette grunnlaget. Dette fremgår 

av at det er ”rektor sjølv” som er gitt oppgaven. Faglærer eller en eksamensvakt kan ikke 

avgjøre dette. Rektors avgjørelse er et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen, dette 

følger av siste punktum i fjerde ledd. Dersom en sensor oppdager fusk, skal rektor varsles, jf. 

annet punktum. For å sikre at fusk ikke bare blir forhold som oppdages på eksamen, men også 

at sensor kan oppdage fusk fremgår av det av fjerde ledd at den generelle regelen om fusk også 

omfatter forhold avdekket under sensuren. Dette gir også eleven rett til å uttale seg dersom en 

sensor mener det foreligger fusk, før et enkeltvedtak om annullering treffes. Også i forbindelse 

med enkeltvedtak om annullering av eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk skal eleven 

eller privatisten ha en mulighet til å uttale seg muntlig før enkeltvedtaket fattes. Dette har 

sammenheng med det kontradiktoriske prinsipp. Videre er det i fjerde ledd tredje punktum 

fastsatt at eleven eller privatisten har rett til å fullføre eksamenen på eksamensdagen. Eleven 

eller privatisten skal ikke bortvises. Dette har sammenheng med at dersom det skulle vise seg 

at eleven eller privatisten ikke har fusket eller forsøkt å fuske, så vil en bortvisning fra 

eksamenen føre til at eleven eller privatisten blir straffet for noe hun/han ikke har gjort, slik at 

klageretten kun blir illusorisk. En annullering vil kun ha betydning i de tilfeller hvor eksamenen 

er avlagt og eleven eller privatisten har fått en karakter. Det er kun da det vil være et 

enkeltvedtak å annullere. 

Paragraf 3-37 femte ledd regulerer konsekvensene av annullering av eksamen på grunnlag av 

fusk eller forsøk på fusk, jf. fjerde ledd. For det første må kandidaten, også personer som hadde 

elevstatus da eksamen ble avlagt, gå opp til eksamen igjen som privatist. Det er ikke mulig å gå 

opp til eksamen som elev. For det andre kan kandidaten tidligst gå opp til eksamen ett år etter 

at den annullerte eksamenen ble avholdt. Dette er en slags karantene. For elever faller også 

standpunktkarakteren i faget bort. Dette skal skje som en konsekvens av annulleringen. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

57


IV Dokumentasjon 

Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Merknad til kapitlet 

Det vises også til Utdanningsdirektoratets brev om føring av dokumentasjon for henholdsvis 

grunnskolen og videregående opplæring. Her er det gitt mer utfyllende retningslinjer for hvordan 

dokumentasjonen skal føres. 

Paragraf 3-38 og 3-39 er fellesbestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring. I 

tillegg er det gitt særlige bestemmelser om dokumentasjon av grunnskoleopplæringen i §§ 3-40 

og 3-41 og særlige bestemmelser om dokumentasjon av videregående opplæring i §§ 3-42 til 3- 

47. 

§ 3-38. Rett til dokumentasjon 

Alle som har fullført grunnopplæringa, har rett til å få opplæringa dokumentert. Elevar som 

har gått gjennom delar av opplæringa, har krav på å få denne dokumentert. 

Utdanningsdirektoratet fastset dei formulara som skal nyttast. 

Privatistar, inkludert praksiskandidatar, som har vore oppe til eksamen eller fageller 

sveineprøve, har rett til å få dette dokumentert. 

Elevar og privatistar i vidaregåande opplæring som oppnår ny(e) karakter(ar) i fag eller tek 

nye fag, har rett til ny dokumentasjon. 

Dersom dokumentasjonen går tapt, skal det skrivast ut ny dokumentasjon som er så 

identisk som råd er, men dokumentasjonen skal ikkje tilbakedaterast. 

Merknader til § 3-38 Rett til dokumentasjon 

Bestemmelsen er dels en videreføring av tidligere § 4-30. Bestemmelsen gjelder for både 

grunnskolen og videregående opplæring og tydeliggjør hvem som har rett til å få opplæringen 

dokumentert. 

Paragraf 3-38 første ledd slår fast at alle som har fullført grunnopplæringen, har rett til å få 

opplæringen dokumentert. Med dokumentert menes å få et vitnemål og eventuelt fag- 

/svennebrev eller kompetansebevis som bekrefter dette. Det er i annet punktum tydeliggjort at 

elever som ikke har gått gjennom hele opplæringen, også har krav på å få den opplæringen 

hun/han har gjennomgått, dokumentert. Dette punktumet gjelder kun for videregående 

opplæring og har sammenheng med kravet om at fag må være bestått. For at man skal kunne 

få vitnemål, må alle fagene som kreves, jf. § 3-42, være bestått. For noen elever kan det være 

at de fullfører opplæringen i faget uten å bestå. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal da 

ikke ha vitnemål, men har rett til at det føres på kompetansebeviset at hun/han har fått 

opplæring i hele eller deler av faget. Et eksempel på elever som har denne retten, er elever i 

videregående opplæring som har enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf. 

opplæringsloven § 5-1, og som får opplæring i så få kompetansemål i faget at en vurdering i 

hele faget ikke er mulig. Det skal da føres på kompetansebeviset hva eleven faktisk har fått 

opplæring i, se § 3-46 syvende ledd. 

Paragraf 3-38 annet ledd gir som tidligere Utdanningsdirektoratet hjemmel til å fastsette de 

formularene som skal brukes, herunder hvordan disse skal føres. For ytterligere detaljer om 

dette, se brev fra Utdanningsdirektoratet om føring av vitnemål for grunnskolen og føring av 

vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring. 

Paragraf 3-38 tredje ledd regulerer privatisters, inkludert praksiskandidaters, rett til 

dokumentasjon dersom de har vært oppe til eksamen, fageller svenneprøve. Privatistens rett 

til dokumentasjon kan være enten til vitnemål eller kompetansebevis. Praksiskandidater har rett 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

58


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



til kompetansebevis når de har bestått skriftlig eksamen på Vg3 og fageller svennebrev ved 

bestått fageller svenneprøve. Dette gjelder kun for videregående opplæring. 

Paragraf 3-38 fjerde ledd gjelder kun for videregående opplæring, siden det ikke er mulig for 

elever i opplæringspliktig alder å forbedre karakterer i grunnskolen, jf. § 3-10 femte ledd. 

Leddet gir eleven eller privatisten rett til ny dokumentasjon dersom han eller hun oppnår nye 

karakterer i fag (som oftest forbedrer karakterene), eller dersom nye fag tas. Denne retten er 

knyttet til alle former for dokumentasjon. Ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål er regulert i § 3- 

42 tredje ledd, ansvaret for å skrive ut kompetansebevis i § 3-45 og ansvaret for utstedelse av 

nytt fag-/svennebrev i § 3-67 åttende ledd. 

Paragraf 3-38 femte ledd regulerer de tilfellene hvor eleven, lærlingen, lærekandidaten eller 

privatisten har mistet dokumentasjonen eller denne av andre grunner går tapt. Eleven, 

lærlingen, lærekandidaten eller privatisten skal da ha ny dokumentasjon, og denne skal så langt 

det er mulig, være identisk med den opprinnelige dokumentasjonen, eksempelvis vitnemålet. 

Den nye dokumentasjonen skal likevel ikke tilbakedateres. Det vil være datoen for utstedelsen 

av den nye dokumentasjonen som skal føres på. Den som utstedet den opprinnelige 

dokumentasjonen, har ansvaret for å utstede dokumentasjonen etter leddet her. 

§ 3-39. Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær 

Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf. 

opplæringslova § 13-10 første ledd. 

Fråvær, halvårsvurdering med karakterar, standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og 

karakterar til fagog sveineprøva og kompetanseprøva skal førast inn i systemet skoleeigar 

bruker. Dette gjeld både karakterar i fag og karakterar i orden og åtferd. Karakterane er 

fastsette når karakterane er førte inn. 

Halvårsvurdering med karakter kan ikkje endrast etter at dei er gitt. Standpunktkarakterar 

og eksamenskarakterar kan endrast etter klage. Føringsfeil skal rettast og attesterast av rektor. 

Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt etter opplæringslova § 2-1 fjerde ledd, skal 

framleis stå oppførte i systemet for føring av karakterar. 

Merknader til § 3-39 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær 

Bestemmelsen er ny og innebærer andre krav til føring av elevenes karakterer enn tidligere. 

Denne erstatter bestemmelser om føring av protokoller. Bestemmelsen har sammenheng med 

en mer teknologibasert hverdag i skolen og at det kan finnes andre systemer for føring og 

lagring av elevenes karakterer enn protokollene. Det understrekes likevel at bestemmelsen her 

ikke innebærer et mindre strengt krav til føringen av karakterer for skolene, men at skoleeieren 

får større frihet til selv å bestemme hvordan føringen skal skje. 

Paragraf 3-39 første ledd pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for føring av karakterer og 

fravær. Dette forsvarlige systemet kobles til skoleeiers plikt, jf. opplæringsloven § 13-10. Hva 

som nærmere ligger i kravet til forsvarlig system, er ikke utdypet i § 3-39. Her må skoleeier selv 

gjøre en vurdering. Det understrekes at det vil være mulig å føre tilsyn med om skoleeier har et 

slikt forsvarlig system. 

Paragraf 3-39 annet ledd regulerer hva som skal føres inn i skoleeierens system, og når 

karakterer regnes som fastsatt. Det fremgår her at fravær, karakterer i halvårsvurdering, 

standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal føres inn. Dette gjelder både for karakterer i 

fag og karakterer i orden og oppførsel. Det er ikke adgang til å la være å føre noe av dette. For 

elever, lærlinger og lærekandidater på yrkesfaglige utdanningsprogram skal også karakterer til 

fagog svenneprøven eller kompetanseprøven føres inn i systemet. Dette opphever kravet til 

protokoll. Videre er det i annet ledd siste punktum bestemt at karakterene regnes som fastsatt 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

59


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



når de er ført inn i systemet. Dette har konsekvenser for muligheten til å endre disse 

karakterene. Dette er nærmere regulert i tredje ledd. 

Paragraf 3-39 tredje ledd regulerer endring av fastsatte karakterer. Her er for det første endring 

av karakterer fastsatt i halvårsvurdering regulert nærmere. Karakterer fastsatt i 

halvårsvurderinger kan ikke endres etter at de er gitt. Disse kan heller ikke omgjøres av skolen 

på eget initiativ etter at de er ført inn i systemet. Det minnes om at karakterer i 

halvårsvurdering ikke er enkeltvedtak og ikke kan påklages. Dette følger av opplistningen i § 5- 

1. Siden disse karakterene ikke skal føres på vitnemålet, vil de ikke ha samme rettsvirkninger 

for eleven eller privatisten som en standpunktkarakter. Det minnes om at rektor, jf. § 3-13 siste 

ledd, skal sikre at halvårsvurderingene gjennomføres i samsvar med regelverket. 

Standpunktkarakterer kan, som det fremgår av annet ledd, endres etter klage. Dette punktumet 

er inntatt av pedagogiske grunner. Det følger også av § 5-1 at eleven og foreldrene kan klage 

på disse karakterene. Paragraf 5-1 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans når det gjelder 

klager på standpunktkarakterer i grunnskolen, og at fylkestinget, eller den fylkestinget 

bemyndiger, er klageinstans ved klage på standpunktkarakter i videregående opplæring. 

Forskriften åpner ikke for at skolen, ved rektor, kan endre sitt enkeltvedtak om 

karakterfastsettelse etter at en karakter er fastsatt. Det understrekes at dette leddet ikke gir 

skolen en adgang til å omgjøre en standpunktkarakter til elevens, lærlingens eller 

lærekandidatens gunst. Skolene har ikke en slik adgang, og etter at standpunktkarakterer er 

fastsatt, kan vurderingen av om karakteren er satt på riktig grunnlag, kun gjøres av 

klageinstansen, jf. kapittel 5. Utdanningsdirektoratet vil tilføye at bakgrunnen for reglene om at 

klagebehandlingen legges til fylkesmannen/fylkestinget, er at det vurderes som uheldig om 

skolen skulle behandle klager, grunnet den nære relasjonen mellom skole og elev, samtidig som 

de gir mulighet for kvalitets- og systemkontroll av skolene. Reguleringen av hvem som kan 

endre fastsatte karakterer er i samsvar med dette. Skolen, ved rektor, har altså ikke hjemmel til 

å endre vedtak om karakterfastsetting i klagebehandlingen. Dette gjelder selv om skolen finner 

klagen begrunnet. Dersom skolen omgjør en fastsatt standpunktkarakter, er dette en 

saksbehandlingsfeil. Klagereglene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven går her foran 

reglene i forvaltningsloven § 35. Et unntak knyttet til endring av karakterer finnes i siste 

punktum. Dersom noen finner en føringsfeil i systemet, kan den rettes av rektor. Rettingen skal 

da attesteres. Dette vil kun gjelde dersom det åpenbart er en feil i føringen, og ikke dersom det 

er en feil i lærerens vurdering av grunnlaget for vurdering. Det siste vil måtte behandles 

gjennom en klage til klageinstansen. 

Paragraf 3-39 fjerde ledd er en videreføring av tidligere § 3-25 annet ledd, men er korrigert slik 

at det som var et krav om at eleven skal være ført inn i protokollen, nå er et krav til at eleven 

skal være oppført i systemet som kreves i bestemmelsen her. Hvilke elever dette gjelder, er 

regulert i opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd annet punktum. 

Særskild om retten til dokumentasjon av grunnskoleopplæringa 

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder kun for grunnskolen. Dette har sammenheng med at det er 

en rekke forskjeller i føring av dokumentasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring. 

I grunnskolen er den eneste formen for dokumentasjon på fullført opplæring vitnemål. 

§ 3-40. Vitnemål i grunnskolen 

Alle elevar skal ha vitnemål når dei fullfører grunnskoleopplæringa. Vitnemålet til eleven 

skal innehalde standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og fråvær. 

Elevar med samisk i fagkrinsen skal ha vitnemål med norsk og samisk tekst. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

60


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Elevar i skole for spesialundervisning og elevar i fengselsundervisning skal få vitnemål frå 

ein naboskole eller skolen på heimstaden når eleven eller foreldra ber om det. Skoleeigaren i 

bustadkommunen til eleven skal opplyse om denne retten. 

For elevar som ikkje har fått standpunktkarakter i eitt fag fordi grunnlaget for vurdering 

manglar, skal det ikkje førast karakter i faget på vitnemålet. Det skal då førast på vitnemålet at 

vurdering ikkje var mogleg. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikkje førast som 


Elevar som har hatt individuell opplæringsplan, skal få dette ført på vitnemålet dersom 

eleven eller foreldra ønskjer det. 

Elevar som er heilt eller delvis fritekne for vurdering med karakterar, skal ha vitnemål som 

viser at eleven har fullført grunnskoleopplæringa. 

Merknader til § 3-40 Vitnemål for grunnskolen 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 3-27, men det er gjort noen vesentlige 

endringer. Disse er i første rekke knyttet til at kravet om protokoll er falt bort, og hva som skal 

føres på vitnemålet til elever som det ikke er grunnlag for å gi standpunktkarakterer i ett eller 

flere fag på 10. årstrinn. 

Paragraf 3-40 første ledd fastsetter at alle elever skal få et vitnemål når de fullfører 

grunnskolen. Det understrekes i denne forbindelse at det som før ikke er krav om at alle fag er 

bestått for at vitnemål skal kunne utstedes. Kravet for å få vitnemål er at eleven har fullført 

grunnskolen. Vitnemålet skal inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. I tillegg 

til dette skal også fravær føres, for nærmere om føring av fravær på vitnemålet, se merknad til 

§ 3-41. 

Paragraf 3-40 annet ledd gir elever med samisk i fagkretsen rett til vitnemål med samisk og 

norsk tekst. Det understrekes at leddet ikke regulerer hvordan dette rent praktisk skal gjøres. 

Det er ikke sagt noe om eleven har rett til et vitnemål med samisk og norsk tekst eller ett 

vitnemål med norsk tekst og et annet med samisk tekst. Det vil være Utdanningsdirektoratet 

som avgjør hvordan dette skal gjøres, jf. § 3-38 annet ledd. 

Paragraf 3-40 tredje ledd regulerer utferdigelse av vitnemål for elever som har mottatt 

opplæring i skole for spesialundervisning eller ved fengselsundervisning. Disse elevene har rett 

til å få utferdiget vitnemål av en naboskole eller av skolen på elevens hjemsted. For at vitnemål 

skal kunne utskrives av naboskole eller skole på hjemstedet, må foreldrene be om dette. 

Dersom dette ikke bes om, vil det være skolen for spesialundervisning eller skolen i fengslet 

som utferdiger vitnemål. Det er skoleeieren i elevens bostedskommune, det vil si kommunen 

hvor eleven har folkeregistrert bosted, som har ansvaret for å opplyse foreldrene om denne 

retten. Dette er en endring fra tidligere forskrift, hvor denne plikten hvilte på skolen eleven gikk 

på. 

Paragraf 3-40 fjerde ledd regulerer føring av vitnemålet for elever som ikke har fått 

standpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det mangler grunnlag for vurdering, jf. § 3-3. I 

tidligere § 3-27 tredje ledd var det fastsatt at i slike tilfeller skulle siste terminkarakter føres 

som standpunktkarakter på vitnemålet. Dette kunne føre til at elever det heller ikke var mulig å 

gi terminkarakter på 9. og 10. årstrinn, hadde terminkarakteren fra jul på 8. årstrinn som sin 

siste terminkarakter, og at det dermed var denne som skulle føres på vitnemålet. Denne 

karakteren var lite representativ for elevens kompetanse i faget på tidspunktet for avslutningen 

av opplæringen i faget og ga ikke informasjon om elevens kompetanse i faget. Siden en 

karakter fastsatt i forbindelse med halvårsvurdering ikke er representativ for elevens 

kompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen i faget, er regelen nå endret slik at 

karakterer fastsatt i halvårsvurderinger ikke skal føres som standpunktkarakterer dersom det 

ikke er grunnlag for å fastsette en standpunktkarakter. I slike tilfeller skal det ikke føres noen 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

61


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



karakterer på vitnemålet til eleven. I stedet skal det føres en vitnemålsmerknad om at grunnlag 

for vurdering ikke finnes. I karakterrubrikken føres det da IV (ikke vurderingsgrunnlag). 

Halvårsvurdering skal ikke føres som standpunktkarakter. Dersom eleven får IV i ett eller flere 

fag, har dette konsekvenser for hennes/hans poengberegning ved inntak til videregående 

opplæring, jf. § 6-15. I poengberegningen skal det for denne eleven gjøres en utregning hvor 

det deles på alle fagene eleven faktisk har hatt, også fag eleven har fått IV i. Fag med IV skal 

ikke trekkes i fra antallet fag som poengsummen deles på. Dette er en annen løsning for 

poengberegning enn for elever som er fritatt fra vurdering med karakter eller opplæring i et fag. 

