You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ut av det gode lag, mennesker som<br />
kunne bidra til mye for fellesskapet,<br />
men som i stedet faller utenfor og<br />
ofte blir en byrde for samfunnet.<br />
Men noen tjener på krigen<br />
Hvem er det som har noe å tape på<br />
en legalisering av cannabisplanta?<br />
Dette spørsmålet besvarer den norske<br />
kriminologen Nils Christie i sin<br />
bok Den gode fiende. Han viser her<br />
at kriger ikke alltid er så ille, i hvert<br />
fall ikke for de som slipper å betale<br />
de direkte omkostningene ved deltagelse.<br />
En fiende kan bli mer enn en<br />
trussel, nemlig en nyttig fiende.<br />
Dette er veldig greit og ha i mente i<br />
cannabis debatten. For hvorfor er det<br />
så enorm mobilisering mot denne<br />
hampeplanta, når vitenskapene<br />
dokumenterer at planta er så og si<br />
helt harmløs?? Christie er spesielt<br />
opptatt av den opphopning av fanger<br />
vi får i fengslene med den nåværende<br />
narkotikapolitikk. Han viser<br />
statistikker som forteller at over<br />
halvparten av de innsatte soner for<br />
narkotikaforbrytelser. Forbudet skaper<br />
altså en mengde nye kriminelle,<br />
og vekst i de næringene som tas seg<br />
av slike i vårt samfunn: politi og<br />
fengselsvesenet. I USA er bygging<br />
(og privat drift) av fengsler big business.<br />
Medlemmene til Norsk<br />
Narkotikapoliti Forening er også<br />
blandt dem som tjener på denne politikken.<br />
Dette er mildt sagt urovekkende<br />
når vi veit hvor stor skade et<br />
fengselsopphold kan forårsake. Det<br />
gjøres heller ikke noe skille mellom<br />
“lette” og “harde” stoffer, slik at<br />
harmløse hasjrøykere knyttes tettere<br />
til hardt belastede og kriminelle miljøer.<br />
Dessuten viser Christie oss<br />
hvordan argumentasjonen fra motstandere<br />
fordreier fakta. Som eksempel<br />
forklarer han hvordan begrepene<br />
cannabisrøykere og cannabismisbrukere<br />
brukes om hverandre. I premissene<br />
brukes gjerne ordet cannabisrøykere<br />
når det referer til dokumenterte<br />
fakta og i konklusjoner forvandles<br />
det til å bli cannabismisbrukere.<br />
Fra 1965 ble cannabis lagt til<br />
listen over forbudte narkotiske stoffer.<br />
Strafferammen for overtredelse<br />
ble satt til et halvt års fengsel. Siden<br />
da har overtredelsene bare økt og<br />
politikere og enkelte andre har da<br />
også hele tida skreket etter mer politi<br />
og hardere straffer.<br />
I dag er strafferammen<br />
økt til den<br />
strengeste vi har,<br />
nemlig 21 års fengsel.<br />
Professor Johs.<br />
Andenæs var en av<br />
de som var med på<br />
å lage disse strenge<br />
straffene. Men på<br />
90-tallet innså han<br />
at dette var et galt<br />
steg å ta. I boka<br />
“Straffen som problem”<br />
sier han like<br />
ut at i etterpåklokskapens<br />
tegn taler<br />
mye for at det var<br />
et feilgrep å kriminalisere cannabis,<br />
at man burde skille mellom de lette<br />
og harde stoffene. Kriminaliseringen<br />
av de lette stoffene som hasj og<br />
marihuana står svakt, påpeker han.<br />
Nå er strafferettsprofessoren pensjonert,<br />
men lovverket står uendret.<br />
Straffen som ikke virker<br />
I begrunnelsene for å ilegge straff på<br />
mennesker for deres omgang med<br />
cannabisstoffene, har de såkalte allmennpreventive<br />
hensyn spilt en<br />
avgjørende rolle. Tanken er at vi skal<br />
straffe noen ekstra hardt slik at andre<br />
skal avskrekkes fra å gjøre de<br />
samme handlingene. Kan fengsel<br />
forsvares? er tittelen på en bok kriminologen<br />
Thomas Mathiesen ga ut<br />
i 1972. Her går han begrunnelsene<br />
for å påføre andre medmennesker<br />
pine (straff) dypt i sømmene, og<br />
kommer fram til mange innkonse-<br />
#<strong>167</strong><br />
kventheter og urimeligheter. Blant<br />
