Kontrakt om engasjement

LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN
SAMISK SAMTIDSKUNST
DÁIDDA OG DUODJI
Foto: Klaus Olesen

Samisk samtidskunst - Dáidda og duodji
Innledning
Kjenner du til samiske kunstnere? Hva slags tanker har du om det samiske eller om
samtidskunsten? Et møte med den samiske samtidskunsten - dáidda (billedkunst) og duodji
(kunsthåndverk) - kan være en estetisk og tankevekkende opplevelse for dagens skoleelever.
Lærerveiledningen er ment som en inspirasjon, og som et redskap for lærere som ønsker å
vise og formidle samisk kunst. Utstillingen vil både kunne utfordre og bekrefte elevenes
oppfatninger om kunst med samisk tilknytning. Spørsmål om utstillingen og dens tema vil
være uunngåelig knyttet til samisk identitet og tilhørighet. Det er viktig å nevne at den
samiske identiteten er en del av et universelt kunstspråk. Samisk kunst mer aktuell enn noen
gang!
Om vandreutstillingen
Utstillingen presenterer et representativt utvalg av samisk billedkunst og kunsthåndverk fra
fem samiske kunstnere. Arbeidene viser ulike estetiske uttrykk og håndverksteknikker.
Kunstnernes praksis og deres refleksjoner, er et godt utgangspunkt for å kunne beskrive eller
gjøre et forsøk på å definere hva samisk samtidskunst er. Videre har det spesielle og nære
forholdet mellom dáidda og duodji en stor betydning i utstillingen. Vi vil fokusere på at
samisk kunst er en del av samtidskunsten, og samtidig stimulere elevene til refleksjon rundt
duodji – samisk kunsthåndverk.
Utstillingen er produsert for DKS i skoleåret 2008/2009 av Marita Grimsø i samarbeid med
Irene Ikdal og Klaus Olesen ved regionalavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune.
De utvalgte kunstnere og deres arbeider:
1. Eva Aira, dáidda: Båt,2000, koldnål, 25 x 40 cm
2. Lisbeth Kielatis, duodji: (veske), reinsdyrs- og åleskinnsveske, h: ca 18 cm.
3. Britta Markatt-Labba, dáidda: Simma lungt,2008, fiskeskinn, broderi, 58 x 38 cm
4. Håvard Larsen, duodji: (kniv), 25 x 9 cm.
5. Outi Pieski, dáidda: Balsa alde/ on the Tussock, 2007, skalle, ull, dusker, lær, 26 x 65 x12
Kunstnerne er sammensatt etter en bevisst fordeling mellom forskjellige faguttrykk, kjønn og
geografisk beliggenhet. Kunstnerne er definert som samiske kunstnere ved at de alle er
medlemmer av Samisk Kunstnersenter (SDG). SDG ble etablert i 1986, og er tilknyttet
Samiske Kunstnernes Forbund (SDS) som har ca. 70 medlemmer. Forbundet drives av
Samisk Kunstnerisk Råd (SDS/SDG).
1

1. Eva Magga Christina Aira
Båt
Eva Aira (f. 1957) er opprinnelig fra Jokkmokk i Sverige, men er nå bosatt i Karasjok. Hun er
utdannet ved kunstlinjen på Sunderby Folkehøgskole og Grafikkskolen Forum i Malmø.
Aira er en anerkjent samisk grafiker som arbeider mest med etsning og koldnål. Sorte,
kraftige streker fra koldnålen etser seg inn i overflaten. Med denne teknikken får hun fram
den ugjestmilde, arktiske naturen, dens barske råskap, men samtidig også dens sårbarhet.
Formene kjennes igjen i naturen, og her aner man konturene av en båt.
Forholdet mellom det ytre og indre landskapet, er et tema som hun ofte anvender i sine bilder.
De spennende, fysiske og mentale opplevelser som dette bildet formidler, er som skapt til å
søke noe meningsfylt og dyptgripende om båten.
Dette forteller Eva Aira selv om Båt:
Bildet kom i forbindelse med en separatutstilling jeg gjorde som het ”Guoasagis”
(Fra Granudden) Jeg er født og oppvokst på denne plassen.
Hele utstillingen er en hyllest til min hjemplass, men også til min avdøde onkel.
Bildet uttrykker et sorgarbeid Dette er min måte å arbeide seg gjennom sorgen og
savnet.
Utstillingen bestod av bilder av hus og båter i alle teknikker og formater.
Da jeg var liten fantes det ingen bilvei dit, og båten var det eneste
fremkomstmiddelet. Båten er viktig ikke bare til transport, men også i forbindelse
med fiske.
Det er litt vanskelig å forklare, men båten betyr mye for å overleve men kan også
tolkes at båten transporterer den døde til den andre siden.
2