I disse tilfellene skal faget ikke være en del av poengberegningen i det hele tatt. For mer om 

dette se brev fra Utdanningsdirektoratet datert 4.1.2010. 

Paragraf 3-40 femte ledd viderefører tidligere § 3-27 fjerde ledd. Her fremgår det at elever som 

har hatt IOP, dersom foreldrene ønsker det, kan få dette ført på vitnemålet i form av en 

vitnemålsmerknad. Det betyr at eleven eller foreldrene kan velge at det ikke føres på vitnemålet 

at eleven har hatt en IOP. Skolen skal ikke automatisk føre dette på vitnemålet. 

Paragraf 3-40 sjette ledd regulerer føring av vitnemål for elever som er fritatt fra vurdering med 

karakter, jf. §§ 3-20 til 3-23. Også elever som er helt fritatt fra vurdering med karakter, skal ha 

vitnemål som viser at eleven har fullført opplæringen. Dette har sammenheng med at det ikke 

er et krav til bestått, eller for den saks skyld at vurdering med karakter er gjort, for elever. Det 

er fullført opplæring som utløser retten til vitnemål i grunnskolen. Det understrekes at elever 

som er helt fritatt fra vurdering med karakter, vil kunne søke om individuell vurdering ved 

inntak til videregående opplæring, jf. §§ 6-17 annet ledd eller 6-20. I fag eleven er fritatt fra 

vurdering med karakter eller fritatt fra opplæringen skal det i karakterrubrikken føres ”Fritatt” 

(fritatt fra vurdering med karakter). 

§ 3-41. Føring av fråvær i grunnskolen 

Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og 

enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. 

Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. 

Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. 

Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa 

på førehand. 

For inntil 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert 

ført på vitnemålet: 

a) dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar 

b) innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11. 

For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet, må 

eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar 

må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. 

Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk 

sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. 

Merknader til § 3-41 Føring av fråvær i grunnskolen 

Bestemmelsen er ny og har sammenheng med St.meld. nr. 31 (2007–2008), hvor 

Kunnskapsdepartementet varslet at fravær også skulle føres på vitnemålet for grunnskolen som 

et tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det påpekes at bestemmelsen 

omhandler dokumentert og ikke dokumentert fravær. Enten kan årsaken til fraværet 

dokumenteres og eventuelt være av en slik karakter at det faller inn under ett av unntakene fra 

at fravær skal føres eller, så kan det ikke dokumenteres. Fravær er fravær, men 

dokumenteringen av årsaken kan ha noen konsekvenser for føringen av fraværet på vitnemålet. 

Dette innebærer at det ikke skilles mellom gyldig og ugyldig fravær. Paragraf 3-41 er endret 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

62


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



1.8.2010. Endringene innebærer blant annet en reduksjon i antall dager som kan kreves ikke 

ført på vitnemålet og skjerpede krav til dokumentasjonen av fravær som skyldes helsemessige 

grunner. 

Paragraf 3-41 første ledd fastsetter at alt fravær fra 8. årstrinn skal føres på vitnemålet. Dette 

fraværet skal føres i dager og timer, og det er ikke adgang til å konvertere timer til dager. Dette 

fremgår av § 3-41 første ledd siste punktum. Timefravær sier noe annet enn dagfravær. Det er 

viktig at lærerne har et forsvarlig system for registrering av fraværet, og at læreren melder 

dette videre til kontaktlæreren, som har oversikten over den enkelte elevs totale fravær. Fravær 

til og med 7. årstrinn skal ikke føres på vitnemålet. Det vil være en innføringstakt for denne 

bestemmelsen. Fravær som er ført før bestemmelsen trådte i kraft (1.8.2009), skal ikke føres på 

vitnemålet. Det er kun fravær ført etter dette tidspunktet som det er hjemmel for å føre på 

vitnemålet. Dette innebærer at det første kullet som det skal føres fravær for på alle årstrinn på 

ungdomstrinnet, er de som går ut av 10. årstrinn våren 2012. Noen skoleeiere valgte å benytte 

seg av den frivillige ordningen for føring av fravær opplæringsåret 2008/2009. Dette fraværet 

kan eventuelt føres på vitnemålet. Det understrekes at skoleeieren må informere 

elevene/foreldrene om reglene for føring av fravær. 

Paragraf 3-41 annet ledd gir eleven rett til å kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til 

vitnemålet. Årsaken skal ikke føres direkte på vitnemålet. Det er eleven/foreldrene som har 

ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon av årsaken til fraværet. Det understrekes at 

eleven/foreldrene selv må kreve at årsaken føres på et vedlegg til vitnemålet. Det er ikke 

skolens ansvar å be elevene om dokumentasjon, men skolen må informere eleven/foreldrene 

om bestemmelsene i § 3-41. Paragraf 3-41 annet ledd gir ikke adgang til at dokumentert fravær 

ikke føres, men til at årsaken til fraværet kan føres på et vedlegg til vitnemålet. I de tilfellene 

hvor eleven/foreldrene fremskaffer dokumentasjon, må skolen sørge for at denne 

dokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid med personopplysningsloven. 

Mange av de opplysningene som er relevante her, kan tenkes å være sensitive opplysninger. 

Paragraf 3-41 tredje ledd sier noe om når dokumentasjonen må forelegges. Dokumentasjonen 

skal, så fremt det er mulig, legges frem på forhånd. For permisjoner vil dette ikke være et 

problem, siden det skal søkes i forkant, jf. opplæringsloven § 2-11. For sykdom og lignende må 

dokumentasjonen legges frem snarest mulig etter at eleven er tilbake på skolen. 

Paragraf 3-41 fjerde ledd regulerer fravær som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet, 

dersom årsaken til fraværet dokumenteres. Det maksimale antallet dager som kan kreves ikke 

ført på vitnemålet er avgrenset til 10 dager i løpet av et opplæringsår. Antall dager er redusert 

fra 14 dager til 10 dager med virkning fra 1.8.2010. Denne avgrensningen gjelder for både 

dokumentert fravær og permisjon. Dette skal forstås som 10 dager til sammen og ikke 10 dager 

per årsak. Det er ikke adgang til å konvertere timer til dager. Årsakene til at fravær kan kreves 

ikke ført, er listet opp i fjerde ledd bokstav a og b. I grunnskolen er det kun to typer 

dokumentert fravær: dokumentert fravær av helsemessige grunner og innvilget permisjon etter 

opplæringsloven § 2-11. Bakgrunnen for at det kun er disse to årsakene som godtas i 

grunnskolen, er elevens opplæringsplikt. Opplæringsplikten medfører at eleven skal delta i 

opplæringen, og dersom eleven skal være borte fra opplæringen, skal foreldrene ha søkt om 

permisjon, jf. opplæringsloven § 2-11. Dette fremkommer av Ot.prp. nr. 46 (1997–1998) side 

35. Fravær av helsemessige grunner er også inkludert siden det i praksis vil være umulig å søke 

om permisjon for sykdom i forkant av sykdommen. Dersom eleven ønsker å være borte fra 

opplæringen på grunn av noe som ikke er helsemessige grunner, må foreldrene søke om 

permisjon, jf. opplæringsloven § 2-11. Når det gjelder helsemessige årsaker er kravet til gyldig 

dokumentasjon og føring av fraværet nærmere regulert i § 3-41 femte ledd, se nedenfor. Det 

andre grunnlaget for at fravær skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet er permisjon fra 

opplæringen. Foreldrene kan søke om permisjon i løpet av et opplæringsår som totalt overstiger 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

63


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



10 dager så lenge dette er forsvarlig. Dette reguleres av opplæringsloven § 2-11. Men det som 

eventuelt overstiger 10 dager, skal føres på vitnemålet. Det understrekes i denne forbindelse at 

eleven og foreldrene eventuelt kan kreve at årsaken til fraværet føres på vitnemålet, dersom 

årsaken dokumenteres, jf. annet ledd. Eksempler på permisjon vil være permisjon i forbindelse 

med helligdager for elever som ikke er medlem av den norske statskirke, jf. § 2-11 annet ledd. 

Det kan også være at eleven skal til tannlegen eller legen eller i begravelse, eller delta i arbeid 

som tillitsvalgt etc. For at fravær som skyldes innvilget permisjon skal kunne kreves ikke ført på 

vitnemålet må fraværet være av minst en dags varighet. Permisjon i enkelttimer kan ikke 

strykes. Det er i opplæringsloven § 2-11 ikke angitt noen øvre grense for antall fraværsdager, 

men det kan maksimalt gis 14 dager sammenhengende permisjon per permisjonssøknad. Totalt 

sett vil vurderingen være om det er forsvarlig å innvilge permisjonen. Her vil også antall dager 

eleven har fått innvilget permisjon fra opplæringen i løpet av et år, spille inn i vurderingen. Det 

minnes om at rektor ikke kan innvilge permisjon i mer enn 14 dager sammenhengende. Det 

understrekes at årsakene til fravær som elever i videregående kan kreve at ikke føres på 

vitnemålet dersom de kan dokumenteres i § 3-47, vil kunne fanges opp av permisjonsreglene 

for grunnskolen. Vilkåret er da at foreldrene har søkt om permisjon, og at permisjon er innvilget, 

jf. opplæringsloven § 2-11. Utdanningsdirektoratet vil også påpeke at dersom elevens rett til 

individuell utdannings- og yrkesrådgivning eller sosialpedagogisk rådgivning oppfylles i en time, 

er dette ikke å regne som fravær. Eleven har etter opplæringsloven § 9-2 og forskriften kapittel 

22 rett til individuell rådgivning. Rådgiver må i disse tilfellene gi kontaktlæreren melding om at 

eleven i den aktuelle timen er hos rådgiver. Et eksempel på skoleadministrative gjøremål som 

heller ikke i grunnskolen er fravær er elevrådsarbeid. 

Paragraf 3-41 femte ledd er nytt per 1.8.2010. Leddet presiserer kravene til at fravær som 

skyldes helsegrunner skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet. I § 3-41 femte ledd første 

punktum er kravet til hva som er godkjent dokumentasjon av fravær som skyldes helsegrunner 

skjerpet. Alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet må dokumenteres av en person 

med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. For sykdomsfravær betyr dette et krav om 

legeerklæring. Begrepet legerlæring er anvendt siden elever i prinsippet ikke sykemeldes, men 

skjemaer for sykemelding eller liknende som brukes knyttet til arbeidstakere vil være 

tilstrekkelig dokumentasjon. Det understrekes i femte ledd første punktum at det er 

eleven/foreldrene som må legge frem en legeerklæring for at fraværet skal kunne kreves ikke 

ført. For elever som er kronisk syke, langvarig syke eller funksjonshemmede kan en 

legeerklæringer som dokumenterer dette legges til grunn. 

Paragraf 3-41 femte ledd annet punktum fastsetter at det bare er fravær av helsegrunner med 

varighet utover tre dager som kan unntas føring på vitnemålet. Dette innebærer at det bare er 

fravær fra og med den fjerde dagen som kan strykes i disse tilfellene og at kortere fravær som 

skyldes helsemessig fravær ikke vil kunne kreves ikke ført på vitnemålet. I femte ledd siste 

punktum er det er unntak fra regelen i femte ledd annet punktum for elever som er kronisk syke 

eller funksjonshemmede dersom de har en dokumentert risiko for fravær som skyldes 

sykdommen eller funksjonshemmingen. Med ”dokumentert risiko” for fravær menes det at 

eleven legger frem en legeerklæring hvor dette fremgår. I disse tilfellene kan fravær fra første 

dag kreves ikke ført på vitnemålet. At korttidsfravær ikke skal føres gjelder ikke innvilget 

permisjon etter opplæringsloven § 2-11 på ungdomstrinnet. Her skal fravær fra første dag 

kunne unntas fra føring på vitnemålet. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

64


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Særskild om retten til dokumentasjon av vidaregåande opplæring 

§ 3-42. Vitnemål i vidaregåande opplæring 

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller 

yrkeskompetanse. Elevar som har samisk i fagkrinsen, skal ha vitnemål med norsk og samisk 

tekst. 

For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med 

læreplanverket, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i 

§ 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1. 

Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt 

vitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. 

Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkje 

tidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen 

som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne. 

Merknader til § 3-42 Vitnemål i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen erstatter tidligere § 4-31 og inneholder kravene for at en elev, lærling eller 

privatist skal ha rett til vitnemål for bestått videregående opplæring. 

I § 3-42 første ledd fremgår det at vitnemål gis som dokumentasjon for bestått opplæringsløp 

som gir studie- eller yrkeskompetanse. Ordet ”treårig” er fjernet, ellers er leddet likt tidligere § 

4-31 første ledd. ”Treårig” er fjernet fordi det finnes flere opplæringsløp som ifølge 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet går over mer enn tre år. Dette vil eksempelvis gjelde 

mesteparten av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det sentrale er at opplæringsløpet 

fører frem til enten studie- eller yrkeskompetanse, og at eleven, lærlingen eller privatisten har 

bestått (eventuelt fått godkjent gjennom realkompetansevurdering) alle påkrevde fag og 

eksamener. Kravene til bestått er videre utdypet i annet ledd. Annet punktum gir elever med 

samisk i fagkretsen rett til vitnemål på samisk og norsk, for mer om dette se merknad til § 3-40 

annet ledd. 

Paragraf 3-42 annet ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her at 

alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må 

være bestått. Dette vil gjelde både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dersom en 

av eksamenene som er påkrevd for et gitt utdanningsprogram i Læreplanverket for 

Kunnskapsløftet, ikke er bestått eller det er truffet enkeltvedtak om manglende 

vurderingsgrunnlag i et fag, jf. § 3-18 sjette ledd, vil eleven, lærlingen eller privatisten ikke ha 

rett til vitnemål. Vedkommende vil da ha rett til kompetansebevis, jf. § 3-45. Det kan gjøres 

unntak fra kravet til vitnemål, men eleven må da innfri vilkårene i en av bestemmelsene som er 

listet opp i annet ledd. Det er kun i de tilfellene som opplistes i annet ledd at det kan gjøres 

unntak fra kravet til vitnemål. Unntak fra vilkårene for rett til vitnemål kan gjøres dersom eleven 

eller privatisten har rett til fritak fra opplæring etter §§ 1-11 til 1-13, rett til fritak fra vurdering 

med karakter etter §§ 3-20 til 3-23 eller rett til et av de særskilte fritakene for yrkesfaglige 

utdanningsprogram etter § 3-44, eller dersom Utdanningsdirektoratet gir dispensasjon fra 

kravene til vitnemål, jf. § 23-1. Det er ingen andre grunnlag enn disse for å gjøre unntak fra 

kravet til vitnemål. Det understrekes også at Utdanningsdirektoratet kun i særlige tilfeller gir 

dispensasjon etter § 23-1. 

Paragraf 3-42 tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til elever, 

lærlinger og privatister. Hovedregelen er at vitnemålet skal skrives ut av den skolen hvor eleven 

fullfører og består opplæringen. Dersom en skole tidligere har skrevet ut et vitnemål til noen, 

skal skolen også skrive ut nytt vitnemål dersom en tidligere elev skal ha dette, for eksempel på 

grunn av at forbedrede eksamenskarakterer ønskes ført på. Dette følger av annet punktum. For 

privatister er hovedregelen at det er fylkeskommunene som utferdiger vitnemål, dette følger av 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

65


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



tredje punktum. For privatister som ikke har fullført opplæringen som elev, men tatt deler av 

opplæringen som elev, er det fylkeskommunen som skal skrive ut vitnemålet. Et eksempel på 

dette er en person som fullfører Vg2 som elev, men ikke starter på Vg3. På et senere tidspunkt 

bestemmer vedkommende seg for å ta Vg3 som privatist. Da skal fylkeskommunen utferdige 

vitnemålet. Det er privatiststatusen når opplæringen fullføres og bestås, som avgjør hvem 

ansvaret hviler på. Det er ett unntak fra denne ansvarsdelingen, og det følger av annet 

punktum. Unntaket gjelder privatister som har fått vitnemål som elev tidligere. Dersom en 

privatist som allerede har fått et vitnemål som elev, tar opp fag for å forbedre karakterer eller 

tar nye fag som ønskes ført på vitnemålet, er det den skolen som opprinnelig utferdiget 

vitnemålet, som skal utferdige et nytt vitnemål. Dette begrunnes med at vitnemål allerede er 

utstedt, og at det er viktig at samme instans utferdiger det nye slik at det ikke er ulike instanser 

som sitter med oversikten over hvilke fag og karakterer en elev faktisk har. For lærlinger er det 

fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede vitnemål. Dersom noen tidligere har mottatt et 

vitnemål for bestått yrkesfaglig kompetanse, jf. første og annet ledd, og hun/han på et senere 

tidspunkt oppnår studiekompetanse, skal vedkommende ha et nytt vitnemål hvor det fremgår at 

hun/han har både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Den som skrev ut det første 

vitnemålet skriver ut nytt vitnemål til vedkommende. 

§ 3-43. Førstegongsvitnemål 

Førstegongsvitnemål, jf. § 7-2 i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høgare 

utdanning, blir gitt til den som ved utløpet av normal tid i tråd med fastsett opplæringsløp i 

læreplanverket, har bestått vidaregåande opplæring som gir generell studiekompetanse. Det er 

mogleg å føre karakterar som er oppnådde etter normal tid ved særskild eksamen etter § 3-33, 

utsett eksamen etter § 3-35 og ny eksamen etter § 3-36 eller § 3-37 på førstegongsvitnemålet. 

Førstegongsvitnemål kan berre skrivast ut éin gong til den personen det gjeld. Det gjeld 

likevel ikkje dersom vedkommande får endra karakter(ar) på grunnlag av klage. 

Elevane kan få ført på førstegongsvitnemålet karakterar som er forbetra innan utløpet av 

normal tid. Det er mogleg å få ført på karakterar i fag som går utover minstekravet til 

studiekompetanse, og som er oppnådde innan utløpet av normal tid. 

Kravet om gjennomført vidaregåande opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvida til 

maksimalt fem år. Dette gjeld dersom det blir lagt fram skriftleg dokumentasjon på at eleven 

har vore fråverande frå opplæringa ein lengre periode i løpet av eit opplæringsår på grunn av 

eitt eller fleire av desse forholda: 

a) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører internasjonal utveksling som 

medfører tap av opplæringstid 

b) vedkommande innanfor denne perioden gjennomfører folkehøgskole, verneplikt eller i 

minst seks månader av opplæringsåret utfører omsorgsarbeid 

c) vedkommande har hatt fråvær på grunn av langvarig sjukdom 

d) vedkommande har innanfor denne perioden fått innvilga søknad om omval etter 

opplæringslova § 3-1 fjerde ledd 

e) vedkommande har fått rett til ekstra opplæringstid etter reglane i opplæringslova § 3- 

1 femte ledd. 

Føresegna gjeld og for elevar som er tekne inn til vidaregåande opplæring etter 

læreplanverket over fire år i en kombinasjon med ordinær treårig vidaregåande opplæring og 

idrettsutøving 

Merknader til § 3-43 Førstegongsvitnemål 

Bestemmelsen bygger på tidligere § 4-31a, og forskriftsfester flere av presiseringene knyttet til 

førstegangsvitnemål i brev fra Kunnskapsdepartementet 7.5.2008. Førstegangsvitnemål gir rett 

til å konkurrere i kvote for søkere med førstegangsvitnemål ved opptak til høyere utdanning. 

