Sannidal og Skåtøy III - Norsk på nett

SANNIDAL OG SKÅTØY
FELLESBINDET

SANNIDAL OG SKÅTØY
Bygdebok
BIND III
FELLESBINDET
' UTGITT AV EN KOMITE

I
Il
TIl
IV
V
VI
VII
VITI
IX
X
XI
XTI
XIII
XIV
XV
XVI
XVII
XVIII
XIX
XX
XXI
XXII
XXIII
XXIV
XXV
XXVI
XXVII
XXVIII
XXIX
XXX
XXXI
XXXII
XXXTIl
XXXIV
XXXV
INNHOLDSFORTEGNELSE
I slutten av boken et delvis alfabetisk register
Forord .... . .... . ................... . ........... . .. . .
Innledning ......................................... .
Kapitler:
SkåtØY og Sannidal .. .......... .. .. .......... .. .. . . . .
Geologisk oversikt fra Sannidal og SkåtØY ... ... ..... .
Funn og busetting i Sannidal og SkåtØy .. . .... . ..... .
Adelsgods og grevegods m . fl. i Sannidal og SkåtØY ... .
Banker . . .. ..... ... . . ..... .. ............ .. .. . ..... . . .
Isutskipning i Sannidal og SkåtØY ............ .. ..... .
Foreninger i SkåtØY . . ..... . ............. . ........... .
Legater og fond i SkåtØY ... . ........................ . .
Gamle lystgårder i Sannidal og SkåtØY ............... .
Melke'Utsalg og meieri .... ... .. ........... ...... . .... .
Minnesmerker i SkåtØY ............................. .
Sagn og fortellinger .................. .. ..... .. ... .. . .
SkåtØY folkebibliotek .......................... .... ... .
Skog og planter i Sannidal og SkåtØY ........ .. ..... .
Særmerkte menn i Sannidal og SkåtØY ... ... . .. .... .
De som reiste til Amerika ........................... .
Sagn, bjØrn- og jakthistorier ............ . .. . .. . ...... .
Rettsvesenet i Sannidal og SkåtØY .. ... ....... .. ..... .
Dalsfossdammen . .. . ..... ......... . . .. .. . ....... .. . . . .
Elektrisitetsforsyningen i Sannidal og SkåtØY .. ... .. .
Skipsfart og Skipsbygging og bygging av motorbåter ... .
Skolen til og med 1881 ...... ... ...... . ............... .
Lærere .... .. ........ .. .... .. . . ..... .. ........ . ...... . .
Skolen i Sannidal og SkåtØY etter 1881 . ... . .......... .
Helsevesenet ... ............. . ..... . ......... ....... . . .
Krig og militærvesen og frigjØringen 1814 ........... .
Fuglelivet i Sannidal og SkåtØY ..................... .
Forfattere og kunstmalere i SkåtØY ................... .
Herredstyrer i Sannidal og SkåtØY 1837-1881 ....... . . .
Herredstyre og ordf. i Sannidal etter 1881 .... .. . .. . ... .
KommunalØkonomisk statistikk for Sannidal .. . ...... .
Ordf., herredst. og politiske partier i SkåtØY 1882-1951. .
KommunalØkonomisk statistikk 1883-1950/1951 .. ... .
Sannidal Ungdomslag ...................... . ........ .
Sannidal Historielag ......... . ....................... .
Side
9-12
13-16
17-18
18-24
25-44
44-51
52-60
61-76
77-90
91-94
94-105
105-110
110-113
113-126
127-129
129-141
141-154
154-169
169-178
178-184
184-189
189-200
200-235
236-281
281-289
289-316
316-333
333-341
341·-345
345-350
350-354
355-361
362-363
364-374
374-375
376-376
377-377
7

Til de mange andre som elskverdig ved sine a1"tikler og ved sin
støtte på annen måte har hjulpet oss, vil vi gjerne hermed få si hjertelig
takk. De aller - allerfleste av disse hm" skrevet sine artikler gratis.
Redaktørene Lindheim, Midgaard og Tande har også med dette bind -
«Fellesbindet»- utført sitt arbeide uten noen godtgjørelse.
En bygdebok kan aldri bli fullkommen. Det vil alltid bli spørsmål om
hV01" meget en skal ta med, og hva der skal ha vekten. Men det er vårt
håp at i disse 3 bind har folket i Sannidal og Skåtøy fått en kilde å Øse
av til bedre historisk kunnskap om de bygder de bor i, og folkets liv de1"
gjennom tidene. (Om "Feil», se Bind Il, side 19).
Sluttelig vil vi rette en takk til Naper Bokt7"ykkeri for velvilje og hjelp
og utmerket faglig godt utført arbeide. Det utstyr trykkeriet har kunnet
gi disse tre bind er vi viss på alle vil være meget vel tilf1"eds med.
.
12
L. Midgaard. T. A. Tande.
INNLEDNING
SANNIDAL HERRED
Sannidal er den vestligste bygd i nedre Telemark. Den grenser til
Gjerstad og Søndeled i Aust-Agder, og har Drangedal i nord, Bamble
i øst, SkåtØY i sør. Det er typisk sØrlandslandskap med lave åser og
fjell. Fra sjøen stiger landet til en hØyde av vel tre hundre m. I et
mindre dalføre om et vann rundt en fjordbukt ligger bebyggelsen,
spredt eller samlet: Helle, Vafoss, Kammerfoss, Kil, Holtane, Farsjø,
Hull, Våsjø, Mo, Lindheim, KjølebrØnn. Alle har de sitt særpreg og
sin naturlige avgrensning.
De første menneskene som kom hit slo seg ned ved sjøen, ved Kammerfoss
og MØrland, arkeologene har gravd fram endel gammel steinredskap,
mer vet en ikke om dem. I historisk tid var Mo det første
som ble bygd. Den store sandbanken som kirken er bygd på har gitt
hele herredet navn: Sandaukadalr, avslitt til Sannidal.
Skog og jord er de gamle næringer. Jordveien er heller liten, gårdene
er jamt fra 40-80 dekar, ofte oppstykket og tungdreven, men fruktbar.
Det er skogen som ligger der som godt vern og ryggstø om grendene
og i alle år har trygget det Økonomiske utkomme og skapt grunnlag
for den industri der er. Men skogsterrenget er kronglet og vrient
mangen gang om en kommer ut av leia. Tviler noen på det, kan de
gå seg en tur på Østsida av Store Grøtvann i Gælentorheia, så blir de
en opplevelse rikere. Og her er mange lignende partier.
Det gamle bygdesentrum var naturlig nok Kil. Her skjærer fjorden
seg inn fra Kragerø. Her var nærmeste vei fra Drangedal til sjøen,
her lå også den gamle tollbua i 1500-tallet. Den tid kom hollandske
trelastskuter inn på bukta og kjØpte bjelker, sperrer og juffers. Senere
13

nettverk av kvartsganger. Disse kvartsganger har skiftende bredde.
De kan være så smale at man kun kan se dem i mikroskopet og de
kan ha bredde oppover til 10-20 m. Der er da ofte drevet kvartsbrudd
i gangene som holder opptil 99,5 % kiselsyre. Der er mange kvartsbrudd
på ganger av denne type i SkåtØY og Sannidal. F. eks. Bærøy, Litangen,
Snekkevik.
De brede rene kvartsmasser raker opp som hvite koller - nesten
uten vegetasjon. Den glimmerrike kvarts er ofte lett angripelig for
forvitring og danner da sammen med svake lag i båndgneisen, bunnen
av daler og sund.
Gabbro (olivinhyperitt - amfibolitt).
På kartet sees inntegnet gabbro som uregelmessig formede, ,ofte
nesten runde masser. De ligger som klumper i båndgneisen. Mange
av disse gabbroklumper er for små til å kunne inntegnes på kartet.
Større gabbroansamlinger finnes ved LangØY - Gumøy, Valberg, Knipen,
Hesttjernknuten, Myantjern, Asen, nord for SkjærsjØen og ved
Landsværk.
Hvis man ser på gabbroen i alle disse forekomster, vil man forbauses
over å bemerke at den har et meget varierende {utseende. Der er
mange typer som har forskjellige detalj navner (olivinhyperitt, hornblendegabbro,
skapolitt hornblendesten, amfibolitt).
Det er påvist at olivinhyperitt er den opprinnelige bergart som er
omvandlet til nye typer.
Olivinhyperitt består hovedsakelig av kalknatronfeltspat, olivin og
pyroksen. Denne bergart er meget hård og seig.
Hornblendegabbro dannes når olivin og pyroksen går over til hornblende.
Feltspaten blir samtidig oppfylt av små glimmerblader og småkorn
av andre mineraler. Hornblendegabbroen har mindre fasthet enn
olivin-hyperitten. Mineralene i bergarten er ofte utformet som store
krystaller og de har ikke noen ensartet retning. Undertiden forekommer
i gabbroen store mengder av det feltspatlignende mineral skapolitt
(f. eks. på nordsiden av Gumøy). Går hornblendegabbroens omvandling
videre, blir hornblenden stadig mer fremtredende og den blir tildels
omvandlet til glimmer, man ser også litt feltspat, kvarts og ofte granat.
Bergarten kalles da amfibolitt.
Rundt gabbroklumpene, og tildels på sprekker i gabbroen, er avsatt
20
mange mineraler som tildels er utnyttet. Der kan nevnes jernmalm
(magnetitt og jernglans) ved LangØY og Myantjern, apatitt ved KragerØ
og Landsværk, og dolomitt som omslutter gabbroen i gangformige
masser ved Knipen og Asen. Sammen med albitt danner dolomitten
breksjeformige masser og ganger ved LangØY og Asen.
Olivin-hyperitt er ved Valberg utnyttet til pukksten i et stort pukkverk.
Gabbroklumpene er lett kjennelige i terrenget da de har motstått
forvitringen bedre enn de omgivende bergarter og danner de foran
nevnte opprakende skogbevokste koller. Karakteristisk for disse koller
er at de aldri har jevn fjelloverflate. Alltid møter man i gabbroterrenget
småkløfter i alle retninger, steile fjellhammere, store urer og dertil en
rik vegetasjon.
Granitt har stor utbredelse og danner det relativt ensartede åsterreng
over den største del av Levangshalvøya, åsene nord for Hellefjorden og
sydvest og nord-Øst for FarsjØ. Det forekommer også enkelte spredte
båndformede granittlag, linseformige masser i båndgneisen. Bergarten
består av feltspat (mest kalifeltspat) , kvarts og glimmer.
Pegmatittganger forekommer i stor mengde i Sannidal og SkåtØY.
Pegmatitt er betegnelsen for en meget grovkornig bergart. Den har
oftest granittens sammensetning og består da av store krystaller aV
kalifeltspat, kvarts, glimmer, samt ofte andre mer sjeldne mineraler.
(Der kan nevnes turmalin og beryll). Det finnes også pegmatittganger
med store hornblendekrystaller. I disse sistnevnte ganger forekommer
ofte rutil. Titanitt er funnet ved Asen. ' Enkelte pegmatittganger fører
utelukkende natronfeltspat (albitt) . Det forekommer også finkornige
albittbergarter som fører ganske betydelige mengder rutil. Ved Lindvikkollen
og Landsværk har vært drift på sådanne rutilforekomster.
Pegmatittgangene er alltid orientert langs, eller i nærheten av granitt
eller de omslutter gabbroklumper. Gangene har hatt stor økonomisk
betydning for Sannidal og Skåtøy, da feltspat, kvarts og glimmer i
mange av pegmatittgangene er samlet i så store masser at man med
fordel har kunnet utvinne mineralene ved dagbrudd eller grubedrift.
Jeg skal her ikke nevne de mange pegmatittganger og brudd men
henviser til Feltspat I og Feltspat Il av Olaf Andersen. Publikasjonene
er angitt i etterfølgende litteraturfortegnelse.
Ved grensene for gabbro og granitt er undertiden utkrystallisert mine,..
21

aler som ikke hØrer til de vanlige bergart dannende mineraler. Man
ser således en blålig Cordieritt mellom Tveitereid og Landsværk og
ved sydøstre ende av Hull. Dette mineral kan lett forveksles med kvarts.
Et stråligt mineral - Stillimanitt - sees ofte i kvartsittdragene og
i granitt. Mineralet sees i granitten på nordsiden av Levanghalvøya
og mange andre steder i feltet f. eks. ved Landsværk. Særlig god
utforming har dette mineralet øst for Fossingfjorden mellom Vallekjær
og Våg øst for grensen mot SkåtØY.
Alle de her nevnte bergarter tilhØrer Grunnfjellet og innen dette
regnes de å høre til Bambleformasjonen, som antas å være den eldste
grunnfjellsformasjon i vårt land.
Etter den tid kjenner vi lite til Kragerøtraktenes geologiske historie
før istiden. Vi vet bare at det i de umåtelig lange tidsrom må være
utformet strandflater i grunnfjellet og yngre lag er avsatt oppå disse.
De yngre lag og meget av det underliggende grunnfjell er atter fjernet
av forvitringen og tilslutt har den store isbre, som la seg over Skandinavia
dannet de landskapsformer som vi ser i dag.
I den lange tid før istiden har bergartformasjonene vært utsatt for
trykkpåkjenning og det er dannet slepper og sprekker som har en
karakteristisk nord-sydlig og øst-vestlig retning. Enkelte av sprekkene
har vært så dype og så åpne, at det er trengt smeltemasser opp som
gangbergarter (1-4 m brede). Det er diabasganger og syenittganger
som er dannet på denne måte.
Da isen trakk seg tilbake fra Nord-Tyskland og Jylland gjorde den
et langt opphold - kanskje på flere hundre år - innenfor Jomfruland.
Isen smeltet da bort ved brekanten og store grusmasser ble stadig
skjØvet frem av breen som seg nedover fra innlandet. Det dannet seg i
denne tid en velkjent endemorene - ra'et - som Jomfruland er en
del av. Mot øst er morenen ved Helgeroa en fortsettelse, og mot vest
fortsetter den over Mollen og morenen ved Fjære.
Da isbreen begynte å trekke seg tilbake fra ra'et gikk det fort, muligens
300-400 m pr. år. I lØpet av et par menneske aldere var vel Sannidal
og Skåtøy blitt befridd for isdekket og vegetasjon, dyr og mennesker
kunne begynne å sØke sin næring under klimatiske forhold som antas
å ligne dem som man nå har på Spitsbergen. Men breen trakk seg
stadig raskt tilbake og årets gjennomsnittstemperatur steg så hurtig
at den etter 3000-4000 år - i Tapestiden - lå atskillig hØyere enn i
22
våre dager. Samtidig hevet landet seg noenlunde jevnt opp av havet
som under istiden sto 110 m høyere enn nå i traktene ved Kragerø.
Et gruslag - bunnmorenegrus - lå under isdekket som et tynt lag
over alt fjell. Noe ble vasket bort av bre-elver, men meget ble liggende
igjen, dog sjelden i mer enn 2 m dype lag. Bunnmorenegruset som
består av store og små sten, grus og leire gir god næring for skog- og
gressvegetasjon og det blir god akerjord når stenen blir plukket bort.
Materialet til dette bunnmorenegrus kommer hovedsakelig fra den stedlige
bergart. Gabbrobergarter og amfibolitt - som der er meget av
i Sannidal og Skåtøy - knuses lett og danner morenegrus som er rikt
på alt det som vegetasjonen trenger. Granitten er langt mindre givende.
Hvis den er av den type som forvitrer lett fremkommer kaliholdige
forvitringsprodukter, men de fØrer lite kalk og fosfor.
I daler og forsenkninger under 110 m nivået ble ved landets hevning
liggende leire fra havbunnen og sand fra strandflater. Senere har elver
blandet disse om hverandre og atter skåret seg ned i grus og leirmasser,
således at det kanskje er bredt elvesand utover leiren. Disse skiftende
leir og sandmasser gir god akerjord. Særlig kalkrik blir sandjorden
nær kysten hvor sanden blandes med den store mengde skjell som
hopet seg opp i tapestiden og den etterfølgende tid.
LITTERATURHENVISNING :
Olaf And e l' sen :
FeltEpat I. Norges Geologiske UndersØkelse nr. 128 A. Oslo 1926.
Olaf And e r sen :
Feltspat Il. N. G. U. Nr. 128 B. Oslo 1931.
Brit Hof s e t h :
Geologiske UnclersØkelser ved KragerØ. Norges geologiSke undersøkelse
nr. 157. Oslo 1942.
w. C. Br ø g g er:
On Severai Archaan Rocks from South Coast of Norway.
I. Nodular Gra nites from tlle environs of KragerØ. Det Norske Videnskaps-Akademi
I. Matem - naturv. kl. 1933. Nr. 8. Oslo 1934.
W. C. B r Ø g g er:
On Severai Archaan Rocks from the South Coast of Norway.
Il. The south Norwegian hyperites and their metamorphism. Det
norske Vid. akademi I. Matem - nat1.u·v. kl. 1934 nr. 1. Oslo 1935.
23

Keramikk.
lukke forekomster andre steder, da der står meget igjen som ikke er
undersØkt og utgravet.
Den virkelig store bosettings-ekspansjon finner sted i yngre steinalder,
omkring år tre tusen f. Kr. Da utvikler der seg en rik fangstkultur,
som slår seg ned langs kystene, og oppover langs elvene. Hele
LevanghalVØya trekkes med i bosetningsbildet, småøyene blir befolket,
og langs Kammerfosselven er der sikkerlig et yrende liv.
Det er her umulig å trekke fram hver enkelt boplass med tilhørende
redskapsmiljØ. Vi må nøye oss med å gi et bilde aven fangstboplass
som er fagmessig utgravet, og en oversikt over de funn som hører inn
under denne plass. Senere vil vi gi en oversikt over fordelingen av
boplasser i Skåtøy-Sannidal distriktet.
Boplassen som vi har gravet ut, ligger på Sluppan ved Kragerø. Den
ligger lunt og fint, under en fjellskorte, godt skjermet mot nordvesten.
Det lille Sluppantjernet har i yngre steinalder hatt forbindelse med
Hellefjorden, vannstanden var dengang hele 20 m hØyere enn den er
i dag. Boplassen ble tilfeldig oppdaget, mens Olaf Tangen holdt på
med grunnarbeide til hus på tomten sin. Han støtte på et par fine
pilespisser av flint. Arkeologene overtok den videre utgravning. Cm
26
for cm gravet vi oss ned gjennom de forskjellige jordlag; og i variert
dybde finnes der piler, avslagsstykker, keramikkskår, bor, alt sammen
i et eneste virvar. .
Jordlagene som etterhvert blir avdekket, ser omtrent slik ut:
øverst et lag med tynn torv. Torven er på sine steder bare noen få
cm. tykk, og inneholder enkelte fliser av flint, og et par små redskaper.
Under torvlaget kommer der så et sandlag. Konsistensen av dette er
omtrent som fint sukker, og gråhvitt av farge. Tykkelsen av dette lag
varierer en del, men er gjennomsnittlig 5 cm. I dette lag fantes det
piler av flint, enkelte keramikkskår, samt en masse avslagsstrkker.
Det derpå følgende lag, som vi under utgravningen populært kalte
«det brune lag», inneholdt den store hovedtyngden av keramikken.
Dette lag er ikke distinkt avgrenset, det strekker seg helt ned til auren,
og går diffust over i denne. I en dybde av 40 cm begynte funnene å avta,
og på 50 cm dyp opphørte de helt.
Vi håpet hele tiden å finne spor etter hus, men vi ble skuffet. Slike
stolpehull, som der er funnet på enkelte boplasser fra steinalderen i
Norge, var der ikke antydning til. Allikevel kan der har stått hus på
Sluppan i steinalderen, for den beste plassen, der huset naturlig må ha
ligget, er stedet som nå er dekket av Tangens hus. Denne del av
fangstboplassen ble imidlertid ikke utgravet, da huset allerede var oppført
da vi kom til med vår gravning.
Det utgravete materialet gir oss dog et klart bevis for at vi her har
for oss en ganske stor boplass fra yngre steinalders fangstkultur. Etter
materialet å dØmme, har den vært bebodd en gang mellom 2net og
3dje årtusen f. Kr.
Vi skal raskt gå igjennom materialet og dets anvendelse.
Piler.
Der var flere eksemplarer av flintpiler. Disse varierte en del i størrelse,
fra store, slanke piler, til mere små og lette. De har sikkert vært fangstmannens
viktigste redskap. De store pilene var egnet til fangst av
større sjødyr, kanskje også ett og annet større landdyr. De små, lette
pilene var mere egnet til fugle- og fiskefangst. Slik boplassen ligger
til, med lett adkomst til såvel elven, som til fjorden og havet, må vi
regne med at alle tre områder hørte med til fangstmannens «jaktmarker».
27

På Falkenberg (30, 16), er der få funn, men tydelig tegn på at der
har vært bosetning.
Bortover langs kysten finner vi spredte tegn etter bosetting. Funnene
ender ved gården Brattland, som etter materialet å dømme, både kvalitativt
og kvantitativt må ha vært et lite sentrum. På Brattland, (30, 4,
5, 11) er der funnet flintkjerner, pilespisser, skrapere og borspisser, foruten
en anseelig mengde flintavfall. Funnene er gjort i dyrket mark,
og er oppgitt å ligge ca. 15 m over havet. Vi skal stanse litt på Brattland,
og se på de fangstmuligheter som har foreligget. Området ligger ganske
godt beskyttet, idet Brattø tar av for stormer og sjø fra Kilsfjorden.
Boplassen ligger ikke langt fra den fiskerike Kammerfosselven, og der
er likeledes fangstmuligheter videre ut fjorden. Den vei vi er kommet,
kan de ha hatt sin vei ut til storhavet, forbi MØrland og videre ut
Hansjø-Skarvand. «Mørlandsfolket» kan også ha benyttet denne vei.
Der er imidlertid en annen vei som leder direkte ut, det er veien gjennom
Eidsvann og Leivann, forbi Eidet. Det har sannsynligvis vært en gjennomgående
kile her, med datidens hØye vannstand. Inne i Kil, for eks.
ved Lyngdal, der mindre elver kommer ut, kan det også tenkes at de
har sØkt sitt fangstbytte.
Ved GrØnnåsen (23, 17, 8), rett overfor Brattland, finner vi spor
etter en mindre boplass.
Til dette mere bofaste materiale kommer en del løsfunn, bl. a. er der
på Frøvik (30, 1) funnet en grov, tykknakket steinØks.
Vi nevnte at fangstfolket muligens hadde hatt sine fangstveier ut
forbi Eidet gård, videre over Eidsvann. Naturforholdene må også ha
ligget til rette for bosetning her. Særlig på begge sider av Midteidet
er der funnet spor etter boplasser, men de er ennå ikke gravet ut.
Med Ødegården (1, 1) begynner en eneste lang rekke av boplasser
gjennom Levangdalen, frem til Haslumkilen. Vi kan ikke spesifisere
funnene, men de konsentrerer seg først og fremst omkring Ødegården,
dernest omkring Levangdalen gård, Vinter-Kjerra, Kvihaugen, Nybu,
etc. Det er særlig på nordsiden av det lille bekkedraget at vi finner
boplassene, men også sydsiden har gitt funn.
På daværende tidspunkt må Finsbudalkilen ha gått langt forbi Nybu,
og praktisk talt helt inn til Leivann, bare skilt fra dette ved et lavt eid.
Det sier seg selv at de folk som har hatt sitt tilholdssted i disse trakter,
har hatt det ideelt, beskyttet som de har vært for havet i nord, og
30
allikevel med lett g,dkomst til dette ut Finsbudalkilen-Stølefjorden, og
videre Leivannet 'UG til Myren.
Redskapsmiljøet er .stort sett det samme som for Sluppans vedknmmende,
dog er det funnet noe keramikk med den karakteristiske
tvunnete snorornering, noe vi ikke fant på Sluppan. Dette er i grunnen
hovedkonsentrasjonene på Levanghalvøya. Hertil kommer mere spredte
funn over mot Portør.
Inne i Stølefjorden, ved Stølestranden er der funnet en del flintavfall
og flekkestykker, tydelige merker etter boplass.
Nå forlater vi fastlandet, og står ut StØlefjorden, der vi har Jomfruland
rett forut. Det er sydvestspissen av den lave, steinete øya som
dukker fram. I yngre steinalder lå øya for det meste under vann, og
det er neppe trolig at det har bodd folk der, på faste boplasser. Men der
er funnet steinaldersaker, som tydelig viser at der har vært virksomhet.
Der er bl. a. funnet en flintdolk, som er interessant, fordi den representerer
en type som regnes for en av de eldste: Noen annen forklaring
enn at den er tapt ved jakt, eller annen virksomhet der ute, er utenkelig.
Jomfruland har nok virket som en bølgedemper for farvannet
innover mot øyene, selv om den for største delen lå under vann. Og
øyene ligger her i store klynger: SkåtØY, Bærøy, Oterøy, Langøy og alle
disse tusen skjær og holmer med et virvar av navn. Alle disse øyer og
skjær har fangstmannen passert bl. a. på sin vei til Sluppan og boplassene
innenfor på fastlandet.
Det er særlig Skåtøy, og øyene over mot Gumøy og LangØY, som
har gitt boplassfunn.
På Skåtøy er der spredte flintforekomster, og en del lØsfunn, steinsaker.
På Gumøy derimot er det hele mere konsentrert omkring Sveivedokk
(25, 7) Ekebråten (25, 3), og østre Gumøy (25, 4).
Vi har dessuten et større funn av boplass områder på Bærøy, (31, 2),
med en god del piler, skrapere og flintavfall. På gården Sylvskar (31, 6),
er der også funnet flintavfall, etc. flere steder.
Fra øyene kommer vi nå inn på fastlandet igjen, og da naturlig der
hvor Kragerø by nå ligger.
I flere hager i Kragerø, og inne i vikene nærmest byen, er der spor
etter steinalderens fangstbosetning. Sterkest er materialet fra RØrvik,
der det er funnet flintavfall, redskaper og annet. Disse funn henger
31

og forholdsvis lette. Det er flere typer av dem. Dels har de sitt forbilde
i metalløksene fra sydligere land og dels er de utviklet selvstendig i
nordlige regioner. Stridsøksene som vi har fra vårt distrikt er først og
fremst båtØksen, dernest den Skånske stridsØks og mangekantøksen.
BåtØksen.
Den er en typisk representant for nevnte kulturgruppe. Det har foreligget
et par eksemplarer, men de er dessverre bortkommet. Den ene
er funnet på Øvre Asen (29, 2), og skal ha vært en degenerert Øks.
Den annen er funnet på MØrland. Vi må ta disse økser som sporadiske
elementer i yngre steinalders redskapsmateriale, kanskje som en tilfeldig
kontakt med kulturgruppen.
Skånsk stridsØks.
Ved Limkjær er det funnet en Øks som går under denne betegnelse
i arkeologisk terminolog. Det er en økseform som har sin tilknytning
til Sør- og østsverige, og er sjelden på våre kanter.
MangekantØks.
Det er funnet bruddstykke aven slik Øks ved Vennevika (3D, 10).
Øksetypen er sjelden hos oss. Den har sitt forbilde i metallØksen fra
Bøhmen-Mehrenområdet.
DobbeltØksen.
Denne type følger gjerne megalittkulturen. Det er muligens ikke helt
riktig å plasere den under stridsøkser, der er ting som tyder på at
den snarere kan ha vært en kultØks. Den er funnet i ett eksemplar på
Nordre Kalstad. Den er ikke meget utbredt her i landet.
Skajthu llØks en.
Vi har et par eksemplarer av denne Økseform. Den dateres til steinalderens
siste periode, og frem til bronsealderens begynnelse. På Arøen
34
er funnet en stor, pen Øks. På Sveivedokk (26,7), østre Gumø, er funnet
en beslektet Øks.
Fra gården Buviken (33, 55) har vi også ett eksemplar.
Der foreligger en del økser som er vanskelig å identifisere. De står
oppført med betegnelsen «skafthullØks», «steinØks med hull», etc.
Øksene er funnet på fØlgende steder:
Ødegården, (30, 32), Skåtøy, Valeberg, (14, 2), Holtane (13, 1),
Sannidal, Skarvang (33, 12) , Mørland, Sannidal, Ørvik, (2, 2), Levang
og Portør, (6, 7) .
Tykknakkete Økser.
Den tykknakkete øksen tilhører ganggravstiden. Vi kan med andre
ord kanskje sette den i forbindelse med våre boplasser, selv om der
ikke er funnet noen slik Øks på noen boplass. På Valeberg har vi en
tykknakket Øks med utsvunget egg.
Fra Bergsviken (13, 80), SkåtØY, har vi opplysninger om en tykknakket
flintøks. Det samme er funnet på Hovedgården, (29), Jomfruland.
Innover i landet, ved Kammerfoss, er det funnet ett eksemplar, likeledes
ved Vadfoss. Lenger inne, ved Torsdal (22, 6) , er det funnet en
tykknakket steinØks. Øksene er i det hele ofte av stein, ikke av flint.
Grunnen kan nok være vanskeligheten med å skaffe flint.
I tillegg til de Økser som her er nevnt, er der en del som er bortkommet,
og en del som er Ødelagt ved brann.
Tynnakket Øks.
Den tynnakkete Øks hører hjemme i «Dyssetid», en periode i yngre
steinalder. Det er gjerne de store jordbruksbygder som kan oppvise
store konsentrasjoner av disse økser. Når det finnes noen eksemplarer
her i distriktet, må vi ikke uten videre ta det som bevis for at her har
vært drevet jordbruk. Det er mer et uttrykk for handel, i det det er vel
kjent at de tykknakkete øksene var en god handelsvare i dyssetiden.
Det er MØrland som igjen kan vise funn, nemlig bruddstykker av
tynnakkete økser. En er dessuten funnet på Ørvik, (2, 2) , og en ved
Kammerfoss i Sannidal.
35

Sverd.
Ved Kilsfjorden ligger et mindre gravfelt, likeledes ved Ørvik, og inne
på Hovet. Dette siste felt er det sannsynlig vil gi interessante funn,
i det navnet «Hovet» tyder på gammel kult- eller offerplass.
Så finner vi gravhauger på vår gamle kjenning fra steinalderen,
MØrland.
På Jomfruland er det gjort en rekke mindre refleksjoner omkring
et par mindre hauger og en tuft. Det er ting som tyder på at vi står
overfor gammel middelalderbebyggelse, muligens rester etter et kloster.
Det er i dag ikke mulig å si hva disse uutgravete hauger inneholder.
Sannsynligvis gjemmer de interessante ting, som ville kunne gi klarere
beskjed om bosetning og erverv i vikingtiden.
Vi skal imidlertid gå over til å betrakte det samlede oldsakmaterialet,
som er funnet i distriktet fra vikingtiden, både løsfunn og funn fra
graver og tingenes anvendelse.
Økser.
Det er i alt funnet 10 Økser, hvilket er regnet for å være ganske
meget. Man skiller gjerne mellom 2 typer, redskapsøksen og våpenøksen.
Som våpenøks har vi oppfattet den litt store Øks med det brede blad
og den svungne egg. Bladet er forholdsvis tynt og Øksen kan neppe ha
vært anvendt som redskapsøks.
Arbeidsøks, eller redskapsøks, har man kalt den tette, massive Øksen
med det forholdsvis smale, litt tykke blad. Det er imidlertid ingen ting
i veien for at den kan ha vært anvendt som våpenøks, den også.
40
Det er likefram obligatorisk med øksefunn i graver fra vikingtiden,
og de to nevnte økseformer er typiske representanter fra perioden.
Sverdene.
Blant vårt materiale er der bare tre sverd. Dessverre er alle i dårlig
forfatning, overhjaltet mangler, og klingen er svært forrustet. Ett av
dem skiller seg imidlertid ut, nemlig sverdet fra Bergsviken, SkåtØY·
Overhjaltet mangler, men underhjaltet er intakt. Det er forsynt med
halvkuleformete knopper på over- og undersiden av hjaltet. Dette er
en meget gammel sverdtype, og hØrer til eldre vikingtid, ca. 850 e. Kr.
De to andre er mere ordinære typer.
Sverdet inntar vanlig en bred plass i gravgodsmaterialet i vikingetiden,
og er vel det fornemste hederstegn den døde fikk med seg i
graven.
SmykkeT.
Det som er funnet av smykker, innskrenker seg til et par små ringnåler
av bronse. Det er forholdsvis lange nåler, med en liten, rund ring
i den tykke enden. Det er draktnåltyper. Den ene nålen er funnet sammen
med sverd og Øks, og andre ting som tyder i retning aven mannsgrav.
Når denne graven ikke var noen dobbeltgrav, må vi ha lov å slutte
at disse nåler også har vært brukt av menn.
Spinnehjul.
Det er i alt funnet fire stykker.
Spinnehjulet er et tekstilredskap som opptrer allerede i eldre jernalder,
og lever videre opp gjennom merovingertiden, vikingtiden og et
stykke opp i middelalderen.
Materialet i spinnehjulet fra vikingetiden er hovedsakelig kleber, de
kan også være laget a v stein.
Ved enkelte anledninger er spinnehjulene funnet i mannsgraver, og
tolkingen av dette er ofte blitt at vevningen hørte med til mannens
sysler. Der florerer også en annen teori, nemlig at tingene er gravgaver
fra kvinner.
Vi skal ikke ta standpunkt til den ene, eller den annen teori, bare
fastslå at spinning og vevning har vært kjent og brukt i distriktet i
vikingetiden.
41

Vevlodd.
Som gravgods finner vi ofte vevlodd, eller kljåsteiner som det heter.
Det er vektlodd for renning strå den til veven. Det er å merke at enkelte
av denne type vektlodd kan oppfattes som drillvekt, og det er det vel
også ofte.
Kleberkar.
I distriktet har vi funnet i alt 14 kleberkar. Karene er sikkerlig kommet
fra distriktets eget kleberbrudd, som var i drift i vikingtiden.
Kleberen var da en meget ettertraktet vare til grytemateriale. Lerkrukker
er det mindre av, de hører for det meste eldre jernalder til.
Distriktets kleberbrudd ligger på Kalstad, og helt fram til våre dager
har man kunnet se halvferdige kleberkar sitte i fjellet. Utarbeidingen
av karene foregikk nemlig på den måten at bunnen ble utarbeidet først,
til den fikk den fine, runde formen den skulle ha. Dette ble gjort mens
emnet satt fast i fjellet. Så ble emnet brukket løs, og uthulingen begynte.
I halvsirkelbevegelse arbeidet man seg fra munningen og inn
mot midten av karet.
Hvor stor «kleberindustrien» på Kalstad kan ha vært, er ikke godt
å si, men etter datidens forhold synes den å ha vært ganske stor. Distriktet
selv har vel tatt det meste av produksjonen, men man kan
kanskje også regne med eksport til andre deler av landet. Vestfold har
for eks. ikke selv noe kleberbrudd, men der er funnet mange kleberkar,
ikke minst i Kaupang, det gamle byområdet fra vikingetiden. Der må
således ha vært en viss handelsvirksomhet, der kleberen har spilt en
viss rolle.
På grunnlag av disse funn og refleksjoner vil vi til slutt prøve å
teg'ne et bilde av bosetting og erverv i distriktet i vikingtiden:
Det har vært små gårder, med endel dyr og litt jord. Ved siden av
har det vært drevet fiske, og sannsynligvis litt fangst og industri.
Bildet må nØdvendigvis bli ufullstendig, fordi så meget av materialet
ligger uutgravet, Det vi håper å finne i framtiden, er jordbruksredskaper,
fangstredskaper, og muligens snekker- og smedredskaper. Kanskje også
hustufter, enten fra vikingetiden, eller eldre perioder. Så kan vi bare
håpe på at bildet etter hvert blir supplert gjennom systematiske undersøkelser
og samvittighetsfull opptegnelse av oldsakene.
42
Rønningen
Leivann
Frøvik
Lien, Frøvik
Dobbedalen
Gjerde
Holtane
Oversikt over gravhauger i Sannidal og SkåtØY:
Hovedgården Jomfruland
Kjerra Vestre
e u
portør e n
SANNIDAL
FrØvik, Lien (c8707)
Humlestad (C 27827)
Kil (C 22477)
Midtgarden (C 27955)
Rønningen (C 28141)
ØvrebØ (C 17442)
FrØvik, Lien (C 8706)
Utgravede O Antall: 1
Ikke utgravet. e Felt: F.
Ødelagt, rasert ved bygging etc. ()
SANNIDAL:
O I e U Hovet
O I Mørland
O Ul Rinde
O I VåsjØ
e Il ØvrebØ
e U Sannidal pgd.
e I Humlestad
SKATØY:
e l
Løvdalen
Stølestranden
Ørvik
Oversikt over oldsaker fra vikingetid.
SKATØY
e l
e n
e n
e F
O U
O Il
O l
e lIll
O UIl
e I et I
Økser:
Salteidet, Fossing (C26410 b, c.)
Stølestrand (C 21379) .
Sverd:
Bergsviken (C 8402)
Salteidet, Fossing (C 26410)
Stølestrand (C 21379)
43

SANNIDAL
Frøvik, Lien (C 8709)
Smykker:
Frøvik, Lien (C 8708) Ringnål
Øvrebø (C17443) Ringnål
Kniv:
Rønningen (C 28141)
RØnningen (C 28141)
Rørvik
Vevlodd:
RØnningen (C 28141)
Dobbe (C 18723)
Torsdal (C 27419)
Øvrebø (C 17441-2)
SKATØY
Brynestein:
Rydningen (C 22200)
Stølestrand (C 21379)
Spinnehjul :
Skarbo (C 1370)
Stølestrand (C 21379g)
Kleberkar :
Portør
Bråten, Kalstad (C 27293 a-g)
Kalstad (C 26561)
IV
ADELSGODS OG GREVEGODS m. fl.
Av de historiske opplysninger som foreligger var jordeiendommene
i Sannidal og Skåtøy omkring år 1100 ikke så mange og heller ikke
så store. Det var selveiende bØnder - «bondegods», men ble etterhvert
i den katolske tid «kirkegods» og så «krongods», «adelsgods», «grevegods»,
og mange av de større og største eiendommer «byborgergods» for
44
så igjen etterhvert i fØrste halvdel av og omkring midten av 1800 tallet
igjen å bli «bondegods». M. h. t. «byborgergods» se kapitlet «Litt om
de gamle lystgårdene i Sannidal og SkåtØY»·
Ifølge biskop Øisteins «Jordebok» år 1400, var de fleste gårdsbruk
i Sannidal og Skåtøy da blitt «kirkegods» og bonden leilending.
Ved reformasjonens innføreise (1535-1537), bestemte kong Kristian
HI at alt «kirkegods» skulle tilhøre kongen og «tjene til kongens
og rikets beste til evig tid», som det heter.
De danske konger førte en rekke kriger, og de hadde bruk for mange
penger og solgte etterhvert sine eiendommer i Norge bl. a. også heri
distriktet til rike hollendere som gjerne ble opphøyet i adelstanden.
Dermed ble eiendommene «adelsgods».
Flere av disse adelsmenn var nok både så som så. Det gikk etter
hvert ut med dem, - og eiendommene ble kjØpt av Laurvigens Grevskab,
og ble «grevegods». En av grevskapets leiekontrakter er gjengitt
i Bind H, side 552.
Flere Kragerøborgere hadde kjØpt av grevskapet de største eiendommer
og også flere mindre og dermed fikk man «byborgergodsene»,
der som foran nevnt etter hvert gikk over til «bondegods» igjen.
Om enkelte av disse mektige eiendomsbesittere er fortalt nedenfor.
Adelsfamilien Schak - Lystrup til Barland.
Adelsmannen Nils Laierson Lystrup var lagmann i Oslo og dØde
1550. Han var gift med Kirsten Madsdatter Green. Sønnen deres var
Laurits Lystrup til Havre i Haus ved Bergen, som 1599 ble gift med
Elisabet Rytter. De hadde sØnnen Kristen, og han var gift med Karen
Nilsdatter, enken etter Schak Nilsen til Skilbred ved Skien. Ved dette
giftermålet kom både Nils og Schak-navnet inn i Lystrupslekten. Kristen
og Karen hadde sØnnene Schak og Jon.
Nevnte Jon kom i sine yngre dager mens han bodde på Barland til
å gjøre et brotsverk som han fikk hard straff for. I GØris hus i KragerØ
kom han i 1621 i slagsmål med og drepte Anders Svenske. Forhør i
saken ble holdt i Kragerø almindelige skriverstue. Der ble vitnet at
Anders dro kniven og mente på at han endelig den dag skulle hevne
seg på herrelnannen sjØl om det skulle koste ham livet. Han slo i
bordet med dragen kniv. Jon Lystrup tilsto at han hadde gjort Anders
45

Svenske stor skade, men sa at Anders sjØl var årsak i sin dØd. Saken
var oppe igjen på retten i Bergen 1622. Der ble det lest opp brev fra
tingskriveren i Kragerø med avskrift av forhøret. «Da», heter det i
rettsprotokollen, «kom for Retten ærlige og velbyrdige Jon Lystrup til
Barland i Bratsberg Læn selv personelig at mØde for han forsetligen
ihjelslog Anders Svenske udi Kragerøen.» - Lagretten gransket
saken, fant den mørk og kviet seg som «fattige» folk å dømme Lystrup,
som var adelsmann. Etter omstendighet'ene fant den dog å måtte avsi
sådan dom: Jon Lystrup skulle landsforvises i 6 år, gå i krigen utenlands
og der oppføre seg mannhaftig. Så skulle han få fred igjen.
Broderen Schak Lystrup eide Barland sagbruk fra 1619 til 1642. Han
var 1619 tiltalt for at han med broren, tross prestens advarsel, hadde
levd i et uskikkelig levnet med noen «Quinfolk». - Schak giftet seg
med en bondejente og kom ut av adelsstanden som ikke ville vite mer
av han. BØndene syns heller ikke så svært mye om han. Han hadde
sønnene: Kristen, Laurits, Ole og Nils.
Fra 1500-tallet hadde Lystrupene bodd på Barland som adelsmenn.
Ilensregnskapene finner en at 1593 og 1603 bodde velbyrdige Laurits
Lystrup på Barland, og i 1611 velbyrdig Grunde Lystrup der. - De
fire sØnnene til Schak bodde på Barland som bØnder. Nils reiste ut
og ble med i 30-årskrigen. Som ivrig protestent gikk han inn i den
svenske hær.
Fra disse fire brødre kan en følge slekten ned til nåtiden. Ved folketellingen
1665 bodde på Barland: Nils Schaksen, 50 år gml. med sØnnene
Schak 10 år og SØfren 7 år. - Kvinnene var ikke med i tellingen.
Og om Barland heter det: Er nu Bondegods med BØxel. Av skylddelingen
1727 ser en at i det året bodde brødrene Grunde og Kjeld
OlavssØnner på Barland. De måtte være av Lystrupslekteh. Navnet
Grunde peker på det, og Kjeld var gift med Helgie Schaksdatter, som
dØde 1745. Kjeld Barland var gift flere ganger. Med Helgie hadde han
mellom andre Kjeld, Lars, Lars og Ingeborg. Ingeborg var gift med
Nils Søfrensen Eidet. Den eldste sØnnen deres, Nils Kjeldsen, var gift
med Kirsti Asulfsdatter, og deres sønn, Nils Nilsen, ble gift med Alaug
Nilsdatter. Begge disse Nilsene bodde på Barland, og begge hadde en
sØnn som hette Grunde. Dette sjeldne navn tyder på sammenheng
med Lystrupslekten. Kjeldnavnet gikk ut på Barland, men har holdt
seg på Eidet. Og ut fra disse gårdene er slekten spredt over bygda,
46
ved gifte i andre familier. Ole Nilsen Tveitereid ble 1744 gift med
Helgie Schaksdatter. Og i skifte etter Lisbet Sophie Larsdatter, 1731,
gift andre gangen med Petter Hansen, er det opplyst at hun i første
giftet sitt hadde bl. a. sØnnene Jørgen Isaksen, 40 år og g. m. Helgie
Schaksdatter, og Lars Isaksen, g. m. Marie Schaksdatter. - Jørgen
og Lars var brødre til Abraham Isaksen Asen. Lisbet var trulig utenbygds
fra, men barna hennes ble i bygda. - ut fra disse opplysninger
skulle det kunne gå an å finne videre fram om Schak-Lystrup-slekten
i Sannidal.
I siste halvdel av 1700-tallet ble det slutt med Schak-navnet i bygda.
Men etter den tid finnes det i Kragerø. Først i 1800-tallet bodde en
person i KragerØ ved navnet Isach Schak. Han var kornhandler, kjØpmann
og skipsreder og aktet som en av byens hederligste borgere. Og
Hougen forteller i sine Kragerøminner om en Ole Olsen som bodde i
kaptein Schaks hus ved Prestebrua. I ting'bøkene er nevnt: Ar 1800
forlenger kjøpmann Isach Schak leiekontrakten med Henrich og Paul
Biørn på sine sager. Skjøte fra Knut Pedersen til Isach Schak på et
hus iTallakshavn. 1803 var Isach Schak verge for Ditlef Heuch. Obligasjon
fra kjøpmann Schak til Anne Rosenhoff på 1000 rd. mot pant i
hans tven de Kammerfoss-sager.
Nils Mund.
Adelsmannen Nils Mund til Birkeval festet Jomfruland og MØrland
med jernverket. Ar 1600 fikk han kongens stadfesting på tvende gårde
i Sannidal som han for noen år siden hadde festet for levetiden sin
av kronen, nemlig: 1 MØrland som Borge Trolle, embetsmann på Lindesnes,
på kongens vegne hadde festet til ham og 2 Jomfruland, som
avdøde Ove Juel til Kildegaard - også på kongens vegne - hadde
festet til han. Til Mørland lå et jernverk og et sagbruk. Begge gårdene
hØrte til kongen, FØr reformasjonen hadde Jomfruland hØrt til Gimsøy
nonnekloster ved Skien, men ved reformasjonen gikk det sammen med
de andre klostereiendommene over til kronen, FØr Nils Mund fikk
Jomfruland som forlening, var der bygselsmenn. Kristoffer Andersen
bodde på Jomfruland 1549. Svigerfaren hans som da var dØd, hadde
leid gården mot å betale landsskyld og andre rettigheter og dertil
være kongen huld og tro og lensherren hØrig. Abraham Jensen fikk
47

V
BANKER
Sand Øke dal Sparebank.
SkaatØ Sparebank.
SandØkedal og SkaatØ sparebank.
Sannikedal og SkåtØY nye sparebank.
Det skyldtes foreningen med og avhengigheten av Danmark at Norge
ikke hadde noen bank eller bankvirksomhet før 1814. Fikk den fØrst
1816.
Sverige hadde fått sin riksbank allerede i 1656 og Danmark i 1736.
Det ble fra framstående forretningsmenn her i landet arbeidet i
årrekker med å få opprettet en nasjonalbank.
Det ble med styrke hevdet, at mangelen på likvide midler var årsaken
til at landets naturlige muligheter, jordbruk, skogbruk, fiskeri og bergverksdrift
ikke på langt nær ble så utnyttet som de burde.
I en uttalelse fra et møte holdt i Kristiania i 1770 årene, ble det framholdt:
«Det må forundre at tross sitt store overskudd og etter 50 års fred
under de beste konger, er Norge det fattigste av alle europeiske stater.
Skylden hadde den jammerlige stagnasjon i våre pengesystemer som
strekker seg fra plogen til palasset.»
En av vårt lands største forretningsmenn i slutten av år 1700, Bernt
Anker, arbeidet utrettelig for å få opprettet en bank og et universitet
for Norge.
Han skrev i 1796 bl. a.: «Intet land har en nasjonalbank mere nØdig
enn Norge. uten penger og uten kreditt ligger alle grenet av nasjonal
vinnskipelighet i avmakt. uten understøttelse aven bank som opprettes
på stedet selv, med hensyn til landets natur og handel, vil Norge
alltid bli et rov for fremmede, når de avsetter sine produkter. Thi
pengemennene har pengemangel. der naturligvis medfører en mengde
bekostelige operasjoner. Markene vil ligge udyrkede, bergverkene ikke
kunne drives og fiskeriene fremdeles bli i uvirksomhet. Pengemangelen
er den virkelige årsak til kornmangelen i Norge. - Ved pengevesenets
innretning i Danmark har Norge hittil ikke erfart annet enn tap.»
Den senere så kjente Eidsvoldsmann Jacob Aall, jernverkseier og
stats økonom arbeidet iherdig for banksaken og skrev bl. a.:
52
«Norges næringsliv er adskilt fra det danske. Forbindelsen mellom
landene blir under vanskelige forhold helt avbrutt. Allikevel er Norge
henvist til Kjøbenhavn som pengekilde. Inntrer der vanskeligheter i
Kjøbenhavn spørres straks de forstyrrende virkninger i Norge selv om
betingelsene for landets næringsveier forøvrig er gunstige. Legger spekulasjonen
i Danmark beslag på midlene, så forsØmmes de norske
interesser desto mer .. - - De to land har forskjellige handelsinteresser,
og det er en ulykke at deres pengevesen er lenket sammen.»
Omkring 1800 ble en Dispositokasse opprettet i Danmark, men om
denne skriver Jacob Aall bl. a. at i 1803-1807 fikk Norge lånt ca. 1/6
av utlånet i Danmark og «at mange av disse laan blev til fordærvelse
for laantagerne, idet de innledes i forpliktelser, som i slettere handelsperioder
blev vanskelige aa oppfylde, eller lokkes til spekulasjoner, hvorav
ikke hØstedes forventede fordele - - ».
Videre skriver han: «Vi finner Norge i den mest blotte de tilstand
for alle institusjoner til handelens og virksomhetens understØttelse -»
og: «Men er Norge blottet og tildels forsvarsløst i militær henseende,
saa mangler det i ennu større grad all selvstendighet med hensyn til de
indretninger som understøtter handel og pengevesen og befordrer den
invortes vinnskipelighet - - ». «Den hovedkilde, der nærer landets
pengekraft og understøtter dets omsetninger, banken, har sitt sæte i
Danmark, og Norge har en innskrenket adgang til de umiddelbare
fordele, som nærheten av dette institut gir handelen - - ».
Alt arbeide fra Norges side og alle henvendelser til den danske konge
hjalp ikke.
Norge fikk først sin riksbank 2 år etter 1814, idet Norges Bank da
ble opprettet i Trondheim ved tvungne innskudd tilsammen på 2 millioner
spd. Mange innskudd kom som verdigjenstander, .særlig SØlvgjenstander
som ble innsmeltet. Norges Bank opprettet etter hvert avdelinger
i landets større byer. Hovedsetet ble først flyttet til Kristiania
i 1897. I 1818 hadde firmaet Ths. Heftye & Søn fått tillatelse til å
drive bankvirksomhet i Kristiania.
Den første sparebank «Christiania Sparebank» ble opprettet i 1822.
Grunnfondet til landets første sparebank i landets hovedstad var 449
spd. og som årlige bidrag 126 spd. i en nærmere begrenset tid.
En lov om «Sparebanker» ble gitt i 1824 og etter hvert ble det opprettet
sparebanker i alle landets byer og også i landkommunene. Grunn-
53

I
,I
I
i
I
I 1915 hadde SandØkedal Sparebank en formue på kr. 158,401,00
og en forvaltningskapital på kr. 2,698,770.00.
SandØkedal Sparebank begynte i 1895 å utdele gaver:
1895. Til orgel i Sandøkedals kirke ................. . kr. 1,800,00
Til orgel i Skaatø kirke . ........ . . ..... .. . .... . » 1,800,00
1910. Tuberkulosehjemmet Furulund . . ... . ..... .... . » 2,000,00
1911-1915. Soldathjem på Gimlemoen, i alt ........ . . » 600,00
Juletrefester på gamlehjemmene i Sandøkedal
og Skaatø .. .... .... .................. .... ... . » 460,00
1912. Reparasjon av hver av kirkene i Sandøkedal
og· Skaatø ......... .. ... .... .. ... . ... ........ . » 4,000,00
1912-1915. Sykepleierske i Sandøkedal og Skaatø ... . » 1,200,00
Luthersk bokmisjon ........... .. ........... . . » 25,00
Landbof. til premier for flinke fjøsjenter . . ..... . » 120,00
1913-1914. Jordbruksskolen for dØve ............... . » 100,00
Landsutstillingen i 1914 . ........ . .... .... .. . . » 100,00
1913. SandØkedal og Skaatø kirker ................. . » 3,000,00
Bedehusene i KjølebrØnd og på Levang ....... . » 400,00
SkaatØ folkeboksamling .. ................... . » 50,00
1914. Bedehus i KjølebrØnd .................... .. . . » 200,00
SandØkedals skytterlag ........ ....... ..... . .. . » 200,00
Sandøkedals 17. mai-komite ...... .. . ..... ... . » 50,00
Maling av SandØkedal og Skaatø kirker ....... . » 2,400,00
1915. Begge kommuner til renter av gjeld til
veianlegget Stabbestad· -Barland . . .... .... . . . . » 1,200,00
Skaatø Herreds Sparebank.
Det var gjennom årene ikke liten misnøye i SkåtØY med SandØkedals
sparebank. Den ble sett på som en nokså utpreget SandØkedalsbank.
MisnØyen Øket især etter at Skåtøy i 1882 var utskilt som eget herred
og dermed ikke hadde noe kommunalt fellesskap med Sannidal.
Som foran nevnt var det ikke minst bygdepatriotismen som Øvde
den største innflytelse.
Den 28. februar 1885 ble møte holdt i Kragerø og «Plan» vedtatt.
Den ble godkjent den 20 juli 1885. Bankens navn var
56
«SkaatØ Herreds Sparebank».
Grunnfondet var satt til minst kr. 1,200.00.
Det minste beløp som kunne settes inn i banken var kr. 0,50. For
å få uttatt kr. 100.00 ble krevd 2 ukers oppsigelse og over kr. 1,000,00
og inntil kr. 2,000,00 - 16 ukers oppsigelse.. .
Mens det som regel ved andre sparebanker er mnskyterne som velger
forstanderskap, ble dette - bestående av 20 medlemmer - valgt av
SkåtØY herredsstyre med en %, del annet hvert år, etter loddtrekning
første gang.
Direksjonen - bestående av 6 medlemmer - valgtes av forstanderskapet
med en V2 del hvert år. Første gang etter loddtrekning . .
Den første valgte direksjon var: Hartvig Pedersen, Gumøy, formann,
H. Kallestad, Rørvik, Andr. Thomassen, Kirkeholmen, Jens Nilsen, Valberg,
A. Beylegaard, Arøy og J . Jacobsen, Skarbodalen.
Overrettssakfører Wolff ble ansatt som kasserer.
I 1890-årene hadde banken på grunn av de da sviktende konjunkturer
flere tap, som nødvendiggjorde støtte fra kommunen. Kommunens
utlegg er siden tilbakebetalt.
Wolff var kasserer til han i 1897 flyttet fra Kragerø.
Etter ham ble ansatt underfogd H . Strand. Han flyttet til Oslo i 1902,
- og Rolf Svendsen, som da var blitt underfogd - ble ansatt som
kasserer og siden kontorsjef. Han hadde fra 1900 - som ansatt på H.
Strands kontor - fungert som kasserer.
I 1915 hadde Skaatø Sparebank en formue på kr. 23,740,00 og en
forvaltningskapital på kr. 1,245,596,00.
Kreditbanken i KragerØ.
Våren 1890 åpnet Skiensfjordens Kreditbank en filial i Kragerø under
navnet «Kreditbanken i KragerØ».
Fra 1/1-1892 overført es fra hovedkontoret i Skien kr. 300,000.00
som filialens faste kapital. Denne ble etter hvert forhøyet så den
1/1-1900 var kr. 720,000,00.
Omsetningen i året 1915 var kr. 108,696,555,00.
SandØkedal og SkaatØ sparebanker sammensluttes.
Da - som foran nevnt - banksjef Olsen hadde oppsagt sin stilling
57

I
I I
Bankens bokholder, Jens Falck, ble ansatt som sjef 1/3-1947. Han
hadde begynt som assistent i banken i 1924 og hadde en kortere tid
vært vikar for Olsen under hans sykdom.
Trygve Barland har vært i banken siden i 1916, fØrst som assistent,
så bokholder og fra 16/ 11-1927 kasserer, hvilken stilling han fremdeles
innehar. Bokholder nå er Haavard Norheim.
Det har jo gjennom de mange år bankene har vært i virksomhet
skiftet med underordnede funksjonærer i kortere eller lengere tid, men
vi har ikke funnet å kunne ta disse med, - og heller ikke de mange
forstanderskaps- og direksjons (styres) medlemmer.
Banken hadde i:
Formue: Innskudd: Forvaltningskap. :
1930 Kr. 86,543,00 Kr. 907,257,00 Kr. 1,010,885,00
1940 » 123,288,00 » 1,087,389,00 » 1,218,670,00
1950 » 150,000,00 » 3,797,034,00 » 3,956,374,00
Istedenfor de to foran nevnte banker, Kreditbanken og Kragerø Sparebank,
som var gått i likvidasjon, ble der opprettet nye banker, nemlig:
KragerØ Kreditbank
ble i 1927 opprettet som en avdeling av Skiensfjordens Kreditbank A/ S,
opprettet i 1926 med en aksjekapital på kr. 2,470,000,00 og i 1950 et
reservefond på kr. 1,185,000,00.
Banksjef for Kragerø Kreditbank har den hele tid vært C. J.
SchØnberg. Bind Il, side 267. Han hadde også forestått likvidasjonen
av Privatbanken.
Kragerø nye Sparebank
ble opprettet i 1926 med et grunnfond, tegnet av bidragsytere, på tilsammen
kr. 156,000,00. Dette grunnfond er med 5 % rente tilbakebetalt
til bidragsyterne. Bankens egen formue 1950 var kr. 353,300,00.
Banksjef for Kragerø nye Sparebank har den hele tid vært Eyv.
Hytten, som også hadde forestått likvidasjonen av den gl. banken.
Bind Il, side 264.
Forannevnte 2 banker har nå slØyfet ordet «nye».
60
VI
ISUTSKIPNING
- A selge frossent vann til utlandet -
Den regelmessige isutskipningsvirksomhet foregikk i siste halvdel av
forrige århundre - fra 1850 - til under fØrste verdenskrig i dette
århundre - til i 1915.
Det foregikk også en del isutskipning i 1921 og i 1922, men siden
er den år om annet nærpå opphØrt.
Dette å selge frossent vann til utlandet var jo nasjonalØkonomisk
sett en særs god næringsvei, hvis råstoff regelmessig kom igjen hver
vinter .... .
Før forrige verdenskrig var det i Sannidal i drift følgende isbruk
med ishuser eller isbinger: Eidet, Bråten, Kjølebrønd, Snekkevik, Frøvik,
Kil, Lyngdalen, Sanssouci og Strand - og i Skåtøy: Levang, Kjendal,
Skjørsvik, Stabbestad - gnr. 11, brnr. 2 -, Valberg, Langetangen,
Helle, Svarttjern, Skarbo, Multemyr, Leirdalen, LangØY, Gumøy, Barmen,
Mørkevik, Sildehullet og Fossing samt Bjelkevik, hvor der foregikk
skipning direkte fra Bjelkeviktjernet og til i 1862 fra Frydensborgtjernet.
Foruten forannevnte isbruk var det etterhvert fra århundreskiftet
nedlagt i Sannidal: Lia, Sandvik og 2 mindre bruk på Strand, - og i
SkåtØY: Støle, Stabbestad - gnr. 11, bnr. 15, Bind Il side 471, Tåtøy
vestre, Bind Il side 671, Børtøy, Bind Il side 84, Darrefjeld, Bind Il
side 593, Ørvik - Apalvika.
Ved århundreskiftet var det således ialt i Sannidal og Skåtøy 35
isbruk. Flere var påbegynt - iallfall Mellomvatn - Bjelkeviklia - og
Stavseng. Bind Il side 648.
De største av forannevnte isbruk, bl. a . Snekkevik, Svarttjern, Helle,
Kil, Skarbo, Stabbestad - gnr. 11, bnr. 2, Eidet, Barmen og Fossing -
unntatt Valberg - fikk sin is fra naturlige tjern, men også disse var
mer eller mindre oppdemmet. De Øvrige fra «isdammer», oppdemmet
dyrket eller udyrket mark - skoggrunn eller myr.
Isutskipningen foregikk til England, Frankrike, Tyskland, Belgia,
Holland, Portugal, Spania, Danmark og til den sydvestre del av Sverige.
Hva nedenfor meddeles om isbedriften er for en del etter opplys-
61

«Hugiu» laster ved Valberg Isbruk.
lettere på disse og disse var mere holdbare for slitasje enn furu- og
granbord, som rennene var laget av.
Var stigningen fra sjøen til istjernene - husene - stor, måtte der
i bunnen på rennene - i et lengere eller kortere stykke - legges
«rasper». Bord, hvori var slått spiker på en slik måte at det ble som
en rasp, som nedsatte isblokkenes fart.
Rennen førte ned på en større og solid bygget «Lasteplan», hvor
skipene la til. Hvis rennen hadde større stigning var lasteplanen forsynt
med en skrå skjerm, hvori isblokkene støtte og gikk et stykke
oppover for å stoppe farten. Lengden på isrennene var jo bestemt av
lengden mellom istjernet, isdammen og lasteplassen. Vedlikeholdsutgiftene
især av is rennene var meget store.
Som foran nevnt var det ishus på de aller fleste isbruk, - og isrenner
med lasteplan på alle forannevnte is bruk. Bind Il, side 540.
På bildet sees Svarttjerns store ishus oppe i lia med isrennen, lasteplan
med skjerm. Dette skulle være det største ishus i landet og med
7 meget store rom.
Johan Dahll hadde i slutten av 1850 årene - først og fremst av
64
hensyn til iseksporten - kjØpt. et par seilskip, nemlig «Askur» og
«Embla», - og i 1862 begynte han selv å bygge skip på Sandåsen,
som den gang lå i Skåtøy. Det ble ialt 6 fartøyer, nemlig barkskipene
«Hermod», «Uller», «Hugin», «Valkyrien», skonnert «Gugner» og bark
«Vale». Han kjøpte S I S «Heimdal» - distriktets fØrste dampbåt -.
Dessuten kjøpte han sammen med svigerfaren, L. Larsen, slepebåten
«Fridtjof».
Før sin dØd betrodde han sine medarbeidere på Sand åsen at «Vale»
(som betyr «Farvel») var det siste treskip han ville bygge. Heretter
ville han gå over til å bygge dampskip av jern (stål).
Johan Dahll døde plutselig høsten l877, kun 47 år gammel. Bind Il,
side 427.
Etter det kjennskap vi har - ved for en 40 it 50 år siden å ha hørt
fortalt av flere av hans arbeidere og sjømenn - kan vi trygt uttale
at det ikke har vært mer enn en Johan Dahll her i distriktet - og
i fylket. Dette kom også fram ved hans begravelse. Han fulgtes til
gravstedet på Frydensborg av et enestående stort følge fra hele distriktet.
Følget gikk fra nede i byen til foten av Frydensborgbakken.
Foran kisten gikk hans egne arbeidere og sjømenn som var hjemme,
tilsammen i et antall av ca. 400. Det var ialt reist 7 æresporter og
fleI'eav hans skuter, som tilfeldigvis var hjemme og lå på Frydensborgbukta,
var i sørgeutstyr, bl. a. ved flagg og vimpler og ved den måte
hvorpå riggen var stillet på hver skute.
Enken) Laura Dahll, fortsatte den store og omfattende forretning
med sin svoger, bergmester Tellef Dahll, som leder. Bind Il, side 260.
Sin sØnn Johan - en meget håpfull ung mann - døde i 1892. på sin
21 års fødselsdag ved et ulykkestilfelle.
Nå ble det bestemt at Johan DahlIs brorsØnn George Dahll, som da
var stud. jur. skulle avbryte dette studium for - av hensyn til firmaets
meget store bergverksinteresser - istedet å gjennomgå et kursus i
mineralogi og gruvedrift ved bergakademiet i Freiburg i Sachsen og
siden ved Royal School of Mines i London. Bind Il, side 261 og 427.
Et par år etter sin tiltredelse i firmaet Johan Dahll, satte George
Dahll istand Valberg isbruk og ombygget sagbruket dersteds fra vannhjuls
til turbindrift. Han opptok også driften ved 3 isbruk i Bamble.
Firmaet hadde solgt isbruket i Kil.
LØnnsomheten var ikke alltid stor. Det var foregått og det foregikk
5 - SkåtØY og Sannida l. III 65

en uvettig konkurranse mellom de mange iseksportører som var oppstått,
og det var alltid noen som for å kunne bli med, var villig til å
gå ned en «sixpence» fra forrige års pris. Det gikk så vidt at mange
isbedrifter i alminnelige år gikk med tap, men kom det så en eller
flere milde vintre, som brakte Tyskland i markedet i konkurranse med
England, tok eksportørene sin mon igjen, og fortjenesten kunne da
bli meget stor. Prisen kunne i sådanne år jobbes meget betydelig opp
fra den normale. Dette ergret engelskmennene seg over og de begynte
derfor å anstrenge seg til det ytterste for å utvikle metoden for fabrikasjon
av kunstig is. De engelske kjøpere var enige i at norsk is var
å foretrekke for den kunstige is, og det ble gjort forsøk med en ordning
med en bestemt pris i en årrekke - 20 år - framover; men noen
enighet blant iseksportØrene oppnådd es ikke, og isfabrikasjonen fortsatte
sin utvikling til større og større fullkommenhet - -.
Etter den første verdenskrig forsøkte også George Dahll med isutskipning
til Boulogne, men det gikk ikke. Med den kunstige is gikk
det ikke an - især med de store frakter - å konkurrere, selv om det
ble innrømmet at den norske is var meget bedre.
I de senere år er det foregått og foregår- en del isutskipning til
Sverige. Iseksportør Halvor Olsen, Helle, som i en årrekke har skipet
is til de Syd-svenske kystbyer fra sitt eget isbruk på Gumøy, har
også for en lengere tid leiet nedre Valbergtjern og satt opp isbinge
dersteds.
Fiskerne og fiskeforretningene i Sverige holder på den norske is.
Dens evne til å bevare fisken er så meget større enn den kunstige is,
at de finner å måtte foretrekke denne selv om den blir dyrere. De
svenske fiskere henter gjerne isen selv. Noe større
årlig kvantum dreier det seg ikke om. I 1946 1,594
tonn og i 1950 1,548 tonn. (Til sammenligning kan
nevnes at i 1899 var det en utskipning på 135,300
tonn).
Halvor Olsen er den eldste nålevende aktive iseksportør
her i distriktet. Han begynte i 8-9 års alderen
å hjelpe til med å «leie» is i «råka» på Svarttjern,
hvor hans far, Ole Pedersen, var formann. Bind Il,
side 218 og 430.
66
Halvor Olsen.
Isutskipningsperioden varte som en betydelig økonomisk faktor for
sannidal og SkåtØY i nærpå 60 år.
Fra og med 1850 steg utskipningen jevnt, så den i 1880 var 26,469
reg. tonn. I 1890 88,800 og i det største utskipningsår, 1899, ialt 135,300.
I 1910 84,700 og i 1915 45,000 reg. tonn. Dermed var isutskipningen
som økonomisk faktor på det nærmeste slutt, - og er nå gått over i
historien.
Især i Kragerø, men også i ovennevnte bygder, var det flere som
deltok som eksportører i utnyttelsen av denne så særs viktige nærings­
gren.
Foruten den største iseksportør, Wiborg, - se nedenfor - må bl. a.
nevnes H. B. Biørn jr., som foruten sitt store isbruk på Helle også
hadde et større isbruk på LangØY, A. O. Lindvig, Skarbo store isbruk
og Multemyr, Simon Wiborg, Stabbestad, gnr. 11, brnr. 2, RØmer &
Schweigaard, Fossing, Simon Langetangen, som også hadde Sanssauei,
Bind lI, side 421, Harald Larsen, Lia, H. Børresen, Leirdalen, Bind Il,
side 266, engelskmannen Alocoek, Skjørsvik, Chr. Lunøe, Eidet, Chr.
GierlØff, Kjølebrønd, Lars Braaten, Bind I, side 351, Ole Lovisenberg,
Lyng'dalen, Bind I, side 221, Ellef Gumø, Bind Il, side 180. J. Bredsdorff,
Barmen, Peder Strand, Bind 1, side 284.
Som meddelt nedenfor hadde Nicolay Wiborg kjØpt SkjØrsvik, Leirdalen,
Skarbo, Gumøy, Barmen samt Kil og Levang.
De fleste av ovennevnte isbrukere var også skipsredere og benyttet
som regel sine egne skuter eller båter til isutskipningen.
Omtrent samtidig - i 1850 årene - som Johan Dahll hadde begynt sin
regelmessige isutskipning til England, begynte også skipsreder og trelasthandler
Simon Wiborg, KragerØ, regelmessig isutskipning.
Han hadde 2 sØnner, Simon C. Wiborg, Stabbestad,
Bind Il, side 487 og Thomas M. Wiborg, Frøvik, Bind
I, side 303. Begge fortsatte med og i megen stor utstrekning
utvidet farens påbegynte isutskipning,
I et brev av 24/3-1851 til sin sØnn Thomas, som
oppholdt seg i Beverley skriver han bl. a.:
«Sylphiden er paa anden Reise gaaen ud, bestemt
til Havre med lis. Jeg tenker den imorgen er over.
Nicolay Wiborg Det er en svare Iiscommers i dette Aar. Søstrene er i
67

II
I
Snekkevik Isbruk (FrØvik)
seg tilbake, overtok hans sØnn, konsul Nicolay Wiborg, forretningen
og opparbeidet denne til visstnok landets største. I enkelte år hadde
han en samlet iseksport på 120-150,000 tonn dØvgt. Denne eksport
foregikk for det allermeste med familien Wiborgs egne seilskuter og
dampbåter, hvorav en del var partsrederier eller aksjeselskaper. Gjennom
årene var det følgende seilskip: «Geir», «Rinde», «DidØ», «Bertha»,
«Kjartan», «ørnen» og «Sonora», - tilhørende Simon Wiborg, Stabbestad:
«Valentino» og «Cort Adler». Dampbåter: DIS «Krysta!», «Klar»,
«Koral», «Nora», «Embla», «Hekla», «Forsete», «Noris», «Excellenc •
Mennert», «Isbjørn», «La France», «Vale» og «Nico».
Især i sommertiden ble det også leiet en del tonnasje, - og i denne
tid søkte skipene ikke så meget retur-last, men gikk
tilbake i ballast. Dampskipene var da hjemme igjen
etter 10 dagers forløp, når isen levertes i NordsjØhavner.
Familien Wiborgs isbruk: Snekkevik, landets største
isbruk - ialt 20 større og mindre ishus - med Nicolay
Wiborgs bror Thomas Hj. Wiborg som disponent,
Svarttjern med landets største ishus, Bjelkevik, Skjørsvik,
Levang, Leirdalen, Mørkevik, Sildehullet, Gumøy,
Barmen og Kil samt Simon Wiborgs isbruk på Stabbestad.
70
)
Thomas
Hj. Wiborg
Kils Isbruk
Ar om annet kjøpte Nicolay Wiborg også is fra flere av de andre
isbruk i Sannidal og SkåtØY og også fra utenbygds isbruk - både i
Skiensfjorden og i Oslofjorden.
Høsten 1917 skipet Nicolay Wiborg sin siste - en liten - islast her
fra distriktet, fra Svarttjern til Danmark.
I en lengere rekke år var Ole Aanevik formann ved Snekkevik, Martin
Kristiansen i Kil, Martin Lien ved Mørkevik og som foran nevnt Ole
Pedersen på Svarttjern. Bind lI, side 430.
Foruten fra Valberg har det også i de senere år vært skipet is til
Sverige fra Langetangen og Gumøy, men år om annet har kvantumet
tilsammen ikke vært stort.
KjølebrØnd isbruk ble også i en del år etter forrige verdenskrig
drevet av et arbeidslag med Gunnar Urberg som leder. Isen derfra
gikk også til Sverige.
På tjernene ble isen ved hjelp av hest og «isplog» skåret i lange og
ca. 22 tommer brede florer. Florene ble så med håndsager skåret opp
i ca. 26 tommer lange blokker, som ble ledet ut på rennene og gikk på
disse ned til og inn i ishusene eller isbingene og ved skipning igjen
derfra på renner til lastephinen og ombord i fartØyene. lishusene,
isbingene, på lasteplanen og ombord i fartøyene ble det benyttet «issakser»
til å trekke isblokkene med.
Til eksport burde isen ikke være under 12 tommer tykk og «stålis».
71

var den mest «fluktuerende» næring som fantes her i landet, - og
at vedlikeholdet av et isbruk var meget, meget større enn · noe annet
anlegg som kommer inn under eiendomsbeskatning. Især var det årlige
vedlikeholdet av isrennene - både på grunn av slitasje og til stadighet
utsatt for råt - meget kostbart, - og også ishusene, idet sagmuggfyllingen
«brente» både på bordveggene og reisverket.
For å bevise at de årlige vedlikeholdsutgifter var store, framla han
regnskap for flere år.
Selv om ikke den skjØnnsmessige verdsettelse - de spesielle forhold
tatt i betraktning - av hvert isbruk var så stor, ble det jo tilsammen
så mange isbruk som det var - en stor samlet takstsum.
Iseksportørenes samlede eiendoms-, formues- og inntektsskatt ble
ikke liten, - og når så dertil kom isbruksarbeidernes skatt og skatten
av de mange sjømenn som var fOl'hyret på den forholdsvis store isutskipningsflåten,
var . det tilsammen et årlig inntektsbeløp av meget
stor betydning for de kommunale budsjetter.
Foruten de tall over utskipet is som er gjengitt foran, gjengis nedenfor
etter den off. statistikk. Verdien av det årlige kvantum kan ikke
sees oppgitt før i 1946, da tollforvalter Abel kom til Kragerø.
76
1850 - 130 kom.laster*) 1920 - 6701 reg. tonn
1860 - 1188 1921 - 13430
1870 - 2711 1922 - 12568
1880 - 26469 reg.tonn 1923 - 3118
1890 - 74545 1928 - 2550
1895 -- 68000 1930 -ca. 2580
1897 - 95300 1935 -ca. 3600
1899 - 135300 1940 -ca. 1740
1900 - 92000 1946 - 1594
1905 -
1910 -
1915 -
77400
84700
45800
Verdi kr. 12,700.00
1950 - 1548 reg. tonn
1919 - 3215 Verdi kr. 16.480.00.
") 2, 1 reg.tonn .
VII
FORENINGER I SKATØY
KRISTELIGE FORENINGER
Den første kvinneforening her i Skåtøy ble stiftet på Skåtøy i 1872
og i 1874 ble Kirkeholmens kvinneforening stiftet.
Siden er det etter hvert - som det fremgår av nedenanfØrte fortegnelse
-- stiftet iallfall 45 kristelige foreninger, som foruten «Skåtøymisjonen»
- etter hva Menighetsbladet «Kom til Kirke» har meddelt
_ var i virksomhet i 1950.
Som en sammenslutning av bygdas indremisjonsforeninger og med
en øverste ledelse for disse ble
SkåtØymisjonen
stiftet i året 1900.
SkåtØY- og Kragerøgutten biskop Heuch hadde opptatt spørsmålet
om å få stiftet en hovedforening for indremisjonsvirksomheten her i
SkåtØY, da han i 1892 var her og innvidde Levangsheiens kapell. Bind
IL side 24 og 470.
Det gikk altså hele 8 år fØr denne hovedforening ble stiftet.
Den Il. august 1900 var i anledning dette spørsmål flere av bygdas
ledende indremisjonsvenner med Elling Halsen og Martin Lien i spissen
samlet hos daværende sogneprest i SkåtØY, A. Myhre, som bodde i
KragerØ.
På dette møte ble SkåtØymisjonen stiftet og lover vedtatt.
Disse lovers § 2 lØd: «Selskapets formaal er efter evner og gaver,
Herren giver, aa fremme Guds ære, Hans rikes utbredelse, samt medlemmernes
fælles opbyggelse i sand Gudsfrygt.»
§ 3: «Dette formaal vil det søke opnaaet ved efter den naade, Gud
vil gi aastræbe til, at Guds ord kan bo rikelig en iblandt os, og forkyndes
og læres overensstemmende med den Lutherske Kirkes bekjendeZsesskrifter
, og i den orden og paa den maate, som det har vært
forkyndt og lært av de hellige fædre, blandt hvilke fremheves: Luther,
Arendt, Pontoppidan og Hans Hauge».
SkatØymisjonen ledes aven hovedbestyrelse, som velges aven årlig
avholdendes generalforsamling.
Hovedbestyrelsen kaller emissærer og forøvrig ordner med legmannsvirksomheten.
77