2. Lisbeth Kielatis
Reinsdyrs- og åleskinnsveske
Lisbeth Kielatis (f.1955) kommer fra Porjus i Sverige. Hun er bosatt i Tarfek ved Lulevatn,
og jobber nå som lærer ved Samernas Folkehøgskole i Jokkmokk.
Kielatis arbeider med tekstil og skinn, ofte i kombinasjon mellom disse materialene. I dette
tilfellet bruker hun både reinsdyrs-og åleskinn. Duodji har hun lært av sin egen mor. Denne
vesken bærer preg av hennes tidkrevende presisjon, materialforståelse og sikker formsans.
Hun behersker å arbeide tradisjonelt samtidig som hun eksperimenterer med nye uttrykk og
materialer.
Lisbeth Kielatis skriver følgende om denne lille vesken:
Vesken (posen) er sydd av garvet ål- og reinskinn. Garvesyren er hentet fra
seljetreet. Mønsteret på båndet er tradisjonelt for mitt område det Lulesamiske, etter
Luledal ved Jokkmokk
Reinsdyr har hatt betydning for meg siden jeg var liten, og det er det fremdeles. Jeg
får mat og sløydmateriale fra reinene. Det er skinn som jeg renser hårpelsen av,
garver og syr f. eks. små vesker. Fra reinens beinskinn med dyrepelsen intakt syr jeg
sko, hansker og benklær. Likedan er det med fisk, men jeg begynte å garve fiskeskinn
så sent som for 8 år siden.
Da jeg var liten tok mine foreldre med meg på den tidlige fisketuren om morgenen.
Jeg ble stappet ned i en fåreskinnssovepose der jeg kunne sove videre, og så klart
hørte jeg bølgeskvulpet mot trebåten og mine foreldres småprat. Iblant festet det seg
en fugl som hadde druknet på garnet. Så i voksen alder tok jeg opp igjen den gamle
sløyteknikken av sjøfuglskinn. Som sagt, jeg liker godt å utforske og arbeide med
skinn fra ulike dyr.
3

3. Britta Marakatt-Labba
Simma lugnt
Britta Marakatt- Labba (f.1951) kommer fra Karesuando-området i Nord-Sverige. Hun er
utdannet ved kunstlinjen på Sunderby Folkehøyskole, og fra tekstillinjen ved
Kunstindustriskolen i Gøteborg.
Marakatt-Labba er en allsidig kunstner, men er mest kjent for sine broderte tekstilarbeider.
Hennes bilder er som poesi revet ut fra livets drama. Fiskeskinnet, som er brodert på papiret,
er nettopp et fragment hentet fra det virkelige liv. Tittelen på bildet, Simma lugnt, er en
underfundig, humoristisk påminnelse om å kunne ta det med ro i livets harde virkelighet.
Britta tegner med tråden. Dette er en teknikk som krever nøyaktighet og kontrollerte
bevegelser i sin frie kunstneriske utfoldelse. Dette bildet balanserer mellom nærhet og
distanse til både kunsthåndverkstradisjonen og til samtidskunsten.
4

4. Havård Larsen
Håvard Larsen (f. 1955) er født i Kvænangen, men bor i Balsfjord kommune ved Tromsø.
Larsen viderefører den samiske håndverkstradisjonen med en sjelden faglig dyktighet.
Tre, horn, bein, skinn og lær er naturmaterialene han arbeider med.
De fleste vil betrakte Håvard Larsen som en fremragende knivkunstner, fordi kniven regnes
som hans hovedprodukt. Samekniver kjennetegnes av flotte dekorerte skaft og slirer. Larsen
smir sine egne kniver. Skaftet på knivbladet, er laget av reinsdyrshorn. Sirens nedre del,
knyttet til knivbladet, består av horn, mens den øvre delen er laget av garvet kalvehud. Hornet
må lufttørkes i minst ett år. Horn krymper nemlig i løpet av tørkeprosessen, og skal være helt
tørt når det monteres. Slirene blir laget i to deler som blir hult og naglet sammen. Hornet
poleres før læret syes på.
Knivene er bruksgjenstander der ornamentikken, som her er hentet og utviklet fra
Balsfjorddistriktet, er risset inn knivenes horn- eller beindeler, og farget med sot eller
barkstøv fra oretrær.
Hvordan kniv og slir blir dekorert kan variere etter hvor man kommer fra. Den nordsamiske
ornamentikken er friere i sin utforming, gjerne med blomster og hjertemotiver. Den
sørsamiske dekoren har derimot en mer strammere og geometrisk form. Mønsteret består stort
sett av nesten rette og symmetriske linjer.
5