Paragraf 3-43 femte ledd er endret med virkning fra 1.8.2010. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

66


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-43 første ledd inneholder hovedregelen om hvem som har rett til 

førstegangsvitnemål. Formuleringen her er noe endret fra tidligere § 4-31a. For det første er det 

gjort en presisering når det gjelder hva som er normal tid. For retten til førstegangsvitnemål vil 

tiden opplæringen er normert til, være avgjørende, siden det er dette som er normal tid. For å 

få frem denne koblingen henviser første punktum til ”normal tid i tråd med fastsett 

opplæringsløp i Læreplanverket for Kunnskapsløftet”. Det er Læreplanverket for Kunnskapsløftet 

som angir hva som er ”normal tid”. For det andre er ”innanfor normal tid” erstattet med ”ved 

utløpet av normal tid”. Dette har sammenheng med elever i grunnskolen som består fag i 

videregående opplæring. Uttrykket ”innenfor normal tid” åpnet ikke for en slik mulighet, her vil 

opplæring som gir rett til førstegangsvitnemål, bare kunne gjennomføres innenfor den tiden 

hvor den videregående opplæringen skjer. Det er ikke meningen at elever i grunnskolen som tar 

fag i videregående opplæring, skal miste retten til førstegangsvitnemål. Det er derfor slik at det 

er fag som er bestått ved avslutningen av opplæringen til normal tid, som føres. Siste punktum i 

første ledd regulerer elever som har rett til særskilt eksamen etter § 3-33, utsatt eksamen etter 

§ 3-35 og ny eksamen etter §§ 3-36 og 3-37, og angir konsekvensen av at disse eksamenene 

avlegges etter utløpet av normal tid. Dersom eleven har rett til utsatt, ny eller særskilt 

eksamen, og denne retten inntrådte før utløpet av normal tid, vil en ny, utsatt eller særskilt 

eksamen som tas ved første etterfølgende eksamen etter normal tid er utløpt, kunne føres på 

førstegangsvitnemålet. Det understrekes at rett til ny eksamen etter § 3-34 ikke er omfattet av 

dette. For mer om førstegangsvitnemål se forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til 

høgre utdanning som § 3-43 henviser til. 

Paragraf 3-43 annet ledd presiserer at en person kun kan få utstedt førstegangsvitnemål én 

gang. Et unntak fra dette finnes i annet punktum, som gjelder tilfeller hvor elever får endret 

standpunktkarakterer eller eksamenskarakterer på grunn av en klage. I slike tilfeller skal det 

utstedes et nytt vitnemål til eleven. Det er den skolen som utstedet det opprinnelige vitnemålet, 

som da utsteder nytt førstegangsvitnemål. 

Paragraf 3-43 tredje ledd er nytt. Dette er en presisering av første ledd og hvilke karakterer og 

fag som kan kreves ført på vitnemålet dersom de er oppnådd ”ved utløpet av normal tid”. Ved at 

det er ved utløpet av normal tid som er det avgjørende, vil også karakterer som eleven har 

forbedret i løpet av opplæringstiden, kunne føres på. Det er ikke slik at forbedrede karakterer 

kun kan føres på ordinære vitnemål. Når den forbedrede karakteren er oppnådd etter normal 

tid, kan den ikke føres på førstegangsvitnemålet. Elever som ved utløpet av normal tid har tatt 

flere fag enn nødvendig for å oppnå studiekompetanse, kan også kreve disse ført på vitnemålet. 

Det avgjørende i vurderingen av om noe kan føres på et førstegangsvitnemål, blir om karakteren 

var oppnådd ved utløpet av normal tid. For nærmere om dette vises det til rundskriv Udir-8- 

2010. 

Paragraf 3-43 fjerde ledd inneholder vilkår for utvidelse av normal tid, jf. første ledd. Det 

understrekes at retten til utvidelse av normal tid her ikke gir rett til utvidet opplæringstid. Det 

siste må avgjøres på grunnlag av andre bestemmelser i opplæringsloven. Bestemmelsen her er 

kun knyttet til dokumentering av opplæringen. Fjerde ledd gjør det mulig for eleven å få en 

utvidelse av hva som regnes som normal tid til maksimalt fem år. Dette er som i tidligere 

forskrift. For at denne utvidelsen skal gis, må det fremlegges skriftlig dokumentasjon som viser 

at ett av vilkårene i leddet er oppfylt. Det er eleven som har ansvaret for å fremskaffe skriftlig 

dokumentasjon som viser at eleven oppfyller vilkårene i bestemmelsen her. Det er gjort noen 

endringer sammenlignet med tidligere § 4-31a tredje ledd. Vurderingen av om eleven skal få 

lengre tid for å få et førstegangsvitnemål, er knyttet til de enkelte opplæringsårene, og ikke til 

alle opplæringsårene samlet. Det er også slik at eleven må ha vært fraværende fra opplæringen 

i en lengre periode av opplæringsåret for å kunne få bruke noe lengre tid. Det er kun i bokstav b 

det er fastsatt en ekstakt grense for hva som vil være en ”lengre periode”. I forbindelse med 

bokstav a, c, d og e vil det være en konkret og skjønnsmessig vurdering, hvor det som 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

67


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



vurderes, er hvor mye opplæringstid eleven har gått glipp av grunnet årsaken. I bokstav a er 

det fastsatt at elever som er fraværende fra opplæringen en lengre periode fordi vedkommende 

gjennomfører internasjonal utveksling, kan søke om utvidet tid for utstedelse av 

førstegangsvitnemål. Et vilkår for at dette skal kunne innvilges, er at eleven har tapt 

opplæringstid som en følge av den internasjonale utvekslingen. Dette betyr blant annet at 

dersom eleven har fått godkjent fag tatt i utlandet i sin norske videregående opplæring, jf. 

forskriften § 1-12, vil det neppe være tilstrekkelig tap av opplæringstid. I bokstav b er det mulig 

å få utvidet perioden dersom eleven har gjennomført folkehøgskole, verneplikt eller i minst seks 

måneder har utført omsorgsarbeid. Det er kun i forbindelse med omsorgsarbeid at det er 

fastsatt en tidsgrense. I forbindelse med folkehøgskole og verneplikt vil det være en 

skjønnsmessig vurdering. Eksempler på omsorgsarbeid kan være fravær i forbindelse med 

graviditet. I bokstav c er det et vilkår at eleven har hatt fravær på grunn av langvarig sykdom. 

Når det skal avgjøres om sykdommen har vært langvarig, ses det både på hele opplæringsåret 

og det samlede fraværet i det aktuelle opplæringsåret som skyldes sykdommen. At det er 

langvarig sykdom, må her dokumenteres ved en legeerklæring eller lignende. I bokstav d er det 

mulighet til å få utvidet perioden for å oppnå førstegangsvitnemål for elever som har fått 

innvilget omvalg etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd. Om det innvilges ett eller to år ekstra, 

må vurderes konkret etter hvor mye tid eleven har tapt. Det understrekes at det ikke i noe 

tilfelle vil være mulig å bruke mer enn maksimalt 5 år og fortsatt kunne få førstegangsvitnemål. 

Dette innebærer at for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram hvor normaltiden er fire år, er 

det kun mulig å få innvilget ett år ekstra for å oppnå førstegangsvitnemål. I bokstav e er det en 

mulighet for utvidelse av normal tid for elever som har rett til ekstra opplæringstid etter 

opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Dette vil være elever med rett til spesialundervisning som 

har rett til et fjerde eller femte år. Det understrekes at det ikke er mulig å legge sammen ulike 

årsaker, men at eleven må oppfylle vilkårene i ett av alternativene fullt ut. 

I § 3-43 femte ledd er det fastsatt at elever som er tatt inn til videregående opplæring etter 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet over fire år i en kombinasjon av ordinær treårig opplæring 

og idrettsutøvelse, også har rett til førstegangsvitnemål. 

§ 3-44. Unntak for elevar og lærlingar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege 

utdanningsprogram 

Elevar og lærlingar i yrkesfaglege utdanningsprogram som har følgt opplæringa, men ikkje 

bestått i inntil to av fellesfaga som inngår i fagog timefordelinga for opplæringa, kan likevel i 

særskilde tilfelle få utferda vitnemål som gir yrkeskompetanse, men ikkje vitnemål som gir 

generell studiekompetanse. Samtykke til slikt unntak kan bli gitt etter søknad når eleven eller 

lærlingen 

a) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i grunnskolen 

b) har vore friteken for vurdering med karakter i faget/faga i den vidaregåande skolen 

c) har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar eller store 

matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at standpunktkarakter er 

sett eller eksamen har vore gjennomført. 

I dei yrkesfaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit 

utferda vitnemål, kan det ikkje gjerast unntak i strid med slike sertifiseringsføresegner. 

Før søknader om unntak kan bli behandla, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at 

vilkåra er oppfylte. Dokumentasjonen må vere av nyare dato. Før søknader om unntak etter 

første ledd bokstav c kan bli behandla, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Den 

pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for å få utarbeidd slik vurdering. 

Rektor avgjer søknad om unntak i samsvar med vilkåra. Eleven eller lærlingen kan ikkje få 

førehandstilsegn om unntak etter denne paragrafen. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

68


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Merknader til § 3-44 Unntak for elevar frå vilkåra for å få vitnemål i yrkesfaglege 

utdanningsprogram 

Bestemmelsen er lik tidligere § 4-32. Vitnemål som gir yrkeskompetanse, er for elever på 

yrkesfag som ikke får generell studiekompetanse og er dokumentasjon på opplæringen de har 

fullført i skole, jf. § 3-68. Vitnemålet kommer i tillegg til fageller svennebrevet. Bestemmelsen 

her er et unntak fra § 3-42 og gjelder kun for elever og lærlinger på yrkesfaglige 

utdanningsprogram. Det understrekes også at bestemmelsen her ikke er et grunnlag for fritak 

fra vurdering med karakter, dette er uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24. Bestemmelsen her 

er knyttet til retten til dokumentasjon og at eleven kan få vitnemål selv om hun/han ikke 

oppfyller vitnemålskravene. Det understrekes at det ikke er adgang til å gi en 

forhåndsgodkjennelse. 

Første ledd regulerer hvem som kan få vitnemål selv om vitnemålskravene ikke er oppfylt. 

Bestemmelsen gjelder bare for vitnemål som gir yrkeskompetanse. Det er ikke adgang til å 

utferdige et vitnemål som gir studiekompetanse på grunnlag av denne bestemmelsen. Videre 

gjelder det tilfeller hvor eleven, lærlingen eller lærekandidaten ikke har bestått. Med ikke bestått 

menes det at eleven eller lærlingen har fått karakteren 1 i standpunktkarakter eller i 

eksamenskarakter. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom det ikke er grunnlag for 

vurdering i faget, jf. §§ 3-3 og 3-18 sjette ledd. Det skal altså være fastsatt en karakter. 

Ordningen er avgrenset til kun å gjelde for fellesfagene. Dersom eleven eller lærekandidaten har 

fått karakteren 1 i standpunktkarakter/eksamenskarakter i et av programfagene, vil det ikke 

være adgang til å utferdige vitnemål med hjemmel i § 3-44. Det er videre regulert i første ledd 

at det kun er dersom eleven eller lærlingen i tillegg oppfyller ett av vilkårene i første ledd 

bokstav a til c at rektor kan samtykke til at vitnemål utferdiges. Ordningen gjelder for det første 

etter bokstav a dersom eleven/lærlingen har vært fritatt fra vurdering med karakter i 

faget/fagene i grunnskolen. Dette vil først og fremst være fritak fra vurdering med karakter på 

grunnlag av at eleven/lærlingen var fritatt fra vurdering med karakter på grunnlag av 

enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP i grunnskolen, jf. § 3-20. Etter bokstav b vil det 

også kunne utstedes vitnemål dersom eleven eller lærlingen har vært fritatt fra vurdering med 

karakter i videregående opplæring. I praksis gjelder dette for voksne som har hatt fritak fra 

vurdering i videregående skole før 1999 etter forskrift til lov om videregående opplæring. De 

eneste fritakshjemlene i forskriften nå er fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 

etter 3-22 eller fritak fra den praktiske delen i kroppsøving etter § 3.23. Elever som har rett til 

fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-22 eller 3-23, vil uansett ha krav på vitnemål etter 

§ 3-42 annet ledd. I bokstav c er det fastsatt at elever som har spesifikke lærevansker, 

eksempelvis store lese- og skrivevansker eller matematikkvansker, likevel kan få vitnemål. 

Vurderingen av om eleven/lærlingen likevel har rett til vitnemål, kan ikke gjøres før tidspunktet 

for utstedelse av vitnemål. Tredje ledd angir nærmere krav til dokumentasjonen av at 

eleven/lærlingen oppfyller vilkåret her. 

Paragraf 3-44 annet ledd legger ytterligere begrensninger på adgangen til å utstede et vitnemål 

som gir yrkesfaglig kompetanse. Her er det fastsatt at for elever og lærlinger som oppfyller 

vilkårene i første ledd, vil det likevel ikke være adgang til å utstede vitnemål etter 

bestemmelsen her dersom det er knyttet en nasjonal eller internasjonal sertifisering til et 

utferdiget vitnemål og en utferdigelse vil være i strid med bestemmelsene om sertifisering. 

Paragraf 3-44 tredje ledd angir kravet til dokumentasjonen. Her er det fastsatt at før søknader 

etter bestemmelsen her kan behandles, skal det foreligge dokumentasjon om at vilkårene er 

oppfylt. Denne dokumentasjonen må være av nyere dato. Hva som er ny nok dokumentasjon, er 

det rektor som avgjør. Det er i tredje og fjerde punktum oppstilt særlige krav til 

dokumentasjonen ved søknad om unntak etter første ledd bokstav c. For at søknader etter 

bokstav c skal kunne behandles, må det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er PP-tjenesten 

som skal sørge for at en slik sakkyndig vurdering utarbeides. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

69


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-44 fjerde ledd fastslår at det er rektor som avgjør søknader etter denne 

bestemmelsen. Det er også understreket her at det ikke gis forhåndstilsagn. Dette innebærer at 

det ikke kan innvilges søknader om vitnemål før tidspunktet for utferdigelse av 

elevens/lærlingens vitnemål. Det er ikke adgang til å innvilge dette fritaket umiddelbart etter at 

eleven har fått standpunktkarakteren 1 i et fag. 

§ 3-45. Kompetansebevis 

Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella 

der vilkåra for å få vitnemål eller fagog sveinebrev ikkje er oppfylte. 

Kompetansebeviset skal vise kva for standpunkt- og eksamenskarakterar som er oppnådde. 

I fellesfag der det ikkje skal setjast standpunktkarakter på lågare nivå, jf. læreplanverket, skal 

halvårsvurderinga med karakter som eleven får ved avslutninga av opplæringsåret, førast på 

kompetansebeviset. Dette gjeld dersom eleven ikkje fullfører faget på nivået der læreplanverket 

fastset at standpunktkarakter skal givast. Det skal då førast ein merknad om at karakteren som 

førast er halvårsvurderinga med karakter. Kompetansebevis blir også skrive ut som 

dokumentasjon på gjennomgått opplæring i dei tilfella der eleven berre har fått opplæring i delar 

av eit fag. 

For elevar skal kompetansebevis skrivast ut av skolen/skolane der eleven har oppnådd 

standpunkt- og eksamenskarakterar. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut 

kompetansebevis for lærlingar, lærekandidatar og privatistar. 

Merknader til § 3-45 Kompetansebevis 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-33. Det er gjort noen presiseringer av hva som 

skal føres på kompetansebeviset. Presiseringene har sammenheng med endringen av 

definisjonen av en standpunktkarakter, se særlig § 3-45 annet ledd. 

Paragraf 3-45 første ledd er likt tidligere § 4-33 første ledd. Elever, lærlinger, lærekandidater og 

privatister har krav på kompetansebevis som dokumentasjon på videregående opplæring i 

tilfeller hvor de ikke har krav på vitnemål eller fagog svennebrev. Eksempler på dette er 

elever, lærlinger, lærekandidater eller privatister som ikke består ett eller flere fag til eksamen, 

eller elever, lærlinger eller lærekandidater som ikke får standpunktkarakter eller får karakteren 

1 til standpunkt. Disse har da rett til kompetansebevis. 

Paragraf 3-45 annet ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Første punktum 

fastsetter at det som skal føres, er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Se også § 3- 

47 første ledd, som fastsetter at fravær også skal føres på kompetansebeviset. Annet punktum 

er nytt og har sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter i § 3-18. I 

en rekke fellesfag er det, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, slik at det kun er den 

karakteren som skal settes ved avslutningen av opplæringen på høyeste nivå, som er en 

standpunktkarakter (se § 3-18 første ledd). Karakterene som settes ved avslutningen av 

opplæringsåret på Vg1 og/eller Vg2, er halvårsvurdering og skal derfor ikke føres på vitnemålet 

(se § 3-46 første ledd). Dersom en elev ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnes 

noen standpunktkarakter som kan føres på vitnemålet. Dette gjelder eksempelvis for fagene 

kroppsøving og norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram, hvor standpunktkarakterer 

settes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har også eleven krav på at 

hennes/hans kompetanse dokumenteres, og dette må gjøres ved at karakterer fastsatt i den 

halvårsvurderingen som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret eleven har fullført, 

føres på kompetansebeviset. Det skal i slike tilfeller være en merknad på kompetansebeviset om 

at dette er en karakter fastsatt i halvårsvurdering. Paragraf 3-45 annet ledd femte punktum 

regulerer et annet særtilfelle. Dette er også nytt i forskriften. For elever som kun har fått 

opplæring i deler av et fag, og dette fører til at læreren ikke har grunnlag for vurdering med 

karakter, skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

70


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere 

elevens kompetanse. Dette er for eksempel relevant for elever med enkeltvedtak om 

spesialundervisning som har avvik fra en læreplan for fag slik at det ikke foreligger 

vurderingsgrunnlag etter § 3-3. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, 

men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse. Det er da viktig at kompetansebeviset 

uttrykker dette, dette gjøres ved et vedlegg til kompetansebeviset. 

Paragraf 3-45 tredje ledd regulerer hvem som skal utferdige kompetansebeviset. Reglene er i 

utgangspunktet de samme som for vitnemål. For elever er det skolen som skal skrive ut 

kompetansebeviset. Men dersom eleven oppnår eksamens- og standpunktkarakterer ved ulike 

skoler, skal hver av skolene skrive ut et kompetansebevis for de karakterene som er oppnådd 

ved den aktuelle skolen. For privatister, lærlinger og lærekandidater skal kompetansebeviset 

skrives ut av fylkeskommunen. 

§ 3-46. Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis 

For elevar skal berre standpunktkarakterar og eksamenskarakterar førast på vitnemålet. 