I
Lovene er i lØpet av disse 50 år en del forandret.
En legmannsforening er opprettet, og hovedstyrets formann, nestformann
og kasserer har navnet sentralstyre og utfØrer en del av
hovedstyrets gjøremål. Hovedstyret består av minst 7, hØyst 10 medlemmer
med varamenn.
SkåtØymisjonens fØrste styre var:
Elling L. Halsen, formann, Ole Hansen Ørvik, nestformann, Martin
Lien, kasserer. Bind Il, side 115, 132 og 726. De øvrige medlemmer:
N. A. Nielsen, Stoppedalen, Andreas Thoresen, Burøy og Thomas P.
Haslund.
Elling Halsen var formann i 19 år, Martin Lien i 16 år, Thor Øisang
i 7 år, Trygve Ljosland i 3 år og Olav Brubakken i de siste 5 år.
styret i 1950 består - som sentralstyre - av Olav Brubakken, formann,
Theodor Halvorsen, nestformann og Konrad Klausen, kasserer.
De øvrige medlemmer: Sigurd Jakobsen, Leif Gundersen, Anund LØvdal,
Petter Amundsen, Ragnar Ramberg og Elling Halsen. Som styre for
avdelingen Legmannsforeningen: Thor Øisang og Einar Olsen.
I disse 50 år er det ialt avholdt 11,281 møter. Det største antall
møter var i 1902 med 450 og minste antall var i 1918 med 89 møter.
Som nedenfor nærmere anført var de samlede inntekter i denne 50
års periode kr. 76,018,94, som er innkommet ved kollekter, basarer,
utlodninger og gaver.
Skåtøymisjonen har ikke hatt noen fast ansatte emissærer. De er
kalt til tjeneste på ubestemt tid.
Som følge av dette har det i disse 50 år vært et betydelig antall
fremmede emissærer i virksomhet for Skåtøymisjonen. De stedlige
religiøse talere har også holdt et betydelig antall av forannevnte
møter.
I disse 50 år er der - som nevnt i Bind Il - bygget bedehus eller
forsamlingshus på fØlgende steder: SkåtØY' Helle, Skarbo, Kilen, TåtØY,
Myra, Levang og Kvihaugen.
I Levangsheiens kapell er galleriet innredet til et lite forsamlingslokale
og i Fossing er oppførelsen av bedehus påbegynt.
Til årsmøtet i 1940 var det av styret bestemt å få utarbeidet en
40 års beretning.
Til redaktør valgtes lærer Arne Midgaard.
ut på sommeren var manuskriptet ferdig og innlevert til bladet
78
«Vestmar»s trykkeri. Det skulle bli ferdig trykt til 40 års jubileet den
11. august.
Et· par dager etter innleveringen var Midgaard i byen og fikk da
høre at «Gestapo» - tysk politi - var i «Vestmar».
Han gikk med en gang til «Vestmar», hvor det viste seg at «Gestapo»
hadde jaget ut kontor- og trykkeripersonalet, og de holdt da på å
romstere i trykkeriet.
Hans manuskript lå ved settemaskinen. De var såvidt begynt å sette
på første side. Han sa til tolken at han hadde levert inn dette manuskript
- en 40 års beretning til et misjonsjubileum, og ba om å få
det utlevert. Dette meddelte da tolken til «Gestapo-sjefen»; men han
sa bestemt nei. Avisen skulle stenges og eieren, fru Hellesnes, som
også var avisens redaktør - arresteres. Midgaard begynte så å snakke
direkte - på tysk - med sjefen og endelig fikk han da manuskriptet
utlevert og deretter trykt i Naper Boktrykkeri. Det ble ferdig til jubileet.
Skåtøymisjonen har tilsammenlagt hatt betydelige inntekter, som
for det aller meste er medgått til emissærvirksomheten.
I de første 40 år ble regnskapsåret regnet etter kalenderåret og den
minste inntekt var i 1911 med kr. 651,06 og den største i 1921 med
kr. 2,376,59 og tilsammen i de 40 år kr. 46,840,47.
I de siste 10 år er budsjettåret benyttet og den minste inntekt var
i 1940-41 med kr. 1,775,23 og den største i 1949-50 med kr. 4,203,05,
og tilsammen kr. 29,178,47. Samlet utgift i disse 10 år kr. 26,746,79.
Som foran nevnt gis nedenfor etter «Kom til Kirke» en fortegnelse
over kristelige foreninger i SkåtØY tilhørende statskirken, - såvidt
mulig med angivelse av alder, medlemstall, møtedager, formål og hvem
som var formann i 1950.
SkåtØY Kvinneforening.
stiftet 1872 - 20. - Siste mandag i hver måned - Det Norske
Misjonsselskap (N. M. S.) og Den norske Sjømannsmisjon (D. N. S.)
- Fru Kirsten Olsen.
Kirkeholmens Kvinneforening
1873 - 14 - 1. mandag i hver måned - (N. M. S.) - (D. N. S.)
Frk. Helene Knudsen.
Lærerinne frk. Helene Knudsen, Kirkeholmen, har gitt oss en del
opplysninger om Kirkeholmens kvinneforening, - og da .ordningen
79

,I
I
m. h. t. møtene har vært så noenlunde likedan ved de
andre kvinneforeninger, gjengis følgende av hennes
opplysninger:
«Møtene begynte kl. 2 og holdt es hver første mandag
i måneden hos medlemmene. Møtene ble åpnet
med sang og bønn. Formannen leste av "« Santalen»
og «Misjonstidende» mens de andre medlemmene
sydde og strikket. Kaffe og kake manglet ikke. Møtene
ble avsluttet med andakt. Anund Heistad var i mange
Thomine Knudsen år fast gjest på møtene (Bind H, side 740).
Menighetens prester har gjerne - i den utstrekning
som dette har vært mulig - vært tilstede og holdt andakt
i disse møter.
En gang om året holdt es auksjon over de opparbeidede gjenstander.
Senere .ble basar alminnelig.»
Helene Knudsens mor, fru Thomine Knudsen, hadde vært med å
stifte denne kvinneforening og var dens formann i 56 år. (Bind Il,
side 335).
SkåtØY Indremisjonsforening
? - 65 - Hver 2. torsdag - Langesundsfjordens L M. (L. loM.) -
Leif Buvik.
«BØlgen», SkåtØY.
6 år - 40 - Lørdags kveld før 1. søndag i hver måned - Den indre
Sjømannsmisjon (D. L S. M.) - Harald Jensen.
SkåtØY avdeling av Den norske sjømannsmisjon
Ca. 50 år (?) - 45 - Kun leilighetsvise møter - Arnold Andersen.
BråtØY Kvinneforening
12.3.-1936 - 17 - Hver 4. torsdag - (L. loM.) - Frk. Marie
Kristoffersen.
Jomfruland Kvinneforening
4.1.-1905 - 8 - En gang hver måned - Skåtøymisjonen (N. M. S.)
og L. L M. - Frk. Anne Jensen.
Stråholmen Misjonsfor ening
1915 sammensluttet av Stråholmen mannsforening. (stiftet omkring
1870) og Stråholmen kvinneforening (stiftet noe senere) - 11 - 2 g.
80
måneden, misjonsuke midt i juni - Skåtøymisjonen, (L. loM.), Santalmisjonen
og (N. M. S.) - Ludvik Amundsen.
ArØy og Omegns Misjonsforening
Sommeren 1900 - ? - 2. og siste søndag i hver måned. Misjonsuke
ender 1. søndag i august.
ArØy Kvinneforening
Sommeren 1900 - 7 - 1. mandag i hver måned. - SkåtØymisjonen
_ Fru Margrethe Johannesen.
Oterøy og RØsholmen Kvinneforening
? _ 4 - 2. mandag i hver måned - SkåtØymisjonen og (N. M. S.) -
Fru Ellen Jakobsen.
Gumøy og BærØy Misjonsforening (

Myra Misjonsforening
1916 på grunnlag aven da eksisterende kvinneforening - ? - 1.
tirsdag i hver måned - Forskjellige misjoner - Thomas D. RØnning.
StØle Kvinneforening.
Omkr. 60 år (?) - ca. 12 - 1. mandag i hver måned. - Forskjellige
misjoner - Fru Magnhild Levang.
StØle syforening.
1918 - 12 - En gang pr. måned - Skåtøymisjonen, (L. I. M.) ,
Santalmisjonen, (N. M. S.) o. a. - Esther Stavseng .
Skogen og Haslum Misjonsforening.
Omkr. 1900 - ? - Uregelmessige møter - (L. I. M.) o. a.
Skogen og Haslum Ungdomsforening.
1909 (?) - ? - 1. lørdag i hver måned - ? - Nils Leivand.
Kvihaugen Kvinneforening.
Ca. 10 år - ca. 20 - En gang i måneden - forskjellige misjoner -
Frk. Gerda Bjørkekjær.
Levang Misjons- og Kvinneforening.
1874 (?) - ca. 25 - 1. mandag i hver måned - (L. I. M.), (D. N. S.)
og (N. M. S.) - Peder H. RØnningen
Levang kTistelige Ungdomsforening.
1901 - 25-30 - 2. lØrdag i hver måned - (L. I. M.), (D. N. S.)
og (N. M. S.) - Thomas H. RØnningen.
Portør Kvinneforening.
Ca. 45 år - 9 - 1. tirsdag i hver måned - (L. I. M.), Skåtøymisjonen,
(D. N. S.), Det Norske Misjonssamband og (N. M. S.) -
Fru Olette Klausen.
Portør Ungdomsforening.
1929 - 14 - 3. lørdag i hver måned - (D. I. S. M.) og bedehus -
Knut Pedersen.
Kalstadkilens Indremisjonsforening.
1904 - (?) - ? - Hver 2. sØndag - (L. I. M.) - Gunhart Gundersen.
82
Kalstadkilens KTistelige Ungdomsforening.
1915 - ca. 40 - Hver 2. søndag - (L. I. M.) og (N. M. S.) - Th.
Balvorsen.
Kalstadkilens kvf. for sjømanns- og hedn.misjon.
1876 - 11 - 2. mandag i hver måned - (D. N. S.) og (N. M. S.) -
Fru Ada Skarre.
Kilens Bedehus' Kvinneforening.
1904 - 11 - Hver 2. mandag - Fru Johanne Nielsen.
«SYforeningen», Kilen.
1915 som en gren av Ungdomsforeningen - 12 - Hver 2. mandag -
Ungdomsforeningen og bedehuset - Fru Olga Kiil
. «Fiskekroken», Kilen.
1933 - ? - Siste tirsdag i hver måned - (D. I. S. M.) - Carl
Gustavson.
Yngres Avdeling, Kilen.
1941 .- ? - Tilfeldige møter - Indre og ytre misjon - Frk. Aud
Brubakken.
Barneforeningen «Blåveisen», Kilen.
? - Tilfeldige møter - Barnehjemmet «Hans Cappelens Minde» og
Det Norske Misjonssamband - frk. Aud Brubakken.
De Unges Santalf01'ening, Kilen.
11.2.-1928 - 7 - 1. tirsdag i hver måned - Santalmisjonen
Fru Signe Jørgensen.
Helle Ungdomsforening.
Ca. 10 år - 40-50 - Hver lørdag kl. 8 - Edgar Kristensen.
Helle Kvinneforening.
14.3.-1875 - 17 - 1. mandag i hver måned. - (L. I. M.) og (N. M.
S.) - Fru Martha Olsen Wreen.
Gofjell Kvinneforening.
1934 - 5 -- 1. tirsdag i hver måned - Santalmisjonen - Fru Karen
Bånn.
83

I I
I
I
II
I
framkalte gateuorden utenfor møtestedet. Men hun og armeens øvrige
folk ga ikke opp, og dens arbeide. har utvilsomt vært til stor velsignelse.
I 1900 ble dens lokale på Thomesheien bygget.
Allerede fra begynnelsen fikk armeen tilslutning av flere fra SkåtØY.
Især må nevnes Johan Johansen - kommandersersjant - Lovisenberg,
var et trofast og driftig medlem gjennom de mange år til sin
dØd 1941.
Thea Herlofsen, Steinsund, fra 1891, var også et trofast og interessert
medlem til hun i 1920 flyttet til Rjukan.
Tilslutningen fra Skåtøy har den hele tid vært forholdsvis jevnt god.
Armeen har i en rekke år holdt og' holder sØndagsskole på Tåtøy
en dag i uken, - og' den holder med jevnt meget god tilslutning av
og til møter rundt om på forskjellige steder i bygda.
Norges Kristne Arbeideres Forbund.
Av Norges Kristne Arbeideres Forbund med motto «Norge for folket
og folket for Kristus» og med et månedsblad «Brorskap» er det stiftet
en avdeling' i Kalsadkilen med Thoralf Jørgensen som formann og en
avdeling på Skarbo med Severin Hansen som formann.
FAGFORENINGER
Norges Bondelag.
Våren 1913 ble et bondelagsmøte holdt i KragerØ, hvor bl. a. flere
kjente personer her fra distriktet deltok, bl. a. Rinde og Olav Sannes.
På dette møte ble «Bamble krets av Norsk Landmannsforbund»
stiftet med Halvor H. Levang, SkåtØY, som formann.
Siden er navnet ombyttet til «Vestmar krets av Norges Bondelag».
Nå er det «Vestmar krets av Telemark Bondelag».
Formannen i 1950 var Halvor Lindheim, Skåtøy.
SkåtØY Bonde- og Småbrukerlag.
Denne organisasjon ble stiftet i 1922 og omfatter vel nærmest selve
SkåtØYØya.
Den første formann var Sveinung Strand og den nåværende formann
er Carl Jensen, begge Skåtøy-øya.
86
SkåtØY skogeierlag
ble stiftet i 1949 med Knut Svarttjerndalen som formann og' Halvor
Lindheim som nestformann. Øvrige styremedlemmer: Trygve Auraaen,
sverre Kjendal og Olaf Støle.
Dette styret har siden vært gjenvalgt.
Skogeierlaget er tilsluttet Telemark Tømmersalgslag og innmeldt i
Telemark Skogselskap.
Arbeidernes faglige landsorganisasjon.
Den første forening her i SkåtØY av denne så store og landsomfattende
organisasjon - L. O. - ble stiftet på LangØY i januar 1913.
Den fikk navnet LangØ Fagforening og dens første formann var
Olaf Eriksen, LangØY·
Arbeidet ved LangØY jerngruver ble nedlagt under fØrste verdenskrig,
men foreningen fortsatte under navnet BærØ feltspatarbeider­
forening.
Da Dalen Portlands steinbrudd på Bærøy ble nedlagt i 30-årene, fortsatte
foreningen og tok da navnet Seteren kvartsbrudds arbeider­
forening.
Som en fortsettelse av LangØ Fagforening skal den være den eldste
i Kragerødistriktet.
Formann i 1950 var Johan Bolin, LangØY. Han har hatt dette tillitsverv
i en rekke år.
SkåtØY sagbruksforening.
ble stiftet i 1919 med Nils Langkjær, Tåtøy, som formann. Nåværende
formann er Gunnar Thorsen, Furuholmen. Han har hatt dette tillitsverv
i flere år.
Valberg arbeiderforening
ble stiftet i 1928 med Johannes DØrdal som formann. Formann nå er
Even J evanord, KragerØ.
Fossing arbeiderf01'ening
avd. 83 av N. P. F. ble stiftet sommeren 1936 med Hans Wingereid som
formann. Den nåværende formann er Anker Solli.
Helle sagarbeiderforening
ble stiftet i 1945 som en underavdeling av Skåtøy sagbruksforening
med ASbjØrn Eilertsen som formann.
87

Den gikk straks over til egen forening. Formann nå er Severin
Hansen, Lovisenberg.
BærØy Arbeiderforening
ble stiftet i 1935 med Lars Olsen, Furuholmen som fØrste formann.
Den nåværende formann er Nils Langkjær, TåtØY. Han har i en rekke
år vært foreningens formann.
Helle J ern- og metallarbeiderforening
ble stiftet i 1945 med Hans Jakobsen, Helle som formann.
Formann i 1950 var Finn Gundersen, Kammerfoss.
SkåtØY lærerlag
er over 50 år gammelt og har gjennom årene vært tilsluttet av alle i
SkåtØY ansatte lærere.
Denne forening er noe mer omfattende enn de andre forannevnte
fagforeninger, idet den også og ikke minst har lagt og legger vekt
på behandling av spørsmål som vedkommer deres daglige skolearbeid,
og likeså å avgi uttalelser til skolestyret vedkommende skolespørsmål.
Den første formann var lærer Vige, Skarbo. Den nåværende formann
er lærer Amundsen, Skåtøy.
SkåtØY og KragerØ Fiskerlag
ble stiftet i februar 1946.
Thor Kristiansen valgtes til formann, hvilken stilling han fremdeles
innehar.
(I 19l0-årene ble der stiftet en Fiskerforening. Den arbeidet i en del
år, men ble etter forrige verdenskrig nedlagt).
Se Helsevesenet.
SkåtØY sanitetsforening.
AVHOLDSFORENINGER
SkåtØyavholdsforening
er den eldste avholdsforening i SkåtØY. Den ble stiftet våren 1890 med
Mathias BråtØ som formann. Den hadde et stort medlemstall og har
arbeidet meget godt.
88
Den sist valgte formann var Anund Olsen. Bind Il,
side 357. Etter hans dØd i 1948 har Bertha BråtØ vært
formann.
på TåtØY ble det stiftet en avholdsforening i 1895
med Ole Larsen, Furuholmen som formann og lærer
Næss som nestformann.
Den hadde stor tilslutning gjennom en lengere
rekke år.
Etter århundreskiftet ble i mange år gjerne lærerne
Næss og Midgaard valgt vekselvis til formann og nest-
formann.
Anund Olsen
I 1911 ble en losje av L O. G. T. stiftet. Den fikk navnet «Vestmar».
Den første leder var Knut SØstrand. - Leder nå er bruksbestyrer Ole
Aatangen.
I 1916 kjøpte den seg eget hus.
Avholdslaget har i en rekke år vært nærmest uvirksomt og må nå
anses som nedlagt.
Levangsheiens avholdslag
ble opprettet omkring 1910. En av de mest interesserte for å få avholdslaget
opprettet var Ingvald Lindhagen. Den første formann var lærer
Kvalvaagnes.
Avholdslaget holdt møter på Levang, Støle, Portør og Ørvik. I mange
år gikk arbeidet godt og interessen var stor, men nå i en lengere rekke
år har også dette avholdslag vært uvirksomt og må vel anses som
nedlagt.
På Skarbo ble en avholds forening stiftet ved århundreskiftet med
lærer Vige som formann. Han og Even Gundersen og Amund Gundersen
var i en rekke år ledere i denne forening. Arbeidet gikk godt, men
etter hvert ble interessen mindre og mindre og foreningen ble nedlagt.
Imidlertid var i 1912 en losje av LO.G.T. stiftet på Helle med navn
«Hellefjord».
Den første leder var lærer Vige i en kortere tid. Han etterfulgt es
av H. C. Monsen, Lovisenberg, som nærpå uavbrutt har vært og er
losjens leder.
Den har bygget sitt eget hus på Helle - «Hellevang».
På Levangsheia ble der i 1913 stiftet en losje av I. O. G. T.
89

av 1700- og begynnelsen av 1800-årene ble det også anlagt en rekke
lystgårder her omkring, som ikke hadde vært tidligere avlsgårder, men
som ble kombinert avls- og lyst gård i og med utbyggingen. Betegnelsen
lystgård må imidlertid ikke oppfattes som bare landsted eller ren luksuseiendorn.
Alle leverte fortsatt landprodukter til eieren i byen, og flere
var tillagt direkte forretninger, som skipsverft, møllebruk, istrafikk
o. s. v.
Etterhvert hadde distriktet nær et snes slike lystgårder, nemlig:
Sanssouci, Berg, Langetangen, Lovisenberg, BærØ, Skjørsvik, Stabbestad,
TåtØ, Tallakshavn, RØrvik, Blankenberg, SØndre Kalstad, Frydensborg,
Marienlyst, og forsåvidt Jomfruland, Frøvik og Valberg.
FrØvik var i familien Thomessens tid egentlig ingen lystgård, men
ble det først i familien Wiborgs tid, tiltross for at eiendomme.n da også
var centrum i denne familiens største forretning på denne tid, nemlig
istrafikken.
Lystgårdenes arkitektur skiller seg fra bondegårdenes ved at det
egentlig er byarkitektur tilpasset landlige omgivelser. Dessuten kunne
byborgerne tillate seg større bygninger enn bØndene på tilsvarende
store eiendommer.
Stort sett bibeholdt byborgerne gårdenes opprinnelige navn, som
BærØ, Stabbestad O.S.V., men de romantiske tendenser i tiden omkring
1800 ledet enkelte av eierne til å omdøpe gårdsnavnene. Her i distriktet
har vi 4 eksempler: Frydensborg, Marienlyst, Sanssouci og
Lovisenberg. (Sanssouci (oppr. «Sluppene») er sann.synligvis oppkalt
etter Fredrik II's slott i Potsdam, etter det franske sans souci = uten
bekymring, eller «sorgenfri». Lovisenberg (oppr. «Bråten») er oppkalt
etter byggherren Georg Christian Heuchs hustru Lovise Kraft, Marienlyst
(oppr. ?) sanns. etter Johanne Marie Møller, og Frydensborg (oppr.
«Søndre Kalstad») er et romantisk oppdiktet navn.)
Da nesten hele Bamble sorenskriver is arkiv brant i 1824, er opplysningene
om de forskjellige bygninger, deres oppfØrelse, beskrivelse o.s.v.
uhyre få, slik at dateringene ofte må baseres på teknikk og stil.
En rekke av kanselliråd Adelers mange eiendommer gikk i arv over
til familien Poulssen, som således utbygget både Stabbestad og TåtØ
som lystgårder .
Stabbestad var uten tvil rosen i denne krans avlystgårder rundt
byen. Her finner vi den største og prektigste hovedbygning, og den
96
Hovedbygningen på Stabbestad
eiendommeligste i vårt distrikt. Med sine små fløyer mot vest, og det
tårnliknende setteritak, er den saktens den vestligste utløper av Skiensfjordens
«herregårdstype», som arkitekt W. Swensen kaller disse bygninger.
Hagen var et særsyn med sin overdådige blomsterprakt -
særlig roser - og med de mange lysthus. Fra tunet førte bl. a. en pen,
bred kjørevei via Stabbestadmyra opp til det store utsiktstårn på toppen
av heia.
Nicolay Adeler Poulssen solgte gården i 1770 til Halvor Heuch (dØd
1785). Hans sØnn P. A. Heuch (d. 1825) arvet den og etterlot den
prektige bebygget til sin sØnn 1. C. Heuch (d. 1843) hvis enke satt
med den til sin dØd i 1863, da den ble solgt til bØnder. I 1850 brant
den store hovedbygning, og den nåværende (som senere er atskillig
tilbygget til pleiehjem) ble oppfØrt. Det var både møllebruk og verft
på Stabbestad.
TåtØ tilhørte også familien Poulssen. Niels Poulssen (d. 1759) skriver
i skiftet med sine barn, at Tåtø alltid hadde vært brukt av ham og
hans forfedre som avlsgård. Hans sØnn kanselliråd Henrich Jørgen
7 - SkåtØY og Sannidal. III 97

imidlertid og det gikk senere i arv i familien. (Se bd. Il s. 62). Bygningen
som konsuiO. 1. Duus lot oppføre var et meget elegant og nett
hus i senempire. Bygningen som var i 1 etasje var forholdsvis bred
og taket som var helvalmet og tekket med sort sten, hadde den slakke,
svakt sviktende takhellingen som er typisk for senempiren (ca. 1830
-40), og som forsåvidt kan spores allerede på Tåtø etter krigskommissær
TØnders ombygging 1808-12. Kalstad hadde også denne fine,
vakre hellingen, men som før nevnt med rette gavler. Bærøhuset hadde
et midtparti i to fulle etasjer mot hagen. Denne midtrisalitten, med
hovedinngangen, var kronet med en svakt hellende «tempelgavl» prydet
med et lavt cirkelsegment, altsammen typisk for senempiren og biedermeyeren.
Husethadde ikke gjennomgående midtgang, en slik planlØsning var
på denne tid nærmest gammeldags, og hovedinngangen fra hagen fØrte
like inn i en stor hagestue. Noe av det samme er tilfellet med Tåtø,
som er det første typiske empire anlegg hos oss. Bærøhuset brant i
januar 1910, og det nåværende er oppført på de samme grunnmurer.
Hagen er meget pen og den vakre, jevne lindaIle er særlig godt bevart.
Frøvik var egentlig ingen lystgård i Thomessens tid, men bebyggelsen
minnet i karakter og anlegg om en lystgård. I denne tid hadde
huset nesten kvadratisk grunnplan og var i 2 etasjer. Ca. 1870 ble den
store hagestue bygget ut. men fØrst i Elisa Wiborgs tid ble dette
tilbygg fØrt opp i full mønhøyde. I Wiborgenes tid ble hagen ytterligere
forskjØnnet og hadde bl. a. 5 busklysthus, foran huset et springvann
(det hadde også Kalstad, Berg og kanskje fler) samt en såkalt
æolsharpe på en stang - den «sang» melankolske toner når det blåste
litt. Det meste var visstnok anlagt i Thomessens tid, men i Wiborgs
tid var der både dansk og svensk gartner på Frøvik.
Valberg var i grunnen heller ikke lyst gård i egentlig forstand, men
nærmest et landsted for familien Dahll i KragerØ. Hovedbygningen som
ble oppfØrt ca. 1870 var en anselig bygning som brant i 1898. Så i 1900
sto den nye storslagne stenbygning ferdig (ved arkitekt Berle), bygget
på det samme grunnareal som den forrige. Fra denne tid ble Valberg
benyttet som fast bosted for familien Dahll. Huset har en særlig vakker
beliggenhet, og hagen har alltid vært meget stor og velholdt med
gartnere og gartnerier, men i den senere tid har stenbruddsbedriften
krevet store arealer av den gamle hagen.
104
særlig gjennom disse lystgårdanlegg har byarkitekturen farget en
del av bebyggelsen i Sannidal og SkåtØY. TorgerØd i Sannidal, som
krigskommissær Tønder arvet sammen med en rekke andre eiendommer
etter sin svigerfar P. A. Heuch, lot Tønder ombygge til en forholdsvis
lang 1 etasjes bygning med brudte gavler. Interiørene i TØnders
to rom (han hadde Torgerød som jaktsted) var holdt i enkel, men ren
empire. Bergsvik, Stoppedalen, Bortøy og flere andre gamle, vakre
bygninger, viser ved sine brudte gavler og øvrige detaljer at byen og
lystgårdene har vært deres forbilde.
X
MELKEUTSALG OG MEIERI
Den vanlige, for ikke å si den eneste måten hvorpå Kragerø fikk
sin melketilførsel og gårdbrukerne i SkåtØY fikk solgt sin melk og
fløte, var i all fall før 1885, at hver enkelt gårdbruker, gårdbrukerkone
eller en annen på gården - eller flere slo seg sammen - rodde eller
seilte til byen med melk og andre gårdsprodukter. Etter avtale møtte
gjerne husmoren, tjenestepiken eller en annen på den eller den brygge
hvor salget foregikk.
Andre ordnet seg på den måten at de etter avtale brakte melken og
fløten samt andre produkter til det eller det hus, og atter andre gikk
fra hus til hus og salget foregikk på denne måte.
Forannevnte omsetningsmåte krevde jo megen tid og meget slit.
Tiden var jo ikke så kostbar som den er nå, - og man hadde jo god
trening i å slite -, så det gikk nokså bra både for Skåtøy og for
byen, - selv om tilførslene i alminnelighet var både små og også
ujevne for byen.
Selv etter at det ble en ordnet melkeomsetning ved melkeutsalg og
meieri - for over 60 år siden - er det nok enkelte både i SkåtØY og
i byen som fremdeles ordner seg på den gamle måten.
Dette kunne jo gå for produsentene i Skåtøy, men for Sannidal var
det jo på grunn av de lange og dårlige veier nær på ugjennomførlig.
105

I
Innskrift:
Fanejunker
Knut Paulsen Hougen,
14de april 1787 i" 8de mai 187l.
Deltager i felttogene 1808 og 1814.
Reist av familien omkring år 1905 på KragerØ kirkegård i SkåtØY.
Av Labrador og hugget ved Grøseths steinhuggeri, Oslo.
Vedlikeholdes av Kragerø by.
Minnesmerke
over rektor Lars O. Jensen.
HØyde 3,40 m og ved foten 0,50 m bred og 0,45 m tykk.
V
Innskrift:
Rektor
Lars O. Jensen
F. 9.12. 1861 - D. 20.6 1933.
Chef for den internasjonale Goodtemplarorden 1920-1930.
Reist av L O. G. T. i takknemlig erindring.
Reist 16.6 1935 på Kragerø kirkegård i Skåtøy. Av Granitt og hugget
ved Porsgrunns steinhuggeri. Vedlikeholdes ved rentene av et avsatt
pengebeløp.
VI
Minnesmerke
over de som døde for hjem og fedreland under siste verdenskrig.
HØyde 3,00 m og ved foten 0,75 m bred og 0,45 m tykk.
112
Thommy Johnsen
Arne Støle
Knut Jensen
Leif Andersen
Innskrift:
DØde for hjem og fedreland
1940-45
Trygve Bentsen
Egil Blankenberg
Gunnar Klausen
Ingvar Edvardsen
Thommy Ehnebom
Erik Nilsen
Trygve Kristoffersen
Thorleif· Sørensen
Thomas Andersen
Bjørn Hansen
John Helgesen
Martin Bjelkevik
Ole Halvorsen
Josef Johannesen
Tommy Jakobsen
Erling Breisand
På baksiden av minnesmerket:
Bygg Norge i kjærlighet.
Reist 17.5. 1948 ved inngangsporten til SkåtØY kirke. Av Synitt og
hugget av stenhugger Hugo Lande, Kragerø. Vedlikeholdet overtatt
aV SkåtØY kommune.
XII
SAGN OG FORTELLINGER
MØrlandsgruva.
Sagn nedtegnet av Simon Knudsen
(Bind Il, s. 170)
På MØrland budde Steinar RoaldsØnn. Han rekna seg i slekt med
kong Roald på Roaldstad i Tørdal. Gårdsbruket brydde han seg ikke
større om, og skogen var den gangen ingen pris på. Allikevel blei han
rik, og det så det mona. Oppe i skogen et sted fant han jernmalm, og
nede ved elva fikk han i stand en smelteovn - og litt etter litt et helt
jernverk. Men det skulle nok ikke bare være jern som Steinar fant
oppe i skogen. Det ble sagt at han fant like så mye SØlv. Ingen fikk
riktig greie på hvordan det riktig ' hang sammen. Noen sa at Steinar
hadde en stor kjeller med tre store jerndØrer oppe i Mørjeheia. Dit
opp for han om natta med svære kløver av SØlv på hestene. Men hvor
stilt han for, så kom det ut allikevel. Flere søkte å lure det ut av ham,
især når han var passe på en kant, men intet hjalp. Så prØvde de å få
det ut av Liv, dottera hans. Noen av de rikeste og sprekeste av guttene
kom og ga ' seg til å godsnakke med henne og skulle likesom fri. Men
Liv lukta lunta. Og hun ga dem slike svar og spØrsmål at de bare blei
8 - SkåtØY og S annidal. Ul 113

kort stykke, men med mye stein. Så ei natt dro de kista i kanalen fram
til furua og fylte til. Sia så en ikke noe til han. Han hadde fått ro.
Nok en historie fra LangØY·
I gammel tid skulle en mann fra Valle gå forbi kjerkegården
på LangØY. Han ser da en mann ved ringehuset og hilste på han. Men
han fikk ikke noe svar. Da blei han sint og ba mannen reise til H ....
Med ett merka han noe kaldt henge over akslene sine. Han springer
ned bakken til gården, men over akslene på han henger mannen, kald
og klam. Da han kom på dØrstokken, lØsna taket. Men da han var på
heimveien, så merka han at han hadde følge. - Det er et gruvehol et
stykke vest for kjerkegården, og ved det ,er det sett spøkeri. En gang,
sies det, skal der ha hendt noe. . . . '
H1llderhistoTier fra LangØY·
Det var hulder på LangØY i gamle dager, og det hendte at det var
dem som så henne. - En morgen kom en av døtrene på LangØY gård
til fjØset og fikk se ei kjerring sitte med hodet inn mot ei ku og melke
så det spruta i kolla. Jenta trudde det var en av husets folk og gikk
inn. Men alle var inne. Det var nok ei hulder som hun hadde truffet
på i fjØset. - En annen gang hendte det at ei dotter på gården så ei
hulderkjerring med rødt tørkle omkring livet gikk og gjette 5 brannete
kuer i Margitsbakken.
Kjempegrava på Stråholmen.
øst på Stråholmen er Kjempegrava. I den skal der ligge gjømt en
skatt. Men for å kunne finne den, må en grave om torsdagsnatta. Så
var det en torsdagsnatt at to mann var der og grov etter skatten. Men
så med ett fikk de se .det lyste ute på sjøen på utsida av holmen. De
trudde det var , ei skute som signaliserte etter los, slutta med gravinga
og rodde ut for å få jobb. Men da de kom ut på sjøen, så var lyset
vekk, og noe skip så de ikke heller. Det var nok overnaturlige krefter
som hadde vært på ferde for å hindre at Kjempegrava blei rørt.
Folka på TrØa.
Lorents og kjerringa hans, Abel, budde på TrØa på Ørvik. En gang
rØk de uklare. Så tok Lorents klærne sine og tømmerkista si og rømte
124
. ' vei. Han rodde utover fjorden og kom til Rapen. Der fikk han se
sID engelskmann som kom seilende inn fjorden. Det var i krigens år,
en da Lorents fikk se engelskmannen, blei han redd, rodde i land på
:apetangen og lØp heim til Abel. Men sakene sine fikk han ikke mere
se noe til. Engelskmannen, gikk i land i Bjelkevika. Der budde Anund.
Ban hadde sluppen siri liggende lasta med trelast. Den tok engelskmannen.
Anund hadde klærne sine og klokka si på sluppen, og så
mista 'han det også. - På batteriet på Gunnarsholmen fikk de se engelskmannen.
De begynte å skyte og skremte han vekk. - En gang
ville Abel sekke seg ned. Hun vassa utover grunnen ved TrØa. Men
inne på land satt Lorents og så på hossen det gikk. Da så Abel var
kommet noe utpå" ropte han: «Lenger ut, Abel!» Men da tok sinnet
henne slik at hun vassa i land. Hun skulle vise at hun ikke lot seg
kommandere av mannen sin.
Fentegrava.
I et myrhol omtrent 100 meter opp for Haganjordet på sØndre FarsjØ
er Fentegrava. I den skal ei fente være begravd. Hun skal ha hengt
seg på en låve på en av Farsjøgårdene, og som sjølmorder kunne hun
ikke bli begravd i innvidd jord. Derfor blei hun begravd i myrholet.
Gamle folk trur dette må ha hendt omkring 1800 eller' noe før. Det
blir også fortalt at bjørnen en gang skal ha rota opp i grava.
Et veddemål.
Et sagn forteller om noen gruvearbeidere på LangØY som veddet en
brennevinsflaske til den som turte gå etter et bergfeste: en stokk som
støtta fjellsida i gruvegangen til grevinne Wedels gruve ned Fløyfjell.
En mann Som greide det, sa da han fikk brennevinsflaska: «Nå snaut
jeg hinmannen for en 'god slurk.» - Andre gangen han skulle' prøve
å gå etter bergfestet, datt han ned i gruva og slo seg i hjel.
Trollkjerringa i NOTdjordet.
på Nordjordet budde ei trollkjerring. På Gressholmen så de hun
gikk inn i fjøset på Bjelkevika, helst ved nattetider. Da de spurte henne
hva hun gjorde der, svarte hun at hun ikke gjorde noen ting. - På
125

mengde stubbeskudd som brer seg utover og dekker marka slik at det
er umulig for furu å komme fram.
Lauvskogen var for få år siden lite påaktet eller nærmest hatet og
ble uten hensyn hogget til ved eller ryddet til fordel for barskogen.
Det er grunnen til at vi i dag ikke har mer lauvskog av den dimensjon
og kvalitet vi burde ha.
I de senere år har det synet endret seg betraktelig og lØvskog på
god mark blir nå vanlig behandlet på like fot med barskogen. Den
har lett for å forynge seg og kommer gjerne før barskogen på hogstfelter
og grøftefelter.
De beste gran- og lauvstrøkene i SkåtØY har vi i Fossing, Gofjell,
ved Ørvik og i Levangsdalen. LangØY og Gumøy er også bra.
I Sannidal er de beste strØkene fra RØnningen over Refsalen, Bufjell
og Torgerød og inn i Farsjø. Likedan over Gjerde, Saga, Svenumskogene
mot KurdØl. KjølebrØnn er også et godt distrikt.
Både gran og lauv oppnår her sjelden fin kvalitet og svære dimensjoner.
I Knut Dobbedalens skog står en kjempegran som skal være
målt til 8,4 m 3 og her er målt høyder godt over 30 meter. Av lauv kan
nevnes ospeskogen på TorgerØd som har en kvalitet det er vanskelig
å finne maken til. Professor Agnar Barth som for noen år siden
befarte denne skogen var begeistret for ospa der.
I skogen til Ole O. Lien ved Gofjeld står en gran som er morfologisk
forskjellig fra vanlig gran. Det er en slangegran (Picea Excelsa form.
Virgata).
Furua som er mer nøysom enn de andre treslag klær vesentlig den
dårlige skogmarka. Vi finner den på mager myr til de skrinneste bergrabber.
Som nevnt har gran og lauv fortrengt furua fra ganske store
arealer hvor den med rette burde få rå grunnen alene. En søker nå å
rette på det ved å rydde vekk de uønskede treslagene og å hjelpe
furua fram. ·
Av de mange vakre furubestand vi har kan nevnes Lovisenbergskogen
som har noen meget pene og velstelte bestand. På Brynemo og Moe i
Sannidal står også vakre og lovende furubestand.
I Farsjø- og Lundereidskogene står enda igjen endel gammel kjempefuru
av dimensjoner som nå er av de skjeldne. Likedan står det i Bergskogen
i SkåtØY noen eksemplarer igjen av den bekjente storskogen vi
hadde her. I den vestre kant av skogen står to kjemper som frk. Ho-
132
ann kalte «tantes furuer». De er såvidt jeg vet ikke målt, men er
:mv de aller største i distriktet.
a Interessen for en bedre skog behandling har i de senere år vært
tadig stigende. Moderne tynnings- og fornyelseshogster møter ikke
:engre noen motstand blant skogeierne. Tvertom synes de å bli mer
og mer alminnelige og anerkjente, og kulturarbeider, som rydding, såning,
planting og grøfting utfØres i stadig større mengde.
Driftsplaner er opprettet for flere skogbruk i distriktet og i det hele
arbeides det mer målbevisst mot en større produksjon i våre skoger.
Planteveksten.
Av stadslege P. Hartwig.
Et steds plantevekst avhenger av jordbunnen, av de meteorologiske
forhold og av de geografiske forhold.
Sannidal og SkåtØY herreder hviler på grunnfjell og granitt. I Sannidal
er det på sine steder dyp muldjord. I Skåtøy er muldjord blandet
med leire og myr det alminnelige i de indre strøk, i de ytre er det mere
sand og leire. I begge herreder finnes apatit dessuten adskillig glimmer
og enkelte steder dolornit.
Fra juli til april er havets temperatur høyere enn landets. Størst
forskjell er det i november. Da er gjennomsnittstemperaturen henholdsvis
+ 7,1° og + 3,4°. Havet gir derfor adskillig varme til landet om
vinteren og så meget mere som det deler Skåtøy opp i øyer og holmer
og danner en ikke liten kyststrekning i Sannidal. . Dette har til fØlge
at distriktet får sitt særegne klima, forskjellig fra det innenfor liggende
land og fra havet utenfor.
På et meteorologisk kart over det sØndenfjellske Norge vil man derfor
se avmerket en ganske smal sone ved navn Skagerakkysten. Den
går fra Langesund til Kristiansand omtrent 40 kilometer bred. Sannidal
og SkåtØY ligger i sin helhet i denne sone, begrenset i nord og
vest av Telemark sone, i syd og øst av indre Skagerak sone. Skagerakkysten
har sitt spesielle værforhold, som gjør sitt til at planteveksten
i Skåtøy og Sannidal er betydelig rikere enn f. eks. i Drangedal.
I SkåtØY, Sannidal, Bamble, Eidanger og Brunlanes finnes noen
planter (ialt 22) som vokser på hØyfjellet i Norge, men som ikke finnes
:)<
133

Han var hjemme fra sjøen i årene 1825-1831. Sistnevnte år tok han
igjen ut som skipsfører.
Arnold Bentsen var en intelligent mann, hØyt ansett for kunnskapene
sine og kunne skrive og tale flytende både engelsk og fransk. Han
drev selv uten sakfører en havarisak i Frankrike og vant den. Bentsen
var aven gammel ætt fra Bornholm som stammet fra navngjetne
vikinger. Kona hans var fra FærØyene og het Engel Elisabeth Holm.
De hadde mange barn, bl. a. den senere landskjente odelstingspresident
Halvor Bentsen som senere skal bli fortalt om.
BortØY med Berøy og Skarbo hørte til Grevskapet. Det ga festeseddel
1764 til Bent Halvorsen på plassen BortØY med 1 hud, skyld, og
1802 det samme til Halvor Bentsen. Så, 1826, ga Grevskapet skjøte til
skipskaptein Arnold Bentsen på gården Skarbo for 1000 spd.
Arnold Bentsen forlot da sjølivet tross mange henstillinger fra rederen,
Heuch, om å fortsette. Han tok bopel på gården sin, Skarbo ved
Helle. Straks etter kom han opp i en prosess om retten til gården.
Stener Amundsen hadde hatt bruksrett til Skarbo, og enken hans mente
at denne retten var gått over til henne, så skjøtet til Bentsen grep inn
i hennes rett. Bentsen fikk beholde Skarbo og bodde der år framover.
1829 lånte han 500 spd. mot pant i gården.
Det gikk ikke så lang tid før Arnold Bentsen kom med i det kommunale
liv så hans evner og dyktighet kom bygda til gode. 1838 var
han revisor, 1839 valgtes han til viseordfØrer med Nils Dahl som ordfører,
og i 1841 valgtes han til ordfører etter Nils Dahl som da frasa
seg vervet. Bentsen var så ordfører i 10 år til 1851; da han sa fra om
at han snart kom til å flytte fra bygda. Han hadde da vært medlem
av Sannidal formannskap i 12 år og, som nevnt, ordfører i 10 år. Herredstyret
takket ham og ga ham «forbindtlig erkjentlighet og uskrØmtet
tillit» . Det siste møte Bentsen styrte i Sannidal herredstyre var den
24. mars 1851. Han flyttet til Kragerø der han var blitt lodsoldermann.
I Sannidal hadde han hatt litt lønnede verv som forlikelseskommisær
og amtsrevisor. I mange år var han prestens medhjelper. 1851 ble
han valgt til første stortingsvaramann fra Bratsberg amt. Men alt
dette ga han lite å leve av. Han tapte en kostbar arve-prosess på BortØY·
Andre ting kom til som gjorde sitt til at han ble en gjeldbunden mann
mens han var på Skarbo, og med gårdsdriften var han også uheldig.
Skipskaptein P. H. Sannes ble første gang forhyret med Arnold
144
J3entsen. «Det var en liten mann med langt skjegg,» sier han. Arnold
J3entsen døde som lo ds oldermann i Kragerø 1881. Ved båren hans ble
en for anledningen diktet sang sunget. Et av versene var slik:
All sin levedag Norges frihetssak
Elsket han av ganske . hjerte,
Delte folkets fryd og smerte,
Prentet dypt oss inn
Hat til trellesinn.
Bind II, side 531.
Halvor Andreas Bentsen.
Halvor Andreas Bentsen var eldste sØnn til Arnold Bentsen. Han
var en mye dyktig og landskjent politiker. Det som her fortelles om
ham er for størsteparten hentet fra Hougens Kragerøminner og Stortingsboken.
Halvor Bentsen er f. i KragerØ 1825 og d. i Porsgrunn 1891
Han kom tidlig med faren sin til sjøs. Faren lærte han opp i flere
boklige fag, såsom språk og rekning. Men Halvor, som var en fysisk
sterk gutt, hadde større hug på kroppsarbeid enn til boka. Presten
Schnitler fikk godhet for gutten og familien hans. Han sa at han aldri
hadde hatt en så evnerik og lydhØrt en konfirmant som Halvor. Faren
gjorde seg flid med å lære gutten hjemme på Skarbo, men merket snart
at hugen hans sto til jordbruket og friluftsliv. I 5 år var gutten sekretær
for faren i de mange offentlige og private gjØremål han hadde,
og 1843 - 18 år gammel - ble han kontorist hos sorenskriver Wessel
på Gvarv.
En vinterdag 1845 vandret Halvor Bentsen tilfots over Meheia og
om KongSberg til Oslo. På heia møtte han en gammel mann som dro
på en kjelke. De kom i snakk med hverandre. Da de skiltes, spurte
Halvor hva den gamle mannen hette. «Jeg er prost Wettergreen,» sa
mannen, og så Ønsket han Guds velsignelse på livsferden for den unge
m;mn. Bentsen fortalte siden om møtet og fØyde til at prostens Ønske
gjorde han godt og fulgte han som et lyst minne siden i livet. Bentsen
tok preliminæreksamen 1845. - Under et studieopphold i Oslo ble
han syk, og legene rådet ham til å reise hjem til Skarbo og drive med
arbeid på gården. Han fulgte rådet og var heime og drev som gårdbruker
hos faren sin til 1856.
10 - SkåtØY og S annidal. III 145

Mens han var i Oslo fikk Bentsen mange venner, ol. a. den høgt
aktede lektor Friis, juristen, senere statsråd, Ole Richter, redaktør
Meidel, m. fl. - På den tid startet han vittighetsbladet «Krydseren»
og skreven del i det. Grosserer Johan Heuch, og senere enka hans,
skaffet Halvor penger til oppholdet i Oslo.
Som nevnt kom Halvor Bentsen hjem til Skarbo 1845 og var der til
1856. Kåra i heimen var ytterst dårlige. De hadde ikke kreditt og
gården var gjeldbunden. Det ble noe bedre da Arnold Bentsen ble
lodsoldermann i Kragerø 1851. Halvor ble da driftsherre på Skarbo,
men han var ikke heldigere enn faren med gårdsbruket. En gård
tynget av gjeld og uthoggen skog ble tung å drive. - 185.6 ble han
underrettssakfører og 1860 overrettssakfører i Kragerø. 1879 kom han
igjen til SkåtØY, 1880 bodde han i Solum og 1885 ble han postmester
i Porsgrunn.
Halvor Bentsen levde sterkt med i det politiske liv. Under oppholdet
sitt i KragerØ var han medlem av bystyret fra 1860 til 1879 og i. flere
år ordfører, valgmann og andre tillitsverv. Han var stortingsvaramann
for KragerØ 1862-1863 og representant 1865-66, 1868-69 og 1871-
73. Han var første representant for Bratsberg amt 1880-1882, da det
også var overordentlig storting. Det var en svær strid i SkåtØY herredsstyre
om han var stemmeberettiget i SkåtØY og dermed valgbar innen
fylket. Valget hans var inne for mange instanser. Tilslutt godkjente
Stortinget det med 91 mot 19 stemmer. Han frasa seg valg 1885. -
Fra 1880 til 1885 representerte han Bratsberg på tinget.
I Stortinget var han medlem av gasje- og pensjonskomiteen 1865-
1866, sekretær i odelstinget og medlem av kirkekomiteen 1868-1869,
sekretær i Stortinget, medlem av valgkomiteen og kirkekomiteen 1871
-1873 og av kroningsdeputasjonen til Trondheim 1873, president i
odelstinget og på det overordentlige storting 1882, president i odelstinget
og medlem av valgkomiteen 1883-1885, formann i konstitusjonskomiteen
1883-1884 og i gasjekomiteen 1885, medlem av traktatkomiteen
1883 og av aktionskomiteen under riksretten 1883-1884.
Han var også formann i den kongelige kommisjon 1884 om navigasjonsioven.
Halvor Andreas Bentsen var g. m. Benedicte Nicoline Svang, datter
av skipsreder Bendix Svang og Nicoline Margrethe Beilegaard. Bind Il,
side 98.
146
Jørgen JØ1'gensen Blankenberg.
Jørgen Jørgensen Blankenberg hører ikke til de menn som ble stortingsmenn.
Men med sine rike evner var han en av Sannidals mest
særmerkte menn i 1800-åra. I bygda og fylket var han en nidkjær
arbeider med offentlige gjØremål. Dertil var han en lØdig idealist, en
kunstnersjel, lyriker og musiker som under andre forhold kunne ha
blitt en landskjent mann. Han har sjØl skrevet om sitt liv fra barndommen
av og til han var en gammel mann - om slekta si, om sitt
offentlige virke, om sin gård og familie. Han var 80 år da han skrev
om dette, og det vitner om hans gode minne og et godt humør.
Om sin inntreden i denne verden skriver han: «Jeg er fØdt på Are
1812, den 26. juli, samme dag som min nabo hadde bryllup med sin
unge brud. Det fortelles at min fader, Jørgen Abrahamsen Are, uaktet
han var halt, danset da han fikk underretning om- at en gutt var
kommet som etter ytre merker å dØmme tegnet til å bli spillemann.
Hva mitt fødselsår 1812 angår, var det av de elendigste som jeg har
'hørt .omtale. Kornet ble ikke modent og for en stor del ikke brakt
i huS. Dette forårsaket hungersnØd og sykdom.» - Han forteller videre
at han i sin ungdom var hjuring om sommeren, men hadde lite å gjøre
om vinteren. Han hadde godt nemme og lyst til lesning, men det var
ingen lærer og smått med bøker. Han forteller om dette: «Min mor
sparte intet for å undervise meg i min barnelærdom, og jeg måtte være
presis ved familiens morgen- og aftenandakt. Da det ingen skole var,
fant far på å sende meg til byen for å lære å skrive og rekne samt spille
fiolin. Da var jeg i mitt 12. år. Neste vinter begynte jeg å spille i selskaper
og tjente penger med fiolinen. Det var i et bryllup på Refsalen
som varte i 4 dager, jeg spilte fØrste gang.» På sine gamle dager rekna
Jørgen ut at han hadde spilt i 106 brylluper og ved det tjent 441 spd.,
og i 124 selskaper ellers og derved tjent 224 spd. - altså tilsammen
665 spd. Denne bifOl'tjeneste drev han i 28 år, fra 1826 til 1854.
1827, 15 år gammel, ble han omgående skoleholder i Barlandsroten
med en årlig lØnn av 10 spd. som med årene øket til 20 spd. Under disse
forhold levde han til sitt 24. år, og - som han sjØl sier - «hadde sett
så mangt et brudepar fØrt til kjerka med sin fiolins lokkende toner.»
Han begynte å spekulere på om han kunne fØ en kone. Så kom han
til det at han ville velge seg en kjæreste. Og det skulle vel ikke falle
så vanskelig, mente han. «Om det var personen eller fiolinen som vir-
147

ket mest, skal jeg have usagt,» skriver han i sine erindringer. Og han
fortsetter: «Valget falt på min forrige skoleelev, Stine Margrethe Stiansdatter
Ørvik som var fØdt 1816 og døde 1875. Bryllupet sto den 24.
mars 1837. Om starten av samlivet forteller Jørgen: «Hun var forstandig,
tålmodig, kjærlig og nøysom. Vi sang viser og leste historier ,
hva vi begge hadde gode anlegg til.»
Jørgen skriver at samme år han hadde bryllup kom han i gjeld på
50 spd. tiltross for at han var skolehold er og hadde bifortjeneste ved
private skoler, var konstituert lensmann og forrettet som klokker i
KragerØ. - Han hadde god sangstemme og tenkte på å bli klokker.
På Gjerstad prestegård var en «skoleholderskole» drevet a;v presten
Aas og klokker Vevstad. Der var han og fikk eksamen. 1836 reiste han
til Kristiania og ble eksaminert av biskop Sørensen som erklærte at
han var skikket for en kirkesangerpost. En slik fikk han i Vestby, men
tok den ikke da den var for lite avlønnet.
Jørgen Blankenberg leide Blankenberg for en årlig leie på 30 spd.
Siden kjØpte han gården av Peder Thomasen Frøvik som forlengst var
flyttet til Lovisenberg. Jørgen hadde 2 kuer da han overtok gården,
men måtte kjØpe for til den ene. Om noen år fØdde gården 4 kuer.
Han skjøttet eiendommen godt tross sine mange private og offentlige
gjøremål. 1880 overlot han gården til den eldste datteren sin og mannen
hennes. Da var han 68 år. Han hadde bodd på Blankenberg fra 1838.
Om sitt offentlige liv skriver han at da han var blitt gårdbruker ble
han oppfordret til å avlegge ed som lagrettesmann og senere konstitusjonseden,
så han ble valgbar til ombud. «Om jeg fikk finne at de
visste å benytte meg i den henseende,» skriver han og forteller at
han med en gang kom med i likningskommisjonen og fattigkommisjonen
som på den tid hØrte sammen. Der var han i 12 år. På samme
tid ble han med i herredsstyret og' om to år formann og viseordfØrer.
Han avløste Alf O. LØnne som ordfører 1855 og var ordfører sammenhengende
i 12 år. Da ble han avlØst av Johan Dahll i 4 år, og ble igjen
ordfører i 4 år til han frasa seg stillingen. Han var altså ordfØrer i 16
år. I samme tidsrom var han valgmann 4 ganger. Samme år som han
ble ordfører ble han også forlikelseskommissær. Etter å ha vært det
i 25 år ble han puffet vekk av herredsstyret. Han var regnskapsfører
og herredskasserer i 26 år, var konstituert lensmann, var med og forberedte
ny matrikkel, branntakstmann og direktør i Sannidal Spare-
148
bank. Han var omgående skoleholder i 19 år, hadde fulgt 118 dØde til
graven og var fadder for 62 barn.
Det som Jørgen Blankenberg fant hadde almen interesse skrev han
ned og gjorde ved det sitt til at mangt et kulturtrekk er blitt bevart
for etterslekten. Han førte også nØyaktig, men kortfattet dagbok. Den
første linjen for søndagene var støtt slik: «Leste predikenen i huspostillen.»
Jørgen Blankenberg hører til Pausslekten. Jørgen Paus som hØrte til
en kjent embetsslekt i Telemark, ble g. m. Johanne Villumsdatter Are.
Jørgen Abrahamsen Are og Marte BØrresdatter Kalstad var foreldrene
til Jørgen Blankenberg. To av søstrene hans var g. m. sØnnene til lensmann
Kristoffer Jørgensen Svenum, - nemlig Johanne Marie med
Tomas Kristoffersen Svenum og Marte med Abraham Kristoffersen
Saga. Jørgen Blankenberg og Stina Margrethe hadde barna: 1. Stian,
f. 1842 d. 1932, g. m. Olette Olsdatter Haslum. Stian var sjømann, ble
skipsfører og seilte til han ble en gammel mann. 2. Anne Margrethe,
f. 1846, d. 1922 og g. m. sØskenbarnet sitt, Tomas Tomassen Svenum.
3. Nils, f. 1852, d. 1929, var g. m. Marte Nilsdatter. Han var skipsfører
og bodde i Risør. 4. Johan som utvandret til Amerika og ble gift der.
Som nevnt foran overlot Jørgen gården Blankenberg 1880 til
datteren sin, Anne Margrethe, og mannen hennes, Tomas Tomassen Sve"
num. Gamle Jørgen var da hos dem. Tomas som var f. 1838, dØde
1885. Enka styrte så med gården sammen med barna sine til hun dØde
1922. Tomas og Anne Margrethe hadde sønnene: Jørgen eig Kristian.
- Jørgen Tomassen er f. 1881 og g. m. Alis Olavsdotter Ramsåsen.
Barn: Margrete g. m. Olaf Berg i U . S. A. Marie, Martin, Tomas, Bergljot,
Hjørdis og Randi. - Gamle Jørgen Blankenbergs ætt i nedadstigende
linje er således spredt ut over landet og i Amerika. Heime på
gården er det gjennom datteren og sØnnen hennes, Jørgen, at slekten
fortsetter. - Kristian er ikke gift. Han har arvet bestefarens sterke
sans for slektstradisjonen, har nøye tatt vare på bestefarens opptegnelser
og ved det skaffet oss gode kilder til Jørgen Jørgensen Blankenbergs
saga. Bind I, side 237.
Peder Eilertsen Rinde.
Peder Eilertsen Rinde levde i siste halvdel av 18DD-årene og begynnelsen
av 190D årene. Han er fØdt på Rinde og vokste opp der. Som ganske
149

1866 reiste: Arbeider og enkemann Hans Kristensen Helle med datter ,
enke Gunhild Kristine Hansdatter, - sjømann Halvor Halvorsen og
søsteren hans, Torberg Olette Halvorsdatter Helle, - arb. Nils Isaksen
Haugstrand med kone, Karen Marie Olsdatter og sønn: Ole, konas mOl':
Ingeborg Abrahamsdatter, konas søster: Kirsten Olette Olsdatter, barn
etter konas avdøde søster Gunhild Olsdatter: Ingeborg Torine Asolds.
datter og Anne Olette Asoldsdatter, - enke etter mekanikus Elias
Johannesen Helle, Kirsten Marie Anstensdatter og barn: Hans Laurits ,
Johan Anton, Johannes Kristian og pleie datter Anne Marie Jørgens.
datter, - matros Jens Olsen Ramsås med kone, Taran Samuelsdatter,
og sønn: Ole, - pike Marte Marie Nilsdatter FarsjØ, - enke Kari Ols.
datter Helle med barna: Anne Klausdatter, Tellef og Ole Markus, _
ungkar, matros Knut Olsen Dalen fra Drangedal, - pike Karen Kri.
stine Jensdatter Lofthaug, - pike Asborg Oline Jensdatter Lofthaug,
- tømmermann Anders Nilsen Kil med kone, Susanne Jørgensdatter,
og barn::flurir.le,.Nils.Jørgen, Ase Helene og Gunhild Andrea.
1867 reiste: SkipstØmmermann Halvor Håvorsen Frøvik med kone,
Alet Jørgensdatter, og barn: Håvor, Gro, Jørgen, Ingeborg, Jakob, Anne
Helene og Torine, - denne familie var flyttet fra Nissedal til Sannidal
omkr. 1855 - husmann Peder Olsen Høymyra med kone, Anne Oline
Isaksdotter, og barn: Ole, Anne Helene, Ase Bertine, Inger Karine,
Halvor og Ingeborg Marie, - enkemann og arbeider Guttorm Jensen
Borteid og hans stedbarn: Torborg Andrea Nilsdatter, Anne Nilsdatter,
Klaus Nilsen og Sigrid Jørgine Nilsdatter, - tømmermann Lasse Jen·
sen FrØvik med kone, Anne Olsdatter, og barn: Marte, Jens, Nils, Inge·
borg Marie, Peder, Anne Lovise Olette samt den gifte datteren, As.e
Helene, med mannen hennes, Peder Jørgensen Urberg, og broren hans,
Kristen Jørgensen, - enke Marte Torjusdatter KjølebrØnd med barna:
Inger Marie Larsdatter, Tor Larsen, Terjer Larsen, Marte Lovise Lars·
datter og Sigrid Olette Larsdatter, - smed Anders Kristensen Helle
med kone, Grete Kristine Anstensdatter, og barn: Halvor Martin, Berte
Marie, Kristian Anton, Anne Kirstine, Jørgen Olaus, og konens søster,
piken Anne Torine Anstensdatter, - matros Anders Olsen BjØrnvik.
1868 reiste: Husmann Jørgen Jakobsen Hegland med kone, Johanne
Jensdatter, og barn: Jørgen, Susanne, Ingeborg Johanne og gift sønn,
gårdmann Jakob Jørgensen Kil med kone, Anne Torsdatter, og barn:
Jørgen, Tor, Hans, Ingeborg, Anne Johanne og Jakob Jørgensens søster,
162
nke etter snekker Eilert Olsen, Anne Helene Jørgensdatter med sØn­
ne
e ne.
.
Ole og Jørgen, samt pike Ingeborg Karine Madsdatter, - ungkar
Ole Halvorsen Valnes, sagmester Lars Jensen Kammerfoss med kone,
}{irsten Nilsdatter, og barn: Gunhild Marie, Helene, Jens, Nils Jakob,
_ matros Ole Andreas Jensen Kammerfoss og matros Gunnar Martinus
}{nutsen Kammerfoss, - gårdmann Jens Tomassen Knipen med kone,
Johanne Severine Svendsdatter, og barn: Kirsten Marie, Tomas, Johanne
Elisa, Knut Severin og pleiesØnn Svend Gunleksen, - Erik
Andreas Eriksen og Erik Teodor Eriksen, - gårdmann Aslak Gundersen
VastØi med kone, Taran Pedersdatter, og barn: Birte Kirstine,
Ingeborg Andrea, Gunnar, Peder, konas søster, Lovise JØrgine Pedersdatter
og pike Inger Marie Torsdatter, - matros Aslak Halvorsen med
kone Hansine Olsdatter Maistangen, - pike Anne Jensdatter Lislau,
_ pike Helene Marie Halvorsdatter Farsjø, - pike Liv Gundersdatter
Dal, OppI'. fra Drangedal, - snekker Lars Jørgensen Kil med kone,
Gunhild Hansdatter, og barn: Johanne og Hans, - grubearbeider Olaf
Nicolaison, oppr. fra Sverige, - pike Kirsti Iversdatter Kulvik.
1869 reiste: Arbeider Johan Eriksen med kone, Ingeborg Anundsdatter,
og sønn: Isak, - arbeider Ole Halvorsen Myren, - gårdmannsenke
Karen Kristensdatter, - gårdmann Ole Jakobsen SØrdalen med
kone, Ase JØrgensdatter, og barn: Jakob, Jørgen, Ole, Anne og Karen
Andrea, - gårdmannsenke Alaug Groine Jonsdatter Hullerøya med
barna: Knut og Karen Bertea, - Anne Nilsdatter, - pike Maren Kirstine
Halvorsdatter, - pike Ingeborg Halvorsdatter, - enkemann Lars
Halvorsen Kalstadkilen med datter, Severine, og hennes mann, Halvor
Jensen, og sØnnen deres: Jens Gustav, - arbeidsmann Ole Torsen med
kone, Ellen Helene Avoldsdatter, og barn: Avold, Tor, Jørgen, Karen
Tomine og Maren Lovise, - Karen Eilertsdatter Landsverk, - arbeider
Lars Petersen Skarbo med datter, Lovise Marie, og søster, Kirsti, -
gårctmann Ole Nilsen med kone, Karoline Andersdatter, -
Ommun Kristian Kristensen.
skipper
1870 reiste: Ingeborg Gurine Olsdatter Levang, - Ole Kristensen
Bruntangen med kone, Ase Olsdatter, og datter, Ase, og pleiedatter,
Anne Margrete Jørgensdatter, - Torine Nilsdatter Kammerfoss, _
Ole AsbjØrnsen Kirkeholmen, - Knut SØrensen med kone, Inger Kristine
Amundsdatter, og sØnn, SØren, - Daniel Danielsen med kone,
Torborg Sigurdsdatter, og barn: Jakobine Tomine og Ragnhild Bardine,
163

Beverhytte, stØl vann
båsen om kvelden men om morgenen var den vekk. Det er· ikke mange
år siden Bolette døde, og hun hadde selv sett den.
Tveitereidnissen.
Tveitereidmannen traff engang på åsen mellom Tveitereid og Gjerde
en nisse som slepte og dro på et byggaks. Mannen lo godt av nissen,
men denne ble arg og sa: «Pass deg, nå skal jeg dra andre veien! »
Fra den dagen økte velstanden på Gjerde.
Bron HofstØlen.
Det skal ha bodd en mektig og rik mann på Hofstølen i gammel tid.
Han het Bron. Han var en venn av Olav den hellige, og så mektig var
han at presten skalv når han kom i kirken. Bryllupet hans sto på
Spelmannsfjellet.
Bjørnehistorier og jakthistorier.
Det er stilt i skogene nå. En sjelden gang flakser en fugl opp, eIgetråkk
er å se på myrene, beveren bygger husene sine ved avsides vann,
haren kan leke seg i månelyset, og reven smyger seg gjennom bjørke-
170
bolt og gransnar, nykommeren i skogen, rådyret er sky og var og
sjelden å få øye på, - men det gamle livet er ikke mer. Det var en
tid da orren lekte på husmønet på HØymyra og folk måtte ut med
limen og jage den, da bjørn braka tung og lodden gjennom tjukke
skogen, da skrubben sendte lange ul gjennom vinterkvelden mens folk
satt om peisvarmen i stuene. Den tiden kommer aldri mer tilbake, men
den er ikke langt vekk, det var bestefars og oldefars tid, og navnene
lever ennå: SkrubbedØla, BjØnnfjell, BjØnnvik, BjØnnkjær.
Vel sto det uhygge av skrubb og bjørn i gammel tid, men de var ikke
skvetne av seg, hverken kvinnfolk eller karfolk, og de var kjent med
udyra. Her er noen historier, Halvor Lindheim har samlet de fleste.
BjØrn slår ihjel ku på Dobbe.
Hjuringen kom sankendes hjem med kuene og skrek at bjørn hadde
drept en ku ved Bj ellekj enn. Det falt seg slik at ingen karer var
hjemme den dagen, og kona til Knut Kittilsen, Anne (f. 1703) tok to
jenter med seg. Med fæle skrik skremte de bjørnen vekk og tok til å
flå kua. Da kom bjØrnen burendes tilbake, satte seg inn i lia og så på
dem. Anne tok da en stor blank sigd hun hadde i beltet, svingte den i
luften og skrek: Tør du komme din fillefant så skal jeg gi deg! Da de
var ferdig tok de huden og det kjØtt de kunne bære med seg.
BjØrnehiet ved MØrskar.
Ovenfor Mørskaret er et gammelt bjørnehi. Knut Dobbe (f. 1780) og
broren hans Tomas Barland reiste en morgen opp for å se om det var
noe i hiet. De sto dørgende stille og lyttet om de kunne høre noe, - så
med ett kommer en stor bjørn farende ut. Tomas kvakk så han satte i
. et kraftig skrik, men Knut skjelte på ham og sa han skulle aldri ha
ham med på bjørnejakt mer. Nå var bjørnen nysgjerrig og kom igjen
for å se, da ga Knut den en kule i bringa og bjørnen kantet på siden
og var dØd. Det var den største bjørn Knut hadde skutt.
BjØrnen på BTekkehåvet.
På hjemveien fra skogen møtte Knut Dobbe en stor bjØrn på Brekkehåvet
ikke langt fra jordene på Dobbe. Han fyrte på bjørnen så fort
han kunne, men skamskjøt den. Så springer han bak en stor furu
for å la igjen, bjørnen får reist seg på to bein og kommer mot ham
171

og sprang til Sandåker etter hjelp. Da voksne kom opp hadde bjØrnen
slått en ku og lå og gnog på juret.
Skrubb i byveien og på skogveien.
Ikke langt fra KragerØ kom en kjørende en vinterdag og hadde hund
med seg. Med en gang blir hunden redd og springer opp i sleden, da
jumper en skrubb opp i sleden, tar hunden og setter til skogs.
Lars Lindheim skysset i 1845 til Gjerstad. Ved Mo, straks vestenfor
kirken så han far etter en ulveflokk, men han gikk klar dem.
Bendik Jensen stene (f. 1832) så engang tre skrubber, de var stygge
og magre. Etter gammelt skulle skrubben kunne leve åtte d8:ger av
en taumkart. I flygertida hylte de fælt.
Nils Kristensen som bygde hus i Seterbokta så seg så forarget på
skrubben som herjet sauene. En dag fikk han stengt en skrubb inne
i sauefjøset. Nils tok en god påk og gikk inn for å gi skrubben en omgang
juling. «Det var en seig fant,» sa Nils etterpå, «jeg gjør det ikkje
om igjen.»
Og så var det Eikenesbonden som var på vei til kirken. Veien gikk
over Linnomsheia, og der møtte han en skrubb som satt i 'veikanten
og flekte tenner mot ham. «Er du sulten, far? Du får gå heim til
Eikenes og ta deg ei geit! » Da Eikenesmannen kom fra kirken hadde
skrubben vært der og tatt den beste geita hans.
Tilsist tar vi med en elgjakt fortalt av Ole Liane den eldre. Ole Liane
hadde en sjelden evne til levende fremstilling.
Min heldigste elgjakt.
Det var i 1894 den 16. august. Det var i den gamle gode tiden da
elgjakten begynte 1. august og varte til og med 31. oktober. Jeg og
Abraham AarØ som var ganske ung den gang kjørte fra ArØ tidlig om
morgenen til Kurdøla. Der fantes ikke et eneste hus i RØnningbakken
den gangen, og idet vi kjørte forbi øverst oppe i bakken spaserte der
en røy med hele sin familie inn under fjellveggen. Dette måtte bety
jaktlykke sa jeg. Vi var i Kurdøla før kl. 7. Blakken var 4 år gammel
dengang, rask og lettvint og Abraham hastet likeså mye for å komme
fram som jeg. Da vi så hadde fått oss kaffe og Olav KurdØl som var en
kamerat av Abraham hadde stelt sin børse og niste ferdig, dro vi
avgårde vi tre og den fjerde var da min daværende elghund Sølvbind.
174
Ole Liane
Vi satte kursen mot Ringseter, og da vi hadde gått en stund bemerket
Olav KurdØla at nå var vi i Fillestykket. Jeg svarte ikke engang på
det, da jeg langtfra ikke hadde inntrykk av at her skulle være elg.
Men vi hadde neppe gått et hundre meter, så hadde vi friske spor
etter to store elger. Nå var gode råd dyre, hvor hen skulle jeg plasere
mine skarpskyttere, det visste jeg ikke mer enn en kjerring som de
sier. Ikke hadde jeg jaget der fØr, og ikke hadde jeg meg en erfaring
i elgjakt dengang, så det jeg tok mest hensyn til ved plasering av
postene var at skyteulykke kunne skje. Deretter gikk jeg tilbake til
sporet som jeg kunne følge og jeg hadde ikke gått lenge før der reiste
seg opp to dyr og sprang ut som et skudd. For det er merkelig hvor
en elg kan både reise seg og springe ut i ett. Jeg fikk bØrsa til kinn
og smalt gjorde det. Så rev jeg selen av hunden og lot den gå, og
sprang opp på en forhØyning og ventet å få høre hunden, men nei,
stille var det. Jeg springer opp på en enda hØyere pynt, men den samme
stillheten. Har jeg skutt bom? tenkte jeg. Så gikk jeg tilbake igjen der
hvor dyret sprang ut da jeg skjØt, åjo, jeg hadde nok truffet, blodet
hadde sprutet, og tilfreds med skuddet tenkte jeg ved meg selv: du
lever ikke lenge med denne blØdningen! Jeg kunne ratt fØlge blodsporene
med øynene, og etter en ganske kort vandring fikk jeg se dyret
stå nede ved et tjern. Jeg sendte en kule i hodet på den og elgen
stupte like i tjernet hvor den lå og flØt som en kork.
175

