Epilepsi hos barn - utredning og behandling. - Habu
Epilepsi hos barn - utredning og behandling. - Habu Epilepsi hos barn - utredning og behandling. - Habu
Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07
- Page 2 and 3: Epilepsi - utredning Sykehistoriet
- Page 4 and 5: Epilepsi -utredning Klinisk unders
- Page 11: Epilepsi - utredning bildediagnosti
- Page 15 and 16: Epilepsi - behandling Akut behandl
- Page 17 and 18: Epilepsi - behandling Akut behandli
- Page 19 and 20: Epilepsi - utløsende faktorer Utl
- Page 21 and 22: Epilepsi - medikamentell behandling
- Page 23 and 24: Epilepsi - medikamentell behandling
- Page 25 and 26: Epilepsi - medikamentell behandling
- Page 27 and 28: Epilepsi - medikamentell behandling
- Page 29: Epilepsi - ikke medikamentell behan
<strong>Epilepsi</strong> <strong>hos</strong> <strong>barn</strong><br />
Utredning <strong>og</strong> <strong>behandling</strong><br />
Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for <strong>barn</strong> <strong>og</strong> unge<br />
Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF<br />
25.10.07
<strong>Epilepsi</strong> - <strong>utredning</strong><br />
Sykehistoriet<br />
Observasjoner<br />
Klin. undersøkelse<br />
EEG<br />
EKG<br />
Bildediagnostikk<br />
Andre undersøkelser – metabolsk screening, genetikk
<strong>Epilepsi</strong> - <strong>utredning</strong><br />
Sykehistoriet<br />
Tidligere <strong>og</strong> aktuelle sykdommer, familieanamnese, medikamenter<br />
Observasjoner/anfallsbeskrivelse<br />
Forvarselssymptomer, start<br />
Kramper: tilstivning, rykninger, slapphet; halvsidig, hodedreining<br />
Bevisthet: bevistløs, fjern, forvirret<br />
Ansikt: blå, blek, fråde, sikling<br />
Urinavgang, avføringsavgang<br />
Varighet av krampene<br />
Postiktale fase (etter anfallet): søvn, trøtthet, forvirrthet – varighet<br />
Medikasjon (akut gitt)
<strong>Epilepsi</strong> -<strong>utredning</strong><br />
Klinisk undersøkelse<br />
EKG<br />
Vanlig (somatisk) legeundersøkelse: infeksjoner, hjertesykdommer,<br />
blodtrykk, helhetsvurdering<br />
Nevrol<strong>og</strong>. undersøkelse: bakenforligg. nevrol<strong>og</strong>. sykdommer,<br />
spesielt ved fokalt start - intracerebrale forandringer (f. eks.<br />
misdannelser i hjernen)<br />
Utviklingsvurdering<br />
Differentialdiagnose ved usikker anfall<br />
rytmeforstyrrelser
<strong>Epilepsi</strong> – <strong>utredning</strong><br />
EEG<br />
Standard EEG (20 min):<br />
tas ved mistanke om epilepsi, <strong>og</strong>så poliklin.<br />
ikke øhj. undersøkelse – unntak er status epilept., infantile spasmer,<br />
encefalitt<br />
Provokasjoner: med i standard EEG, men ikke <strong>hos</strong> små<strong>barn</strong><br />
Hyperventilering<br />
Fotostimulering<br />
Søvndeprivert EEG (60 min):<br />
når vanlig EEG er normal<br />
ved mistanke om søvnrelatert epilepsi<br />
skal vise innsovningsfasen <strong>og</strong> søvn<br />
søvnmangel er en viktig provokasjon - kan vise sjult epileptisk aktivitet<br />
Langtidsregistrering / ambulant EEG : avledningen skjer over flere<br />
døgn (tids- <strong>og</strong> resurskrevende)<br />
Videotelemetri: EEG + Videoovervåkning samtidig, kun i spes. sentre
<strong>Epilepsi</strong> – <strong>utredning</strong><br />
bildediagnostikk<br />
For å utelukke intracerebrale forandringer (misdannelser, tumor,<br />
blødninger), spesielt ved fokal start av anfallet<br />
Ultralyd<br />
Hos små spe<strong>barn</strong><br />
Kun orienterende<br />
CT (computertom<strong>og</strong>rafi)<br />
Ved akut <strong>utredning</strong><br />
Lett tilgjengelig<br />