Det er fastsett i læreplanverket når standpunktkarakter skal fastsetjast. Halvårsvurdering med 

karakter i fellesfag på lågare nivå skal ikkje førast på vitnemålet. 

I dei programfaga som har fleire nivå, skal alle standpunktkarakterar som er oppnådde på 

kvart nivå, førast på dokumentasjonen. 

I fag der det i læreplanverket er fastsett at privatistar kan ta eksamen på høgare nivå og få 

godskrive faget på lågare nivå, jf. § 3-13, skal eksamenskarakteren/eksamenskarakterane på 

høgaste nivå førast. 

Det er mogleg å få ført på vitnemålet karakterar i fag som går utover minstekravet til 

studie- eller yrkeskompetanse. 

For privatistar skal berre eksamenskarakterar førast på vitnemålet. Eventuelle tidlegare 

standpunkt- og eksamenskarakterar i faget fell bort når privatisten får eksamenskarakteren ført 

på vitnemålet. 

For elevar som får fritak frå vurdering, jf. § 3-22, men ikkje fritak frå opplæring i skriftleg 

sidemål, skal det for skriftleg sidemål stå « Delteke » på vitnemålet eller kompetansebeviset, 

ikkje talkarakter. For privatistar skal det stå « Friteken ». 

For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag 

for å fastsetje standpunktkarakter, jf. § 3-3, § 3-17 sjette ledd og 3-18, skal kompetansen til 

eleven dokumenterast på kompetansebeviset. 

Merknader til § 3-46 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis 

Bestemmelsen er i hovedsak ny og regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag på 

vitnemål og kompetansebevis. Det er store endringer her sammenlignet med tidligere § 4-34, 

som regulerte føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis. Endringene har i 

hovedsak sammenheng med den endrede definisjonen av en standpunktkarakter, jf. § 3-18 

første ledd. For føring av kompetansebevis er det viktig også å se til § 3-45. 

Paragraf 3-46 første ledd gjelder bare for føring av vitnemål for elever. Her er det fastsatt at det 

kun er eksamenskarakter og standpunktkarakterer som skal føres. Det er fastsatt i 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet når det skal fastsettes standpunktkarakter i de ulike fagene. 

Karakterer fastsatt i forbindelse med halvårsvurderinger skal ikke føres på vitnemålet. Det er i 

forbindelse med endringen i forskriften også gjort endringer i noen læreplaner for fag i fellesfag 

slik at noen tidligere standpunktkarakterer er omgjort til halvårsvurdering. Endringen i når det 

skal fastsettes standpunktkarakterer, fører til at spørsmål omkring føring av karakterer på 

lavere nivå ikke lenger er et problem. Det eksisterer ikke lenger standpunktkarakterer på lavere 

nivå som ikke skal føres på vitnemålet. Paragraf 3-47 første ledd fastsetter at også fravær skal 

føres på vitnemålet. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

71


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-46 annet ledd er egentlig overflødig, men er inntatt av pedagogiske grunner. Også 

for karakterer i programfag er det slik at alle karakterer som har status som en 

standpunktkarakter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal føres. 

Paragraf 3-46 tredje ledd regulerer føring av vitnemål for privatister. Det vil også for privatister 

være slik at Læreplanverket for Kunnskapsløftet angir uttømmende hvilke eksamener privatisten 

må ta for å bestå faget. Der Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at privatisten skal 

opp til eksamen for å bestå faget, skal eksamenskarakteren føres på vitnemålet. Privatister som 

går opp til eksamen i et fag på høyeste nivå, vil få faget godskrevet på lavere nivå dersom dette 

fremgår av læreplanen for faget. Dette vil blant annet gjelde for fellesfagene norsk, kroppsøving 

og historie. 

Paragraf 3-46 fjerde ledd regulerer føringen av vitnemål dersom en elev, privatist, eller lærling 

har bestått flere fag enn det som ifølge fagog timefordelingen er minstekravet for 

utdanningsprogrammet hun/han er tatt inn til. Det er mulig å få ført på vitnemålet fag som går 

utover minstekravet. Eleven, lærlingen eller privatisten skal også få dokumentert disse fagene. 

Paragraf 3-46 femte ledd regulerer føringen av vitnemål for privatister. For privatister skal kun 

eksamenskarakterer føres. Dersom en privatist går opp til eksamen i et fag hvor vedkommende 

allerede har standpunktkarakter eller eksamenskarakter, faller de gamle karakterene bort og de 

skal da ikke føres på vitnemålet. Dette gjelder dersom privatisten velger å få 

eksamenskarakteren på vitnemålet. Dersom privatisten oppnår en karakter som er lavere enn 

den hun/han hadde fra før, kan hun/han velge at eksamenskarakteren fra privatisteksamenen 

ikke føres. 

Paragraf 3-46 sjette ledd gjelder både for føring av vitnemål og kompetansebevis. Denne 

bestemmelsen har sammenheng med § 3-22 og fritak fra vurdering med karakter i skriftlig 

sidemål. Sjette ledd regulerer hvilken vitnemålsmerknad som skal føres dersom 

eleven/privatisten har fått innvilget et fritak. For elever skal det føres ”deltatt” på vitnemålet 

eller kompetansebeviset. For privatister føres det ”fritatt”. 

Paragraf 3-46 syvende ledd er nytt og gjelder for føring av dokumentasjon for elever med IOP i 

videregående opplæring. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering for en elev som har IOP, 

skal det på kompetansebeviset dokumenteres hva eleven kan. Her må det tydeliggjøres hva 

eleven har fått opplæring i. Leddet her må ses i sammenheng med §§ 3-3 og 3-20. Paragraf 3- 

20 regulerer fritak fra vurdering med karakter for elever med IOP, og her fremkommer det at 

det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i videregående opplæring. Paragraf 3-45 syvende 

ledd er en regel om føring av dokumentasjon for elever med IOP som det ikke er grunnlag for å 

fastsette standpunktkarakter for fordi de ikke har fått opplæring i hele faget. Disse elevene har 

ikke rett til vitnemål, men har rett til å få dokumentert sin kompetanse på kompetansebeviset. 

Dette er ingen fritaksordning, men en dokumentasjonsordning som skal sikre at også disse 

elevene får dokumentert sin kompetanse. 

§ 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring 

Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og 

enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. 

Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller 

berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på 

kompetansebeviset. 

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller 

kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

72


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa 

på førehand. 

For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande 

fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast 

at fråværet skyldast: 

a) helse- og velferdsgrunnar 

b) arbeid som tillitsvald 

c) politisk arbeid 

d) hjelpearbeid 

e) lovpålagt oppmøte 

f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller 

på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær 

som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde 

dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av 

funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. 

Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller 

rektor, skal ikkje reknast som fråvær. 

Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn 

enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, 

ikkje blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. 

Merknader til § 3-47 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring 

Bestemmelsen viderefører innholdet i tidligere § 4-35, men innholdet er omstrukturert, og føring 

av fravær er presisert på noen punkter. Bestemmelsen gjelder kun for elever. Bestemmelsen er 

endret 1.8.2010. Endringene innebærer blant annet en reduksjon i antall dager som kan kreves 

ikke ført på vitnemålet og kompetansebeviset og skjerpede krav til dokumentasjonen av fravær 

som skyldes helsemessige grunner. 

Paragraf 3-47 første ledd regulerer føringen av fravær på vitnemål og kompetansebevis for 

elever. Hovedregelen er at alt fravær skal føres, og at det skal føres i dager og enkelttimer. Det 

er ikke adgang til å konvertere fravær i timer til hele dager. Timefravær skal føres som 

timefravær. Dette fremgår av § 3-47 første ledd siste punktum. Fravær på kompetansebeviset 

må ta utgangspunkt i hele opplæringsår og fag. Fraværet skal vurderes i forhold til fag eleven 

har fullført opplæringen i, og som hun/han krever ført på kompetansebeviset eller vitnemålet. 

Paragraf 3-47 annet ledd første punktum inneholder regler om føring av fravær for deltidselever. 

Definisjonen av hvem som er deltidselev, er å finne i § 6-2. Det er rektor som avgjør om 

deltidselevers fravær skal føres i dager og timer eller bare i timer. I denne vurderingen vil det 

måtte ses på hvor mange fag deltidseleven følger opplæring i, og om det i det hele tatt vil være 

mulig å føre fravær i dager. Heller ikke for deltidselever er det adgang til å konvertere 

timefravær til hele dager. 

Paragraf 3-47 tredje ledd gir eleven rett til å kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til 

vitnemålet eller kompetansebeviset. Det er eleven/foreldrene som har ansvaret for å fremskaffe 

dokumentasjon på årsaken til fraværet. Hva som skal regnes som godkjent dokumentasjon vil 

være det samme som for fravær som kreves ikke ført på vitnemålet etter § 3-47 femte til 

åttende ledd. Se omtale nedenfor. Det understrekes også at det er eleven/foreldrene som må 

kreve at årsaken føres på vedlegg til vitnemålet. Det er ikke skolens ansvar å be elevene om 

dokumentasjon, men skolen må informere eleven/foreldrene om bestemmelsene i § 3-47. 

Paragraf 3-47 tredje ledd gir ikke adgang til at dokumentert fravær ikke føres på vitnemålet 

eller kompetansebeviset, men til at årsaken til fraværet kan føres på vitnemålet eller 

kompetansebeviset. I de tilfellene hvor eleven/foreldrene fremskaffer dokumentasjon, må skolen 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

73


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



sørge for at denne dokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid med 

personopplysningsloven. Mange av de opplysningene som er relevante her, kan tenkes å være 

sensitive opplysninger. 

Paragraf 3-47 fjerde ledd sier noe om når dokumentasjonen må forelegges. Dokumentasjonen 

skal så fremt det er mulig, legges frem på forhånd. Dette vil være viktig for lærerens oppfølging 

av eleven, og det gir skolen en mulighet til å legge til rette opplæringen slik at eleven kan gjøre 

en innsats for å kompensere for fraværet. For sykdom og lignende skal dokumentasjon legges 

frem snarest mulig etter at eleven er tilbake på skolen. 

Paragraf 3-47 femte ledd og åttende ledd inneholder unntakene fra at alt fravær skal føres på 

vitnemålet, jf. § 3-47 første ledd. Disse leddene tar utgangspunkt i tidligere § 4-35 tredje ledd, 

og omstrukturerer det for å tydeliggjøre grunnlagene for at fravær kan kreves ikke ført. Det 

maksimale antallet dager som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet dersom årsaken 

dokumenteres og er i samsvar med femte til åttende ledd, er 10 dager i løpet av et 

opplæringsår. Antall dager er redusert fra 14 dager til 10 dager med virkning fra 1.8.2010. De 

10 dagene er en totalramme som gjelder uavhengig av årsak. Det understrekes at det innenfor 

et opplæringsår maksimalt kan være 10 dager som ikke føres på grunnlag av disse årsakene. 

Dette skal forstås som 10 dager til sammen og ikke 10 dager per årsak. Fravær utover 10 dager 

skal føres selv om årsaken dokumenteres og den faller inn under tilfellene i femte til åttende 

ledd. I disse tilfellene kan eleven kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet, 

jf. tredje ledd. Det understrekes at bestemmelsen uttømmende angir årsaker til fravær som 

dersom dokumentert kan kreves ikke ført på vitnemålet. Det er ingen andre grunnlag enn disse 

årsakene. Paragraf 3-47 femte ledd inneholder en liste over årsaker som dersom det kan 

dokumenteres at fraværet skyldes en av disse, så kan det kreves at fraværet ikke føres på 

vitnemålet. Disse årsakene er helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, 

hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangement på nasjonalt eller 

internasjonalt nivå. For helse- og velferdsgrunner er adgangen til å kreve at fravær ikke føres 

ytterligere presisert i § 3-47 sjette ledd, se nedenfor. 

Paragraf 3-47 sjette ledd er nytt per 1.8.2010. Leddet presiserer kravene til at fravær som 

skyldes helse- og velferdsgrunner skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet eller 

kompetansebeviset. I § 3-47 sjette ledd første punktum er kravet til hva som er godkjent 

dokumentasjon av fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner skjerpet. Hovedregelen for 

dokumentering av fravær er at alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet eller 

kompetansebeviset må dokumenteres av en person med kompetanse til å vurdere 

fraværsårsaken. For sykdomsfravær betyr dette et krav om legeerklæring. Begrepet legerlæring 

er anvendt siden elever i prinsippet ikke sykemeldes, men skjemaer for sykemelding som brukes 

knyttet til arbeidstakere vil være tilstrekkelig dokumentasjon. Det understrekes i sjette ledd 

første punktum at det er eleven/foreldrene som må legge frem en legeerklæring for at fraværet 

skal kunne kreves ikke ført. For elever som er kronisk syke, langvarig syke eller 

funksjonshemmede kan en legeerklæringer som dokumenterer dette legges til grunn. 

Paragraf 3-47 sjette ledd første punktum inneholder ikke krav til dokumentasjon når fraværet 

eleven krever ikke ført på vitnemålet eller kompetansebeviset skyldes annet enn helsemessig 

grunner. Men også for annet fravær som kreves ikke ført, jf. § 3-47 femte eller åttende ledd må 

dette dokumenteres. Alt fravær som skal unntas fra føring på vitnemålet må dokumenteres av 

en person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. For velferdsgrunner vil kravet til 

dokumentasjon av årsak i utgangspunktet være at dokumentasjonen er utstedt av en person 

med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. Ved slike grunner vil spørsmålet om 

dokumentasjon i større grad måtte bero på skjønnsmessige vurderinger. I den grad den aktuelle 

situasjonen tilsier at det er vanskelig å innehente skriftlig dokumentasjon fra kompetent person, 

kan erklæringer fra foreldre og myndige elever unntaksvis benyttes eventuelt i kombinasjon 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

74


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



med annen relevant dokumentasjon. Fravær etter § 3-47 bokstav b til f, og som skal unntas fra 

føring på vitnemålet, kan for eksempel dokumenteres ved erklæringer/bekreftelser fra 

hjelpeorganisasjoner og politiske organisasjoner. Fylkeskommunen kan utarbeide veiledende 

retningslinjer for hva slags dokumentasjon eleven må fremlegge for at fravær etter § 3-47 

bokstav b til f skal kunne kreves ikke ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. 

Paragraf 3-47 sjette ledd annet punktum fastsetter at fravær av helsemessige grunner må vare i 

mer enn tre sammenhengende dager. For fravær som skyldes helse- og velferdsgrunner i 

videregående opplæring vil det kun være fravær med varighet utover tre dager som kan unntas 

fra føring på vitnemålet. Dette innebærer at det bare er fravær fra og med den fjerde dagen 

som kan unntas i disse tilfellene. I sjette ledd siste punktum er det er unntak fra regelen i sjette 

ledd annet punktum for elever som er kronisk syke eller funksjonshemmede dersom de har en 

dokumentert risiko for fravær. Med ”dokumentert risiko” for fravær menes det at eleven legger 

frem en legeerklæring hvor dette fremgår. I disse tilfellene kan fravær fra første dag kreves ikke 

ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. For alle andre årsaker enn helse- og velferdsgrunner 

i videregående opplæring kan fravær fra første dag kreves ikke ført på vitnemålet eller 

kompetansebeviset. 

Paragraf 3-47 syvende ledd tydeliggjør at organisert eller selvstendig studiearbeid, herunder 

skoleadministrative gjøremål, ikke skal regnes som fravær. Et eksempel på skoleadministrative 

gjøremål som ikke regnes som fravær, er elevrådsarbeid. Det er en forutsetning at slikt arbeid 

er avtalt med lærer eller rektor. Slikt avtalt arbeid vil ikke være fravær, men er en del av 

opplæringen. Dersom arbeidet ikke er avtalt med lærer eller rektor, vil også dette være å regne 

som fravær. Utdanningsdirektoratet vil også påpeke at dersom elevens rett til individuell 

utdannings- og yrkesrådgivning eller sosialpedagogisk rådgivning oppfylles i en time, er dette 

ikke å regne som fravær. Eleven har etter opplæringsloven § 9-2 og forskriften kapittel 22 rett 

til individuell rådgivning. Rådgiveren må i disse tilfellene gi kontaktlæreren melding om at eleven 

i den aktuelle timen er hos ham/henne. 

Paragraf 3-47 åttende ledd gir elever som er medlem av en annen kirke enn den norske, 

mulighet til å kreve at inntil to dager fravær som er knyttet opp mot en religiøs høytid, ikke 

føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Eleven må da dokumentere dette. Det 

understrekes at disse to dagene vil være medregnet i de til sammen 10 dagene som det 

maksimalt kan kreves at ikke føres, jf. femte ledd. 

VII Særskilde føresegner for fagog sveineprøva og kompetanseprøva 

De særskilte bestemmelsene som regulerer fag-, svenneprøven eller kompetanseprøven ble sist 

revidert med ikrafttredelse fra 5.3.2008. Det er derfor kun gjort mindre endringer i 

bestemmelsene her. Kapitlet omhandler fag-, svenneprøve og kompetanseprøve og regler for 

disse. For opplæring i skole på yrkesfaglige utdanningsprogram gjelder de øvrige 

bestemmelsene i kapittel 3. 

§ 3-48. Fag- og sveineprøve 

Fylkeskommunen har ansvaret for at fagog sveineprøva blir gjennomført i samsvar med 

reglane i dette kapitlet og med læreplanen i faget. Fylkeskommunen har ansvaret for at 

prøvekandidatane er kjende med føresegnene som regulerer prøva. 

Fag- og sveineprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida og 

skal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

75


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Prøva skal gjennomførast i den bedrifta lærlingen har hatt hovuddelen av opplæringa. 

Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta. 

Fylkeskommunen kan, etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skal 

haldast ein annan stad. 

Merknader § 3-48 Fag- og sveineprøve 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-46 og regulerer fagog svenneprøven for lærlinger og 

praksiskandidater. 

Paragraf 3-48 første ledd regulerer ansvaret for gjennomføringen av fagog svenneprøven. Det 

er fylkeskommunen som har ansvaret for at fagog svenneprøven blir gjennomført i samsvar 

med reglene i kapittel 3 og læreplanen for opplæring i bedrift. Fylkeskommunen plikter også å 

gjøre kandidaten kjent med de reglene som gjelder for prøven. Dette kan gjøres for eksempel 

ved at kandidaten i forkant av prøven får utdelt et skriv som fremstiller reglene. Fremstillingen 

må være på en slik måte at kandidaten kan forstå den. 

Paragraf 3-48 annet ledd fastsetter at fageller svenneprøven som hovedregel skal 

gjennomføres ved avslutningen av opplæringstiden. Prøven skal normalt være avsluttet senest 

to måneder etter at opplæringstiden avsluttes. I ”normalt” ligger det en angivelse av at dette er 

hovedregelen, som kun i særskilte tilfeller kan fravikes. Det understrekes at prøven ikke bør 

gjennomføres før læretiden er over. Lærlingen har da fortsatt krav på opplæring, og en tidligere 

gjennomført prøve fører ikke til en avkortning i opplæringstid for lærlinger. 