Sølvbind hadde ikke latt seg se ennå, og jeg måtte atter igjen opp
på en pynt for å høre, men samme stillheten varte. Ja, nå hadde jeg
ikke annet å foreta enn tilbake til mine kamerater. Vi gikk da med
stormskritt opp til tjernet hvor elgen lå og flØt, og fikk med megen
møye trukket den på land. Hadde ikke både Abraham og Olav vært slike
kjempekarer så måtte jeg nok ha hentet flere folk. Vi utveida dyret
etter all kunstens regler, men SØlvbind var ennå ikke kommet. Ja, da
ante jeg nok hvorledes det hang sammen. Sølvbind hadde altså fått
tak i det dyret som ikke var truffet, og det var det største, skjØnt det
var et velvoksent dyr vi hadde felt. At Sølvbind med sin elg var reist
til Kurdølskogen, det var vi enige om, og at elgen der hadde, gjort
stand, det var jeg nokså sikker på, da SØlvbind bokstavelig kunne holde
en elg med makt. Det som har gjort at jeg som elgjeger aldri har vært
under tiltale har jeg å takke min forsiktighet for, samt å bedØmme
mine omgivelser. Derfor ville jeg ikke skyte to elger fØr jeg hadde
snakket med Elling.
Vi satte allikevel kurs mot KurdØla og det med stormskritt og da
vi kom fram på gården kunne vi høre SØlvbind langt ut i Barlindfjellet.
Elling var reist, men Tomine trodde at han enda var på Merkebekk.
Der sto en hest i tunet, Olav fikk tak i et bigseL jeg kastet meg på
hesteryggen og red i firsprang til Merkebekk, traff Elling der og vi
ble forlikt om å skyte begge to elgene. Kommet ut til Kurdøla igjen
kastet vi sele på hesten, spendte for en karjol, alt måtte jo gå så
brennfort, satte oss på karjolen alle tre, og i trav bar det ut til Bjorkjenn
på Kurdølsheia, hvorfra jeg og Abraham ga oss skogen i vold.
Vi måtte over ås etter ås og dal etter dal, bløte myrer ikke å forglemme,
men vi fikk jo hØre SØlvbind igjen, og at elgen sto mer enn rolig kunne
vi høre på stemmen hans, for den var også rolig. Han ga bare så meget
lyd fra seg at vi kunne høre hvor han og elgen var. Han hadde halset
i mange timer og elgen sto inne i et nokså tykt kratt og utrolig nær
gården. Jeg stilte inn på den, og jeg måtte meget nær for å se den,
og da jeg endelig fikk se den på ca. 15 m. avstand var det ikke mulig
å se mer enn hodet, og jeg våget til å sikte på hjernen, noe jeg aldri
har gjort hverken før eller siden. Det er jo risikabelt, den er ikke større
enn et gåseegg, og så anspent og svettedryppende som en jeger er under
slike omstendigheter så er det bare dumdristig å holde på hodet hvis
man kan få se brystregionen. Men det gikk godt, elgen bråstupte og
176
Elgjakt, Lindheim
dermed var da denne sjeldne heldige elgjakt slutt. Nå tilbake til Kurdøla
igjen, hest og flere mann ble sendt etter den første elgen, mens en
slaktergjeng ble anvist elg nr. to og fikk slaktet og transportert den
fram til postveien på KurdØlheia. Så opp til KurdØla igjen for å slakte
elg nr. en som var kjørt helt fram til gården.
Etter å ha avstått så mye stek og kjØtt som Tomine KurdØl ville ha,
kjørte vi til Arø om kvelden. Jeg tror vi kom til Arø fØr kl. 12, så vi
regnet bare for en dag, men den dagen var nok av de dryge på alle
måter. Men så var det en begivenhet, og jeg kan vel trygt si en begivenhet
av rang, for så langt som saga vet har ingen jeger i Sannidal
hatt slikt hell og kanskje snøtt vil få det.
En interessant ting er i særdeleshet å bemerke ved denne elgjakten.
Vi elgjegere som har lett i all vår tid kan somme tider når vi prøver
den ene bikkjefilla etter den andre, tro at en hund som holder elgen ikke
finnes. Men av denne jakten får vi et avgjort bevis for at det er mulig
å få hund som holder elgen, men de er vrine å finne. Denne jakt tok
sin begynnelse kl. 9 og endte kl. 2 hvor SØlvbind hele tiden var ifØlge
med elgen, og fem timer blir en lang los. Det hendte at SØlvbind etter
en så lang los ikke kunne finne meg igjen, og det hendte ofte, så reiste
den dit vi sist hadde losjert sammen, det var det samme om det var
12 - SkåtØY og Sannidal ill
177

en hytte i skogen, eller en plass, eller gård, så lå den der til jeg korn,
og dette var jeg så sikker på som om det hadde vært en mann med
hvem jeg hadde hatt en avtale.
Ialt hadde Ole Liane vært med å skyte 224 elger, hvorav han selv 62
helt alene på jaktene. Han hadde også skudt 4 bjØrner. Bind I, side 275.
XVIU
RETTSVESEN
Fra før år 1000 var det her i landet 3 rettsområder med følgende 3
hovedtingsteder som midtpunkt: Eidsivatinget med Eidsivatingsloven
for det Østenfjeldske, Frostatinget med Frostatingsloven for det Nordenfjeldske
og Gulatinget med Gulatingsloven for det Vesten- og SØndenfjeldske
Norge.
Om det var Eidsivatingsloven eller Gulatingsloven som var gjeldende
her for den sydvestre del av Telemark er det delte meninger.
Grensen mellom Syd- og øst Norge var jo Rygjarbit, Portørområdet.
Magnus LagabØters Landslov av 1274 - med sine mer omfattende
rettsbestemmelser - var iallfall gjeldende også her.
Hva nedenfor er meddelt især om sorenskriverne er for en del etter
avisartikler i Kragerø Blad, skrevet av statsadvokat P. Hjelm-Hansen,
mens han i årene 1941-1945 var dommerfullmektig ved Kragerø sorenskriverkontor.
For den nedre del av Telemark ble det i 1591 av kong Christian IV
bestemt at der skulle være «en svoren skriver i hvert sogn» til hjelp
for bygdelagretten.
Dermed ble Bamble sorenskriverembede opprettet og varte nesten
uforandret i utstrekning til 1898. Det omfattet da alle bygdene fra og
med Drangedal med Tørdal i sydvest til og med Siljan (Slemdal) i
nordØst, - ikke Solum og Skien. Kragerø, Brevik og Porsgrunn er
siden etter hvert fraskilt. - Kragerø fikk sin byfogd samme år som
kjøpstadsbevillingen, 1666. Embedet opphevet i 1898. Gjerpen med Siljan
og Eidanger ble utskilt i 1867. Igjen ble så Bamble, Skåtøy, Sannidal
og Drangedal med Tørdal.
178
I 1825 var sorenskriveren bosatt på Osebakken ved Porsgrunn og
dette år, 3/4, brente det vesentlige av sorenskriveremQedets arkiv.
Det ble ved å få utlånt tinglyste dokumenter og tatt avskrift av disse
sØkt å rette på endel av skaden.
Det som ble igjen av det gamle arkiv og det som ble erstattet er nå
oppbevart ved sorenskriverkontoret i KragerØ. Dokumenter tinglyst
for Gjerpen, Siljan, Eidanger og Bamble må der fåes avskrifter fra
I{ragerø.
Tingstedene var på forskjellige steder, idet disse flyttet med de forskjellige
lensmenn, som hadde plikt til å holde tingstue. Bind U, side
211, 266 og 290.
I Sannidal ble tingene holdt på Are, Svenum, Frøvik og især i Kil,
på Menstad. .
Ved siden av sorenskriverembedet var det - omfatteNde forannevnte
kommuner - et fogdeembede, Bamble fogderi.
Ved omordningen av det sivile embedsverk iflg. Lov av 21/7-1894,
ble fogdembedene etterhvert inndradd og en del av dets forretninger
overført til sorenskriverembedet. Dette var bl. a. arrest- og forbudsforretninger,
føring av handelsregisteret og mennsoppnevnelse. Bamble
tinglag ble fraskilt, men Kragerø by tillagt, så sorenskriverembedet kom
i 1898 - som nå - til å bestå av Kragerø by, Drangedal, Sannidal og
SkåtØY herreder.
Fogdens skatte- og avgiftsinnfordring til det off. gikk over til en
ny stilling, arritskasserer - nå skattefogd. Den siste fogd her i Bamble
fogderi var Fr. Conradi.
En del av fogdeforretningene ble også overført til lensmennene, nemlig:
Eksekusjonsforretninger, bestyrelse av off. valg, utstedelse av handelsbrev
m. v.
Denne ordning trådte også i kraft i 1898.
Sorenskriverens viktigste gjøremål har vært og er foruten dommergjerningen,
bl. a. tinglysningsvesenet, skifte og tvangsauksjoner,
notarialforretninger, arrest- og forbudsforretninger, føreise av handelsregistre
og mennsoppnevnelse samt straks å undersøke og i tilfelle avsi
fengslingskjennelse over de av lensmennene eller politiet pågrepne og
arresterte mistenkte forbrytere.
I lang tid - inntil den nye sivile retter gangs ordning trådte i kraft
i 1927 - ble det for hvert tinglag holdt 3 faste ting, vinterting, som-
179

Ole Arend tsen
Nicolai Cappelen
Wilhelm Nielsen
Christian Heidenreich
Anton Larsen Naur
Godske Nielsen, f. i Holmestrand 1847,
cand. jur. 1871.
utnevnt i det gl. embede
og i det nye embede
stortingsmann for Kragerø
1903-1906 og 1912-1915.
Knut Spilling, f. i Sør-Audnedal 1865,
cand. jur. 1891.
Sorenskriver i Alta 1910-1920.
Brynjulf Wangen, f. i Rygge 1879,
cand. jur. 1904. DØd 1946
Jørgen Grøner, f. i Gjerstad 1882,
cand. jur. 1904. Statsadvokat i Oslo
1918-1930 og sorenskriver i SØr-
0sterdal 1930-1947
Har i en årrekke vært og er sensor
ved den juridiske embedseksamen.
Odin Augdahl, lagdommer, f. i Arendal
1897, cand. jur. 1925. Sorenskriver
i Kragerø
1842-1846
1847-1866
1866-1886
1887-1894
1894-1896
1896-1898
1898-1920
1920-1935
1935-1946
1947-1952
1952-
Dommerfullmektiger.
Siden i 1898 har det i alt vært 31 fullmektiger, og den nåværende
fullmektig er Per Odberg, f. i 1926 i Sandar. Cand. jur. 1949. 1951-
Kjell Johnsen, f. 1924 i Mysen, cand. jur. 1949. Ansatt i KragerØ 1951.
Kst. sorenskriver under ledigheten mellom Grøner og Augdahl.
Kontorpersonale.
Johan Gøthesen, f. 1879. Kontorfullmektig fra 1929
Sigrid Bundi, f. i KragerØ i 1886.
Kontorfullmektig i 1947
Aage Falch, f. i Tvedestrand 1915
Rigmor Klausen, f. i KragerØ 1929
182
1896-1947
1920-
1947-
1949-
Politimestere.
I henhold til forannevnte lov om delvis omordning av det sivile
embedsverk av 1417-1894 ble Kragerø politimesterembede opprettet
i 1898 og omfatter Kragerø by og Drangedal med Tørdal, Sannidal og
SkåtØY·
Av politimesterens forskjellige gjøremål må især nevnes å våke over
at orden og sikkerhet blir overholdt, å besørge etterforskning av forbrytelser
og forseelser samt i visse tilfelle påtale disse eller å avgi
derom innstilling til statsadvokaten m. m.
Den fØrste politimester var:
Oscar Heierdahl, f. på Moss 1846, cand. jur. 1871.
Johan Haugen, f. i Alstahaug 1863, cand. jur. 1890
Rolf Hagen, f. 1873 i Asker, cand. jur. 1900
Carl Walderhaug, f. 1880 i KarlsØY, cand. jur. 1907
Harald Fosse, f. i Søndeled 1901. Cand. jur. 1929
O.r.sakfører i Risør og politifullmektig i Risør
1897-1914
1914-1921
HJ21-1927
1927-1945
1945-1946 1946-
OverretssakfØrer Egil Midgaard, fØdt i SkåtØY 1908, cand. jur. 1931,
kst. fra frigjøringen 1945 til våren 1946.
Kontorpersonale
Egil SØrlie, f. i Kvæfjord 1905. Ansatt 1947. Dagny Hansen, f. i Sannidal
1920. Ansatt 1944. Hedvig Eie, f. i Kragerø 1908. Ansatt 1948.
OverrettssakfØrere.
J. M. H v o sle f og Hartvig Joh n sen hadde i omkring 50 år vært
o.r.sakførere her i distriktet. Hvoslef d. 1950 og var da over 80 år.
Johnsen også over 80 år og har trukket seg tilbake for noen år siden.
Stortingsmann for Kragerø 1916-1918. Begge var KragerØmenn.
Axel B lom, f. 1880 i Sarpsborg, cand. jur. 1905 og begynte sin forretning
i Kragerø 1908 og fortsatte den til han i 1933 som sorenskriver
flyttet til Sør SundmØr med bopel Volda, hvor han var til han i 1950
fylte 70 år. Han flyttet da tilbake til Kragerø og overtok Hvoslefs
forretning.
Egil Mi d g a a l' d, f. 1908 i Skåtøy, cand. jur. 1931 og begynte det
år sin forretning i Kragerø.
183

Dalsfoss Kraftanlegg
Den første fløtningsformann, som man har kjennskap til var Peder
Aasen. Etter ham kom Olaves Aasen, som var formann i nærpå 50 år.
Knut Myra (Tveit), John stene og Anton Aasen i omkring 12 år hver.
Anton Aasen har dessuten arbeidet ved fløtningen i 21 år. En kort tid
var også Lars Nordli formann, - og nå har Ragnar Hammerstad vært
formann siden i 1949 da «Moseapparatet» ble innkjØpt.
. Følgende 5 arbeidere har vært ved flØtningen uavbrutt i fØlgende år:
Kristian Blankenberg 38 år
Wilhelm Olsen 34 »
Jakob Sundbø ' 34 »
Gunnar Kristensen 34 »
Andreas Aatangen 34 »
Vannfallet ved Dalsfoss lå ikke lenge unyttet.
I 1906 ble det dannet et aksjeselskap, Norsk Elektrokemisk Aktieselskab
- RE.A. - med en for det aller meste utenlandsk - tysk - kapital
på kr. 600,000 og med hovedkontor i Oslo.
Dette selskaps formål var å bygge en karbidfabrikk i Kragerø. Hertil
var en betydelig mengde elektrisk kraft nØdvendig. Selskapet kjøpte
Dalsfoss, Solumfoss og Tveitereidfoss av A/ S Kragerø Fossekompani.
NØdvendig konsesjon ble gitt med en konsesjonstid på 75 år til 5/ 7 1981
188
John
DrØivoldsmo
og med utsettelse av utbygging av Solum- og Tveitereidfossen
til 1/6 1916. Arbeidet med oppførelsen av
Dalsfoss Kraftanlegg begynte i 1906, og i 1908 var anlegget
ferdig. Dets ytelse er 6000 Hk.
Anlegget har nå vært i drift i over 40 år og går
fremdeles like godt. Dette viser at det må være solide
maskiner, og især, at det den hele tid må ha vært et
særdeles dyktig og nøyaktig tilsyn.
John DrØivoldsmo ble ansatt som kraftverkets maskinmester
i 1908. Denne stilling har han uavbrutt
innehatt og innehar.
Ved Dalsfoss Kraftanlegg er det nå ansatt 7 mann,
hvorav følgende 5 har denne tjenestetid:
John Drøivoldsmo
Didrik Ditlefsen
Johan Kurdøl
Wellek Odden
Ole TisjØ
43 år
40 »
40 »
35 »
26 »
Fra Dalsfoss overføres kraften til Kragerø gjennom en dobbelt fjernledning.
Først på trestolper, som senere er ombyttet med jernmaster.
Så lenge Karbidfabrikken var i gang, ble det til denne benyttet ca .
5000 Hk. ved Dalsfoss.
Karbidfabrikken ble nedlagt i 1928 og nå benyttes en del av kraften
til det elektrisk drevne sliperi ved Vadfoss Bruk.
xx
. ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I SANNIDAL OG SKATØY
I omkring 40 år var elektrisitetsforsyningen her i distriktet helt
knyttet til og avhengig av Dalsfossanlegget, - unntatt at Fossing tresliperi
i 1923 fikk kraft fra Langesundsfjorden komm. kraftselskap.
Allerede i 1909 hadde Kragerø opprettet kontrakt med N.E.A. om
levering av 400 Hk. til en årlig pris av kr. 50,- pr. Hk.
189

I forbindelse med behandling aven søknad fra N.E.A. om fortsatt
utsettelse med utbyggingen av Solumfoss og Tveitereidfoss, ble det den
12. november 1914 holdt et møte i KragerØ av representanter fra Kragerø,
Drangedal, Sannidal og SkåtØY kommuner.
Det ble på møtet især behandlet spørsmål om elektrisitetsforsyning
for landdistriktet og mer elektrisk kraft til KragerØ.
Fra Kragerø møtte: Erik Fjeld, Johan Lyng Olsen og Einar Juel.
Drangedal: Thor Holm, Ole Gry ting og Knut Fineid. Sannidal: Thor
Moe, Ole Strand og Ole støen og SkåtØY: C. A. Larsen, George Dahll
og Anton Vige.
Til komiteens formann valgtes stadsingeniør Erik Fjeld.
M. h. t. elektrisitetsforsyningen ble det drøftet:
1. KjØp av Grøtvann og Tyvann-vassdraget.
2. Ekspropriasjon av Solumfoss med Grøtvann som reguleringsbasseng
og reguleringsrettigheter i Tyvannsvassdraget.
3. Ekspropriasjon av Solumfoss og Tveitereidfoss.
4. Leie av elektrisk kraft fra N.E.A.
Det ble besluttet å henvende seg til elektroingeniørene Nissen og von
Krogh og til ingeniør Kinchs vandbygningsbureau for å få disse 4
spørsmål sakkyndig utredet.
Under det fortsatte arbeide trakk Drangedal seg tilbake og opptok
spørsmål om elektrisitetsforsyning fra vannfall innen kommunen.
I et avsluttende møte den 3. november 1916 avga komiteen sin omfattende
innstilling, hvis konklusjon gikk ut på å foreslå for kommunene
å vedta sådan
Beslutning:
1. Kommunene vedtar det foreliggende kontraktsforslag for leie av
elektrisk kraft fra N.E.A.
2. Kommunene seg imellom fordeler den kontraherte energimengde
med en tredjepart til hver.
3. Kommunene leier kraft etter Alternativ 1 i § 1 de 2 første år. SpØrsmålet
om hvorvidt Alternativ Il senere blir å legge til grunn for
leieforholdet framover blir å avgjøre innen de to fØrste kontraktårs
utløp av hver enkelt kommune.
4. Kommunene har anledning til å fordele energimengden annerledes
enn i punkt 2 nevnt, ifall kommunene ved senere underhandlinger
seg imellom enes herom.
190
5. De utgifter som har vært nØdvendige for komitearbeidet og innhenting
av spesielle sakkyndiges uttalelse og beregning fordeles
mellom kommunene.
Den foreslåtte
Kontrakt
mellom de 3 kommuner og N.E.A.:
§ 1.
«N.E.A. forplikter seg til å levere kommunene foruten de allerede
ved kontrakt mellom Kragerø kommune og N.E.A. av 14. april og 4. mai
1909 kontraherte 400 Hk., som er denne kontrakt uvedkommende:
Alternativ I:
I de første 10 kontraktår inntil 600 elektriske Hk. a 736 watt etter
10 år alt i alt 1200 elektriske Hk. a 736 watt. ,
Kommunene har rett til innen 2 to - år fra kontraktens dato å gå
over til følgende alternativ for energileveringen:
Alternativ Il:
Såsnart Solum- eller Tveitereidfoss er utbygget å få levert i de første
10 år etter utbyggingen inntil 1500 elektriske Hk. a 736 watt og etter
10 år alt i alt 2100 elektriske Hk. a 736 watt.»
Etter § 2 var prisen kr. 50,- og kr. 60,- i forhold til den benyttede
energimengde, - dog således at såsnart maksimalforbruket er steget
til 75 % av de samlede kontraherte antall Hk., blir prisen for det neIe
forbruk kr. 50,- pr. Hk. pr. år.
Leietiden var 50 år med rett for kommunene til å kreve kontrakten
forlenget til 5/7 1981.
Kontraktsforslaget ble vedtatt av de 3 kommunestyrer.
Distriktets elektrisitetsforsyning behandles i kapitel 68.
Sannidal komm. Elektrisitetsverk.
Omkring året 1912 begynte det å bli fart i utbyggingen av e.verker
på landsbygden, og denne utbygging fikk enda et puff fremover under
forrige verdenskrig (1914-1918) på grunn av knapp tilgang av parafin
til belysning.
Norsk Elektrokemisk Aktieselskab (Nedenfor kalt N.E.A.) hadde ved
konsesjon av 1907 fått tillatelse til å kjØpe Dalsfoss, . Tveitereid- og
Solumfoss. Av disse fosser ble Dalsfoss utbygd med en ytelse av 6000
191

Hk., og linje ble ført ned til Kragerø for å levere kraft til selskapets
planlagte karbid fabrikk , som ble satt i drift i 1908.
Konsesjonen for N.E.A. er satt til 75 år og løper ut den 5. juli 1981.
Da kraftledningen til den nye fabrikk ble ført fram til byen benyttet
Kragerø kommune anledningen. I henhold til kjØpekontrakten for
fabrikktomtene på Tangen ble det inntatt den klausul, at Kragerø
kommune skulle ha adgang til å få leiet inntil 400 Hk. av Dalsfosskraften.
Kragerø by fikk nå sitt e.verk, som ble satt i drift i 1910.
Sannidal kommune kunne også rimeligvis i denne tid ha kunnet
sikre seg kraft og bygd ut sitt e.verk, da prisen på materiell og arbeidskraft
den tid lå meget gunstig an, men det skulle enda gå flere år før
Sannidal ble elektrifisert.
Den 12. november 1914 ble det etter anmodning fra ordfØreren i Kragerø
til de tre kommuner: Skåtøy, Sannidal og Drangedal om å sende
representanter for i fellesskap å drØfte kommunenes stilling til kraftspørsmålet,
og til N.E.A.'s ansØkning om forlengelse av fristen for
utbygging av Tveitereid- og Solumfossene.
Drangedal fratrådte snart samarbeidet med de andre kommuner,
idet de erklærte å ville utbygge eget vannfall innen sin kommune.
Denne plan kom dog ikke til utførelse, da Drangedal i 1920 opprettet
egen kontrakt med N.E.A. om leie av kraft fra Dalsfoss.
Der ble av nevnte felleskomite utarbeidet en innstilling, som ble
sendt de nevnte herredstyrer, og som i det vesentlige går ut på fØlgende:
N.E.A. hadde ifølge konsesjonsbetingelsene forpliktelse til å utbygge
Tveitereid og Solumfossene innen juni 1916. På grunn av krigen
var det umulig for N.E.A. å gå til utbygging av fossene og sØkte om
forlengelse av fristen for utbygging til 1919. Sannidal kommune var
forespurt om de ville anbefale utsettelse, og de øvrige kommuner var
forespurt om de aktet å søke ervervet fossene for utbygging av eget
kraftverk. .
Representantene for kommunene var enige om at N.E.A.'s søknad
om utsettelse ble gitt, og å undersøke forholdet angående distriktets
forsyning med elektrisk kraft fra N.E.A.'s fosser, idet en gikk ut fra
at der ved underhandling ville kunne oppnåes en for distriktet akseptabel
overenskomst for leie av kraft.
Samtidig som underhandlingen om leie av kraft pågikk, skulle der
undersØkes om ikke Solum eller Tveitereidfoss eller begge kunne er-
192
verves ved ekspropriasjon i henhold til lov av 15/8 1911 og 1217 1912.
Likeledes skulle der undersøkes om der i distriktet fantes andre passende
fosser som kunne brukes.
Forhandling om kjØp av fossene førte ikke fram. N.E.A. erklærte
bestemt at de ikke under noen omstendighet ville selge fossene. De
hadde videre erklært at de med alle lovlige midler ville motsette seg
ekspropriasjon. Derimot var N.E.A. villig til å utleie elektrisk kraft
til kommunene på visse betingelser.
Komiteen hadde nå fått en oversikt over fossenes verdi som kraftkilde,
og en beregning over hva utbyggingen ville koste. _
Tveitereidfoss gir ved nåværende regulering 1300 HK. på turbinakslen,
eller pål' fullstendig omfattende regulering av vassdraget er
utført 2600 HK. Solumfoss gir med nåværende regulering 1500 HK.
og ved full regulering 3000 HK.
Ekspropriasjon av nevnte fosser kunne komiteen etter det som forelå
i saken ikke anbefale. Fossenes reelle verdi som kraftkilder er heller
ikke sådan at den trygger fremtiden.
Av andre fosser ble Tyvann-Grøtvannsvassdraget drØftet og beregnet.
Vassdraget vil ved omfattende reguleringer ikke kunne bringes
opp i mere enn 300 HK. beregnet for dag drift eller 150 HK. for dØgndrift.
Omkostningene med utbyggingen ville bli uforholdsmessig store
ca. kr. 1000,- pr. HK., hertil kommer grunnerstatninger, reguleringsdammer,
og det elektriske anlegg m. v . .
strØmleie-kontrakt med N.E.A.
Komiteen kom etter nøye overveielse å ville foreslå for kommunene
å leie kraft fra N.E.A. på følgende betingelser:
Alternativ I.
I de første 10 kontraktår inntil 600 HK.
Etter 10 år alt i alt 1200 HK.
Alternativ Il.
Så snart Solum- og Tveitereidfossene er utbygd å få levert:
I de første 10 år etter utbyggingen inntil 1500 HK. og etter 10 år
alt i alt 2100 HK.
Kontraktens varighet er 50 år, og den utløper i 1968 med rett til
forlengelse inntil 1981, som er N.E.A.'s konsesjonstid.
13 - SkåtØY og Sannidal TIl 193

Prisen pr. HK. år, regnet etter maksimalforbruket er kr. 60,- for
de første 300 HK. og kr. 50, for de øvrige. Så snart maksimalforbruket
er steget til 75 % av de samlede kontraherte HK. blir prisen for samt_
lige forbrukte HK. kr. 50,- pr. år.
Kontrakten ble undertegnet av ordførerne den 25/ 4 1918, og utbyg_
gingen av e.verket besluttet i Sannidal herredstyre den 23/8 1918.
E.verkets styre var valgt i herredstyret den 27/2 1917 og trådte nå
i funksjon. Der ble innhentet anbud fra forskjellige firmaer, og i styre_
møte den 29. juni 1918 ble anbudet fra A/ S Norsk Elektrisk & Brown
Boyeri anbefalt til å utføre anlegget. Den del av bygden som fikk kraft
ved lste utbygging var: Helle, Vadfoss, Kil og vestbygden, og ble satt
i drift den 23/ 12 1919. Ved 2nen utbygging fikk Holtane, Hegland,
VåsjØ og Farsjø kra:&t og ble satt i drift den 20/ 1 1921.
Den samlede kapital nedlagt i nevnte anlegg var i 1923, da det ble
opptatt faste lån kr. 512,731.63.
På grunn av den store investering i anlegget, som var 1;>ygd under
hØykonjunkturen, skulle det nå gå mange år før den resterende del
av bygden ble elektrifisert.
I henhold til anmodning fra herredstyret ble der i 1939 foretatt en
beregning over hva det ville koste å få KjølebrØnddistriktet elektrifisert.
Overslaget viste en anleggssum på kr. 94,000.-. Herredstyret besluttet
å bygge ut anlegget, og å søke staten om bidrag. Så kom krigen og
utbyggingen måtte utsettes, og anlegget kom først i drift den 6/ 12
1948. På grunn av prisstigningen kom anlegget nå på det dobbelte av
det første overslag.
I 1948 bad herredstyret om overslag for den resterende del av bygden,
som omfatter følgende distrikter:
Aatangen
Mørland-Saga
Øifjell
Søndbø
Hull.
Ny uttaksstasjon.
Overslaget lØd på kr. 300,000.- og arbeidet med anleggene ble utfØrt
i årene 1949-1952. Det elektriske ledningsnett i Sannidal er nå fullt
utbygget.
194
E.verket har pr. 30/ 6 1952 et ledningsnett av følgende utstrekning
målt etter linjenes trace:
Høyspent 56,053 km.
Lavspent 95,418 »
Lavspent jordkabel 0,602 km.
Av transformatorer var i drift nevnte dato 43 stk. med en samlet
kapasitet på 2030 kva.
på grunn av Økning i kraftforbruket under og i årene etter krigen,
har det vært nødvendig å forsterke og utbedre e.verkets eldre ledningsnett
og anlegg, og dette har ved siden av nyanleggene krevd store
investeringer. I alt må en regne med at det er nedlagt ca. 1 million
kroner i e.verkets anlegg.
KjØP og salg av kraft i kroner, samt samlet kraftforbruk for hvert
5te år for de år e.verket har vært i drift, vil fremgå av følgende oppstilling:
Regnskap:
avl. pr.
I
30/ 61920
» 1925
» 1930
» 1935
» 1940
» 1945
» 1950
» 1952
Antall
abonnent
299
359
366
381
410
490
674
720
KjØpt energi: Solgt energi:
kW Kr. kW Kr.
48 2,039.- 77 9,253.-
150 10,200.- 236 47,344.-
124 8,420.- 184 36,755.-
127 8,615.- 158 31,534.-
209 14,200.- 214 34,500.-
500 40,742.- 550 80,415.-
810 183,816.- 830 134,444.-
1200 I 144,500.- I I 246,245.-
Den siste kolonne gjelder budsjettet for 1952-53.
E.verket har utenom anleggs- og vedlikeholdsarbeider, også gjennom
alle år drevet installasjonsforretning, og i henhold til leveringsbetingelsene
for strØmsalg skal e.verket utføre alle installasjoner,
som blir tilknyttet nettet.
Økonomisk oversikt.
Som nevnt var den samlede gjeld etter første utbygging kr. 512,731.
E.verket maktet ikke helt å betale renter og avdrag av denne gjeld, og
195

Komiteens omfattende innstilling også med forslag til abonnements_
regler ble avgitt 9/ 2 1918.
For herred st yret var det meget vanskelig å ta standpunkt. Fra nær
sagt alle kanter av bygda forelå det krav om elektrisk lys. Parafin_
rasjoneringen var streng og strevet med karbidlampene var stort og
ofte skuffende.
Det var da som nå «de glade vanvidds dage», rikelig med penger og
også en betydelig optimisme. .
Herredstyret sluttet seg enstemmig til komiteens forslag, om hvilke
deler av bygda som fØrst skulle utbygges og bemyndiget komiteen til
å innhente anbud på utførelse av de høyspente ledninger med. transformatorstasjoner
og lavspent fordelingsnett på de forannevnte steder,
og at der opprettes et elektrisitetsverk, ansettes bestyrer m. v.
Da komiteen ved sin innstilling med bilag hadde utført iallfall sitt
første oppdrag, ble SØknad fra L. Midgaard om å bli fritatt som medlem
av komiteen særlig fordi lensmannsstillingen - på grunn av krigen
- da var særs krevende, innvilget.
Banksjef Ragnvald Olsen, som var første varamann rykket 23/2 1918
opp som medlem og ble valgt til formann. Han var formann under
anleggsarbeidet til 5/3 1922. Brukseier L. Jørgensen valgtes da til formann,
idet Olsen hadde nektet gjenvalg til komiteen.
De to første utbygginger var ferdige allerede i 1920 og regnskap over
disse forelå samme høst og viste en meget stor overskridelse.
Den første utbygging: Karbidfabrikken Kilen - Tåtøy i sydvest og
Kilen - Helle til Skarbo i nordøst viste en samlet utgift på kr. 282,80l.
Beregningssum kr. 13LOOO. Altså en overskridelse på 151,801. Især var
det stolper og sjØkabel som var blitt så meget dyrere enn beregnet.
Den annen utbygging: Skarbo, BØrtØY og BærØy viste en samlet
utgift på kr. 74,596. Beregningssum kr. 54,715. Altså en overskridelse
på kr. 19,881.
Kravet om å utvide anlegget til SkåtØY ble sterkere og sterkere og
februar 1921 forelå det et omkostningsoverslag kr. 119,255.-.
Foreløpig ble det ikke noe av denne utbygging. Det ble for kostbart
med de daværende utgifter og inntekter.
Det forelå også hØsten 1921 forespørsel fra brukseier T. D. Schweigaard
om leie av 400 HK. men fra Dalsfoss (N. E. A.) fikk man det
svar at det ikke var så meget kraft å få. Dette var å beklage. Verkets
198
økonomi ville ha rettet seg betydelig, hvis man hadde fått denne kraftleveranse
istand.
Som foran nevnt hadde verket ved de foretatte utbyggingsarbeider
pådradd seg en betydelig gjeld. Denne gjeld øket ved fortsatt nødvendig
utbygging av det lavspente nett og især ved de daværende høye
renter.
I 1922 var der betalt 8, 7,5, 7 og 6,5 prosent. Det ble sØkt om og også
erholdt flere konverteringslån til 5 og 5,5 prosent rente. Strømprisen
ble i 1922 forhØyet, men budsjettunderskudd kunne ikke unngås. Det
var for meget lys og for liten avsetning på kraftstrØm. Verkets gjeld
øket fra år til år.
På grunn av det store prisfall på anleggsmateriell, især den kolossale
nedgang i tømmerprisene, ble spørsmålet om utbygging på SkåtØY tatt
opp igjen.
Et nytt omkostningsoverslag på høyspent og lavspentlinje og omfattende
2 transformatorer forelå på tilsammen kr. 25,840.00.
Der forelå pristilbud på stolper til høyspent og lavspent linje, lengde
ca. 28 fot - til en gjennomsnittspris av kr. 10,25 pr. stolpe fritt levert
ved SkåtØybryggen.
Karl Ørvik ble formann etter L. Jørgensen. Ørvik har vært medlem
av styret siden og tilsammenlagt dets formann i en rekke år, og han
er fremdeles medlem av styret.
Ragnar Hammerstad var formann i flere år, og den nåværende formann
(1951) er T. D. RØnning.
Det er etter hvert foretatt mindre utbygginger. Under okkupasjonen
foretok tyskerne utbygging til festningsanlegget på Krikken og likeså ·
ble det bygd en hØyspentlinje fra Skarbo til Oodfjell Feltspat- og
Glimmergruve. Etter frigjøringen er utbygging foretatt til vestre
Skåtøy.
Til Langholmens feltspat- og kvartsmølle på Levangsheia fikk Harald
Stange & Co. i 1938 tillatelse til på nærmere fastsatte vilkår å
bygge en høyspentlinje fra TåtØY og med et kraftforbruk av minimum
70 HK.
Ved denne kraftlinje oppnådde Levangsheia flere betydelige fordeler.
Dens prioritet i forhold til det østre og ytre øydistrikt ble betydelig Øket,
og så fikk Stabbestadområdet elektrisk lys og kraft.
199

I 1949 fikk eiendommene BjØrkekjær, Nygaard og Braaten elektrisk
lys og kraft fra Søndeled - Aust-Agder Kraftverk, forelØpig for 5 år.
Nå i 1950 er Gofjell krets utbygget.
Fra N. E. A. - Dalsfoss hadde Skåtøy 7/ 5-1949 1040 HK.
Skåtøy elektrisitetsverk strevet med d!\rlig økonomi like fra begynnelsen.
Den første del ble jo bygget under høykonjunkturen i slutten
av og like etter forrige verdenskrig. Gjeldsbyrden var for stor, - og
dette bedret seg fØrst etterat kommunen fikk en ordning med sine
kreditorer.
Som foran nevnt hadde verket begynt med en strømpris på kr. 240,00
pr. HK. for lys og kr. 150,00 pr. HK. for kraft. Denne ble forhØyet til .
kr. 350.00 og kr. 200,00. Så nedsatt til kr. 280,00 pr. kW. for lys og
like ned til 75,00.
StrØmprisen i 1950 var kr. 300,00 pr. kW. for lys og kr. 200,00 for
kokestrøm.
Til industrielt bruk kr. 70,00 pr HK. og dertil 5 Øre pr. kW. time
for de fØrste 500 kW. timer, 3 Øre for de neste 5000 kW. timer og 1 Øre
for de overskytende timer.
XXI
SKIPSFART OG SKIPSBYGGING OG BYGGING AV MOTORBATER
Så langt tilbake som historien går fortelles det om at nordmenn for
til sjøs, dels som fredelige kjøpmenn på knarrene sine og dels som
krigsmenn på drakene. Og en tør vel tro at også menn fra Skåtøy og
Sannidal var med og plØyde sjøen på det vis i hine gamle dager, selv
om intet navn er nevnt om det. Eventyrlysten sammen med virketrang
drev nok også den tid de unge menn ut over havet til fremmede strande.
- Men nedgangstider kom også på dette område, og fra 1350 til 1550
lå den norske skipsfart omtrent helt nede, for så litt om senn å ta seg
opp igjen. Hanseaterne hadde rådd for sjøfarten og handelen, men fra
1550 tok hollenderne tiL «Hollenderveldet» er det kalt. De seilte inn
til byene langs sørlandskysten med smakkene sine og :p.entet varer,
særlig trelast. I Holland brukte de mye av den til demningene sine.
200
Fra slutten av 1600-tallet kom skipsfarten og skipsbyggingen til å
bety en hel del for Sannidal og Skåtøy. Det var jo så naturlig, da bygdene
ligger ut mot sjøen. På vervene ble skuter bygd for regning av de
store sagbruks eiere og trelasthandlere, bL a. av den mektige amtmann
Adeler. Ned i gjennom årene ble også mange av bØndene interesserte
i skipsbyggingen, og om storbonden Knut Dobbe fortelles det at han
hadde skipsverv på eiendommen sin og skal ha bygget ikke mindre
enn 4 skuter der, men bare en kan sees registrert.
Slutten av 1700 - og begynnelsen av 1800-årene var forholdsvis gode
tider og skipsfarten gikk sin normale gang. Men så kom krigsårene
1807-1814, og da ble det en krise for skipsfarten som for så meget
annet. Pengevesenet kom i uorden, og tilførselen til landet ble stengt.
Også etter 1814 var det lite fremgang de fØrste årene. Først etter 1820
begynte det å bli oppsving. Professor A. Bugge skriver om dette i
«Sjøfartens historie»:
«l Kragerø var byens store handelsflåte nesten verdiløs i den første
tid etter 1814. Det hendte endog at to av skipsreder Paul Biørns nybygde
skip ikke kom i fart, men sank nede ved Kirkeholmens verv. Et
og annet stort fartøy ble bygget, bL a. brigg «Marie Margrete» - 150
reg. tonn - i 1818. Omkring midten av 1820-årene begynte det en
livlig skipsbyggevirksomhet rundt om i hele distriktet. Av Kragerø
bytings protokoll fremgår det at i tidsrommet 1824-1838 ble det satt
på vannet 70 fartØyer. StØrrelsen er bare oppgitt for 56 av dem. Den
varierer mellom 10 og 375 reg.tonn og er nær 100 i middeltalL Byggevirksomheten
var for en stor del konsentrert om selve byen: Sandåsen,
Stilnestangen, Marienlyst, Tallakshavn, Kirkeholmen og Furuholmen,
men fantes jevnt fordelt fra Valle i Bamble til Levang.»
Videre forteller han at i 1840-1850 holdt skipsbyggeriet seg noenlunde
konstant. utover 1860-årene tok det til. Særlig tok en til med å
bygge større fartøyer, med en gjennomsnittlig stØrrelse på 200 reg.tonn.
Ja, en fregatt tilhØrende L. Larsen bygget 1859 var på nær 600 tonn.
Seiltrafikken var på disse tider livlig langs hele kysten. Klaus Kristensen
forteller at i årene 1850-1880 kom det inn forbi SkåtØY tollstasjon
fra utlandet gjennomsnittlig 450 fartøyer for året. Et enkelt
år - 1873 - kom det hele 600, og på en dag i 1884 24. Disse fartØyer
lastet med trelast, is og feltspat. Det er klart at disse forhold skapte
en livlig virksomhet.
201

Etter det Thue forteller var det kjøpmennene i Kragerø som drev
med skipsbygging. Men ut over i 1800-tallet var ofte også bØndene
interesserte. Ja, det hendte at en alminnelig bondefamilie dannet aksjeselskap,
bygde fartøyer og disponerte dem. - Sist i 1700-tallet kom
et par folk fra Drangedal til Låkasken. De hette Jens og Agnette og
hadde barna: Asulf, Lars, Hans, Olav, Berte og Sigrid. Det som særpreget
disse folk var at de drev skipsbyggeri og rederi i det store. En
kilometer fra Fossing hadde de verv, Låkask-verven. Den ble senere
flyttet lengere utover til et sted som heter Verven, trolig der som
våningshusene på vestre Fossing nå står. Lenger ute er Lille-verven.
Det ser derfor ut som om de hadde ikke mindre enn tre verver. SØ;nnen
Lars var skips byggmester. Der ble bygd flere skip som ble solgt. En
del bygde de for fremmed regning', og flere ble bygd for og disponert
av familien. Den siste skuten de bygde, var en galeas, i 1840.
Bøndene nyttet også skogen på en fordelaktig vis ved skipsbygging.
Knut Mørland forteller et eksempel på det. Faren hans - Jori Knutsen
- kjøpte 1865 Mørland av Heuch for 1200 spd. I Mørlandsskogen var
det ikke lite skipstømmer. For på beste måte å få avsatt dette i kontante
penger til betaling av kjøpesummen, bygde Jon 1869 barken
«Garibaldi» på Stum snes verv. Skipet ble solgt i seilferdig stand. Senere
var han med i et konsortium og leverte materialer til skipet «Statsminister
Stang».
På Frøvik ble det bygd en rekke store skip. Det var fest den dagen
skipet gikk av stabelen. Inga Kjelsberg, datter av Th. Thomesen forteller
om da barken «Vidsjaaen» gikk av stabelen på verven på Frøvik
1870:
«Slabeitene ble smurt med grønnsæpe, folk lå like under kjølen og
man hørte en mystisk banking. Så var det noe mystisk med pander.
Et tykt taug i agterspeilet blev kappet, en flaske champagne ble slængt
mot skibet, navnet blev ropt hØit, standeren med navnet for tiltops.
Og så lØd sangen:
202
Se hvor p rektig og stolt d et nu skydel' avsted
og f Ol'lader den hjemlige strand,
t un g t det t ræ del' p å bedding m ed rygende f j ed,
l et dog bæres av skummen de vand.
K an du lese dets n ayn i det vaien de flagg?
. Vidsjaaen . st å l' d er med lysen de skrift.
Godt el' n avn et, d et minner om seierrilct Slag,
om lwng Sverre, h ans mot og bedrift.
SkjØnt d en . Vids jaa'n. som går i fra FrØviken s stra nd
Ei sk al d rage i leddingens dyst,
T rygt dog m øter den k a mpe som k r ever sin m ann ,
T i den m alm h ar i lender og bryst.
Og så var det skutelaget. Det var st. Hans aften og et vidunderlig
vær. Det var lagt dansegolv i en stor åpen bu. Vi bant fullt av kranser,
og der inne ble bordet dekket til 120 mennesker. Et dampskip «Dragen»,
gikk fram og tilbake mellom KragerØ og Frøvik med gjester. Der
var ca. 300 mennesker på gården den dag. Arbeiderne kom med familie
og venner, husmenn med hele slekten, pikenes slekt o.s.v. De holdt
til i folkestuen og låven. Anretningen var naturligvis enkeL ingen
småretter, avkokt laks. Stemningen var hØY, og en strålende fest var
det. Etter aftensmaten danset vi i den lyse natt. Vi var unge og frydet
oss ved livet, nød stunden og gledet oss ved å være til.»
Rundt omkring på vervene var mange skipsbyggmestere og skipstømmermenn
som ved praksis og erfaring ble dyktige. Flere av dem
hadde også gått i skole hos fremmede mestre. Bugge forteller at den
mest benyttede skipsbyggmester var Peder Jensen, Kirkeholmen. Han
var opplært av Peder M. MØller og hadde trolig deltatt i skipsbyggeriet
i nØdsårene. Han bygde skuter på forskjellige steder, dels for Chr.
Gierløff og J. Heuch på vervene inne i byen, dels på provisoriske beddinger
omkring i Bamble, Sannidal og Skåtøy for partsrederier. Som
oftest hadde han flere fartøyer under bygging på en gang. I midten
av 1830-årene begynte også sØnnene hans, Tomas, Jens, Halvor og
Knut å bygge. Tomas bygde på Kirkeholmen, og sØnnene hans, Petter
og Andreas fortsatte. Andreas Thomassen bygde i 1870-80-årene mange
skip etter egen tegning for partsredere. Den store boden hØrte til verven
og hvor forskjellige deler til skutene ble laget, såsom rundbolter m. v.
Her sto også en dreiemaskin for trenagler til skutene. I østre ende ble
tauverk m. v. oppbevart. (Se skipsvervbildet) .
Under fjellet skimtes et lite skur for koking av bek
til den nybyggingen som står på stabelen.
Skuten på stabelen er barkskip «Elieser», - den
siste som ble bygd her i 1884. En verktøybod med
spanteplan foran hvor spantene ble tillaget. Mellom
verktøyboden og kokerennen sto en stor slipestein.
Kokerennen med fyrhuset inn mot fjellet. Her ble
skipsplankene kokt for lettere å kunne bØyes. En større
smie med verksted hØrte nødvendig med til en skips-
Andr. verv.
Thomassen På bildet sees også en skute som trolig skal «kjØI-
203

Kalstadkilen: «Diamanten» størrelse 103 lester, bygd 1757,
reder Søren Keisen
«Anne Sophie», størrelse 107 lester, bygd 1766, reder Søren Keisen
«Ebenesel'», størrelse 129 lester, bygd 1769, reder Søren Keisen
«Enigheten», størrelse 136 lester, bygd 1790, reder postm. D. Bart.
Mørland: «Store st. Anna», stort skip, reder Olaus Bertelsen.
«Olaus Bertel», reder Olaus Bertelsen.
«Farve!», stort skip, reder Olaus Bertelsen.
Skåtøy: «Syv Brødre» størrelse 90 lester, bygd 1695, reder Jacob Hansen
«Kragerø», stØrrelse 188% lester, bygd 1783, reder Poul Biørn
«Nordstjernen», størrelse 116 lester, bygd 1793, reder Poul 1?iØrn
«Poul & Elisabeth», størrelse 185 lester, bygd 1795, reder Poul Biørn
SkåtØyroa: «Maren Katherina», bygd 1778, reder Henrich Biørn.
«Maren Johanne», størr. 235 lester, bygd 1780, reder Hem'ich BiØrn
«Emanuel» størrelse 184 lester, bygd 1783, reder Henrich BiØrn
«Neptunus», stØrrelse 111 lester, bygd 1781, reder Henrich Biørn
«Johanne Cathrina», størrelse 316 lester, bygd 1782,
reder Abraham Bechmann
Stabbestad: «Håbet», stØrrelse 46 lester, bygd 1780, reder Halvor Heuch
«Solerita», størr. 225 lester, bygd 1782, reder Halvor Heuch
TåtØY: «Peter & Anna», størr. 185 lester, bygd 1730, reder Niels Pouls en
«Peter & Bergitte», størr. 190 lester, bygd 1734, reder Niels Pouls en
«Triuneteb, størr. 251 lester, bygd 1741, reder Niels Poulsen
FartØyer som er bygget i Sannidal og SkåtØY fra omkring 1790
til omkring 1850',
Barland: «Alliance» størr. 130 lester, bygd 1812,
redere Claus Thomesen og Halvor Bentsen
«Caroline», størr. 67,5 lester, bygd 1830, reder Ole J. Duus
«Enigheten», størr. 21,5 lester, bygd 1831, reder T. Jensen TonstØl
Bjelkevik: «Tvende søskende», størr. 20 lester, bygd 1809,
reder Olaus Johnsen, S. Wiborg
Blankenberg: «Freia», størr. 21 lester, bygd 1824,
reder Gj. Christophersen
«Lovise», størr. 53,5 lester, bygd 1821, reder Ole Eger, Salve Nilsen
«Vennerne», størr. 88 lester, bygd 1831, reder O. L. Duus
Bærøy: «Brødrene», størr. 21 lester, bygd 1827, reder Knut Pedersen
206
«Deodorius», størr. 34 lester, bygd 1806, reder Johan Rendtler
«Dovre», størr. 64,5 lester, bygd 1810, reder Ths. N. MØller
«Anna», bygd 1808, reder Olaus Johnson.
BærØytangen: «Pomona», størr. 26 lester, bygd 1830, reder L. A. F. Perus
Eiet: «Enigheten», størr. 35,5 lester, bygd 1832, reder Kjeld Nielsen
Furuholmen: «Eidsvold», størr. 24,5 lester, bygd 1838,
reder Simon Wiborg
«Elise», størr. 23 lester, bygd 1834, reder P. Hassel
«Patientia», størr. 72 lester, bygd 1795, reder H. O. Biørn
«Niord», størr. 33,5 lester, bygd 1836, reder T. D. Schweigaard og
S. Wiborg
Frydenborg': «Frydenborg», stø rI'. 28 lester, bygd 1807,
reder Jørgen Rendtler
«Maren Johanne», størr. 23 lester, bygd 1801, reder Jørgen Rendtler
FrØvik: «Activ», størr. 59,5 lester, bygd 1813, reder Claus Thomesen
«Claudine», størr. 36,5 lester, bygd 1824, reder Claus Thomesen
«Inger», størr. 130,5 lester, bygd 1824, reder Claus Thomesen
«Marie mette», størI'. 104,5 lester, bygd 1828,
reder Claus Thomesen
«Reform», størr. 185,5, lester, bygd 1838, reder Claus Thomesen
Helle: «Tvende BrØdre», størr. 49,5 lester, bygd 1784,
reder Major von Koss
«Familien», størr. 89;5 lester, bygd 1782,
reder Henrich Moss, P. A. Heuch
Kalstad: «Norge», størI'. 66,5 lester, bygd 1805, reder Olaus Johnson
Kalstadkilen: «Den nye Prøve», størr. 23,5 lester, bygd 1807,
reder P. A. Heuch
«Enigheden», størr. 9,5 lester, bygd 1812, reder P. A. Heuch
«Freden», størr. 165,5 lester, bygd 1803, reder P. A. Heuch
«Fru Guldberg», størr. 168 lester, bygd 1807, reder P. A. Heuch,
Abr. RØmer
«Bernsdorff», størr. 65,5 lester, bygd 1796, reder B. D. Erbo,
H. G. TØnder
«Harmonie», størr. 24 lester, bygd 1802, reder P. M. Møller,
P. A. Heuch
«Justitia», størr. 68,5 lester, bygd 1796, reder A. Hermansen,
E. Gundersen
207

«Kragerø», størr. 78,5 lester, bygd 1800, reder P. A. Heuch,
J. C. Heuch
«Marie Magrethe», størr. 58,5 lester, bygd 1817, reder Abr. Rømer,
P. & C. RØmer
«Phøenix», størr. 51,5 lester, bygd 1805, reder P. A. Heuch
«Sophie», størr. 62 lester, bygd 1824, reder Abr. Rømer, P. C. Rømer
Kil: «Maren Johanne», størr. 17,5 lester, bygd 1832,
reder J. Abrahamsen
Kirkeholmen: «Anne Dorothea», størr. 133,5 lester, bygd 1800,
reder Johannes TØnder
«Aurora», størr. 65 lester, bygd 1839, reder Albert Biørn, J. C. Heuch
«Chr. Tønder», størr. 143,5 lester, bygd 1803, reder Johannes Tønder
«Marie Tønder», størr. 68 lester, bygd 1807, reder Johannes TØnder
«J. F. Bucholm», størr. 41,5 lester, bygd 1811,
reder Johannes Tønder
«Johannes TØnder», størr. 169 lester, bygd 1803, reder Johs. TØnder
«Justitsr. TØnder», størr. 191 lester, bygd 1804,
reder Johannes Tønder
«Tønders Fryd», størr. 136,5 lester, bygd 1807,
reder Johs. Tønder, Chr. TØnder
«August Tønder», størr. 163 lester, bygd 1808,
reder Johannes TØnder
Li!. Kirkeholmen: «Bjørnborg», størr. 108,5 lester, bygd 1805,
reder Poul Biørn
«Corage», størr. 32 lester, bygd 1796, reder Poul. BiØrn
«Magdalena Biørn», størr. 37 lester, bygd 1810, reder Poul Biørn
«Printz», størr. 80 lester, bygd 1808, reder Poul Biørn
«Resolution», størr. 57,5 lester, reder Poul Biørn
«Triton», størr. 135,5 lester, bygd 1809, reder Poul BiØrn
«Variable», størr. 105 lester, bygd 1803, reder Poul Biørn
LangØY: «Samdrektiheden» , størr. 7,5 lester, bygd 1799,
reder Ole Johnsen
Langtangen: «Solid», størr. 81 lester, bygd 1812, reder Simon Biørn
«Speculationen», størr. 6,5 lester, bygd 1816, reder Simon Biørn
Levang: «Anna», størr. 22,5 lester, bygd 1826, reder Jacop Paulsen
«Grev Wedel», størr. 79 lester, bygd 1812, reder Olaus Johnson
208
«Ingeborg Anne», størr. 34 lester, bygd 1834,
reder Th. Thorbjørnsen
«søstrene», størr. 22,5 lester, bygd 1825, reder Th. ThorbjØrnsen
«Mercator», bygd 1837, reder Simon Wiborg
Lien: «Henriette», størr. 31 lester, bygd 1832, reder L. A. F. Preus
«phØeniz», størr. 39 lester, bygd 1835, reder T. D. Schweigaard
Laakasken: «Familien», størr. 21 lester, bygd 1828, reder L. Jensen
«Fortuna», størr. 22,5 lester, bygd 1824, reder Jens Aasoldsen
«Providentia», stØIT. 30 lester, bygd 1831, reder O. Jensen
l\1arienlyst: «Amfriette», størr. 125,5 lester, bygd 1835, reder Abr. Rømer
«Neptunus», stØIT. 139 lester, bygd 1831, reder Abr. Rømer
oterøy: «De fire søskende», størr. 83 lester, bygd 1805,
reder Madame Dahll
Rinde: «Solid», størr. 7,5 lester, bygd 1839, reder John Abrahamsen
Rørvik: «Lovise», størr. 90 lester, bygd 1806, reder Torstensen Luxdorph
«Ridder Darre», størr. 56,5 lester, bygd 1810,
reder Torstensen Luxdorph
SkåtØY: «Brødrene», størr. 15,5 lester, bygd 1810,
reder Daniel Gunstensen
«Emanuel», størr. 18 lester, bygd 1810, reder G. Christoffersen
«Fraternite», størr. 33 lester, bygd 1836, reder L. A. F. Preus
«Nicoline», størr. 51 lester, bygd 1840, reder N. J. Braatøe
«st. Anna», størr. 7,5 lester, bygd 1838, reder Claus Thomesen
Skåtøyroa: «Den nye Prøve», størr. 23,5 lester, bygd 1809,
reder H. O. Biørn
«Emanuel», størr. 122,5 lester, bygd 1805, reder H. O. Biørn
«Fortuna», størr. 65 lester, bygd 1806, reder H. O. Biørn
«Lommen», størr. 8,5 lester, bygd 1815, reder H. O. Biørn
«Norske Løve», størr. 162 lester, bygd 1818, reder H. Biørn,
Albert Biørn
«Preciosa», størr. 95 lester, bygd 1840, reder H. Biørn
«Reventlow», størr. 55,5 lester, bygd 1811, reder H. O. BiØrn
Stabbestad: «Høgen», størr. 114 lester, bygd 1796, reder P. A. Heuch
Stavnes: «Den norske Helb, størr. 18 lester, bygd 1823,
reder Knud Clausen
«Familien», størr. 16 lester, bygd 1830, reder Knud Clausen
14 - Skå tØY og Sa nnidal III 200

Thommesen med han som reder. FØrer: Chr. Andersen, Portør. _
Forlist i østersjøen.
3. Bark «Gladstone», 556 r.t., bygd 1864 av Th. Pedersen for Th.
Thommesen med han som reder. Fører: Anund Larsen, Halvor Evensen
Levang. - Forlist i østersjøen en julaften.
4. Bark «Inga», 449 r.t., bygd 1853 av Th. Pedersen for Th. Thommesen
med ham som reder. Fører: Isak Halvorsen. - Forlist ved England
1878.
5. Bark «Idun», 426 r.t., bygd 1858 av Th. Pedersen for Th. Thommesen.
Reder: C. Thommesen. Fører: Chr. Jørgensen Holt.
6. Brigg «Marie Olette», bygd for Claus Thommesen med han som
reder. Fører: Abraham Beilegaard.
7. Skonnert «Inger Claudine», bygd for Claus Thommesen. - Mens
skipet lå i Amsterdam den 5. september 1828 falt matros Anders Jensen
fra v. Levang, 28 år gammel, og omkom mellom kl. 12 og 4 om natten.
8. Bark «Martine», 341 r.t., bygd 1854 av Th. Pedersen for Th. Thommesen.
Fører: Th. EUertsen.
9. Bark «Nadia», 590 r.t., bygd 1879 av Alf Johnsen for Th. Thommesen.
Reder: J. Aalborg. FØrer: J. Schjelderup. - Solgt til Fredrikstad.
10. Fregatt «Trygve», 575 r.t., bygd 1859 av Th. Pedersen for Th.
Thommesen, med ham som reder. Fører: H. A. Olsen Haslund. Forlist
ved Newfoundlandsbankene 1861.
11. Bark «Vidsjaaen», 500 r.t., bygd 1870 for Th. Thommesen med
ham som reder. Fører: Adolf Frodesen.
12. Bark «Kong Eystein», 228 c.L, bygd 1871 av Th. Tomassen for
Th. Thommesen med ham som reder. Fører: Claus Thommesen. -
Forlist i Nordsjøen 1888.
13. Bark «Nornen», 378 r. t., bygd av Th. Pedersen for Claus Thommesen.
Fører: Chr. Jørgensen, Kragerø. - Forlist på reise fra Amerika
til England med kornlast. Alle mann kom vekk.
14. Bark «Reform», 380 r.t., bygd av Th. Pedersen for Claus Thommesen.
Fører: Haaver Kittilsen.
15. Bark «SØflid», 340 r.t., bygd for Claus Thommesen. Fører: O.
Tengelsen, Levang. Forlist ved Rakkebåene 1860. Alle mann ble vekk.
16. Bark «Søstrene», 360 r.t., bygd av Th. Pedersen for Claus Thommesen.
Fører: Schlytter. - Forlist ved Rakkebåene 1854. Alle mann
omkom.
214
Gumøy·
1. Skonnert «Affenity», 202 c.L, bygd 1864 av Alf Johnsen for P.
A. Pettersen. Reder: T. ThorbjØrnsen. FØrer: K. Larsen, Johs. Jensen
m. fL
Kalstadkilen.
1. Bark «Kalstad», bygd 1870 av A. Dække for Per Olsen Tveit, Drangedal.
Reder: H. B. Biørn. Fører: Edv. Jansen. - Forlist ved Canadakysten
omkr. 1910.
Kil.
1. Bark «Bondevennen», 221 r.t., bygd 1875 av Th. G. Litangen for
Peder Rinde med ham som reder. Fører: L. Andreassen, Thomas Thommesen
Stafseng, G. Olsen Ramsås, m. fl. - Forlist i Den engelske
kanal d. 20. juni 1889 kl. 11 om kvelden. Alle mann ble berget aven
Grimstad-bark.
2. Bark «Charles Norkott», 399 r.t., bygd 1857 av Th. Pedersen for
John Abrahamsen med ham som reder. Fører: Ellef Klausen BurØY, m.
fl. - Forsvant i Nordatlanteren omkr. 1880 på reise fra England til
Canada.
3. Bark «Freden», 394 r.t., bygd 1867 av Th. Pedersen for John Abrahamsen
med han som reder. Fører: Jens Nilsen, Valberg, m. fl. Forlist
i Atlanteren 1877.
4. Bark «Henrich BiØrn», 325 r.t., bygd 1868 av Th. Pedersen for
John Abrahamsen med ham som reder. Fører: T. Einertsen, Kil, m. fl.
Forsvant på reise fra Amerika, lastet med parafin.
5. Bark «Karl Totti», 407 r.t., bygd 1863 av Th. Pedersen for John
Abrahamsen med ham som reder. Fører: Abr. Abrahamsen m. fl.
6. Bark «Mindet», 424 r.t., bygd 1869 av Th. Pedersen for John Abrahamsen
med ham som reder. Fører: Lars Børresen m. fl. Forlist.
7. Bark «Torgny», 448 r.t., bygd 1876 av Th. G. Litangen for Peder
Rinde med ham som reder. Fører: Lorents Andreassen, Peder Thorsen,
Nils Einertsen m. fl. - Drev i land ved Leedsfjord 1899. Mannskapet
ble berget. Fører da var Anton Andresen.
8. Brigg «Tvende BrØdre», 199 r.t., bygd 1844 av Th. Pedersen for
John Abrahamsen med ham som reder. Fører: Nils Thorbjørnsen, m.
fl. - Forlist i NordsjØen 1882. Alle mann kom vekk.
215

Kirkeholmen.
1. Bark «Able», 269 c.l., bygd 1865 av Jens Brandi for E. Doran.
Reder: Markus Andersen. Fører: Chr. Bonnvi, L. J. BØ m. fl. Solgt
til lekter.
2. Brigg «Amtmand Aall» , 262, r.t., bygd 1882 av Andr. Thomassen
for Kirkeholmens intr.skap. Fører: Oluf Knutsen m. fl. Forlist ved
Spanskekysten.
3. Skonnert «Allert», 94 r.t., bygd 1869 av Th. Pedersen. Reder: T. "J.
Murer. Fører: Lars Olsen, LyngØr, m. fl.
4. Bark «Elieser», 346 r.t., bygd 1894 av Andr. Thomassen for Kirkeholmens
intr.skap. Reder: B. A. GrØgaard. Fører: Nicolai Knudsen,
m. fl. - Solgt til Kristiansand 1898.
5. Skonnert «Johan Dahll» , 120 r.L bygd 1879 av Andr. Thomassen
for Kirkeholmens intr.skap. FØrer: Chr. Knudsen KjØnØen, m. fl. _
Forlist ved Helgoland omkr. 1892.
6. Skonnert «Laura», bygd 1894 av Andr. Thomassen for dansk regning.
Reder: Christensen, Gribben. Fører: RiishØY. - Solgt til Fredrikshavn.
7. Bark «Respib>, 458 r.t., bygd 1877" av A. Dekke & Jon Nielsen for
P. A. Pettersen. FØrer: Johs. Jensen, Gumø. - Solgt til Langesund.
8. Skonnert «United», 99 r.t., bygd 1861 av Th. Pedersen. Reder:
T. M. Wiborg. Fører: B. Schnitler. - Forlist.
9. Bark «Ægir», 210 c.l., bygd 1869 av Jens Brandi for J. Aalborg.
Fører: Winsnæs Olsen Korset. - Forlist.
10. Brigg «Johan Sverdrup», bygd 1875 av Kittil Nielsen for A. C.
Nielsen. Fører: RisØen.
KjØZebrØnd.
1. Brigg «Atlas», 166 r.t., bygd 1866 for agent Næss. Reder: C. RØmer.
Fører: Vilsbæk Hansen.
2. Bark «Garibaldi», 169 c.l., bygd 1869 for J. K. MØrland. Reder:
J . Abrahamsen, L. Larsen, m. fl. Fører: Larsen, Kil, m. fl. - Forlist
på reis fra Amerika til England med kornlast. Alle mann borte.
3. Bark «Njord», bygd 1868 for agent Næss. Reder: C. BØrresen .
Fører: Andr. Pettersen. - Forlist ved Orkenøyene 1885. - Alle mann
berget.
216
4. Bark «Reform», 500 r.t., bygd 1880 av Alf Johnsen for L. Larsen.
Fører: Hans Torjussen.
5. Bark «Statsminister Stang», 200 c.l., bygd 1873 av Th. G. Litangen
for J. K. MØrland m. fl. Reder: G. Abrahamsen FØrer: H. Falkenberg. -
Forlist i munningen av Amasonfloden. Alle mann berget.
6. Skonnert «Volo», 120 c.l., bygd 1881 av Alf Johnsen for agent
Næss. Reder: Tellef Schweigaard. Fører: Chr. Jensen m. fl. - Forlist
ved Holland.
Lia.
1. Skonnert «Jaspis», 216 r.t., bygd 1880 av Th. G. Litangen for
Peder Thorsen Lia. Reder: I. A. Larsen. Fører: Nils Ellingsen. Solgt
til New-Zealand.
2. Bark «Ligard», 232 r.t., bygd 1882 av Peder Olsen for P. O. Bratland
m. fl. Reder: I. A. Larsen. Fører: SandstrØm. - Forsvant med
alle mann på Spanskekysten 1884.
3. Bark «Vega», 400 r.t., bygd 1879 av Peder Olsen for P. Bratland.
Reder: K. BØrresen. Fører: Ole Hansen Ørvik, Amund Larsen m. fl.
Litangen.
Her bygde Th. G. Litangen disse 10 skip:
1. Bark «Bravo», 440 r.t., bygd 1876 for et selskap: byggmesteren
Joh. Knutsen, A. Knutsen, H. Lindheim, L. Lindheim, m. fl. Fører O.
Johnsen FarsjØ. - Forlist ved påseiling ved Helsingør.
2. Skonnert «Brasil», bygd for et selskap: H. Lindheim, L. Lindheim,
G. Bråten, Rinde m . fl. Reder: A. O. Lindvig. Fører: Ludvig Evensen.
- Solgt til Brasil.
3. Skonnert «Bonus», 199 r.t., bygd 1878 for Teodor Olsen. FØrer:
Ole Hansen Ørvik. - Solgt til Sandhamn, Sverige.
4. Bark «Linda», 332 r.t., bygd 1883 for A. Therkelsen m . fl. med
Therkelsen som reder. FØrer: Martin Eriksen. - Forlist i Atlanterhavet
omkr. 1888.
5. Brigg «O. P. Olsen», bygd 1884 for A. C. Nielsen og med ham >
som reder. Fører: J. Jakobsen, Ludvig Evensen. - Drev i land på Mexicokysten
1893. Alle mann berget.
6. Skonnert «Rabbi», 174 r. t., bygd 1882 for byggmesteren. Reder:
A. Therkelsen. Fører: Einert Einertsen. - Forlist.
217

I
'I
r en beretning om forholdene i Sannidal og Skåtøy i 1890-årene
heter det bl. a.:
SjØfarten har selvfølgelig hatt stor betydning for et slikt distrikt
og må regnes som en av distriktets hovednæringsveier. Tidligere
hadde en endel skipsbyggerier, men i de siste år har dette omtrent
opphørt. De dårlige tider som i de siste tider har rådet, har forandret
dette. Det har gått ut over ikke bare sjømannsstanden, men
også rederne. Og her, hvor så mange har lagt sine sparepenger i
skipsparter, har det derfor vist seg å ramme ikke bare dem som
hadde sitt direkte erverv av sjøen. Våre sjØfolk har i atskillig utstrekning
SØkt ut for å få hyre. - Stort sett er det for tiden et J:.1ardt
trykk over mange næringsveier som fØr har stått åpne.
*
Fra omkring århundreskiftet og især under første verdenskrig gikk
det meget tilbake med seilskutene. De gikk «over i historien».
Dampskip har ikke vært bygd i Sannidal og SkåtØY unntatt DIS
«Heimdal», bygd på Sandåsen som da tilhørte SkåtØY sogn.
Forlis på Stråholmen i begynnelsen av dette århundre.
r 1907 - 6/ 12 - forliste en finsk skute «Valona» ved Stråholmen.
Av besetningen på 13 mann omkom 12. Se kapitel 11.
r 1912, natten mellom 11. og 12. desember, forliste Skåtøyskuta
«Gustava» ved Stråholmen.
Den var lastet med trelast - props - for England, og det var ikke
lenge etter at den var «seilt» før den ble møtt aven sterk pålandsstorm.
r mØrke og skoddetykke gikk den på land på Stråholmen på det mest
utsatte sted dersteds.
Mannskapet besto av: Kaptein Ole Terjesen, styrmann Gustav Haraldsen,
styrmann John Moland, stuert Severin Andersen, matros Bertil
Olsen, lettmatros Klaus Nysten, lettmatros Rolf Sæther og lettmatros
Anders Larsen.
Av disse ble Haraldsen og Sæther reddet.
Som før ved forlis gjorde Stråholmens befolkning hva gjøres kunne
for redning og hjelp, men uværet var for voldsomt. DIS «Thor» kom
der ut og likeså redningsskØyten, som da var stasjonert i Langesund,
og flere losskØyter, men intet kunne gjøres. Skuta ble slått i stykker
imellom bråttene.
224
Skutebilleder
«Able-». Bygd på Kirkeholmen1866
«Albatros». Bygd på Lia 1872
15 - Skå t ØY og Sannidal III 225

Skutebilleder Skutebilleder
«Alfaril1». Bygd i FrØvik 1873
«Alise». Bygd på Eidet 1865
«Bravo». Bygd på Litangen 1876
«Columbus». Bygd på BærØy 1841
226 227