Kort undersøkelsestid (uten narkose)<br />
MR (magnetresons)<br />
Gir god informasjon om hjernens struktur<br />
Pas. må ligge stille i ca. 20 min. - krever narkose for mange <strong>barn</strong>,<br />
må derfor legges inn, foreløpig i Arendal
Mål:<br />
<strong>Epilepsi</strong> - <strong>behandling</strong><br />
Anfallsfrihet<br />
Best mulig anfallskontroll med færrest<br />
bivirkninger<br />
Unngå status epilepticus
<strong>Epilepsi</strong> - <strong>behandling</strong><br />
Akut <strong>behandling</strong>:<br />
Medikamentell<br />
Tiltak ved anfall<br />
Forebyggende <strong>behandling</strong><br />
Unngå utløsende faktorer<br />
Medikamentell<br />
Kirurgisk<br />
Ket<strong>og</strong>en diet
<strong>Epilepsi</strong><br />
Akut <strong>behandling</strong><br />
Tiltak ved anfall<br />
Vær rolig<br />
Se på klokka<br />
Beskytt pas. mot skade<br />
Ingenting mellom tennene<br />
Ved langvarig gen. kramper gis medikament etter 4-5 min<br />
Etter anfall legges pas. i stabilt sideleie<br />
Frigjør luftveiene
<strong>Epilepsi</strong> – <strong>behandling</strong><br />
Akut <strong>behandling</strong><br />
Medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Ved langvarig generalisert krampeanfall, serier av korte<br />
anfall<br />
Stesolid klyster (Diazepam): gis rektal, den forskrevne<br />
dosen kan gjentas 1x etter 10 min., kan påvirke pusten<br />
Epistatus (Midazolam): gis i munnen, kan gjentas x 1,<br />
virker kortere <strong>og</strong> svakere<br />
Husk dokumentasjon av hva <strong>og</strong> hvor mye ble gitt +<br />
tidspunkt
<strong>Epilepsi</strong> – <strong>behandling</strong><br />
Akut <strong>behandling</strong><br />
Når skal en ringe legen / AMK??<br />
Når krampene ikke stanser etter 2 doser av medikament<br />
Når pas. er skadet<br />
NÅR DU ER UTRYGG I SITUASJONEN!
<strong>Epilepsi</strong> – utløsende faktorer<br />
Utløsende faktorer<br />
Feber<br />
Dehydrering<br />
Søvnmangel<br />
Alkohol<br />
Menstruasjon<br />
Stress (positiv, negativ)<br />
Hyperventilasjon<br />
Uttalt obstipasjon, mistrivsel <strong>hos</strong> funksjonshemmete
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Mange typer medisin:<br />
mikstur, tabl, oppløsbare tabl, depottabl, retardtabl, kapsler,<br />
depotkapsler, stikkpiller, intravenøst<br />
Inntak<br />
2-3 x i døgnet, fast tidspunkt +/- 1 time, bruk dosett, sjekk inntaket<br />
Ved uteglemt medisin<br />
før lunsj – ta den straks, etter lunsj – ta neste dose som vanlig<br />
Ved oppkast av medisinen<br />
innen ca. 30 min gjenta samme dosen<br />
Ved diaré<br />
samme dose som vanlig<br />
Viktig med rikelig væskeinntak
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Valg av medikament<br />
Mange forskjellige medikamenter som virker på forskjellig måter<br />
Legen velger ut fra anfallstype <strong>og</strong> situasjon<br />
Evt. grunnsykdom, alder etc. vektlegges<br />
Bivirkningsprofil<br />
MONOTERAPI ( kun 1 medikament) tilstrebes, ikke alltid mulig<br />
Interaksjoner med andre medisiner, spesielt andre antiepileptika
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Opptrapping<br />
Langsomt, foregår som regel trinnvis over uker<br />
Doseres etter <strong>barn</strong>ets vekt<br />
Terapeut. område: konsentrasjonen i blodet, der<br />
medisinen har den ønskete effekten <strong>og</strong> minst bivirkninger,<br />
bestemt for de fleste medisiner, men er individuell<br />
”Fastende medikamentspeil” – blodprøve som tas ca 1<br />
uke etter ferdig opptrapping <strong>og</strong> senere regelmessig 1-2 x i<br />
året for å tilpasse dosen til <strong>barn</strong>ets økende kroppsvekt, ved<br />