Paragraf 3-48 tredje ledd omhandler prøvestedet. Hovedregelen er at prøven avholdes i den 

lærebedriften som har hatt ansvaret for hoveddelen av lærlingens opplæring i bedrift. Det er 

også understreket at når prøven gjennomføres i bedriften, skal prøven tilpasses virksomheten i 

bedriften. Arbeidsoppdrag bedriften eller virksomheten utfører, kan variere slik at 

fagarbeiderens arbeidsoppgaver og funksjoner kan variere fra bedrift til bedrift. 

Kompetansemålene i læreplanen for faget er knyttet til kompetent faglig utførelse av 

arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner – ikke til hva som produseres eller ytes av tjenester 

(innhold). Prøvenemnda må derfor være åpne for at lærlingens kompetanse kan prøves i innhold 

som kan fremstå som utradisjonelt for yrkesutøvelsen, på den ene siden og på den andre siden 

påse at kandidaten utfører arbeidet på en kompetent måte for det aktuelle yrkesfaget. Samtidig 

pålegger det bedriften ansvar for å sikre at lærlingen får vist sin kompetanse gjennom det 

foreslåtte prøvearbeidet. Kompetanse etter læreplanene på Vg3 er knyttet til arbeidsoppgaver 

og yrkesfunksjoner i det yrket kandidaten skal kvalifisere seg for som fagarbeider. Det er derfor 

av avgjørende betydning at prøving av relevant kompetanse gjennomføres i en kontekst som 

gjør det mulig å prøve reell yrkesutøvelse. Muligheten til å få prøvd reell yrkeskompetanse er i 

tillegg til utførelsen av selve prøvestykket (arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner) også knyttet til 

kompetanse i mestring av samspill i yrket, i tråd med kompetansemålene i læreplanen for 

opplæring i bedrift. En reell prøving av denne kompetansen krever at kandidaten og 

praksisfellesskapet har en viss kjennskap til hverandre, og at kandidaten har kjennskap til 

virksomhetens kunder og brukere. Dersom det likevel ikke lar seg gjøre å få prøvd den 

kompetansen som kreves for en ansvarlig yrkesutøvelse i faget i den bedriften hoveddelen av 

opplæringen i bedrift er gitt, må fylkeskommunen foreta en grundig vurdering av om prøven kan 

gjennomføres et annet sted. Fylkeskommunen kan bestemme at prøven skal holdes på et annet 

sted enn i bedriften, for eksempel på en prøvestasjon. Men før dette avgjøres, skal 

fylkeskommunen ha innhentet råd fra prøvenemnda om hvorvidt det anbefales at prøven 

gjennomføres på et annet sted enn i lærebedriften. Det er prøvenemnda som formelt er det 

organet som avgjør hva man må prøve for å avgjøre om kandidaten har den nødvendige 

kompetansen. Det er derfor naturlig at prøvenemnda også bidrar i forbindelse med avgjørelsen 

av hvor det er mulig å prøve slik kompetanse. Fylkeskommunen kan, dersom de har gode 

grunner, velge å ikke vektlegge prøvenemndas råd, men prøvenemnda skal høres. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

76


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



§ 3-49. Kompetanseprøve for lærekandidatar 

Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøva blir gjennomført i samsvar med 

reglane i dette kapitlet og med dei opplæringsmåla som er fastsette for kandidaten, jf. 

opplæringslova § 4-4. Fylkeskommunen har ansvaret for at prøvekandidatane er kjende med 

føresegnene som regulerer prøva. 

Kompetanseprøva skal som hovudregel gjennomførast ved slutten av opplæringstida og 

skal normalt vere avslutta seinast innan to månader frå dette tidspunktet. 

Prøva skal gjennomførast i den bedrifta lærekandidaten har hatt hovuddelen av opplæringa. 

Dersom prøva blir gjennomført i lærebedrifta, skal prøva tilpassast verksemda i bedrifta. 

Fylkeskommunen kan etter å ha innhenta råd frå prøvenemnda, bestemme at prøva skal haldast 

ein annan stad. 

Merknad til § 3-49 Kompetanseprøve for lærekandidatar 

Bestemmelsen viderefører tidligere forskrift § 4-47 og regulerer kompetanseprøven for 

lærekandidater. Bestemmelsen har samme oppbygning som § 3-48. 

Paragraf 3-49 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å 

gjennomføre kompetanseprøven. Prøven skal gjennomføres i samsvar med reglene i kapittel 3 i 

forskriften og de opplæringsmålene som er fastsatt i opplæringsplanen til lærekandidaten, jf. 

opplæringsloven § 4-4. Det understrekes at lærekandidatens opplæringsplan i utgangspunktet 

ikke er en IOP, jf. opplæringsloven § 5-5. Det er bare i de tilfellene lærekandidaten også har rett 

til spesialundervisning og det er truffet et enkeltvedtak om spesialundervisning for 

lærekandidaten at det skal lages en IOP for lærekandidaten. Ellers vil det være lærekandidatens 

opplæringsplan som er grunnlag for kompetanseprøven. I opplæringsplanen er det adgang til å 

gjøre avvik fra læreplanene for fag, herunder læreplanen for opplæring i bedrift. 

Fylkeskommunen har ansvaret for at lærekandidaten er kjent med de reglene som regulerer 

prøven. Det vil som for lærlinger være tilstrekkelig at denne informasjonen er nedskrevet på et 

ark som deles ut til lærekandidatene, eller formidles på en måte som lærekandidatene er kjent 

med og forstår. Det understrekes at fremstillingen må være forståelig for lærekandidater. 

Paragraf 3-49 annet ledd tilsvarer § 3-48 annet ledd og fastsetter tidspunktet for 

kompetanseprøven. Det vises her til merknaden til § 3-48 annet ledd. 

Paragraf 3-49 tredje ledd tilsvarer § 3-48 tredje ledd. Her reguleres stedet for gjennomføringen 

av kompetanseprøven. Hovedregelen er at kompetanseprøven skal gjennomføres i den bedriften 

lærekandidaten har gjennomført hoveddelen av opplæringen i bedrift. Dette er tilsvarende som 

for lærlinger, se nærmere merknader om dette i § 3-48 tredje ledd. Også for lærekandidater kan 

fylkeskommunen avgjøre at prøven skal avholdes et annet sted enn i lærebedriften. Før dette 

kan avgjøres, skal fylkeskommunen ha innhentet råd fra prøvenemnda. Prøvenemnda er ikke 

omtalt i bestemmelsene om utarbeidelse av kompetanseprøven (se § 3-60), og fylkeskommunen 

er ikke pålagt å bruke prøvenemnd ved gjennomføring av kompetanseprøven. Når prøvenemnda 

likevel har fått en oppgave knyttet til hvor kompetanseprøven skal gjennomføres, skyldes det 

viktigheten av at det gis en uavhengig faglig anbefaling knyttet til om prøven bør kunne holdes 

et annet sted enn i lærebedriften. For øvrig avgjør fylkeskommunen om de vil bruke en 

prøvenemnd i forbindelse med kompetanseprøver. 

§ 3-50. Melding til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve 

Lærebedrifta eller skolen melder lærlingen eller eleven til fageller sveineprøva. 

Lærebedrifta melder lærekandidaten til kompetanseprøva. Meldinga skal sendast til 

fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten eller opplæringskontrakten er registrert. For 

elevar skal meldinga sendast til fylkeskommunen der skolen ligg. Om melding av 

praksiskandidatar sjå § 3-55. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

77


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Merknad til § 3-50 Melding til fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-48. I bestemmelsen er begrepet oppmelding 

endret til melding. Det er gjort tilsvarende endring i §§ 3-26 og 3-27. Det vises til merknader i § 

3-26, hvor begrepsendringen er redegjort for. 

Bestemmelsen fastsetter hvem som har ansvaret for å melde henholdsvis elever, lærlinger og 

lærekandidater til fageller svenneprøve eller kompetanseprøve. For lærlinger og 

lærekandidater skal meldingen sendes til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten eller 

opplæringskontrakten er registrert. For elever skal meldingen sendes til den fylkeskommunen 

der skolen ligger. 

§ 3-51. Krav om bestått i fag for å framstille seg til fagog sveineprøve for lærlingar 

og elevar 

Før fageller sveineprøva kan gjennomførast, skal lærlingen eller eleven som hovudregel 

ha bestått dei faga som er fastsette i fagog timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i 

skole for vedkommande yrkesfaglege utdanningsprogram. Det same gjeld for eksamen etter § 

3-52, § 3-53 og § 3-54. 

Lærlingar og elevar som har følgt opplæringa, men ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, 

kan likevel få framstille seg til fageller sveineprøva. Desse lærlingane og elevane må bestå 

faga innan to år etter at fageller sveineprøva er halden, for at fageller sveinebrev kan 

utferdast. Sjå likevel unntak frå dette i § 3-67. 

Merknad til § 3-51 Krav til bestått i fag for å framstille seg til fagog sveineprøva for 

lærlingar og elevar 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-49. 

Paragraf 3-51 første ledd stiller opp kravet om at elever/lærlinger skal ha bestått fagene som 

følger av fagog timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet på Vg1, Vg2 og Vg3 for 

det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet, før hun/han kan gjennomføre fageller 

svenneprøven. Kravet til bestått innebærer at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre i 

standpunktkarakter i faget og karakteren 2 eller bedre dersom eleven er trukket ut til eksamen i 

faget. Se unntaket fra dette i § 3-4 fjerde ledd. Dersom eleven har fått karakteren 2 eller bedre 

til eksamen i faget, regnes faget likevel som bestått også dersom eleven fikk karakteren 1 i 

standpunktkarakter. Men dette gjelder ikke for tverrfaglig eksamen, jf. § 3-4 fjerde ledd siste 

punktum. Eleven må ha fått karakteren 2 i standpunktkarakter i felles programfag for at disse 

fagene skal være bestått. For de utdanningsprogrammene som har eksamen etter §§ 3-52 til 3- 

54, må også denne eksamenen være bestått før fageller svenneprøven kan avlegges. Dersom 

eksamen er avlagt og ikke bestått, er hovedregelen etter leddet her at kandidaten ikke kan 

meldes opp til fageller svenneprøven. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering i et fag etter 

§ 3-3, må eleven/lærlingen sørge for at hun/han består faget. 

Annet ledd inneholder et unntak fra regelen i første ledd. Elever/lærlinger som ikke har bestått 

inntil to av fellesfagene, kan likevel gjennomføre fageller svenneprøven. Vilkårene for dette er 

at eleven/lærlingen har fulgt opplæringen i faget, at det er et fellesfag, og at eleven/lærlingen 

har fått karakteren 1 enten i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter. Dette innebærer for 

det første at eleven må ha fulgt opplæringen. Dersom hun/han ikke har vært til stede i 

opplæringen, vil regelen ikke gjelde. Dette kan også ses i sammenheng med kravet om at faget 

må være ikke bestått. I dette ligger det at kandidaten må ha fått karakteren 1. Dersom det ikke 

er grunnlag for vurdering i faget, jf. § 3-3, vil regelen her ikke kunne brukes. Dernest 

understrekes det at unntaket kun gjelder for fellesfag, ikke for programfag. Dette betyr at 

dersom eleven/lærlingen ikke har bestått ett eller flere av programfagene eller tverrfaglig 

eksamen på Vg2, kan ikke unntaket her benyttes. Det understrekes at § 3-51 annet ledd ikke 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

78


jf. § 4-13 første ledd siste punktum. 

Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



innebærer noe fritak fra vurdering med karakter i inntil to fellesfag, men kun er en regel knyttet 

til vilkår for å kunne gjennomføre fageller svenneprøve. Dersom en elev/lærling ikke oppfyller 

vilkårene i bestemmelsen, vil fageller svennebrev ikke bli utstedt. I annet punktum er det 

oppstilt et krav om at elever/lærlinger som til tross for at de ikke oppfyller vilkårene i første 

ledd, likevel skal kunne gjennomføre fageller svenneprøven etter annet ledd første punktum. 

Eleven/læringen må da bestå fellesfaget senest to år etter at fageller svenneprøven er 

gjennomført. Dersom eleven/lærlingen ikke består faget innen to år, kan fageller svennebrev 

ikke utstedes. Fag- eller svenneprøven må da avlegges på nytt på et senere tidspunkt, med 

bestått, dersom hun/han skal få fageller svennebrev. Det minnes om at § 3-67 kan ha 

betydning for bestemmelsen her. Dersom eleven/lærlingen oppfyller vilkårene for at fageller 

svennebrev likevel kan utstedes etter § 3-67, vil tidskravet ikke gjelde. Eleven/læringen kan da 

få fageller svennebrev. Det understrekes at også § 3-67 kun gjelder for inntil to av 

fellesfagene, og at eleven/lærlingen må ha fått karakteren 1 i standpunktkarakter i faget eller til 

eksamen. Dersom det er truffet enkeltvedtak om at det ikke er vurderingsgrunnlag etter § 3-18 

sjette ledd, kan verken §§ 3-51 annet ledd eller § 3-67 benyttes. 

§ 3-52. Eksamen i læretida for særskilde lærefag 

Det kan i læreplanen for det einskilde lærefaget fastsetjast at eleven eller lærlingen skal gå 

opp til ein eigen eksamen før fageller sveineprøva. 

Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt og 

sensurerast lokalt. 

Merknad til § 3-52 Eksamen i læretida for særskilde lærefag 

Bestemmelsen viderefører i hovedsak tidligere § 4-49a. Bestemmelsen regulerer særskilte 

lærefag. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilke fag som er særskilte 

lærefag, se tilbudsstrukturen for videregående opplæring i rundskriv Udir-8-2010. Disse fagene 

er: elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, 

telekommunikasjonsmontør, dataelektroniker, automatiker, anleggsmaskinreparatør og 

børsemaker. 

Første ledd fastsetter at det i særskilte lærefag kan fastsettes i læreplanen for faget at eleven 

eller lærlingen skal opp til en særskilt eksamen før kandidaten går opp til fageller 

svenneprøven. Denne eksamenen er på Vg3-nivå. Disse fagene har Vg3 i skole. 17 

I § 3-52 annet ledd er det fastsatt at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av 

disse eksamenene. Eksamenen blir utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, men skal sensureres 

lokalt. Eksamenen er som hovedregel på 5 timer med en forberedelsesdel på én dag. Det er 

unntak for dataelektroniker; disse har ikke forberedelsesdel. Videre har signalmontørene 6 

timers eksamen. 

Særløp faller ikke inn under denne paragrafen, men behandles i § 3-53. 

§ 3-53. Eksamen i læretida for særløpsfag 

For det einskilde særløpsfaget er det fastsett i læreplanen for opplæring i bedrift at alle skal 

gå opp til ein eigen eksamen før fageller sveineprøva. Lærebedrifta melder lærlingen opp til 

eksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i det fylket der lærekontrakten er registrert. 

Eksamenen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamenen utarbeidast sentralt og 


17 Eksamen ligger her på Vg3 og kan følgelig ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering som sluttvurdering, 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

79


punktum, siden eksamen er på Vg3. 

Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Merknad til § 3-53 Eksamen i læretida for særløpsfag 

Bestemmelsen er ny og regulerer eksamen i særløpsfag. Dette er fag som følger 1 + 3modellen, 

det vil si ett år med opplæring i skole og tre år med opplæring i bedrift. Endringene 

har sin bakgrunn i tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet. Disse påpekte at det i tidligere 

forskrift ikke gikk klart nok frem at det skal være eksamen i særløpsfag, og på hvilket grunnlag 

denne eksamenen skal utformes. 

Disse kandidatene vil motta opplæring både i lærebedriften og i skole. Kandidatene skal ha 

status som lærling for den delen av opplæringen som gis i bedrift. Hvordan lærlingens opplæring 

skal gjennomføres, må inngå i opplæringskontrakten. Alle programfag vil i utgangspunktet 

gjennomføres i bedriften. For fellesfagene vil vedkommende fortsatt ha status som elev i 

fellesfagene, og opplæringen gis som hovedregel i skole. Skolen skal fastsette 

standpunktkarakterer i fellesfagene. Vedkommende blir da deltidselev og får i fellesfagene 

samme rettigheter som andre elever, blant annet timetallet. Men i og med at en del av 

opplæringen foregår i bedriften, skal disse ikke ha standpunktkarakterer i orden eller i oppførsel, 

og de er fritatt fra opplæring i kroppsøving, jf. rundskriv Udir-8-2010. 

Paragraf 3-53 første ledd fastsetter at det i læreplanen for det enkelte særløpsfaget (se 

tilbudsstrukturen i Udir-8-2010 for hvilke fag dette er) kan fastsettes at det skal arrangeres en 

egen eksamen i faget som skal gjennomføres før kandidaten kan gå opp til fageller 

svenneprøven. Det er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet hvilke særløpsfag som har 

en særskilt eksamen. Denne eksamenen er lagt på Vg3-nivå. Eksempler på særløpsfag er 

feierfaget, gravørfaget og garverifaget. 18 

I § 3-53 annet ledd er det fastsatt at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av 

disse eksamenene. Eksamen blir utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, men skal sensureres 

lokalt. Eksamen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel. 

§ 3-54. Vurdering for lærlingar som har lærekontrakt som omfattar opplæring i 

programfag som er fastsette i fagog timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i 

skole 

Når det i ein lærekontrakt inngår opplæring i programfag som er fastsette i fagog 

timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole, skal lærlingen gå opp til ein eksamen etter 

nærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet. 

Eksamen skal prøve i kva grad lærlingen har nådd kompetansemåla som er fastsette i den 

læreplanen for opplæring i bedrift som lærlingen har teikna lærekontrakt i. 

I lærefag som kjem inn under § 3-52, skal eksamen prøve i kva grad lærlingen har nådd 

kompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole. 

Eksamen blir halden i regi av fylkeskommunen. Eksamen utarbeidast sentralt og 


Lærebedrifta melder lærlingen opp til eksamen. Meldinga skal sendast til fylkeskommunen i 

det fylket der lærekontrakten er registrert. 

Merknad til § 3-54 Vurdering for lærlingar som omfattar opplæring i programfag som 

er fastsette i fagog timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole 

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-49b med noen endringer. Med bakgrunn i 

innspill fra partene i arbeidslivet er det gjort noen endringer for å bedre presisjonsnivået for 

vurderingsgrunnlaget. Eksamen i lærefaget er hovedmodellen. 

18 Eksamenen kan ikke godkjennes gjennom en realkompetansevurdering som sluttvurdering, jf. § 4-13 første ledd siste 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

80


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Disse kandidatene vil motta opplæring både i lærebedriften og i skole. Kandidatene skal ha 

status som lærling for den delen av opplæringen som gis i bedrift. Hvordan lærlingens opplæring 

skal gjennomføres, må inngå i opplæringskontrakten. Alle programfag vil i utgangspunktet bli 

gjennomført i bedriften. Vedkommende vil fortsatt ha status som elev i fellesfagene, og 

opplæringen i dem gis som hovedregel i skole. Skolen skal fastsette standpunktkarakterer i 

fellesfagene. Vedkommende blir da deltidselev og får i fellesfagene samme rettigheter som 

andre elever, blant annet timetallet. Men i og med at en del av opplæringen gis i bedriften, skal 

disse ikke ha standpunktkarakterer i orden eller i oppførsel, og de er fritatt fra opplæring i 

kroppsøving, jf. rundskriv Udir-8-2010. 