Jakten

II
I
I.
II
XXII
SKOLEN TIL OG MED 1881.
I den katolske tid hadde en ikke skole som ga folkeopplysning i sin
alminnelighet. Prestene hadde å våke over at alle døpte barn fikk en
smule opplæring i kristendom. Større var ikke kravet. A gi opplæring
i borgerlige fag til alle barn tenkte ingen den gang på.
Da reformasjonen ble iimført i Danmark og Norge 153q, ble det et
sterkt behov for 'undervisning. Bibelen og andre gudelige bøker ble
da tilgjengelige for alle, men bare få kunne lese. I en kirkeordinans
som kom med reformasjonen, heter det at prestene med nidkjærligl;let
skal ta seg av ungdommens undervisning i kristendom, klokkerne skal
hjelpe til og bisp og prost føre tilsyn med det hele. Men på de fleste
steder gikk det smått med denne undervisning. I den foran nevnte
kirkeordinans heter det om klokkerens arbeid med ungdommens undervisning
m. a.: «Sognedegnen skal undervise det unge Bondefolk udii
BØrnelærdommen, Cathekismo een sinde om Ugen udi Sted og Stund
som Sognepræsten dennem foreskrive.» Og om de kunnskaper klokkerne
måtte sitte inne med, heter det: «Alle Landsdegne skulde herefter
lære Børnelærdommen, og dersom de ikke dertilere beqvemme,
damaa de og ikke være Sognedegne.» Klokkeren var altså bygdas
fØrste lærer.
Det tok imidlertid lange tider før annekskirkene fikk sin egen klokker.
Og da Sannidal på den tid var anneks til Bamble, ble den nok
ganske måtelig den undervisning «det unge Bondefolk» i Sannidal fikk
«udii BØrnelærdommen». - Den første klokker vi kan finne noe om
i Sannidal, var Peder Klotz. Han var klokker i 1730-årene og ble etterfulgt
av Ole Jensen HØg. Dette var de såkalte «Konfirmasjonsskolene».
1739 ble det fra høyeste hold forsøkt satt i gang et ordnet skolevesen
i Norge. Den 23. januar nevnte år kom Forordning om Skolerne paa
Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde.
I 41 paragrafer staker denne forordning opp hvordan skolen skal ordnes.
Hvert prestegjeld skulle ha sin egen skole og sin egen skolekasse.
Forordningen begynner med å dra opp de store linjer for skolene på
landet i Norge:
«Vi Christian den Siette, af Guds Naade Konge til Danmark og
Norge ets. ets., Giøre alle vitterligt, at som Forfarenhed viser, hvil-
236
ken usigelig Skade Kirken og Landet derved tilvoxer, at Ungdommen
helst af den gemeene Almue, hidtil ey overalt har havt Leylighed
nok, saaledes som skee burde at oplæres i sin Christendoms
Grund, samt, Læsen, Skriven og Reignin, og derover til Deels i saadan
ynkelig Uvidenhed er opvoxen, at de hverken i det Aandelige
eller Legemlige veed rettelig at søge og befordre deres eget Beste:
saa have Vi anseet det for en af de største Velgierninger for Vore
kiere og troe Undersaatter, og for en uforbigiengelig Nødvendighed
for Landet efter Vores Høyst-Saligste Hr. Faders Ihukommelse Hans
Exempel, at lade Danske Skoler over alt i Vort Rige Norge paa en
bestandig Fod sa ale des indrette, at alle og enhver, end og de fattigste
Børn over alt paa Landet kunde tilstrekkelig undervises om
Troens Grund samt Salighedens Vey, Orden og Middeler, efter Guds
Ord og den Evangeligske Kirkes sande Børne-Lærdommen korteligen
forfattede Lære, saa og i at læse, skrive og reigne, som saadanne
Videnskaber, der ere alle og enhver, af hvad Stand og Vilkor de end
maatte være, nyttige og fornødne, og til den Ende Allernaadigst at
anbefale Vore Stifts-Amtmænd og Bisper overalt i Vort Rige Norge,
saadanne Skolers indrettelse, hvor de behØves, og det ey er gandske
ugjØrligt, paa følgende Maade at besørge ...... »
*
Av de enkelte bestemmelser i forordningen nevnes: Alle klokkere ble
tilpliktet å holde «dansk skole» og undervise ungdommen flittig i kristendom,
lesning, skrivning og regning. De som var ubekvemme hertil,
kunne få «en god Substitut til at holde Skole for sig». - Foruten klokkere
skal beskikkes skoleholdere, så mange som det finnes fornØdent.
- Skolehus skal bygges, men «Hvor det efter Landets Situation ei kan
ske til nogen Nytte, skal Skolemesteren gaa fra Gaard til Gaard saa
at hele Sognets ungdom i det mindste kan vorde 3 Maaneder underviisb>.
Om skoleholdernes kvalifikasjoner heter det: Han må ikke være
under 22 år, med flid eksamineres og prøves. «1. Om han kand tydeligen
underviise Børn i at lese, 2. Om han forstaar sin Catechismum
og den rette Saliggjøreisens Orden, kand selv derfor giøre Reede, saa
og viiser sig Beqvem derover at catechisere, at Børnene ret kand fatte
deres Børne-Lærdoms sande Meening, og at Kraften deraf dem paa en
eenfoldig, forstaaelig og indtrengende Maade appliceres. 3. Om han
237

har gode Testimonia om et u-Iasteligt Forhold, og i Særdeleshedat han
ey bander, ey lyver, ey er tilgingelig til Drukkenskab, Liderlighed eller
Ufredelighed. 4. Om han skriver og reigner vel, eller saa got som i hans
Skole behøves og kan deri informere, samt at han skriver Orthographice
Dansk.» - Etter å være prøvet av prosten og funnet å være dyktig,
får den vordende skolemester attest for dette «paa slet Papir, uden
Betaling.» «Dog», - heter det - «om ingen anden er at finde, tages
den beste af BØnder-Karlene». Men presten «bør paaagte at ingen ubekjendte
Landstrygere, Qvinder, aftakkede Soldater eller Under-Officerer
dertil bruges, medmindre de selv kiende saadan en gammel Under­
Officer eller Soldat, eller skikkelig Kone, som til Pige-Børnenes Unl;ierviisning
i Huuset kunde være tienlig.» - Skolehuset skal bygges /slik:
« .... af sedvanlig Træe-Bygning, en stor Skolestue paa den eene Side,
paa den anden een Stue og Cammer for Skoleholderen, imellem begge
Forstue, Skorsteen og KiØkken, med Loft ovenover, Kielder nedenunder
paa een Side, et lidet Fæe- og Tørvehuus.» Om lønnen: Klokker og
skolehold er nyter den årlige lØnn han ved ansettelsen er lovet. Skolens
inventar: Borde, benker, jernovn, ildtang, brØndkrok, og disse bØker:
bibel, huspostil, abc, Catechisme, catechismeforklaring, Davids-Psaltere,
Ny-testamenter, PsalmebØker, dertil tvende sorte tavler, tvende blekkhorn
og tven de sterke linjaler. Skolekassens utgifter dekkes ved utligning
på de forskjellige inntekthavende klasser i sognet ....
Samtidig med Forordningen av 23. januar 1739 kom en Instruction
for Degn, Klokker og Skolemester paa Landet i Vort Rige Norge. I
denne instruksjon gis det i 25 ledd nøye rede for hvordan det skal forholdes
i og om skolen. Om den daglige undervisning heter det: «Hver
Morgen skal han - skolemesteren - begynde med BØn, saaledes, at
der først synges en Morgen-Psalme, siden læses Morgen-BØn samt et
Capittel af den Hellige Skrift, og endeligen synges en Poenitentzeseller
anden aandelig Salme. Medens Morgen-BØnnen læses, skal alle
tilstedeværende Børn ligge paa deres Knæ, og bør han see til at BØrnene
med anda gt synge Psalmerne, bede BØnnene og høre Guds hellige Ord
læse. - Han skal med ald Fliid lære Børnene Dodor Luthers liden
Catechismus saa at de først retteligen forstaaer ethvert Stykkes Meening,
og siden lærer den Ord for Ord uden at, og derpaa bør han lære
dem den almindelige Catechismi Forklaring, Hvilken han ey skal venne
dem til at lære saaledes uden at, at de binde sig til Ordene, men han bør
238
tit og ofte forandre Spørsmaalene til dem, saasom det er bedre at de
kunde gjøre For-rede for Meeningen, end at de kunde læse Ordene op,
uden at forstaa dem. Saa skal han og troeligen venne Børnene til at
applicere alt hvad de af Guds Ord og deres Catechismo lære, paa dem
selv, at rand sage derefter deres Forhold og Tilstand, i Enfoldighed som
Børn at bede til Gud deres Fader, og at klage ham med faa Ord af
Hjertet ald deres NØd og Trang, Ligesom han og skal viise de BØrn,
som i Catechismi Kundskab vel er grundet, hvorledes de best kand
læse Bibelen sig selv til Opbyggelse og Nytte .... »
på høsttinget på Are i Sannidal den 3. oktober 1739 var Forordningen
av 23. januar samme år oppe til behandling. Om det heter det i tingprotokollen:
« I følge af Amtets Brev blev den tingsøgte Almue forestillet hvor
nyttigt og gavnligt det er at Skoler udi Sognene bliver oprettede for
at faa udryddet den store Vankundighed som blandt Almuesfolket
findes, saasom mange af dem uden den fornØdne Underviisning i
deres Kristendom og Salighedssag opfostres. Til Skolemesternes
Belønning vil da efter Hr. Amtmandens Overslag betales 8 Skilling
for hver TØnde eller Hud, samt desuden af Almuen anskaffes Materialer
til et Skolehus's opbyggelse, hvor Ungdommen til Undervisning
kunde forsamles. - Hertil svarede den tilstedeværende Almue
at de med største Taknemlighed til Øvrigheden for saa kristelig og
velment Omsorg for Almuens bedste, saa vil de i dette som andet
dennem maktpaaliggende finde sig skyldig at drage Omsorg for sine
Børn og deres Velferd i at lade den udi sin Kristendom oplære. Men
saadan har til dato imod deres Vilje feilet. Ti skuI de ingen ting være
dem kjærere end at se deres BØrn i den rette Guds Kundskab opdrage
og gjerne vil erlegge 8 Skilling Aarlig af hver Huud eller TØnde til
saadan Person at lØnne, som deres BØrn og Ungdom forsvarlig en kan
lære og undervise i deres Børnelærdom og Gudsfrygts Øvelse. - Tilstod
desuden at vilde anskaffe fornødne Materialer til Skolehus's
opbyggelse.»
Etter dette så det ut som om Sannidal var på god vei til å få et ordnet
skolevesen alt på den tid. Men det gikk ikke. De som hadde med
landets styr og stell å gjøre, fant at de byrder som var lagt på folket
239

I
I
I
ved Forordningen av 1739, var for tunge. En maktet ikke å få det hele
i gang. Og så, den 5. mai 1741, kom en kongelig Plakat som modererte
og forandret forordningen av 1739. Etter denne plakat ble det overlatt
til menighetene på landet selv å ordne skolevesenet sitt slik de fant det
best passet. Det er jo dem «som best kjender de Districters Situation
og Beskaffenhed hvor de bygge og boe, saavelsom og dens egen LeYlighed.».
Under dette skal Forordningen av 1739 ikke i noen måte være
til hinder, men heller tjene til veiledning.
Denne plakat virket tilbake på vedtaket av 2. oktober 1739 på Are,
slik at ingen skoleordning kom i stand i Sannidal, - alt ble med det
gamle inntil videre.
Imidlertid hadde Plakaten av 1741 en bestemmelse som omsider
gjorde sitt til at en ordning med skole kom i stand også i Sannidal.
Denne bestemmelse gikk ut på at amtmannen med prosten skulle kalle
inn 4 kyndige menn i hvert prestegjeld, samt bygdelensmannen og fogden
- hvor det var kong l. gods, proprietæren - tillikemed sognepresten
-med hans kappelan «for med dennem at overveye og endelig at
udgjøre, hvad Anstalter til Ungdommens Underviisning i deres Christendom,
udi ethvert Præstegjeld for sig efter dets Situation og IndbyggernesLeilighed
beqvemmeligst kand blive at fastsette, være sig
med faste Skoler, omgaaende lærere eller hvad for Middel de tienligst
og best maatte befinde, hvorudi Vor om Skolerne paa Landet i Norge
Udgangne Forordning maa tiene dem til Veyleedning, men ingenlunde
til Hinder, i fald de beqvemmere og bedre Midler kand udfinde .... »
*
Nesten 36 år gikk, og i Sannidal ble ingen ting gjort for å få en ordning
med skolen. Alt ble med det gamle. Men så tar herren til GimsØ
kloster og amtmann i Bratsberg amt, Frederich Adeler, saken opp.
Han kalte sammen til stort møte i Kil i januar 1777. Der møtte foruten
han, Prosten i nedre Telemark, J. F. Monradt sokneprest J. Lund, fogden
S. Thorsohn, lensmann Andersen og bØndene Morten Ørvik, Tomas
Barland, Ole E. Langøy, SØren P. Gumøy, Tomas Nesland, T. Gjerde,
Jens Holtane og Nils RØnningen.
På dette møte ble det gjort vedtak om en fast ordning for skolen i
Sannidal. Bygda fikk omgangsskole med 6 omgående skoleholdere. -
Protokollen for møtet i Kil inneholder
240
Skolefundatsen for Sannidal av 21. januar 1777
og har fØlgende ordlyd:
Frederich Adeler, herre til GimsØ kloster, Deres kongelige majestets
til Danmark og Norge bestaltet overherre og amtmann over Bratsberg
amt -
Johan Frederich Monmdt, prost over nedre Telemark og Bamble
prosti, samt sokneprest til Gjerpen
gjør vitterlig at år 1777, den 21. januar, var vi tilstede i Kil for Sannidals
almue for å fastsette en på soknet passende skole-innretning. Overværende
i sådant øyemed soknepresten herr J. Lund, kongens foged,
herr Samuel Thorsohn, bygdelensmannen Christen Andersen, og etterskrevne
almuesmenn; nemlig: Morten Ørvik, Tomas Barland, Ole Eriksen
LangØY, Søren Pedersen Gumøy, Tomas Nesland, TjØstØI Gjerde,
Jens Holtane og Nils Rønningen, - hvor da først ble omhandlet hvorledes
roter var å inndele og hvilke gårder under enhver kunne henlegges.
Etter overlegg imellom soknepresten og almuesmennene forestille
de de til
1. rote, Kirke1"Oten kallet, Frøvik med Lia, Hegland, Humlestad, Holt,
Lofthaug, LØnne, Lislau, Lindheim, Mo, Rinde, Tyvann, Torsdal, VasstØl
og Solum.
2. rote, Kaistad1"Oten kallet, Asen med Berg, Are, Kalstad nordre og
søndre, RØnningen og Strand.
3. rote, FarsjØ1"Oten kallet, Kurdøl, Dal, Farsjø nordre og sØndre,
Gjerde, Holtane, Haukholt, TisjØ, Lundreid, Landsverk, Svenum, TØrjerød,
Våsjø og Tveitereid.
4. rote, LangØyroten kallet, Barmen, Dyvik, Langøy østre og vestre,
Låkasken, Stavnes med Halsen, Helle, Bortøy under BærØY, Fossing
vestre.
5. rote, Skåtøyroten kalleI, Skåtøy, Bærøy, Gumøy, østre og vestre,
Midtgumøy, Otterøy, Arøy, Jomfruland, Stråholmen og KjØnøya.
6. rote, Ørvikroten kallet, Barland, Dobbe med Stumsnes, Eidet, Heibø,
Haslum, Levang østre og vestre, LØvdal med Skjørsvik, MØrland med
Skarvang, Myra, Stabbestad, StØle, Tonstøl, Ørvik, Øyfjell og Leivatten.
Til enhver av rotene var almuen begjærende å få utnevnt og frigitt
en skoleholder som de ville årlig tilstå 6 rd. i lØnn, og formente best
å kunne utredes ved inndeling på de gårdbrukende med 24 sk. I henseende
til husmennene og strandsitterne deres forskjellige nærings-
16 - SkåtØY og Sannidal III 241

I
I1I
I
Gårdene:
Beboere :
I I
. ..,...
Skolehold : Gården e :
Uker I Dager
-
Beboere :
- I I
Holtane Knut Jensen
I
1
Lars Nilssen 3
1
Elev Asoldsen 1 Tellef Knutsen 1
I
S kolehold :
Uker I Dager
Søndre FarsjØ Jens Rasmussen 3 I Rasmus Nilssen I 3
I Nilsmund Tomassen 1 Lars Nilssen 3
lil
I
1:,
!I "
Ødegården
Landsverk
Hulldalen
TorgerØd og
Hullerøya
BrølØs
Gofjell
Haukholt med
TisjØ
Dobbedal
Bufjell
Låkasken
Mørkvik
Svartkj endalen
Sollid
Peder Olavsen
Nils Olavsen
Jens Elevsen
Jakob Rasmussen
Eilert Eilertsen
Asold og Olav TorbjørnssØnner
Olav Andersen og
Tellev Olavsen
Elev Halvorsen
Tellev Knutsen
Jørgen Klaussen
Isak Jensen
Olav Knutsen
Jens Asoldsen
Lars Abrahamsen
Kristen Hanssen
Tore Beruldsen
Knut Pedersen
1
1
1
I
3
3
3
3
3
3
3
3
3
4
4
3
3
3
Tyvand
Rønningen
Asen
Kammerfoss
Are
Strand
Helle
Hellefjorden
G ården e:
Peder Pedersen
Kornelius Jensen
Vilhelm Tellevsen
Halvor Nilssen
Peder Knutsen
Eilert Pedersen
Knut Eilertsen
Nils Jensen
Halvor Jakobsen
1 dag i hvert hus
Jørgen Abrahamsen
Olav Gjøtesen
Henrich Biørn
1 dag i hvert hus
Beboer e: I
1
1
1
1
1
3
2
1
1
2 3
1
1
3
3
25 1
I
Skolehold:
I Uker I Dager
Kirkeroten:
I
Hegland Isak Jakobsen
Vilhelm Jørgensen
1 I
2
I 25 I 1
:1 I'
I I
Skolellold :
Gårdene: Beboere: Nils Olavsen ,
4
Uker
Dager Humlestad
i Finbo Ellevsen 1
:
Isak Olavsen 1
I Tyvandsroten :
I
Mo Aslak Jonsen I 1
I
Tveitereid Olav Asoldsen 1 Jens Olavsen 4
Ola v Ellingsen 1
I
I Hans Olavsen 2
Gjerde Erik Olavs en 1 Jens Ellevsen 1
Tomas Kristoffersen 1 Hans Jenssen 1
I VåsjØ Peder Stians en 1 Olav Knutsen 2
Knut Halvorsen 3 LØnne Jens Larssen 1
Jørgen Halvorsen 3 Terjer Larssen 1
Isak Rasmussen 1 Gunleik Nilssen 1
Anders Pedersen 1 I Gjøte Tellevsen 1
Il
I
244
1I II
I
245

1,1
I
I1I
Gårdene:
Haukeberg
SkåtØY
Kirkesund
Saltbutangen
Skåtøyroa
Otterøy
Bukholmen
BurØY
BråtØY
Korset
Holmen
Løkstad
Jomfruland
Arøy
Stråholmen
Vestre Gumøy
Haukeberg
Muffetangen
Knuten
Buvika
Røsholmen
Stusholmen
Skåtøy
Jomfruland
250
Beboerne :
Knut Larssen
Peder Hanssen
Nils Larssen
Ellef TorbjØrnsen
Daniel Gunsteinsen
Martin Gunsteinsen
Torbjørn Andersen
Lars Jenssen
Torbjørn Ellevsen
Olav Torbjørnsen
Lars Andersen
Madam Dahl
Peder Nilssen
Knut Jørgensen
Nils Jørgensen
Olav Andersen
Nils Hagen
Jens Eilevsen
Lars SØrensen
Lars Halvorsen
Petter Larssen
Anders Johannessen
Peder Johannessen
Ingvald Anderssen
Olav Johannessen
Jens Larssen
Lars Hanssen
Hans Olavs en
Peder Eriksen
Torbjørn Nilssen
Olav Knutsen
Nils Jørgensen
Knut Alfsen
Jørgen Simensen
Olav Gunstensen
Jens Brynjulvsen
Uker
l
l
l
l
l
l
l
l
l
25
Skolehold
I l
Dager
2
4
3
3
4
4
3
2 '
2
2
2
2
4
3
3
3
3
2
2
l
2
l
2
2
2
2
2
Skoleloven av 1827.
Den 14. juli 1827 kom loven om almueskoler på landet.
De krav den satte var ikke store. I hvert prestegjeld skulle der være
en fast skole, ved hovedkirken. Ved alle bruk og verker med minst 30
arbeidere skulle der også være fast skole. Forresten fikk en greie seg
med omgangsskole som før. Fagene var: religion, lesning, skrivning,
regning og sang. - Skolekommisjonen skulle bestå av presten som
formann, lensmannen, prestens medhjelpere og prestegjeldets valgmenn.
- LærerlØnnen ble satt til 20 spd. for året, og til det kom fri
kost og pleie der hvor læreren holdt skole.
Denne lovs bestemmelser hadde lite virkning på skolen i Sannidal.
Ordningen av 1777 kom til å gjelde også etter 1827. Sannidal var jo
på den tid anneks til Kragerø, hadde derfor ikke noen hovedkirke og
fikk derfor heller ingen fast skole ved kirken.
Den første faste skole fikk Sannidal 1803.
Etter forestilling fra sognepresten opprettet Peder Anker, eier av
Bærum verk og dertil hørende gruver på LangØY, 1803 en fast skole på
LangØY for bjergbryternes barn. Som lærer ble ansatt Ole Evensen
med 150 rd. i årlig lønn og fri bolig med for til en ku. Ole Evensen var
utdannet ved det Tønbergske skoleholder-seminarium.
Skolen på Langøy holdt ved i lange tider.
1845 fikk BjØrnsborgbakken sin faste skole. Den var for Bjørnsborgbakken,
Stilnestangen, Furuholmen, Nøtebakken og Tallakshavn. Den
skolen varte ved til BjØrnsborgbakken ble lagt til KragerØ 1860. Skolen
holdt es i leiet lokale hos Johanne Maria Jensdatter. For lokalet ble
det betalt 22 spd. - for de siste år 27 spd. - for året, deri innbefattet
betaling for oppvarming og rengjøring.
Helle bruksskole.
I skolekommisjonens møte d. 13 oktober 1841 ble spørsmålet tatt opp
om å opprette en fast skole på Helle hvor konsul Biørn hadde sag og
møllebruk, da der formentlig var 30 faste arbeidere. Konsul Biørn
svarte at da bruket ikke hadde 30 faste arbeidere, var han ikke forpliktet
etter loven av 1827 til å bekoste bruksskole på Helle. Saken ble
brakt inn for stiftsdireksjonen som uttalte at konsul Biørn var forpliktet
til å opprette fast skole ved Helle bruk. Hvis han vegret seg
251

for å etterkomme dette, ville han bli saksøkt. Herr BiØrn vegret seg
fremdeles og det ble rettssak. Skolekommisjonen la ned påstand om
at konsul Henrik Biørn jr. var forpliktet til å opprette fast skole på
Helle for arbeiderne ved Helle sag og møllebruk. - Ved dom i Kragerø
by ting d. 28. mai 1844 ble herr BiØrn frifunnet. Saken ble så brakt
inn for stift sover retten som også - 1845 - frifant Biørn. 1847, d. 6.
og 15. august, hadde sokneprest Schnitler møter med arbeiderne på
Helle. Der var på den tid 60 arbeidere, og av dem møtte den første
dagen 50. De som møtte var enige om å få i gang en fast skole på
Helle. Det ble tegnet bidrag med tilsammen 67 spd. 2 sk. Etter at
dette var referert i skolekommisjonens møte d. 17. august 1847, ble ,det
gjort vedtak om at konsul Biørn skulle tilbys anledning til å tegne seg
for et årlig bidrag til skolen, og - såfremt erfaringen viser at man hos
ham ikke erholder det fornødne tilskudd til skolens opprettelse - at
det skulle SØkes om tilskudd fra opplysningsvesenets fond. I møte den
16. august 1848 referertes svaret på søknaden til opplysningsvesenets
fond: noe bidrag kan for tiden ikke påregnes. Der ble SØkt påny, og
1849 fikk skolekommisjonen løfte om 20 spd. årlig til Helle faste skole
og dertil 30 spd. en gang for alle til anskaffelse av bØker og inventar.
Den 26. mars 1849 gjordes så vedtak om opprettelse av bruksskole på
Helle. Skolen begynte d. 1. august s. å. med Simen Knudsen Svartkjenndalen
som lærer. Han var samme år blitt ferdig på Holt lærerskole.
Det fØrste budsjett for Helle faste skole var slik:
Subskribert av arbeiderne ....... .
Opplysningsvesenets fond ....... .
Konsul H. Biørn . . .............. . .
Skoleværelse og brenne fritt a v
brukseieren
Lærerlønn
68 spd. 48 sko
20 »
15 »
103 spd. 48 sko
100 spd.
Kil skole.
1842, den 9. august, skrev lensmann Torbjørnsønn til sokneprest
Schnitler og foreslo at der skulle opprettes en fast skole i Kil. Såfremt
252
forslaget ble vedtatt, skulle lensmannen skaffe gratis lokale til skolen.
_ Dette forslag ble behandlet i skolekommisjonens møte d. 26. september
S. å. Det ble vedtatt at de interesserte skulle få uttale seg i
et møte sammenkalt og ledet av presten og lensmannen. Dette møte
fant at utgiftene til en fast skole i Kil ville bli alt for trykkende for
distriktet. Saken ble så inntil videre stillet i bero. - Underhånd ble
det imidlertid arbeidet med saken, og i møte den 15. mars 1847 ble
den tatt opp igjen til behandling i skolekommisjonen. Der ble fremlagt
1) fortegnelse med underskrifter over dem som hadde forpliktet seg til
i løpet av 3 år å yte et bestemt årlig bidrag til den faste skole i Kirkeroten
og 2) fortegnelse over de barn som i tilfelle kom til å søke den
faste skole. - Der ble så gjort vedtak om en fast skole for Kirkeroten
slik at den etableres i strandstedet Kil. Av Tyvandsroten ble disse
gårder lagt til skolen i Kil: Rinde, Refsalen, Støa, VasstøI, Solum og
Rønningen. I begrunnelsen for dette vedtak heter det: «Skoleloven
av 14. juli 1827 prgf. 2 bestemmer at kirkesangeren ved hovedkirken
skal holde fast skole. Men enskjØnt Sannidal er et anneks til Kragerø,
danner det dog i ett og alt - med unntakelse av sogneprest - en
kommune for seg selv og har således bl. a. sitt eget skole- og fattigvesen
aldeles uavhengig av byen. Man antar således at det har skolelovens
medhold, når det ved inntreffende vakanse gjøres til plikt for den
ansettendes kirkesanger å holde fast skole ved sognets kirke, uansett
den omstendighet at Sannidal utgjør et anneks, i hvilken formening
man bestyrkes ved å se hen til formannskapsloven av 14. januar 1837,
prgf. 1, betreffende et landdistrikt som i forbindelse med en kjØpstad
danner et prestegjeld. - Ovennevnte lov av 14. juli 1827 prgf. 4 bestemmer
at såfremt der i noe prestegjeld gis anledning til å opprette
fast skole foruten den som omhandles i prgf. 2, og det av skolekommisjonen
skjØnnes at vedkommende almue har evner til å bekoste den,
skal skolekommisjonen, etter å ha gitt vedkommende del av almuen
en anledning til å erklære seg, til stiftsdireksjonen inngi forslag om
hvorledes en sådan skole på beste måte kan innrettes. Man har vel
lenge erkjent gavnligheten av at en fast skole kunne etableres i Kirkeroten
og har i den anledning for flere år siden avholdt møter med
vedkommende almue, men, ennskjØnt lensmann TorbjørnsØnn velvillingen
har tilbudt fritt lokale til skolen, har saken dog ikke vunnet
alminnelig deltagelse. Saken ble sist vinter påny opptatt til behand-
253

ling og sogneprest Schnitler har i den anledning i forbindelse med
lensmannen holdt flere møter med Kirkerotens oppsittere, der omsider
fantes villige til å avgi bidrag til øyemedets oppnåelse med et bestemt
årlig bidrag i 3 på hinannen følgende år.»
De tegnede bidrag utgjorde ....... .
A utligne ble det ... . .... .. ..... .. .
98 spd. 64 sko
11» 5»
Tils. 109 spd. 69 sko
Til lærerlØnn ..... .. .. ... ........ 100. spd.
Til brenne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 » 69 sko
Tils. 109 spd. 69 sko
Skolen i Kil begynte den 1. september 1847. Og dermed opphØrte
omgangsskoleholdet i Kirkeroten inntil videre.
Til skolen i Kil hadde mange av barna lang vei. De som bodde ved
kirken og lenger vest, ble derfor snart misfornøyde med den faste skole
i Kil, mest fordi de fant at veien til skolen var for lang for barna.
Presten gjorde flere forsøk på å få i stand en ordning som kunne tilfredsstille
alle parter, men det gikk ikke. 1854 lot oppsitterne i Kirkeroten
sine barn slutte å gå til Kil på skolen der. uten å spØrre skolekommisjonen
om lov til det ordnet de seg med en privat skoleholder,
Petter Møller. Og i januar 1855 sendte de klage til stiftsdireksjonen
over skoleordningen som de fant uheldig for Kirkeroten. Klagen var
undertegnet av 54 oppsittere og ble av stiftsdireksjonen sendt skolekommisjonen
som behandlet den i møte d. 14. mars 1855. Sogneprest Daae
var den gang" skolekommisjonens ordfører. I et lengre innlegg ble klagen:
behandlet og tilbakevist som i hØY grad uberettiget. FØrst gjorde
kommisjonen rede for det arbeid som var utført for å få skolen i Kil
i gang til beste for alle parter. Dernest gjøres rede for den uforstandige
tross dette er møtt med. Herunder får den private skoleholder passet
sitt påskrevet i fØlgende ordelag: « .... bak skolekommisjonens rygg
har Kirkerotens menn engasjert en privat skolelærer, ett halvhundreårig
almisselem, en forhenværende matros hvis rykte er, eller iallfall
254
har vært, mye tvetydig, og hvis kunnskaper er av den beskaffenhet at
han ingensinde vil bli godkjent som offentlig lærer.» Selve klagen ble
så behandlet og deretter de som hadde skrevet under, en for en. Alle
fikk attesten sin. Jens Kristoffersønn Lofthaug fikk sådan omtale:
«Gårdmann, prestens medhjelper, medlem av skolekommisjonen, erklærer
at han ikke nøyaktig visste hva han underskrev l » - Han møtte
forresten ikke i det møte der klagen var oppe til behandling. - Kommisjonen
slutter innlegget sitt slik: «Med vinkelskrivere i sin midte
og ved å få medhold i disse urimelige, trossige og tildels ondskapsfulle
påfunn, ville denne del av menigheten stilles i et forhold til skolekommisjonen
hvorved dennes virksomhet hemmes og dens smule myndighet
i skolens anliggender går tapt, og veien åpnes til tvedrakt og derav
følgende ond handling. - I anledning av nærværende klage tillater
man seg navnligen å andra på at den høye stiftsdireksjon gunstig en
gjennom vedkommende Øvrighet ville foranstalte forordningen av 28.
desember 1792 brakt i behørig anvendelse.»
Dette var den siste og store storm om Kil faste skole. Kirkeroten
fikk kort tid etter omgangsskole. Som skoleholder ble ansatt Petter
Heuch Møller, den foran nevnte private skoleholder. Med dette satte
kommisjonen en strek over den attest den hadde gitt ham d. 14. mars
1855. Om Kil faste skole ble det rolig og den fikk fortsette.
Lærerutdannelsen.
Det var ikke store krav som ble stillet til dem som skulle være
skoleholdere. Presten sa fra på prekestolen om at stillingen som omgående
skoleholder var ledig i den og den roten. Var det så en gutt som
mente han kunne greie arbeidet, møtte han fram på kontoret hos
presten, ble hørt i lesning, kristendom og ellers det presten fant nØdvendig.
Var gutten glØgg og kunne sakene sine, var han med dette
ferdig med utdannelsen sin og fikk stillingen. Peder Jørgen Hanssen
var først omgangsskoleholder, tok siden seminar eksamen og var lærer
i Kil i mange år. Han veiledet bl. a. Isak OlavsØn Gjerde, Hellek Kristensønn
Moen og Halvor HåvordsØnn StØle som ved visitasen i Sannidal
kirke d. 15. juli 1847 ble eksaminert i ortografi, bibellesning og
fortolkning, gramatikk, regning og geografi. - De fikk sådant skudsmål:
De befantes stå omtrent på samme utviklingstrinn og ha
255

San d øke d a l S oog n s Sko lek ass e Reg n ska b
for A are t 1 8 6 0-6 1.
Indtægt:
1. Beholdning fra forrige Regnskab .. ........ .. ... . . .
Spdl.
2. Skatter og Afgifter:
a. Af de matrikulerede Jordbrug,
504 Daler 4 brt 1% Sko
a 90 Sko pr. Daler .... . ... . . .. 378 Spd. 73V2 Sko
b. Af Tjenere og Husmænd og
Inderster .................... 11 Spd. 52 Sko 390
3. BØder og Mulkter:
a. Efter Fogdens Attest . ... . . . .
b. Efter Sorenskr. . .. ..... . .... .
C. For Skoleforsømmelser
4. Forskjellige Indtægter:
a. Lysepenger at Kirken 1859-60
b. Tavlepenger for 1857, 59 og 60 . .
C. Skolelærer Lars Larsen
tilbagebetalt .. . .... . ......... .
d. Rest af Lars Larsens Gjæld . . . .
e. For solgte Læsebøger modtaget
af Pastor Daae ..... . ...... . .. .
f. Restanselisten af 15.4.-61
over Tjenere
258
1 Spd. 72 Sko
14 Spd. 103 Sko
5 Spd.
4 Spd.
4 Spd. 64 Sko
40 Sko
Kassen skyldig
30
9
Skill.
39
80%
Balanse Spdl. 430 Sko 5
Udgift:
1. Kassens Underbalanse fra forrige Regnskab
2. Lønninger:
a. Børre Larsen Dalene . . . . . . . . . . .. 30 Spd.
b. Aasolf Larsen SkaadØ .. . ....... 27
Hellik Christensen Moen 25
Asbjørn Olsen Morholmen .. .. . . 30
e. Lars Larsen Smedsbugten .... . . 25
f. Tjøstolf Evensen . . ... ... .. . . . . . . 36
g. Halvor Haaversen ... . . .. . ... . .. 36
h . Thor Thorsen Næss ... . ...... . . 26
i. Torjus Clausen Sollid ... .. . . ... 30
j. RegnskabsfØreren . . . . . . . . . . .. 4
» Sko
» -
» -
» -
» -
» -
» -
» -
» -
» -
3. Bidrag til fattige Børns Skolegang ..... . ......... .
4. Anskaffelse af BØger .. . ......... ... ... .. ....... .
5. Forskj ellige U dgifter: ... . o ••••••• • ••••••••• • ••• •• •
a. Skydsudgifter til Præsten ved Skole overhøring ....
6. Skolelærer Lars Larsens Gjeld føres til Omdrag
7. Laant: til Fattigkassen ved forrige Regnskab
Spd!.
4
269
4
150
Skill.
41
2 24
60
Spdl. 430 Sko 5
Inntil 1860 hørte de såkalte «forsteder» til SkåtØY, men ved byutvidelsen
da gikk disse - nemlig Stilnestangen, Smedsbukten, Tallakshavn
og Nødebakken - over til byen. Bjørneveien, Maistangen og Sandaasen
fortsatte å tilhØre Skåtøy til 1.1. 1891. Gikk ved byutvidelsen da
over til Kragerø.
Loven av 1860
Lov om alm'lleskolevesenet på landet ble gitt den 16. mai 1860. Som
mål for almueskolens underviser satte den:
«Det skal være almueskolens formål å understØtte den huslige
oppdragelse i å bibringe ungdommen en sand kristelig opplysning
og forskaffe den de kunnskaper og ferdigheter som ethvert
medlem av samfunnet bØr besidde, samt derhos i den utstrek-
259

II
l' I
II
ning som forholdene tillater, å føre dem videre fram i almendannelse.»
Fagkretsen var: lesning, kristendomskunnskap, utvalgte stykker av
leseboken, - fornemlig sådanne som angår jordbeskrivelse, naturkunnskap
og historie - sang, skrivning og regning. Hvor forholdene
tillot det, kunne skolekommisjonen bestemme at også gymnastikk og
håndgjerning ble tatt med. - Det kan synes rart at loven viser til
utvalgte stykker av leseboken, da det på den tid ikke fantes lesebok
med den slags utvalgte stykker. Leseboken loven sikter til var P. A.
Jensens Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet. Den var under forberedelse
og kom 1862.
Om skoleplikten heter det i loven:
«Skolepliktige er barna fra det fylte 8. år inntil de utskrives av
skolen. Utskrivningen av skolen foregår i regelen ved barnets
konfirmasjon. Tidligere kan kun utskrivning skje, når barnets
forsvar forlanger det, barnet har -fylt sitt 13. år og skolekommisjonen
finner at det har nådd den fornØdne kunnskap og utvikling
. . .. »
Bestemmelsen om eksamen i skolekretsene var slik:
«I overvær av sognepresten og et eller flere av skolekommisjonens
øvrige medlemmer avholdes hvert år offentlig eksamen i
kretsskolene, så vidt mulig henimot undervisningstidens slutning.
Alle skolepliktige over 9 år - også de der nyte en privat
undervisning der svarer til almueskolens - er pliktige til å
fremmØte ved disse eksamina, likeså også - såvidt det fordres
_ barn over 12 år ved bispe- og prostevisitaser .... Ved bispeog
prostevisitaser i kirken og katekasjoner er alle barn over 12
år pliktige til etter tilsigelse eller tillysning å fremmØte til overhøring
inntil 2 år etter deres konfirmasjon .... »
Skolekommisjonen besto av sognepresten som ordfører, den residerende
kapellan hvor sådan, gives, formannskapets ordfører og så mange
av kommunebestyrelsen i eller utenfor deres midte valgte menn som
denne bestemmer, samt en av skolekommunens lærer, valgt av disse ..
Den 27. oktober 1860 valgte kommunebestyrelsen disse 4 menn til
260
medlemmer av Sannidal skolekommisjon: gårdmann Jon Jørgensen
FarsjØ, gårdmann Eilert Olavsønn Rinde, gårdmann Alf Olsen
BærØy og gårdmann Knut TorbjørnsØnn Torsdal. Lærerne valgte i
møte d. 26. septbr. s. å. Peder Jørgen Hanssen. Disse 5 menn sammen
med formannskapets ordfØrer Jørgen Jørgensønn Blankenberg og
sogneprest Daae dannet Sannidal skolekommisjon.
Den 15. og 16. januar 1861 hadde kommisjonen møte, og delte skolekommunen
opp i følgende kretser:
1. FarsjØ krets: KurdØl, Lundereid, Dal, Svenum, Nesland, FarsjØ og
Ødegården.
2. Landsverk krets: Landsverk, Tørjerød, Haukholt, TisjØ, Dobbedal,
Bufjell, Gofjell, Brøløs, Svartkjenndalen, Aurås og Tangen.
3. HoZtane krets: Gjerde, Fossen, VåsjØ, Holtane, Tveitereid, Tyvand
og Hegland.
4. Mo krets: Mo, LØnne, Lofthaug, Lislau, Tangen og Humlestad.
5. Kil krets: Kil, Holt, TorsdaL FrØvik, BrattØY, Blankenberg, Annevik,
Grønåsen, Rinde, RØnningen, Solum, Refsalen, Støa og VasstøI.
6. MØrland krets: Lia, Lindheim, Øyfjell, Skarvang, MØrland, Dobbe,
Barland og Stumsnes.
7. Ørvik krets: Eidet, Knipen, Ørvik, Heibø og Stabbestad.
8. Levang krets: Gårdene vestenfor Haslumfjorden og den østre del av
Levang med Portør.
9. StØle krets: Haslum, StØle og TonstØI.
10. Myras krets: Myra, Løvdalen, Skjørsvik og Bjelkevik.
11. TåtØY krets: Furuholmen, Kirkeholmen, Morholmen, RØrvik, Lindvik,
Sundene, Tåtøy og Rekevik.
12. SkåtØY krets: Skåtøy, Bureid og Bråtøy.
13. Jomfruland krets: Jomfruland og Stråholmen.
14. Gumøy krets: Hele Gumøy, Oterøy og Arøy.
15. BærØy krets: Hele Bærøy, Sauøya, Skjensund og en del av Borteid.
16. Fossing krets: Fossing, Låkasken, Mørkvik, Barmen, Tangen, Dypvik,
Skippervik, Valsund, Holmen, Stavnes og Sollid.
17. Skarbo krets: Skarbo, Lovisenberg, Langetangen, Bureid og Bånn.
På Helle var det «BruksskoZe». Bind Il, side 215.
18. Frydensborg krets: Kalstadkilen, Kalstad, Langetangen, Berg, Valberg,
Bergsvik og Frydensborg, hvortil også hØrte Sandåsen, Maistangen
og Bjørneveien . .
261

I[
19. Kammerfoss krets: østre og vestre Kammerfoss bruk, Are, Asen,
Strand, Sanssouci, Dalene, Atangen, Leirvik og Tveit.
20. LangØY «Verksskole». Nedlagt 1883. Lærer da, Knut Lien. Bind Il,
side 348.
21. Oterøy krets: Oterøy og ArØY.
I et senere møte - den 10. og 11. september s. å. - ble undervisningen
for de enkelte kretser bestemt slik:
Farsj Ø: 12 uker årlig i leiet lokale på Farsjø, omgangsskole i 6 uker
på KurdØl og Lundereid, 3 uker på hver gård.
Landsverk: 12 uker i leiet lokale.
Holtane: Likedan.
Mo: 16 uker i Almuestua ved kirken, og for de avsidesliggende gårdene
Linkjenndal, Bråtvannsdal, SøndbØ og HØgstlid 4 uker omgangsskole.
K il: Fast skole som før med 40 uker.
MØrland: 16 uker i leiet lokale og 6 uker omgangsskole i Lindheim,
Sandåker, Sørdalen, Øyfjell, Dalen, Urberg og Eikenes.
Ørvi7c: 12 uker skole.
Levang: 12 uker, og gården Leivatn med underliggende plasser samt
de nærmestliggende plasser under Levang, 4 uker omgangsskole.
StØle: 12 uker kretsskole.
Mym: Likeså.
TåtØY: Det samme.
SkåtØY: Likeså.
Jomfruland: 6 uker på Jomfruland og 6 uker på Stråholmen.
Gumøy: 8 uker på Gumøy og 8 uker på Otterøy.
BærØY: 12 uker.
Fossing: Likeså.
Frydensborg: Det samme.
Kammerfoss: 16 uker.
Etter denne ordning ble det nok en del omgangsskole igjen, men på
de fleste steder ble skolen fast, i leiede lokaler. I skolekassens regnskap
kom der en ny utgiftspost: Til skolelokale og brensel. Den var for
1861-62 på 81 spd. og 31 skilling.
Kretsene deltes mellom de forskjellige lærere slik: Hellik Kristensen
Moen fikk Farsjø, Landsverk og Fossing. Torjus Klaussen fikk Mo,
262
Holtarte og Jomfruland, AsbjØrn Olsen Mørland og Ørvik, Tjostolf
Evensen Levang, Støle og Myra, Asolf Larssen SkåtØY, Bærøy og
Gumøy, Lars Larssen Frydensborg og Kammerfoss. Peder Jørgen
Hanssen hadde Kil.
I hvert stift ble der utferdiget en «Instruks» for skolene i henhold
til forannevnte Skolelov av 1860.
Her i Agder bispedømme - da Kristiansands stift - ble det av stiftsdireksjonen
22/ 8 1862 utferdiget følgende
«I n s trux».
Denne «lnstrux» ble innbundet i «Protokol oveT Skolehold og Skolesøgning»
i hver skolekrets.
§ 1. Under Iagttagelse af Bestemmelserne i ovennevnte Lovs §§ 54
og 55 skulle alle BØrn, som have opnaaet den Alder, at de ere skolepliktige,
indskrives af skolelæreren i den i Lovens § 53 omhandlede
Protokol og tilsig es af ham aa søke Kredsens Skole. Protokolen føres
for den lovbefalte Undervisnings Vedkommende efter det af Stiftderiktionen
utfærdigede Scherna og fremlegges ved de aarlige Examina
ligesom ellers, saa ofte det af Skolens Foresatte forlanges. Benyttes
samme protokol for flere Skolekredse, afdeles den efter Kredsens Antal
Børn, saa at hver Kreds faa sin særskilte Del av Protokolen.
§ 2. For den frivillige Undervisnings Vedkommende optegnes særskilt
i nævnte eller en egen og af Sognepresten autoriseret Protokol,
hvor mange uker den er holdt, og hvilke Børn den er søgt, med Angivelse
af deres SkolesØkning og Karakter for hvert Fag hvor,i der undervises
(§ 7).
§ 3. Desuten fører Skolelæreren en Dagbog, hvori alle Kredsens
skolepligtige BØrn med Navn opskrives, og hvorav Skolens Foresatte
til enhver Tid. kunne erholde Oplysning om, hvorledes og av hvem
Skolen søkes.
Dagbogen autoriseres af Sognepresten og bØr indrettes saaledes,
at deri kan indføres saavel Opgave over Skoleholdet paa hvert enkelt
bosted, hvor dette i Kredse med Omgangsskole maatte ansees nødvendigt,
samt de Bemerkninger om FØreIse eller Tilstand forØvrigt, hvortil
de opnevnte Tilsynsmend eller andre Vedkommende maatte finde Anledning.
263

II
I
,I
§ 4. Det skal i Almindelighed være den 10vbefaIte Undervisnings
Maal, at BØrnenes undervisning i af Skolen .
kunde læse rigtig og forstandigt gothisk og latinsk Tryk og
Skrift, have erhvervet en fuldstendig og sammenhengende Kristendomskundskab
efter de brugelige LærebØger,
have af Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie lært saa
meget som ved en forstandig Behandling av Læsebogens udvalgte
Stykker kan ventes tilegnet,
kunde synge uden AnstØd de almindelige Psalmemelodier,
skrive tydeligt og nogenlunde færdigt latinsk og gothisk Skrift
og regne sikkert og færdigt minst de fire Specis i hele og brudne
Tal.
Det samme Kundskapsmaal fordres, naar noget barn, som har
fyldt 13 Aar, skal udskrives af Skolen før det er konfirmeret.
§ 5. Børnene inddeles forøvrigt efter deres Kundskab og Utvikling
i Avdelinger, der kunde søke Skolen samtidig eller til forskjellige
tider. (§ 6).
Børnenes Plads inden hver Avdeling bestemmes, saavidt mulig, efter
deres Alder. Opflytning i en høiere Avdeling der i regelen kun finde
Sted en Gang om Aaret efter samraad med Sognepresten.
Drenge og Piker maa ikke sidde om hverandre men anvises forskjellige
Pladse.
§ 6. Ved Undervisningen befølges den Timetabel, som utferdiges af
Skolekommissionen.
Det er en selvfØlge, at man for den lovbefalte Undervisning 12 eller
9 Uker (§ 6) ikke maa gaa udenfor Bestemmelserne i Skolelovens § 5
eller indtage noget Lærefag, der er henlagt til den fortsatte (fuldstendigere)
Undervisning (§§ 7 og 13).
Gives Veiledning i Gymnastikk og militære Øvelser, hvorom Skolekommissionen
har at afgive Bestemmelse (§ 5) anvendes dertil særegne
timer.
§ 7. Det skal paasees, at Skoleværelset holdes rent og ordentligt,
samt saavidt mulig, jevnligt utluftes.
For at BØrnene kunde bevæge sig i fri Luft, gives efter Skolekommissionens
nærmere Anordning minst hveranden Time passende Fritid.
Forøvrigt bØr det ikke i Almindelighed tillates BØrnene i Undervisningstiden
at forlate Skoleværelset.
264
§ 8. Under al Undervisning har læreren at iagttage som en Hovedregel
at der ikke gaaes videre med Børnene, førend det Foregaaende
er, saavidt muligt, klart og fuldstendigt opfattet og indøvet.
Kun det Barn, som dertil opfordres, skal læse eller svare, og Svarene
skulde gives tydeligt og fuldstendigt.
§ 9. Undervisningen begyndes og sluttes hver Dag med BØn og Psalmesang
efter Menighedens Psalmebog eller en av Delene. (§ 5).
§ 10. Ved Stave- og Læseøvelsene skulde Børnene aItid holdes til aa
læse nØiagtigt, tydeligt og med det rette Tonefald. Det paases, at Reglerne
for den riktige Stavning grundigt indØves, samt at Børnene vændes
til aa forstaa hvad de oplæse, hvorfor de flittigt bØr Øves i Udenadstavning
i Forbindelse med kort og simpel Ordforklaring samt i at
gjengive det Læste. Chorundervisning kan delvis anvendes.
§ 11. Til Grund for Meddelelsen af Kristendomskundskab lægges
den Bibelske eller Aabenbaringens Historie, som meddeles de første
Begyndere ved mundtlig Fortelling av de vigtigste Begivenheder og
i det Hele stadigt anvendes ved Behandlingen af Troeslæren efter de
brukelige Lærebøger. BØrnene gjøres bekjendte med den hellige Skrift,
vænnes til deri at opslaa de anførte Skriftsteder og gjennemlæse under
tilføiet kort Forklaring fornemmelig det Nye Testamentes historiske
Bøger. Passende Psalmevers læres udenad i Forbindelse med Lærdomme,
som behandles. Hver Uge ved Skolens Slutning kan indtil en
Time anvendes til Gjennemgaaelse af den fØlgende SØndags Evangelium,
som derefter af BØrnene bØr læres udenad, og ansees det Ønskeligt,
at Kirkeaarets hele Textkreds kortelig gjennemgaaes med no gen
Udvikling av dets Betydning.
Det maa stedse fastholdes, at hvad Børnene lære af Guds Ord, lære
de som grund for sin Tro og som Regel for sit Liv, og at de i det Hele
skulde efter Skolens Evne dygtiggjøres til med Frugt at benytte den
Hellige Skrift.
§ 12. Ved Behandlingen af de udvalgte Stykker af Læsebogen søges
ved passende Læremidler (saasom Karter, Afbildninger m. v.), ligesom
ved Fremstilling paa Vegtavlen og desl. tilveiebragt den størst mulig
Anskuelighed. Undervisningen gjøres praktisk og dannende, og al tankeløs
Udenadslæren undgaaes omhyggeligt, idet Børnene vænnes til
med egne Ord at gjengive, hvad de skulde tilegne sig. Det bør haves
265

for øie, at hvad der i hver Omgang gjennemgaaes bliver noget, saavidt
mulig, Sammenhængende og Helt.
§ 13 .. Ved Sangundervisningen bruges i Almindelighed ziffere og
Psalmodikon. Foruden de almindelige Koraler, der vel indØves, læres
også Sange, som dertil findes passende. Børnene skuI de rigtigt opfatte
og gjengive baade Text og Melodi.
§ 14. Børnene skuI de i Regelen kun lære et Slags Haandskrift, latinsk
eller gothisk, men de bør Øves i at læse begge.
§ 15. Ved Undervisningen i Regning indØves fornemmelig Behandlingen
af de benævnte Tal, og Børnene skulde flittig Øves i Hovedregning.
Læreren bør anvende særdeles Omhu paa at vælge passende
og for Livet anvendelige Opgaver samt i det Hele at gjøre denne UndervisnLTlg
forstaaelig, livlig og vækkende.
§ 16. Skolelæreren har at paase, at BØrnene til rette Tid indfinde
sig i Skolen, at de medbringe og ordentlig behandle deres BØger og
alle andre Skolesaker, at de opfØre sig sømmelig saavel i som udenfor
Skolen og i det hele efter Skolens Evne opdrages til Renslighed, Orden,
Tugt og Sædelighed.
§ 17. Læreren skal rette sig efter Skolekommissionens Bestemmelser
om naar Skolen i enhver Kreds efter aarlige Omgange begynder og
slutter, i hvilke Timer der i de forskjellige Aarstider daglig skal undervises,
samt hvor ofte Overhøringer i hver enkelt Kreds blive at afholde
i den Tid, da Skole ikke holdes i Kredsen.
§ 18. Finder Skolelæreren, at et Værelse, der afgives til Skolen, er
utjenligt til sin Bestemmelse, bØr han, forsaavidt han ikke ved Tilsynsmandens
Bistand kan faa Manglene afhjulpne, strax henvende sig
til Skolekommissionen. Saafremt indtrufne Omstendigheder forøvrigt
hindrer Skolens Fremme, anmeldes dette uden Ophold for Sognepresten,
som afgjør hvor vidt Undervisningen midlertidig bør standses
eller ikke. - Læreren maa ikke paa egen Haand overdrage til nogen
Anden i Forfaldstilfelde at overtage de ham paahvilende Forretninger,
men fornøden Foranstaltning træffes i saa Fald af Sognepresten eller
Skolekommissionen.
§ 19. Læreren bØr efter Evne virke til, at BØrnene stadig og ordentligt
søge Skolen. SkoleforsØmmelser anmelder han snarest muligt for Sognepresten
eller den opnevnte Tilsynsmand (§ 73).
Er det grund til at ant age, at noget Barn, der fremmøder til Under-
266
visning er befengt med smitsom Sygdom, skal Barnet gaa hjem, og
Anmeldelse gjøres paa den angivne Maate.
§ 20. Ved at straffe de forsømmelige, ulydige eller usedelige Børn,
der ikke efter gjentagne Advarsler forbedre deres Forhold, anvendes
først lemfeldige midler. Ere de mildere Straffe uden Virkning, kan
legemlig Tuktelse finde Sted, dog altid med Sindighed og SkjØnsomhed,
og bliver Anmerknmg derom samt om den Grund i saa Fald at indføre
i Skoleprotokolen.
§ 21. Til Hjelp ved Undervisningen og ved Ordens Overholdelse kan
læreren, saafremt det findes nØdvendigt, blandt de eldre Barn antage
en eller flere Medhjelpere, der daglig omskifte. Hvor Lærlinge haves
benyttes disse.
§ 22. Læreren skal være ansvarlig for Skolens samtlige Inventariesager
efter en af Sognepresten utferdiget Fortegnelse, der indføres paa
de siste Blade i Skoleprotokolen, og hvori anmerkes avgang og Tilgang
I Alt hvad der vedkommer hans Lærergjerning, har han forøvrig at
henvende sig til Skolekommissionen.
§·23. Det bør være den nidkjære Lærers Bestrebelse ved stadig flid
og omhyggelig Forberedelse altid mere at dygtiggjøre sig i sitt Kald,
at erhverve sig' Børnenes og deres Foreldres Agtelse, Tillid og Kjærlighed,
at foregaa unge og gamle med et godt Exempel og fremfor Alt
beflitte sig paa sand Gudsfrygt og kristelig Vandel.»
Om u tg i f ten e til skolen skrev kommisjonen den 26. juli 1861:
«I dag har skolekommisjonen gjort et løselig overslag over skolevesenets
utgifter for det kommende skoleår, og det viste seg at de ville
beløpe seg til en sum av 700 spd. På grunn herav besluttet kommisjonen
at der av soknets matrikelskyld til fOl'nevnte utgifters dekning
utliknes av fogden l spd. pr. skyldmark.»
Det var nok dem som syntes dette ble en altfor kostbar historie. Og
Peder Halvorsen Holtane skrev i den anledning d. 30. september 1861
til formannskapets ordfører og ba om at der måtte bli bremset noe,
det ble for kostbart.
«Etter skolelovens første paragraf skal skolens hensikt være å fØre
opplysningen fram i almendannelsen. Men når jeg overveier det jeg
har hØrt skolekommisjonen skal ha gjort, da kan jeg ikke tro at det
skal bli fremgang med opplysningen, men tvertimot tilbakegang, når
man betenker at skoleutgiftene skal nu bli over 700 spd. om året og
267

SkåtØY skolehus med lærerbolig var ferdigbygd 1865. Det kostet ca.
800 spd.
Kil fikk skolehus 1866. Det ble innvidd den 17. oktober s. å. Huset
er oppført av skipsreder John Abrahamsen og av ham skjenket skolevesenet
ved gavebrev som fikk kongelig konfirmasjon den ·7. april 1868.
Gavebrevet lyder slik:
«Med dette mitt gavebrev skjenker og tilskjøter jeg strandstedet Kil
med Oksebåsen i Sannidal det av meg i Kil fra nytt av oppfØrte hus
matrnr. ...... der nå benyttes til skolehus. Til huset hØrer locum med
vei til samme, samt vei til kjelleren, og verdsetter jeg det hele etter
beste skjØnn til 500 spd. - fem hundre spesiedaler -. Tomten er 36
fot lang, 26 fot bred. Jeg knytter til denne gave følgende forbehold:
1. Eiendommen anvendes til skolebruk for Kil og Oksebåsen, dog
således at det distrikt der for tiden er underlagt Kil faste skole, sålenge
den nåværende ordning består, vedblir å benytte skolehuset.
2. Skulle Kil og Oksebåsens innvånere eller deres skolebestyrelse ikke
lenger benytte eiendommen til skolebruk, skal den anvendes til husvær
for fattige eller selges, i hvilket siste tilfelle rentene av kjøpesummen
skulle anvendes til understØttelse for Kil og Oksebåsens trengende, alt
etter bestemmelse av sognepresten og to av ham tilkalte gode menn
blant Kils innvånere.
3. I tilfelle av salg som nevnt, skal eieren av den gårdspart under
Torsdal, Kil kallet, der for tiden eies av meg, være fortrinsberettiget
til å kjøpe etter den pris der bevisligen kan erholdes av andre.
Det husvær og den understøttelse der skal ytes etter 2. post kan
gives uten hensyn til om vedkommende ved tiden har understØttelse
av fattigkassen.
Grunnleien, 60 skilling, anvendes til innkjØp av bØker som premie
for flittige barn.
Jeg forbinder meg og etterkommere til ikke å bygge den sØndre side
av huset nærmere enn 6 - seks - fot.
Kil den 1. oktober 1866.
John Abrahamsen.
På forlangende fra stiftsdireksjonen vedtok skolekommisjonen i møte
den 16. august 1867, som bestyrelse for Kil skole, «å dra omsorg for
at eiendommen forsvarlig vedlikeholdes så lenge den vedblir å benyttes
270
til skolebruk og å påse den årlige grunnleie anvendt som i gavebrevet
begjæret.»
I 1867 ble det opprettet «Bntksskole» på Lille Kirkeholmen med Lars
Kronstad som fØrste lærer. Siden var Johan Holmen i lengere tid lærer
dersteds. I kortere tid var også C. J. SchØyen, Støle og Thv. Tobiassen,
Fossing lærere ved «Bruksskolen», som i 1894 ble nedlagt og overflyttet
til TåtØY skole. Bind Il, side 337. Skolehuset er overflyttet til RØrvik.
Bind Il, side 319.
I 1876 ble der av Johan Dahll opprettet «Verksskole» for Bamble
Nikkelverk på HestØya, Kilen. Skolen ble holdt på Bergsmyr. Den fØrst
ansatte lærer var Peder Severud. Foruten flere vikarer var Simon
Strømme og Peder Thomesen lærer dersteds. Skolen ble nedlagt i 1885
og overflyttet til Kilens skole, hvortil det - som det står i beslutningen
- var «god vei» og heller ingen lang vei. Bind Il, side 439.
Levang. Den 18. august 1869 referertes i skolekommisjonens møte
søknad om hjelp til å få bygd skolehus med lærerbolig på Ole TengeIsens
eiendom. Kretsen hadde tegnet bidrag med tilsammen 54 spd.
Skolekommisjonen gjorde slikt vedtak i anledning av sØknaden:
«Uaktet skolekommisjonen må påskjØnne oppsitternes iver for skolevesenets
oppkomst i sin krets, kan den dog ikke innlate seg på å etterkomme
anmodningen, da subskripsjonen er for liten, det valgte sted
for uhensiktsmessig beliggende og skolekassen forhen sterkt betynget».
Imidlertid ga ikke kretsen opp. Den kom igjen med kravet sitt. Og
den 7. mars 1870 vedtok skolekommisjonen at der skulle bygges skolelokale
med en liten lærerbolig i Levang krets på betingelse av at kretsen
yter 1/3 i oppfØrelsen og dertil skaffer tomt med tumleplass for
barna. Ved listasjon ble oppførelsen av huset bortsatt til skipper Evensen
for 395 spd.
Kammer/oss. SØknad om å få skolehus i Kammerfoss ble av skolekommisjonen
behandlet i møte den 27. juli 1868. SØknaden ble imØtekommet,
og på budsjettet for 1869 ble til huset ført opp 200 spd.
StØle. Skipper M. Anderssønn møtte den 23. mars 1871 i skolekommisjonens
møte og tilbØd skolevesenet et hus han nettopp hadde kjØpt,
for 50 spd. Da kommisjonen fant at huset ved å forandres en del ville
være skikket til skolehus for Støle, ble det kjØpt. Med kjØpesum og
forandringer kom huset i full ferdig stand på 150 spd. Av dette beløp
gikk krets, kommune og amt likt med 1/3 på hver.
271

I 1
:
«Når man med herredstyrets samtykke omsider hadde fått ordnet
seg med de ovennevnte nye skolestuers oppbyggelse, fant man at det
dermed måtte ha sin forblivende og skolen heller fikk gå på omgang
i de strøk hvor passende lokale ei måtte være å erholde.»
Nytt skolehus bygget i 1897. Bind lI, side 74.
Myra krets. 1879 fant skolekommisjonen det imidlertid nødvendig
å ta opp spørsmålet om også å få bygd skolehus i Myra krets. Den
fikk et kretsmøte holdt. Der ble tomt valgt og byggelån for huset vedtatt:
Tømret klasseværelse 20 x i18 x 9 fot, en forgang av bindingsverk
langs husets lengde, 7 fot bred, en stue på loftet til læreren, over.;;lag
1400 kr. Skolekommisjonen sluttet seg til dette og søkte amt og kommune
om de vanlige tilskudd.
Nytt skolehus bygget i 192"7. Bind lI, side 482.
Tilsyn-Visitas
Fra først av var skolen for lands ungdommen - almueskolen som
den kalles i loven av 1860 - kristendomsundervisning. Og selv om
det siden kom andre fag til, så var det fremdeles opplæringen i kristendom
som hadde det største rom. Det var derfor ganske naturlig at
presten kom til å føre tilsynet med skolene. Han var skolekommisjonens
selvskrevne formann, og hadde som sådan ledelsen av det hele.
Ved besØk i skoletiden og ved å møte opp på de årlige eksamener sto
han til enhver tid i forbindelse med skolen og dens arbeid. For den
gode lærer ble han en kjær veileder, for den mindre flittige lærer den
våkne samvittighet, og for begge var han mannen med lærdom, fagkunnskap
og innsikt. For de foreldre som liten eller ingen interesse
viste for skolen og derfor lot være å sende barna sine dit, var han den
strenge dommer. Om det heter det i Forordningen av 23. januar 1739:
«Præsten skal. ... tilholde Foreldrene at holde sine BØrn i Skole». De
som ikke det gjør, skal han formane, nytter ikke det nektes foreldrene
adgang til Herrens bord. Hvis heller ikke det nytter, da «alvorligen
straffer Vedkommende med Penge-Mulct og Fengsel paa Vand og
BrØd.» Det tør nok være at den straff som var sværest, var å bli nektet
adgang til Herrens bord. Med den aktelse og respekt folk flest den
gang hadde for kirken og dens anordninger, føltes denne straff som
noe rent forferdelig.
274
Men selve overtilsynet med undervisningen hadde bispen. Og det
greide han med på visitasene sine rundt i menighetene. Da måtte hver
enkelt lærer fram på kirkegolvet med barna sine og katekisere dem i
barnelærdommen. Det begynte som regel med at læreren i god tid fØr
visitasen samlet barna noen dager og gjennomgikk det de skulle hØres
i. Det betydde jo så mye, ikke minst for læreren, at barna kunne bØkene
sine på den store dagen for bispen, mens menigheten var møtt opp så
kirken var fylt til trengsel. Den arme lærer var nervøs; for ham gjaldt
det å greie seg best mulig så han ikke ble slått ned av kirkens mektige
herre. Menigheten satt oppmerksom og spent som aldri ellers: nå skulle
det vise seg hvem av disse skolemestere som kunne sakene sine. Og
mens katekisasjonen skred fram med lærer etter lærer, satt prest, prost
og bisp årvåkne, lyttende, av og til et smil, så et nikk eller en stille
risten med hodet. - Så, når det hele var over, holdt visitator separat
mØte med de opptredende. Og der fikk de som regel vite hvordan de
etter hans mening var som ungdommens læremestre, ros og ris ble delt
ut uten persons anseelse. - De fleste av disse lærere hadde ingen _
eller ganske ubetydelig - utdannelse, og levde dertil under kummerlige
Økonomiske kår. En må derfor ha den største respekt for det arbeid
de utfØrte i skolen. Målt med de rette måL må det sies å være mye
respektabelt. En må huske på at der er forskjell på hva en dverg og
en kjempe kan prestere. Men selv om disse skoleholdere var som dverger
i kunnskap og innsikt sammenliknet med presten og bispen, så var det
dog dem som både hadde utpostene og bar det tyngste og betydeligste
arbeid i folkeopplysningens tjeneste i mange og lange år. Ære være
dem for det! - Men tilbake til visitasene. Visitator førte protokoll for
hver enkelt visitas, og i disse protokoller finner en mange ting av interesse
ned gjennom årene. Her skal tas med noe av det som angår skolen
i Sannidal.
Visitas i Sannidal kirke d. 15. juli 1847: De fleste av det betydelige
antall ukonfirmerede barn som indfant seg og katekiseredes samt
prøvedes i lesning av skolelærer P. Hansen, rØbe de rett god fremgang,
enskjønt adskillige også sto meget tilbake både i kristendomskunnskap
og lesning i bok.
1851) den 30. juni) eksaminasjon i Sannidal kirke over skoleungdommen
fra landsognets 3 faste og 7 omgangsskoledistrikter, der for
tiden utgjør et antall av omtrent 670 barn, av hvilke dog kun 198 frem-
275

,
,i
møtte og ble overhørte av deres lærere. - Blant disse var det kun
lærerne ved de faste skoler på Helle, Simen Knudsen, og på Langøen,
Anund Andersen, hvis katekisasjon såvel som deres skolebarns svar
ganske tilfredsstillet meg. Dog var barna på den faste skole i Kil også
rett flinke, især i innenatlesning, uaktet læreren, Peder Hansen, katekiserte
mindre godt. Av de Øvrige lærere kunne ingen kalles mere enn
ganske middelmådige, og nogle, vesentlig Halvor Håvaldsen, Kalstad
distrikt, Thore Knutsen, Tyvand distrikt og Hellek Christensen i Fossing
distrikt gjorde sine saker kun meget mådelig, ligesom det også
var deres barn der ga de dårligste svar og leste dårligst i bok.
1852, den 5. juli, barneoverhØring i Kragerø kirke av Sannidal sklebarn
- Kil skole undtatt. Sannidal har 'nå 4 faste skoler: BiØrnsborgbakken,
LangØY, Helle og Kil, f. t. tilsammen 362 barn, hvorav 127
møtte; og i det hele taget tilfredsstillet de fullkommen mine forventninger.
- Sognets 7 omgangsskoleholdere hadde tilsammen noe
over 400 barn, hvorav 127 var tilstede. Disse gjorde det i almindelighet
temmelig godt, barna fra Fossing distrikt kun måtelig rede for seg,
hvilket måskje hadde sin vesentlige grunn i at dette distrikts lærer,
Hellek Christensen, likesom læreren på SkåtØY, Aasold Larsen, kun
ganske måtelig skilte seg med katekisasjonen. - I utenatlesning sto
samtlige distrikter omtrent på like trin.
1856, d. 17. september. Landdistriktets barn samledes i KragerØ kirke
til overhøring. - Barna fra den faste skole i Kil viste seg som de
flinkeste og læreren, Peder Hansen, katekiserede meget godt, likeså sto
også barna fra Langøy skole seg meget godt, såvel som de fra Barlands
omgangsdistrikt. BiØrnsborgbakkens skoleungdom var også rett flinke,
i det minste en del av dem, men mange også forsømte. Læreren i dette
faste skoledistrikt, Sondre Nielsen, er meget flink, likeså læreren ved
LangØY faste skole, Anders Andersen. - Den Øvrige skoleungdom fra
omgangsdistriktene og fra Helle faste skole, sto i alminnelighet mere
tilbake både i innenatlesning og i religionskunnskap, dog var der alltid
flere eller ferre fra hvert enkelt distrikt som leste og svarede godt. -
Flere av omgangsskolelærerne katekiserede godt, andre viste seg kun
litt dårlige. - Fra enkelte distrikter forevistes skrivebøker.
Lærernes plikt til å møte fram og katekisere ved visitasene sto ved
makt til omkring 1900. En fant da at det var andre og bedre måter å
føre tilsyn med undervisningen på. En liten episode fra den tid skal
276
tilslutt nevnes. Det var i en av nabokommunene til Sannidal. Prosten
hadde meldt fra om at han kom på visitas og at han Ønsket at lærerne
møtte med barna til katekisasjon i kirken. Noen plikt dertil hadde de
ikke lenger. Så sitter noen lærere sammen med en del andre for skole
og kirke interesserte menn, og snakker , sammen om prostens henstilling.
Nei, lærerne var snart enige om ikke å møte, da de mente hverken
skolen eller kirken hadde større gavn av det. Så -sier en av de andre:
«Jeg syns dere burde møte fram, jeg. Det er høytidelig å se barna på
kirkegulvet, og det er en velsignet andaktsstund å hØre på.» «Ja, for
meg har det nok støtt vært noe helt annet enn andakt,» sa en av
lærerne. «Det er en ting som forundrer meg,» sa klokkeren idet han
vendte seg til han som hadde nevnt om hØytid og andakt, «og det er
at du aldri kommer opp til oss på skolen. Her har jeg katekisasjon
med barna hver eneste dag. Jeg ser deg aldri på skolen, allikevel du
vet du er velkommen.»
Noe av liva regnskapsprotokollen forteller.
Den gamle regnskapsprotokoll for tiden fra Fundatsen ble gitt og
til Skåtøy fikk sitt eget skolevesen, gir mange interessante opplysnLnger.
Om antall av lærere - skoleholdere som de fra først av ble
kalt - finner vi at-starten ble gjort med 6 omgående skoleholdere. Det
var i år 1778. Dette tall ble i 1782 øket til 7, i 1786 til 8 og i 1788 til 9.
I 1790 var tallet igjen nede i 7, året etter oppe i 8 og holdt seg der til
1813. I 1814 sank tallet til 5. - Det var nok nØdsårene som da hadde
satt preget sitt på skolen og brakt den ned i en bølgedal. Men det fikk
ikke drive. Det var krefter som sØkte å lØfte den høyere opp. Om det
vitner det møte som ble holdt den 28. oktober 1816 av sokneprest Fr.
Chr. Dreier, valgmann Beatus Erboe, lensmann Christopher Svenum
og medhjelperne Jørgen AarØe og Cornelius Jensen. Om dette møte
heter det i den foran nevnte regnskapsprotokoll: .... «Undertegnede
vare samlede for .... at overveie hvad der udfordredes til Skoleundervisningens
Fremme i Sannikedals Sogn i det tilkommende Aar og .hvad
dermed maatte staae i Forbindelse. - Sannikedals Sogn har 5 Skoledistrieter
og i ethvert af dem en Skolelærer af Almuesclassen som dertil
er dannet ved Sognepræstens Underviisning. Disse Skolelærere som
ved Omgang i Districtet fra 1ste October til 30te April og et par af
277

Sommermaanederne paa den belejligste Tiid holde Skole, have hidtil
nydt foruden frit Ophold i Skoletiden Aarlig 6 rdl. rede SØlv, bør
herefter nyde 10 Spesies Aarlig. Dette Sogns Skolemæstere have ingen
egne Midler og ei andre Indkomster end hvad Tavlepenger i Kirkerne
indbringe, som omtrent kan udgjøre 10 Spesies. Det Øvrige maa lignes
paa Gaardbrugerne, Pladserne, Strandsidderne og Tjenestetyendet efter
foregaaende Bestemmelser og Vedtægter. - Sognepræsten er villig til
at give Skolelærerne Underviisning og Underholdning under Underviisningstiden
gratis .... »
5-tallet holdt seg fram til 1826. I 1827 var det 6, i 1828 7, men i 1829
igjen nede i 5. 1830-1833 7, så oppe i 8 til 1842, i 9 for årene 1843-46
i 7 1847-1855, 1856 var tallet 8, året etter 9, samme tall de neste år:
Skoleloven av 1860 kom nå og mangt ble ordnet annerledes med skolen i
Sannidal, slik som nevnt annetsteds. Denne periode begynte med 6
lærere, et tall som var uforandret i 4 år, så økte det til 7 for 1866 og 1867,
så til 8 for de to neste år. Fra 1870 til 1877 var tallet 10, og for de 3 siste
år: 1879, 1880 og 1881, 12. - I disse tall er ikke tatt med lærerne ved
de faste skoler på Langøy og Biørnsborgbakken, i Kil og på Helle. Om
lønnen for lærerne til fram til 1860 er nevnt foran. Mens lærerne fram
til loven av 1860 foruten den kontante lønn, hadde fritt opphold i
skoletiden der skolen holdtes, fikk de etter loven av 1860 foruten den
kontante lØnn kostgodtgjØrelse, eller, som det heter i det fØrste regnskap
fra den tid, for «Kost og Tæring». Hertil kom, i 1865, for kost
og herberge i hØytidsferiene. Ukelønnen for året 1861-62 var 1V2 spd.,
og godtgjørelsen for kost og tæring 1 spd. og 48 sk. Den best avlØnnede
post var på 44 uker, og den som lå lavest 34 uker. FØrste gang
hØytidsgodtgjØrelsen ble utbetalt, 1865, utgjorde den for hele året 9
spd. og 24 sko for alle lærere. 1873 var lønnen øket til 2 spd. for uken.
Slik var den til det nye pengesystem kom, og det brakte ikke noen reel
forandring til det bedre. I 1877 føres regnskapet med kroner og Øre,
og lærerne får lØnnen sin utbetalt med 8 kr. for uken, dertil 6 kr. og 40
Øre uken i kostholdsgodtgjørelse og endelig et samlet tillegg for hØYtidene
for alle lærerne på kr. 105, 92 for året. - Disse lØnnssatser
gjaldt til kommunedelingen.
278
Det siste regnskap for Sannidal skolekasse før kommunedelingen, for
regnskapsåret 1881, ser slik ut:
Indtægt:
1. Beholdning:
a. Restanser .. . . . .... . .. . . . . ... ... . .. . kr. 2035,25
b. Kontant beholdning . ... . ... . ... . . . . » 109,06
2. Skatter og afgifter:
Udlignet på formue og indtægt efter
vedlagte 16 skattelister . ..... ... . .. .. ... .. . .. .. . .
3. Bøder og mulkter:
a. Efter fogdens attest .. . ............. ... . . . ... .. .
b. Efter sorenskriverens attest ..... . .. .. ...... . . . .
4. Efter desision til forrige regnskab:
a. De i forrige regnskab til omdrag førte .. kr. 239,13
b. Ligesaa den til indtægt i f. R. opførte
uerholdelige Skoleskat ........... . .. » 102,60
Summa indtægt.
5. Kassererens forskud ... .......... . ..... . .. ....... .
Udgift :
Balanse
1. Lønninger:
a. Kirkesanger Jørgensen 37 Uger a 8 kr. 296,00
b. Do. Fuglestvedt 30 240,00
c. Lærer T. Nyhuus 39 312,00
d. Do. L. Nilsen 32 256,00
e. Do. L. Nyhuus 36 288,00
f. Do. J. Skøyen 22 176,00
g. Do. O. Aagetvedt 38 304.00
h. Do. Jens Farsjø 30 4 / G 245,33
Transport 2117,33
Kr.
2164
8996
341
11502
1035
12538
Kr.
Øre
31
32
73
36
97
33
Øre
279