doseendring<br />
Ikke ta morgenmedisin før blodprøven, ta med medisinen<br />
til laben<br />
Svaret kan ta tid, noen prøver sendes til SSE
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Kontroll<br />
På sykehuset 1 – 2 x for året, unntaksvis oftere<br />
Oppfølgning <strong>hos</strong> fastlegen om nødvendig, evt. dosistilpasning til<br />
vekt<br />
Rutinekontrollprøver 1x i året<br />
EEG<br />
Serummedikamentspeil (fastende)<br />
Lever-, nyre- stoffskifteprøver, blodbildet<br />
Ikke rutinemessig<br />
Ved anfallsendring<br />
Før seponering
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Bivirkninger I<br />
Daglig medisin som gis over flere år<br />
Alle antiepileptika har noen av bivirkningene – bivirkningsprofil<br />
Evt. dosisavhengighet<br />
Hyppig i innkjøringsfasen<br />
Livskvalitet er viktig – avveiing imellom medikamentets virkning<br />
<strong>og</strong> bivirkninger
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Bivirkninger II<br />
Allergi, utslett<br />
Magesmerter, kvalme – bedre ved retard(depot), til måltid<br />
Endring av matlysten, vektøkning eller vekttap<br />
Tretthet<br />
K<strong>og</strong>nitive vansker<br />
Utstø gange<br />
Påvirkning av lever (nedbryter medisinene), benmarg <strong>og</strong><br />
stoffskifte<br />
Håravfall<br />
Søvnproblemer, hyperaktivitet<br />
Psykisk. endringner, nedstemthet, irritabilitet<br />
Hormonelle forstyrrelser<br />
Misdannelsesrisiko ved graviditet
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Nedtrapping<br />
Ved anfallsfrihet i 2 -3 år vurderes det nedtrapping/seponering<br />
EEG tas før seponeringen<br />
Nedtrapping skjer over 6 – 8 uker, ved noen medisiner<br />
langsommere<br />
Residiv kommer oftest i løpet av de første 6 måneder<br />
Barnet må fortsatt ha extra tilsyn ved svømming til 1 år etter<br />
seponeringen<br />
Diagnosen epilepsi beholdes 1 år etter seponering
<strong>Epilepsi</strong> – medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Ved dårlig effekt av medikamentet<br />
Medikamentspeil tas<br />
Viktig at pas. tar medisinen (riktig)<br />
Dosen økes hvis mulig<br />
Interaksjoner med andre medisiner / helsekost<br />
Pas. helhetssituasjon må vurderes<br />
Medikamentet må evt. skiftes, overlappende<br />
Kombinasjons<strong>behandling</strong> må vurderes<br />
Evt. henvisning til SSE<br />
Terapirefraktær epilepsi<br />
3 forskjellige medikamenter har ikke hatt noe effekt<br />
Annen form for <strong>behandling</strong> vurderes
<strong>Epilepsi</strong> – ikke medikamentell <strong>behandling</strong><br />
<strong>Epilepsi</strong>kirurgi<br />
Krever omfattende <strong>utredning</strong> på SSE/RH<br />
Kun mulig <strong>hos</strong> noen<br />
Fjerne den delen av hjernen som er årsaken til epilepsi<br />
Kutte forbindelsen imellom de to hjernehalvdelene for å<br />
hindre spredning<br />
Vagusstimulator<br />
En slags pacemaker plassert under huden (venstre kragebein)<br />
Sender impulser som hindrer hjernens aktivitet<br />
Magnet i tillegg for ektra impulser ved anfall<br />
Evt. bivirkninger i form av heshet <strong>og</strong> <strong>hos</strong>te under impulsene<br />
Kontrolleres ved SSE / R<strong>og</strong>aland SH
<strong>Epilepsi</strong> – ikke medikamentell <strong>behandling</strong><br />
Ket<strong>og</strong>en diet<br />
Mye fett, lite karbohydrater<br />
Spiser ingen annen mat<br />
Dårlig smak<br />
Krevende for foreldre<br />
Best for pas. med PEG <strong>og</strong> sondemat<br />
Startes <strong>og</strong> beregnes på SSE<br />
Hyppige kontroller på SSE<br />
Varierende effekt dokumentert
Change language