Første ledd fastsetter et krav til eksamen for lærlinger som har en lærekontakt som inneholder 

opplæring i programfag som etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet som hovedregel gis i 

skole. Det understrekes at bestemmelsen her vil kunne omfatte alle modeller for organisering av 

opplæringen. Det sentrale er at kandidaten har status som lærling, og at det i lærekontrakten 

inngår opplæring i programfag på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå i skole. Det er Utdanningsdirektoratet 

som utarbeider retningslinjene for denne eksamenen. 

Paragraf 3-54 annet ledd regulerer vurderingsgrunnlaget for eksamen etter § 3-54. Det er gjort 

en endring sammenlignet med tidligere. Vurderingsgrunnlaget for denne eksamenen skal være 

læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget, det vil altså si Vg3-læreplanen. Grunnlaget skal 

ikke være læreplanen på Vg1- eller Vg2-nivå, som ville gitt en noe bredere prøving. 

Paragraf 3-54 tredje ledd om lærefag var tidligere regulert i § 4-49a, og er en presisering av 

kravet til eksamen i særskilte lærefag etter § 3-52. For disse fagene er vurderingsgrunnlaget 

annerledes enn det som er fastsatt i annet ledd. Lærlingen skal i disse tilfellene prøves i forhold 

til læreplanen på Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole. Dette er en bredere prøving enn den som 

følger etter annet ledd. Her vil det også kunne prøves kompetansemål som finnes i læreplanen 

for faget på Vg1-nivå eller Vg2-nivå, men som ikke finnes på Vg3-nivå. 

Paragraf 3-54 fjerde ledd fastsetter at fylkeskommunen har ansvaret for gjennomføringen av 

eksamen etter bestemmelsen her. Eksamenen utarbeides at Utdanningsdirektoratet, men 

sensureres lokalt. Dette er som tidligere. Eksamenen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel. 

Paragraf 3-54 femte ledd regulerer meldingen av lærlingen til eksamen. Det er lærebedriften 

som har ansvaret for at lærlingen meldes til eksamen i de programfagene som inngår i 

lærekontrakten. Meldingen skal sendes til fylkeskommunen i fylket hvor lærekontrakten er 

registrert. 

§ 3-55. Særlege føresegner om fagog sveineprøve for praksiskandidatar 

Praksiskandidatar, jf. opplæringslova § 3-5, må sjølve melde seg til fagog sveineprøve. 

Meldinga går til fylkeskommunen innan fristar som fylkeskommunen fastset. Innhaldet i og 

omfanget av fagog sveineprøva er fastsett i § 3-57. 

Før praksiskandidatar melder seg til fageller sveineprøve, skal dei ha bestått ein eigen 

eksamen etter nærmare føresegner frå Utdanningsdirektoratet. 

Eksamen skal prøve i kva grad den einskilte praksiskandidaten har nådd kompetansemåla 

som er fastsette i den læreplanen for opplæring i bedrift som praksiskandidaten tek sikte på å ta 

fageller sveineprøve i. 

I lærefag som kjem inn under § 3-52, skal eksamen prøve i kva grad den einskilte 

praksiskandidaten har nådd kompetansemåla som er fastsette i programfaga for Vg1, Vg2 og 

eventuelt Vg3 i skole, og som er relevante for lærefaget. Eksamen skal vere bestått før ein 

praksiskandidat melder seg til fageller sveineprøve. 

Eksamen utarbeidast sentralt og sensurerast lokalt. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

81


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Dersom prøvenemnda ber om det, kan praksiskandidaten kome med forslag til kvar fageller 

sveineprøva kan haldast, og korleis prøva kan gjennomførast. 

Dersom praksiskandidaten ikkje består fageller sveineprøva, kan ny prøve tidlegast 

haldast etter seks månader. 

Praksiskandidatar skal betale prøveavgift etter fastsette satsar. 

Merknad til § 3-55 Særlege føresegner om fagog sveineprøve for praksiskandidatar 

Bestemmelsen tilsvarer tidligere § 4-50 og omhandler fagog svenneprøven for 

praksiskandidater. Det er her noen egne regler for praksiskandidater. 

Paragraf 3-55 første ledd regulerer melding til fageller svenneprøven for praksiskandidater. Det 

er her fastsatt at praksiskandidater selv har ansvaret for å melde seg til fageller svenneprøven, 

og at meldingen skal gjøres til fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som fastsetter 

meldefristen. Innholdet i fagog svenneprøven reguleres ikke av bestemmelsen her, men av § 

3-57. 

Paragraf 3-55 annet ledd fastsetter at praksiskandidater skal ha bestått en egen eksamen før 

kandidaten melder seg opp til fageller svenneprøven. Det er Utdanningsdirektoratet som 

fastsetter nærmere retningslinjer for denne eksamenen. Det understrekes at annet ledd ikke 

representerer noen endring fra tidligere forskrift. Begrepet "teoretisk del av fagog 

svenneprøven" i Reform 94 refererte til de to første årene av opplæringen i skole. 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet har kompetansemål, og følger ikke den samme 

oppbyggingen av læreplanene. Begrepet "teoretisk del av fagog svenneprøven" er ikke 

videreført i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Punkt 3.5 i rundskriv F-16-03 fra det 

daværende Kirke-, undervisnings, og forskningsdepartementet, lyder: "For fag i den teoretiske 

delen av fag-/svenneprøven er imidlertid godkjent realkompetanse likeverdig med bestått". 

Dette punktet kommer ikke til anvendelse. Det vises videre til at tidligere gjennomført opplæring 

kan godskrives og trekkes fra praksistiden, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 11-8 ff. Det 

understrekes at det ikke er mulig å få eksamenen etter annet ledd godkjent gjennom en 

realkompetansevurdering som sluttvurdering, jf. § 4-13 første ledd siste punktum. 

Praksiskandidaten må avlegge denne eksamenen. Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev 

bedt Utdanningsdirektoratet vurdere eksamenskravet i § 3-55 annet ledd og kravet i § 4-13 

første ledd annet punktum. 

Paragraf 3-55 tredje ledd fastsetter at eksamenen etter annet ledd skal være knyttet til 

læreplanen for opplæring i bedrift. Dette innebærer at det som skal prøves, er 

praksiskandidatens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for opplæring i 

bedrift i det faget som kandidaten tar sikte på å oppnå fageller svennebrev i. Det blir altså en 

eksamen i lærefaget til praksiskandidaten. Det er ikke læreplanen på Vg1 eller Vg2-nivå som er 

grunnlaget for vurdering. Denne endringen innebærer økt presisjon i vurderingsgrunnlaget. Det 

er ikke mulig å få godkjent denne eksamen gjennom en realkompetansevurdering i og med at 

denne eksamenen ligger på Vg3, se § 4-13 første ledd siste punktum. 

Paragraf 3-55 fjerde ledd er en særskilt regulering av eksamen i særskilte lærefag, jf. § 3-52 for 

praksiskandidater. Dette er en presisering av at kravet om eksamen i de særskilte lærefagene 

også gjelder for praksiskandidater. Det er fastsatt i fjerde ledd at den særskilte eksamenen skal 

være knyttet til kompetansemålene fastsatt i læreplanen for faget på Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 

i skole. Det er understreket i siste punktum at eksamen etter fjerde ledd må være bestått før 

praksiskandidaten melder seg til fageller svenneprøven. 

Paragraf 3-55 femte ledd fastsetter at en eksamen etter § 3-55 skal utarbeides sentralt og 

sensureres lokalt. Dette er som tidligere. Eksamenen er 5 timer skriftlig uten forberedelsesdel. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

82


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-55 sjette ledd fastsetter at prøvenemnda kan velge å be praksiskandidaten komme 

med forslag til hvor fageller svenneprøven skal avholdes. Praksiskandidaten kan for eksempel 

foreslå at prøven gjennomføres i en bedrift hun/han er ansatt i. Praksiskandidaten kan også bes 

om å komme med forslag om hvordan prøven skal gjennomføres. Prøvenemnda velger om de vil 

følge praksiskandidatens forslag eller ikke. 

Paragraf 3-55 syvende ledd fastsetter at dersom praksiskandidaten ikke består fag– eller 

svenneprøven, må kandidaten vente minst 6 måneder før ny prøve avlegges. 

I § 3-55 åttende ledd er det fastsatt at det er praksiskandidaten som selv betaler prøveavgiften 

knyttet til fageller svenneprøven. Satsene fastsettes av Stortinget. 

§ 3-56. Prøvenemnd for fagog sveineprøve 

Prøvenemnda for fageller sveineprøva blir oppnemnd og administrert av fylkeskommunen, 

jf. opplæringslova § 4-8. Ho skal ha minst to medlemmer som har formell fagleg kompetanse 

innanfor fagområdet, og så langt det er mogleg, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget. 

Fylkeskommunen skal sikre at det blir tilfredsstillande vurderingsfagleg kompetanse i 

prøvenemnda. 

Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnda frå partane i 

arbeidslivet. Fylkeskommunen kan om nødvendig hente inn forslag også frå andre. 

Medlemmene må normalt vere eksterne i forhold til lærebedrifta eller skolen der kandidaten 

har fått opplæring. 

Merknad til § 3-56 Prøvenemnd for fagog sveineprøve 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-51. Paragrafen regulerer kravene til sammensetningen 

av prøvenemnda for fagog svenneprøver. 

Paragraf 3-56 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunene som oppnevner og administrerer 

prøvenemnda. Fylkeskommunens oppnevning må være i samsvar med kravene her. 

Prøvenemnda skal bestå av minst to medlemmer, men fylkeskommunen kan oppnevne flere 

medlemmer dersom de ønsker det, for eksempel for å sikre at prøvenemnda har den påkrevde 

kompetansen. Prøvenemndas medlemmer skal ha formell faglig kompetanse innenfor 

fagområdet. Dette vilkåret kan det ikke dispenseres fra. I tillegg skal prøvenemndas medlemmer 

så langt det er mulig, ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Hva som er oppdatert 

arbeidslivserfaring, er det fylkeskommunen som vurderer. Fylkeskommunen må også sikre at 

prøvenemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det understrekes at 

vurderingsfaglig kompetanse ikke innebærer en realitetsendring sammenlignet med kravet om 

vurderingskompetanse i tidligere § 4-51. Begrepsendringen er kun gjort av hensyn til presisjon, 

det vesentlige er at medlemmene i prøvenemnda har vurderingsfaglig kompetanse, og det er 

vurderingsfaglig kompetanse som er den korrekte benevnelsen. Når det skal avgjøres om den 

vurderingsfaglige kompetansen er tilfredsstillende, må det foretas en skjønnsmessig vurdering. I 

kravet til vurderingsfaglig kompetanse ligger det ikke et krav til lærerutdanning. Det vil for 

eksempel være tilstrekkelig at man minst har gjennomgått fylkeskommunens skolering for 

prøvenemndsmedlemmer. Prøvenemndas vurderingsfaglige kompetanse trenger ikke være 

oppfylt ved oppnevningen, men må være oppfylt før prøvenemnda starter sitt arbeid. 

I paragraf 3-56 annet ledd er det fastsatt av fylkeskommunen skal innhente forslag til 

prøvenemndsmedlemmer fra partene i arbeidslivet og om nødvendig også fra andre. 

Fylkeskommunen avgjør selv hvem det er aktuelt å innhente forslag fra. 

Paragraf 3-56 tredje ledd fastsetter hovedregelen om at prøvenemnd medlemmene skal være 

eksterne. Med eksterne menes det at medlemmene ikke er ansatte i lærebedriften eller skolen 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

83


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



der kandidaten har fått sin opplæring. Det kan unntaksvis avvikes fra dette, men 

fylkeskommunen må sørge for at prøvingen blir i samsvar med forskriftens krav. 

§ 3-57. Innhald i og omfang av fagog sveineprøva 

Prøvenemnda har ansvaret for utforminga av fagog sveineprøva. Lærebedrifta, eventuelt 

skolen som alternativ til opplæring i bedrift, kan komme med forslag til arbeidsoppgåver. 

Fag- og sveineprøva skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik denne er beskriven i 

læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemåla i læreplanen for faget skal 

kunne prøvast. Arbeidsoppgåvene i prøva skal reflektere krava til fagleg kompetanse. 

Prøvenemnda har ansvar for at kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarleg måte. 

Oppgåva skal klart definere innhaldet i det ein forventar av kandidaten sitt arbeid. Innanfor 

ramma av kompetansemåla i læreplanen skal oppgåva prøve kandidaten i 

a) planlegging av arbeidet og grunngiving for valde løysingar 

b) gjennomføring av eit fagleg arbeid 

c) vurdering av eige prøvearbeid 

d) dokumentasjon av eige prøvearbeid. 

Omfanget av prøva skal vere klart definert og innanfor den tidsramma som er fastsett i 

læreplanen. 

Prøvenemnda kan i ein oppsummerande samtale til slutt stille spørsmål til fagleg avklaring. 

Oppgåva må utformast slik at ho gir kandidaten reell moglegheit til å utføre eit 

kvalitetsmessig godt arbeid innanfor fastsett tidsramme. Dei hjelpemidla kandidaten har brukt i 

læretida, skal kunne nyttast under prøva. Det skal gå tydeleg fram korleis dei ulike delane av 

prøva skal leverast. 

I tillegg til oppgåva, skal prøvenemnda samstundes utarbeide eit grunnlag for vurdering av 

kandidaten sitt arbeid med fageller sveineprøva. Hovudpunkta i grunnlaget skal gjerast klare 

for kandidaten. 

Merknad til § 3-57 Innhald og omfang av fagog sveineprøva 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-52. Det er ikke gjort noen endringer her. 

Paragraf § 3-57 første ledd omhandler prøvenemndas ansvar for utformingen av fageller 

svenneprøven. Prøven skal utformes i samsvar med regelen i bestemmelsen her og andre 

relevante bestemmelser i kapitlet. Lærebedriften eller skolen, dersom kandidaten har 

gjennomført Vg3 i skole, kan komme med forslag til oppgaver. Det understrekes her at 

lærebedriften/skolen ikke har plikt til dette, men at de kan komme med et slikt forslag. Både 

prøvenemnda og lærebedriften/skolen kan ta initiativ til at lærebedriften/skolen kommer med 

slike forslag. Prøvenemnda kan dersom det utarbeides forslag, selv velge i hvilken grad disse 

brukes. 

Paragraf 3-57 annet ledd fastsetter at grunnlaget for vurdering er læreplanen for opplæring i 

bedrift i kandidatens lærefag. Det som skal vurderes, er kompetansen kandidaten viser knyttet 

til denne planen. Det kan ikke prøves noe som ligger utenfor læreplanen for opplæring i bedrift. 

Prøvenemnda kan prøve alle kompetansemålene i læreplanen for bedrift. Videre er det presisert 

i annet ledd tredje punktum at arbeidsoppgavene skal reflektere kravene til faglig kompetanse. 

Hva dette innebærer må leses ut av læreplanen for opplæring i bedrift. Prøvenemnda må videre 

sikre at prøvingen skjer på en slik måte at kandidatens kompetanse prøves på en forsvarlig 

måte. I kravet til forsvarlighet bør det blant annet tolkes inn et krav om bred prøving og at 

prøvingen er egnet til å vise om kandidaten har den nødvendige kompetanse for yrkesutøvelse 

innenfor lærefaget. Dette innebærer at intensjonen bak bestemmelsen for elever i § 3-25 tredje 

ledd om at ”eksamen skal organiseres slik at eleven eller privatisten skal få vist kompetansen 

sin”, også må sies å kunne gjelde for fagog svenneprøven. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

84


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Paragraf 3-57 tredje ledd gjelder innholdet i fageller svenneprøven. Ved enhver prøve skal alle 

elementene i bokstav a til d prøves. Bokstav a slår fast at planlegging av arbeidet skal være en 

del av fagog svenneprøven. Samtidig vil det nødvendigvis være forberedelser som må gjøres i 

forkant av fagog svenneprøven. Sammen med forskriften § 3-48, som blant annet omtaler 

tilpassing av prøven etter bedriftens virksomhet, gir § 3-59 dermed klare føringer om 

nødvendigheten av dialog mellom prøvenemnd og bedrift som forberedelse til selve fagog 

svenneprøven. Det er viktig å skille mellom det som er forberedelser i forkant av fagog 

svenneprøven, og det som er planlegging av selve arbeidet som skal utføres, og som er en del 

av svenneprøven. Det er ikke noe som er til hinder for at kandidaten kan være med på 

utførelsen av disse forberedelsene, så lenge det ikke går klart frem hva selve oppgaven som blir 

gitt til fag- svenneprøven, går ut på. Slike forberedelser som kandidaten selv gjør, vil da ikke gå 

inn i vurderingsgrunnlaget. Dersom disse forberedelsene derimot utgjør en del av planleggingen 

av arbeidet til fageller svenneprøven, vil de være en del av prøven og komme innenfor 

tidsrammen for fagog svenneprøven. 

Paragraf 3-57 fjerde ledd regulerer omfanget av fageller svenneprøven. Omfanget av prøven 

skal være klart definert, og det er viktig at det er mulig å gjennomføre prøven innenfor det 

skisserte tidsrommet. Tidsrammen for fageller svenneprøven er fastsatt i læreplanen for 

opplæring i bedrift og angir det antall virkedager som prøven normalt skal gjennomføres 

innenfor. Denne tidsrammen kan ikke deles opp. Dersom tidsrammen er to dager, kan ikke fagog 

svenneprøven deles opp slik at den ene dagen gjennomføres på en mandag, mens den andre 

og avsluttende dagen gjennomføres på en fredag. Gjennomføringen av en slik ”todagers” fagog 

svenneprøve vil i et slikt tilfelle ikke kunne skilles fra en tilsvarende prøve med ramme på 5 

dager, med oppstart mandag og avslutning fredag, og er derfor ikke tillatt. Bestemmelser om 

tidsrammen er videre utdypet i sjette ledd. 

Paragraf 3-57 femte ledd gir prøvenemnda mulighet til å avslutte fageller svenneprøven med 

en oppsummerende samtale med kandidaten. Her kan prøvenemnda stille kandidaten spørsmål 

med sikte på faglig avklaring. Det understrekes at denne samtalen ikke bare kan brukes til 

avklaringer fra prøvenemndas side, men at det også er en mulighet for kandidaten til å få vist 

kompetansen sin. Prøvenemnda avgjør selv om det er behov for en slik samtale, men det 

understrekes at det bør baseres på grundige vurderinger dersom prøvenemnda velger å ikke 

gjennomføre samtalen. 

I § 3-57 sjette ledd første punktum er det fastsatt at oppgaven må utformes på en slik måte at 

kandidaten har en reell mulighet til å gjennomføre den innenfor den skisserte tidsrammen. 