'Il
I
i I
I I
I,
I
i
li
i. Lærer Chr. Olsen 42
Transport 2117,33
Uger a 8 kr. 336,00
j. Do. N. Tal'anger 42 » 336,00
k . Do. Th. Rollefsen 36 » 288,00
l. Do. Joh. Holmen 10 » 80,00
m. Do.Tjøstolv Evensen 27 G / n » 222,67
KostholdsgodtgjØrelse i 422 1h Uge a kr. 6,40 . ..... . .
Tillæg for hØitiderne .... . .... . .. .. .... .. ....... .
2. Regnskabsførerens LØn . .... . .. .. ... . ........ . .. .
3. Afdrag og renter til oplysningsvæsenet . .... ... .. . .
4. For leie af skolelokaler og ved. . . . ... . . . .. . ..... . . .
5. Forskjellige udgifter:
a. OpfØrelse og vedligeholdelse af skolehuse kr. 993,14
b. Avertissementer " . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 14,75
c. BØger og inventarie .. . . ... . . . . . . . . . .. » 393,51
d. Pens ioner ...... . .... . ... . ...... ... . » 60,00
e. Bidrag til Helle og Langø skoler . .. . .. » 176,00
f. LØnstillæg ... .. .. . .... . ....... .. . . . . » 0,00
g. For afsavn af lærerjord .... .. ........ » 160,00
h. Brandskat og grundleier ............ » 73,12
i. Uerholdelig skoleskat .. . ... .. ... . .. . . » 107,26
j. Fuglestvedt til husleie . ... .. . .... .. ... .. » 80,00
6. Restanser:
280
a. De under 4de indtægtspost opførte,
men nu til omdrag med . .. .. .. . . . ... .
b. af ældre restanser udestår ..... ...... .
c. restanser for 1879 ..... . ....... . ... .
d. Do. for 1880 .......... . ............ .
e. Do. for 1881 ..... . ....... ... ... . .. . .
f. Do. hvorfor ikke udlæg er fået
Den hele udgift
kr 341,73
» 411,47
» 849,04
» 491,30
» 597,99
» 113,99
Tilsammen
Kr.
3380
2704
110
50
380
1050
2057
9732
2805.
12538
Øre
00
00
26
00
20
57
78
81
52
33
Fra SkåtØY i 1877 var blitt eget prestegjeld og til utgangen av 1881
da SkåtØY også var blitt eget herred var det i skolekommissionen 2 sogneprester.
Fra Sannidal: Peter Bredal og fra SkåtØY: Nicolai Foog.
XXIII
LÆRERE
Fra den tid den første skoleordning kom i stand i Sannidal, ved
fundatsen av 1777, og frem til loven av 1861 hadde kommunen «omgående»
skoleholdere i de forskjellige roter og «faste» lærere ved Langøy,
BiØrnsborgbakken, Kil og Helle, der det i dette tidsrom kom i stand
faste skoler. I gamle regnskaper og protokoller finner en at disse var
lærere.
A . Omgående skoleholdere.
Even Blankenberg. Han var sØnn av bygselmann på Blankenberg,
Olav Gundersen og h. Aslaug Andersdatter. Elven var skoleholder i Kalstadroten
1778-1783.
Hans Torjussen, skoleholder i Langøyroten 1778-1783. Han var trolig
en sØnn av Torjus Larsen som er·nevnt som leilending på s. Skåtøy
1762.
Gunder Danielsen hadde Skåtøyroten 1778-1783.
Halvor Nilssen Dahl, skoleholder i FarsjØroten 1778-1781, sØnn av
gårdbr. Nils Nilssen Dahl. o.h. Kari Ellingsdatter Våje, var g. m. Kjersti
Nilsdatter n. Fal'sjØ og fikk denne gården 1788.
Ole Kjeldsen hadde Ørvikroten 1778.
Jacob Notler var skolehold er i Kirkeroten 1778.
Ole Olsen Rinde, f. på Rinde 1760, d. i Leirvika 1809, g. m. Marie
BØrresen Kalstad, hadde ' Kirkeroten 1779-1786. O. o. R. kjøpte Leirvika
etter Peder stens en og bodde der til sin dØd.
Nils Pedersen Moe, f. 1757, hadde 0rvikroten 1779-1792. Han døde
på MØrlandseidet 1813.
Ole Jensen Bufjell, sØnn av Jens Kristensen Bufjell og h. Kirsti
Olavsdatter Tveitereid, var skolehold er 1782.
SØren Nilssen Eidet var skoleholder 1782-1790. Han var f. på Eidet,
281

l'
om ham: «Jeg er ikke i Tvil om, at den gode Aand og Tugt, som i det
hele og store herske de blandt Ungdommen i Kjølebrønd, var en Frugt
af hans kraftige Opdragergjerning.»
Isak HØen var fra Bamble. Han var fØrst lærer i Fossing, Oterøy,
Stråholmen og Portør 1868-1869, kom så til Tåtøy 1870, hvor der da
var bygd skolehus, og var der til han døde i 1886.
L. sture var lærer 1870-187l.
T. SØrensen 1871-1872.
Th. Knudsen 1871-1878.
P. Dahl 1872-1875.
Kr. Fidje 1872.
Christen Olsen, f. iLauvdal 1850, kom som lærer til Farsjø 1873, var
der til han 1876 fikk stillingen som lærer ved Kalstadkilen skole. Der
var han lærer til 1893. Siden var han bankkasserer og konstituert lensmann.
Han var g. m. Ingeborg Hunsdal, også fra Lauvdal. 1905 kjØpte
han Granholt i Kalstadkilen og bodde der til han døde 1909.
J. HØgevold var lærer 1872-1874.
H. Clausen 1874.
G. Kolstad holdt noen uker skole 1875.
Chr. FØrland 1875-1877.
Lars Nilsen, f. i Drangedal 1845, d. 1929, g. m. Inger Kirstine Halvorsdatter
Bråten, kom som lærer til Holtane 1876. 1903 kjØpte L. N. den
ene gården på Gjerde og bodde der resten av levetiden sin.
o. Gjerberg var lærer 1878-1879.
Torstein Nyhus kom som lærer til Farsjø 1878, holdt skole der i en
del år, siden på Lindheim og så i Holtane til han døde 1923. Han var
en bror av lærer L. H. Nyhus i KjølebrØnd, f. 1856 i Nesherad, Telemark,
og g. m. Stina Pedersdatter Hegland. T. N. og Stina bodde i
mange år på V. Hegland som de tok ved etter foreldrene til Stina, men
solgte eiendommen 1912 til Knut Jensen Lindheim. Nyhus var sterkt
sosialt interessert, var med i herredstyret i flere perioder og ordfører
1914-1916.
J. Ivesdal holdt skole 1878-1880.
Jens Jonsen Farsjø var sØnn av gårdbruker Jon Jørgensen Farsjø og
h. Anne Olsdatter Rinde. Han ble g. m. lærerinne Gabrielle Doran,
SØkte og fikk lærerpost i Halden og bodde der resten av levetiden sin.
288
C. Lærere ved Kil faste skole.
Peder Jørgen Hansen, nevnt foran, var den første lærer ved Kil faste
skole. Han var lærer der til 1885. Etter han kom
Johan Nossen, f. i ørsta 1859, d. 1943 og g. m. Synnøve Helene Barstad
fra Volda. Han var lærer i Kil til 1927. Nossen hadde sterke
sosiale interesser og stor arbeidskraft. Han var medlem av herredstyret,
ordfører i 5 år, medlem av skolestyret, der han også var formann,
herredskasserer i 30 år, sekretær for likningen, poståpner, og
organist i Sannidal kirke i en menneskealder. For sitt virke fikk han
kongens fortjenstmedalje. På sine gamle dager bygde han seg hjem
på de gamle ishustomter og kalte den Barstad etter barndomshjemmet
til sin kone. .
Håkon MindrebØ var så lærer noen år, og etter ham kom
Halvor Gjerde.
Om lærere i SkåtØY etter 1881 henvises til Bind Il, sidene: 44 (242),
74 (127), 543 (173), 295, 195 (69), 408, 661 (482), 607 og 700.
XXIV
Skolen i Sannidal og SkåtØY etter 1881.
Kommunedelingen 1881 førte også med seg at de to herredene, Sannidal
og Skåtøy, fikk hver sitt skolevesen. Den 16. november 1881
hadde Sannidal skolekommisjon sitt første møte under ledelse av sokneprest
P. G. Bredal. De Øvrige medlemmer var: H. Fuglestvedt, Halvor
Lindheim, Johan Thorbjørnsen Kullrenden, John Gundersen Kammerfoss,
Ellef Olsen Farsjø, Elling O. KurdØl, Jacob A. Moe og Peder Rinde.
Kretsinndelingen og uketall var: FarsjØ, 38 uker, KjølebrØnd, 36,
Holtane, 32, Mo, 30, og Kammerfoss, 24 uker. Dertil kom Kil med egen
skolekasse. - Fagene var de i Loven av 16. mai 1860 fastsatte: a) lesning,
b) kristendomskunnskap, c) utvalgte stykker av leseboka, d)
sang, e) skrivning og f) regning. Om barnas kunnskaper når de begynner
i skolen, uttaler skolekommisjonen i møte den 7. juni 1886:
«Børnene kjender i almindelighed Bogstavene, kan ogsaa stave, men
som Regel ikke læse i Sammenhæng. De kan skrive Bogstaver og Sifre,
kan ogsaa noget af Bibelhistorien og Katekismen, men» - heter det
videre - «Forældrenes Undervisning tager dog mere og mere af.» -
Om utbyttet av undervisningen heter det i samme møte: «Flertallet af
19 - Skå.tøy og Sannidal III 289

Kil skole omkring 1890
Børnene har lært Bibelhistorie, Katekismus og Forklaring, en del Salmer
og læst større eller mindre Afsnit af Bibelen, Læsning af trykt
Skrift, Regning, Skrivning med Diktat og Gjenfortælling, Fortællinger
af Norges Historie, lidt Geografi og noget Naturkundskab.»
Om undervisning i håndarbeid blir det opplyst: «Ingen Foranstaltning
fra Kommunens Side for at skaffe Gutter Oplærelse i Haandarbeide
- fraregnet to Snekkerkurser i 1882. Pigene undervises i
Haandarbeide: Linsøm, Strikning og Stopning.»
1881 hadde disse kretser skolehus: Kil, Farsjø, Kammerfoss, Holtane
og Kjølebrønd. I Mo krets holdt es skolen i Kirkestuen. - Omkring 1885
ble Kil skole om- og påbygd så den fikk 2 klasserom i l. etasje og slØydrom
og bolig for læreren i 2. etasje. Omkring 1900 ble skolehuset i
KjølebrØnd ombygd så det fikk 2 klasserom, sløydrom i 1. etasje og
bekvemmelighet for læreren i 2. etasje. Skolehuset i Kammerfoss ble
omkr. 1900 flyttet til Atangen krets. Den 11. november 1900 ble de
nØdvendige midler bevilget til skolehus for Mo krets.
Skoleloven av 1889 trådte i kraft i 1900. I den første paragraf fastslår
den det nye navnet på den norske barneskolen og målet for skolens
290
arbeid. «I ethvert herred skal der være det fornØdne antall folkeskoler
hvis formål det skal være å medvirke til barnas kristelige oppdragelse
og til å meddele dem den almendannelse, som bør være felles for alle
samfunnets medlemmer.»
Undervisningsgjenstandene var: Kristendomskunnskap, norsk, regning,
sang, jordbeskrivelse, historie, naturkunnskap og tegning.
Skolestyret sørger for at herredets skoler blir ordnet og drevet etter
lovens bestemmelser.
Det består av: en prest valgt av biskopen, herredets ordfører, en
representant for lærerne - under visse forhold to - og så mange av
herredstyret valgte medlemmer som det bestemmer. Skolestyret velger
selv sin formann.
Sokneprest P. G. Bredal var etter bestemmelsen i loven av 1860 skole-.
kommisjonens ordfører fra han kom til Sannidal 1878 og til 1890 og
valgtes som skolestyrets første formann for 1890. Han fikk derfor mye
å gjøre med å få gjennomført de forskjellige bestemmelser av loven av
1889. Han arbeidet ut den i loven påbudte plan for herredets folkeskoler
og fikk den vedtatt i skolestyret, og hadde forØvrig å gjøre ferdig og
legge til rette forslag til de vedtak som på denne tiden måtte gjøres.
Sannidal ble delt inn i disse skolekretsene: KurdØl, FarsjØ, Hull,
Holtane, Are, Atangen, Mo, Søndbø, Lindheim, Øyfjell og KjØlebrØnd.
Dertil kom Kil med egen skolekasse.
I 1890 hadde Sannidal folkeskoler tilsammen 326 barn. I 1925 var
tallet 452 og i 1932 363. Nedgangen var størst i de små avsidesliggende
kretser. Følgen av det ble at fram mot 1940 var det ingen skole i Hull,
KurdØl, Atangen, SØndbØ og Øyfjell kretser.
Leivatn, Engmyr og Teigen hØrer nok med til KjølebrØnd krets, men
barna fra disse stedene har ned gjennom årene sØkt skolen i Hødnebø
krets, Søndeled.
Omkr. 1940 var klassedelingen ved de enkelte skoler denne:
Lindheim udelt, KjølebrØnd, Farsjø, Holtane og Mo 2-delt, Kil 4-delt
og Are 5-delt.
Da barneantallet var på det største i 1925 var klassedelingen for en
kortere tid utvidet slik at Are skole var 6-delt, FarsjØ, Mo og KjØlebrØnd
4-delt. Den kretsen hvor barneantallet forandret seg mest på
en forholdsvis kort tid, var FarsjØ. Her hadde en en ganske kort tid
i årene etter 1940 samlet skole (udelt) med et barnetall under 12.
291

:1
I
'. )
Sannidal skolestyre og lærere fØrst i l8gD-årene
I 1932 oppnevnte skolestyret en skoleplankomite med klokker Kr.
Lindheim som formann og med Knut Eikehaug, Lars Høiesen og Ragnhild
Ingolfsrud som øvrige medlemmer. I skolestyremøte den 9. februar
1934 ble komiteens forslag til ny skoleplan for folkeskolene i Sannidal
enst. vedtatt, og den 2l. samme måned godkjent av overtilsynet. Denne
planen tok til å gjelde fra høsten 1934 og avløste planen av 1900.
Kvinnelig håndgjerning, slØyd, tegning og gymnastikk ble nå innfØrt
som fag i alle skolene, og skogplanting fikk sin faste dag hver vår.
Enkelte uregelmessigheter kan jo forekomme i skolen, men stort sett
har skolen og hjemmene arbeidet i god forståelse i Sannidal.
Den tørste lærerinne i Sannidal var Maren Pedersen. Hun ble ansatt
12. desember 188l. Hun var fØdt på Midt-GumØY og datter av gårdbruker
Hartvig Pedersen og h. Ranveig Thorbjørnsen. Maren Pedersen
ble gift med gårdbruker Nils Stabbestad og ' døde 1926. Fram gjennom
årene har så en hel rekke lærerinner virket i Sannidal. En vil her nevne
noen av de eldste: (De andre får en ta med under de forskjellige kretsene.)
Gabrielle Doran, Katrine Rasmussen, Augusta Fredriksen og
Anna Ødegård.
Kammerfoss krets-Are krets,
Det ser fra først av ut til at Helle og Kammerfoss har vært en skolekrets,
men ved skoleordningen av 1890 ble det besluttet at Helle og
Kammerfoss forenes til en krets med navn Are krets.
292
I brev fra ordfører H. Fuglestvedt til skolestyrets formann av 20.
aug'ust 1895 fremgår det at herredstyrelsen har vært på befaring i Are
krets for å se på tomt til det nye skolehuset som nå må bygges. Det
var to forslag til tomt for skolen. Det ene på Ekelund, det annet i
Nøkkeldalen. Sunnhetskommisjonen hadde godkjent begge. Herredstyrelsen
anbefalte NØkkeldalen. Kretsen hadde så saken til uttalelse,
og det var to kretsmøter. I siste kretsmøte 28. september 1895 vedtar
en så å bygge skolehuset i Nøkkeldalen.
Våren og sommeren 1896 blir så huset bygget, og skolen kan ta til
i nytt lokale etter nyttår 1897.
Det blir 4-delt skole med 36 ukers undervisning i annen avdeling og
24 uker i første avdeling.
Atangen blir nå egen skolekrets med 13 elever og 12 ukers skole årlig.
Hull krets har 4 elever og 9 ukers undervisning årlig.
I brev til skoledirektøren av 2. september 1896 fra Sannidal skolestyre
ved dets formann sokneprest Strøm forespØrres det om det er noe
til hinder for at lærer Gunnar Fuglestvedt overflyttes fra Kammerfoss
til Are krets og at undervisningen i Hull og Atangen overtas av bygdens
lærerinner. Dette ble så godkjent.
Den gamle skolen i Kammerfoss blir nå stående ledig og flere vil
gjerne kjØpe den. Kammerfoss indremisjon bØd kr. 500,00 for den, og
en privat kjØper kr. 600,-. Men skolestyret bestemte at skolehuset
skulle flyttes til Anevika, og det ble utført i 1900.
Fra 1. januar 1897 ble frk. Sofie Berge ansatt som lærerinne i Are
krets, og etter at hun hadde oppsagt sin stilling ble frk. Gjertrud Sæhl
ansatt i 1900. Hun fortsatte i post til skoleårets slutt 1943.
Lærer Gunnar Fuglestvedt var lærer i Are krets til utgangen av året
1925. Han dØde 1927. (Se side 243 i L bind av Sannidal og Skåtøy).
Da Helle bruksskole ble nedlagt i 1923, måtte barna fra denne skolen
fordeles på kretsene Skarbo og Are. Are skole måtte nå 6-deles og en
ny post ble ledig, og i denne posten ble lærer Arne LØvdal ansatt. Etter
Fuglestvedt ble Halvor Gjerde lærer i Are, og skolen var 6-delt til 1936.
Da ble skolen 5-delt og en ny post - fortsettelsesskole - ble opprettet
med lærer Mindrebø som lærer. Fra 1945 er frk. Ingeborg Paus lærerinne
ved Are skole.
293

Sannidal lærere 1937
Nederste rekke fra venstre':
Kristen Lindheim, Karen Dobbe, Gjertrud Sæhl, Ragnhild
Ingolfsrud, Jens Barland.
øverste rekke fra venstre:
AsbjØrn Ulven, Gerhard Linnebo, Halvor Gjerde, Gunnar
Eikeland, Arne LØvdal, Ole Dobbe, Håkon MindrebØ.
Holtane krets.
Etter at skolen var bygd i 1876 har disse vært lærere i Holtane:
Lars Nilsen 1876-1920, Th. Nyhus 1920-1923, Håkon MindrebØ 1924
-1927, Gunnar Eikeland 1927-1938, og etter 1938 Asbjørn Ulven.
Mo krets.
H. Fuglestvedt var lærer i Mo krets fra 1866-1920. Etter han kom
Kr. Lindheim 1920-1948, og fra 1948 O. Dobbe.
Mo skole var en tid 4-delt og hadde lærerinne i småskolen. Kirkestuen
var klasseværelse for småskolens klasser. Frk. Skjeie var lærerinne
i Mo krets den siste tiden før denne posten ble inndratt i 1932. Av
nyinnredning har Mo skole fått sløydsal i annen etasje.
296
Forbedringer og nye fag i skolene.
Skriftlige prøver i norsk og regning innført i skolen 1912 var lenge
holdt sist i april med muntlig eksamen først i mai. Denne ordningen
varte til 1938.
Skoleidrett med idrettslag er innfØrt, og om vinteren har en fast
dag med skirenn eller skøyteløp etter som førerforholdene er. Legeundersøkelse
av alle skolebarna i bygda er årviss, og likedan har en tannrØkt
for alle barn.
Av de nyeste undervisningsmidler har en fått film og radio, og undervisningen
er på denne vis nokså forandret slik at en har fått mere
av det en kaller «Arbeidsskole».
Den gren av skolen som en nå kaller for framhaldsskole, begynte i
Sannidal i 1883 med et forholdsvis kort kurs som ble holdt om kveldene,
«kveldsskole». Senere ble kursene holdt om dagen, og navnet ble
da dagsskole.
De fØrste kveldsskolekursene ble holdt i Kammerfoss og Kil, men
senere da en fikk kursene henlagt til dagen ble skole holdt omkring på
gårdene: Solum, Tyvand, Rinde.
Navnet fortsettelsesskole var vanlig benevnelse for denne skoleart
lenge.
Av lærere kan en nevne: Nils Knutsen, A. RØskeland, Kylland, Risting,
Knut Fuglestvedt og O. J. Berg. Dette for å nevne noen.
Sokneprest Hedem fikk istand en to-årig framhaldsskole i 1920. Senere
fikk en igjen vanlig vinterkurs med skole delvis i Kil og i KjølebrØnd.
Jul Lindheim og Jens Sagatun var av de siste som var lærere
ved disse kursene.
I 1936 fikk en fast framhaldsskole på Are skole med lærer Mindrebø
til lærer.
. I 1947 fikk Sannidal interkommunal framhaldsskole sammen med
Kragerø og SkåtØY og med skolelokalet i Kragerø.
Likeledes er Kragerø hØgre skole blitt interkommunal til stor hjelp
for dem som vil søke videre utdannelse.
uten å forhaste seg har en i Sannidal prøvd å fØlge med i utviklingen
av skolestellet, og en bØr tro at dette også vil fortsette.
297

Barnetallet.
Skolekretser: 1900 1950 Anm.
Portør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 5
Levang ........................ 28 18
Kvihaugen .. . ... .. ...... . ....... 6
Støle
Myra
Ørvik
Tåtøy
Kilen
Skarbo
Helle Bruksskole ... . ... . ....... .
Gofjell
Fossing
LangØY
Bærøy
Gumøy
Oterøy
Stråhobnen ...... . ..... . .. . ... .
. Jomfruland ........ . ..... . .. .. .
Bråtøy .................. .. ... .
Rauane
SkåtØY
32
33
6
168
93
61
32
10
29
31
18
17
30
7
17
10
5
76
Tilsammen 725
22
26
41
54
39
18
10
12
11
9
Nedlagt og tillagt
Levang skole.
Midl. nedlagt og
tillagt Myra skole
Nedlagt 1923 og tillagt
Aare og Skarbo skoler
Midl. nedlagt og tillagt
Gumøy skole.
O Nedlagt
8
13
O Nedlagt
24
Barnetallet har vært lavere, men har i de siste 2-3 år øket noe, -
og Økningen ser ut til å ville fortsette iallfall i de nærmeste år fremover.
Fra Rørvik går barna på skolen i Kragerø, men så går også barn fra
Kragerø på Kilens skole.
Fortsettelsesskoler og aftenskoler.
Etter 1890 ble det meget alminnelig med fortsettelsesskolekurser
rundt om i landkommunene med bidrag fra det offentlige.
306
310
På grunn av de stedlige forhold var det her i SkåtØY vanskelig å få
tilstrekkelig søkning til disse kurser. På fastlandet gikk det, men ikke
i øydistriktet. På Lovisenberg, på Levangsheia og i Kragerø ble det
holdt fortsettelsesskolekurser. I Kragerø siste gang i 1939-40 med
skolebestyrer Dagestad som lærer.
Aftenskolen har passet bedre for SkåtØY. Den kan jo holdes i nærpå
hver skolekrets, - og den har gjennom årene vært meget benyttet og
Illed godt utbytte.
Noen elever fra SkåtØY har også gått på Aftenskolen - Lærlingeskolen
- i Kragerø.
Skolekjøkkenkurser og GrØnnsakkurser har det vært holdt flere av
rundt om i kommunen.
Interkommunal
drift mellom Kragerø, Sannidal og SkåtØY om Den hØgre skole, Framhaldsskole
og Yrkesskole.
Da H. Finstad kom til Kragerø som styrer av Middelskolen, tok han
opp arbeidet med et privat gymnas. Dette fortsatte han med til han
søkte avskjed som middelskolestyrer. Gymnasiet hadde god SØkning
fra distriktets landkommuner.
R. A. Wiik, som ble styrer i 1935, fortsatte med gymnasiet. Elevene
måtte som privatister gå opp til eksamen ved et eksamensberettiget
gymnas, - gjerne i Skien .
I 1937 tok skolen med tilslutning av skolestyret i Kragerø opp spØrsmålet
om en interkommunal høgre skole. I mai 1938 holdt es så på
Middelskolen i KragerØ et møte med representanter fra Drangedal,
Gjerstad, Sannidal og Skåtøy.
En komite ble nedsatt og våren 1939 var skole best yrer - nå rektor
- Wiik og lensmann Midgaard en tur til Oslo og hadde i Kirkedepartementet
konferanse med statsråd Hjelmtveit og ekspedisjonssjef Boyesen,
og likeså i Stortinget med dets kirke- og skolekomite. De ble møtt
med forståelse og interesse på begge steder.
Gymnasiet ble fullt utbygd høsten 1939 og fikk i 1940 eksamensrett.
Så kom okkupasjonen med rekvisisjon ialt 10 ganger av skolebygningen,
- og i 1942 ble bestyrer Wiik og lektor SolØY sendt til Kirkenes.
Fra i februar 1943 - Wiik og SolØY var kommet tilbake - kom skolen i
307

normal gjenge og fikk arbeide så noenlunde i fred og ro til frigjøringen
kom 8. mai 1945.
Wiik ble rektor, - og samarbeidet med landkommunene ble tatt opp
igjen, - og overenskomst kom istand mellom Kragerø, Sannidal og
SkåtØY om interkommunal drift av Den høgre skole - realskolen og
gymnasiet.
Nå i de siste år har Kragerø, Sannidal og Skåtøy også opprettet en
interkommunal fortsettelsesskole - framhaldsskole. Likeså Yrkesskole.
Se etterstående skolebudsjett for 1949-50. Litra C, D og E.
Tilgangen med elever fra SkåtØY til disse forskjellige skoler har vært
jevnt god.
L ære r l ø n n ing e r.
Som det fremgår av foranførte budsjett for 1882 var da lærerlØnnen
kr. 14.40 pr. uke. Den ble etter hvert forhØyet og var i en rekke år
kr. 18.00 pr. uke for 36 timers undervisning - storskolen og udelt skole
og forholdsvis for 30 timer - småskolen. Den ble så med kortere mellomrom
forhøyet til kr. 20.00 og kr. 24.00 og kr. 32.00 og i 1920 til kr.
50.00 for 36 timer og senere - fra 1927 - kr. 60.00.
Nå, etter «LØnnsregulativ» og med en lesetid av 1360 timer, er lØnnen
iberegnet 3 alderstillegg og med fradrag av pensjonsinnskudd kr. 691.90
for hver måned pr. år. Disse alderstilleggene beregnes etter 2 - 4 og
6 års tjenestetid.
Alderstilleggene begynte etter 3, 6, 9 og 12 års tjenestetid med kr.
50.00 for hvert tillegg for 36 timers ukentlig undervisning og forholdsvis
for 30 timer. Disse tillegg har vært forhØyet flere ganger samt et
fylkestillegg fra 1927, som var et lØnnsbidrag på minst kr. 440.00 til
alle lærere i fullstendig post med fullstendig lærerutdannelse uten hensyn
til tjenestetid.
Hva der i 1949-50 var oppfØrt til lærerlØnn, henvises til etterfølgende
inntatte budsjett for dette budsjettår. Litra B, post 1 og 2.
I en årrekke fra i 1919 bevilget kommunen et årlig tillegg på kr.
250.00 til de lærere og lærerinner som ikke hadde erholdt fØrste grads
alderstillegg.
I 1914 ble delvis fritt skolemateriell innført og i 1918 helt fritt skolemateriell;
men på grunn av kommunens vanskelige stilling ble denne
308
bevilgning inndradd i 1929, men har nå i flere år igjen vært bevilget.
Se forannevnte Skolebudsjett Litr. B, post 9.
At kommunens utgifter nå i forhold til det samlede utgiftsbudsjett
ikke er større, kommer av det forholdsvis store statsbidrag til lærerlønnen.
Om lærerjord Bind Il, side 44.
Undervisningsmateriell og lærebØker.
Skolene i SkåtØY må sies å ha vært og er jevnt godt utstyrt med
undervisningsmateriell, - især de større og de to-delte skoler må anses
meget godt utstyrt. Skoleboksamlinger er det nå ved skolene. I 1900
ble ved private midler den første skoleboksamling opprettet ved TåtØY
skole, - og flere av de andre skoler fulgte etter hvert.
Ved århundreskiftet ble disse lærebØker brukt:
1. Luthers lille katekisme ved H. U. Sverdrup. 2. Pontoppidans forklaring
ved J. R. Sverdrup. 3. Vogt: Bibelhistorie. 4. V. Paulsen: Kirkehistorie.
5. Rossing: Barnets første bog. 6. Nordahl Rolfsen: Læsebog,
alle trin. 7. Hans Reuch: Geografi. 8. Berg og Linden: Naturhistorie.
9. S. Pettersen: Norgeshistorie. 10. Gran: RegnbØger. 11. J. Utheim:
Verdenshistorie.
I løpet av disse 50 år har det vært foretatt ikke så få ombytninger
av lærebØker.
De i 1950 brukte lærebØker er:
1. Vogts bibelhistorie. 2. G. HØland: Kristenlære. 3. Holmsen og
Strøm: Naturkunnskap. 4. Horn - Schulstad: Folkeskolens geografi.
5. Jens Hæreid og S. S. Amundsen: «Vi ere en nasjon». 6. Nordahl Rolfsen
vi S. S. Amundsen: Læsebok. 7. Aamund Johannesen: Regnebok.
8. Lauritz Holsvik: Kirkehistorie. 9. Hans Bergesen: Grammatikk. 10.
Hans Bergesen: Norsk skriftlig. 11. Bakke og Dahlen: Ordliste. 12.
John Kleveland: «Nytt system», skriveverk. 13. Hans Bergesen: Læsebok
for småskolen.
Under henvisning til foran inntatte Skolebudsjett for 1882 inntas
nedenfor budsjettene for 1900, 1930-31 og 1949-50.
309

1900.
A. Utgifter.
a. LærerlØnninger ... .... ... .............. . ... .. ... .
b. Vedlikehold av skolehus .. .. .. .. .. ........... . ... .
c. Leie av skolelokaler . . . ..... .... . . ........... .. .. .
d. Undervisningsmateriell .. .... . . ................. .
e. Brenne og renhold .... .... ..... ..... ........... .
f. Forskjellige utgifter ....... . .. . .. .. ....... . . . .... .
B. Inntekter.
a . Statsbidrag ... . .. .. .... . ..... . .. ... . . ...... .. . .
b. Amtsbidrag .. . . .. .. . . ... ... ..... .... .. . ...... . .
c. Herredsbidrag. Til utligning ..... . . .. ............ .
a. 12 lærere
b. 2 lærerinner
1930-31.
Utgifter.
A. LærerlØnn.
B. Andre utgifter.
a. Brenne og renhold
b. Leie av skolelokaler
c. Brannkontingent ...... .. ........... ........ . . .. .
d. Avsavn for lærerboliger . . . . ..... . .. .. ........... .
e. Grunnleier . .. . ........... ... ............. . .. . . . .
f. Skrivehjelp og skrivematr. til skolestyret .. .. . . .. . .
g. Vedlikehold av skolehus .... ... . .. .... . . . . .. .. .. . .
h . Undervisningsmateriell . ... . .. . ................. .
i. Mindre statsbidrag til lærerlØnn i 1929-30 ...... . .
j. Tilfeldige utgifter . .. . .... . ........ ... .. . ...... .
310
Kr. 10,440.00
» 740.00
» 493.00
» 215.00
» 1,000.00
» 1,323.00
Kr. 14,211.00
Kr. 3,690.00
» 325.00
» 10,196.00
Kr. 14,211.00
Kr. 25,360.00
» 3,250.00
Kr. 2,800.00
» 210.00
» 240.00
» 1,100.00
» 80.00
» 40.00
» 1,400.00
» 100.00
» 1,640.00
» 580.00
Kr. 36,800.00
Refusjoner.
1. Fra staten til lærerlØnn, 70 % ..... . Kr. 20,020.00
2. » fylket ........... . ........... . » 570.00
3. » » til undervisningsmatr. .. » 100.00
4. » verjerådet .... .. . . .. . .. . .. . .. . » 230.00
Til utligning .. . ... ....... . ..... .. .. .. .......... .
A. Administrasjon.
1. Godtgjørelse til formann
2. Kontorutgifter og inventar
1949-50.
utgift.
Kr.
»
600.00
300.00
B. Folkeskolen.
1. LærerlØnn brutto .. Kr. 123,600.00
...;- pensjonsinnskudd » 9,320.00
Kr. 114,280.00
2. Tilskudd til vikarkassen ......... . » 500.00
3. Lærerstipend og kurser ......... . » 400.00
4. Brensel, lys og renhold .. . .. . .. . . » 13,500.00
5. Vedlikehold og trygding . .. ...... .
6. Skolebygg:
» 10,000.00
a. Avsetning til Skarbo skole
» 19,000.00
b. Ominnredning av skoler
» 3,025.00
7. Leie av skolerom og tomter ... .. .
8. Inventar og læremidler:
» 400.00
a. Inventar ... . ....... .... . . .. . » 1,000.00
b. Håndarbeidsmateriell .. ..... .. . » 300.00
c. SlØydmateriell . ..... ... . ..... . » 600.00
d. Skoleboksamlinger .... . .... . . . » 485.00
Transport Kr. 163,490.00
Kr. 20,920.00
» 15,880.00
Kr. 36,800.00
Kr . 900.00
311

Transport
e. Håndbøker for lærere . . .. .... . .
f. Lærermidler til sams bruk
g. Drift av filmsentral ... .. .... .
h. InnkjØp av filmapparat . . .. ... .
9. Frie skolesaker ... ........... ... .
10. Tannrøkt:
a. Skolebarn .. .. .... . . . ... .. . . . .
b. Barn under skolepliktig alder ..
11. Skyss og innlosj. av barn .. .. ... .
12. Skyssgodtgj. til lærere . . .. . .. . . .
13. Lærerboliger :
a. Skarbo og Brå tØY .... . ...... .
14. Syke- og ulykkestrygd .. . .... . ... .
15. Bidrag til videre utdann. . .... .. .
16. Kveldsskolekurs ............. .. .
17. Skoleidrett ............ . ....... . .
18. Tilfeldige utgifter
C. Framhaldsskolen:
l. Tilsk. til framhis. i KragerØ
2. Skyssgodtgj. til elever . ....... ... .
D. Fagskoler:
Tilskudd til yrkesskolen i KragerØ
E. Den hØgre skole i KragerØ.
1. Tilskudd til denne skole .. . . . .... .
2. Tilskudd til frie skolesaker . .... .
F. Særundervisning:
312
l. Døve, blinde, åndssvake og vanfØre
Kr. 163,490.00
» 400.00
» 750.00
» 2,200.00
» 1,350.00
» 4,500.00
» 5,000.00
» 500.00
» 1,200.00
» 300.00
» 8,126.00
» 450.00
» 2,000.00
» 1,500.00
» 200.00
» 287.00
Kr . 7,829.00
» 3,000.00
Kr. 6,332.00
» 200.00
Kr. 192,253.00
» 10,829.00
» 2,000.00
» 6,532.00
» LOOO.OO
Kr. 213,514.00
Inntekt.
A. Folkeskolen:
1. 85 ?,Io statstilskudd til lærerlØnn .. Kr. 97,138.00
2. Fylkestilsk. til ominnredn. av skoler » 2,017.00
3. » til lærerboliger » 5,417.00
4. » til leie av skr. og tomter » 200.00
5. » til læremidl. og inventar » 3,375.00
6. Statstilsk. til frie skolesaker . .... .
7. TannrØkt:
» 1,027.00
a. Statstilsk. til lØnninger ...... . . » 1,190.00
b. Vinmonopolpenger ........ .. . . » 700.00
c. Trygdek. tilskudd . . .. . ...... . » 400.00
8. Statstilsk. skyss og innI. av barn .. » 600.00
9. Innt. av utleie av lærerboliger » 2,800.00
Kr. 114,864.00
B. Framhaldsskolen:
a. Refusjon for skyss av barn . . .......... . ....... » 1,500.00
C. Statstilsk. til kveldsskoler ........................ » 750.00
Inntekt ialt Kr. 117,114.00
Utgift ialt Kr. 213,514.00
Nettoutgift (Til utligning) Kr. 96,400.00
I årene fra 1881 til 1890 besto skolestyret av 9 medlemmer foruten
brukseierne ved Bruks- og Verksskolene når det ble behandlet saker vedkommende
disse.
Det første skolestyre etter skoleloven av 1889 besto av 16 medlemmer
foruten brukseierne ved Helle og Kirkeholmen.
Overensstemmende med den nye skolelovs demokratiske ånd, ble
skolestyrets medlemsantall etter hvert utvidet så de større skolekretser
ble representert mer i forhold til barnetallet.
Tåtøy, som hadde det største barnetall, fikk 3 representanter, en
for Tåtøy, en for Furuholmen og Kirkeholmene og en for RØrvik -
og Rækeviklandet. Kilen 2, en for Kilen og en for Østland og Langtangheia
med Valberg. Skarbo 2, en for Lovisenberglandet og en for
Skarbolandet og Bortøy og etter 1923 med Helle.
313

Sittende: Marie LØvdal, Kristine Knudsen, Anton Vige, H. Næss
Stående: Sveinung Strand, Jens Landås, Torleiv Fjone, Knut Helle,
Inga Barland, O. Matson, Gunhild Dalen, Knut Levang, Arne'
Midgaard, Andreas Kalstad
Det hendte at herredstyret brøt denne forutsetning. Dette skjedde
i 1937 idet der med knepent flertall ble to representanter fra Kilen.
Skolestyret bestod i en meget lang rekke år av 25 medlemmer, hvor-
314
Kr. Knudsen Ole Matson Nils Taranger
De fleste lærere og lærerinner ansatt etter 1927
Sittende fra venstre: Gtinther, Amundsen, Moe-Gumø
Ståe'nde fra venstre: Fru Gtinther, Lorentzen, fru Krager
Opplysning vedk. dette lærerbilde og disse 3 lærere, se Bind Il.
av kommunevalgt 22. Foruten lærernes representant, er jo soknepresten
og ordføreren selvskrevne medlemmer.
Det i 1945 valgte herredstyre bestemte, at det kun skulle være en
representant for hver skolekrets med skolehus enten den var nedlagt
eller ei, og således heit uten hensyn til barnetallet. Det ble da 17
kommunevalgte medlemmer.
I det i 1889 valgte skolestyre var det innvalgt 2 kvinner, nemlig fru
Maren Ellingsen, Stabbestad og fru Gjertrud Bonnevie, Tåtøy. Siden
disses funksjonstid utløp ble det ikke valgt noen fØr i 1946. Da valgtes
fru Helga Steffensen, Kirkeholmen.
I tidsrommet 1882-1890 var sokneprestene Foog og Myhre -selvskrevne
formenn, med funksjonstid henholdsvis 4V2 og 3% år.
Etter 1890 var lærer og senere lensmann Bakke formann i 7 år,
stortingsmann Rinde i 1 år, lærer Knudsen i 7 år, sokneprest Waage­
Eriksen i 2 år, gårdbruker A. Lindheim i 4 år, lensmann Midgaard i
315

25 år, lærer Matson i 41h år, sokneprest Grønhaug i 2% år, lærer Helle
ca. 1/2 år og den nåværende formann gårdbr. John FrØvik siden 1948.
I nittiårene og under forrige verdenskrig var det ofte lærerskifte i
flere kretser, især i øydistriktet; men i en rekke år var det liten forandring.
I de siste år har det igjen vært noe skifte.
Ved århundreskiftet stiftet lærerpersonalet SkåtØY lærerlag. Mellom
dette og skolestyret har det den hele tid vært meget godt samarbeide
til fremme av skolen, - og lærerlaget har vært til god hjelp for skolestyret,
især for formennene.
Skoles økningen har jevnt over vært meget god, til tross for de lange
og besværlige veier til skolen i flere av kretsene. .
Noen skolestrid har det ikke vært, - og heller ikke - iallfall i de
siste 50 år - ilagt bøter.
Samarbeidet mellom lærerne og foreldrene har jevnt over vært meget
godt.
XXV
HELSEVESENET
Epidemiske, farsott, sykdomme1·.
Blodsottåret 1859.
Siden «Sortedøden» i 1349 kom her til Norge - Bergen - med
smittede sjømenn og spredte seg i løpet av 1 års tid over hele landet
og ca. to tredjeparter av hele folket døde, har det - såvidt sees -
ikke her i Kragerødistriktet iallfall vært en så smittsom og ondartet
sykdom som «Blodsotta». Den kom også hertil med en smittet sjømann.
Han var smittet i India.
Da vi kom her til distriktet for over 50 år siden levde det jo mange
som hadde personlig kjennskap til «Blodsotta» - «Blodgangsepidemien»
- 1859.
Det var da ikke mere enn ca. 40 år siden denne så smittsomme og
dødelige sykdom hadde herjet. I Sannidal og Skåtøy var den mest
utbredt. Det var især Børtøy, Skarbo, Helle, Are, Kil og oppover til
Holtane og FarsjØ og tildels på Levangsheia hvor den var mest utbredt.
316
Legevitenskapen har siden slått fast, at sykdommens årsak var en
basiIle, Dysenteribasillen, smittsom magesyke med blod i avfØringen.
Professor V. Uckermann har bl. a. gitt følgende beskrivelse av sykdommen:
«Litt etter litt tiltagende diare, eller denne begynner heftig
og plutselig. Avføringen er slimet, blodig og materieholdig. Slimet ligger
i sagolignende klumper. Antallet av avføringer kan stige opp til
40-50 i dØgnet. Sterk tørst. Der kommer sterke knip i underlivet, især
før avføringen og brennende smerte i endetarmen med stadig trengsel,
tarmen oppblåst av gass. Feberen er i alminnelighet ringe og uregelmessig.
I særlig ondartede tilfeller kan den være hØY som ved tyfus
med bloduttredelser i huden og dødelig utgang etter et par dager. I
milde tilfeller opphører den blodige avføring etter 8-10 dager, i strengere
tilfeller først etter 3-4 uker, eller den kan gå over i en kronisk
form, som varer i måneder, ja år.»
En 80 år gl. - nå dØd - SannidØI har gitt følgende skildring av
denne sykdom:
«Jeg har aldri vært syk, hverken fØr eller siden. Når riene kom tok
de meg som med krampetak gjennom hele kroppen til ut i fingrene
og tærne, og trengslene var slike at jeg syntes innvollene krympet seg
sammen i meg og ville ta veien ut». (Etter fru Helle.snes:s nedenfor
nevnte bok).
Skolebestyrer Hougen, Kragerø, har i «Kragerøboken» bl. a. gjengitt
hva en annen Sannidøl har fortalt:
«Da blodet begynte å strømme fra ham hvert øyeblikk, tok han et
aaklæde, gikk ut på tunet, rullet sig inn i det og la sig der. Blodet
flØt utover græsbakken.» - «Slik en mengde som strømme de ut. Jeg
trodde alle mine innvoller maatte løpe fra mig.»
Som nedenfor mer utførlig anført var det i tiden 20de april til 19de
juli - altså i løpet av 3 måneder - her i distriktet i alt meldt 562
syke og 76 døde. - Folketallet da var jo meget mindre enn nå. -
I 1897 og 1898 talte vi på Gofjell, Helle og Skarbo med mange som
enten som barn eller som voksne hadde hatt denne sykdommen, men
sluppet fra den med livet.
Husene på den tid var som regel små, - og når det inntraff et eller
flere dødsfall like etter hverandre og de som var igjen også var syke
ble det jo rent ille. Se Bind Il, side 90 og 547.
Her i Skåtøy er det nå, såvidt vites, kun to som nylig er dØd av dem
317

stØle-området, - og hvortil sluknings- og vaktmannskap fra hele Heia
møttes .....
Sunnhets loven.
Denne lover av 1860 - 16.5. - og inneholder nærmere bestemmelser
om «Sundhetskommisjoner og om Foranstaltninger i anledning
av epidemiske og smitsomme Sykdomrne».
Som i Bind Il side 415 i korthet nevnt var det distriktslege Christian
Homann som hadde utarbeidet forslaget til denne lov. Det var før noen
utilfredsstillende bestemmelser om sunnhetsvesenet, bl. a. «Forordning»
av 1782 og «Plakat» av 1804.
Etter denne lov skal det i enhver by og i ethvert herred være en
«Sundhetskommisjon». På landet består kommisjonen - nå helserådet
av vedk. distriktslege som formann og enten av hele herredstyret
eller en del av samme som dette bestemmer.
Lovens § 11 bestemmer bl. a.:
«Sundhedscommissionerne paa Landet skulde have deres Opmærksomhed
henvendt paa, hvad der kan tjene til Sundhedstilstandenes
Fremme og Fjernelse af de Omstendigheder, som især befordre Udvikling
af Sygelighed og Udbredelse af Sygdom».
I hvert herred er der vedtatt «Sundhetsvedtekter» - nå «Helseforskrifter».
De første vedtekter ble vedtatt i Sannikedal 10.9. 1889 og i SkåtØY
24.12.1889. Nye er vedtatt i Skåtøy 13.2. 1920 og i Sannidal 22.4. 1939.
Begge godkjent ved Kgl. resolusjon. Noen nærmere omtale av disse er
det ikke plass til her.
Influensa.
Denne smittsomme sykdom - tilhØrende de såkalte «Verdensepidemier»
- kom her til Norge vinteren 1889-1890. Sykdommen - også
kalt «Russisk katarrh» - skyldes en meget liten bakterie «lnfluensabasillen»,
som finnes i den sykes oppspytt og i inntØrret tilstand kan
med vinden spredes vidt om.
Etter hva vi har fått opplyst var den også meget utbredt her i
Sannidal og Skåtøy. Nesten ikke direkte dØdsfall, men foranlediget
lunge- og nyresykdommer med dØdelig utfall, hos de som ikke iakttok
322
den størst mulige forsiktighet så lenge sykdommen - især hosten -
varte.
Den har jo også siden av og til opptrådt, men med mer spredte tilfeller,
- og på langt nær ikke som i ovennevnte vinter.
Kopper.
Kopper, kolera og pest har vært regnet blant de tre farligste legemlige
fiender for menneskeslekten.
Under koppeepidemier kunne dødeligheten stige til 50 % og mange
av de overlevende ble uhelbredelige invalider. I 1798 oppfant en engelsk
lege, Dr. Jenner, en vaksine, som ga en meget god beskyttelse mot
kopper. Ved lovpåbud ble den - «Vaksinasjon» - etter hvert innført
i alle siviliserte land.
Den 19. juni 1905 viste det seg at det i et hjem på Furuholmen var
3 tilfeller av kopper. (Børnekopper).
Smitten var kommet med en sjømann, Gunlek Evensen. Han hadde
forlist i Vestindien, og mannskapet ble reddet av et tysk emigrantskip.
Ombord var i en lugar et par barn syke av kopper. Det reddede mannskap
ble anbrakt i lugarer ved siden.
Sjømannen var ikke syk, - og trolig måtte hans tøy ha fØrt smitten
med seg.
Han hadde hustru, Nikoline, og flere barn. I huset bodde også hans
mor Karen Gunleksen og hans bror Petter Evensen. Hans mor og 2
av hans barn, Karen og Kirsten, ble syke.
Takket være distriktslege Carls ens resolutte og bestemte opptreden
ble sykdommen begrenset til dette hus. Samtlige i huset boende personer
ble internert og vakter utsatt. Vaksinasjon foretatt på hele Furuholmen
og desinfeksjon i de hus hvorfra noen hadde vanket i det
smittede hus etter at sjømannen var kommet hjem.
De 3 syke ble friske igjen, huset ble grundig rengjort og desinfisert.
Etter en tids forløp solgte Petter Evensen huset og forannevnte personer
flyttet til KragerØ. Huset ble siden flyttet fra Furuholmen, i
likhet med hva der fØr var foretatt med andre hus på grunn av arbeidsledighet
og fraflytning.
323

Agnes Pettersen, Tåtøy, fru Halldis Midgaard, Kilen, fru Hilma Johansen,
Skarbo, fru Dagmar Gjøen, Jomfruland, fru Julie Kristensen,
Langøy og fru Nanna Korsund, Skåtøy.
Distriktsleger.
Som foran under omtalen av Blodsotten nevnt, var det i 1859 en
distriktslege og en praktiserende lege i det store og så vidstrakte Kragerø
distrikt bestående av Drangedal med Tørdal, Sannidal og Skåtøy,
KragerØ og Bamble med ladestedene Langesund og Stathelle.
Ved Kgl. resolusjon av 21/1 1830 ble dette distriktslegeembede opprettet.
Den første distriktslege var Christian Homann d. e. utnevnt 1837.
Han var fØdt i Danmark 1782, d. 1860. Fra 1805 til 1810 var han prosector
ved Københavns Universitets Anatomikammer og fra 1807 til
1810 også assisterende lege ved Søkvæsthuset.
I 1810 ble han kalt til lege i Kragerø med pengehjelp av Jens LauersØns
legat. I KragerØ ble han til sin dØd. Han var særs avholdt i byen
og fikk ved innsamling en erkjentlighetsgave på 854 spd. (Bind Il,
side 414).
Etter ham ble hans sØnn Christian Homann d. y. distriktslege. Han
var f. i Kragerø 1826. I 1849 tok han medisinsk embedseksamen og
nedsatte seg som lege i Kragerø, hvor han var medhjelper hos sin far.
Han oppholdt seg flere ganger i utlandet for sine studiers skyld, -
og han var kjent langt utover landets grenser som en fremragende
vitenskapsmann. Æresdoktor i det Medisinske Fakultet ved KØbenhavns
Universitet i 1879. I en periode stortingsmann fra KragerØ. Som
foran nevnt var det Homann som hadde utarbeidet forslag til Sundhetsloven
av 1860 og som ennå gjelder.
Især kjent ble han for sitt særs fremragende arbeide i forannevnte
Blodsottår, 1859.
Han ble distriktslege etter sin far og var det til sin dØd våren 1880,
kun 54 år gammel. Bind II, side 415.
Christian Hartwig ble distriktslege etter Homarin. Han er især kjent
for sitt utmerkede medarbeiderskap med Homann under blodsotten.
Han var f. i Røken 1824, medisinsk embedseksamen i 1853, fra hvilken
tid han var lege i KragerØ og distriktslege fra våren 1880 til sin dØd
vinteren 1892. I en årrekke medlem av KragerØ bystyre.
328
Claus Larsen-Naur, f. i Kragerø 1839. Medisinsk embedseksamen
1863. I 8 år amtssykehuslege og en tid også konstituert distriktslege
i TromsØ amt. I flere år kompanikirurg i Bergenske brigade. I 1885
nedsatte han seg som praktiserende lege i Kragerø. Distriktslege i
1892 til sin dØd vinteren 1899.
Oscar Carlsen, f. i Skien 1845. Medisinsk embedseksamen 1873. Distriktslege
i LØdingen i 3 år og så distriktslege i BodØ og tillike sykehuslege
dersteds til han i 1899 ble distriktslege i Kragerø. Denne stilling
hadde han til sin dØd i 1915.
Emil Eriksen, f. i Vang, Hedemarken 1864. Medisinsk embedseksamen
1890. Vernepliktig sekondløytnant og premierløytnant i flere år.
Kommunelege en kortere tid i Biri, - og i Lærdal og ytre Sandsvær
1892-1905, da han nedsatte seg som lege i Kristiania. Her var han
til han i 1909 ble distriktslege i MaasØy med bosted Hammerfest, hvor
han var til han i 1916 kom her til KragerØ som distriktslege i det da
opprettede SkåtØY distriktslegeembede. (Omfattende SkåtØY og Sannidal).
Bosted KragerØ. Her var han til han i 1934 - etter oppnådd
aldersgrense - SØkte avskjed og flyttet til Oslo. (Etter «Norges
Læger») .
Han hadde anlegg for kunstmaling, var ikke lite opptatt med dette
i sine fritider, - og malte flere meget gode skjærgårdsbilder. Et av
disse ga han til SkåtØY kommunehus.
Morten Harboe, f. på Hamar 1897. Medisinsk embedseksamen i 1923.
Fra 1.1. 1924 ansatt ved Ullevåls sykehusers medisinske og kirurgiske
avdeling som kandidat, ved medisinsk avdeling også som assistentlege
og kst. reservelege til hØsten 1927, da han ble utnevnt til distriktslege
i La vik i Sogn.
Med permisjon fra denne stilling gjennomgikk han i 1932 i Oslo
statens kurs for off. leger. HØsten 1933 ble han ansatt som reservelege
ved Glittre sanatorium, Hakadal, hvor han var til han i 1935 tiltrådte
som distriktslege i SkåtØY med Kragerø, hvor stadslegestillingen da -
etterat dr. Petter Hartwig hadde SØkt avskjed - var inndradd. Harboe
var godkjent som spesialist i lungesykdommer og tuberkulose og foretok
samme hØst en 6 ukers stipendiereise til tyske sanatorier og diagnosestasjoner.
Han overtok også legestillingen ved Furulund tuberkulosehjem.
329

Fra 1.10. 1946 ble han ansatt ved Oppland fylkes diagnosestasjon
på GjØvik og som lege ved Solaas sanatorium dersteds.
Christian Grimsgaard, f. 1902 i Oslo. Medisinsk embedseksamen 1928.
Kandidat ved Lierasylet 1f::! år. Kandidat og assistentlege ved Troms
og Tromsø sykehus 1929-30. Kandidat ved Bergens komm. sykehus's
Epidemiske avdeling 1/2 år. Underlege ved Marinens sykehus 1113 år.
Kandidat ved Rikshospitalets øyenavdeling, Indremedisinsk avd. og
Kirurgisk avd. 1932-1933. Distriktslege i Flakstad, Lofoten 1933.
Distriktslege i Buskenes og overlege ved Nordland fylkessykehus i Gravdal
1936. Med permisjon i 2 år reservelege ved Aust-Agder og Arendals
sykehus. Sjef for 12. Feltsykehus under krigen i Nord-Norge. Stads- .
lege og sykehuslege i RisØr 1948-49. Distriktslege i Skåtøy 1950.
Forannevnte dr. Petter Hartwig var kst. di&triktslege mellom Chr.
Hartwig og Larsen-Naur, mellom Larsen-Naur og Carlsen, mellom Carlsen
og Eriksen. Dr. R. Bentzon kst. mellom Eriksen og Harboe og andre
kortere konstitusjoner, ialt over 11/2 år. Mellom Harboe og Grimsgaard
var dr. H. Øigarden kst. en lengere tid og dr. P. Thommesen en kortere
tid. Dr. R. HØilund og dr. H. Landaas har også i kortere tid under
distriktslegens fravær vært konstituerte, likeså nedennevnte dr. A.
Dahle.
Tuberkulosehjemmet «Furulund».
I 1910 opptok Kragerø Kvinderåd arbeidet med å få opprettet et
hjem for tuberkuløse.
En komite ble nedsatt bestående av Marie Hvoslef Eide, Lina Devold,
Grethe Berg, Marie Schrøder og Anna Parker, dr. Dahle, redaktØr
Thv. Naper, A. Murer og A. Bader.
Etter en del tvil og strid ble det besluttet at hjemmet skulle bygges
i Sannidal - Helle. Beliggenheten, hØyt, fritt og solrikt - ble betegnet
som utmerket.
Etter tegning av stadsingeniØr Fjeld ble bygningen oppført. Den var
ferdig i 1913 med sådan innredning: Forsamlingsrom, spisestue, legeværelse,
8 sykeværelser, rom for betjeningen, kjøkken med anretning
og heis, bad, 3 WC. m. v. Hjemmet hadde plass for 20 pasienter. Det
har visstnok vært fullt besatt. Foruten bygningen er liggehall oppført
i skogskråningen like ved.
Hjemmet er en del forandret og godt vedlikeholdt. De samlede byggeomkostninger
var ca. kr. 20,000.00.
330
Hjemmets lege var dr. Dahle like til sin dØd, og etter ham ble distriktslege
Harboe - lungespesialist - hjemmets lege i 1935 til han
i 1947 flyttet. Etter ham ble dr. Øigarden - lungespesialist - ansatt.
Han var kst. som distriktslege til i 1950, flyttet til Skien, men fortsatte
som lege ved Furulund, hvortil han kom som regel en dag hver uke.
Oversøster ved hjemmet i 1950 var Henriette Jessen. Fru Borghild
With har som Kvinnerådets formann hatt med ledelsen av Furulund
å gjøre i en rekke år.
Sykehuset på Marienlyst.
Under henvisning til hva der er meddelt om Marienlyst og om sykehuset
dersteds i Bind Il, sidene 286, 287 og 288, meddeles nedenfor _
på grunnlag av opplysninger gitt av overlege Palmstrøm - fØlgende:
på grunn av de Økonomiske forhold, var sykehuset litt etter litt
blitt forholdsvis dårlig utstyrt, og i 1949 var det en lege, oversøster, en
hjelpesøster og et par barnepleiersker. Fra befolkningens side og særlig
fra sykekassene ble det påpekt nødvendigheten av at Kragerø og omegn
fikk et sykehus hvor der til en viss grad kunne drives kirurgi og
røntgenundersØkelser.
I 1948 ble det fremsatt forslag til en landsplan for sykehusene, som
for Telemarks vedkommende skulle bestå i et sentralsykehus ved Skien
og blandede sykehus på Notodden, Rjukan og i Kragerø. En vesentlig
del av årsaken til at Kragerø kom med skyldtes overlege Bentzon ved
Kragerø sykehus. Bind Il, side 287.
Kragerø kommune vedtok etter initiativ av særlig trygdekassestyrer
Petter Bentsen, daværende varaordfører, å utbygge sykehuset til ca.
Dr. Bentzon
37 senger, og at der skulle ansettes
spesialist i kirurgi. Av Økonomiske
grunner koblet man denne stilling
sammen med den nye stadslegestillingen
i Kragerø, således at disse
stillinger ble avertert under ett. Som
ny overlege ble fra 1. sept. 1949 ansatt
stadslegen i Kragerø Alf Palmstrøm.
Han begynte straks et målbevisst
og energisk arbeide for sykehusets
utvidelse og modernisering.
Overlege
Alf Palmstrøm
331

Marienlyst sykehus
Da det var klart at Kragerø kommune økonomisk ikke ville greie
utbyggingen, ble der igangsatt en innsamling i KragerØ og distriktene
omkring og takket være dette samt bidrag fra Vinmonopolpenger ble
første etappe i utbyggingen ferdig i februar 1952.
KragerØ kommune hadde allerede i 1949 bevilget penger til operasjonsutstyr.
Med den nye utbyggingen gir sykehuset plass for 37 pasienter. Det
har fått moderne røntgen diagnostikk apparat, og fylkets diagnosestasjon
som tidligere var på Furulund er overfØrt til sykehuset. Samtidig
med dette er det foregått omfattende oppussinger og moderniseringer
av det gamle sykehuset, således at man i løpet av 1952 gjør
regning med å ha et lite, men godt utrustet sykehus. Det er nå ansatt
6 søstre og 4 medhjelpere ved sykehuset.
Planer om interkommunal drift av sykehuset er tatt opp og gjennomført,
idet disse nå er vedtatt av Kragerø, Sannidal, SkåtØY og
Drangedal.
utbyggingen har betydd et betydelig offer både fra KragerØ kommunes
side, men også fra befolkningen i samtlige fire kommuner, -
og man kan trygt si at det er kravet fra befolkningen og støtten fra
den som har gjort utbyggingen. mulig.
332
·
Noen nØyaktig oversikt over utbyggingens kostende foreligger ennå
ikke, men det antas at det hele vil dreie seg om kr. 250,000.00.
Påbygging av sykehuset er foretatt. Det var påtrengende nødvendig
for å få en tilstrekkelig og forsvarlig plass for betjeningen.
XXVI
KRIG OG MILITÆRVESEN I GAMMEL TID
DEN NASJONALE REISNING 1814
Offiserene bodde omkring i bygdene. De hadde frigårder . Således ser
en at · 1668 var vestre Levang med 4 huder, Ørvik med 3 huder og
Stabbestad med 1 hud kaptein Didrichs frigårder «som han nyder
efter Statholderens billet.» Senere fikk major Sten disse frigårder. På
frigårdene kunne offiserene bo, likesom de hadde de inntektene gårdene
ga. Fra 1721 ble det en forandring med dette. Da ble det slutt
med frigårdene, og offiserene fikk pengelønn. Men de bodde fremdeles
i bygdene, og ofte kjøpte de seg eiendommer der. LØytnant Geimer
kjøpte i 1730 av kongen 4 skinn i VåsjØ og 10 skinn i sØndre FarsjØ.
LØytnant Scharnholt kjøpte Lundereid og hadde gården i flere år. Han
førte sak om fløtningen i Storelva. Kaptein Zenischow eide lenge %
hud i Rinde og % hud i VasstøI. Han klaget 1765 over at de som bodde
i Kil «havnede» på engmarkene som hørte til Rinde og som han var
eier av og som han fredlyste. 1775 solgte han for 1300 rd. disse eiendommene
til lensmannen, Kristen Andersen, og året etter et jordstykke
under Rinde, Kolvika, til Lars Pedersen i Kil for 170 rd. Zenischow
var da steget til major.
Den av offiserene her i distriktet som var mest beslått med penger
på den tid var nok major Petter Falch von Kaas, som trolig bodde i
Kragerø. Han kjØpte flere hus bygninger på Helle og eide de to Hellesager.
De leide han bort til Petter og Georg Heuch for 1000 rd. 1793
333

Den kvasse strid - vetostriden - som ble kjempet ut i landet vårt
først i 1880-årene, satte sitt sterke preg på Sannidal. Peder Rinde fØrte
an. Han var ordfører og stortingsmann på den tid, og hadde således
kontakten i orden såvel med hjembygden som med Stortinget, «vort
siste nØdanker i farens stund», som statsminister Sverdrup sa i en
alvorlig tid. - Et lite trekk viser hvordan sannidølene reagerte i de
dager. I herredstyremøte den 12. desember 1883 ble det bevilget 50 kr. til
gymnastikk og salongskytning i folkeskolen. - Peder Rinde forteller
litt om disse ting i sine «Livserindringer» : «l begynnelsen av åttiårene
var det en voldsom opphisset stemning i landet. Jeg fikk stadig annonyme
brever. Det kunne jo gjerne være en halvidiot som skrev alle
sammen, portoen var jo billig. Det gikk gjerne ut på at jeg skulle reise
hjem og kjøre mØkk. Jeg syntes nå den gang at det var mere møkk i
Oslo enn hjemme, så kjørere trengtes bedre der. Til slutt truet man
ofte med husundersøkelse. Alle disse trusler virket dog så mye at jeg
kjøpte en seksløpet revolver og 50 skarpe patroner. Jeg var forresten
dengang formann i amtets skytterlag - Folkevepningssamlaget -,
så jeg var jo særlig farlig. - Man moret seg ved Kragerø med å skrive
til Kristiansands aviser og fortelle at nå hadde jeg ikke alene rifler,
men jeg hadde kjØpt 100 sekker rugmel til mat for troppene. Dette
gikk over i utenlandske aviser. Jeg så det i tyske aviser at godsbesidder
Rinde rustet så fælt. En gnist var det jo i det. Jeg var som sagt formann
i amtets skytterlag. Da jeg reiste like fra Stortinget til årsmøtet
i Lunde, med premieskytning, kjØpte jeg med meg for 3000 kr. i rifler
og ammunisjon. Hvor mye jeg fikk igjen av disse pengene, derom tier
historien. De 100 sekker mel var mer uskyldig. Jeg var sluttet som
bestyrer av forbruksforeningen, men hadde bestilt 100 sekker mel som
den nye bestyrer ikke ville overta, så jeg måtte selge dem privat. Men
riflene, melsekkene og jeg gikk i avisene i lang tid - fire fjær ble til
fire høns. I sine etterlatte bøker skriver statsråd Ketil Motzfeldt om
disse historier: «Jeg spurte en av statsrådene om de var oppmerksom
på de private rustninger på Kragerøkanten. Jo, sa statsråden, vi er
forberedt på å gjøre mottrekk.» - Slik kan småtrekk skremme en
rubben samvittighet.» - Av riflene og ammunisjonen fikk sannidølene
sin gode del. Og mange år etter fantes det rundt på gårdene rifler som
Rinde hadde skaffet tilveie i en kritisk tid.
Både i 1905, da unionen med Sverige brast, og 1914-1918, mens den
340
første verdenskrig varte, var mange av Sannidals og SkåtØYs unge
gutter ute på grensevakt. Begge disse gangene var krigen med all sin
gru like ved våre landegrenser, men kom ikke. Så brØt den andre verdenskrig
ut. Og i årene 1940 til 1945 hersket og herjet Hitlers menn i
Norge. Da kom også Sannidal og SkåtØY med. Den 9. april 1940 rykket
tyskerne inn i Norge, og 3 dager etter kjørte den første troppetransport
gjennom SkåtØY og Sannidal på vei vestover.
XXVII
FLYVENDE OG GAENDE VILLE DYR
FUGLELIVET I SANNIDAL OG SKATØY
Av provisor Axel Hopstock.
I.
Ethvert landområde tar preg av det dyreliv' som utfolder seg der, og
av alt dyreliv er det vel særlig fuglene som liver opp i bildet, både ved
sin sang, sine vakre farger, og fordi de utfolder seg mere fritt for våre
øyne enn de fleste andre dyr.
Sørlandskysten har et rikt og variert fugleliv, og Sannidal og SkåtØY
danner ingen unntagelse herfra. .
Fuglelivet i distriktet har neppe endret seg stort i de senere århundreder.
- Men går vi meget lenger tilbake i tiden, finner vi at det
ruget tildels helt andre arter her enn det gjør i dag. Etter siste istid
hØrte Sørlandskysten med til de områder som først ble isfrie, og fuglene
fant nok veien hit før andre levende vesener. Like opptil den smeltende
og vikende breen hekket de samme fu gle-artene som vi i dag finner
langs ishavs øyenes strender. Først senere, etter hvert som klimaet tillot
det, innvandret andre mere kuldeskjære arter, så vi tilsist har fått
en fuglefauna som den vi kjenner i dag.
Fuglelivet i skjærgården vår, Sannidal og Skåtøys ansikt ut mot
havet, er selvsagt et helt annet enn det som utfolder seg lenger inne i
distriktet, langs elv og vann, i skog og på åpen mark.
La oss fØrst se på fuglelivet ute i skjærgården. - Her lever særlig
svØmme- og vadefugl arter. En kjent representant for de første er
341

ærfuglen (Somateria mollissima mollissima [L.]), som hører til Norges
ur . .jnnvånere. Kanskje den fantes ute mellom skjærene allerede i de
interglaciale varmeperioder. I de senere år har bestanden tatt seg gledelig
opp, hvilket nok i hØY grad skyldes fredningsbestemmelsene. Av
andre ande-arter er særlig den lille fiskeanda (Mergus serrator [L.J) ,
blitt svært utbredt i øyriket i distriktet. Hannen kjenner vi lett på det
svarte hodet med det tynne røde nebbet og dusken i nakken.
De fleste sydnorske måke-artene ruger her også idet fire eller muligens
fem arter hekker hos oss, og om vinteren får vi besØk av andre
høynordiske arter. Men den vakreste fugl i skjærgården vår er uten
tvil terna, som kommer helt opp fra Central-Afrika for å tilbringe SOIUmeren
hos oss. Det er særlig Rødnebbterna (Sterna paradisaea) som
ruger her, men vi får også av og til besØk av Makrellterna (Sterna
hirundo hirundo) som også omenn mere usikkert, ruger her.
Av vadefuglene kjenner vi best Kjellen (eller Tjelden) (Haematopus
ostralegus ostralegus) som med sin svart-hvite kropp og sine røde ben
er en venn av oss alle. Mindre kjent, men nesten like utbredt er Fiskelita
(Actitis hypoleucos) som alltid flyr skremt avgårde på buete, dirrende
vinger, og med klagende skrik når vi nærmer oss. Fiskelita finnes
forresten over nesten hele Norge både ved kysten og inne i landet
og på fjellet. Viben er også en av distriktets karakteristiske vadefugler.
Den har lagt sin elsk på Jomfruland hvor den liver opp med sin mØrkhvite
drakt og sin lange nakketopp. Viben er blant våre tidligste trekkfugler
og legger eggene sine alt i april. (Vanellus Vanellus).
Storvaderne er representert ved Hegren (Ardea cinerea cinerea), som
holder til på LangØY. Hegren bygger rede i trær, ofte koloriivis. Dette
er en sjeldenhet blant vadefuglene.
Studerer vi fuglelivet lenger inne i distriktet, er det som rimelig' kan
være, spurvefamiliens arter som dominerer bildet. Det er jo den artrikeste
familien av våre fugler. Om våren og sommeren legger vi nok
mest merke til sangfuglene som med sine vakre stemmer føyer et av
. de rikeste bilder inn i fuglelivet. Flere av Norges flinkeste sangfugler
, finner vi i Sannidal og Skåtøy. Mesteren av dem alle, Måltrosten (Turdus
ericetorum philomelos), er en årviss gjest, og en av de flittigste
sangere, Rødstrupen (Erithacus rubecula rubecula), er kanskje distriktets
mest utbredte sangfugl. Det vil fØre altfor langt her å nevne alle
de forskjellige arter av troster, sangere, meiser, finker O.S.V. som hek-
342
ker rundt i distriktet, men vi kan slå fast at Sannidal og SkåtØY med
sitt vekslende terreng, med fjorder og holmer, med åpne marker, en
utallighet av vann, små-elver og bekker, med rik lØvtre-vegetasjon
sammen med barskog, med bratte ufsete lier og fjellskrenter, og med
fredelige dalstrøk, naturlig nok har et usedvanlig rikt småfugl-liv.
Enhver fugleart setter sine bestemte krav til sitt hekke-område, ofte
vidt forskjellig fra forholdsvis nærstående arter, og jo mere vekslende
natur området kan fremvise, desto mere variert blir fuglelivet.
Il.
Av rovfugler er det særlig dagrovfugler som er representert, og av
dem igjen, haukene. Både Spurvehauk (Accipiter nisus nisus) og
Hønsehauk (Accipiter gentilis gentilis) finnes ganske tallrikt i skogområdene
og Musvåk (Buteo buteo buteo) ruger her også. Og fremdeles
streifer en og annen Konge-ørn (Aquila chrysaetus chrysaetus)
omkring. Vi behøver ikke å gå så svært mange årene tilbake i tiden
for å finne Konge-ørnen forholdsvis jevnt utbredt i distriktet. Men
som så meget annet stolt vilt har mennesket også klart å utrydde den.
Sky fuglearter forsvinner som rimelig kan være, der hvor mennesket
utvider sitt virke- og boligområde i før uberørt natur. Til disse
sky fugleartene hører våre skogsfugl: Stor-fugl (Tetrao urogallus urogallus)
og Ar-fugl (Lyrurus tetrix tetrix). Disse arter var derfor meget
mere utbredt i distriktet tidligere. Det er ikke bare jakten på dem som
har fått dem til å forsvinne. Imidlertid er de begge meget konservative
når det gjelder deres vårlige leikeplasser. Derfor finnes det ennå både
orre- og tiur-leiker ofte frapperende nær bebygde områder. Skogsfuglbestanden
har av forskjellige grunner gjennomgått store svingninger
i tidens lØp. For tiden er det en gledelig oppgang å spore i distriktet.
Ill.
En stor del av vår fuglefauna 'er trekkfugler. D. v. s. de har sine
hekkeplasser hos oss, men trekker i den kalde årstid til varmere jordstrøk.
Fugletrekket er en av jordens zoologiske rariteter. Hvor lenge det
har pågått, og hvordan det har oppstått og utviklet seg, er det vanskelig
å ha noen sikker formening om, men at det er en eldgammel
343

foreteelse som har sammenheng med jordens klimatiske og geologiske
utvikling kan vi gå ut fra.
På grunn av den klimatiske forandring i Norge i løpet av siste
mannsalder, overvintrer nå individer av flere arter og langt tallrikere
enn tidligere av våre trekkfugler. Det er særlig helt syd i landet f. eks.
på Jæren at disse individer slår seg ned, men også her i distriktet kan
vi finne overvintrende eksemplarer av trekkfuglarter, f. eks. rødstrupe,
svarttrost og bokfink. Samme individ overvintrer gjerne flere år i
trekk. Til gjengjeld for de fugler som forlater oss om høsten, kommer
enkelte arter med høynordisk hekke-område hit om vinteren. ute ved
kysten kan vi i vintermånedene finne arktiske måke-, alke- og vadefuglarter.
Den mest kjente er imidlertid Sidensvansen (Bombycilla
garrulus garrulus) som ofte opptrer i store flokker rundt om i distriktet
om vintrene hvor den hovedsakelig lever av rognebær.
I enkelte vintre får vi også invasjon av fu gle-arter som vanligvis ikke
finnes her, men som på grunn av temporært vanskelige levevilkår sØker
til trakter som ligger utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Dette
gjelder f. eks. Lirypa (Lagopus lagopus !agopus). I vintre med stor
rypebestand, eller hvis snØ dekket over lyngen på fjellrabbene og bjØrkeskogen
i fjellsidene blir for tungt eller iset, søker rypa ofte helt ned til
kysten, og den er endog påtruffet helt ute på Jomfruland.
IV
Fuglene hØrer til den mest mobile del av vår fauna. Man skulle derfor
tro at hvis en fu gle-art ikke fantes et sted her i landet, men likevel
på andre steder mnen riket, så var det fordi de klimatiske og geografiske
forhold forøvrig gjorde at arten ikke kunne trives der. Dette er
imidlertid slett ikke alltid tilfelle. Fuglene er nemlig usedvanlig konservative
når det gjelder hekke-område. Imidlertid er det som om denne
konservatisme, av årsaker som ennå er ukjente, periodevis oppheves,
og en fugleart utvider derfor ofte sitt hekkeområde rykkevis. Et godt
eksempel på dette her i Sannidal og Skåtøy er Rødstilken (Tringa totanus
totanus) som i lengre tid har hekket på Stråholmen, men som
fØrst i de siste år har vist seg andre steder i skjærgården f. eks. utenfor
Portør.
I vårt århundre har fuglelivet i Norge hatt flere perioder med sterk
344
utvidelse av hekkeområdet for mange fugle-arter. Det er derfor mulig,
at fuglelivet i Sannidal og Skåtøy får tilvekst av nye arter i tiden
fremover.
Dyrelivet forØvrig i Sannidal og SkåtØY.
Under henvisning til hva provisor Axel Hopstock foran så utfØrlig
har skrevet om fuglene, vil vi om dyrelivet - de ville dyr - forøvrig i
Sannidal og Skåtøy nevne, at dette på langt nær ikke er så rikt og
mangfoldig som fuglelivet.
I Sannidal er det ikke så lite med elg især i de deler av bygda som
grenser mot Bamble, Drangedal og Gjerstad, og det blir hvert år skutt
flere elger.
I SkåtØY har det også i de siste ca. 20 år vært elg på Levangsheia -
kommet dertil fra Sannidal - noen dyr er også skutt dersteds. Stammen
er ikke stor og både grunneierne og jegere har vært og er enige
om å sØke den bevaret.
Andre mindre dyr: Rev, grevling, mår, røyskatt, ekorn, hare og oter
må sies å være alminnelige. Bever er det heller ikke så lite av især ved
Hullvannet hvor det er flere beverhytter. Gaupe er nå sjelden å se.
I de senere år er det ikke blitt så lite av rådyr. Disse gjør betydelig
skade især på grØnnsaker og nyplantede frukttrær samt på nyplantninger
i skogen. Selhundbestanden som for en 40 a 50 år siden
var ganske stor, er nå gått meget tilbake.
XXVIII
FORFATTERE OG KUNSTMALERE I SKATØY
Blant nåtidens mest kjente norske forfattere er særlig følgende 3,
Ronald Fangen, Christian GierlØff og Helge Krog særlig knyttet til
SkåtØY·
Det er forfattere og kunstmalere som især i begynnelsen av 1920årene
gjorde Skåtøys vakre skjærgårds- og øydistrikt kjent og ettertraktet
som sommeroppholdssted.
345