5. Outi Pieski
Balsa alde/ on the Tussock
Outi Pieski (f. 1973), er utdannet ved Kunstakademiet i Helsinki, hun bor og arbeider i
Utsjoki i Finland.
Outi Pieskis materialbilde/collage formidler et fargerikt møte mellom kunst og naturlandskap.
Den samiske kulturen er utgangspunktet for dette verket. Arbeidene hennes er ofte en
kombinasjon mellom tekstiler og tredimensjonale objekter.
Dette skriver Outi om arbeidet sitt:
Utgangspunktet for dette arbeidet er en reinsdyrskalle som jeg så liggende på bakken
ute i skogen. Den forvitrete dyreskallen befant seg på en gresstuft, omringet av
greiner og ville bær. ”Stillebenet” var så vakker og konsentrert. For meg var det
nesten som å se et alter.
Jeg pleier å samle på beinrester og hodeskaller mens jeg vandrer i skogen. Da jeg
begynte å jobbe med dette kunstverket, ville jeg vende tilbake til de samme følelsene
jeg opplevde i skogen. Jeg ønsket å lage et stilleben. Dette er årsaken til at jeg
finner styrke i mine egne følelser. Disse følelsene har sterke meninger, de er enten
veldig viktig eller kanskje noe hellig. Det er avhengig av hvordan man erindrer disse
enestående følelsene.
På mange av mine verker er det mange dusker som brukes i den samiske drakten. De
er som store øyne! Når jeg omgåes av en veldig fin atmosfære, kan jeg føle hvert
eneste øyeblikk. Disse øyeblikkene er nettopp som øyne som åpner seg, og bak dem
6

er noe stort og endeløst. I dette arbeidet prøver jeg å fange forbindelsen mellom død,
sensualitet, skjønnhet og det hellige, ikke på en patetisk måte, men med humor.
FORDYPNINGSMATERIALE
Hvem er samene?
Samene har, som kjent, status som urbefolkning. Som et folk har de utviklet en
samfunnskultur lenge før de nordiske nasjonalstatene ble dannet. Den samiske befolkningen
er spredt over et stort område som omhandler hele Nordkalotten (Sámpi). Den strekker seg fra
Kolahalvøya i Russland, langs kysten av Nord-Norge og til det skandinaviske innland.
Samisk kunst beveger seg derfor utover Norges grenser. Det vil være helt naturlig at også
Sverige og Finland er representert i denne utstillingen..
Hva er samisk samtidskunst?
Svaret er enkelt. Samisk samtidskunst er kunst laget av samer i vår egen samtid. Samisk
billedkunst og kunsthåndverk blir presentert på mange forskjellige måter, og har gjennomgått
en betydelig utvikling i nyere tid.
Hva som ikke er så enkelt å besvare, er spørsmålet om hva kunst er, enten den er samisk eller
ikke-samisk.
Hvordan oppfatter man samiske kunstnere?
Utstillingen kan være et viktig bidrag til å nyansere den stereotype eller eksotiske
oppfatningen av samisk kunst og kultur.
Samiske kunstnere blir ofte delt mellom to typer kunstnergrupper, hvor den ene kun holder
fast på sin samiske identitet knyttet til det tradisjonelle håndverk, materiale og samisk
motivkrets, mens den andre kunstnergruppen presenterer moderne uttrykksformer og
teknikker, og er mer samtidsorientert i sin kunst.
Distansen mellom tradisjon og fornyelse har alltid vært grunnleggende problemstillinger rundt
minoriteters identitet. Hva skjer dersom disse klisjeene ikke inntreffer?
Et historisk perspektiv
Billedkunsten og samisk kunsthåndverk har sitt historiske utgangspunkt i såkalte magiske
bilder i helleristningene som gudefigurer og motiver på sjamantrommene (runebommer).
Samenes førkristne tro var forankret i synet på at mennesker og naturen er nært forbundet ved
at alt liv er besjelet (animistisk livsanskuelse). Disse bildene har overlevd gjennom
ornamentikken på horn og trearbeider i håndverkstradisjonen duodji, for så å videreføres blant
annet som motiver i det vi kan kalle samisk kunst.
7