Forholdet mellom oppgaven, omfanget og tid må være slik at kandidaten kan gjennomføre 

arbeidet på en kvalitetsmessig god måte. Dette har blant annet betydning for hvor omfattende 

prøven kan være. Annet punktum gjelder bruk av hjelpemidler. Her gis kandidaten rett til å 

bruke de hjelpemidlene som hun/han har brukt i læretiden. Tredje punktum slår fast at det skal 

gå tydelig frem hvordan de ulike delene av prøven skal leveres. 

Paragraf 3-57 syvende ledd pålegger prøvenemnda en plikt til å utarbeide et grunnlag for 

vurdering av kandidatens arbeid med fageller svenneprøven. Dette grunnlaget skal utarbeides 

samtidig med at prøven utformes, og kan sammenlignes med de sensorveiledningene som 

utformes til eksamen. Her skal det gå tydelig frem hva som forventes av kandidaten for å få de 

ulike karakterene. Hovedpunktene i dette grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten. Paragraf § 

3-1 fjerde ledd første punktum kommer også til anvendelse her. 

§ 3-58. Gjennomføring av fagog sveineprøva 

Prøvenemnda skal vere på prøvestaden ved prøvestart og prøveslutt, og skal utføre 

nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidaten sitt arbeid i prøveperioden og ved prøveslutt. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

85


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført tilsyn under heile prøva. Prøvenemnda kan 

ikkje delegere ansvaret for å vurdere kandidaten til tilsynspersonar. 

Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgåva til kandidaten. 

Prøvenemnda skal føre protokoll der dei ulike sidene ved prøvegjennomføringa blir 

dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gi eit godt bilete av sjølve 

prøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling. 

Merknad til § 3-58 Gjennomføring av fagog sveineprøva 

Bestemmelsen er en videreføring av § 4-53. Det er ikke gjort endringer i bestemmelsen. 

Paragrafen regulerer prøvenemndas oppgaver ved gjennomføringen av fagog svenneprøver. 

Paragraf 3-58 første ledd fastsetter at prøvenemnda skal være til stede ved prøvestart og ved 

prøveslutt. Med prøvenemnda menes det her alle prøvenemndas medlemmer. Ved oppstart av 

fagog svenneprøven kan det for eksempel bli gitt informasjon eller stilt spørsmål som både 

kandidaten og prøvenemnda må være kjent med. Det er ikke nødvendig at hele nemnda er 

samlet hver gang arbeidet blir vurdert i prøveperioden, men ved den samlede vurderingen ved 

prøveslutt skal alle nemndsmedlemmene delta. Prøvenemnda skal ved gjennomføringen av en 

prøve utføre nødvendig inspeksjon og vurdering av kandidatens arbeid både i prøveperioden og 

ved prøveslutt. I første ledd annet punktum er det fastsatt av fylkeskommunen har ansvaret for 

at det blir ført tilsyn under hele prøven. For å kunne oppfylle oppgavene som prøvenemnda har 

etter leddet her, må det være til stede minst ett av medlemmene i prøvenemnda i løpet av 

prøveperioden. Medlemmene av prøvenemnda kan også ha ansvaret for tilsynet med 

kandidaten. Fylkeskommunen kan også la andre ha ansvaret for tilsynet underveis, men dette 

fratar ikke prøvenemnda deres ansvar for å utføre nødvendig inspeksjon og vurdering av 

kandidatens arbeid i prøveperioden. At dette ansvaret ikke kan delegeres, er understreket i siste 

punktum i første ledd. 

Paragraf 3-58 annet ledd fastsetter at prøvenemnda ved prøvestart skal levere oppgaven til 

kandidaten. Dette skal ikke gjøres av noen som ikke er medlem av prøvenemnda. 

I § 3-58 tredje ledd er prøvenemndas plikt til dokumentering av fagog svenneprøver regulert. 

Prøvenemnda skal føre en protokoll hvor de ulike sidene av prøvegjennomføringen 

dokumenteres. Hensikten med denne protokollen er knyttet til eventuelle klagesaker. 

Protokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde av prøvegjennomføringen. Dette 

vil innebære at det ikke bare er tilstrekkelig at resultatet av prøven dokumenteres. 

Prøveprotokollen vil være et av sakens dokumenter, og kandidaten skal dersom hun/han ber om 

å få se sakens dokumenter, også få se prøveprotokollen, jf. forvaltningsloven § 18. 

§ 3-59. Vurdering av fagog sveineprøva 

Prøvenemnda skal vurdere kandidaten sin kompetanse slik han er dokumentert gjennom 

fageller sveineprøva, og fastsetje karakter. 

Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla i læreplanen for faget 

som kandidaten er prøvd i. 

Ved vurderinga skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukast. 

Fylkeskommunen fastset ved oppnemninga kven av medlemmene i prøvenemnda som skal 

avgjere karakteren, dersom det er usemje når stemmetalet er likt. 

Merknad til § 3-59 Vurdering av fagog sveineprøva 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-54. Det er ikke gjort endringer her. 

Paragraf 3-59 første ledd fastsetter at når prøvenemnda skal vurdere kandidatens kompetanse 

ved en fageller svenneprøve, er det kompetansen slik den er dokumentert gjennom prøven 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

86


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



som skal vurderes før prøvenemnda fastsetter karakteren. Prøvenemnda skal ikke trekke inn i 

vurderingen forhold som ikke var en del av prøven. 

Paragraf 3-59 annet ledd utdyper første ledd og viser at grunnlaget for vurdering er målene i 

læreplanen for faget som kandidaten har blitt prøvd i. Med målene for opplæringen siktes det 

her til kompetansemålene i læreplanen for opplæringen i bedrift. 

I § 3-59 tredje ledd vises det til den karakterskalaen for fagog svenneprøver som er fastsatt i 

§ 3-4 sjette ledd. 

Paragraf 3-59 fjerde ledd omhandler de tilfellene hvor prøvenemnda er uenig om hvilken 

karakter kandidaten skal ha. Fylkeskommunen skal ved oppnevningen av prøvenemnda fastsette 

hvem som avgjør karakteren dersom det er uenighet og stemmetallet er likt. Det vises ellers til 

bestemmelser i §§ 3-58 tredje ledd og 3-61. 

§ 3-60. Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøva 

Fylkeskommunen har ansvaret for at kompetanseprøver blir utarbeidde og vurderte. 

Lærekandidatane skal prøvast i forhold til dei måla som er fastsette for kandidaten, jf. 

opplæringslova § 4-4. Innanfor dei rammene som opplæringsmåla set, skal prøva utarbeidast og 

gjennomførast etter same prinsipp som for fagog sveineprøver, jf. § 3-57 og § 3-58. 

Karakteren skal gi uttrykk for i kva grad kandidaten har nådd måla som er fastsette for 

kandidaten. 

Ved vurderinga skal den tredelte skalaen som er fastsett i § 3-4 sjette ledd, brukast. 

Fylkeskommunen er ansvarleg for at det blir ført protokoll der dei ulike sidene ved 

prøvegjennomføringa blir dokumenterte. Prøveprotokollen skal vere så utfyllande at han kan gi 

eit godt bilete av sjølve prøvegjennomføringa i ei eventuell klagebehandling. 

Merknader til § 3-60 Utarbeiding, innhald og vurdering av kompetanseprøva 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-55. Realiteten er ikke endret her. 

Paragraf 3-60 første ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for utarbeidelse 

og vurdering av kompetanseprøven for lærekandidater. At det ikke er en prøvenemnd som har 

dette ansvaret slik det er for fagog svenneprøver, jf. § 3-57 første ledd, har sammenheng med 

at fylkeskommunen ikke plikter å oppnevne en prøvenemnd for kompetanseprøver. 

Fylkeskommunen kan dersom de ønsker det, oppnevne en prøvenemnd som ivaretar oppgavene 

etter § 3-60, eller de kan velge å organisere utarbeidelsen og vurderingen av kompetanseprøver 

på annen måte. Fylkeskommunen må uansett sikre at de som er ansvarlige for prøvingen av 

kandidaten, sørger for at lærekandidaten blir prøvd i forhold til de målene som er fastsatt for 

kandidaten, jf. opplæringsloven § 4-4. Målene er ikke nødvendigvis sammenfallende med 

kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift i faget. Kompetanseprøven skal 

utarbeides og gjennomføres etter de samme prinsippene som fagog svenneprøven, jf. §§ 3-57 

og 3-58, men skal være innenfor de rammene som lærekandidatens opplæringsmål setter. Dette 

kan ha noen konsekvenser for hva kandidaten prøves i. Det innebærer blant annet at de som 

oppnevnes som ansvarlige for vurderingen av kompetanseprøven, må de følge reglene om 

tilstedeværelse og oppgaver under prøven og om sensurering som prøvenemnda skal følge etter 

§ 3-58 første ledd. Det innebærer også at kompetanseprøven, så langt det er mulig innenfor de 

opplæringsmålene kandidaten har, skal følge rammene i § 3-57. 

Paragraf 3-60 annet ledd utdyper vurderingsgrunnlaget for kompetanseprøven. Her er det 

fastsatt at det er lærekandidatens kompetanse i forhold til de opplæringsmålene hun/han har 

fått fastsatt i opplæringsplanen sin, som er grunnlaget for vurdering, jf. opplæringsloven § 4-4. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

87


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Dette er et avvik fra prinsippet i § 3-3 om at grunnlaget for vurdering er de samlende 

kompetansemålene i læreplanen for faget. 

Paragraf 3-60 tredje ledd fastsetter at karakterskalaen for fageller svenneprøver og 

kompetanseprøver, som er fastsatt i § 3-4, også skal brukes for kompetanseprøver. 

I § 3-60 fjerde ledd er fylkeskommunens plikt til å sørge for dokumentering av 

kompetanseprøven regulert. Den oppnevnte prøvenemnda skal føre en protokoll hvor de ulike 

sidene av prøvegjennomføringen dokumenteres. Hensikten med denne protokollen er knyttet til 

eventuelle klagesaker. Protokollen skal være så utfyllende at den kan gi et godt bilde av 

prøvegjennomføringen. Dette betyr at det ikke er tilstrekkelig at det kun er resultatet av prøven 

som dokumenteres. Prøveprotokollen vil være et av sakens dokumenter, og kandidaten skal 

dersom hun/han ber om å få se sakens dokumenter, også få se prøveprotokollen, jf. 

forvaltningsloven § 18. 

§ 3-61. Oppbevaring av prøvearbeid for fagog sveineprøva 

Er fageller sveineprøva ikkje bestått, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen 

syte for oppbevaring av prøvearbeidet. Prøvearbeidet skal så langt råd er, takast vare på slik 

kandidaten leverte det frå seg. Dersom prøvearbeidet ikkje kan takast vare på, skal det sikrast 

med fotografi eller ei nøyaktig beskriving med tanke på framlegging i ei eventuell 

klagebehandling. 

Merknad til § 3-61 Oppbevaring av prøvearbeid for fagog sveineprøva 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-56. Det er ikke gjort noen endringer her. 

Bestemmelsen regulerer oppbevaring av prøvearbeidet i de tilfellene hvor kandidaten ikke består 

fageller svenneprøven. Bestemmelsen pålegger prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen 

en plikt til å ta vare på prøvearbeidet. I de tilfellene hvor det ikke er mulig å ta vare på 

prøvearbeidet, må prøvenemnda sikre at prøvearbeidet likevel kan dokumenteres, for eksempel 

gjennom fotografier, en beskrivelse av prøvearbeidet, videoopptak eller annet. 

§ 3-62. Ny fagog sveineprøve og kompetanseprøve 

Dersom fageller sveineprøva eller kompetanseprøva ikkje er bestått, kan lærlingen, 

eleven eller lærekandidaten melde seg til ny prøve. Læretida kan eventuelt bli forlengd ved 

frivillig avtale mellom lærebedrifta og lærlingen eller lærekandidaten. Fylkeskommunen har 

ansvaret for gjennomføringa av ny fageller sveineprøve eller kompetanseprøve. 

Fylkeskommunen dekkjer utgiftene som lærebedrifta har med å gjennomføre prøva. 

Dersom ein praksiskandidat ikkje består fageller sveineprøva, kan han eller ho melde seg 

til ny prøve. Denne kan tidlegast takast seks månader etter prøva som ikkje var bestått. 

Praksiskandidatar må sjølve melde seg til ny fageller sveineprøve og betale ny prøveavgift. 

Merknad til § 3-62 Ny fag-/sveineprøve og kompetanseprøve 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-57. Det er gjort enkelte presiseringer her for at ordlyden 

i §§ 3-62 og 3-34 om ny eksamen for elever skal bli harmonisert. Lærlinger og lærekandidater 

skal ikke ha en dårligere rett til ny fageller svenneprøve eller kompetanseprøve enn elever har 

til ny eksamen. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn her. 

I § 3-62 første ledd første punktum regulerer ny fageller svenneprøve eller kompetanseprøve 

for elever, lærlinger og lærekandidater. Ordlyden er endret slik at eleven, lærlingen eller 

lærekandidaten har rett til ny prøve. Dette innebærer ingen endring fra tidligere rett. Endringen 

er kun gjort for at ordlyden skal bli mest mulig lik ordlyden i § 3-34. I annet punktum fremgår 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

88


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



det at i tilfeller hvor eleven, lærlingen eller lærekandidaten har rett til ny prøve etter 

bestemmelsen her, kan læretiden eventuelt utvides. Dette gjøres gjennom en frivillig avtale 

mellom lærlingen/lærekandidaten og lærebedriften. Det understrekes at lærebedriften ikke er 

pliktig til å forlenge læretiden. Fylkeskommunen vil heller ikke kunne tvinge lærebedriften til å 

utvide læretiden med hjemmel i § 3-62 første ledd annet punktum. I § 3-62 første ledd tredje 

punktum er fylkeskommunens ansvar for gjennomføringen av ny fageller svenneprøve eller 

kompetanseprøve fastsatt. Fylkeskommunen skal dekke utgiftene som lærebedriften eventuelt 

har ved gjennomføring av en ny prøve. Fylkeskommunen kan ikke kreve at lærebedriften eller 

eleven, lærlingen eller lærekandidaten selv skal dekke disse utgiftene. 

Paragraf 3-62 annet ledd regulerer ny fageller svenneprøve for praksiskandidater. Ordlyden er 

endret her, men dette innebærer ingen innholdsmessige endringer fra tidligere § 4-57. 

Endringene er kun gjort for å få tydeligere frem hva som er gjeldende rett. Det fremgår her at 

også praksiskandidater kan ha rett til ny prøve. Prøven kan tidligst avlegges seks måneder etter 

at prøven ikke ble bestått. Det er ikke adgang til å dispensere fra denne fristen. Dersom en 

praksiskandidat vil ta en ny prøve, er det praksiskandidaten selv som har ansvaret for å melde 

seg til prøven, ikke fylkeskommunen. Meldingen skal skje til fylkeskommunen. 

Praksiskandidaten må selv betale ny prøveavgift. 

§ 3-63. Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøve 

Ein lærling, elev, praksiskandidat eller lærekandidat som har dokumentert fråvær ved fag- 

/sveineprøva eller kompetanseprøva, har rett til å framstille seg til utsett prøve. Utsett prøve 

skal haldast så snart det er praktisk mogleg. 

Fråvær frå prøva blir rekna som dokumentert når lærlingen, lærekandidaten eller 

praksiskandidaten er hindra frå å stille til prøva, når hindringa er uføreseieleg og han eller ho 

elles ikkje kan lastast for hindringa. Kandidaten må leggje fram dokumentasjon på dette. 

Praksiskandidatar må sjølve melde seg til utsett fageller sveineprøve og betale ny 

prøveavgift. 

Merknad til § 3-63 Utsett fag-/sveineprøve og kompetanseprøve 

Bestemmelsen innebærer noen endringer fra tidligere § 4-57. Endringene er gjort for å 

harmonisere denne bestemmelsen med § 3-35 om utsatt eksamen for elever og har 

sammenheng med endret begrepsbruk når det gjelder fravær. For mer utfyllende kommentarer 

til første og annet ledd se § 3-35, merknadene her gjelder også for denne bestemmelsen. 

I § 3-63 tredje ledd er det fastsatt at praksiskandidater selv har ansvaret for å melde seg til 

utsatt fageller svenneprøve samt å betale prøveavgiften. Meldingen skjer til fylkeskommunen. 

§ 3-64. Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 

Lærlingar, lærekandidatar, elevar eller praksiskandidatar med behov for særskild 

tilrettelegging skal kunne få forholda lagde til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå 

kompetansemåla i læreplanen for faget. Fylkeskommunen kan samtykkje i at gjennomføringa av 

fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir særskild tilrettelagd. Tiltaka må vere tilpassa 

behova til lærlingen, lærekandidaten og praksiskandidaten så langt råd er. 

Tiltaka må ikkje føre til at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten får 

fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging av prøva. Tilrettelegginga må heller ikkje 

vere så omfattande at lærlingen, lærekandidaten, eleven eller praksiskandidaten ikkje blir prøvd 

i kompetansemåla i læreplanen for faget. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, 

munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve til å leggje til rette prøva slik at desse 

ferdigheitene ikkje blir prøvde. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

89


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



Fylkeskommunen avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for lærlingar, 

lærekandidatar, elevar og praksiskandidatar. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak 

som kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Fylkeskommunen kan krevje uttale frå ein 

sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av prøva krev ikkje enkeltvedtak om 


Merknad til § 3-64 Særleg tilrettelegging av fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 

Bestemmelsen viderefører og utdyper tidligere § 4-59. Denne bestemmelsen er langt på vei 

likelydende med § 3-32. Formuleringene i § 3-32 er tatt inn i § 3-64 for tydeligere å få frem 

hvilke vurderinger som må gjøres dersom eleven, lærlingen, lærekandidaten og 

praksiskandidaten har behov for særskilt tilrettelegging av fageller svenneprøven eller 

kompetanseprøven, og hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette. 

Paragraf 3-63 første ledd førte punktum bygger på tidligere § 4-59 første ledd, men tydeliggjør 

at forholdene skal legges til rette slik at kandidaten skal få vist sin kompetanse i forhold til 

læreplanen i faget. Her er altså læreplanen trukket tydeligere inn. I annet punktum er 

fylkeskommunens mulighet til å tilpasse tiltakene tydeliggjort, dette er som nå. Tredje punktum 

fastsetter at tiltakene må være tilpasset den enkelte så langt det er mulig. Dette er som i § 3- 

32, se merknader til denne bestemmelsen for utdyping av dette. 

Paragraf 3-63 annet ledd er nesten identisk med § 3-32 annet ledd. Det vises til merknader til 

denne bestemmelsen. Den eneste forskjellen på disse bestemmelsene er at § 3-64 annet ledd 

siste punktum ikke viser til det som er fastsatt i eksamensformen for faget. Dette har 

sammenheng med at det her vil være fageller svenneprøven eller kompetanseprøven og krav 

satt til denne som avgjør hvilke tilpasninger som ikke kan gjøres. Det er ikke ulike 

eksamensformer på samme måte som for eksamen i skole. 