Det er især selve kirkeøya, Skåtøy prestegjelds midtre punkt, som
har trukket til seg de fleste kunstnere. Denne øya har en merkelig
sjarm, formet som en uregelmessig hestesko, med avstande store nok
til å bevege seg på og med disse veiene som er akkurat passe brede til
å gå og drive på - uten sjenerende trafikk av noe slags, som slynger
seg gjennom et avvekslende landskap av småfjell med dyrkede jorder
innimellom og pyntet med eik, bØk, asp og alleslags andre lØvtrær, en
granskog hist og her, litt furu og eneren som i det små erstatter sydens
sypresser og gir landskapet fantasi ved å etterligne allslags levende og
utdØde dyreformer.
Skal en omtale de kunstnere som har nytt godt av SkåtØYs herligheter,
er det naturligst å begynne med Th. Kittilsen.
Han var den første og vel den som inderligst har levet seg inn i
naturen på SkåtØY og Jomfruland. Han bodde på Øvre Saltbotangen
et år sommer og vinter. Hans eldste datter Ingrid ble fØdt her. Her
tegnet han bl. a. «Arets tolv måneder» som kom ut i bokform, - og
på Jomfruland den berømte «Jomfrulandsserie». Disse merkelige ekte
naturskildringer fra denne skjØnne øya. Den tilhører forlengst Nasj
onalgalleriet.
Etter Th. Kittilsen vil jeg nevne Nils Dahl, Henrik Lund, Per Deberitz
og Wilh. Wangensten som kunstnere med en spesiell kjærlighet
til SkåtØY.
Nils Dahl var en fin og stillferdig maler som bodde på NepelØkka og
DØnvik flere år også om vinteren.
Henrik Lunds navn var i alle år knyttet til Espevika som han kjØpte
i 1919 og etter hvert bygget seg flere atelierer.
Han døde i 1935 og ligger etter eget Ønske begravet på Skåtøy kirkegård.
Bind Il, side 563.
Per Deberitz var på Skåtøy mangfoldige somrer, etter i flere somrer
å ha bodd på Jomfruland sammen med maleren Johnsrud.
På SkåtØY bodde han ofte til langt utover høsten. Han bodde i Vennevika,
Skåtøyroa, Buvik, Espevika og RØnningen og flere av hans
Skåtøybilder er i Nasjonalgalleriet.
Wilh. Wangensten har i mange år hatt sitt eget hus og atelier på
Nedre Saltbotangen.
Schjølberg har bodd og malt på Bråten, i Sandvika, på Kirkesund,
Rønningen, Kobbersmedbråten, Storemyr og nå på Øvre Saltbotangen.
348
Tvers overfor Espevika, på Kjelsøy, på den annen side av SkåtØYsund
slo de to ypperlige malere Thv. Eriksen og Jean Heiberg seg ned i
1921 og 1925. Disse to har malt en lang rekke landskaper derfra, ofte
med Gumøyknutens runding dominerende i billedet. Eriksen er dØd.
Heiberg bor der fremdeles hver sommer og er nå eneeier av KjelsØY·
På sydvestsiden av Kragerøfjorden har der ikke virket så mange
kunstnere.
Th. Kittilsen og Erik Werenskiold har bodd på TåtØY, hvor de tegnet
illustrasjonene til eventyrene. Et maleri herfra - noen barn som gjeter
kuer - henger i Nasjonalgalleriet. Erik Werenskiold malte her et
bilde med en hest på et grønt jorde. Den grønne fargen vakte stor
oppsikt. Det ble betraktet som det første bilde i norsk kunst hvor
kunstneren våget å male en grønn eng grønn.
Det er også flere småbilder av ham fra TåtØyoppholdet, - forestillende
bl. a. hus med småbrygger på eller ved TåtØY·
Ellers er det på denne siden av fjorden særlig Chr. Krohgs mangeårige
sommeropphold på Bjelkevik. Han bodde her i en ren renessanse
som maler og malte mange ypperlige ting inne i og rundt det store
gamle våningshuset som nå er revet. Bind Il, side 449.
I Portør arbeidet noen år før den siste krig endel tyske kunstnere og
KragerØ-maleren Olaf Tangen har lagt sin elsk på dette stedet.
I de siste år har også en del andre kunstnere funnet veien dit, f. eks.
Reidar Aulie og Doro von Hanno.
I Bjelkevik malte også Chr. Krohgs hustru - malerinnen Oda
Krohg og sønnen, kunstmaler Per Krohg mange bilder. De var like
begeistret over den vakre natur her i SkåtØY som Krohg selv. Bind Il,
side 449.
Foruten de mange store og største kunstmalere som Schjølberg omtaler
og som er eller har vært sommergjester, vil vi også nevne 3 av
. våre egne kunstmalere:
Olaf Kirkholm fØdt i SkåtØY, har etter flere års opphold i Amerika nå
i en rekke år bodd på sitt barndomshjem Haugen på Kirkeholmen.
Om sin største interesse i malerkunsten har han uttalt: A få en
naturalistisk virkning i farveflatene. Ved å sette sammen de forskjellige
farver så rene som mulig og så kraftige som mulig. Man kommer
aldri på høyde med naturen som er liv. I kunsten er det stadig noe å
lære. Stadig noe nytt.
349

Han har især hentet sine motiver (mange landskapsbilder) fra den
indre og vestre del av Kragerøfjorden og fra de mange skogtjern i
traktene mot SØndeled og Gjerstad.
Tobias Høivarde er Skåtøygutt. FØdt og oppvokst i skjærgården
SkåtØY. Det er da også derfra - især den ytre skjærgård - han har
hentet sine motiver. Han har sitt barndomshjem på Høivarde, som hal1
har overtatt, og hvor han delvis bor.
Ole Kornin er også Skåtøygutt. FØdt og oppvokst på Tåtøy. Hans
arbeider omfatter især portretter og komposisjoner, abstrakte ting,
akvareller og posteller. Han har nå i en del år vært bosatt i Kragerø.
Vi har også andre kunstnere som vi gjerne vil nevne:
Olaf Lia er nok mest opptatt av sitt håndverkerborgerskap som bygmester,
men han ofrer ikke liten tid på sine kunstinteresser. Det er
jsær billedhugging, men også tegning og maling. Han debuterte på
statens hØstutstilling i 1927 som billedhugger, og ble «antatt» der med
arbeider i tre og stein. Han er SkåtØygutt, fØdt og bosatt på Fossinghalvøya.
Treskjærerkunstnerparet Ingvald og Olette Breisand. I deres treskjærerkunst
er det fantasi, - og her er vel Breisand mesteren, men
fruen er ikke langt etter. Hva hun kan få til aven mindre trerot eller
en forvridd liten trestamme er utrolig.
Disse er innflyttet fra Bamble, men har bodd her i en rekke år.
Edvard Engebretsen bør også nevnes. Han er f. i Solum, men har
med unntagelse av flere opphold i Amerika - i over 40 år bodd på
Breidablikk på TåtØY. Han har vist seg å være i besittelse av talent
både som kunstmaler og treskjærer.
XXIX
HERREDSTYRE OG ORDFØRERE I SANNIDAL MED SKATØY
1837-188l.
I 400 lange år var Norge under dansk styre, fra 1380 til 1814. Mot
slutten av denne tiden var det store brytninger og mye uro ute i Europa.
Den franske revolusjon brøt ned eneveldet i Frankrike og samlet seg
350
i kamp for frihet, likhet og brorskap. Napoleonskrigene som fulgte
etter revolusjonsårene, rystet Europa og brakte mange forandringer.
De virket til at landet vårt ble skilt fra Danmark og fikk friheten sin
med grunnloven av 17. mai 1814.
I tiden utover fra 1814 var det embetsmennene som styrte i Norge.
De fleste bØnder var på den tid lite opplyst og kunne lite både lese og
skrive. Derfor var det også mest embetsmenn som ble valgt til stortingsmenn,
ikke bare fra byene, men også fra landsbygdene. Men 1833
ble det annerledes. Det året møtte 45 bØnder på tinget. Føreren for
dem ble Ole Gabriel Ueland. De krevde og fikk Stortinget til å vedta
Formannskapsloven, 1833. Den ble ikke godkjent av kongen fØr 1837,
d. 14. januar.
Lovens hele navn er: Lov om Formandskaber paa Landet samt om
Bestyrelsen af Distrieternes almindelige Communalanliggender. Denne
lov ga kommunene selvstyre og ble ved det en mektig faktor til å føre
det norske folk fram på de forskjellige områder. Organet for det kommunale
selvstyre ble kommunal bestyrelsen, eller som det senere ble
kalt: herredstyret.
Sannidal og SkåtØY herredstyre 1837 til 1881.
Om starten forteller den gamle protokoll:
«Aar 1837 den 29. November vare de for Sannikedahls Thinglaug
udkaarede Formænd forsamle de paa Gaarden Rinde, for imellem sig
at udvelge Ordfører og Vice-Ordfører.
Man skred strax til Valget og efter Stemmeflerhed blev Niels Halvorsen
Dahl valgt til Ordfører, og Peder Hansen Midt-Gumøe ligeledes
efter Stemmeflerhed til Vice-Ordfører.
Formandskabet tog iØvrigt den Beslutning, at det indtil videre
afholder sine regulære MØder den anden Mandag i hver Maaned om
Formiddagen Klokken 9 paa Thingstedet i Kiil, og tager sin BegyndeIse
i Januar Maaned førstkommende.»
Mange steder var 'det slik da Formannskapsloven kom at bØndene
var lite rustet til å ta ved styret for bygda. Skolen var dårlig og hadde
gitt liten utdannelse. Interesse og pågangsmot var det dårlig med. Og
så valgtes embetsmenn til ordførere mange steder i de fØrste herredstyrer.
351

i
Peder Nesland H. Fuglestvedt Johan Nossen
sen, Lars Lindheim. Repr.: Th. G. Litangen, Jens N. FarsjØ, Jakob A.
Moe, Th. Nyhus, Knut J. MØrland, O. B. Thorsen, Peder Gundersen,
Knut Haugholt, Tellef K. VåsjØ, Halvor Lindheim, Albert Tyvand, Peder
Bufjeld.
1890-1891: Ordf.: Peder Nesland. Form.: Elling KurdØl, Tellef K.
VåsjØ, H. Johnsen. Repr.: N. Einertsen, Th. Nyhus, Lars Lindheim, Albert
Tyvand, Knut Mørland, H. Daae, Knut Haugholt, Jørgen Rinde,
Th. Moe, Jakob Moe, Th. G. Litangen, Peder Gundersen.
1892-1893: Ordf.: Peder Nesland. Form.:. H. Fuglestvedt, Tellef K.
VåsjØ, Albert Tyvand. Repr.: Elling KurdØl, Lars Lindheim, Th. Moe,
Th. G. Litangen, Jakob Moe, Peder E. Asen, N. Einertsen, Abraham
Larsen, H. Daae, Knut Haugholt, Jørgen K. Rinde, Gunvald Bråten.
1894-1895: Ordf.: H. Fuglestvedt. Form.: Th. Moe, J. N. Farsjø,
Albert Tyvand. Repr.: Knut Haugholt, Elling Kurdøl, Tallak FarsjØ,
Chr. J. Holt, Jakob Moe, Peder Asen, Jens H. Lindheim, Even Nilsen,
Abraham Larsen, Ole P. støen, Th. G. Litangen, G. Bråten.
1896-1897: Ordf.: Joh. Nossen. Form.: Andr. Randgaard, Th. Moe,
Jens N. FarsjØ. Repr.: Isak K. Saga, Tellef K. VåsjØ, Ole P. Holtane,
Chr. J. Holt, Jens O. Bjerva, Jens H. Lindheim, Th. Nyhus, Abraham
Larsen, Aslak J. Lofthaug, Ole P. støen; Even Nilsen, Knut Haugholt.
1898: Ordf.: H. Fuglestvedt. Form.: Joh. Nossen, A. Randgaard,
Gunvald Bråten. Repr.: Asulf Tveitereid, Tellef K. VåsjØ, O. P. Holtane,
J. O. Bjerva, Anton Sandbæk, Jens H. Lindheim, Eilert FarsjØ, Abraham
Larsen, Chr. J. Holt, Th. Nyhus, Aslak Lofthaug, Ole Johnsen
Nyland.
1899-1901: Ordf.: Joh. Nossen. Form.: Th. Moe, Ole P. Støen, Andr.
356
Sannidal herredstyre 1902-04
Nederste rekke fra venstre: Tomas Tallaksen, Svenum Johnsen,
Knut Haugholt, Tor Moe, Johan Nossen, Håkon Fuglestvedt,
Ole Støen.
Annen rekke fra vepstre : Tomas Humlestad, Elling KurdØl, varam.
Olaus Larsen, Asulf Tve'itereid, Lars Thorsdal Jens Lindheim
Eilert FarsjØ, Lars Gundersen, Halvor Hegna: varam. '
øverste rekke fra venstre: A. Randgaard, Peder Strand, Gunnar
Urberg, Ole Strand.
Randgaard, Aslak Lofthaug. Repr.: Sveinung Johnsen, Lars Torsdal,
Ole Johnsen, Jens R. Farsjø, Tomas T. Farsjø, Tellef K. VåsjØ, Eilert
FarsjØ, Knut Skarvang, Th. G. Litangen, Jørgen Rinde, Jørgen SØndbØ,
O. Strand, Ingvald Lønne, Ole Ellefsen, Knut Haugholt.
1902-1904: Ordf.: Joh. Nossen. Form.: A. Randgaard, Th. Moe, Ole
P. Støen, Aslak Lofthaug. Repr.: Lars Gundersen, J. O. Bjerva, Knut
Haugholt, Tomas Tallaksen FarsjØ, Lars Thorsdal, Gunnar Urberg, Sv.
Johnsen, O. Strand, H. Fuglestvedt, Eilert Farsjø, Peder Strand, Asulf
Tveitereid, Jens H. Lindheim, Tomas F. Humlestad, Olaus Larsen.
1905-1907: Ordf.: Th. Moe. Form.: Ole Ellefsen, H. Fuglestvedt,
A. Randgaard, Sv. Johnsen. Repr.: Joh. Nossen, Lars Torsdal, Aslak
Lofthaug, Lars Gundersen, otto Anevik, Ingv. O. LØnne, Jens H. Lindheim,
O. Strand, Tomas F. Humlestad, Knut J.MØrland, Eilert Farsjø,
Tomas K. Barland, O. P. Støen, John Solberg, Peder Strand. " .
357

Tor Moe Thorstein Nyhus E. FarsjØ Alf Larsen
1908-1910: Ordf.: Th. Moe. Form.: Gunnar Urberg, H. Fuglestvedt,
A. Randgaard, Jørgen Pedersen. Repr.: Jens H. Lindheim, O. Strand,
Aslak Lofthaug, Joh. Nossen, O. P. Støen, Finbo Humlestad, Tellef
Skauen, Lars Johnsen, Anund SØndbØ, Knut L. Torsdal, Olaus Larsen,
Eilert Dobbedal, Kristian Svendsen, Knut Tveit, Knut J. Mørland.
1911-1913: Ordf.: Th. Moe. Form.: Tomas T. FarsjØ, Knut Tveit,
Knut Torsdal, Anund SØndbØ. Repr.: Lars Gundersen, Alf H. Larsen,
Ole Pedersen, John Solberg, Eilert Dobbedal, Kristian Svendsen, Torgrim
Urberg, Jens H. Lindheim, O. Strand, Eilert FarsjØ, Ole Tveitereid,
Finbo Humlestad, Aslak Lofthaug, Joh. Nossen, Th. Nyhus.
1914-1916: Ordf.: Th. Nyhus. Form.: Knut Torsdal, Th. Moe, Knut
Mørland, Eilert FarsjØ. Repr.: Jens H. Lindheim, O. Tveitereid, Isak
K. Våsjø, Jørgen Brekke, O. P. Holtane, Finbo Humlestad, Anund
SØndbØ, Gunnar Kristiansen, O. Strand, Knut Tveit, Alf H. Larsen,
John Solberg, Peder Gade, Ole BrentØY, Eliot Schulze.
1917-1919: Ordf.: Th. Moe. Form.: Alf H. Larsen, Th. Nyhus, Aslak
Lofthaug, John Larsen Skogheim. Repr.: O. Tveitereid, Jens H. Lindheim,
Jørgen Brekke, Erling Mørland, FinboHumlestad, Anund SØndbØ,
Gunnar Kristiansen, Knut Tveit, Jakob Sandland, O. O. Holtane,
Jens K. Ekehaug, Jørgen Rinde, Mads Bråten, Peder Tangen, Jørgen
Nilsen.
1920-1922: Ordf.: Eilert Farsjø. Form.: Alf H. Larsen, Erling Mørland,
Th. Nyhus, Jørgen Nilsen. Repr.: Jens H. Lindheim, Tomas T.
FarsjØ, Aslak Lofthaug, O. Tveitereid, Jørgen Brekke, Ole Ellefsen,' Nils
Haugholt, Elling VåsjØ, Anund SØndbØ, Ths. Johnsen, Gunnar Kristiansen,
Abraham Johnsen, Jakob SøndbØ, Halvor Bråten, Ole Bomann.
358
Sannidal henedstyre 1937
FØrste rekke fra venstre: Sverre Aspeflaten, Jacob Sandland,
Erling MØrland, Eile'rt Fal'sjØ, Jakob Eikenes, Håkon MindrebØ,
T. A. Tande, Thomas Johnsen.
Annen rekke fra venstre: Abraham Johnsen, John HeibØ Halvor
Lindheim, Tellef WastØI, Gudmund Haugen, Jørgen Brynemo,
Finbo Humle'stad, Knut VåsjØ, Nils Solum, Andreas Larsen,
Tor Grana, Abraham Auråen. Helt til venstre referenten Kr.
Lindheim.
1923-1925: Ordf.: Alf H. Larsen. Form.: Anund SØndbø, Eilert Farsjø,
Erling MØrland, Jørgen Nilsen. Repr.: Tomas T. Farsjø, Knut
VåsjØ, O. Tveitereid, Halvor Lindheim, Ths. Johnsen, Knut Eikehaug,
Jakob SØndbØ, Abraham Johnsen, Gunnar Kristiansen, Ole O. LØnnerØd,
Mads Bråten, Ole O. Liane, Andreas Larsen, Nils E. LØnne, Jakob
Eil{enes.
1926-1928: Ordf.: Alf H. Larsen. Form.: Eilert Farsjø, Erling Mørland,
Jakob Eikenes, O. O. Liane. Repr.: Jørgen Brekke, Knut VåsjØ,
O. Tveitereid, Tellef Våsjø, Halvor Lindheim, Tomas Nås, Knut Eikehaug,
Anund SØndbØ, Abraham Johnsen, Lars Garnvik, Nils Sigernes,
Harald Høiesen, Anton Brynemo, Nils Ellingsen, Nils LØnnerød.
1929-1931: Ordf.: Eilert Farsjø. Form.: Alf H. Larsen, Erling Mørland,
Håkon Mindrebø, Jakob Sandland. Repr.: Knut Våsjø, Tellef
VastØl, O. Tveitereid, Knut Eikehaug, Halvor Lindheim, Anker Wiik,
Aslak Larsen, Oskar Johnsen, Gustav Jensen, Torvald Kristensen,
Mads Bråten, Gunnar Kristiansen, Jacob SØndbØ, Johan Brekka, Jakob
Eikenes.
359

I
l
1932-1934: Ordf.: Eilert FarsjØ. Form.: Alf H. Lar:
sen, Erling MØrland, Jakob Sandland, Håkon Mindrebø.
Repr.: Knut VåsjØ, Knut Eikehaug, Tellef WastØl,
Ole Tveitereid, Ths. Johnsen, Gudm. Haugen,
Andreas Larsen, Peder Bratland, John Heibø, Ole
Pedersen, Jakob Eikenes, Johan Brekka, Lars Grimsrud,
Abraham J ohmæn, Nils Sigernes.
1935-1937: Ordf.: Eilert FarsjØ. Form.: Jakob Eikenes,
Håkon MindrebØ, Jacob Sandland, Erling Mør-
Eigil Liane land. Repr.: Knut VåsjØ, Tellef Wastøl, Finbo Humlestad,
Ths. Johnsen, Halvor Lindheim, Gudm. Ha-q.gen,
Tor Grana, Andreas Larsen, Nils Solum, Mads Bråten, Jørgen Brynemo,
T. A. Tande, Sverre Aspeflaten, Abraham Auråen, Jakob SØndbø.
1938-1940: Ordf.: T. A. Tande. Form.: Erling MØrland, Jakob Eikenes,
Jørgen Brynerno, Harald HØiesen. Repr.: Ole Thorsen, Andreas
Aatangen, Nils Haugholt, Nils Bakken, Kristian Bakken, Sverre Aspeflaten,
Abraham Johnsen, Abraham Auråen, Jens Langmo, Jakob
Brekka, Knut Våsjø, Knut Eikehaug, Tellef Wastøl, Finbo Humlestad,
Ole Tveitereid.
1945: Midlertidig formannskap: T. A. Tande, Jakob Eikenes, Harald
Høiesen, Knut Våsjø, Nils Haugholt.
I august 1945 trådte det gamle herredstyre fra 1938-40 i funksjon
igjen.
1946-1947: Ordf.: Eigil Liane. Form.: Fritjof Thorbjørnsen, Lars
Høiesen, Jens Skarvang og Enok Nordli. Repr.: Arthur Kielland, Tor
Sørdalen, Arne Therkelsen, Anders Hegland, Nils Solum, Jørgen Snøås,
Ole Eikeland, Erling Mørland, Gundvald Braaten, Erling Moe, Nils Bakken,
Sverre Aspeflaten, Andreas Aatangen, Torkel ' Arnold Tande og
Hartvik Gundersen.
1948-1951: Ordf.: Eigil Liane. Form.: Nils Solum, Per Holte, Gundvald
Braaten og Jens Skarvang. Repr.: Magnus Lindheim, Nils Bakken,
Knut Holtane, Anker Wiik, Karl Sannes, Hartvik Gundersen, Lars
Høiesen, Jon Wåsjø, Erling Moe, Nils Gjerde, Per Sveinungsen, Enok
Nordli, Ole Dobbe, Sverre Aspeflaten og Abraham Auråen.
Hvilke saker som i den siste tiårsperiode er gjennomfØrt vil fremgå
av det som er nevnt forskjellige steder i boken ellers. Det viktigste er
at alle kretser nå har fått elektrisk lys og kraft, og at spørsmålet om
360
p
SanØkedals ligningskommision 1888.
Sittende fra venstre: Gundvald Braaten, Ellef O. Fm"sjø, Jacob
Dobbedal, Th .. Nyhus, S. Bue.
Stående fra venstre': Nils K. Eikehaug, Abraham L. Herregården,
Jørgen K. Rinde, Thorstein Thorsdal, Jens Hansen, Kil.
vannforsyning til Kil er tatt opp for alvor. At veibyggingen i etterkrigstiden
har stått i stampe skyldes vesentlig mangel på folk. Kommunen
er gjeldfri, og de Økonomiske tilhØve i dag meget gode.
361

i
\ ' -
I
i'
SkåtØY kommunehus
XXXII
ORDFØRERE, POLITISKE PARTIER OG HERREDSTYRER
I SKATØY 1882-1951.
I.
OrdfØrere:
Henrik PedeTsen,
skipsfører og gårdbruker på Gumøy, f. i Skåtøy 1820, d. 1894. Var
Skåtøys første ordfører, valgt 31/8 1881, og fortsatte til utgangen av
1887 med henholdsvis Hartvig Pedersen og Ole Lovisenberg som viseordførere.
Hartvig Pedersen,
skipsfører og gårdbruker på Gumøy, f. i SkåtØY 1829, d. 1892. Var ordfører
i toårsperioden 1888-1889 med Thor Holtane som viseordfØrer.
Peder Rinde,
stortingsmann og gårdbruker, på Nordre Kalstad, som han da hadde
kjØpt og tilflyttet, f. i Sannidal 1844, d. 1937. Var så ordfører fra og
med 1890 og til og med 1893 med henholdsvis J. Nielsen-Valberg og
Nils TonstØI som viseordfØrere.
364
Henrik Pedersen Hartvig Pedersen Peder Rinde O. Sartz
Ole Sartz,
fyrvokter på Jomfruland, f. i Oslo 1849, d. 1943, ble derpå ordfører fra
og med 1894 og til og med 1897 med J. Nielsen-Valberg som v.ordfører.
N. O. Olsen,
garver på Løvdal, f. i Onsøy 1844, d. 1910. Var så uavbrudt ordfører
fra og med 1898 til ut 1909, altså i ca. 12 år, og er den som har vært
lengst ordfører i Skåtøy. Viseordførere i denne tid var N. A. Nilsenstoppedalen,
J . Nielsen-Valberg, Chr. Olsen og L. Midgaard.
L. Midgaard,
lærer på TåtØY, f. i Nore 1873 overtok ordfØrervervet fra 1909 og fortsatte
til han i august 1912 ble lensmann. Viseordfører var C. A. Larsen.
. Midgaard hadde i 1909 vært ordfører en lengre tid da Olsen på grunn
av sykdom hadde forfall. Formannskapssekretær til 1926. .
N. O. Olsen L. Midgaard . C. A. Larsen Halvor Levang
365

L: Jørgensen Paul J. Nilssen Kad Ørvik
C. A . Larsen,
skipsreder, bosatt på BærØY, f. på Brunlanes 1849, d. 1918. Var så ordfører
til og med 1917 med Halvor Levang som viseordfører.
Halvor Levang,
gårdbruker på Levang, f. i Sannidal 1869, d. 1937. Var ordfØrer fra
1917 til utgangen av 1923 med K. Søstrand som viseordfører.
L. Jørgensen,
brukseier på Skarbo - Hellesund - f. i Sannidal 1879, ble så ordfØrer
i treårsperioden 1923-1925 med K. Søstrand som viseordfører og fra
og med 1929 til ut på sommeren 1933 med Karl Ørvik som viseordfØrer.
Paul J. Nilssen,
gartner på SkåtØY, f. i Skåtøy 1874. Var ordfØrer i perioden 1926-1928
med K. Søstrand som viseordfører.
366
Sv. MasterØd
Karl Ørvik,
gartner og gårdbruker på Ørvik, f.
i SkåtØY 1890, overtok så ordførervervet
i august 1933 og fortsatte til
ut i februar 1941. Vise ordførere var
henholdsvis J. Jørgensen og O.
Bohlin.
Han var så igjen ordfØrer fra 9.5.
til 31.12. 1945. A. Midgaard
Under okkupasjonstiden var det ordførere tilhØrende det da rådende
naziparti.
Sv. MasterØd,
arbeider, f. i Bamble 1905, ble så ordfØrer fra og med 1946 og gjenvalgtes
også for neste periode. ViseordfØrere var Kristian Kristensen,
Odd Jørgensen og Arne Midgaard.
A. Midgaard,
lærer i Kilen, f. på Tåtøy i Skåtøy 1903, overtok ordfører stillingen 6/ 6
1951 - ved Masterøds fraflytning - og gjenvalgtes samme år for kommende
periode.
Il.
P O l i t i s k e p art i er.
Noen virkelige politiske organisasjoner kan ikke ses å ha vært her
i SkåtØY før i slutten av 1880-årene. Altså etter den store indrepolitiske
kamp som da hadde foregått, og hvorved flertalls- og folkestyret ble
gjennomført. Bind Il, side 98.
Den første Venstretorening ble stiftet på Tåtøy våren 1888 med arbeider
Ole Egeland som formann.
Det er folkestyrets - den store Riksretts - ånd som en kan merke
i foreningens 2 første paragrafer:
«Foreningens formaalog hensigt er paa grundlag av forfatningen
at virke for en konsekvent gjennemførelse av folkets selvstyre, saavel
i kommune som i staten,» - og i § 2:
«Foreningen vil til opnaaelse herav arbeide for politisk oplysning
og almindelig deltagelse i offentlige valg.»
Omtrent samtidig ble SkåtØY hØiretorening stiftet med bergmester
Tellet Dahll som formann.
Denne forening har fortsatt siden, - og dens nåværende formann
er småbruker og fisker Jens Levang.
Det ble i 1889 stiftet en SkåtØY venstreforening med Peder Rinde
som formann.
367

'
fruland, Ellef Finbosen, O. Lovisenberg, Chr. Nielsen, Georg Halvorsen,
Halvor Håversen, Lars Eliassen, Peder Bærø, Lars Jensen, Ole Knutsen,
Ole Nilsen.
1884-1885: Ordf.: Henrik Pedersen. Form.: Ole Lovisenberg, Abraham
Hansen, Andr. Thommesen. Repr.: Lars Jensen, L. Pedersen, Chr.
Nilsen, Kristoffer Jensen, Halvor Håversen, Ole Knutsen, Kjel Halvorsen,
Ole Thorsen, Mathias BråtØ, Thomas GOfjeld, Tellef Eilertsen.
1886-1887: Ordf.: Henrik Pedersen. Form.: Hartvig Pedersen, Andr.
Thomassen, O. Lovisenberg. Repr.: Peder Bærø, H. Kallestad, Tellef
Eilertsen, Lars Olsen, Thomas Gofjeld, Thor Olsen, Kjel Rønningen,
Kristoffer Jensen, Nils Halvorsen Ørvik, Mathias Pedersen, Jens Olsen.
1888-1889: Ordf.: Hartvig Pedersen. Form.: Thor Olsen, Tåtøy, Peder
Rinde, Jens N. Valberg. Repr.: Kristoffer Jensen, Jens Olsen, Tellef
Eilertsen, Andr. Thomassen, H. Kallestad, Hans Skarbo, Peder Bærø,
Lars Olsen, Hans Abrahamsen, Kristen Andersen, Portør, Nils H. Ørvik,
Kristen Olsen.
1890-1891: Ordf.: Peder Rinde. Form.: Jens N. Valberg, Nils Tonstøl,
Kristen Olsen. Repr.: Kristoffer Jensen, Hans Skarbo, Jens N. Jensen,
Tellef Brøløs, N. O. Olsen, Ole Pedersen, Ole Nilsen, Kjeld Jensen, Knut
Olsen, Kristen Andersen, Tellef Einertsen, Andr. Thomassen. .
1892-1893: Ordf.: Peder Rinde. Form.: Nils TonstØl, Chr. Olsen,
Nicolay Knutsen. Repr.: Jens o. Ørsvik,Tellef Brøløs, Martin Holmen,
Knut Olsen, N. O. Olsen, H. Bakke, Ole Nilsen, Hans Skarbo, Peder
Andersen, Kjeld Jensen, Ole Aslaksen, Eilert Lindhagen.
1894-1895: Ordf.: O. Sartz. Form.: Jens N. Valberg, Peder Rinde,
Nicolay Knutsen. Repr.: R. Lea, Peder BærØ, Knut Olsen, H. Kallestad,
J. Olsen, Ørsvik, Andr. Thomassen, Hans Skarbo, Eilert Lindhagen,
Thor Knutsen, Ole Aslaksen, H. Bakke, Ole Johannesen.
1896-1897: Ordf.: O. Sartz. Form.: Jens N. Valberg, Chr. Olsen,
Kristoffer Jensen. Repr.: H. Kallestad, Karl Torsen, Eilert Lindhagen,
J. Olsen Ørsvik, R. Lea, Knut Olsen, Andr. Thomassen, Nils E. Stabbestad,
Thor Knutsen, H. Bakke, N. O. Olsen, Ole Pedersen.
1898: Ordf.: N. O. Olsen. Form.: A. Nilsen Stoppedal, Kristoffer Jensen)
Chr. Olsen. Repr.: Kittil Pedersen, R. Lea, Eilert Lindhagen, Karl
Torsen, Ole Pedersen, Martin Lia, Jens stavnes, Thor Knutsen, George
Dahll.
1899-1901: Ordf.: N. O. Olsen. Form.: A. Nilsen Stoppedal, J. Olsen
370
7
ørsvik, Kristoffer Jensen, Gunnar Løkstad. Repr.: Tom Parker, Hans
Børresen, Ole Hansen, Peder Andersen, Portør, Finbo K. Gumø, Martin
Jensen, Kjeld Jensen, Hans Håkonsen, Kittil Pedersen, Eilert Lindhagen,
Ole Pedersen, Kristen Olsen, Tellef Johannesen, Karl Torsen,
Knut Olsen.
1902-1904: Ordf.: N. O. Olsen. Form.: A. Nilsen, Stoppedal, J. Olsen,
Ørsvik, Chr. Halvorsen, Jens N. Valberg. Repr.: Thorvald Rekevik, Ole
Hansen, Kjeld Jensen, Ole Pedersen, Simen Langetangen, Chr. Sørensen,
Jomfruland, Eilert Lindhagen, Chr. Olsen, Kittil Pedersen, Hans
Gundersen, Martin Jensen, Tellef Johansen, Asolf Bærø, Tellef Brøløs,
L. Midgaard.
1905-1907: Ordf.: N. O. Olsen. Form.: J. Nilsen Valberg, Eilert Lindhagen,
Chr. Halvorsen, A. Nilsen Stoppedal. Repr.: Tellef Johannesen,
Thorbjørn Thorsen, J. Olsen Ørsvik, Hans Gundersen, Chr. SØrensen,
Karl Klausen, Asolf BærØ, Ole Hansen, Kjeld Jensen, Simen Langetangen,
Ole Pedersen, Martin Jensen, L. Midgaard, Nils Strandmyr,
Chr. Skotmyr.
1908-1910: Ordf.: N. O. Olsen. Form.: Chr. Olsen, L. Midgaard,
Andr. Thomassen, Eilert Lindhagen. Repr.: Karl Klausen, Sveinung
Johnsen, Kjeld Jensen, Hans Håkonsen, Ole Aslaksen, Ole Larsen, Kittil
Venås, J. Nilsen Valberg,Tellef Barmsøen, Even Skotmyr, Anton
Aslaksen, C. A. Larsen, A. Nilsen Stoppedal, Kr. Halvorsen, Halvor
Levang. -- I denne periode dØde både ordf. og varaordf., og L. Midgaard
rykket derfor opp som ordf. i 1910.
1911-1913: Ordf.: L. Midgaard. Form.: C. A. Larsen, Eilert Lindhagen,
Kjeld Jensen, Lars Jørgensen. Repr.: Martin Jensen, Gustav
Eriksen, Hans Håkonsen, Helge Pettersen, Ole Hansen, Kjeld Thomassen,
Ole Larsen, Ole Eikenes, Nils Markussen, Halvor Levang, Finbo
K. Gumø, Inghard Jensen, Lars Jakobsen, A. Vige, Abraham Skarbomyr.
- Da ordf. i juli 1912 ble ansatt til lensmann, rykket C. A.
Larsen opp som ordf. Som ny varaordf. for resten av perioden valgtes
Halvor Levang.
1914-1916: Ordf.: C. A. Larsen. Form.: Halvor Levang, Kjeld Jensen,
A. Vige, R. Olsen. Repr.: L. Midgaard, Eilert Lindhagen, Martin Jensen,
Martin StØle, Gunnar Markussen, Tellef Barmsøen, Ludvig Thorsen,
Gustav Myrland, Nils Johansen, Ole Bjerva, Gustav Eriksen, H. C.
Monsen, Nils Markussen, Martin Lia, Peder Halvorsen Oterø.
371

1917-1919: Ordf.: C. A. Larsen. Form.: Halvor Levang, Kjeld Jensen,
A. Vige, Knut Søstrand. Repr.:· L. Midgaard, Eilert Lindhagen, Paul J.
Nilsen, Gunnar Markussen, Ludvig Thorsen, Wellek Fostvedt, John P.
Asland, Tellef Barmsøen, Nils Haugland, H. C. Monsen, Lovisenberg,
Ragnv. Olsen, Georg Jensen, Ole Bjerva, J. Ellefsen, John Holtane. -
Ordf. døde i denne periode og H. Levang rykket opp som ordfører. Til
varaordf. valgtes Knut Søstrand.
1920-1922: Ordf.: Halvor Levang. Form.: Knut Søstrand, Lars Jørgensen,
N. Haugland, Jens Ellefsen. Repr.: L. Midgaard, Karl Ørvik,
Aleksander Andersen, Paul J. Nilssen, Eilert Lindhagen, Ludv. Thorsen,
Ellef F. Gumø, Klaus Kristensen, Karl Klausen, H. C. Monsen, Martip
Lien, Martin Sørensen, A. Vige, Paul Olsen.
1923-1925: Ordf.: Lars Jørgensen. Form.: K. Søstrand, Paul J. Nilssen,
H. C. Monsen, H. C. Hansen. Repr.: L. Midgaard, KarlØrvik, Aleksander
Andersen, Wellek Fostvedt, Henrik Vedalen, Ludv. Thorsen, Nils
Strandmyr, Olav Lindheim, Andreas Skippervik, John Oterøy, Gerhard
Pedersen, Martinius Kristensen, Johan Wik, Nils Langkjer, Anton Olsen.
1926-1928: Ordf.: Paul J. Nilssen. Form.: K. Søstrand, Karl Ørvik,
H. C. Monsen, Rolf Jensen, Thomas Bjelkevik. Repr.: L. D. Zwilgmeyer,
Olav Lindheim, Ole Larsen, Torje Løvdalen, Thor Øisang, Nils
Haugland, Klaus Kristensen, E. Borgen, Mathias Bekkevik, Ole Johnsen,
L. Midgaard, H. C. Monsen, Johan Wik, Martinius Thorsen.
1929-1931: Ordf.: Lars Jørgensen. Form.: Karl Ørvik, H. C. Monsen,
George Dahll, Søren Larsen, Ole Johnsen. Repr.: L. Midgaard, Ole
Bjørnsen, Halvor Tangen, Arnljot Kothe Næss, T. Løvdalen, Knut F.
Gumø, Ellef F. Gumø, Paul J. Nilssen, Thor Øisang, Alfred Johannesen,
Martinius Kristensen, Johan 'Wik, L. D. Zwilgmeyer, Erik P.
Løvdalen.
1932-1934: Ordf.: Lars Jørgensen. Form.: Karl Ørvik, Ole Larsen,
Anders Nikolaisen, H. Olsen. Repr.: Johan Bolin, Peder Masterød; Nikolai
Nilsen, Martinius Kristensen, Gerhard Pedersen, Peder Støle, Thor
Øisang, Kjeld Kolstangen, Peder H. RØnningen, O. Paust Andersen, L.
Midgaard, John FrØvik, Karl Kvihaugen, Olav Lindheim, Knut Kjendal.
1935-1937: Ordf.: Karl Ørvik. Form.: L. Jørgensen, Johan Wik, Knut
Rognli, O. Paust Andersen, Olav Lindheim. Repr.: L. Midgaard, Paul J.
Nilssen, Thor Øisang, Mathias Bekkevik, Nils Clausen, Lars Amundsen,
372
SkåtØY herredstyre 1938-1940
Bakerste rekke: Ths. D. RØnning, G. Gromstad, red.sekr. Foss
Gudm. Tveit, A. Nikolaisen, K. Rognli.
Mellomste rekke: K. Levang, A. Midgaard, Thor Øisang, Kr. Kristensen,
Alfr. Johannesen, Knut Kjendal, Jens Halvorsen.
Forreste rekke: Fru Marie Pedersen, varaordf, O, Bohlin, ordfØrer
Karl Øl'vik, L, Midgaard, Ole' BjØrnsen.
Kristian Danielsen, Anders Nikolaisen, Johan Bolin, Gudm. Tveit, Gerhard
Pedersen, Eyv. Hytten, Peder H. RØnningen, Torje LØvdalen.
1938-1940: Ordf.: Karl Ørvik. Form.: otto Bohlin, Erik Tørjesen,
Knut Rognli, T. D. Rønning. Repr.: Alfred Johannesen, Anders Nikolaisen,
Gudm. Tveit, Johan Bohlin, Jens Halvorsen, Knut K. Gumø,
Ole BjØrnsen, Gunder Jensen, Knut Levang, Knut Kjendal, A. Midgaard,
Thor Øisang, Marie Pedersen, Georg Gromstad, L. Midgaard.
1946-1947: Ordf.: Sverre Masterød. Form.: Kristian Kristensen, Odd
Jørgensen, T. D. RØnning, Karl Ørvik. Repr.: Anders Nikolaisen, Karl
Pedersen, Ragnar Ramberg, Ole Isaksen, Alfred Johannesen, Olaf Pedersen,
Arnold Henriksen, Thor Øisang, Trygve Ljosland, Halvor Lindheim,
Jakob Guramyr, otto Bohlin, Adolf Jensen, Erling Evensen, O.
Paust Andersen. ' - ,
I perioden utflyttet Kristensen og Odd Jørgensen ble viseordfØrer.
373

I
I:
11
:1
I
1948-1951: Ordf.: Sverre Masterød. Form.: A. Midgaard, Olaf Pedersen,
Halvor Lindheim, Olav Vedal, Karl Ørvik. Repr.: Odd Jørgensen,
Reidar Lauring, Olav GrønnerØd. Karl Pedersen, Arthur Fostvedt,
Jul Baan, Thor Øisang, Tengel Nybu, Anders MØrkevik, Olav
Brubakken, John Frøvik, Bernt Olsen, Sverre Kjendal, Andrew Stavnes.
374
XXXIII
KOMMUNALØKONOMISK STATISTIKK FOR SKATØY
1883-1950-51
ÅR FORMUE
1883
INNTEKT BUDSJETT SKOLEVESENET
Antatt I Skattbar Brutto I Netto Brutto I l'ietto
1 1
25,489 25, 234 1 6,144 5,889
1890 4,203,700 884,000 30,637 8,000
1900 3,381,700 787,000 439,000 50,700 44,1I6 12,514 9,000
1910 3,265,000 812,730 380,650 66,534 57,825 17,369 Il ,450
1920/21 12,587,000 3,377,000 2,353,000 223,800 193,300 40,300 24,300
1930/31 3,897,000 1,420,000 845,000 252,349 173,600 36,800 15,700
1940/41 4,244,049 1,745,487 1,059,006 371,727 153,367 72,387 13,700
1950/51 8,043,400 4,508,270 3,292,050 1,176, 906 1 481,397 213,245 92,700
- FATTIGVESENET
.-
-
Brutto
15,150
19,540
21,300
45,500
67,958
147,680
I
I
Netto
15,150
17,800
19,300
40,500
58,538
84,550
90,390 69,990
KIRKEVESENET VEIVESENET ADMINISTRASJON
FYLKES-
SKATT
Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto
I I I
200 200* 1,000 1,000 321 321
3,760 3,760** 2,000 1,650 930 930 4,125
4,700 4,700 3,500 3,150 1,375 1,375 4,435
6,200 6,200 7,100 5,950 4,250 4,250 24,500
7,650 7,500 5,300 4,100 5,987 5,987 21,500
7,100 6,800 16,985 8,100 10,050 7,250 33,050
16,070
I
15,700 77,158
I
75,458 46,526
I
42,169 120,000
Alderstrygden: 1940/41. Brutto .kr. 68,380. Netto kr. 9250
1950/51. Brutto kr. 189,700. Netto kr. 45590
Barnetrygden: 1950/51. Brutto kr. 77.550. Netto kr. 9735
Syke-, fiske- og Arbeidsledighetstrygd: 1940/41. Brutto kr. 5,900. Netto kr. 5300
1950/51. Brutto kr. 24.900. Netto kr. 24600
fylket har nå overtatt alt off. veived\\kehold og dette er overført i fylkesskatten
" Bidrag til husleiegodtgjørelse for presten og erstatning til klokkeren for klokkrrtoll.
forøvrig ble disse utgifter dekket ved høytidsoffer, avgifter og særskatter.
** Ved lov 14/7-1897 overtatt av kommunene
375

'I
I
I
I1
! I
Il
i
, ,
: '
, ,
:
I'
Helle, Skarbo, Fossing, Langøy, Bærøy og Gumøy, SkåtØY, Jomfruland
og BråtØY.
Til fordel, - især for de mange enslige personer som behøvde hjelp'
- og for kommunen ble det i 1904 opprettet et gamlehjem. .
Ar
Belegg
1910 43
1919/20 28
1929/30 28
1939/40 42
1949/50 29
SkåtØY gamlehjem, Stabbestad.
menn kvinner Kommunens utgifter
pr. år pr. person
26 17 340
17 11 730
16 12 460.80
18 24 788.40
14 15 2175.40
Alderstrygdede
Av de oppgitte antall personer for 1910, har ikke alle disse vært del'
det hele år. Det er alltid noen som er der en del av året. Dette gjelder
også antallet for de andre år som gjelder budsjettårene.
Eiendommen Stabbestad - :Bi:nd Il - side 467 o. fØlg. ble kjØpt i
møte i SkåtØY herredstyre holdt på Stabbestad 11/5 '1904.
Kjøpesum kr. 18,500.00. Hertil kom odelspenger kr. 1000.00.
Dyrket. mark 58 mål. Jordarealet var mindre i 1904. Det er siden
oppdyrket en myr - Orrernyren - ca. 18 mål.
Skog 700 mål. Skogen var i 1904 helt uthuggen. Jevnt meget god
skogmark med tildels meget betydelig tilvekst. Kommunen har til salg
hugget ikke så lite flere ganger. -
Ar om annet har husene vært påkostet, især uthusbygningen i 1905.
Et vaskeh1:ls og et bryggerhus med lagerbod er oppført. Nede ved bryggen
er bygd en større stall av murstein. Hovedbygningen har vært
jevnt godt vedlikeholdt og en del ominnredning er foretatt. I 1950 ble
en større ominnredning og 'en mindre· utvidelse foretatt til et samlet
utgiftsbeløp på kr. 64,000.00.
Den samlede branntakst på husene var i 1950 kr. 200,850.00. Til en
større utvidelse - en flØybygning - er avsatt kr. 57,000.00.
Beliggenheten må - til å være her i SkåtØY - sies å være sentral
med båtanlØp flere ganger daglig, ca. 3 km. til Kragerø.
Springvann med godt trykk er innlagt.
380
14
20
Stabbestad
I disse nær på 50 år har det iberegnet den nåværende bestyrer og
bestyrerinne vært i alt 4 bestyrere og 5 bestyrerinner. Bind Il side 472.
I 1935 ble det besluttet å ansette forretningsfører for fattigvesenet.
Ansatt ble agronom B. E. Tyssen. Han innehar fremdeles stillingen.
A gå nærmere i enkeltheter m. h. t. denne sak, finner vi ikke grunn
til, og vi henviser derfor - hva ytterligere opplysninger angår - til
Kommunal Økonomisk statistikk for SkåtØY, som er inntatt i dette bind,
kap. 33.
XXXIX
FISKET I SANNIDAL OG SKATØY
For Skåtøy har fisket vært og er av stor Økonomisk betydning'. Det
er i fiskerimanntallet for 1950 ialt oppført 134 personer.
Foruten de forholdsvis mange som har fisket som sin eneste næringsvei,
foregår det både i Øydistriktet og i fjordene innenfor et ikke lite
381

I'
I
I
XL
SJØMENN I SANNIDAL OG SKATØY
Etter hvert som seilskutefarten ebbet ut gikk antallet sjømenn meget
tilbake. Men i de senere år er antallet av sjømenn øket-betydelig. Det
er nå ialt 164 sjømenn. Da det ikke er noen båter hjemmehØrende i
Sannidal og SkåtØY, blir det å ta hyre med utenbygds båter, gjerne på
langfart. De hyrer som nå betales er så høye at de konkurrerer med de
forskjellige andre næringer, især ved det betydelige tillegg som kostholdet
medfører nå i denne hØykonjunkturen.
Nordmennenes, ikke minst kystbefolkningens gamle nedarvede lyst
til å «fara» er også en medvirkende faktor på dette område. Fra både
Sannidal og SkåtØY er det ikke så få personer som hvert år er på hvalfangst.
I Sannidal var det i 1950 60 sjømenn og i SkåtØY 104 sjømenn
og hvalfangere.
XLI
EDRUSKAP I SANNIDAL
Ned gjennom tidene hørte drikk nøye sammen med våre fedres liv.
Slik var det også etter at kristendommen kom til landet. I sorg og
glede var drikken med, først Øl og mjød, så vin og brennevin.
Brennevin kunne folk i 1700 tallet brenne fritt, men kom det uår på
korn kunne kongen forby det. Slik var det i 1740 under de svære uår,
det heter i skifteprotokollene flere ganger at «brennevinskjedlen var
forseglet». Det vekslet med friere forhold og restriksjoner utover i
tiden. Da brennevinsbrenningen ble fri etter 1814 tok det overhånd
med fylleri, og Stortinget tok saken opp ved lover av 1837, 1845 og 1848.
All brenning til husbehov ble forbudt og kommunestyrene fikk adgang
til å bestemme antall salgs- og skjenkesteder i kommunene.
Ved utgangen av 1839 hadde Sannidal disse gjestgiverier: KurdØl,
Dal, Lundereid, Eidet, Kil, Ødegården, Humlestad, samt Eilert Nilsmundsen
som gjestgiver i Kil. - Loven av 19. januar 1839 hadde en
bestemmelse om at «de til Brændevinsskjænken og Brændevinssalg
under 5 Potter berettigede Personer» kunne pålegges en årlig avgift til
386
fattigkassen, og at denne avgift skulle fastsettes av fattigkommisjonen.
Alle forannevnte gjestgivere hadde etter melding fra fogden rett til å
selge og skjenke brennevin i smått. I møte den 20. desember 1839
behandlet Sannidal fattigkommisjon sammen med formennene Nils
Dahl og Knut Wåsjø spØrsmålet i sin alminnelighet om gjestgiverne
og i særdeleshet avgiften og dens størrelse. Etter at saken var inngående
«ventilert», vedtokes innstilling til øvrigheten om at «disse 8-te
Gjestgivere fremdeles skulde forblive som saadanne uden at deres Antal
indskrænkes - og fant det ydermere nødvendigt for de Reisendes Forpleining
at en Gjestgiver ansettes paa Strandstedet Helle, hvortil man
foreslaar Lars Larsen Helle utnævnt, ligesom man anseer det hensigtsmæssigt
at der i Udhavnen Porter 1 Miil fra Kragerø ansættes en Herbergerer,
hvortil Kommisionen foreslaar Christen Nilsens Enke, Pernille
Andersdatter, og hvorom i sin Tid bliver at indgive Andragende
til Fogderiet.»
*
I 1840 sØkte følgende fire personer om å bli ansatt som herbergere
og gjestgivere:
Lars Larsen Helle, på Helle, Knud TorbjØrnsen, også på Helle, Ole
Iversen, i Kil, og Claus Christensen, i Portør.
I møte den 4. mai nevnte år ble alle fire søknadene av fattigkommisjonen
anbefalt «til Hs. Majestets naadige Approbation». At fattigkommisjonen
ved dette også anbefalte opprettet 4 nye utskjenkningssteder
for brennevin i kommunen, synes ikke å ha voldt noen slags
betenkeligheter, tvertimot. Herbergerstedene og gjestgiveriene var jo
året før favorisert ved å bli fritatt for avgift. Denne fritagelsen ble
imidlertid ikke av noen lang varighet. Allerede i møte den 8. januar
1841 ble kommunens 9 gjestgivere av fattigkommisjonen ilagt avgift
for salg og skjenkning av brennevin. - Eidet er fra nå av ikke nevnt,
så gjestgiveriet der må på denne tid være opphørt. 1845 har Sannidal
fremdeles disse 9 gjestgiverier. Og avgiften blir Øket: to får en avgift
på 10 spd. hver, to på 8 spd., tre på 5 spd. og de to herbergerer i Portør
2 spd. og 60 sko hver. Denne økede avgift synes å ha fØrt til at flere
sluttet som gjestgivere. For når fattigkommisjonen i møte den 5. desember
1850 skulle iligne skatt til de personer «der i mindre Qvantiteter
end 40 Potter ere berettigede til Brændevinssalg og Udskjænken», fastsattes
skatten således for 1851: gjestgiver Peder Abrahamsen Kil 20
387

i
spd., Herbergerer Eilert Nilsmundsen Kil 20 spd. og vicelodsoldermann
Andreas Andersen 20 spd. Denne skatt sto uforandret de to neste år.
Da sa Peder Abrahamsen fra seg rettigheten sin. Derved var det bare
to rettighetshavere igjen: Eilert Nilsmundsen i Kil og vicelodsolder_
mann Andersen i Portør. - Den stadig økende skatt sammenholdt
med den form vedtakene har, tyder på at det opplysningsarbeid «Den
norske Forening mot Brændevinsdrik» hadde satt i gang, også begynte
å virke på folkemeningen i Sa;nnidal. I fattigkommisjonens møte den
23. november 1854 gjordes slikt vedtak: «Brændevinsskatten udlignes
overensstemmende med Bestemmelsene i Lov af 6te September 1845
prgf. 9 og Lov af 19de August 1848 prgf. 1, saaledes for 1855: Under
Forudsætning af at de ikke inden 30te November førstkommende fraskriver
sig samme Ret til Brændevinsskjenken og Salg ilignes Eilert
Nilsmundsen Kil 35 Spd. og Lodsoldermand A. Andersen Portør 25
Spd.» I brev av 7. august 1857 fraskrev lodsoldermann Andersen seg
retten fra førstkommende nyttår. Eilert Nilsmundsen var nå alene
igjen med rett til å skjenke og selge brennevin i små «qvanta». Skatten
hans for dette var nå oppe i 35 spd. for året. En sØknad fra ham om
nedsettelse i skatten ble i fattigkommisjonens møte den 23. november
1854 referert og vedlagt protokollen. En ny sØknad tre år etter resulterte
i sådant vedtak: «Skatten, 35 Spd. forblivel' uforandret ogsaa for
det kommende Aar.» Det gikk igjen noen år. Men så en dag, den 30.
november 1861, fikk lensmannen i Sannidal en skrivelse hvori det ble
satt fram krav om å få slutt på brennevinssalget i Kil. Skrivet hadde
følgende ordlyd:
388
«Hr. Lensmand Torbjørnsen.
Undertegnede tillader sig herved at henlede Lensmandens Opmærksomhed
paa et lenge næret Ønske om at kunde faa Brændevins-Udsalget
i Kiil Ophævet.
Uagtet det vistnok er Dem bekjendt de forskjellige Grunde der
tale for en saadan Ophævelse, troer vi dog at burde henlede Opmerksomheden
paa, at Udsalget gjør, at mange Mennesker have der opholdt
sig utilbørlig, i særdeleshed Vintertiden, som ellers vilde have
forts at sin Reise, og under hvilket Ophold baade Folk og Heste har
lidt, og at en anden sørgelig Aarsag er den, at den nevnte Udskjærikning
gjør, at unge Mennesker ofte samler sig i Kiil for at drikke Øl,
ikke at tale om de Penger som medgaar, men ogsaa kan blive Roden
for mange til senere Uorntlighed og Drikfældighed, - saadanne
Sammenkomster kjendte man ikke forhen i Kiil.
At Brændevins- eller Ølsalg i Kiil skuI de være nødvendig, kan vel
Ingen finde paa at paastaae, og det er vistnok paa ganske faa Steder
langs den norske Kyst at TilladeIse til en saadan Udskjænkning er
givet paa Landet.
Vi troer derfor, at den bedste Maade til at faa denne Brændevinshandel
ophævet vil være at beskatte den saaledes, at vedkommende
vare nØdt til at ophØre, og formenes det Skatten for Brændevinsudsalget
burde bestemmes til 150 Spd. og for Øl og Vinudskjænkning
til 50 Spd.
Foranstaaende tillader vi os saaledes at bede taget under Overveielse,
og sørge for at al Brændevinshandel i Kiil saavelsom Øl og
Vin-Udsalg maa blive Ophævet.
Sannikkedal den 18de November 186l.
Jens Christophersen og Jens Aslaksen Lofthaug. Hans Gundvaldsen
Thorsdal. Thor Thorsen Næss. Gunder Abrahamsen Holt . .Anders
Halvorsen LØnne. Isak Andersen LØnne. Lars Jensen og Lars
Nilsen LØnne. Knut Larsen Lønne. John Larsen LØnne. Aslak Johnsen
Mo. T. Aslaksen. John Aslaksen. Ellef Jensen Øverbø. Nils Jensen.
Knut Jensen Mo. Ole Olsen Braatene. T. Clausen. John Finbosen
Humlestad. Finbo Ellefsen. Thomas Finbosen. Jens Finbosen.
Paul Jørgensen Hegland. Jørgen Paulsen. Peder Isaksen Hegland.
Ole Jørgensen Hegland. Christian Nybroe. John Abrahamsen Kiil.
Lars Olsen Kiil. Jens Thygesen. Garver L Engholm. Arent Eriksen.
Nils Larsen LØnne. Halvor Thovsen Kiil. Jacob Aslaksen Mo.»
Lensmannen sendte skrivet til amtmannen med sådan påtegning:
«Denne Skrivelse som er underskrevet af 36 Personer af mine Sognemænd
tillader jeg mig herved ærbødigst at sende Hr. Amtmanden.
Ubekjendt med paa hvilken Maade denne Sag kan blive ordnet,
maa jeg ærbødigst bede Hr. Amtmanden om, at vilde bevirke til at
Brevskrivernes Ønske maa vorde opfyldt, da jeg med disse i alle Dele
ere enig, ogfinder at Brændeviins & Øl og Viinudsalg, i smaat, i Kiil
er en aldeles overflødig og for det almene Bedste forargelig Haandtering.
Jeg skal tillade mig at oplyse, at det kun er Herberger Ei-
389

7
lert Nilsmundsen Kiil der befatter sig med Brændeviinsudsalg, ligesom
han ogsaa sælger Øl og Viin, men tillige udsælger ogsaa Peder
Abrahamsen og Aslach Andersen Kiil Øl og Viin. Disse ere de eneste
Personer i SandØkedal, som mig bekjendt, befatter sig med Udsalg,
naar undtages at Stationsholderne engang imellem kan have Øl -
Baiersk-Øl - at sælge.
Fattigbestyrelsen i Sandøkedal har ikke, saavidt vides, ilagt nogen
Øl eller Viinskat, hvilket jeg syntes de burde gjøre, da Øludsalget
ikke kan ansees for ubetydeligt.
Med Hensyn til Brændeviinssalget i Kiil, skal jeg tilla de mig at
Udhæve, at dette ved forskjellige Anledninger - som Vintertid,en,
da der i Kiil samles en hel Del Lastekjørere, som ofte kan tage sig
et Rus og derved utilbØrlig forsømmer sin Tid, og deres Heste maa
ofte staa ude i den kolde Vintertid og vente, - ligesaa ved Thingtider,
da der samles mange Mennesker, og da har jeg nok Erfaret at
mange forla der Kiil i beruset Tilstand.
At Brændeviins og Øludsalget i Kiil ikke i mindste Maade er til
Nytte, men ofte til Forargelse er indlysende for Enhver, og jeg maa
derfor paa det bedste anbefale at samme maatte blive ophævet, men
formentlig kan dette ikke ske, uden at Skatten i betydelig Mon bliver
forøget, saa vedkommende derved bliver nØdt til at slutte, da jeg ikke
kan sige at have erfaret, at no gen ulovlig Handel er foregaaet.
Brændeviinsskatten har saavidt vides Aar om andet udgjort 30 a
35 Spd. aarlig, men denne Skat anser jeg meget forliden i Forhold
til hvad Brændeviinsudsalgene i Byerne betaler.
Sluttelig skal jeg tillade mig at oplyse, at der den 27de dennes skal
holdes Fattigkommisionsmøde for Sandøkedal i Kragerø, formentlig
for blandt Andet at ligne Brændeviinsskat for det kommende Aar,
for det Tilfælde Hr. Amtmanden skulle finde det nØdvendigt at sende
Sagen did.
Meenstad den 20de November 1861.
. ÆrbØdigst
P. Th. TorbjØrnsen.»
Skrivet med påtegninger ble referert i fattigkommisjonens møte den
27. november 1861 med det resultat at Eilert Nilsmundsen for 1862 ble
ilignet en brennevinsskatt på 50 spd. og en Øl- og vinskatt på 10 spd.
390
Videre ble i samme møte fire rettighetshavere til Øl- og vinsalg for 1862
hver ilagt en skatt på 10 spd. for dette salg. - Like etter dette møte
må Eilert Nilsmundsen ha sagt fra seg retten til å skjenke og selge
brennevin, mens han fremdeles hadde retten til Øl- og vinsalget også
i 1862. En sØknad fra ham om å bli fritatt for nevnte skatt «stilledes
for hans Vedkommende i Bero indtil næste Aars HØst, hvorhos Sognepræsten
bad prgf. 1 i Lov av 18de Mai 1860 om Misbrug vel bemærket.»
_ Og det viser seg at misbruket ble bemerket. For i møte den 7. oktober
1863 ble 6 personer for det forlØpne år pålagt et bidrag til fattigkassen
på tilsammen 85 spd. fordelt således: Jens Pedersen Skåtøy 25
spd., Anders Stiansen Skåtøy 20 spd., Jørgen Corneliussen Kil, Gunder
B. Gundersen Kil, Farver H. Halvorsen Fossen og Peder Isaksen Fossen
hver 10 spd. - Avgiften for Øl- og vinsalg førte til at det i 1863 kun
var to slike i kommunen: Jørgen Corneliussen og Daniel Fossen, som
hver betalte en avgift av 6 spd.
Men selv om det ble fØrt kamp, planmessig og målbevisst, mot salg
og utskjenken av rusdrikk i kommunen, så betydde ikke det at rusdrikken
var banlyst fra sannidØlenes folkeliv. 'Drammen, ølet og vinen
hadde fremdeles sitt sikre tak i folket.
I 1881 skriver sokneprest P. G. Bredal om edruskapen i byg'da:
«Drukkenskab har været en slem Fiende. Det skal før ha været
Skik at kirkesØgende beruset sig, da det var Anledning til at faa
Brændevin baade paa Gaardene i nærheden af Kirken og i Kil. Dette
Uvæsen er nu for længere Tid siden udryddet. Imidlertid er Beruselse
endnu en Snare, hvori Adskillige lader sig fange, fornemmelig
paa Byreisene. Dog maa det siges at Drukkenskab er begyndt at
staa som en Skam i den almindelige Mening, medens den tidligere
skal være bleven anse et som et naturlig TilbehØr til et Selskab. De
langvarige Brylluper og Begravelser have vistnok ogsaa i de senere
Aar fundet Sted, men er dog ogsaa ved flere Leiligheder afskaffede.
Der har i den senere Tid været baade Brylluper og fornemmelig en
Række Begravelser hvorfra Brændevinet har været aldeles banlyst.
- En Afholdsforening har været stiftet, men det er vistnok ikke
Mange som har holdt det givne Løfte.»
*
Kil avholdslag er stiftet den 13. juli 1884 etter opptak fra avholdslaget
i KragerØ. Stiftelsesdagen skrev disse seg som medlemmer: Gun-
391

I, ,
"
I
ved siden av jakt. Stenalderfolkenes nomader f6r der. Og da folk i
bronsealderen tok til med å dyrke jorden og bosette seg, var det nær
vann eller fjord de helst slo seg til. På vannene hadde de så allfarveien
sin. Ved kysten og ferskvann kan en ennå på sine steder finne store
steinrØyser, lagt der av mennesker. I dem gravla bronsealderfolkene
høvdingene sine. Det var et aristokratisk folkeferd, og de la sine store
menn til hvile ved alfarvei så de skulle kunne sees av de reisende.
Likene ble brent, derfor er det i disse røysene ikke annet å finne enn
en slags urne med aske.
Inne i landet, i det nåværende Sannidal og på Levangsheia, var det
rideveier. De var eldgamle. Alt da Magnus Lagabøter i 1274 bØtte på
lovene, hadde det lenge vært et ordnet veivesen. Han slo fast at alle
slags veier skulle bli som de hadde vært fra gammel tid, bare med
den endring at eieren av innmark kunne flytte veien fra innmark
til utmark. Grunneierne der veien gikk, skulle holde den vedlike. Det
arbeide skulle gjøres 3 ganger om året, mellom onnetidene. Kongens
ombudsmann hadde tilsyn med arbeidet. Som mål på veiens bredde
skulle han la en bonde ride med en 8 alen lang stang med en vidjehank
i hver ende. Hvis henkene ikke hektet ·seg fast i grenene, var
veien i orden. Etter 1274 ble rideveiene bygd, og Magnus LagabØters
lov om veivesenet kom til å gjelde i omkring 400 år.
Så gikk årene, og på rideveier, stier og vannene f6r fedrene frem i
hundreder av år til omkring år 1700. Da ble flere stamveier bygd, bl. a.
Den SØrlandske Hovedvei. Den gikk gjennom Sannidal. Fra Bamble
gikk den på nordsiden av Hull, forbi Ødegården ved FarsjØ, over Holtane
og Humlestad og videre over Østerholtheia til Gjerstad. Denne
veien var svært bakkete. Den var egentlig bygd for gjennomgangstrafikken
og posten.
De som bodde på øyene og ved kyststrekningen hadde liten hjelp av
gjennomgangsveien. Om det har en fortalt slik: «Hvordan forholdene
var den gang landeveien besto av gangstier og rideveier og all samferdsel
til vanns foregikk i små, åpne båter ved hjelp av årer, er det ikke godt
for den nålevende slekt å sette seg inn i. En bytur på 11;2 mil til vanns
fra en av distriktets ytterkanter, kunne på den vanskelige tid av året
ta et par dØgn og mere. Nå kan turen gjøres med motorbåt på noen
timer. Verst var det selvsagt for de kretser som lå mest tilside, så som
Kjølebrønd, Langøy, Gumøy, Fossing, Jomfruland og Stråholmen. Ferd-
394
selen til kirken og tinget var også for distriktet svært byrdefullt. De
måtte alle være med å vedlikeholde veiene inne i landet. De nektet tildels.
Således ble beboerne på Jomfruland av fogden ilagt bot fordi de, tross
ordre fra roternesteren, ikke hadde møtt fram for å være med å reparere
kirkeveien fra Kil til kirken i Sannidal.»
Fremkomsten fra Lundereid til Kragerø var oftest etter vassdraget,
om Kil og fjorden ut til Kragerø. I Kil hadde 10-12 familier leveveien
sin av å frakte drangedølene til Farsjøvannet og skysse til Kragerø.
Men oftest var det mannen på Tveitereid som ordnet med roing
over Tveitereidvannet og klØving til FarsjØvannet. Det er nevnt noe
om dette i en skriftveksling omkr. 1800. Det var en konflikt mellom
presten i Bamble og Susanne om enkesetet Tveitereid og leien av samme.
Presten skriver i et av brevene sine mellom annet: «Som en stor
Herlighed ved Gaarden Tveitereid, hvilken meget sjelden findes ved
andre Gaarder, maa det også billig ansees at ved denne Gaard eksisterer
stor Fortjeneste ved Skyds, ved Kjøring, ved at ro Gods til og fra
Drangedal og ved at skyde og flØ de TØmmer. En Fordel som ei importerer
saa lidet, hvorved ei alene Gaardens Udgifter som ere smaa,
mere end rundelig bestrides, men Susanne særdeles ved for Betaling
at skjenke Brændevin skal profitere anseelig.» Og som et av
vilkårene for at Susanne skulle kunne få leie gården, nevnes: «At
ingen BØnder eller andre mere end tilforn hindres i Elven med deres
Trælast, FØring, Drifter m. v., hvorved Opsidderne have været sysselsat
og Aarlig hat betydelig Fordel, som ved at befordre Reisende over
Elven.» At Tveitereid var postgård, nevnes også som en fordel ved
eiendommen. Etter dette ser det ut som om Tveitereid var hovedstasjonen
på denne ruten.
Når de reisende hadde klØvet til Fossen, fikk de roskyss over Farsjøvannet.
Derfra kløvet de så til Lundereid ved Toke. I gammel tid var
det et farlig veistykke ved Dalsfoss, Byklingskleiva. Det skjedde flere
ulykker der. 1699 falt en mann av sleden og druknet i elven. En tid
etter falt lagmann Lykke av hesten i denne kleiva og bakk benet sitt.
1780 satte Per Lundereid og Nils Dal veien i stand i Byklingskleiva.
De murte den ved siden av vannet og bygde den slik at den «uten
hasard ble fremkommelig for alle». For dette arbeide betalte drangedØlene
12 sko for hver skattebok. Fra den tid var veien fra FarsjØvannet
til Lundereid så bra at varene kunne kjøres i steden for å klØves på
395