Duodji
Duodji som begrep dekker ulike virksomheter som husflid, kunsthåndverk, sløyd og
småindustri. Materialene til duodji- produktene er hentet fra naturen, som tre og røtter, skinn
og pelsverk, horn og bein. Kunnskaper om materialer, behandling av råstoffer, og selve
produksjonsprosessen går i arv i flere generasjoner. Tilpasningen til et industrielt samfunn har
skapt andre materielle behov, og duodji er dermed blitt et spesialisert og verdifullt produkt
med høy status.
Kunsthåndverk er en kunstart der den skapende virksomheten er knyttet til materiale – som
keramikk, tekstil, metall eller glass. Men duodji - samisk kunsthåndverk, er så mye mer
omfattende. Duodji er en identitetsskapende faktor på lik linje som språk og kulturminner.
Den gjenspeiler samisk levemåte og samiske kulturtradisjoner.
Duodji er en kunstart og en livsform som gir uttrykk for det samiske. Duodji har også
forandret seg gjennom tidene. Levende kultur lever nettopp fordi den stadig er i forandring,
men sporene fra de gamle håndverkstradisjonene vil alltid være til stede.
Dáidda
Samisk kultur har tidligere vært motarbeidet, også gjennom billedforbud. Dette gjelder
visuelle uttrykk som ofte var knyttet til magiske seremonier. Derfor var det først på slutten av
1800-tallet at noen våget å utrykke seg i bilder.
Nils Nilsson Skum (1872-1951) var en av de første som laget bilder som viser scener fra
reindriftsmiljøet. John Savio (1902-1938) var imidlertid den første same som tok en
kunstutdanning. Han var en stor kunstbegavelse, men døde i svært ung alder. Savio er mest
kjent for sine motiver fra det samiske nomadelivet. Lars Pirak (1932-2008) fra Jokkmokk,
var en mye omtalt kunsthåndverker, men i den siste tiden, gikk han over til å arbeide med
billedkunst. Hans arbeider kjennetegnes av en naivistisk stil, med motiver fra naturen og den
samiske mytologien. En av de mest markante samiske billedkunstnere var Iver Jåks (1932-
2007) fra Karasjok. I norsk sammenheng representerte han samisk kunst langt utenfor det
samiske miljøet. Jåks behersket forholdet mellom kulturell tilhørighet og det universelle innen
kunsten. Som samtidskunstner beveget han seg aldri bort fra sin samiske bakgrunn.
Samisk samtidskunst er kunst som ofte utrykker seg i spennvidden mellom tradisjon og
fornyelse. Naturmaterialer kombineres f.eks med andre materialer som igjen danner nye
uttrykk med spenning og kontraster.
Samisk samtidskunst står overfor utfordringer der status og kunstnerisk kvalitet blir lagt
merke til. Den opprettholder den samiske identiteten og viderefører tradisjonen, men er
samtidig virksom i samtiden.
8

FORSLAG TIL PEDAGOGISKE INNFALLSVINKLER
Mulige innfallsvinkler/ tema i formidlingen er:
• Arbeidene i utstillingen viser kunst av samiske kunstnere. Hva vet elevene om det
samiske? Hva synes elevene kjennetegner den samiske kunsten i utstillingen?
• Hva forbinder elevene med begrepet samisk billedkunstner eller samisk
kunsthåndverk? Dette kan være et godt tema for diskusjoner om forskjellen mellom
billedkunst og kunsthåndverk.
• Alle kunstnerne som deltar på utstillingen har referanser til naturen, men de vektlegger
forskjellige sider av den. På hvilken måte visualiserer eller tar kunstnerne i bruk
naturen?
• La elevene fokusere på arbeidenes formale og estetiske virkemidler. Se på ulike
teknikker, farger eller formspråk. Hvilke egenskaper er felles i arbeidene? Hva er
ulikhetene mellom dem?
• Diskuter arbeidene i utstillingen og undersøk forholdet mellom natur og kultur.
Hvordan kommer dette fram i arbeidenes uttrykksformer? Hvordan er forbindelsen
mellom form og eventuell tematikk?
• På hvilken måte kan arbeidene på utstillingen formidle stemninger, og i så fall hva
handler de om?
• Bruk utstillingen som utgangspunkt for diskusjoner om ulike kulturelle identiteter.
Hva uttrykker de? Hvilken rolle har samisk kultur i dagens samfunn?
Forslag til elevoppgaver:
• La elevene skrive en anmeldelse av utstillingen.
• Samle inn objekter som har en historie, og la elevene formidle dette ved hjelp av egne
ord, tekst eller bilder.
• La elevene lage egne utstilling av egenproduserte arbeider med inspirasjon fra
utstillingsbesøket.
9