Paragraf 3-64 tredje ledd inneholder saksbehandlingsregler for søknader om særlig 

tilrettelegging. Det er fylkeskommunen som her har myndighet til å fatte enkeltvedtak om 

særlig tilrettelegging. For øvrig er reglene her tilsvarende § 3-32 tredje ledd, se derfor 

merknader til denne. Paragraf 3-64 regulerer ikke hvem som er klageinstans, men i og med at 

det er fylkeskommunen som treffer vedtaket om særlig tilrettelegging etter bestemmelsen her, 

kan ikke fylkeskommunen være klageinstans. Dette innebærer at klageinstansen for 

enkeltvedtak etter § 3-64 er som for enkeltvedtak etter § 3-32, nemlig fylkesmannen. 

§ 3-65. Reaksjonsmåtar ved fusk 

Fag-/sveineprøve og kompetanseprøve kan annullerast dersom kandidaten har fuska eller 

forsøkt å fuske ved prøva. 

Spørsmålet om annullering av fageller sveineprøva skal avgjerast av prøvenemnda. 

Fylkeskommunen avgjer kven som kan annullere kompetanseprøva. Lærlingen, lærekandidaten, 

eleven eller praksiskandidaten skal ha høve til å uttale seg munnleg for den/dei som tek 

avgjerda, før det blir gjort enkeltvedtak om annullering av prøva. Lærlingen, lærekandidaten, 

eleven eller praksiskandidaten har likevel rett til å fullføre prøva. Enkeltvedtak om annullering av 

fagog sveineprøve eller kompetanseprøve kan påklagast til fylkesmannen. 

Dersom fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva blir annullert på grunn av fusk eller forsøk 

på fusk, kan kandidaten gå opp til ny prøve tidlegast eit år etter den annullerte prøva. 

Merknad til § 3-65 Reaksjonsmåtar ved fusk 

Bestemmelsen viderefører og utdyper tidligere § 4-60 om hvordan saker om fusk skal 

behandles. Hensynet til elevens, lærlingens, lærekandidatens og praksiskandidatens 

rettssikkerhet begrunner endringene som er gjort. Endringen tilsvarer reglene som gjelder i 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

90


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



forbindelse med fusk eller mistanke om fusk ved eksamen i forbindelse med opplæring i skole, 

jf. § 3-37 fjerde og femte ledd. 

Paragraf 3-65 gir adgang til å annullere fageller svenneprøve eller kompetanseprøve dersom 

kandidaten har fusket. Konsekvensen av en annullering er at prøven blir en nullitet, det vil si at 

den anses som aldri å ha eksistert. Konsekvensen er ikke at kandidaten får ”ikke bestått”. Ikke 

bestått er en karakter og innebærer en vurdering av kandidatens kompetanse. Dersom det kan 

dokumenteres fusk eller forsøk på fusk, skal ikke prøven vurderes. Hva som regnes som fusk, er 

ikke regulert i bestemmelsen her. Dette vil måtte vurderes konkret, blant annet på grunnlag av 

hvilke tillatte hjelpemidler kandidaten kan ha. 

Paragraf 3-65 annet ledd første punktum regulerer annullering av fageller svenneprøven på 

grunnlag av fusk eller forsøk på fusk. For fageller svenneprøver er det prøvenemnda som har 

myndighet til å avgjøre spørsmål om fusk. For kompetanseprøver er det særskilt regulert i annet 

punktum at det er fylkeskommunene som har ansvaret for annullering av prøven på grunnlag av 

fusk. Fylkeskommunen kan delegere dette ansvaret til andre. Årsaken til at ansvaret ikke er lagt 

til en prøvenemnd, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse med 

kompetanseprøver, se merknad til § 3-49 tredje ledd. Tredje punktum flg. gjelder både fageller 

svenneprøver og kompetanseprøver. Tredje punktum gir kandidaten rett til å uttale seg 

muntlig før enkeltvedtak om annullering av prøven på grunnlag av fusk treffes. Dette har 

sammenheng med det kontradiktoriske prinsippet. Det er viktig at kandidaten får en reell 

mulighet til å uttale seg til den som treffer vedtaket. Dersom vedkommende ikke har fått en slik 

mulighet, kan det få konsekvenser for annulleringsvedtakets gyldighet. Det vises her til 

forvaltningsloven § 41. I de tilfeller hvor fusk er påbevist eller mistenkes, har kandidaten rett til 

å fullføre prøven. Prøvenemnda kan for eksempel ikke bestemme at kandidaten ikke får 

gjennomføre prøven. Dette har sammenheng med at enkeltvedtaket om annullering av prøven 

på grunnlag av fusk eller forsøk på fusk er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. 

Dersom fylkesmannen i sin klagebehandling gir kandidaten medhold, vil det at kandidaten ikke 

fikk fullføre prøven, ha de samme konsekvensene som en annullering ville hatt. Av hensyn til 

kandidatens rettssikkerhet skal derfor kandidaten kunne fullføre prøven dersom hun/han ønsker 

dette. 

I § 3-65 tredje ledd er det satt en tidsfrist for hvor tidlig en kandidat som har fått en fageller 

svenneprøve eller kompetanseprøve annullert på grunnlag av fusk eller forsøk på dette, kan gå 

opp til ny prøve. Det tidligste kandidaten kan gå opp til den nye prøven, er ett år etter 

gjennomføringen av den annullert prøven. Fylkeskommunen kan ikke dispensere fra dette. 

§ 3-66. Bortvising frå fag-/sveineprøva og kompetanseprøva 

Lærlingar, lærekandidatar, eleven og praksiskandidatar skal ikkje hindre eller forstyrre 

gjennomføringa av fag-/sveineprøva eller kompetanseprøva. Dersom åtferda til ein kandidat er i 

strid med denne føresegna, kan kandidaten etter å ha blitt åtvara, visast bort. Leiaren av 

prøvenemnda avgjer spørsmålet om bortvising frå fagog sveineprøva. Fylkeskommunen avgjer 

kven som kan vise bort kandidatar frå kompetanseprøva. Kandidaten skal ha høve til å uttale 

seg munnleg for den som tek avgjerda, før det blir gjort enkeltvedtak om bortvising. 

Dersom ein kandidat får medhald i klage på bortvising, har han eller ho rett til ny fag- 

/sveineprøve eller kompetanseprøve. 

Merknad til § 3-66 Bortvisning frå fagog sveineprøva og kompetanseprøva 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-61 og utdyper denne på sentrale punkter. Dette er gjort 

for å sikre lærlingens, lærekandidatens, elevens og praksiskandidatens rettssikkerhet. Dette er 

tilsvarende regler som gjelder for bortvisning fra eksamen i skole, jf. § 3-36. Bestemmelsen 

inneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise elever, lærlinger, lærekandidater og 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

91


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



praksiskandidater fra fageller svenneprøve eller kompetanseprøve. For lærlinger, 

lærekandidater og praksiskandidater vil denne bestemmelsen være det eneste rettslige 

grunnlaget for bortvisning. Elever kan også bortvises med hjemmel i skolens ordensreglement, 

jf. opplæringsloven 3-7, siden også fageller svenneprøven vil regnes som en del av 

opplæringen. 

Paragraf 3-36 første ledd inneholder grunnlaget for bortvisning, nemlig at kandidaten på en eller 

annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøven. Det vil ikke være mulig å 

bortvise vedkommende fra prøven med mindre atferden oppfattes som rettsstridig etter dette. 

Det er ikke sagt noe nærmere om hva som ligger i begrepene hindrer eller forstyrrer, men det 

må antas at det kun er de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring som reguleres av denne 

bestemmelsen. 

I § 3-66 første ledd annet, tredje og fjerde punktum er det oppstilt ytterligere vilkår for 

bortvisning. Bortvisning er en svært streng sanksjon, og bortvisning fra en fageller 

svenneprøve eller kompetanseprøve er intet unntak. Konsekvensen av bortvisning fra prøven er 

at kandidaten ikke vil få gjennomført prøven, og at kandidaten må ta denne eksamen på et 

senere tidspunkt og kan bli forsinket i oppstarten av sin yrkesutøvelse. Det er derfor viktig at 

det stilles strenge krav til en beslutning om bortvisning. I annet punktum er det oppstilt et krav 

om at kandidaten må ha fått en advarsel først. Det skal være mulig å korrigere atferden. I 

tredje punktum er det klargjort at det for fageller svenneprøver er lederen av prøvenemnda 

som kan avgjøre om bortvisning skal skje. Fylkeskommunen avgjør hvem som har myndighet til 

å avgjøre spørsmål om bortvisning for kompetanseprøver. Det understrekes at dette ikke må 

delegeres i strid med forsvarlighetsprinsippet i forvaltningsretten. Før det fattes enkeltvedtak om 

bortvisning, skal kandidaten ha fått mulighet til å uttale seg. Dette følger av femte punktum og 

er et utslag av det kontradiktoriske prinsipp. Kandidaten kan påklage enkeltvedtaket til 

fylkesmannen. 

Paragraf 3-66 annet ledd gir kandidater som får medhold i en klage om urettmessig bortvisning, 

rett til ny fageller svenneprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen vil ha ansvaret for å 

dekke utgifter forbundet ved en ny prøve etter bestemmelsen her. Dette gjelder også for 

praksiskandidater. 

§ 3-67. Krav til fagog sveinebrev 

Fag- eller sveinebrev blir utferda som dokumentasjon for bestått fageller sveineprøve. 

Før fageller sveinebrev kan utferdast, må normalt alle relevante fag og eksamenar vere 

bestått. 

I særskilde tilfelle kan fageller sveinebrev likevel utferdast til lærlingar og elevar sjølv om 

dei ikkje har bestått i inntil to av fellesfaga, jf. § 3-51 andre ledd. Samtykke til slikt unntak kan 

bli gitt når: 

a) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i 

grunnskolen 

b) lærlingen eller eleven har vore friteken for vurdering med karakter i faget eller faga i 

den vidaregåande skolen 

c) lærlingen eller eleven har spesifikke lærevanskar, t.d. store lese- og skrivevanskar 

eller store matematikkvanskar. Slike vanskar kan også vurderast etter at 

standpunktkarakteren er sett eller eksamen eller fagprøva er gjennomført. 

Før søknader om unntak kan behandlast, skal det liggje føre dokumentasjon som viser at 

vilkåra er oppfylte. Før søknader om unntak etter punkt c) kan bli behandla, skal det liggje føre 

ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta. Fylkeskommunen avgjer 

søknader om unntak i samsvar med vilkåra ovanfor. Vedtak kan tidlegast gjerast i samband med 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

92


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



overgangen til læreforhold. Det kan ikkje bli gitt førehandstilsegn om unntak etter denne 

føresegna. 

Praksiskandidatar er fritekne frå kravet til fellesfag for å få utferda fageller sveinebrev. 

I dei lærefaga der det er knytt offentleg nasjonal eller internasjonal sertifisering til eit 

utferda fageller sveinebrev, kan ein ikkje gi fritak i strid med slike sertifiseringsføresegner. 

Dette gjeld både elevar, lærlingar og praksiskandidatar. 

Fylkeskommunen skal gjere bedriftene merksame på dei høva til unntak og fritak som en 

nemnde ovanfor, når det blir teikna kontrakt. 

Fylkeskommunen er ansvarleg for utferding av fageller sveinebrev. 

Merknad til § 3-67 Krav til fagog sveinebrev 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-62 i uendret form. Det understrekes også at 

bestemmelsen her ikke er et grunnlag for fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering 

med karakter er uttømmende regulert i §§ 3-22 til 3-24. Bestemmelsen her er knyttet til retten 

til dokumentasjon og at eleven/lærlingen likevel kan få fageller svennebrev selv om hun/han 

ikke oppfyller kravene til fageller svennebrev. Det understrekes at det ikke er adgang til å gi 

en forhåndsgodkjennelse. 

Paragraf 3-67 første ledd fastsetter at fageller svennebrev utferdiges som dokumentasjon for 

bestått fageller svenneprøve. Om kandidaten skal ha fagbrev eller svennebrev, er fastsatt i 

tilbudsstrukturen for videregående opplæring, se rundskriv Udir-8-2010 og læreplanen for 

opplæring i bedrift. 

Paragraf 3-67 annet ledd fastsetter vilkår for at kandidaten skal ha rett til fagbrev eller 

svennebrev. For å få fageller svennebrev må kandidaten ha bestått alle relevante fag og 

eksamener. Med relevante fag og eksamener menes de fag og eksamener som inngår i 

utdanningsprogrammet ifølge Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det finnes et snevert unntak 

fra dette kravet i tredje ledd. 

Paragraf 3-67 tredje ledd regulerer vilkårene for utstedelse av fageller svennebrev i de 

tilfellene hvor kravene i annet ledd ikke er oppfylt. For det første er ordningen avgrenset til å 

gjelde tilfeller hvor lærlingen eller eleven ikke har bestått. Med ikke bestått menes det at 

eleven/lærlingen har fått karakteren 1 i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter. 

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget, jf. 

§ 3-3. Det skal altså være fastsatt en karakter. For det andre er ordningen avgrenset til å kun 

gjelde for fellesfagene. Dersom eleven/lærlingen har fått karakteren 1 i 

standpunktkarakter/eksamenskarakter i et av programfagene, vil det ikke være adgang til å 

utferdige fageller svennebrev. Det er videre regulert i at det kun er dersom eleven/lærlingen i 

tillegg oppfyller ett av vilkårene i tredje ledd bokstav a til c at fylkeskommunen kan samtykke til 

at vitnemål utferdiges. Etter bokstav a gjelder ordningen dersom eleven/lærlingen har vært 

fritatt fra vurdering med karakter i faget/fagene i grunnskolen. Dette vil i første rekke være 

fritak fra vurdering med karakter på grunnlag av at eleven/lærlingen var fritatt fra vurdering 

med karakter på grunnlag av enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, jf. § 3-20. Etter 

bokstav b vil det også kunne utstedes vitnemål dersom eleven/lærlingen har vært fritatt fra 

vurdering med karakter i videregående opplæring. I praksis gjelder dette for voksne som har 

hatt fritak fra vurdering i videregående skole før 1999 etter forskrift til lov om videregående 

opplæring. De eneste fritakshjemlene i forskriften nå er fritak fra vurdering med karakter i 

skriftlig sidemål etter 3-22 eller fritak fra den praktiske delen i kroppsøving etter § 3-23. Elever 

som har rett til fritak fra vurdering med karakter etter §§ 3-22 eller 3-23, vil uansett ha krav på 

fageller svennebrev etter § 3-67 annet ledd. I bokstav c er det fastsatt at elever/lærlinger som 

har spesifikke lærevansker, eksempelvis store lese- og skrivevansker eller matematikkvansker, 

likevel kan få fageller svennebrev. Vurderingen av om eleven/lærlingen likevel skal få fageller 

svennebrev, kan ikke foretas før tidspunktet for at dokumentasjonen skal utstedes. Det vil si at 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

93


Postadresse: 






Telefon: 

+47 23 30 12 00 

Telefaks: 

+47 23 30 12 99 



den må foretas etter at fageller svenneprøven er avlagt på Vg3. Det er i fjerde ledd fastsatt 

nærmere krav til dokumentasjonen av at eleven/lærlingen oppfyller vilkåret her. 

Paragraf 3-67 fjerde ledd fastslår at før søknader etter tredje ledd kan behandles, skal det 

foreligge dokumentasjon som viser at vilkårene er oppfylt. Her er det fastsatt at før søknader 

etter bestemmelsen her kan behandles, skal det foreligge dokumentasjon om at vilkårene er 

oppfylt. Denne dokumentasjonen må være av nyere dato. Hva som er ny nok dokumentasjon, er 

det fylkeskommunen som avgjør. Det er i tredje og fjerde punktum oppstilt særlige krav til 

dokumentasjon i forbindelse med unntaket i tredje ledd bokstav c. For at søknader etter bokstav 

c skal kunne behandles, må det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er PP-tjenesten som skal 

sørge for at en slik sakkyndig vurdering utarbeides. Det er eleven/lærlingen som har ansvaret 

for å fremskaffe denne dokumentasjonen. Det er fylkeskommunen som avgjør søknader etter 

denne bestemmelsen. Det er også understreket her at det ikke gis forhåndstilsagn. Dette 

innebærer at det ikke kan innvilges søknader om utstedelse av fageller svennebrev før 

tidspunktet for utferdigelse av dette, dvs. etter at fageller svenneprøven er bestått. Det er ikke 

adgang til å innvilge dette fritaket umiddelbart etter at eleven har fått standpunktkarakter 1 i et 

fag. 

Paragraf 3-67 femte ledd inneholder en særregel for praksiskandidater. Her fremgår det at en 

praksiskandidat er fritatt fra kravet til fellesfag for å få fageller svennebrev. For 

praksiskandidater er kravet at en egen eksamen, jf. § 3-55, og fageller svenneprøven er 

bestått. 

I § 3-67 sjette ledd er fylkeskommunens plikt til å informere lærebedriftene om reglene i 

bestemmelsen her inntatt. Denne informasjonen skal gis når opplæringskontrakt tegnes. 

Paragraf 3-67 syvende ledd fastsetter at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede 

fageller svennebrev. Dette er som tidligere. 

§ 3-68. Vitnemål og kompetansebevis 

Det skal også utferdast vitnemål som dokumentasjon for bestått fagopplæring, jf. § 3-42. 

Vitnemålet kjem i tillegg til fageller sveinebrev. 

Kompetansebevis blir utferda som dokumentasjon for vidaregåande opplæring når vilkåra 

for å få fageller sveinebrev eller vitnemål ikkje er oppfylte. Krava til kva kompetansebeviset 

skal vise, står i § 3-45. 

Kven som er ansvarleg for å utferde vitnemål og kompetansebevis, er regulert i § 3-42 og § 

3-45. 

Merknad til § 3-68 Vitnemål og kompetansebevis 

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-63 og regulerer utstedelse av vitnemål eller 

kompetansebevis i forbindelse med yrkesfaglige utdanningsprogram. 

Paragraf 3-68 første ledd slår fast at det skal utferdiges vitnemål også som dokumentasjon av 

bestått fagopplæring, jf. § 3-42. Dette vil være et vitnemål som dokumenterer at innehaveren 

har bestått videregående opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet og oppnådd 

yrkesfaglig kompetanse. Vitnemålet kommer i tillegg til fageller svennebrevet og erstatter ikke 

dette. 

Paragraf 3-68 annet ledd regulerer de tilfellene hvor kravene til vitnemål etter § 3-42 ikke er 

oppfylt. Dette gjelder for eksempel for lærekandidater og for lærlinger som ikke har bestått i ett 

eller flere fag. Kompetansebeviset føres i samsvar med § 3-45. 

E-post: 


Internett: 


Bankgiro: 

7694 05 10879 

Org.nr.: 

NO 970 018 131 MVA 

94

Udir-1-2010 – Individuell vurdering i grunnskolen og ... - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?