I I
I I
I I
I II
q
I" "
"
I
Il
dal ble i forhold til lengden så meget dyrere - bl. a. gjennom «Fantestien»
- pr. meter enn i SkåtØY·
Fri grunnavståelse ble gitt av samtlige grunneiere.
S.S.S.-veien.
I 1930 ble arbeidet med å få bygd dette store Hovedveianlegg tatt
opp av tollkasserer Ole Halvorsen, som i 1928 hadde kjØpt og var bosatt
på en av Støleeiendommene. Det er før nevnt om et forslag i 1847 om
en vei fra Hovedveien om Lindheim og Strat til SØndeled. Ole Halvorsen
mente at veien måtte bygges som en ytre SØrlandske Hovedvei mellom
KragerØ og Risør, og legges der hvor bebyggelsen var størst og, så
nær sjøen som mulig. Hans forslag var: Fra den indre Sørlandske
Hovedvei ved Tangen i Sannidal, forbi Lindheim, gjennom KjølebrØnd
til Stabbestad over Levangsheia til SØndeled og videre fram til Hovedveien
ved Søndeled kirke.
Det fØrste store veimØte ble holdt i Kragerø den 3. mai 1931, foranlediget
ved Ole Halvorsen.
Fra Telemark fylke møtte fylkesmann Hallager og overingeniØr
Dahle og fra Aust-Agder fylke avdelingsingeniør Kringlebotten. Fra
Sannidal ordf. FarsjØ, SkåtØY ordf. L. Jørgensen og SØndeled ordf.
Moland og lensmennene Svang, Midgaard og Braaten. Fra Kragerø
og Risør ordførerne og flere andre formående menn fra disse 5 kommuner,
samt representanter for pressen i Kragerø og Risør.
Etter et kort ordskifte var møtet enstemmig enig i Ole Halvorsens
forslag til veilinje, - og det var også enighet om at det måtte nedsettes
et arbeidsutvalg bestående av ordførerne og lensmennene i landkommunene
og ordførerne i KragerØ og Risør. Arbeidsutvalget
fikk pålegg om straks og målbevisst å søke
dette veispørsmål fremmet. Til utvalgets formann
valgtes Ole Halvorsen med lensmann Midgaard som
nestformann.
Arbeidsutvalget var enig om nØdvendigheten aven
befaring så noenlunde av den nevnte veilinje, samt å '
søke å få veidirektØren og flere andre representative
menn med på befaringen.
Befaringen ble foretatt den 4. august 1931 i strålende
vær. Foruten alle forannevnte personer og pres- Ole Halvorsen.
400
sens folk fra Kragerø og Risør, var flere av stortingsmennene fra begge
fylkene med og mange andre fremskudte menn fra landdistriktet og
byene, ialt nærpå 30 mann. Veidirektøren var dessverre hindret fra å
være med, likeså fylkesmannen i Aust-Agder. OveringeniØr Horgen derfra
møtte i SØndeled.
Møtestedet var Tangen i Sannidal, - og derfra til Støle klarte man
såvidt å kjøre med biler.
på Støle var hele selskapet Ole Halvorsens gjester til middag. Derfra
var det å bruke hesteskyss. Omkring 20 hestekjøretøyer var møtt fram
og ferden fortsatte så til apoteker Arnts landsted i SØndeled, hvor der
ble servert kaffe. Flere av deltagerne benyttet motorbåt langs landet
derfra, og de øvrige gikk tilfots om Sevik inn til SØndeled gård, hvor
det avsluttende møte ble holdt, - og hvor man var brukseier Hansens
gjester.
på møtet ble der enstemmig vedtatt et ved Midgaard fremlagt forslag,
hvori dette veianleggs meget store berettigelse ble fremholdt og
understreket, - og hvori det også ble henstillet til arbeidsutvalget å
foranledige at det snarest mulig ble oppstukket og beregnet samt sØke
myndighetene om godkjennelse, og' at nØdvendig bevilgning' ble gitt.
Navnet på dette store veianlegg ble: «Hovedveianlegget Sannidal­
Skåtøy-Søndeled.» Siden er det forkortet til S.S,S.-veien.
Ole Halvorsen tok fatt med en gang og hadde flere reiser til Oslo
til veidirektøren og arbeidsministeren, og da det på den tid var stor
arbeidsledighet, især i Skåtøy og Kragerø, bidro denne til at det gikk
forholdsvis hurtig i orden med anlegget og allerede i januar 1933 ble
arbeidet påbegynt fra Stabbestad. Arbeidet ble med en større arbeidsstyrke
uavbrudt fortsatt til i vinteren 1937. Arbeidet ble da overflyttet
til KjølebrØnd, hvor det er fortsatt på strekningen mot Tangen, men
stadig avbrudt på grunn av manglende bevilgning, hvilket har sin grunn
i de rådende forhold, men det går da fremover.
I SkåtØY var det 2 veilinjer oppstukket mellom Stabbestad og StØle:
Myralinjen og Tonstøllinjen. Striden var meget bitter. Myralinjen, noe
modifisert ble valgt. Bind II, side 26.
Hvilken direkte Økonomisk betydning dette veianlegg hittil har hatt
viser fØlgende tall:
Ved budsjettårets slutt for 1950-51 var der ialt medgått til dette
anlegg kr. 1,159,784.63.
26 - SkåtØY og S annidal III 401

l
I
404
Rutebåten «SkåtØY» i isen
Ferjeleie, bilferje og buss på Stabbestad
), , KragerØ Fjorddampskibsselskap AlS
Dette selskap ble dannet 1894. Det kjøpte dis «Fram» som ble satt
i rute i fjorddistriktet i SkåtØY og på KjølebrØnd-Kil. I mange år var
denne båten den faste «landevei» for øydistriktene. Den ble i sin tid
avlØst av «Nor», og den igjen, 1931, av mls «SkåtØY». 1934 ble også
«TriPP» satt inn i rutefarten i SkåtØY. - Fjorddampskibsselskapets
båter fører passasjerer, varer og post og har tilskudd fra stat, fylke og
kommune. I 1950 anskaffet selskapet en Bilferje til ruten Kragerøstabbestad
med ferjeleie dersteds til kr. 56,600.00. Ferjeleiet er bygd
av SkåtØY kommune med bidrag av fylke og stat.
Jernbanen.
Under forberedelsene til SØrlandsbanen ble også spørsmålet om sidelinje
til Kragerø reist. Alt i 1873 var det oppe i Sannidal herredstyre,
der Peder Rinde, Tellef Dahll og Peder Strand valgtes til jernbanekomite
og Tellef Dahll til utsending til jernbanemøte i Skien. På samme
tid ble det foretatt en trafikktelling ved Refsalen for en eventuell jernbane
forbi Refsalen eller Tangen. - Dette var før Sannidal ble delt
i to herreder. Etter delingen hadde saken denne behandling i Sannidal
herredstyre: 1882 valgtes Peder Rinde som deputert til et jernbanemøte
i Arendal. 1883 ble bevilget et bidrag på 20,000 kr. til jernbane fra Porsgrunn
- ev. Skien - gjennom Sannidal til Kristiansand under forutsetning
av at stasjonen ble ved eller i nærheten av Refsalen. I nevnte
belØp var inkludert 10,000 kr. fra Sannidal Sparebank. 1890 valgtes
Elling KurdØl og Albert Tyvand til jernbanekomite. 1882 uttalte herredstyret
med 9 mot 5 st. seg for at jernbanen fra Kragerø til Toke ble
bygd langs vassdraget. I nytt møte uttalt es Ønske om å få linjene nøyere
undersøkt. Imens skulle en søke å få tegnet private bidrag til disse
linjer: 1. Merkebekk-Farsjø-KragerØ, 2. LangsjØdalen-VåsjØ-Refsalen-KragerØ
og 3. Kroken-Refsalen-Kragerø. Og endelig - i møte
den 3. mai samme år, var et forslag fra Felleskomiteen for Vestlandsbanen
oppe til behandling. Det gjaldt en linje fra Skollenborg ved
Kongsberg, til Grovene ved Kristiansand, med sidelinjer til Skien, Kragerø,
Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, samt til Nisser og Drang.
Det ble vedtatt å bevilge 15,000 kr. av kommunen pluss de private bidrag,
uansett hvilke av de tre foran nevnte linjer ned til Kragerø ble valgt.
Vedtakene ble gjort under forutsetning av at Stortinget vedtok bygging
405

I
finner det hele såre naturlig og at det skal så være. En så noe annerledes
på bilen da den kom. Det har derfor sin interesse å ta med noe
om bilens inntog i Sannidal.
1909 kom den første bilen til Kragerødistriktet og ble .satt inn i ruten
Kragerø-Tørdal. I møte den 10. november 1909 kom bilspØrsmålet
fram i Sannidal herred st yre. Foranledningen var en henstilling om
å gi uttalelse om motorvogntrafikken. Behandlingen resulterte i fØlgende
enstemmige uttalelse: «Motorvogntrafikken her i Distriktet har
vist seg at medføre store Ulemper for den almindelige Ferdsel. Der er
indtruffet flere Uheld og enkelte Ulykker som utelukkende maa tilskrives
Automobilkjørselen. Hestene blir som oftest redde, og det ,har
gjentagne Ganger hendt at Hestene har tatt ut eller løpet lØpske. Intet
Under derfor, at mange ikke tør komme paa Veiene med sine Hester
paa de Steder de er udsatte for at møte Automobilen. Det hØrer jo intet
steds Hjemme heller dette at et privat Selskap til stor Gene for den
almindelige Ferdsel, skal faa Lov til at drive en slik Trafik i et Distrikt
som vaart, hvor Forholdene er saa ugunstige hertil som mest mulig.
Veiene er smale med skarpe Svingninger, saa det paa mange Steder er
vanskelig, for ikke at si umulig, at komme forbi Automobilen. Hertil
kommer at Motortrafikken virker i hØi Grad Ødeleggende paa Veiene
og foranlediger derved betydelig Økede Udgifter til disses Vedlikehold.
Sammenlignet med de Farer og Ulemper Trafikken medfører, spiller
saaledes Nytten en underordnet Rolle, man vil derfor faa uttale at der
i den fremtidige Lov bør bli indtatt Bestemmelse om 1. at der ikke bØr
gives nogen TilladeIse til KjØrsel med Automobil før de interesserte
Distrikter har hat Anledning til at uttale sig, 2. at Amtmanden paa
Grundlag av disse Uttalelser bestemmer hvorvidt Trafikken skal tillates
eller ikke, 3. at vedkommende Motorvogneier eller Selskap tilpliktes at
erstatte al Skade som Trafikken foranlediger, at Motorvogner som skal
besørge Passasjer- og Godstrafikk, bØr ha bestemte Avgangs- og Ankomsttider
fra og til de forskjellige Stasjoner, og endelig 5. at der gis
vedkommende Amtsting adgang til at paalegge Motorvognens Eier en
Avgift som svarer til de forøkede Veibyrder. - Hvorledes Motorvogntrafikken
vil virke i SnefØre har man ennu ingen Erfaring om, men
man frykter for at den ved at rØre Sne og Grus om hverandre kan
komme til at ødelegge Sledeføret. At Trafikken i Holke og glatt Føre
kan bli meget farlig er noe som sier sig selv.»
408
SkYssfØring.
Skyssferd eller skyssfØring var et viktig ledd i samferdselen. Den
foregikk fra først av enten på de gamle rideveier eller på vann og sjø.
Bele transporten var lagt på bøndene. Arnt Berentsen skriver om det
1656: «l Norge er alle BØnder pliktige til at skydse og flytte paa hver
Adelsmands Pas.» Det var en svær plage og en stor tvang for bØndene.
De måtte fritt stille båter, hester og folk til rådighet for kronens og
kirkens folk, den såkalte friskyss som lå på dem til langt ut i 1800årene.
Peder Rinde skriver noe om det i sine «Erindringer»: «Skydsvesenet
voldte Herredstyret meget Strev. En Bonde kunde bli tilsagt
at skydse i tre av Ugens Dager. Bodde han da ubeleilig, maatte han
bortleie Skydsplikten. Foruden Skydspenge maatte han da betale 20
Daler. Herredstyret knurret og mindte om den forandrede Veilov som
var ventet.»
Og denne friskyss med tvang på bØndene hadde visselig som en mare
ligget på bøndene i flere hundre år. I lensregnskapene ser en at 1593
hadde Hegland skysskifte, 1621 er Anstein Lunde - LØnne - nevnt
som skyss fØrer fri for skatt og 1640 Berulf Lunde likedan. Det var ikke
så sjelden det ble ilagt bøter. Således fikk Jens og Lars Farsjø, Lars
Gjerde, Gudbrand Holtane og Jon Lunde i 1650 en bot på 1 rd. for hver
for at de ikke etter tilsigelse ville føre velbårne Molte Zheesteds
tjener, som skulle til Akershus med skattepenger, - derfor å lide for
skyssferds overhØrighet og ulydighet. Anders Skomaker fikk 1657 bot
for skyssforsømmelse, Fredrik Skåtøy bot for å ha nektet å skysse østover
og oppsitterne på Hegland, FarsjØ, Tangen og Rinde var stevnet
formedels «deres uvillighed» til å skysse en løytnant og en fange som
skulle på slaveriet. Fogden stevnet 1756 oppsitterne på Halsen og Stavnes
formede Is at de i hans skyssbåt hadde glemt å ta med hanskene
hans.
Det var selvsagt vanskelig for oppsitterne på øyene å greie med skyssplikten
sin inne på den gamle veien. De møtte derfor på tinget 1773 og
sa at de ville betale 1/2 rd. hver mot at de slapp friskyssen. Det ble ordnet
slik at Jens Holtane tok på seg skyssplikten deres for denne
betaling.
Fra øyene måtte de skaffe roskyss. Enten var det øst til Langesund
eller vest til Risør. Men det høvde at det også ble lenger. Således vitnet
almuen 1710 at Abraham Isaksen og Ole Christensen druknet med en
409

I1
I.l
I
I I
båt vest ved Jæren da de rodde på hjemvei, etter at de hadde vært med
og skysset Hans Majestet Kongen med følge, som da hadde vært i Norge.
Bind Il, side 596.
Faste skysstasjoner for gjennomgangstrafikken var Ødegården ved
FarsjØ og Humlestad. Ødegården skysset østover til Rosland i Bamble
og vestover til Humlestad. Humlestad skysset øst til Ødegården, vest
til Gjerstad og ned til Kragerø, der det var stasjon i Tallakshavna. De
andre skysstasjoner i Sannidal var: Eidet, KurdØl og Lundereid, den
siste med skyss til Apalstøa i Drangedal og Ødegården i Sannidal. 1852
foreslo herredstyret stasjonene på Eidet og Kurdøl nedlagt. Men da
hovedveien til Drangedal i 1870-årene var ferdig, ble stasjonen på E;.urdØla.
igjen opprettet. - I 1850 var det fra Humlestad gått ut 258 hesteskyss,
og gården hadde 180 spd. for stasjonshold. For Ødegården var
tallene henholdsvis 240 og 140.
Det var mye strid med Kragerø om fast stasjon i byen. Det hadde
vært skysskifte i · Tallakshavn i 1700-tallet. Det var underhandlinger
med Kragerø om stasjonsholdet, og Biørn, Schaaning og Th. Thommesen
var underhandlere for byen. Men herredstyret uttalte at «var
saa urimelige i sine Fordringer at det var umulig at komme til nogen
Akord». Men fogden bestemte at KragerØ, som på den tid - 1852 -
hadde 7 hester, «selv bør forrette sin Skydspligt uden GodtgjØrelse fra
Landdistriktet.»
Da hovedveien var omlagt fra Bamble om Helle og Are til Humlestad
og fra Kragerø til Vrådal, ble stasjonene innskrenket til en på
Kurdøl og en på Støa eller Tyvand. Og da bilene kom og jernbanen
var åpnet, ble det slutt med skysstasjonsholdet i Sannidal.
Gjestgiveriene.
Så tidlig som 1503 ble det lovfestet at det skulle være et vertshus
for hver dags reis på hovedrutene rundt i landet. De skulle servere mat
og drikke til de reisende og hadde lov til å ta i betaling en halvpart
mer enn hva maten og drikken til vanlig kostet. Av det som er fortalt
fra de tider, ser det ut som om det i vertshusene var overflod - særlig
av drikkevarer. Trolig var dette en av grunnene til at kong Christian IV
omtrent 100 år etter påbØd at det på Agdesiden skulle knappes inn på
vertshusene, «da de gav Aarsag til Guds Fortørnelse ved Drukkenskab,
Drab og paa anden Maade.»
410
Men dette gikk ikke. Det ble svært vanskelig for de reisende. Derfor
ga kongen ordre til Landkommisjonen - matrikulkommisjonen - 1665
om at det var «storlig nØdvendig at ansette Gjestgivere alle vegne for de
Reisende. Thi ville Vi at I paa hver anden eller tredje Mil, eftersom
Leilighed tilsiger, anordner hvert Sted en smuk og formuende Mand
paa en god og beleilig Gaard ved alfar Vei, som kan holde Gjestgiveri
for de Reisende for billig Betaling efter Vores Forordning av 1648,
nemlig for et godt Maaltid Mad til Middag 12 sk. og til Aftens med
Losjement 16 sk.» - De må ha funnet en mann som hadde disse egenskaper
på Lofthaug. At Vebrand Lofthaug var en formuende mann,
det vet vi. Men om han også var smukk, det vet vi ikke. Han møtte 1674
på tinget og begjærte skudsmål om «hvorledes han havde sig skikket
som Gjestgiver og om no gen viste han havde forestaaet Gjestgiveriet
som han bør». Hertil svarte almuen at nevnte Vebrand Lofthaug hadde
skaffet de reisende mat og drikke både natt og dag. - Nils Olsen fikk
1690 bevilgning til å drive gjestgiveri i Tallakshavn så lenge stedet
var gjestgiversted og mot at han skaffet de reisende «fornØdent Logement
samt Spise- og Drikkevarer til NØdtørftighed og for billig Betaling».
Vertshusholderen måtte brygge det Øl som var fornØden til
vertshuset, men brennevinet måtte han kjØpe i byen. Da gjestgiveriet
bare var for de reisende, var det forbudt å holde kro for sognets bØnder
eller andre av almuen. - Gjestgiveriet i Tallakshavn var lenge i virksomhet.
Det er nevnt 1802. Det året stevnet fogden alle til Tallakshavn
henlagte skysspliktige for at de skulle besørge skyss etter tur og innkallelse.
Det møtte 13 personer fra Tallakshavn, Kalstadkilen og Kammerfoss.
De gikk inn på i stedetfor skyss in natura å betale 8 sko hver,
eller så mye som gjestgiveren måtte betale for skyssen.
ut over i 1700-tallet ble det opprettet gjestgiverier, oftest i forbindelse
med skysskiftene. Således spurte fogden 1765 de til gjestgivere
foreslåtte personer: Peder Lundereid, forhenværende lensmann Halvor
Jacobsen, Kil, Nils Andersen Portør, Nils Havsund og Peder Tyvand,
om de ville lØse kongelig bevilgning og svare noen avgift derfor. Halvor
Jacobsen ville betale 2 rd. årlig hvis ingen annen på stedet ble privilegert.
Nils Havsund ville betale 2 1 /2 rd. på samme vilkår. De andre
fant ikke å kunne betale det minste derfor.
1796 spurte fogden om det var andre gjestgivere i bygda enn Halvor
Jacobsen i Kil og Abraham Havsund. Almuen svarte at det ikke var
411

i II
I !
I :
brennevinsskatt til fattigkassen, men for 1854 er bare 2 ilignet sådan
skatt med i alt 45 spd. De Øvrige hadde sagt rettigheten fra seg. I 1861
var det bare en igjen, i Kil.
Nevnte år hendte det at 23 gode menn sendte brev til lensmann Thorbjørnsen
med henstilling om å få stoppet salget av Øl, vin og brennevin
i Kil. De grunnga henstillingen med at mange reisende oppholdt seg
i Kil i lengre tid og drakk, særlig om vinteren. Både folk og hester led
ved det. Mest uheldig mente de det var for ungdommen. Det kunne
føre til drikkfeldighet. Beste måten å bli kvitt ondet på, mente de var
å beskatte trafikken så hardt at de som hadde retten, måtte si den fra
seg. De foreslo derfor skatten satt til 150 spd. for brennevinsret,ten,
50 spd. for Øl- og vinsalget. Kommisjonen tok noe hensyn til henstillingen
og satte avgiften til 50 spd. for brennevinssalget og 10 spd, for
Øl- og vinsalget. - Dette virket derhen at det ble slutt med den livlige
brennevinshandel i Sannidal. Flere rettigheter til salg av Øl og vin var
det fremdeles årene utover, men under skarp kontroll.
Postbefordring .
Det norske postvesen ble grunnlagt 1647. Først var det en postrute
mellom Kristiania og København. Litt senere kom en rute Kristiania
-Trondhjem. Omkring 1650 sattes i gang postrute Kristiania-Kristiansand.
Den ble senere forlenget til Stavanger. Den ruten gikk gjennom
traktene her, og posten var 5 dager hver vei. BØndene som bodde
ved ruten måtte føre posten fra postgård til neste postgård. Oftest var
presten poståpner. Men i Sannidal bodde ingen prest til å greie med
det. Bygda var på den tid anneks, og presten bodde fra først av i Bamble
og siden i Kragerø.
Fra først av gikk ruten om Skien, til Ulefoss jernverk, derfra til
Drangedal åg videre vestover. Posten fra Kragerø gikk opp til N eslandsvatn
i Kroken, der den kom inn på hovedlinjen. Om dette heter det:
«Nordre Kalstad tager Posten fra Kragerø som er 1J2 Mil, fØrer den til
Tveitereid, som er 5 Fjerding Vei, og Tveitereid fØrer den til Nesland
som er 2 Mil, hvor Posten samles,» I om lag 40 år gikk posten veien
om Ulefoss og Drangedal. Men da veien ble bygd gjennom Bamble 1689,
ble postruten sØrover lagt den veien. Kragerø fikk da posten ned fra
nØrdal i Bamble. Ruten i Sannidal var etter postgårdene Landsverk,
Tørjerød, Haukholt, LØnne, Mo og Asen.
414
Som erstatning for den plikt som ble lagt på postbØndene med postkjøring
og det som fulgte med, ble de fritatt for militærtjeneste, underhold
av offiserene, friskyss og skysskatt. Dertil var de fritatt for å ha
arbeidsdager hos lensmannen og andre og fri ledingskatt. Fogden
spurte postbøndene 1723 om de hadde frihet fra deres arbeidsdager og
ledingskatten av deres gårder. Alle svarte ja og henviste til skatteforordningene
at disse friheter var fra gammel tid av og for deres gårders
store skyld og for byrdene ved postføringen, Dette gjaldt særlig for
NilS Lønne og Rasmus Mo, da de begge hadde sØnner som skulle bære
posten, men var soldater. I det hele var det en fordel dette at gården
var postgård. I en konflikt med Susanne på Tveitereid anførte presten
bl. a. at det måtte anses som en fordel at Tveitereid var postbondegård.
Men av tingbøkene ser en at det også kunne være en tyngsel å ha
postgård. 1712 møtte Inger Landsverk fram på tinget og sa fra om at
mannen hennes, Halvor Kittilsen, hadde vært soldat i 1/2 år. Hun satt
hjemme på postgården Landsverk, hvorav hun brukte halvparten, · og
måtte greie med driften av det hele. Men hun var blitt forarmet av
den store omkostning for å få noen til å fØre posten - nemlig vestover
1 mil og østover 1 % mil en gang hver uke, foruten aparta brever som
hun måtte gå med. Hun kunne ikke få en dreng til tjeneste, så hun
måtte søke om mannen sin fri som soldat. Trolig ble denne hennes
søknad imøtekommet.
Av tingbøkene ser en også at det tildels kunne være uregelmessigheter
med postfØringen. En gang ble postbøndene på Mo, Haukholt,
Landsverk, Tørjerød og BrølØs av amtmannen stevnet til på tinget ved
ed å fralegge seg skylden for å ha «beskåret» postvesken mellom Kragerø
og Brevik. Samtlige møtte på tinget, avla eden og var med det
frie i den sak. Der var også 1799 klage fremme på tinget over at posten
hadde gått for sent mellom postbondegårdene Aby-DØrdal, Fostvedt,
Landsverk, Humlestad og Mo på vei fra Brevik til Arendal. Det var også
politisak mot 4 postbØnder på Mo for forsØmmelse av postbefordringen.
Men den sværeste postsak og den hardeste dom som finnes i tingbøkene
for Sannidal, er fra 1765. Rasmus Torsen Myra hadde åpnet
postsekken mellom Mo i Sannidal og Østerholt i Gjerstad. Av den
hadde han tatt ut pengene som var 1402 rd. i bankosedler, og derpå
igjen sydd vesken sammen så røveriet ikke ble oppdaget fØr posten kom
til Arendal. Rasmus hadde hatt følge med postbudet fra Mo et stykke
415

II I
Furuholmen-TåtØy-Kirkeholmen i gang fra 1916
Landpostbud B. Terjesen, J. J. Myrann. Nåv. bud H.
SØrensen og i mange år før 1916 Ole Larsen.
KragerØ-Lovisenberg i gang fra 1934. Landpostbud
Thor Jensen. Nåværende bud Erling Eneberg.
De to siste ruter var opprinnelig en rute Kragerø_
Kilen - N. Kalstad-Furuholmen-Tåtøy-Kirkehol_
men og ble utfØrt av N. Fr. Hansen og fra 1.3. 1901
av N. S. Amundsen i 30 år til 1.10. 1931 og som også i
N. S. Amundsen en rekke år hadde KragerØ-Lovisenberg-Helle.
. Bilruter.
Det er over 40 år siden at den første automobilrute ble satt i gang'
her i distriktet - som foran nevnt under sterk motstand fra hesteeierne.
Våren 1909 begynte «Drangedalsruta» med nåværende kvarts- og
feltspatgrubedisponent N. O. Nilsen som sjåfØr.
Til å begynne med gikk ruten fra KragerØ til Tørdal. Dette ble snart
forandret til at den gikk fra Tørdal om morgenen og fra Kragerø om
ettermiddagen, hverdagene.
Ruten ble de første år kjØrt med en større drosjebil. Det varte noen
år fØr en mindre buss ble satt inn i denne ruten. Det var et aksjeselskap
til å begynne med. Nå i en lang rekke år har ruten vært kjØrt og
eies av Dahle & Lohne, TØrdal, og etter hvert med større og større rutebiler
- «busse!'».
På ettersommeren i 1909 kom «Bambleruta», også med en større
drosjebil (rØd) med sjåfør Knudsen ved rattet. Det var da 2 daglige
turer til og fra KragerØ-Stathelle. Det var til å begynne
med også her et aksjeselskap, med Simon Ødegaarden
som en av de mest interesserte og som også
var med å kjøre ruten. I 1922 overtok han sammen
med S. J. Thorsdal ruten. I 1927 ble Ødegaarden eneeier.
Det gikk her som i Drangedalsruten. Større Og
$tørre rutebiler, - ruten utvidet til daglig 4 turer
fra Kragerø og ruten utvidet til Skien. Nå er det 5
turer hver dag.
Siden i 1948 kjØrer ha.n også ruten KragerØ-Fossing
hver onsdag og lØrdag.
418
Simon
Ødegaarden
Fossingruten
FarsjØruten
419

i'
Sannidalsruten
Jakob Moe, RØrholt, hadde en lengre rekke år bilrute RØrholt­
KragerØ.
Denne ruten har han nå solgt til Simon Ødegaarden.
Melkekjøringen fra Sannidal - FarsjØbygda og Vestbygda - var jo
på disse lange avstander en strevsom og meget krevende transport med
hester.
I 1926 begynte John AabØe bilrute, som han selv har kjørt og kjører,
- og gjerne med en «tilhenger», hvorpå melken transporteres. Ruten
er en gang hverdagene. Han har holdt 2 rute1;liler, hvorav den første
ble utslitt.
Fra Vestbygda begynte Theodor Braatane i 1927 å kjøre bilrute som
han selv har kjØrt og kjØrer. Til rutebilen har han også «tilhenger» til
melketransporten.
Det er daglig rute hverdagene.
Det er den 3dje rutebil han nå kjører med.
420
\
Kilsruten
KilsTUten.
lover 30 år har Lars Thorsdal kjørt denne bilrute. Han begynte i
1920 med en alminnelig drosje og 1 tur om dagen. Ruten ble straks
utvidet til 2 turer og nå er det 5 turer. Han har slitt ut ialt 8 biler,
hvorav 5 rutebiler og 3 drosjebiler.
I de ca. 4 siste år er ruten utvidet til KjØlebrØnd. Han har nå 3
rutebiler.
I alle disse år fra 1920 har han selv trofast sittet ved rattet.
Foruten disse forannevnte ruter kjører daglig «Merkebekkruta» fra
1925 over Akreheia til Kragerø. Den ble opprettet av Olav Merkebekk
i 1922. «Gjerstadruta», Haakon Aasebø og Arendalsruten.
I 1949 ble av Kragerø Fjordbåtselskap begynt bilrute over Levangsheia
med Reidar Nilsen som sjåfør. Den besørger også melketransporten
med «tilhenger».
Nå kjører denne ruten til Stabbestad gjerne 2 ganger hver virkedag;
men så snart fergeleiet i Kragerø blir ferdig vil ruten gå til og fra
Kragerø.
421

ygdefolket. Han var lenge lensmann. Han frasa seg 1724 lensmannsstillingen
og tingveldet. Da var også almuen villig til å betale om han
ville fortsette. De bØd ham 1 riks ort av hver gårdbruker og 12 sko fra
hver husmann i stedet Jor en arbeidsdag. Det tilbudet-slo amtmannen
fast. -Villum Aare var lensmann til 1735 og tinget var hele -tiden på
Aare. Villum dØde 1740. Etter Villum Aare sluttet som lensmann var
hans svigersØnn Abraham Aare og Ole Tveitereid vekselvis viselensmenn
et par år.
Jørgen Paus, som var Villums annen svigersØnn, ble så lensmann
1741. Han var meget ute og reiste og JØrgen Sparre var 1741 konstituert
lensmann, da Paus var på handelsreise i Telemark. Paus. var
bare lensmann i 2 år. Han frasa seg da lensmannsbestillingen på tinget,
«da den var ham til daglig ruin».
Jørgen Sparre, som en tid var konstituert lensmann for Paus, ble
lensmann 1746. På en rydningsrett han kjØpte ved Hellestranden bygde
han hus, hvori var tingstue. Sparre var trolig en innflyttet mann fra
Oslo. Han kom til bygden som musikent flere år fØr han ble lensmann.
Henrik Meyer fikk 1736 Kongens bestilling som musikant og
ga sine privilegier til Jørgen SpalTe for Sannidals vedkommende. De
ble lest på tinget i Sannidal. Disse privilegier utnyttet han nokså
strengt. Han meldte flere spillemenn og brudgommer som hadde krysset
Sparres privilegier og de fikk mulgt. Da han 1746 ble lensmann
hadde han allerede bygdefolket mot seg. Og han var ute i mange
bataljer. Han var tiltalt for at han som lensmann deltok i en del bØnders
selvtekt av kornlager i Kragerø. Han var ved utpantninger flere
ganger utsatt for «voldsom overlast» av bygdefolket. Sparre dØde 1759
og straks etter ble hans hus på Hellestranden solgt.
Halvor Jakobsen ble lensmann etter Sparre og tingstedet ble flyttet
til Kil. Han var lensmann fra 1759 til 1776. Han var fra først aven
formuende mann. Han kjØpte benkes aga på Moe og kjøpte Kallevik og
Saltbotangen ved Kil. Men han måtte betale store kausjonsansvar og
låne av det Bernholske Legat. I den anledning var det lånetakst på
hans eiendommer. Eiendommen hans var ethvert hus, sjøbrygge og'
jordveien Kallavik. Takstsummen var 600 rd., lånesummen var 617
rd. Hans pengevanskeligheter gjorde at han måtte slutte som lensmann
en tid og da var Even Elevsen Landsverk konstituert lensmann
med tingsted på Helle fra 1773 til 1775. Da ble Jakobsen en kort tid
424
\
lensmann igjen med tingsted i Kil. Han ble flere ganger stevnet for
gjeld etterat han i 1776 sluttet som lensmann. Han var visstnok av
bygdefolket avholdt og som lensmann respektert. På tinget 1766 spurte
han almuen om den ikke godvillig hadde gitt lØfte om at mennene
skulle gjøre en arbeidsdag for ham på den tid han forlangte, hvilket
de bekreftet. Hvor han var fra er ikke helt klart. Men sikkert er det
at han var fra Sannidal og tilhørte en av de stars lektene som på den
tid bodde i Kil. Meget tyder på at han var av Paus-slekten: Han var
verge for Jørgen Paus's datter Valborg og blant fadderne for hans barn
var Anders Paus og Kristoffer StrØmbek.
Jakobsen ble gift 1753 med Kirsti Jensdatter fra Ørvik, som var enke
etter Kristoffer Aakesen. Halvor og Kirsti hadde sammen barna Kristoffer,
Jakob, Berte og Susanne. Med Kristoffer Aakesen hadde Kirsti
2 døtre: Karen gift med Ole Torjusen fra KragerØ og Ingeborg som
var gift med Kristoffer Jørgensen Svenum fra hvem Kristoffernavnet
kom til Svenum. Kirsti dØde 1767. Jakobsen stevnet 1775 sine steddøtre
- Karen og Ingeborg - for å gi avkall på fars- og morsarv.
Christen Andersen ble lensmann 1776. Han bodde i Kil før han ble
lensmann. I et skifte 1774 etter Jens Pettersen hadde enken formå et
«lvlonisior Christen Andersen, stiger ved Hallen og Bolvik Jernverker,
boende i Kiil, til å være lagverje for seg.»
Straks han var blitt lensmann ble han gift med Karen Jensdatter
Rinde, datter av Jens Eilertsen Rinde. De hadde barna: Anders, Johanne
Marie, Karen Marie og Anne Marie som ble gift med Klaus Jørgensen
Bustrak i TØrdal. Andersen hadde dels arvet med konen, dels kjØpt
ikke så lite. Det var skifte etter Karen 1792. Boet eide 31/2 skind i
Rinde, som han hadde kjØpt av major Jenrskow. Dette ble verdsatt til
1000 rd. og 1 tønne skyld i ytre Vefall i Drangedal verdsatt til 412 rd.
Dertil hus og' innbo i Kil, så boet var på netto 2000 rd,
Han hadde tingstue i Kil. Meget tyder på at dette var Menstad, men
navnet var ikke brukt før i lensmann ThorbjØrnsens dager. Det er trolig
at lensmann Jakobsen bodde der i sine velmaktsdager.
Da lensmann Andersen ble gammel og sluttet som lensmann flyttet
han til sin datter på Bustrak i Tørdal. 'Derfra skrev han i 1805 til tinget
i Sannidal at hans kone var dØd 1792. Hans eldste sØnn Anders,
som da var 14 år, hadde 1796 reist til England og derfra til Afrika.
Thomes FrØvik ble lensmann 1800. Thomes var fra Nås i Drangedal,
425

f. 1750, d. 1804, gift med Marie Fineid, ·Drangedal, f. 1747, d. 1830. De
flyttet ut fra Nås til Frøvik. På Nås hadde han kommet i strid med
sin eldre bror Knut om gården. Det endte med forlik på tinget: De
tok hinannen i hånden og lovet at de skulle leve i enighet resten av levetiden.
Knut fikk gården og Thomes kjøpte FrØvik 1780. Thomes flyttet
ut til Frøvik 1792. At han så straks ble lensmann i en fremmed bygd
tydet på at han var en dyktig mann. Thomes og Marie hadde barna:
Marie, Asberg, Claus og Peder.
Claus Thomesen var lensmann fra farens dØd til 1807. Claus fikk
skjØte på Frøvik, men sluttet som lensmann og flyttet derfra og ble
stor forretningsmann i Kragerø. Han var en streng og modig mFJ.,nn.
I KragerØminner skriver Hougen bl. a.: Skipsreder Thomesen var drangedØI
og arvet gården FrØvik. Ved FrØvikstranden hadde han skipsverft
og der lot han bygge sin første skute «Marie». Han satte omtrent
hele sin formue i dette, som han eide alene, og var med på ferden over
til Danmark. På turen kom uværet over dem og de holdt på å gå fortapt.
Sjøfolkene sa, at det mest skyldtes Claus at de kom velbeholdne
i land. Noen år gikk og Claus Thomesen var en av Kragerøs største
skipsredere og en grunnrik mann. Fra hans skipsverft på Frøvik gikk
flere ganger to nybyggede fartøyer på vannet. Han hadde ord for å
lønne sine folk godt; men han fordret at de skulle være edruelige, ærlige
og flittige. I Kragerø hadde han gård, butikk og brygge, men
bodde ofte på FrØvik om sommeren. På sine gamle dager ble denne
kjempesterke mann skral i hoftene og gikk med krykker og stav. Han
hadde flere barn, bl. a. den kjente KragerØforretningsmann Thomes
Thomesen.
Nils FarsjØ ble lensmann etter Claus Thomesen og var lensmann 1807
-1811. I hans lensmannstid var tinget i Kil. Nils kjøpte Dahl 1809
og flyttet dit. Senere het han Nils Dahl.
Kristoffer Svenum ble så lensmann 1811. Han var lensmann til 1830,
altså i 19 år. I hele hans lange lensmannstid var tingstedet på lensmannsgården
Svenum. I tingbøkene finner en heller ikke at han noen
gang var i konflikter med bygdefolket, øvrigheten eller noen annen.
Han må ha vært en stø og dyktig lensmann. Han kaltes i de senere år
«gamlelensmannen» av bygdefolket.
Lensmann Svenum var sØnn av Thomas Jørgensen Svenum, f. 1747,
d. 1794 og moren var Ingeborg Kristoffersen fra Kil, f. 1750, d. 1822.
426
Faren, Thomas, var av . den · gamle Svenumetten som stammet fra
straume i Drangedal. Thomas-navnet kom til Svenum omkring 1700
da Thomas Velleksen østre Straume kjøpte Svenum hvor hans slekt
hadde bodd i ca. 250 år. ·
Lensmann Svenum var f. 1774, d. 1857, g. m. Maren Aare, f. 1761.
De hadde mange barn og. deres ætlinger er spredt utover distriktet.
De hadde 9 barn: Thomas, Abraham, Jørgen, Isak, Vilhelm, Nils, Jens,
Ingeborg og Johanne.
NilS ThorbjØrnsen ble lensmann 1830. Tinget ble da holdt i Kil på
Menstad, som var lensmannsgård. Nils fikk 1836 skjøte på gårdparten
Kil under Rinde. Det var trolig Menstad som var bostedet for denne
gårdpart og at både lensmann Jakobsen og lensmann Andersen hadde
sitt bosted og tingstue der. Nils kjØpte også Hestebråten under Levang.
lIan var altså en holden mann. Nils var med i flere kommunale komiteer.
Således var han bl. a. medlem av matrikuleringskommisjonen
og da var Jørgen Blankenberg konstituert lensmann. Nils Thorbjørnsen
flyttet til Kil 5 år før han ble lensmann. Hans kone het Barbara
Pettersdatter. Trolig var hun fra Kongsberg.
Ved folketellingen i 1864 hos Theodor Thorbjørnsen på Menstad
bodde hans bestemor Anne Augustsen der. Hun var 99 år og f. på
Kongsberg. Nils ThorbjØrnsen var lensmann til 1849 da han fratråtte
på grunn av sykdom. Han ba da om at hans 18 årige sØnn Theodor
måtte bli konstituert som lensmann. Sykdommen som Nils hadde var
trolig at han var blitt religiøs og reiste til Utha i Amerika. Derfra
skrev han 1860 til Peder Abrahamsen i Kil, at han hadde en god kone,
eget hus og jordvei. Han var takknemlig mot Gud, som lot evangeliets
røst lyde for hans ører, øyne til å se og hjerte til å
tro sannheten. Han hadde intet Ønske om å se sine
barn hos seg. Han hadde forlatt alle ting for å være
lydig mot Gud og var nå ordinert til eldste i Israel.
Han tilhørte «de siste dages hellige».
TheodoT ThorbjØrnsen ble lensmann etter sin far
fra 1849 til sin dØd 1866.
Han overtok farens eiendommer og bodde på Menstad
hvor det var tingstue. Han var f. 1829, gift med
Asborg Olsen. Barn: Johanne, Anne, Marie og Niko­
T. ThorbjØrnsen line. Ved folketellingen 1864 var han oppført som hus-
427

I i
l
H. Bakke L. Midgaard Rolf Hogner
Til SkåtØY kom han i 1875 som lærer ved Helle Bruksskole. Var herredskasserer
1882 til i 1912. Medlem av herredstyret i 3 perioder og
skolestyreformann i 7 år og medlem av flere kommunale komiteer.
Han var også Hypotekbankens kommisjonær, hvis distrikt da omfattet
det nåværende Kragerø sorenskriveri.
De ca. 2 første år han var lensmann bodde han på Marienlyst. Med
amtmannens tillatelse flyttet han til KragerØ.
Lensmannens plikt til å «overta tingholdet», var da opphevet, -
tingstedet for Skåtøy var Biørnsborg i KragerØ, likeså for Sannidal.
I KragerØ var han også en tid medlem av by- og skolestyret. Forøvrig,
se Bind Il, side 215.
Ved Bakkes dØd ble hans svigersØnn, skatteoppkrever Rolf Svendsen,
Kragerø, kst. som lensmann.
Lars Midgaard, lærer og ordfører i SkåtØY' ble så lensmann fra 1.7.
1912 til 1.2. 1938, da han søkte avskjed. Han er f. i Nore, Numedal 1873.
I sine yngre år deltok han meget i ungdomsarbeidet og i avholdsarbeidet
her i fylket. Medlem av SkåtØY herredstyre i 44 år. Ordfører
fra 1909 til han ble lensmann i august 1.912. Skolestyrernedlem i 34 år,
hvorav formann i 25 år. Menighetsrådsmedlem i 23 år og vergerådsmedlem
fra i 1932, hvorav formann fra i 1937. Medlem av Telemark
fylkesutvalg i 24 år og fylkesskattestyret i 36 år. Stortingsvaramann i
18 år og har møtt flere ganger på Stortinget. Siden han sluttet som
lensmann har han fortsatt.som fast branntakstmann og er også skjØnnsmann
og har særlig hatt å gjøre med skylddelingsforretninger. Han
har også vært nyttet som skjønns- og takstmann utenbygds og medlem
av flere kommunale og fylkeskommunale komiteer og utvalg.
430
-
Han hadde lensmannskontoret i Kragerø, men bodde og bor i RØrvik.
Bind Il, side 319.
Gustav SØgård, lØytnant og lensmannsbetjent hos Midgaard i mange
år, var kst. som lensmann fra 1.2. 1938 til 1.7. 1938. Bind Il, side 318.
R:0.lf Hogner, f. på Nordre Eiker 1908. Middelskole, handelsskole og
pol1tlSkoleeksamen. Lensmannsfullmektig på Nedre Eiker i ca. 12 år
og var kst. på eget ansvar som lensmann flere ganger dersteds. Har
vært lensmann her i SkåtØY siden 1.7. 1938.
Her har han vært og er medlem av flere kommunale komiteer og
utvalg.
Han har også lensmannskontoret i Kragerø, men er bosatt i Kilen.
Bind Il, side 274.
svang og Hogner. ble i en lengre tid under okkupasjonen avskjediget
som lensmenn og fIkk først sine stillinger igjen etter frigjøringen.
XLIV
POLITISKE PARTIER I SANNIDAL
I de politisk spente år fØr århundreskiftet var HØire og Venstre de
to partier som kalte på velgerne.
.'
Sannidal HØire
Det var Per Strand og Gunnar Eklund som var de drivende krefter.
Men noen fast organisasjon ble ikke dannet. De hØireorienterte og
bondepartifolk gikk sammen ved kommunevalgene på «Uavhengige
velgeres liste», i mange år var Eilert Farsjø og Erling Mørland de
ledende. Uavh. velgeres liste hadde ordfØreren i en rekke perioder. De
p.olitiske motsetning:er var ikke så store når det gjaldt kommunepolitIkken,
og UavhengIge velgere hadde tilslutning også fra andre fraksjoner.
HØire stilte ikke liste ved siste kommunevalg.
Sannidal Venstreforening
Foreningen ble stiftet 31. august 1894 med 50 medlemmer. Styre var:
T: Hjertås, A. Randgaard, Johan Nossen, Aslak J. Lofthaug, Anders P.
LIen. Fra 1903 til 1921 var det smått med møter. Fra 1921 var Kr.
431

l!
,
Lindheim formann. styre i dag er Halvor Gjerde, Kristoffer Einertsen,
Theodor Braatane, Sigurd Nilsen, Cornelius Werner. Navnet er nå Sannidal
venstrelag. Partiet hadde ordføreren noen perioder.
Sannidal Arbeiderparti.
Den første partiavdeling av det norske arbeiderparti ble stiftet i 1922.
Den ble etter en tid oppløst. En ny partiavdeling ble stiftet igjen i
1933, men denne ble nokså snart oppløst. Så stiftet redaktØr Paul
Bentsen en partiavdeling 14. juli 1945. Til styre valgtes: Arthur Kielland,
formann, Ole Støen, Eigil Liane, Leif Arheim, Håkon AbØe, K.
Kristiansen og Jens Fjellheim. Partiet har hatt ordfØreren siden 1946.
De som har gjort seg særlig fortjent av partiarbeidet er Jens Fjellheim
og Eigil Liane.
Sannidal Bondeparti.
Partiet ble stiftet omkring 1930. Det var Erling MØrland som var
den drivende kraft, og sto som formann i mange år. Partiet gikk tidligere
sammen med andre fraksjoner om Uavhengige velgeres liste,
men stilte ved kommunevalget 1951 egen liste. Formann er nå Kristoffer
Tveitereid.
Arbeiderdemokratene. (Radikale folkeparti).
Disse samlet i 1920 årene og utover mange stemmer i Sannidal. En
av de ledende var Alf Larsen. Han var ordfører to perioder.
Kristelig Folkeparti
Den første partiavdeling i Sannidal ble stiftet 1945 etter opptak av
Jens Skarvang. FØrste formann var Per Sveinungsen. Partiet stilte
egen liste ved kommunevalget 1945 og fikk inn 5 representanter. Formann
nå er Ole Eikeland.
XLV
FAGFORENINGER I SANNIDAL
Sannidal avdeling 92 av N.P.F.
Etter opptak av endel interesserte ble det den 18. mai 1935 stiftet
en avdeling av Norsk Papirarbeiderforbund. Petter Nygaard ble første
432
formann, kasserer Germanus Bosvik. 1. juni ble den innfØrt i forbundet.
Avdelingen omfattet til å begynne med arbeiderne ved både Vafoss
og Kammerfoss bruk, men 1. juli 1945 skilte de lag'. Avdeling 92 omfattet
nå bare arbeidere ved Vafos Brug. Nils Haugholt ble formann.
Nå er Peder Sandland formann, og Hans BrendtØy kasserer.
Arbeidere ved Kammerfoss Bruk dannet nå avdeling 99 av N. P. F.
Første formann var Jens T. Fjellheim med Thorleif Pedersen som kasserer.
Formann nå er Arne Solum med Martinius HØgstlid som kasserer.
Sannidal bondelag.
Den 16. april 1896 ble Sannidal landboforening stiftet ved et møte
på støa. Det fØrste styre var: Håkon Fuglestvedt, formann, Tor Moe,
Gunvald Braaten, Ole P. Støen, Kristoffer Holt. Landboforeningen var
tilsluttet Telemark landhusholdningsselskap. Det var en annen kretsordning
før krigen, og i mange år sto Erling Mørland som formann
og Olav Vedal som sekretær i en krets som omfattet Bamble, SkåtØY
og Sannidal.
I 1947 ble Sannidal bondelag stiftet, Landboforeningen ble oppløst
ved at medlemmene gikk inn i det nye lag. Formann nå er Jens Lindheim,
med Jon Wåsjø som nestformann, Klaus Torsdal som sekretær
og kasserer og Torstein Dobbe og Hans LØnnerød som styremedlemmer.
Laget arbeider ved ymse kurs for fremme av jordbruket og har nå vel
100 medlemmer. Det er tilsluttet Telemark landbrukslag.
Sannidal bondekvinnelag.
Laget ble stiftet 5. november 1948 ved et møte på Gimle av fru Ashild
Tynning og Ingebjørg Aksnes. Det fØrste møte var på Rinde hos Margrethe
Rinde. Den første formann var Hjørdis Refsalen, nestformann
Marit Holt, Margrethe Rinde, kasserer, Astrid Moe, sekretær. Formann
er nå fru Ingeborg Fuglestvedt. Laget har 74 medlemmer og er tilsluttet
Telemark bondekvinnelag.
Sannidal skogeierlag.
Den 17. august 1918 ble Sannidal skogeierforening stiftet. Det fØrste
styre var: Jens Lindheim, Knut S. LØnne, Knut Eikehaug, Erling MØrland.
Foreningen fikk fra starten 22 medlemmer.
I 1933, den 16. desember ble så østre Sannidal skoglag stiftet. Det
28 - SkåtØY og Sannidal ill 433

Mo sandtak , Sannidal
Svendsen, KaTl og Ingvald, skoreparasjonsverksted.
startet av Ingvald Svendsen i Kil. Forretningen er senere overtatt
av broren Karl Svendsen som nå driver den.
Sandindustri i Mo.
De svære sandmasser som den siste isbre la etter seg ved Mo har gitt
grunnlag for en betydelig omsetning av sand. Lastebileier Johan
Haugom har siden 1937 leiet ØverbØ sandtak, og lastebileier Kristoffer
Lofthaug har siden 1934 leiet Mo og Eikehaug sandtak. Sanden leveres
over hele distriktet, og det er tusenvis av tonn som gjennom årene er
levert. Sandtakene er utstyrt med siloanlegg· og drives maskinelt.
Sannidal sementstøperi.
Bedriften er grunnlagt 1946 av Aslak Eikehaug. Den produserte takstein
til å begynne med, men er senere gått over til å lage bygningsblokker.
Den beskjeftiger 3 mann.
438
O. StØyls mØbelfabrikk.
Olav StØyl begynte i 1931 møbelfabrikasjon i Kil, men flyttet i 1934
til Rønningbakken i nye lokaler. I 1946 oppførtes en ny fabrikkbygning
og det beskjeftiges 3-4 mann. Det fabrikeres vesentlig soveværelser.
KragerØ lenestolfabrikk.
Bedriften ble grunnlagt i 1946 av Sigurd Eriksen og Nils Dalsvik. Den
beskjeftiger 25 mann. Bygningene eies nå av fru Edit Dalsvik, mens
Nils Dalsvik driver fabrikken.
Sig. Eriksen, garveri og pelsberederi.
I begynnelsen av 1930-årene kom garver Sigurd Eriksen fra Risør og
begynte et garveri i beskjeden målestokk ved Topp i Kil. Bedriften ble
siden flyttet til Sluppan og utvidet med pelsdyrgård og minkfarm. Det
ble her til et par år etter krigen drevet et betydelig garveri og pelsberederi.
Eriksen er nå fraflyttet bygden.
Mo sementstØperi.
Bedriften ble startet av Per Moe i 1937. Produksjonen omfatter takstein,
og beskjeftiger 2 mann. Abraham Moe overtok et par år, men
fra 1946 driver Jakob Moe støperiet.
Tellus fabrikk.
Bedriften ble startet i 1947 av Thomas RØnning sammen med Leif
Rønning og A. Maute. Det ble bygd et vakkert, moderne fabrikkbygg
ved Vafoss stasjon. Det produseres barne- og damekonfeksjon og en
del sportstøy, særlig anorakker. 30-40 damer har arbeide ved fabrikken.
Disponent er Thomas RØnning, forretningsfØrer Sverre Sørensen.
Møbelverksted.
Håkon Myhre startet etter krigen et møbelverksted ved Sluppan.
Eieren driver selv. Det fabrikeres særlig kjøkkeninnredninger.
439

Seilforeningen'. Forkortet navn: S.O.S.S. som omfattet
seilforeningene Sandefjord-Risør.
Som regel holdt S.O.S.S. regatta hvert år. Den hOldtes
etter hvert i de forskjellige byer:
Sommeren 1916 ble et merkeår for seilforeningen.
Den Kongelige Norske Seilforenings (- K.N.S. _)
lands regatta ble da holdt i Kragerø. Den varte i 4
dager og var meget vellykket. Interessen var stor, ialt
120 båter av forskjellig størrelse - fra kogger og
r. D . Schweigaard oppover til 30, 50 og 75 kV.meter.
Seilforeningens formann var T. D. Schweigaard.
LØpet var for de største båter: Startplass Saltneven, ut Stanggapet
og utenom Grunnrevkosten, østenom kosten på Måkeholmhausen, vestover
igjen rundt merkebåt ved Kaperbåen utenfor Portør og tilbake
forbi Klokkebøyen til Saltneven. For båter på 30 kV.meter og nedover
var lØpet: Fra Saltneven ut fjorden om Oksen og Fengesholmen tilbake
om Hammerbåen. - Koggene: Saltsten rundt Oksen og Hammerbåen.
I 1917 fikk foreningen sin seilerhytte i Gamle Portør. Bind Il, s. 520.
En ny seilfarkost er i de senere år blitt bygd, først i Kragerø og
siden her i distriktet, nemlig «Kragerøterna». Den er især for de unge
seilere og dermed er også disse kommet mer med til stor fordel for
seilsporten.
I 1946 holdt es 65-års jubileums regatta i forbindelse med S.O.S.S.
regattaen som det år holdtes i Kragerø.
Seilforeningens formann: Ragnar Pedersen.
Det var 13. og 14. juli og fint sommervær, men litt lite vind.
H.K.H. Kronprinsen var til stede og deltok i kappseilasen
med sin båt «Noreg», 6 kvm. Kronprinsen tok
med glans 1. premie i sin klasse. Startplass var Saltneven.
Det var et stort antall båter: 191h og 22 kvm., draker,
kogger, sjekter, Oslo-joller, sniper og Kragerøterner
m. fl.
Kronprinsen bodde på Valberg.
I 1949 ble Landsregattaen for Småbåter holdt i Kragerø
den 18. og 19. juli. Været var strålende og jevnt
bra vind. Ragnar Pedersen .
442
Seilforeningens formann: Nils Hetland.
Hele kongefamilien var til stede. Kongen, Kronprinsen, Kronprinsessen,
prinsessene Ragnhild og Astrid og prins Harald. De bodde ombord
i kongeskipet «Norge», som lå oppankret på Bærøyfjorden på
Valbergheisiden.
Det var en mengde båter 19, 17, 15, 121h, 10 og 8 kvm. Draker, Ferdersnekker,
Oseiver, Andunger, Oslo-joller, Grimstadjoller, OB.-Snekker,
Sniper, Kogger og Kragerøterner m. fl.
Prins Harald seilte flott sin båt «Fram» opp til 3. plass.
Seilforeningens styre var Nils Hetland, Lars Larsen, H. B. BiØrn,
Eigill Borge og Frank Byholt, samt Ragnar Pedersen som representant
for K. N. S.
I jubileumsåret 1941 var medlemstallet - junioravdelingen medregnet
- 182 betalende medlemmer.
Medlemstallet har holdt seg' noenlunde på samme høyde.
Brukseier T. D. Schweigaard har deltatt som aktivt medlem uavbrudt
i over 50 år. Han har gjentagne ganger vært foreningens formann
og i en rekke år representant til K. N. S.
SkØytesport.
Så vidt vites har det her i Skåtøy ikke vært noen mer omfattende
skøyteforening. Men med de som regel i vintertiden islagte fjorder og
med - for så mange -lang vei til Kragerø, var det nok mange flinke
skøyteløpere.
Av disse er det især en som omtales, nemlig: Martin Dybvik. FØdt
i 1865 og utdannet som lærer ved Hamar Stiftseminar.
Martin Dybvik.
På Hamar hadde han lært skØytekongen Axel Paulsen
å kjenne fra et skØytelØp på MjØsa i 1884.
Paulsen, som da hadde sett Dybvik gå på skøyter,
hadde blitt interessert i ham og uttalte at Dybvik ved
trening ville bli en fremragende skøytelØper.
Kragerø Turnforening fikk i 1887 ordnet det slik,
at Axel Paulsen skulle komme her ned, - og han og
Dybvik skulle ha kapplØp på Hellefjorden den 1. mars.
Dette år - den 13. februar - var det skøyteløp i
Kalstadkilen, lengde 3600 m .
443

terne når de marsjerte til skytebanen. Dette var tydeligvis etter hvert
blitt litt av et bybilde, og publikum var interessert med.
I 1887 arrangerte laget Amtsstevne med 40 deltakere den 28. og 29.
august. I innbydelsen heter det: «Adgang for alle Skyttere i Bratsberg
Amt, forsåvidt de hører under Centralforeningen». Kongens pokal ble
vunnet av kjøpmann Larsen-Modum. Adgang til å skyte om kongepokalen
hadde bare de som hadde fått tildelt Centralforeningens SØlvmedalje.
Om kvelden var det stor skytterfest i Skytterhuset med mange
taler, bl. a. for seierherrene, og «de beseirede Skyttere». I det hele
hadde arrangørene i «Riflen» til alle tider en sjelden evne til å lage
fest omkring sine arrangementer.
Laget hadde mange gode skyttere, bl. a. erobret Aslak Larsen, Kammerfoss,
kongepokalen ved Amtsskytterstevnet i Skien i 1888 med 73
pt. Aktive skyttere fra laget deltok i utenbygds stevner og hentet hjem
premier. I 1892 ble fra laget uttatt 3 mann til en skandinavisk konkurranse
i Kristiansand. Men av premielisten går fram at det likevel
var et begrenset antall skyttere som gjennom mange år sto på de første
plasser på listene. Det var således lite tilsig av nye skyttere og evnen
til fornyelse synes å ha vært årsak til at laget til slutt dabbet kraftig
av. En annen og meget vektig grunn til dette var at «Riflen»s styre
og som lag var sterkt knyttet til Centralforeningens politiske linje.
Menigmann, som var radikalt innstilt, hadde vanskelig for å finne seg
til rette i dette miljØ. Tallmessig ble derfor tilslutningen svak. Da så
Centralforeningens menn etter hvert gikk fra i slutten av nittiårene,
ble laget svakere. Bane og skytterhus forfalt. Idrettslaget overtok
restene i 1911, og skyttersaken i KragerØ fikk en lang sØvnperiode.
Siste formann var justisvaktmester Klavestad som personlig hadde til
gode av laget kr. 60,-, og for denne pris overtok Idrettslaget anlegget.
Trangen til sjølstende og sjølhevding ga seg utslag på mange felter
i BO-90-årenes Norge. Tankene omkring Folkevæbningen hadde fast
grobotn blant de mere radikale nordmenn. Bl. a. viste dette seg ved at
det omkring i landet ble dannet mange mindre skytterlag, men få av
disse hadde muligheter til å holde seg i noen nevneverdig tid. En kjent
mann i distriktet, daværende stortingsmann Peder Rinde, gikk med stor
eldhug inn for FolkevæbningsrØrsla. Han ble den første formann i
Telefylkets FOlkevæbningssamlag, stiftet i juli 1882, og sto som formann
i de første to år.
450
Skytterlaget «17. mai» i Skåtøy ble stiftet i 1882 med 19 medlemmer
og 9 rifler og med Gunder TaatØ som formann. Den siste formann var
N. sten sund i 1886-89. I 1896 kom laget igjen som «17. mai» på TåtØY
med Thor Olsen som formann, og senere ble det «TåtØ Skytterlag» til
laget opphørte i 1906.
Kjølebrønd Skytterlag i Sannidal var med i 3 år fra 1882 med 15-20
medlemmer og med Th. Barland og Lars Thorsdal som formann.
Sap.nidal hadde også sitt skytterlag i denne tiden og var i virksomhet
i 1907 da laget organisasjonsmessig ble overført fra Aust-Agder til
Bratsberg skyttersamlag. Men laget opphørte etter hvert.
Den 3. juni 1912 ble laget stiftet på nytt som Sanikedal Skytterlag
med Knut Eikehaug som formann og med 52 medlemmer. Medlemstallet
varierte mellom 21 og 52 år om annet. I 1913 ble John AabØe formann.
Laget var igjen overført til Aust-Agder skyttersamlag og arrangerte det
året fylkes stevne med ca. 200 deltagere. Stevnet gikk over to dager.
Det heter at avviklingen gikk meget bra selv om det fØrste dagen var
mye regn. Laget hadde bane på RinderØd og betalte kr. 40.- pr. år i
leie. Det var oppsatt 4 skiver på hvert hold, 600, 300, 200 og 100 m.
Telefon var lagt opp. - I 1915 ble John Aabøe samlagsmester i Aust­
Agder under samlagsstevnet på Dølemoen, Vegårdshei. Laget hadde
ellers mange gode skyttere, og mange av disse som AabØe, Alf Dalen
og flere kan en ennå treffe på i full aktivitet på skytestevner.
Laget var i virksomhet til 1925 med Jørgen Tyvand som siste formann.
Medlemstallet var 18 skyttere, bokførte skudd 1136. Da opphørte
det organiserte lagsarbeide, men en del ivrige skyttere fortsatte
likevel til 1929 uten at laget hadde noen forbindelse med hovedorganisasjonen.
Interessen var nå blitt så liten at en del av de ivrigste skyttere
gikk over i Drangedal skytterlag.
Skyttersaken i Kragerødistriktet ble aldri en allemannssport som f.
eks. i DrangedaL. Det var på de forskjellige steder enkelte ildsjeler, som
bar dagens byrde, og flere flinke skyttere, men tilslutningen var ikke
alminnelig og nivået ble ikke jevnt. Interessen gikk i andre leider og
det var ikke krefter til fornying når de eldre falt fra. SkytterrØrsla i
distriktet fikk en lang dvaleperiocle. Men så kom de faretruende år i
slutten av trettiårene med politisk spenning, kapprusting og krigsfrykt.
Og mot denne bakgrunn våknet igjen interessen for skyttersak og
verneidrett, og distriktet fikk atter en gang skytterlag i virksomhet.
451

last til høvlen og lagring for de høvlede materialer. En del av den
skårne last ble satt i «stabler» på Helle, men det allermeste ble «satt
paa lørjer» og slept til Kragerø, hvor den ble «stablet» på bollverker
på nordsiden av øya, hvorfra utskipningen foregikk. Biørn hadde egen
dampbåt, hvormed slepningen ble foretatt og likeså slepning av tømmerflåter
fra Kammerfosselven til Helle.
BiØrn hadde ved århundreskiftet ialt 19 større og mindre skogeiendommer
i Drangedal herred, bl. a. den store skogeiendom Jysereid. Det
skulle ialt være samlet skogvidde på omkring 100,000 mål.
MØllen,
som var en del av Helle bruk, var også gammel. I matrikkelen av 1723
er det nevnt at Helle mølle er oppført av Anders Gimle og SØfren
Strand. Anders Gimle var eier i lengere tid. Bind Il, side 205.
Helle mØlle var etterhvert modernisert og hadde bl. a. sikte, samsikte,
finsikte, grynkvern og renskernaskin.
Det var år om annet omkring 50 mann ved Helle bruk. Når om
vinteren kulde og ishindringer kom, var det å begynne med isinnhøstningen
ved den meget store isforretning på Helle.
Etter H. B. Biørns dØd 1917 ble hans eldste sØnn Henrich BiØrn leder.
Der ble opprettet et familieaksjeselskap, hvor også han i en del år var
disponent.
I 1937 ble hele eiendommen Helle solgt til ingeniØr og fabrikkeier
O. W. Spilhaug. Han har bygget kraftverk og kjettingfabrikk m. m.
Se kap. 50.
Det som var igjen av sag- og hØvelbygningen m. m. ble ødelagt av
brann i 1950.
MØrland sagbruk.
Mørland sagbruk hører også til de eldste. 1622 het det: Mørland
Saug bruger velbaarne Nils Mund til Jomfruland og inted skatter. -
Det samme var tilfelle 1626. Etter Nils Mund eide brødrene Selio og
Gabriel Marselius både verket og sagene i KjØlebrønd. De hadde ikke
særskilt privilegium på Mørland jernverk med sagene, men var berettiget
til å drive dem sammen med Berum jernverk. Brødrene Marselius
ga 1662 skjØte på det hele til «ærlige, velagtige og forstandige mand
udi Skien Peder Trulsen Berger boende udi KragerØ», bl. a. på «tvende
458
KjØlebrØnd Bruk
Sauger». Jernverket var da nedlagt. - De «tvende Sauger» hadde sammen
lov til å skjære 20,000 bord for året. Fra Peder Trulsen gikk sagene
over til Lars Clausen Bugge som 1722 ga skjøte på den ene sagen. Det
var nye eiere 1735, for da forlangte Nils Paulsen og Jørgen Madsen i
Kragerø besiktigelse på sagene. - Ved den ble det sagt at sagbrukene
var i elendig stand, så dårlige at de ikke kunne settes i gang før det var
foretatt en stor reparasjon. Nikolai Adeler Paulsen fikk 1761 MØrlandssagene
etter faren sin, Nils Paulsen. Fra han gikk de 1779 over til
brødrene Ditlev og Halvor Heuch, og deretter - omkring 1800 - til
brØdrene Petter og Georg Heuch. - Brukene fortsatte å være i Heuchfamiliens
eie til 1865. Da kjØpte Jon Opsal fra Drangedal gården Mørland,
mens sagbrukene i KjØlebrønd ble solgt til trelasthandler Chr.
Næs, Kragerø. Han hadde det en kort tid. Så kjøpte Chr. Gierløff som
satte sagen i tidsmessig stand. Han hadde den til 1911. Da ble den
solgt til ingeniør GrØndal. Etter at Gierløff sluttet, har sagen ikke
vært i gang, og nå er alt som hørte med til sagbruket revet ned og
fjernet. GrØndal hadde eiendommen til 1916 og solgte den da til de
bØnder som var interesserte i vassdraget. De hadde den bort i mot et
år, avleste i den tid de gamle og umulige flØtningskontrakter og solgte
så eiendommen til Jonny og Ingeborg Farnly.
459

Haukholt sager.
Haukholt sager bruktes 1622 av Christen Rytter og Claus Clausen.
Der var to sager, og det ser ut som om de var ute av bruk 1646. På
den tid hørte de til arvingene etter Peder Madsen i Skien. Den ene
sagen hadde uferdig bygning, og på den andre var det ikke skåret noe,
heter det. I siste halvdel av 1600-tallet har sagene tilhØrt Nils Adeler,
for i 1722 ga datteren, Anna Adeler, skjøte til sØnnen sin, Nikolai
Adeler Paulsen, på Haukholt gård og sag med odelsrett og annet
tilbehØr. Den østre Haukholt sag hadde hun 1707 solgt til Bonde Jacobsen
for 800 rd. Det tillatte kvantum for begge sager var den gangen
8000 bord for året. utover i 1700-tallet må sagene rent ha kom;rnet i
forfall, for 1765 var kvantumet for første Haukholt sag fØrt over til
Kammerfoss, og andre Haukholt sag var ved kongelig resolusjon utgått.
På den tid hadde Biørn kjØpt tomten til den ene sagen av kongen
«uden at det kostede en dansk skilling». Han skulle bygge den opp
igjen. Det var det øvrige borgerskap i mot, og 1770 var det offentlig .
besiktelse på stedet. Den andre sagtomten hørte til Paulsen. BiØrn
framholdt at han hadde SØkt kongen om lov til å bygge sagen opp
igjen til hans og bØndenes interesse så de kunne få solgt tømmeret
sitt. For «til flere Sagbruk, des bedre Pris», sa han. Sagbrukene i
Kragerø var på få hender. BØndene hadde måttet selge tømmeret sitt
til Skien, og dit var kostbar transport. Paulsen hadde SØkt om å la
sagtømmeret sitt bli skåret i andre distrikter. I Kragerødistriktet var
der 10 sager. Og da alle her nektet å skjære for ham, måtte han til
Skien med sagtømmeret sitt. Sagbrukenes representanter anket over
fløtningen fra Haukholtsagene, og opplyste om at med hensyn til å
sende tømmeret til Skien, så var det reist sak mot bønder i Drangedal
om det. - 1779 ble det gitt kongelig bevilling for at det kvantum som
var tildelt Haukholt sag - 8000 bord - skulle flyttes til Kammerfos
sag. Siden den tid kan en ikke se at Haukholt sag er nevnt, så det er
trolig at den ikke ble bygd opp igjen hverken av Biørn eller noen annen.
Gjerde sag.
Gjerde sag var 1622 en mindre sag som da skar 800 bord om året
og bruktes av Halvor Kalstad. Den lå i hovedvassdraget - trolig ved
Fossen - og hØrte til de privilegerte sager. Trolig var det denne
sagen som 1645 er kalt Vaasjø sag og som da bruktes av Anders Olsen
460
fra Fredrikstad. Ikke så lenge etter den tid måtte sagen være i forfall,
for den ble kalt «bekkesag», og betalingen for fossen var satt til 5 rd.
11688 var den nok satt i stand, for da skar den 900 bord, og betalingen
for fossen var 45 rd. Fem år etter eide Jørgen Jensen sagen. Da skar
han 1400 bord. På tinget 1705 ble det vitnet at «Gjerde Sag var ganske
nedr;;tadneb . Siden ser en ikke mer om den.
Solum sager.
«Solum tvende Sauger» var 1626 «nylig opbygget». Eiere var: av den
ene sagen: Søfren Jensen, Brevik, og Hans Solum. - SØfren Jensen
var far til Kort og Nils Adeler. - Av den andre sagen: Mads Jacobsen.
søfren Jensen eide også sagen 1645. Han betalte da 10 rd. i leie for
fossen. På hver av sagene skar de det året 3500 bord. Sagmestere var:
Rasmus Baltzersen og Ole Olsen. 1695 var skuren Økt slikt at det på
hver sag ble skåret 6700 bord. På den tid må Lars Ingvaldsen ha eid
sagen. Han var dØd 1708, og Tollef sagmester ble stevnet for gjeld til
boet. Tollef hadde kontraregning for skur av 5010 tylvter bord a 10 rd.
pr. tusen for skur og oppkjøring på Solum sag. Deretter eide Morten
Jørgensen, Kragerø, sagen. Han ga samme år skjØte til Mons Olaus
Bertelsen på Solum sag. Lauers Olausen Bugge eide den andre Solum
sag 1722, for det året ga han skjØte på halve sagen til mons. Rasmus
Hiermann. 1749 ga Søren Keyser skjøte på samme sag til Morten Larsen
for 200 rd. Sagene var ved de tider dårlig i stand. Der var prosess
mellom Nikolai Jørgensen og Morten Larsen om den ene sagen, og
mens den pågikk ble den ene sagen besiktiget. Der ble uttalt at den
var i dårlig forfatning, og den ble vurdert til 160 rd. I 1770-årene eide
Andreas Thomsen lste Salum sag og H. Heuch og Rendtler den andre.
På den ene sagen ble det i 1771 skåret 8040 bord 1%-2 toms tykkelse
og 10-13 fot lange. Omkring 1800 eide kjøpmann Henrich BiØrn lste
Solurn sag og kjøpmann Johannes TØnder den andre. 1803 var det
takst på sagene. Begge sagene var under samme tak og i brukbar
stand. Det var også kjørebroen opp fra Solumvannet, og sagrennene.
Men en reparasjon var nødvendig, og den ble beregnet til 313 rd. lste
Solum sag var senere i Biørns familie. 2nen solum sag tilhØrte 1808
enken etter herr Thomsen. Efter den tid kan en ikke finne noe om
det på Solumsagene ble skåret noe til utskipning. 1854 SØkte konsul
BiØrn kongen om at hans bevilling på lste Solum sag måtte bli over-
461

ført til Helle sag. SØknaden var fore i herredstyret, og det hadde ikke
noe mot at søknaden ble innvilget.
Ettersom de gamle sagene oppe i elven ble lagt ned, Økte produksjonen
på brukene i Kammerfoss og Vadfoss.
Vadfoss sager.
Vadfoss sag er ikke nevnt i lensregnskapene før i siste halvdel av
1600-tallet. 1688 fikk Vadfoss sag lov til å skjære 1200 bord. Fra først
av var det bare en sag i Vadfoss. Det er trolig at det var Nils Adeler
som satte den i gang i sine velmaktsdager. At det var han synes å
fremgå av at dattersønnen hans, Peder Paulsen, lyste odel og pengemangel
til sagen. Det ser ut som om Adelers kompanjong, assessor
Johan Sechmann, en tid eide begge sagene. Han ga 1723 skjøte på 2.
Vadfoss sag til Fredrik Rulland og 1730 på 1. Vadfoss sag til Peder Paulsen.
utover i midten av 1700-tallet eide postmester Barth den ene av
sagene. Den andre fikk Nikolai Adeler Paulsen utlagt i skifte etter faren
sin. Og da eide SØren Torups bo den 'som Barth hadde hatt. 1767 var det
besiktigelse på sagene. Begge var under ett tak og i god og brukbar
stand, men dammene var dårlige. Den sagen som hørte til Tostrups bo
ble taksert i 1400 rd. 1770 hadde sagene skiftet eiere. 1. sag hørte da til
Hem'ich Moss og den andre til postmester Daniel Barth. De hadde rett
til å skjære 16000 bord. Etter Henrich Moss gikk 1. sag over til sØnnen
hans, Josef Moss. Omkring 1800 kjøpte Petter og Georg Heuch 1. Vadfoss
sag. Siden ble den solgt til Albert Biørn. Som nevnt eide postmester
Barth den 2. Vadfoss sag. Da han dØde gikk den" over til enken. 1830
hadde Henrich BiØrn kjØpt sagen. Dermed var begge Vadfossagene gått
over til familien Biørn som eide dem så lenge de var i ddft. 1865 ble
det for Vadfoss-sagene betalt skatt til kommunen med 4% spd. Når
beløpet ikke var større, viser det at sagbrukene i Vadfoss nå nærmet
seg slutten på driften sin. Det nærmet seg mot den tid da fossen skulle
få en større og betydeligere bedrift.
Kammerfoss sager.
Kammerfoss sag ble anlagt 1625. Da fikk Mads Jensen ved kongebrev
bevilling til å opprette og drive sagbruk på vestsiden av fossen.
1. og 2. Kammerfoss sag. Ikke lenge etter ble der også bygd sager på
østre siden av fossen, 3. og 4. sag. Anders Olsen, borgermester i Fre-
462
drikstad, brukte 1645 «tvende» av Kammerfoss sager. Sagkvoten var
ikke stor da: på 1. og 2. sag 1600 bord, på 3. og 4. 2700. I 1691 var kvantumet
Økt til: på 1. sag 8000 bord, på 2. sag 10700 og 3. og 4. 5400. I
siste halvdel av 1600-tallet må den mektige Nils Adeler ha eid sagene,
iallfall for en del, for datteren hans, Anna Adeler, ga 1719 en del av
sagene til sØnnen sin, Nils Paulsen. Og i skifte etter Peder Paulsen 1761
ble Rønningen med 1. og 2. Kammerfoss sag utlagt til sØnnen Nikolai
, Adeler Paulsen for 300 rd. Han hadde de to sagene til 1770-årene. _
Grunnleggeren av sagbrukene i Kammerfoss og slekten hans hadde
lenge 3. Kammerfoss sag. Den eldste sØnnen til Mads Jensen, Hans
Madsen, og sØnnen hans, Mads Hansen, hadde den så lenge de levde.
Deretter ble den solgt til mons. Peder Simonsen Sagen. Så - i 1728 _
ville Jørgen Madsen, eldste sØnnen til Mads Hansen, ta sagen på odel.
Jørgen var mindreårig og møtte med verge. Peder Simonsen var dØd,
og sØnnen hans, Simon Pedersen, eide sagen. Under sakens behandling
ble det vitnet at Jørgen Madsens far og bestefar hadde eid sagen så
lenge gamle folk kunne minnes. Sagen sto på Asen grunn, men tomten
var ikke særskilt skyldsatt, så Jørgen tapte saken og Simon Pedersen
fikk beholde sagen. - Nye eiere kom til. Tellef Dahll eide 1. og 2. sag
1771. Da skar de på 1. sag 14400 bord og på 2. sag 17640. Daniel Barth
og Paulsen hadde 3. sag. På den skar de 7400 bord. 4. sag tilhØrte
canselieråd Paulsen og skar 7400 bord. - Som en ser var produksjonen
Økt ganske sterkt fra 1600-tallet. Omkring 1800 var det igjen nye
eiere. 1. Kammerfoss sag tilhørte Paul BiØrn, 2. sag Johan Rendtler,
3. sag enkemadame Barth og 4. sag Petter og Georg Heuch. 1831 hØrte
2 av sagene til J. C. Heuch og 2 til kjøpmann Rømer. Da Kammerfoss
bruk 1888 kjøpte fossen med rettigheter eide enkefru Bredsdorff de
vestre sagene som hun hadde fått etter Heuch, de østre hØrte til
Schweigaard som hadde arvet dem etter RØmer.
Fossing sager og mØlle.
Vi vet ikke med sikkerhet når sagene og møllen på Fossing kom i
gang. Ilensregnskapene for Bratsberg under saugene i Sannichedall
heter det at velb. Nils Mund brukte «Fossing Saug» fra 1619 og utover
til 1630. I skjøtene heter det «De tvende Fossing Sauge med ovenforliggende
13 Stykke Damme». Det hØrte store skoger til sagene. Nål'
dammene er bygd, kan ikke nå bringes på det rene, men det er klart
463

at Fossingvassdraget er et av de første regulerte vassdrag i landet.
Anlegget skal ha hørt til Cistercienserklosteret på HovedØen ved Oslo.
Damstokkleien gikk i sin tid over til Akers prestebol og gikk over til
Oslo kommune. Fossingsagene og skogene som hØrer til har alltid
hatt eneretten til de ovenfor liggende 13 dammer. Av det fremgår det
at anlegget av dammene må være gjort av dem som eide bruket. _
1660 fikk Jørgen Bielke kongelig skjøte på sagene. Noen år senere solgte
han dem til «Claus Andersen, Laugmand udi Scheen syssel, och Peder
Jensen, Borgermester i Scheen, paa deres egen och endel av Borgerskabets
Veine». I 1660 hadde sagene rett til å skjære 3000 bord. Kong
Kristian VII ga 1769 Nicolai Kall bevilling til å skjære 5000 bqrd på
«Vestre Fossing Saug». Tue nevner i sin bok om Kragerø, at i 1789 var
bevillingen på 4000 bord. - 1775 solgte Nicolai Kalls arvinger i Skien
sagene og skogene som hørte til, til Halvor Heuch i Kragerø. Fra den
tid har de vært i slekten. Fra Halvor Heuch gikk de over til sØnnen,
Peter Andreas Heuch, så til svigersØnnen hans, Abraham Georg Rømer,
til hans to sØnner, Petter og Christian Rømer, så til deres søstersønner,
A. Schweigaard og S. C. Schweigaard, og så i 1913 til T. D. Schweigaard,
A. Schweigaards sØnn, den nåværende eier. - Sagene ble nedlagt en
del år etter at Fossing tresliperi var oppført. Se nedenfor «Sliperiene».
Forøvrig om Fossing. Bind II, side 102-104.
Til bestrideise av fattigvesenets utgifter var der på nedennevnte sagbruk
utliknet følgende skattebelØp for 1851:
Helle sag og mølle 30 spd., KjØlebrønd sag 12 spd. og 60 sk., Vestre
Kammerfoss sag 10 spd., øs.tre Kammerfoss sag 10 spd., Fossing sage
og mølle 5 spd., Solums sage 3 spd. og Vad foss sage 3 spd.
Samme år var også disse bygdesager ilignet fattigskatt: Lundereid
sag, Dals sag, Jørgen Jakobsens sag, Abraham Hansens sag, Svennums
sag, Homlestad sag, Moe sag, Aslak Johnsens sag, Knut Jensens sag,
Alf og Lars LØnnes sag, Thorsdals sag, Rindes sag, Lindheims sag,
Strands sag.
Disse bygdesagers samlede skatt var 6 spd. og 72 sko
Tre s l i P e Ti ene.
Sagbruksindustrien var den eneste treforedlingsindustri her i distriktet
til for omkring 60 år siden, - og det er ikke mer enn omkring
464
100 år siden at de første forsøk med å fremstille papir av mekanisk
tremasse ble foretatt, hvilket var i Tyskland.
Det var fØrst for ca. 80 år siden at tresliperiene her i landet ble
begynt bygget.
Tremasseindustrien har siden gjennomgått en beundringsverdig utvikling
sammen med det Økende papirforbruk.
Ikke minst her i landet har tremasseindustrien gjort meget store
fremskritt, - og spiller nå en større rolle på verdensmarkedet.
I utviklingen av denne industri har ikke minst sliperiene i Sannidal
og SkåtØY vært med.
De store skog'strekninger langs Drangedalsvassdraget - med Kammerfossen
og Vafossen - og vassdraget i vestre Bamble - med Fossingfossen
- ble nå meget bedre utnyttet, især de betydelige mengder
«slipetømmer» - granverket.
Fossing Bruk.
Som foran nevnt var det fossefallet med de i vassdraget ovenfor oppførte
13 dammer og de betydelige skogstrekninger i vestre Bamble som
var grunnlaget for treforedlingsindustrien i Fossing. Allerede i 1619 er
det jo nevnt 2 sagbruk og møllebruk dersteds. Sagbruksvirksomheten
fortsatte iallfall til omkring hundreårsskiftet.
Fossing Bruk
30 - SkåtØY og Sannidal TIl 465