SKOLEFAGLIG FORANKRING
Utstillingen vil kunne bidra til å styrke elevenes aktive rolle i henhold til kompetansemålene i
læreplanen for den videregående skole.
Tverrfaglig tilknytning: geografi, historie, religion og etikk, design og håndverk, medier og
kommunikasjon, naturbruk eller teknikk og industriell produksjon (sp. garverifaget).
Ifølge læreplanen for design og håndverk for videregående skoler, er hovedmomenter i
programområde for design og duodji følgende:
Formål:
Duodji er samisk tradisjonelt håndverk og håndverksprodukter som omfatter tilvirking av
redskaper, brukskunst, kunsthåndverk i håndverksbedrifter og småindustri. Duodji har sentral
plass i samisk kultur og samfunnsliv, og er et identitetsskapende fag.
Kompetansemål innen kulturforståelse:
Programfaget omfatter håndverk og kunsthåndverk blant samer og andre urfolk. Det
omhandler betydning av duodji i samiske samfunn og for samiske språk, kultur og
samfunnsliv.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• sammenlikne samers og andre urfolks håndverk, brukskunst og kunsthåndverk.
• gjøre rede for duodji og dens symboler i forholdet til samisk språk, kultur og
samfunnsliv og bruke dette i eget arbeid
• gjøre rede for funksjon og rolle som duodji har i samiske samfunn i et nåtidig og
historisk perspektiv
Kildehenvisninger:
Lávkki Lávki, samisk samtidskunst, utstillingskatalog, De norske Bokklubbene A/S, 1994.
Hætta, Berit Marit ” Vindgudenes stemmer” fra Arts from the Arctic, Utstilling:
Urbefolkningskunst fra Arktis (s.27), Arts from the Arctic, Unesco, 1984.
Aagård, Maja Dunfjeld (red): Sámi Duodji. Samisk håndverk før og nå, Sámiid Duodji,
Kautokeino, 1993.
10

MONTERINGSANVISNING
Utstillingen inneholder 2 kasser/montere. 5 arbeider er festet på innsiden.
Kunstverkene leveres i to kasser som også fungerer som montere. Det er bare å åpne kassene
på et velegnet utstillingssted og sette på lyset!
Lys i montrene:
Montrene må begge koples til stikkontakt gjennom støpsel som er plassert nederst i bakre
hjørne (venstre kant.) Dra i støpselet og du kan få ut ca. 2,5 meter ledning. Ved større
avstander til stikkontakt, må skjøtekabel benyttes (følger ikke med).
Vennligst sett ledningen på plass når utstillingen skal videre.
Skilt med navn på kunstner og arbeidene:
Fest skilt med kunstnernavn og verksliste på ett av montrenes sidedører ved visning.
Fest samme skilt på ett av håndtakene på toppen av kassene ved frakt av utstillingen.
Husk å skru av lyset etter bruk!
(Grafikken er meget lysømfintlig).
VERKSLISTE
1.
2.
3.
4.
Kunstner Faguttrykk Arbeider
Eva Aira (SVE) Dáidda Båt, 2000, koldnål
Lisbeth Kielatis (SVE) Duodji Reinsdyrs- og åleskinnsveske
Britta Marakatt-Labba
(SVE)
Dáidda Simma lungt, 2008 fiskeskinn, broderi
Håvard Larsen (NOR) Duodji Kniv av reinsdyrshorn, kalvehud
5. Outi Pieski (FIN) Dáidda Balsa alde/ on the Tussock (På
gresstuften) 2007, reindyrsskalle, ull,
dusker, lær
11