annet viser han til at statistikker og<br />
andre forskningsresultater tydelig<br />
viser at straffens lengde har minimal<br />
betydning for den allmene preventive<br />
effekt. Han påpeker at det utslagsgivende<br />
for å gjøre eller unnlate å<br />
gjøre en ulovlig handling i første<br />
rekke dreier seg om sannsynligheten<br />
for å bli oppdaget. Dersom sannsynligheten<br />
for å bli tatt er stor vil vi<br />
oppnå en allmenpreventiv virkning,<br />
men dersom denne sannsynligheten<br />
er liten, vil den allmenpreventive<br />
effekt bli borte. Når vi tenker på<br />
sannsynligheten for å bli tatt for bruk<br />
eller besittelse av cannabis her i<br />
Norge er det soleklart at den er minimal.<br />
Det er svært få av de som røyker<br />
hasj i Norge som noen gang blir<br />
straffet for det.<br />
Solidaritet?<br />
Motstandere av en legalisering argumenterer<br />
ofte med følgende: Fra<br />
alkoholforskningen veit vi at når tilgangen<br />
blir større så øker det samla<br />
konsumet i samfunnet. Samtidig veit<br />
vi at når det samla konsumet øker,<br />
øker også andelen med misbruk. Det<br />
vil si at de som allerede hadde et<br />
forholdsvis høyt konsum vil øke<br />
konsumet sitt ytterligere slik at det<br />
blir til misbruk.<br />
Cannabismotstandere mener<br />
derfor at vi ikke skal røyke hasj, for<br />
å vise solidaritet med de som har<br />
rusproblemer (på samme måte har<br />
Avholdsbevegelsen i lang tid kjempet<br />
mot dagliggjøringen av alkohol).<br />
Dette var også et hovedpoeng for<br />
den forrige sosialministeren vår som<br />
avsluttet sin tale under Aksjonsuka<br />
Mot Narkotika med følgende: “Til<br />
sjuande og sist handlar hasjdebatten<br />
11<br />
om vår vilje til å visa solidaritet med<br />
og omsorg for våre medmenneske.”<br />
Det er jeg helt enig med henne i,<br />
men jeg er veldig uenig i at vi best<br />
viser solidaritet med våre medmennesker<br />
ved å kriminalisere cannabisbrukere.<br />
Vi lever i en tid der gamle<br />
grenser stadig sprenges og mangfoldet<br />
av muligheter å velge i bare blir<br />
større og større. Mer og mer ansvar<br />
overføres dermed til det enkelte<br />
menneske ved at det faktisk eller tilsynelatende<br />
er de som selv som velger<br />
og at de derfor selv må stå til<br />
ansvar for sine handlinger. Et mer<br />
Cannabis hjelper mot grå stær<br />
åpent samfunn krever altså flere<br />
ansvarsbevisste mennesker. Men det<br />
er ingen motsetning mellom et personlig<br />
og et kollektivt ansvar. Alle<br />
besitter begge typer ansvar i og med<br />
at vi er mennesker som er totalt<br />
avhengige av hverandre.<br />
Det er fullt mulig å misbruke<br />
cannabis. Det er ganske mange som<br />
allerede gjør det, og vi bør enes om<br />
at dette ikke er ønskelig. Hvis man<br />
må ha seg en “mornings” for å fungere<br />
normalt i hverdagen kan man si<br />
Det er PÅ HØY TID å legalisere cannabis...<br />
…og da trenger du Normals magasin for cannabiskultur. Siste nummer har masse stoff om din framtidige<br />
hobby: dyrking av egne rever ute og inne. Og: hvordan gikk det med forsøket på å forby avbildning<br />
av cannabisblad? Cannabis og bilkjøring - hva skal du gjøre? Dessuten om hampenøtter i brød<br />
og cannabis i Japan., om asosialdepartementet og hva som kommer fram i På Høy Tids underavdeling<br />
Hasjelas. Og mye mer!<br />
FRIHET ER<br />
NATURLIG!<br />
DITT<br />
ANSVAR -<br />
DITT<br />
VALG!<br />
Prøveeksemplar kan du få ved å sende<br />
oss 30 spenn (gjerne i frimerker), eller du<br />
kan melde deg inn i Normal og få bladet i<br />
posten hver gang. Det koster bare 250<br />
kroner!<br />
Penger kan du sende til bankgiro<br />
0535.3857.497. Skriv i meldingsfeltet hva<br />
det dreier seg om og husk for all del nøyaktig<br />
navn og adresse.<br />
NORMAL<br />
Hjelmsgt 3<br />
0355 Oslo<br />
www.normal.no