Nils HeIdal jr. H. C. Larsen Nils Jensen Oskar Fostvedt
I forannevnte Søren Engebrethsens disponenttid ble det også bygd
et nytt sliperi på østsiden av fossen, - og produksjonen øktes årlig
tilsammen til ca. 12000 tonn.
Det ble også bygd et lite kraftverk til lys m. v. til sliperiet og dets
arbeiderboliger.
I 1911 ble kontoret, som før hadde vært i Kragerø, flyttet til Kammerfoss
og året etter ble Rørvik dampsag med stor vanntomt kjØpt, -
og en stor tremasselagerbod oppfØrt dersteds, hvorfra direkte skipning
til utlandet foregikk. Fra Kammerfoss og dertil førtes tremasseballene
i lektere. I 1941 brant boden ned og nå foregår skipningen dels fra
lektere ført til Rekevikbukta og dels fra en oppført kai på Aatangen.
I 1921 ble familien Engebrethsen eier av bruket idet Søren Engebrethsens
søster, enkefru Emilie Larsen, da hadde kjØpt de utenfor
familien værende parter. På grunn av Søren Engebrethsens sykdom
ble ledelsen overtatt av Jakob Engebrethsen, og senere var Carl C. Pedersen
til sin dØd i 1930 disponent. I 1923 var interessentskapet omdannet
til aksjeselskap og aksjekapitalen utvidet til kr. 240,000,00.
Brukseier Nils Heldal, Drangedal kjøpte i 1930 Søren Engebrethsens
og hans barns aksjer og i 1935 ble hans sØnn, overrettssakfØrer Nils
HeIdal jr. disponent og' styret ble bestående av Nils HeIdal, Jakob Engebrethsen
og Nils HeIdal jr. (kand. jur.).
Etter at HeIdal hadde overtatt ledelsen ble bruket betydelig ombygd,
utvidet og modernisert så produksjonen ble øket til ca. 20,000
tonn.
Nils HeIdal døde i 1939 og fra da av overtok hans forannevnte sØnn
Nils Heldal ledelsen, som han fremdeles innehar og han er sammen
470
med sin søster Inger Juel hovedaksjonær, - og styret består nå av:
NilS HeIdal, Drangedal, formann, Erik Juel, Sannidal, nestformann og
Finn Arung, Oslo.
produksjonen i 1950 var: 16,000 tonn.
Funksjonærer:
Foruten flere av de forannevnte personer, som dels var både medeiere
og funksjonærer, var den første sliperimester H. C. Larsen fra i
1889 til 1900. Han etterfulgtes fra 1900 til 1910 av Nils Kr. Jensen.
Etter ham kom fra 1910 til i 1946 Oskar Fostvedt. Bind I, side 269 og
Bind Il, side 133. Den nåværende sliperimester er fra i 1946 Ingvald
Halvorsen. Olav T. Austad var i en lang rekke år tømmeroppkjØper
inntil sin dØd våren 1951. Ved kontoret har i flere år vært ansatt Signe
Simensen og Ruth Nordli.
En del av Kammerfos's arbeidere og funksjonære1'.
471

Arbeidere:
I 1950 var det ved bruket 60 arbeidere. Av disse har fØlgende vært
ved bruket nedenanførte år:
Emil Larsen 56 år, Alf Larsen 55 år, Johan Larsen 50 år, Abraham
Johnsen 50 år, Kristian Sandbek 42 år, Per Abrahamsen 42 år, Haakon
AabØ 42 år, Wilhelm Kristiansen 40 år, Peder stene 38 år, Martinius
Thorsen 37 år.
TØmmer- og tremassepriser samt arbeidslØnningene har nær på vært
de samme som ved Vafos Brug, hvortil henvises.
Samarbeidet mellom arbeiderne og bedriften har i alle disse år vært
meget godt og ingen arbeidskonflikter.
Kammerfos Bruk er eier av den store skogeiendom Lensegrav
Drangedal.
Bruket har 7 arbeiderboliger med 9 leiligheter.
I 1923 ble det opprettet: Kammerfos Bruks UnderstØttelseskasse for
arbeidere, formenn og funksjonærer. Fondet har nå en kapital på kr.
60,400.00.
Til arbeidere med lang tjenestetid har etter hvert vært utdelt Selskapet
for Norges VeIs medalje.
Kammerfos Bruk blir nå flyttet til Atangen, hvor et moderne' sliperi
- elektrisk - oppfØres. Det antas å bli i drift våren 1953.
Vafos Bruk.
Det var her som i Fossing og Kammerfoss: Fossefallet var grunnlaget
for treforedlingsindustrien, - og den var som foran nevnt gammel her
i distriktet.
I Vafossen var det 2 sagbruk som i midten av 1700-tallet hadde bevilling
til årlig å skjære 16,000 bord. Eiere i 1838 var Johan Heuch og
Albert BiØrn.
Disse sagbruk ble trolig nedlagt i 2. halvdel av 1800-tallet. Utkonkurrert
av de nedenanførte da oppfØrte 3 dampsagbmk i SkåtØY som
fikk nær på alt sitt tømmer fra Drangedalsvassdraget.
Ved auksjon 20/6 1867 kjØpte lensmann O. B. Olsen, Vafos 1: G.m.
27, b.nr. 4 (Matr.nr. 29, lØpenr. 201 a) for 7 spd. 15 sko og Vafos 2: G.m.
27, b.nr. 5 (Matr.nr. 29, løpenr. 201 b) for 5 spd. 60 sko
I 1889 ble Vafossen kjØpt og Vafos Bruk - tresliperi - bygd av
verkseier J. Jensen, Myrens Verksted, Kristiania.
472
Vafos Bruk (Tresliperi)
Hans eldste sØnn, Kristian Jensen, som særlig hadde utdannet seg
for treindustribransjen forestod anlegget av sliperiet og var siden dets
leder -- disponent - til sin dØd i 1928. Hans bror, Oluf Jensen, var
også knyttet til sliperiet. Han døde i 1927.
Vafos Bruk var fra først av et interessentskap med en kapital på
kr. 320,000.00 fordelt på 8 parter, hvorav verkseier J. Jensen hadde 7
parter og hans sØnn Kristian Jensen 1 part. I 1898 ble det omdannet
til aksjeselskap og kapitalen forhØyet til kr. 560,000.00 og i 1917 til kr.
1,400,000.00.
Det fØrste nødvendige anleggsarbeide var oppførelsen av den store
steindam oppe på fossen. Dette arbeide støtte på mange vanskeligheter.
Grunnen var ujevn og fjellet dårlig med mange sprekkdannelser.
Denne dam er ombygd og meget påkostet siden.
Selve sliperiet er utvidet og meget modernisert flere ganger, især i
473

Skiftarbeide : Dagarbeide :
pr. skift: pr. dag :
1891 kr. 2.75 kr. 2.50
1914 » 4.20 » 4.00
1918 » 8.80 » 8.50
1920 » 17.80 » 17.00
1926 » 11.00 » 10.25
1931 » 8.46 » 7.55
1937 » 9.68 » 9.60
1940 Mellom kr. 6.80 og kr. 11.76.
1950 Mellom kr. 21.76 og kr. 29.18.
Vafos Bruk er eier av ca. 16,000 mål skog i Tørdal, ca. 2,100 i Drangedal,
ca. 9,300 i Sannidal og ca. 3,000 mål i Bamble.
Brukets funksjonærer
har ikke skiftet ofte.
Den nåværende disponent L . Thomassen har uavbrudt vært der siden
i 1897, (Bind I, side 252 og Bind Il, side 336) først som kontorsjef og
siden i 1933 som disponent. Kontoret var den hele tid fra i 1889 til i
1934 i Kragerø; men ble da flyttet dels til Vafoss og dels til Oslo. Hovedkontoret
i Oslo og brukskontoret på Vafoss. Hans far Andr. Thomassen
var tømmerinnkjøpssjef fra i 1889 til i 1916 da han sluttet på grunn
av sykdom. Bind Il, side 335. Den første sliperimester, Andr. Randgaard
fra i 1889 til 1917. Han sluttet på grunn av sykdom. Bind I, side
253 . Fra 1917 til 1935 var Thv. Larsen sliperimester. Bind I, side 246,
L. Thomassen Andr. Thomassen Jens J . Jensen A. Knudsen
476
H. Nossen Andr. Randgaard Thv. Larsen Peder Thorsen
_ og fra 1935 er Arne Knudsen ansatt som driftsing'eniør. Bind I, side
252. Etter at Ole Haugland hadde vært kasserer i noen år ble Haakon
Nossen ansatt som sådan i 1917, og har siden vært og er brukets kasserer.
Fra 1901 til i 1934 var infanterikaptein J. O. Heldahl dels tømmermerker
og dels tømmersjef. Han etterfulgtes som tømmersjef av
infanterikaptein Jens J. Jensen, hvilken stilling han fremdeles innehar.
Han har vært i selskapets tjeneste siden 1926. Han er bosatt i Kragerø
og er sØnn av forannevnte verkseier J. Jensen.
Lars Olsen-Strand hadde i en lang rekke år å gjøre med brukets
anlegg- og arbeidsvirksomhet på Strand inntil sin dØd 1939. Peder
Thorsen har siden 1908 dels vært tømmermerker og dels hatt med virksomheten
på Strand å gjøre. Bind I, side 244 og Bind Il, side 330. Etter
Lars Olsen dØde rykket en av de faste pakkhusarbeiderne, Martinius
Halvorsen, opp i hans sted. Bind I, side 288.
Sollaug Sollid var i en rekke år ved kontoret på Vafos, Bind Il, side
270, og da hun sluttet i 1946 begynte hennes søster Elin Sollid og hun
J. O. Heldahl
har siden vært der. FØr Sollaug var hennes søster Lilla
der til i 1940. Flyttet til KragerØ.
I 1950 var det ved bruket beskjeftiget omkring 140
arbeidere.
Arbeidere
som har vært og er ved bruket i nedenanfØrte år:
Severin Brokland 49 år, Lars Svendsen 47 år, Peder
Thorsen 43 år, Elling Nilsen 43 år, Germanus Bosvik
477

I
I I
I I
En del av Vafos Bruks arbeidere
43 år, Halvor Thorsen 42 år, Jørgen Holt 39 år, Ellef Ellefsen 39 år,
Halvor Braaten 36 år, Arnold Pedersen 34 år.
Til arbeidere med lang tjenestetid har det etter hvert flere ganger
vært utdelt Selskapet for Norges VeIs medalje.
Selskapet har bygd flere funksjonær- og arbeiderboliger.
Hjelpekasser er opprettet høsten 1950 ved at direktør Rinde da ga
kr. 10,000 til fordel for syke, gamle og trengende.
Dette belØp ble av arbeiderne besluttet å avsette til grunnfond for
en hjelpekasse for gamle og trengende og til en hjelpekasse for syke,
- og at alle arbeiderne skulle betale ved trekk i deres lønn kr. 1.00 i
uken. De herved innkomne penger skal tillegges grunnfondene for
hjelpekassene.
Den 16. juli 1952 ble Vafos Bruk herjet av ildebrann. Den eldste del
- «A-sliperiet» - ble helt ødelagt og den nyere del «B-sliperiet» betydelig
skadet.
Reparasjonsarbeidet med «B-sliperiet» ble påbegynt med en gang og
den 2. november 1952 kunne dette settes i drift igjen.
Oppførelse av nytt sliperi i stedet for det ødelagte har pågått for full
kraft siden brannen.
478
Det antas å kunne komme i drift en gang i første halvår 1953.
Brannskaden var på millioner a v kroner.
Brannårsaken ukjent.
Sag bru k o g møll e bru k.
Strandens sag og mølle.
Denne vannsag er utvilsomt meget gammel. Foruten Fossing og
!felle er dette trolig en av de eldste sag- og møllebruk i Skåtøy.
Den første gang vi i tingbØkene ser at denne sag er nevnt er på tinget
i Kil 1772.
Justisråd Lougtvedt begjærte lagrettens og almuens tilspurt om det
er bekjent at annet enn vannkantede bord er skåret på Haslem Bygdesag
og om noen skur av firkantede kjØpmannsbord derpå er forøvet
forrige år. .
Det ble enstemmig svart at omspurte ikke var dem bekjent. I 1783
og i 1793 ble samme spørsmål gjentatt på tinget i Kil.
Hadde det vært skåret kjØpmannsbord måtte det vært meddelt bevilling
og avgift betales til Kongen.
Det er jo nevnt Haslem (Haslund), men det gjelder Stranden, hvor
fossefallet er, og Stranden er utgått fra Haslund. Bind Il, side 655.
Den hele tid har denne sag og mølle vært vedlikeholdt og en del
modernisert, - og har vært sag og mølle for iallfall den vestre og
midtre del av Levangsheia og nå for hele Heia. Den ligger laglig til
like ved sjøen på den ene side og ved S.S.S.-veien på den andre side.
Drivkraft: Dam- og flomvann.
Sag og mølle eies nå av Juel Mattson, men drives av hans bror otto
Mattson. Bind Il, side 654.
Bjelkevik mølle og sag.
På Bjelkevik og Skjørsviklandet hvor der var så mange kverner
Bind Il, side 446 og 447, var der også en alminnelig oppgangssag, nemlig:
i Bjelkevika.
Eier P. A. Heuch og sagmester i 1820 årene Ole Nilsen, Plassen.
Drivkraft var dam- og flomvann fra Bjelkeviktjernet og Mellomvann.
479

I I
Noen utskipning var det neppe fra denne sag, men på den tid var det
så mange skipsverver, at det var bruk for betydelige mengder skårne
materialer. Heuch og hans sØnn J. C. Heuch bygde jo selv flere skuter.
Det var ikke lite med damvann der, og fossefallet var meget bra'
men for tømmerflåter var det en liten og utsatt plass. I vest og nord:
vest vind var bølgeslagene så sterke at tØmmerflåtene ble revet i stYk_
ker. Stableplassen for skåren last var liten.
Den siste eier var kjØpmann L. Larsen, Kragerø, - og både sagen
og mØllen ble nedlagt i 1890-årene.
Kirkeholmens dampsag.
Under henvisning til hva der er meddelt om dette sagbruk i Bind Il
side 338 skal her meddeles en del ytterligere og mer detaljerte opplysninger.
Som nevnt var det i 1863 at 3 drammensere, Juel, Lorentz og Murer
kjøpte Lille Kirkeholmen for å bygge en dampsag der.
Trematerialene til sagbygningen ble skåret ferdige i Drammen og
fraktet til Kirkeholmen. Sagen ble innredet med 2 oppgangssager og en
480
Kirkeholmens dampsag
Joh. Fr. Juel Einar Juel Thor LyngstØi
tømmersirkel samt vedkappsag. Det ble også noe senere innstallert
stavsagmaskiner for skur av tønnestav, hvorav det ble skåret betydelige
mengder. Dampmaskinen var på 120 hestekrefter. I 1864 var sagbruket
ferdig. Den første belysning var parafinlykter og senere gassbelysning
fra eget gassverk. Denne belysning ble ved århundreskiftet avløst av
elektrisk lys fra egen dampmaskin og dynamo.
Stedet var særs laglig til anlegg av sagbruk og dette var på den tid
helt moderne utstyrt og med stor produksjonsevne. Produksjonen var
stor av aile slags alminnelige skårne materialer, som nær på alt ble
solgt til utlandet, især til England, Tyskland, Holland og Belgia. Også
staven - som især ble skåret av den mengde hon som falt fra oppgangssagene
og tømmersirklen - ble solgt til utlandet, især til Holland.
En del ble også brukt til fiskekasser.
I disse 86 år som sagbruket har vært i virksomhet har det skiftet
eiere flere ganger. I 1879 ble det solgt til Drangedalsskogeiere og fikk
navnet «Drangedals Herreds Trælastbolag», som var eiere til i 1895.
Det ble da solgt til konsul Joh. Fr. Juel. Bind Il side 316.
Juel som i en rekke år hadde drevet trelastforretning med «huggen
last» _. kulskarp, minetømmer, smålast og props - ved flere hugsteplasser
i Rekevika, hadde også de store skogeiendommene Aase og
Vøllestad samt noen andre eiendommer, bl. a. Sandvik, i Drangedal
og TØrdal med ialt over 80,000 mål. (Til sammenligning skal nevnes
at det samlede skogareal i Skåtøy er ca. 49,000 mål).
Han drev sagbruket til sin dØd. Hans bror forstkandidat Anders Juel,
kjøpte så sagbruket og drev det i et par år og overlot det så til sin
yngste bror Einar Juel. Han var eier til utgangen av 1916 og var en
31 - SkåtØY og Sannidal ITI 481

Christiansen var fra 1871 beskjeftiget ved sagbruket til det ble revet
ned, - nærpå den hele tid som maskinist. Bind II side 311 og 312.
SkåtØY BTUk.
Dette treforedlingsbruk ble oppført i 1892. Det var et aksjeselskap
med ingeniør S. A. Fangen som medeier, disponent og bruksbestyrer.
Han var utdannet som ingeniør i England og hadde godt kjennskap
til det store behov som England hadde for stav, især eikestav.
Det var stavskjæring som dette bruk skulle utføre med England
som marked.
Brukets bygning var bygd helt ferdig i Drammensdistriktet av førsteklasses
materialer med store dimensjoner. Her var det å «skru det
sammen». Tomten var overalt fjellgrunn. Drivkraft var dampmaskin,
og maskineriet forøvrig var etter den tids forhold førsteklasses.
Produksjonen gikk utmerket, og de første 2 a 3 år var utskipningen
til gode priser stor; men så begynte det engelske marked å bli dårligere
og dårligere og ebbet nærpå ut.
Det ble så spørsmål om å legge om produksjonen med sikte på innenlands
omsetning med gran- og furustav og andre skårne materialer.
Fangen ble nå eneeier av bruket; men det gikk ikke bra og han måtte
innstille.
Han hadde delvis bodd på Øvre Tåtøy og der ble hans sØnn, den kjente
forfatter Ronald Fangen fØdt. Hans mor var engelsk.
I 1904 kjøpte en trelastmann fra «Skiensfjorden», J. E. Smith, bruket.
Han drev der noen år, men allerede i 1908 solgte han det til AlS
SkåtØY TTevarefabrikk (O. Skauen), som fØr i noen år hadde drevet
en mindre sådan fabrikk i Orebukten på Tåtøy. Produksjonen
var beregnet på innenlands omsetning.
Under fØrste verdenskrig kjØpte SØstrand & Co. bruket.
Bind lI, side 671.
Han moderniserte og forandret bruket til foredling
av uskipningstrelast, og det gikk meget bra; men da
så det store sammenbrudd på trelastmarkedet kom
etter forrige verdenskrig, ble det helt stans inntil
Waagaard - eier av Henneseid, Drangedal - kjØpte
det.
Han hadde det noen år og solgte det i 1940 til AlS Midling-Jenssen
486
Hellesund sag og hØvle-ri
Nye Kirkeholmen Dampsag, som kostet en del på bruket og drev det
noen år; men det har i flere år ikke vært i drift, og er nå solgt til
fabrikkeier Midling-Jenssen.
Bind lI, side 677. Manodden sagbruk og foran side 484.
HELLESUND SAG, HØVLERI OG KASSEFABRIKK
Dette nå så store treforedlingsanlegg ble som et mindre anlegg oppfØrt
av brukseier L. Jørgensen i 1916. Bind lI, side 540. Det er siden
utvidet flere ganger og har nå 13 større og mindre hus omfattende
anlegget og med ialt en overbygget grunnflate på 2,690 m 2 - altså
over 2 Y2 mål.
Ved anlegget er installert 30 forskjellige slag's maskiner, hvoriblant
2 nye spikremaskiner, automatisk filemaskin og automatisk slipemaskin.
De første år var der en større råoljemotor til drivkraft, - siden i 20årene
elektrisk kraft med i alt 10 større og mindre motorer. Ved anlegget
er der -'- for å få tørre materialer til hØvlen - 2 elektriske
tØrkehus.
Vifteanordning for å få fjernet sagmugg fra sagene og flis fra hØvlen.
487

Il,
,
I
I
Produksjonen har i enkelte år vært oppe i en foredling
av 6000, 8000 og 8130 kubikkmeter tømmer.
Fabrikasjonen har i en rekke år vært oppe i omkring
250,000 pr. år av forskjellige slags kasser.
Den årlige arbeidsstyrke har vært en 40 a 50
mann.
John HeibØ har vært formann den hele tid. Bind I,
side 289. Kontorsjef i en rekke år:
Enok Nordli, Bind I, side 287, kontorist i flere år:
Ragnar Klausen, Bind rI, side 537, og Jørgen HeibØ L. Jørgensen
underformann m. m., Bind rI, side 548. .
Da jo Hellesund sag, hØvleri og kassefabrikk ikke har den alder som
dampsagbrukene og tresliperiene, kan heller ikke tjenestetiden for hver
arbeider bli så lang.
Nedennevnte arbeidere har vært lengst omkring 1950:
John Jørgensen 35 år, Anders Olsen 35 år, Olaf Johnsen 32 år, Arne
Thorsen 32 år,Ole Jørgensen 30 år, Anton Svendsen 29 år, Konrad
Klausen 28 år, Karl Enebom 27 år, Håkon Enebom 25 år, Aksel Pedersen
20 år, Sigvard Simonsen 20 år.
488
RØrvik sag og hogsteplass
L. Gamvik
RØrvik sag og hogsteplass .
I 1932-33 oppførte den nye eier av RØrvik, trelasthandler
Lars Garnvik, et nytt sagbruk med hogsteplass.
Sagbrukets produksjon blir solgt innenlands; men
den hogne last især kulskarp samt props, går til England.
Sagbruket ble fra først av drevet med en råoljemotor,
25 HK. og nå med elektrisk drivkraft.
Ved bruket er det en 8 a 10 mann. Bind rI, side 264.
Se «Etterskrift og rettelser».
Gofjell sag og kassefabTikk.
Kristian LØvstad oppførte i 1932 en mindre sirkelsag med kassefabrikk
på vestsiden av Gofjellbrua. Drivkraft: Råoljemotor. Fra 1944
elektrisk kraft.
Det var en mindre og noe ulaglig plass, og derfor
oppførte han i 1949-50 en større sag og kassefabrikk
på et meget laglige re sted ved Gofjellsiden på Østsiden
av brua.
De forskjellige sager og maskiner, ialt 11, er helt
moderne.
Foruten skårne byggematerialer av alle slags er det
især kasser av de forskjellige slags som leveres. Det
har vært opparbeidet omkring en 50,000 a 60,000 kasser
årlig og produksjonen vil bli øket. Råoljemotor
K. LØvstad
til drivkraft til i 1944. Siden elektrisitet.
En 12 a 14 mann i arbeide ved sagen og fabrikken. Bind rI, side 165.
stavnesskjæms sag.
Dette sagbruk var opprinnelig bygd av Jørgen Nilsen på den nedlagte
ishustomt i Barmen, men på grunn av de store is hindringer dersteds,
ble det flyttet til Stavnesskjæra. Den hele produksjon - også
kasser, især fiskekasser - er beregnet på innenlands omsetning, samt
en delleieskur. Sagbruket eies og drives nå av Olav Tangen med 1 a 2
mann til hjelp.
Drivkraft: En 25 HK. råoljemotor. Bind rI, side 132.
489

StØlestrandens sag.
Denne sirkelsag er for en del år siden oppført av gårdbruker Konrad
Stavseng som også er eier og skjærer selv når det er tilstrekkelig med
flomvann i Tonstølbekken. Det skjæres byggematerialer til innenlands
salg og den mottar en delleieskur. Bind Il, side 647.
Mørkevik sag.
Den er nærmest en gårdssag oppført for en del år siden av Anders
MØrkevik, som også bygger motorbåter og prammer, hvortil han jo
henger en del materialer, som han selv skjærer. Han mottar også leie.
skur. Sagen er en alminnelig sirkelsag med en råoljemotor soIp. driv.
kraft. Bind Il, side 120.
Jomfrulands sag.
Den er nærmest en gårdssag, oppført for noen år siden av gårdbruker
Sverre Gofjeld, som er eier og skjærer selv med litt leiet hjelp. En
alminnelig sirkelsag med en 20 HK. råoljemotor som drivkraft. Foruten
til eget bruk mottas leieskur og det skjæres en del til innenlands om·
setning. Bind Il, side 234.
Valberg sag.
Denne sirkelsag er for en lang rekke år siden oppført av George Dahll.
Den er en alminnelig gårdssag og brukes også som sådan med dam·
og flomvann fra Valbergtjernene som drivkraft. Bind Il, side 427.
L
Fabrikker i SkåtØY.
KJETTING· OG TANNHJULSTALJEFABRIKKEN PA HELLE
Av driftsingeniØr T . W. Spilhaug.
A/S Kjættingfabriken ble startet i 1909 og produksjonen satt igang
i leiet lokale med 85 m 2 gulvplass i Stockholmsgt. 7, Oslo. Produksjonsmaskiner
var konstruert i Pittsburg, U.S.A. av den nåværende disponent
ingeniør o. W. Spilhaug i 1907 og 1908.
490
Kjettingfabrikken, Helle
I 1912 ble fabrikken flyttet til eget lokale i Hasleveien 28 i østre Aker.
Produksjonen, som 1evnt ble utvidet, besto av alle slags kjettinger og
kjettingutstyr av materiale opptil 11/2" tykkelse.
Etter hvert som produksjonsmaskineriet ble utviklet mer og mer i
helautomatisk retning steg behovet for elektrisk kraft, og høsten 1937
ble Helle Bruk, med dets vannrettigheter i Hullvassdraget, kjØpt. utbyggingen
ble påbegynt i 1938 og ble foreløpig avsluttet i 1940. Etter
krigen ble første trinn i utbyggingen på Helle fullført.
o. W. Spilha ug
Nå har firmaets anlegg i Oslo ca. 1000 m::! gulvflate
og anlegget på Helle ca. 2300 m 2 gulvflate.
Den tekniske utvikling ved fremstilling av kjetting
kan best karakteriseres ved at før 1909 foregikk ca.
90 % av produksjonen som håndarbeide og ca. 10 %
var maskinarbeide. I dag er forholdet omvendt med
ca. 90 % som maskinarbeide.
Produksjonen ved anlegget på Helle omfatter i dag
kjettinger med opptil 19 m/m godstykkelse av alle
typer for industri, skipsfart, skogsdrift, fiskeri, anlegg,
snØkjettinger for automobiler o.s.v. og kjettin-
491

gene er produsert av blØtt og hardt stål, av rustfritt stål, umagnetisk
stål, messing og aluminium. Råmaterialene er hovedsakelig av innen_
landsk fabrikat og Hullvannet leverer kraften.
Beliggenheten er gunstig med sjøverts forbindelse for tungtra_
fikken.
I 1946 · satte avdelingen på Helle igang' produksjonen av tannhjuls_
taljer og har siden fremstillet et betydelig antall av disse.
Produksjonskapasiteten på Helle er i kjetting for tiden ca. 1000 t.
pr. år, og som en kuriositet kan nevnes at det sveises mellom 100,000
og 150,000 kjettingløkker pr. dag.
H. O. Spilhaug har den merkantile ledelse av firmaet. Han er .bosatt
i Oslo. Den tekniske ledelse har T. W. Spilliaug som er bosatt på Helle.
Beskjeftiget ved anlegget på Helle er en 55 personer.
Nygaards tretØffelfabrikk og bunnskjæreri.
- Juvass Fabrikker AlS -
I 1899 ble denne tretØffelfabrikk med bunnskjæreri opprettet av A.
F. Heggstrøm. Opprinnelig var det et aksjeselskap, men om kort tid
overtok Heggstrøm det som personlig eier og utvidet fabrikken som
han så drev i nærpå 40 år. Produksjonen var den hele tid jevnt over
stor. I 1909 ble fabrikkbygningen påbygd til 2 etasjer.
Drivkraften var en lokomobil.
Egen sirkelsag med elektrisk kraft til å skjære bjerk- og furutØmmer
til trebunnene.
Over Østlandet vil man helst ha bunnene av bjerk og på Vestlandet
av furu.
Produksjonen var til å begynne med ikke så stor, men Øket jevnt
inntil i 3D-årene, da den var på det høyeste.
I 1934 gikk man over til også å forarbeide alminnelig SkotØY, - og
oppførelse aven moderne fabrikkbygning av mur med grunnflate på
400 m 2 ble påbegynt.
TretØffel- og skofabrikkens overbygde grunnflate er 1256 m:! - 1%
mål. Trebunnmaterialene må ha naturlig og langvarig tørk. Dertil
behØves flere større tØrkeboder.
I skofabrikkbygningen er i alt installert en 35 moderne maskiner.
492
Juvass Fabrikker A l S, Kilen
Der fabrikeres især arbeidsskotØY: Pluggstøvler og pluggsko og Veltsko,
sorte og brune. Skinntøfler, brune.
TrebunnskotØY: SkaftestØvler, snørestøvler, trekappesko og lærkappesko
og tØfler uten kappe. Ved denne fabrikk er installert 10 forskjellige
maskiner og forøvrig er det meget håndverksarbeide der.
Ved full drift av begge fabrikkene har det vært en 35 personer, hvorav
7 a 8 kvinner, nåtlersker.
Sentraloppvarming med sagmugg og annet tre avfall fra tretøffelfabrikken
til fyring.
Fabrikkene eies nå av et familieaksjeselskap:
Juvass Fabrikker Al S.
Heggstrøms svigerSØnn, otto Skarre,
er medeier og disponent. De Øvrige
medeiere er hans hustru og sØnn
Ragnar. Bind Il, side 290.
Stabbestad skjellsandtØrkeri.
Denne industri var ny og helt
A. F. Heggstrøm uprøvet her i distriktet inntil brØd- otto Skarre
493

drene Thomas og Olav RØnning og Thomas' sØnn Erik RØnning i 1946
gikk igang med dette anlegg.
Eiere er Erik og Olav RØnning, og kjØpmann Thomas D. Rønning er
disponent.
Til å hente skjellsanden ute i skjærgården benyttes jakter, hvorav
bedriften hal' 2, en større og en mindre.
Skjellsanden som jo ligger på sjøbunnen på forskjellige dyp heises
opp i jaktene med «grabb» og «vinsj».
De første årene var det især ved Portør, Fengesholmen og Rauane
at skjellsanden ble funnet, men behovet er stort, så den nå må hentes
lenger vestenfra eller Østenfra.
TØrkingen foregår i en roterende jerntrommel og oppvarmingen
foregår med solarolje, hvortil benyttes ca. 40 liter i timen. Ved gjentatte
forsØk er man kommet til et tilfredsstillende resultat. Ved anlegget
benyttes også en 10 HK. elektrisk motor.
Arsproduksjonen. har vært omkring 50,000 sekker a 50 kg. tØrket
sand.
To jakter er fast knyttet til anlegget med en besetning av 3 mann
på hver jakt.
Salget foregår til hØnserieiere især på Østlandet, og en del også til
SØrlandet.
Det blir en ikke så liten del avfall som selges dels til stubbeloftsfyll
og til jordbruket. Nærpå all slags jord er jo mer eller mindre kalkfattig.
Ved anlegget er det i gjennomsnitt en 10 a 12 mann. Ivintertiden
er det som regel 2 skift.
I 195f brant fabrikkbygningen, som var av trematerialer, ned. Nå er
det oppført en bygning av sementblokker og anlegget er modernisert.
T Tev a T e- o g m ø bel f a b Tik k e 1'.
HestØya tTevaTefabrikk.
På Hestøya ble det omkring århundreskiftet bygd en trevarefabrikk.
Det var et aksjeseelskap bestående av brødrene Georg, Tellef og Louis
Dahll, A. Schweigaard og Joh. Fr. Juel.
Det var især fabrikasjon av dører og vinduer, listeverk og andre -
med bestemte dimensjoner - høvlede materialer, bestemt for salg til
England, hvor det da var et godt marked.
494
SkåtØY mØbelfabrikk, Kilen
Etter en del års drift ble dette marked så dårlig og heller ikke noen
innenlands omsetning, så fabrikken ble nedlagt.
Carl I. IveTsens tTeindustri.
Like ved siden av Kilens båtbyggeri på HestØya har Carl Iversen for
en tid siden bygd en større møbelfabrikk dels av sementblokker og
dels av trematerialer i 2 etasjer.
Det er innredet lakeringsrom og ialt en 12 maskiner. Elektrisk kraft.
Produksjon: Alminnelige møbler og andre trevarer til husbruk. Mate­
Thoralf
Jørgensen
rialer: Furu, eik og mahogni. Møblene blir som regel
tegnet av Carl Iversen selv.
En 10 a 12 mann er i arbeide ved fabrikken.
SkåtØY mØbelfabrikk.
I 1937 oppførte møbelsnekker Thoralf Jørgensen
denne møbelfabrikk på HestØya.
I de første år omfattet fabrikasjonen arbeide av forskjellige
slags møbler og også andre trevarer, men i
de senere år har fabrikken spesialisert seg i å lage
soveværelsesmØblementer.
495

I
II
I, I
I
,
stillet til presten å «tage bekvæm bopæl inden prestegjeldet», og da
eiendommen igjen ble budt fram, forlangt es prestens betenkning i
saken. Den ga han motstrebende, da han gjerne først ville hatt en hel
vinters erfaring, og fremholdt at det var «ligefrem ubilligt her at træffe
no gen Afgjørelse før og udenat Menigheden selv er hØrt.» Han foreslo
derfor saken utsatt til der ble holdt menighetsmøte og frala seg ethvert
ansvar for en avgjørelse for tiden. Han ga dog noen orienterende
bemerkninger om sin oppfatning.
1. Adkomsten til presteboligen på Skåtøen vil for den overveiende
del av folket bli besværlig.
2. store strøk av menigheten vil lettere kunne betjenes om vinteren,
hvis presten bor i Kragerø.
3. Just fordi kirken er der, bør ikke også presteboligen være på
Skåtøen. Men det er rettferdig at de som har lang kirkevei, får lettere
adgang til presten.
4. Han går ut fra at konfirmantundervisningen evt. måtte foregå
på Skåtøen, men da ville minst lis søke utensogns. Skulle der komme
et kapell på Levangsheia, betjenes det lettere fra Kragerø. For en
prest med familie vil adgangen til Kragerø skoler være en særdeles
viktig fordel. Og så lar det seg ikke betvile at byen ligger så nær som
mulig i sentrum av Skåtøy sogn.
Da presten Foog var flyttet, kom saken opp igjen, idet Saltbotangen
ble budt fram for 16,500 kr. + 600 kr. for avståelse av strandvei, brygge
og båtnaust. Av de på bygningene fallende 12,000 kr. vedtok kommunen
å utrede en fjerdepart og søkte, d. 17/ 3 1887, Kirkedepartementet
om å foreslå det øvrige bevilget. - Den vikarierende prest, Bugge, anbefalte
at en nyttet høvet til å få slutt på det «unaturlige og i flere retninger
uheldige forhold at Skåtøy sogneprest bor ikke blott fjernet fra
sin kirke, men enda utenfor sitt prestegjelds grenser.» Forøvrig opplyser
han om at meningene er delte, men etter hans formening er det
viktigere hensyn å ta i denne sak enn utelukkende bekvemmelighetshensyn.
Mellom den første brevpost presten Myhre fikk å ekspedere etter at
han var kommet til Skåtøy, var denne saken i retur fra Kirkedepartementet
til uttalelse av ham. Og nå var den øket, idet der i oktober av
en del private var sendt inn et nytt forslag om kjØp av RØnningen.
498
pessuten sendte amtet en skrivelse sammen med noen nummer av
«Vestmar», hvortil presten fØyde en del eksemplarer av «KragerØ
Tidende». Fire dager etter kom Jens Nielsen, Niels Johannesen, Andreas
Thommassen, H. Bakke, O. Aagetvedt og B. A. Grøgaard med en
søknad undertegnet av 415 myndige menn om at sognepresten i Skåtøy
må bo i eller i nærheten av Kragerø. Med denne sØknad fulgte også
en bunke «Vestmar», fra nr. 29. - På SkåtØY henviste en til Kristian
V.s Norske Lov som sier at «Præsterne skuI de bo udi deres Sogne». De
understreket betydningen av at presten kjente sin menighets daglige
liv og fremhevde det uheldige i at Skåtøypresten skulle ha sin omgang
i byen. - Fra den andre side ble det svart både med alvor og skjemt.
Til et protestmøte på Manodden hadde brukseier Grøgaard foretatt
nøyaktige utregninger av gården Saltbutangens ulønnsomhet som
prestegård. Og skulle presten sikres mot dårlig påvirkning fra byen,
burde prestegården lageligst henlegges til Stråholmen!
Myhre ekspederte saken d. 8. november og beklaget at han i den stilling
han sto, ikke våget å uttale sin mening om den. Hvis han nå, seks
måneder etter at han tiltrådte, uttalte seg, ville han oppvekke enten
det ene eller det annet partis uvilje. Det han sikkert visste, var at han
ved å stille seg utenfor saken, handlet i overensstemmelse med begge
parters både interesser og Ønsker.
Sogneprest Waage-Eriksen uttaler 14/2 1906 i anledning saken om
skyssgodtgjørelse, at det naturlige er at presten bor innen sognet. Men
det var bare en forsvinnende del som ville kunne glede seg ved dette
naturlige forhold. For de aller fleste ville det bli en kilde til ergrelse
og bryderi. Den gang forr. sogneprest Høyer i 1902-03 bodde dels nær
SkåtØY kirke, dels i Kalstadkilen, vakte dette etter sigende ofte stor
misnØye. - Presten ville ha den glede å føle at han var blant sine egne,
og han fikk visst være mye mer i fred enn nå, hvis det er en fordel.
Men han kom til å li mye under i dette ualminnelige spredte prestegjeld
å måtte bo utenfor sentrum.
Da sogneprest Gran i 1909 var kommet til SkåtØY ble det - i an!.
Den geiStlige Lønningslovs § 30, 2net ledd om skyssgodtgjørelse - fra
Kirkedepartementet spørsmål om at presten burde bo i SkåtØY, - og
det ble antydet at menigheten burde få anledning til å uttale seg om
dette spørsmålet ved en avstemning.
Etter forslag fra den daværende ordfører, L. Midgaard, vedtok Skåtøy
499

, I
, ; I
herredstyre i møte 4/6 1910 at det skulle holdes en folkeavstemning
med stemmesteder i alle kommunens daværende 21 skolekretser den
.lOde juli.
Etter forslaget var det 2 hovedspørsmål: 1) om presten skulle bli
bosatt i SkåtØY og 2) om han fortsatt skulle bli boende i Kragerø.
Det var et meget dårlig fremmØte. Av 1748 stemmeberettigede var
det kun 238 som møtte opp og stemte. Det ble avgitt 143 stemmer for
at presten skulle bli bosatt i SkåtØY og 95 stemmer for at han fortsatt
skulle bli boende i KragerØ.
Når det gjaldt et spØrsmål som dette ga avstemningen et dårlig svar,
- og spørsmålet ble stilt i bero til i 1922, da sogneprest Zwilg.meyer
kom som prest til SkåtØY.
Det viste seg da - etter forrige verdenskrigs jobbetid - at det var
meget vanskelig for ikke å si umulig å få leid en tilfredsstillende leilighet
i Kragerø. Presten måtte midlertidig bo på Nordstrand på Kirkeholmen.
Bl. a. ble det spØrsmål om innredning aven leilighet i den da nylig
kjØpte kommunegård på øya, men for det første var det ikke så laglig
- alt tatt i betraktning - å få innredet en tilfredsstillende leilighet
der og for det annet var det jo statens sak å skaffe prestegård eller
prestebolig.
SkåtØY menighetsråd ble enig om å foreslå at kommunen kjØpte en
laglig beliggende tomt på SØndre Kalstad grunn like ved bygrensen på
Rørviksiden og tilby staten denne mot at presteboligen ble oppfØrt i
1923. Tomten med veirett det korte stykke til Bjørneveien i Kragerø
sikret man seg ved å få forkjøpsrett, - og av herreds tyr et ble valgt
menighetsrådets formann, K. Søstrand og det kom.valgte medlem i
menighetsrådet, L. Midgaard, til å reise til Oslo for å snakke med kirkeministeren,
Olsen-Nalum og med Stortingets kirke- og skolekomite, formann
skoledirektør J. Gjøstein, Stavanger.
I komiteen fikk de nærmest «Ja» og av Olsen-Nalum, som under konferansen
hadde tilkalt vedk. ekspedisjonssjef - fikk de et bestemt
«Ja» for at han skulle søke saken fremmet. Ekspedisjonssjefen var
noe forbeholden, men de følte seg sikre, da Olsen-Nalum ikke var kjent
for å være visergutt for departementsembetsmennene.
Det kom om ikke lenge fra stats arkitekt Scheen tegning av prestebolig
med en grunnflate av 135 m :! i 2 etasjer og et tilbygg på 24 m 2 ,
500
Skåtøy prestegård
altså tilsammen en grunnflate på 159 m 2 , - og' den ble bygg'et i 1923.
Bind Il, side 310.
Ved den foretatte skylddeling fikk den navnet «Havsjå», og navnet
passer. HØyt, fritt og solrikt ligger den, med utsikt ut mot sydvestre
del av øydistriktet og over til Bjelkevik, Stabbestad og Ørviklandet med
en del av Levangsheia, og med selve havet utenfor blånende i synsranden.
LIl
PRESTENE I GAMMEL TID
PresteT i den tid Sannidal vaT anneks til Bamble, til 1738.
I. FØr TefoTmasjonen.
Fra den tiden kjenner en til disse:
1. Lodin HatthoTsØnn, prest 1378.
2. BjØrn HalsteinsØnn, 1421-1439.
3. Asmund ThoTgeirsØnn, 1477.
501

4. Jon TrondsØnn, 1488-1493.
5. Orm AnundsØnn, 1508. Han flyttet fra Gjerpen i 1487.
Il. Etter reformasjonen:
1. Borge var prest ireformasjonsåret 1537, ifølge et diplom av 10.
november 1537.
2. Anders Willumsen 1572. I gamle dokumenter er han nevnt flere
ganger. Han var religionsprost over Bamble.
. 3. Søfren Frokjer. Om ham er ikke nevnt hvilket år han var prest,
men det er nevnt en Severin Frøker 1554, - kanskje det er den samme.
4. Jens Jensen nevnes som prest 1596. Han var prost og dØde 1614.
5. Anders Eriksen Nordbagge avla ed som sogneprest til Bamble 7.
september 1614. Aret etter ble han prost. Han døde trolig 1629.
6. Gregers Mortensen Aalborg ble sogneprest til Solum 1621 og forflyttet
til Bamble 1629 hYor han døde d. 25. august 1631.
7. Knud Lauritsen MalmØ, 1631-1670. Han var gift med Kirstine
Lauritsdatter og hadde Ired henne datteren Inger som ble gift med
ettermannen hans i embetet. - I Bamble kirke er en minnetavle med
denne innskrift:
«Denne Tafle haver Hæderlig oe vellærde Mand Knud Lauritsøn
Malmø, Sognepræst til Bamble oe Sannikedals Sogen medt sin Kjære
Hustru Kirstine Lauritsdatter ladet sette oe bekoste Kirken til en
Beprydelse oe sig til en evig nafns ihukommelse, offuer S. Her Greges
Mortensen Aalborg fordum sogneprest her sammesteds, som salig i
Herren hensoffet den 25 Augusti Anno 1631. Gud giffve hannem
med alle tro ehristne oe Gud udvalde en glædelig oe ærefuld opstandeIse
paa den yderste dag.»
8. Peder Hansen Braad ble ordinert til feltprest d. 17. mai 1661. 1665
ble han personel kapellan med sueeession hos Knud MalmØ. 1670 ble
han så sogneprest i Bamble. Han dØde 1683. Braads hustru, Inger,
døde 1673. Barn: Kirstine, g. m . Nils Pedersen Cerestad, og Dorthea,
g. m. presten Kristian Phundt.
9. Kristian Mortensen Ph1lndt var residerende kapellan i Bamble
fra 12. august 1679 til han ble sogneprest s. s. 1683. Han døde d. 3.
mars 1699.
10. Paul Mortensen Willumsberg ble 1679 personelkapellan hos
sognepresten i Eivindvik, Truls Sørensen Glad. Men da han etter 19
års tjeneste der ikke kunne forlikes med sognepresten, reiste han til
502
I

8. Hans Andersen Daae er fØdt i Leikanger den 14. november 1808 og
sØnn av sokneprest Anders Daae og Øllegaard Sophie Lem. Daae var
student fra Kristiania Kathedralskole 1825 og teologisk kandidat 1828.
1831 ble han personel kapellan i Hamar. Fra 1832 til 1837 var han
personelkapellan til Korskirken i Bergen og siden residerende kapellan
samme sted, til han 1850 ble sokneprest i Kragerø, der han var til han
døde 17. september 1865. - Daae var gift med Anne Johanne Christie ,
f. 1812 i Kristiansund, d. 1893.
K a p e l l ane riK r age r ø o g San nid a l.
A. I den tid Sannidal var anneks til Bamble.
De residerende kapellaner i denne tid bodde i KragerØ. En kjenner
til disse:
1. Gregers BØrgesen var sØnn av Børge Ericssen og residerende kapellan
fra 1658 til 1670. Om BØrgesen forteller Thue i sin Kragerøbok:
«Han gav Billedhugger-Arbeidet til Pillarerne i Kirken, samt lod dem
male og forgylde. Desforuden skienkede han Kirken 400 Rdl. Specie,
hvoraf den Aarlige Rente skulde være til Huusleie for efterkommende
Præster. Men som han en gang på Pre dike stol en talede meget frit,
som en vis Mand tiltog sig allene, og derfor efter Prædiken bad Præsten
til Giest, men efter Maaltidet gav ham et Par Ørefigen, saa kunde
Præsten ei fordøie denne Konfekt. Ansøgte derfor Kongen om et andet
Kald, og sine til Kirken betalte 400 Rdl. Specie tilbage, som og begge
Dele blev ham bevilget.» - 1670 ble han sokneprest til Brunlanes. Han
døde 1712.
2. Christian Mortensen Phunt var residerende kapellan fra 1679 til
1683, da han ble sokneprest i Bamble. Han døde 1699. Han var gift 2
ganger, først med DOl'thea Pedersdatter Braad og så med Susanne
Mogensdatter Schow.
3. Samuel Olsen Bruun var kapellan fra 1686 til han æØde, 1694.
Han var gift med Pernille Jensdatter, dØd i Langesund 1704. De hadde
barna Oluf og DOl'thea. - Bruun var etter sin tid en svær dikter. Mens
han var i Kragerø ga han ut på forlag i København en bok som het:
Sjungende Tidsfordriv. Den hørte med til den tids mest leste bøker.
4. Isak Povelsen Brodahl fra 1694 til 1695. Han sØkte kapellaniet og
fikk det, støttet av menigheten i Kragerø og biskopen. Om hjemstedet
506
eller herkomsten hans vet en ingen ting. - Brodahl ble sokneprest
i Drangedal og feiret 1696 et flott bryllup på prestegården med Agnette
povelsdatter Post, av den kjente presteslekten Post i Telemark. Hun
var født på Saude prestegård 1666 og døde i Drangedal 1716, samme
året Brodahl sluttet som prest i Drangedal.
5. ChTisten Christensen er fØdt i Kristiania 1667 og sØnn av byfogd
Christen Christensen og Lisbeth Bendixdatter. Han sØkte 1699 Bamble
soknekall, men fikk det ikke. I årene 1695 til 1704 var han residerende
kapellan i Kragerø. Av biskop Rossing fikk han den attest at han var
en «skikkelig prestemann». Han var gift med Kristine Jensdatter Bjerring,
dØd 1704. De hadde ikke barn.
6. Niels Hjerman Baltzersen Hoff fra 1704 til 1716.
7. Severin TØnder fra 1716 til 1732.
8. Henrik Balthazar Miltzow fra 1732 til 1738. Han ble sokneprest i
KragerØ.
B. I den tid Sannidal var annek.s til KragerØ.
a. Personelle kapellaner.
1. Mats Jacobsen Lund var sØnn av den fØr nevnte sokneprest i
Kragerø, Jacob Lund, fØdt 1753. Mats var fra 1778 farens kapellan
til han 1786 ble residerende kapellan i Stjørdalen, 1793 fikk han benbrudd
og ble liggende til sengs til han døde i Trondheim 1797. Han
var gift med Susanne Mal'grete Kraft, f. 1757 i Bamble, dØd 1809 i
KragerØ. De hadde to sønner: Jacob Lund, som var kjøpmann, og Jens
Lund, som var skipper.
2. Hans Jespersen, sØnn av justitiarius Jesper Jespersen og Mette
Marie Bang, tok embedseksamen 1827 og ble 1828 personell kapellan
i Kragerø. 1833 flyttet han til Drammen, hvor han var residerende
kapellan og adjunkt ved latinskolen til han døde d. 6. juli 1840. Han
var gift med Caroline Charlotte Pihl, f. 1805, d. 1884.
3. Jens FredTik BeTg er fØdt i Kristiania 1807 og sØnn av boktrykker
Nils Berg og Charlotte Lovise Henriette Georgine Schilling. Han var
personell kapellan i Kragerø 1836 til 1843. 1843 ble han sokneprest til
stryn, men kom 1846 tilbake til KragerØ og var kateket og førstelærer
ved borgerskoIen til han dØde d. 22. september 1847. Han var gift med
Randi Johanne Duus, fØdt i Kragerø 1. februar 1822, datter av konsul
Ole Irgens Duus.
507

4. Jacob Arboe Hartwig ble 1858 kallet til personell kapellan for sokneprest
Daae. Han er fØdt 21. juli 1820 i Røyken. Foreldre: kapteill
Ivar Hartwig og Anne Kathrine Arboe. Han fulgte med foreldrene sine
til Bergen, der faren var blitt overtollbetjent, og gikk på latinskolen
der. Jakob ble teologisk kandidat 1844, var huslærer hos sokneprest
Lund i Røyken og ble deretter - som nevnt - personell kapellan i Kragerø
1858. Han var i KragerØ til 1868, da han flyttet til Larvik, der
han var residerende kapellan til 1890, da han tok avskjed. Han dØde
samme år. Han var gift med Laurine Marie Blehr.
b. Kateketer.
1. Daniel Bremer Juell er sØnn av sorenskriver Ole Juell og Caroline
Cathrine Bremer, f. i Seljord d. 1. januar 1808, student 1826, teologisk
kandidat 1831 og bestyrer av Kragerø borgerskole 1832. 1836 ble han
ordinert til kateket og var kateket i KragerØ til han 1845 ble sokneprest
i Porsgrunn. 1849 ble han biskop i TromsØ. Han døde 26. mai 1855.
Daniel Juell var den første ordfører i KragerØ. Han var en betydelig
person. 1839 valgtes han til stortingsmann fra KragerØ og valgtes igjen
1845 og 1848, sistnevnte år fra Porsgrunn og Brevik. Han var gift med
Caroline Boeck.
2. Jens Fredrik Berg var kateket 1846-1847. Se om hari under personelle
kapellaner.
3. Hans Georg Daniel Barth er fØdt i Hjelmeland 17. mai 1814 og
sØnn av major og overtollbetjent Thomas Fredrik Weybye Barth og
Anne Cathrine Sunde. Han ble teologisk kandidat 1835, var fra 1843
bestyrer og fØrstelærer ved Flekkefjord borgerskole og ble 17. mai 1848
ordinert kateket og førstelærer ved borgerskoien i KragerØ. 1856 SØkte
han avskjed av helbredshensyn. Han var gift med Charlotte Prinst.
4. Henry Emil Fearnley er fØdt i Fredrikshald 1813 av foreldre kjØp-mann
Thomas Fearnley og Maren Sophie Paus. Han ble teologisk kandidat
1838, opprettet en realskole i Kristiania og drev den til 1847,
var så klokker i Garnisonmenigheten og ble kateket i KragerØ 1857.
1860 flyttet han til Eidskogen, hvor han var sokneprest til han døde
11 . oktober 1879. Han var gift med Cathinka Ovidia Grønnvold, f. 1814,
d. 1880. Fearnley var stortingsmann fra KragerØ 1857-1860.
5. Olaus Fredrik Duus er fØdt i Kragerø 1824 og ble teologisk kandidat
1851. Etter å ha vært over i Amerika en del år, der han var prest,
503
Edvard storm
Munch
Peter Greve
Bredal
Hans Anton
strøm
ble han 1862 utnevnt til kateket i Kragerø. 1872 flyttet han til Holme
som sokneprest og derfra til Kongsberg 1878. Fra 1883 til han døde,
d. 22. september 1893, var han residerende kapellan i Domkirkens menighet.
Prester i Sannidal med SkåtØY som anneks.
Edvard Storm Munch er fØdt 1814, theol. kand. 1838, ble 1850 sokneprest
til Hjørundfjord, 1858 sokneprest til Bynesset og var sokneprest
i Sannidal og Skåtøy fra 1868 til 1875. Fra 1871 var han tillike
prost i Bamble prosti. 1875 ble han sokneprest til Nes på Romerike
hvor han var prest til 1894.
Mens embedet var ledig - til 1878 - ble det først betjent av soknepresten
i Kragerø, prost J. M. Hvoslef og hans personellkapellan, N.
Chr. Nilsen og så av stiftskapellan Hans RØnneberg.
LIll
PRESTER I SANNIDAL SOM EGET PRESTEGJELD
1. Peter Greve Bredal er fØdt i Bergen 24. desember 1844 av foreldrene
Johan Christopher Brochmann Bredal og Lene Christine Otterdahl.
Han tok artium 1863, embetseksamen med laudabilis 1869 og
prakticum 1870. 1871 ble han personellkapellan hos soknepresten i
Drøbak, Ole Severin Olsen. Under sykdommen hans hØsten 1872 og
509

etter hans dØd hadde han hele betjeningen av embetet til pinse 1874
.,
da ny sokneprest kom, var så residerende kapellan i Fredrikstad i % år.
Fra november 1874 til utgangen av 1877 var han stiftskapellan i Kristiania
stift og i den tid - sommeren 1877 - feltprest på Gardermoen.
Den 19. november 1877 utnevntes han til sokneprest til Sannidal og
overtok embetet d. 16. januar 1878. 1891 utnevntes han til residerende
kapellan til Tønsberg og flyttet dit samme år. - Den 12 mars 1878 ble
Bredal gift med Inga Kristine Fredrikke Smith, f. 1852 i Aremark: Barn:
Dagny Magdalene Vilhelmine, Bergliot, Gudrun Sofie, Hedvig og Edith.
2. Hans Anton strøm er fØdt i Flakstad den 27. juli 1852 av foreldrene
lensmann Karl August Strøm og Dortea Ursin Hanse:q. Han
tok artium 1874, anneneksamen 1875, embetseksamen 1886 og prakticum
året etter. I 1888 ble han personellkapellan hos sokneprest Brun
i Hjelmeland og - da denne SØkte avskjed 1890 - styrte han embetet
til sommeren 1891, forrettet så som prest i RennesØY under sokneprest
Sverdrups sykdom og ble i november samme år av biskop Heuch sendt
til Sannidal for å bestyre embetet til den utnevnte sokneprest Moses
kunne komme. Moses søkte imidlertid om å få bli i sitt gamle embete.
Det ble innvilget, og Strøm søkte og ble i mai 1892 utnevnt til sokneprest
til Sannidal. 1904 ble han konstituert og. i 1907 utnevnt til prost
i Bamble prosti. 1909 ble Strøm utnevnt til sokneprest i Mo i Nordland
og flyttet dit. Han var gift med Bergliot Vanelius, f. 1854. Barn:
Hilmar, TYta og Bergliot. .
Under ledigheten etter Strøm ble embetet styrt av pastor Lars Rask
Landmark.
3. Christian Joachim Ingier er fØdt i Nordalen, SunnmØr, den 23.
januar 1874 av foreldrene sokneprest August Ingier og Agnes Mohn.
Han tok artium 1892, anneneksamen 1893 med laudabilis præceteris,
embetseksamen 1898 og prakticum året etter. Fra 1899 til 1902 var
han personellkapellan hos sokneprest J. J. Schydtz i Aurskog, foretok så
en reise til utlandet og besøkte Italia, Schweitz og mange steder i Tyskland,
var deretter hjelpeprest i Høland og bestyrte fra 1904 ledige
embeter i Kristiania stift. Den 16. april 1909 ble han utnevnt til solmeprest
til Sannidal og overtok embetet den 22. juni samme år. 1918 utnevntes
han til sokneprest til Brevik og flyttet dit. - Ingier ble 1904
gift med stortingsstenograf Ragna Krog, f. 9. mai 1875. Barn: August.
4. Anders Emanuel Hedem er fØdt i Porsgrunn den 7. november 1886
510
Christian
Joachim Ing1er
Anders Emanuel
Hedem
Thorleif Fredrik
østenstad
T. A. Tande
av foreldrene vognmann Edvard Hilmer Andersen og Anne Margrete
Jakobsdatter Krabberønningen. Han tok artium i Skien 1906, embetseksamen
1911 og prakticum samme år, 1912 hjelpeprest i Trondenes,
sokneprest til Røldal 1913 og til Sannidal 1918, hvor han tiltrådte
embetet 3. søndag i advent samme år. Han var sokneprest i Sannidal
til mai 1928, da han flyttet til sitt nye embete som kallskapellan i Tinn.
Den 20. mars 1914 ble Hedem gift med Martha Josefine Kolborg Henriksen.
Barn: Wenche og Aage.
Under ledig'heten etter Hedem styrte pastor Gotfr. Petersen embetet.
5. Thorleif Fredrik østenstad er fØdt den 16. oktober 1894 i Oslo av
foreldrene vognrnester ved statsbanene Fredrik østenstad og Marthine
Elnes. Han tok artium 1914, embetseksamen 1919 og prakticum samme
år. Fra mai 1920 til juni 1924 var han prest og lærer i Advent Bay på
Svalbard, sokneprest i Vardø 1924 til 1928, ble den 7. september 1928.
utnevnt til sokneprest i Sannidal og tok ved embetet 1. desember
samme år. Den 8. februar 1930 fikk østenstad kallelse fra Bergens
småkirkeforening til stillingen som prest ved Jakobs småkirkemenighet
i Bergen og tok mot kallelsen. Han holdt sin avskjedspreken i Sannidal
den 1. juni 1930. - østenstad ble gift den 18. oktober 1924 med Carla
S. Rasmussen, f. 5. desember 1897 i København. Barn: Inger.
under ledigheten etter østenstad styrte stiftskapellan Håkon Frivold
embetet.
6. Torkell Arnold Tande er fØdt i Nissedal den 11. september 1901 av
foreldrene sokneprest Johan Didrik Tande og Thea Gjertine Mortensen.
Han tok artium ved Tønsberg h. a. skole 1920, embetseksamen 1928 og
511

, I
prakticum samme år, ordinertes for å overta Sannidal soknekall den
28. desember 1930 i Stavanger domkirke av biskop J. Chr. Petersen og
holdt sin tiltredelsespreken i Sannidal sØndag den 12. januar 1931. _
Den 2. desember 1931 ble Tande gift med Hilda Marie Rustad Mysen
fØdt den 28. mars 1908 i Enebakk. Barn: Johan Arnold. '
LIV
KIRKE OG KAPELL I SKATØY
SkåtØY kirke
Presten Schnitler søkte 1840 herredstyret om løyving til plan og overslag
til kirke på SkåtØY. Samtidig søkte folk på SkåtØY om å få gravplass
der. Gravplassen ble påbegynt og var ferdig 1851. Da ble også
bygd brygge og vei til den. Så - 1852- søkte en del av Skåtøyfolket
om å få kirke på SkåtØY. De
fremholdt at det var tungvint
å komme den lange
veien inn til Sannidal kirke
som de mente var for liten
til hele kallet. De brukte tildels
kirken i KragerØ, men
der var lite rom, og dertil
ble det kostbart: for stoleplassene
måtte de betale 2
ort og 16 sko om året, for
brud evig sel 4 ort, for lysene
4 ort for de små og 8 for de
store, for barnedåp 2 ort og
12 sko Presten Daae støttet
sØknaden og sa at kirken
på SkåtØY var nØdvendig.
Men saken fikk ikke flertall
i herredstyret, 8 stemte
512
SkåtØY kirke
.1
Jllot. De mente tidene var for dårlige til å gå til slike utgifter,
Jllange i nabokommunene hadde like lang vei til kirke som folk i SkåtØY
hadde til Sannidal kirke. Og så hadde de jo nettopp fått gravplass på
SkåtØY. 4 stemte for søknaden. - Saken kom fram igjen i herredstyret
og da ble det valgt en komite som skulle arbeide med spørsmålet. Komiteen
var: Alf Olsen Bærøy, Jørgen Blankenberg og Eilert Rinde. - I
1856 kom saken fram igjen i et herredstyremøte som ble holdt hos
presten Daae i Kragerø. I det møtet var også spØrsmålet oppe om deling
av Sannidal. Komiteen foreslo at kirken ble bygd på Skåtøy, og Daae
uttalte at han kunne gå med på en sådan ordning . mot at han fikk
medhjelp. Det samme kunne klokkeren, Jens Thygesen. Herredstyret
sluttet seg til komiteens forslag og vedtok å sØke om 4000 spd. av Opplysningsvesenets
fond. Til å ordne videre med saken valgtes sakfØrer
Trap, bodde meget i Orebukten på TåtØY, Alf Bærøy, Halvor Borteid,
Klaus BråtØY og Jens Hagene.
Ved kongelig resolusjon av 22. juli 1857 ble det besluttet at der skulle
bygges kirke på Skåtøy, som annekskirke til Kragerø. Samtidig ble
bevilget til dens oppførelse 4000 spd. av Opplysningsvesenets fond. Tomten
ble kjØpt i september s. å. av Chr. Ellefsen for 140 spd.- I 1858-59
og -60 ble det tatt opp tre lån på tilsammen 4000 spd., videre er der
brukt et par tusen av kommunale midler, så oppførelsen av kirken i
det hele kom på omkring 10,000 spd. Private ydet også bidrag. Claus
Nielsen BraatØe bekostet alteret med ramme til altertavle, og Thorbjørn
Thorsen Rønningen, prekestolen.
Byggingen av kirken kom i gang 1858. Arkitekter var Schirmer og
V. Hanno. Besiktigelsesmann Alf Johnsen var med på arbeidet og har
fortalt om det:
Jeg fikk brev fra Halvor Kristensen Borteid om jeg ville være med
og bygge kirke på SkåtØY. Jeg kom dit den 1. oktober 1858, og da
var byggingen tatt til. Mester Bjørgulfsen utfØrte arbeidet. Halvor
Borteid var arbeidsmester. Formennene var Halvor og Anders Støle,
Olav Helleseng, Olav Mørkvik og Nils SkåtØY. Klaus Nilsen Bråtøy
var formann i komiteen. Halvor Borteid og Alf Johnsen la alle gallerigolvene.
Kirken ble bygd av utsøkte furumaterialer. Stolpene som
bærer taket, var veldige trær som ble kjØpt av Halvor Borteid. Vinduene
ble arbeidet av Gunnar vestre Ødegården. Snekker Isaksen
33 - SkåtØY og Sannldal III 513

I dl
I I
I
I
j
2. Andreas Myhre 1886-1901.
Han er fØdt i stavanger 1842, ble
student W65, var så lærer ved borgerskolen
i Haugesund i 2 år, cand.
teol. 1872 med prakticum året etter.
Han var så personellkapellan i 2 år
hos sogneprest Hejberg i Helleland,
ble 1877 utnevnt til stiftskapellan i
Kristiansands stift, 1883 til res. kap.
Andreas Myhre til Melhus og 1886 til sogneprest i P . Waage-Eriksen
SkåtØY. Her var han til han 1901
søkte avskjed p. g. av tiltagende sykelighet. - 1866 ble han gift med
Olava Marie Holm fra Stavanger. De var også uten barn.
Det var store administrative saker oppe i SkåtØY i Myhres tid. Kapellet
på Levangsheia ble bygd, den nye lØnnings loven ble gjennomført,
men spørsmålet om prestegård for bygda ble ulØst.
Under vakansen ble embetet betjent av naboprester og lægmenn.
Men fra 1/4 1902 til 19/4 1903 tjenestegjorde presten Ansgar HØyer.
3. Peter Waage-Eriksen 1902-1909.
Han er fØdt i Bergen 1859. Faren hans og morbroren, professor
Waage, strevet med å få ham fram på skoleveien. Men hugen hans sto
til sjøen. Et forsøk 1876 på å få artium mislyktes. Så begynte en
parentes på tre år i livet hans. Han gikk i fargerIære, reiste etter 2 års
lære til Hamburg og Bremen og arbeidet i faget, dro tilfots oppover
langs Rhinen og til Paris, videre til Munchen, på en tØmmerflåte ned
Isar og Donau, over Dresden og Leipzig til Berlin og var hjemme i Bergen
igjen til jul 1879. Og nå var det slutt med parentesen. Han tok
fatt på bøkene og fikk middelskoleeksamen 1880, artium 1881, annell'eksamen
1882, - valgte så teologien for å bli et bra menneske ..-: og
ble en kristen. Han tok embetseksamen 1886 og prakticum året etter.
I prakticumsemesteret arbeidet han i Kristiania indremisjon og ble så
pers. kap. til Asnes i Solør. Sognepresten der tok avskjed, så han styrte
embetet til 1889. Da kom han til Cardiff som vikar for sjømannsprest
Birger Hall. Så vikarierte han ved Krogstøtten og Mangelsgården i
Kristiania, på HiSØY og i HØivåg og ble 1890 sogneprest til Bakke ved
Flekkefjord. Der hadde han en lykkelig tid på 12 år. - 1890 ble han
518
gift med Margrethe Hausken fra Stavanger. De hadde 6 barn, alle fØdt
i Bakke. Av hensyn til barnas skolegang, måtte han sØke seg til en by
og ble så ved juletid 1902 utnevnt til sogneprest til Skåtøy, hvor han tiltrådte
15. mai året etter. Av økonomiske grunner så han seg nødsaget
til å søke seg bort fra «dette interessante og behagelige arbeidsfelt og
den velvillige og overbærende menighet». Midt i april 1909 flyttet han
til Kvinesdal, nabobygda til Bakke. Senere kom han østover igjen som
sogneprest til Øyestad. - «Gud velsigne SkåtØY menighet,» skriver
han i Kallsboken for Skåtøy.
Pers. kap. i Kragerø, Einar Carl Adolf Solbu, styrte embetet til den
nye presten kom d. 1. juli 1909.
4. Axel Gran 1909-1921.
Han er fØdt i Fet og tok artium i Kristiania 1888. 1894 ble han kandidat,
var så huslærer i Solør et år og tok praktisk teologisk eksamen
1895. Den gang var det overflod av teologer, og han hadde ikke noe
imot å gå inn i prestegjerningen til han fikk større alder og modenhet.
Så drev han en liten privat middelskole i sin hjembygd til han
1899 ble hjelpeprest i Nore, et ideal aven menighet. 1901 giftet han
seg med Klara Thornblad fra Karlskrona. LØnnen var ikke stor, 600
kr. for året. Men de hadde gudsfrykt og nøysomhet og fikk aldri anledning
til å angre på det. 1904 kom han som kallskapellan til Nes på
Romerike. Men her var det ikke så lett å være prest. Folk gikk ikke i
kirken. Men presten var mye velsett i hjemmene og hadde nok å gjøre
i det kristelige og sosiale arbeid. Mens han var der fikk han også stiftet
en avholdsforening. - Da så Gran kom til Skåtøy d. 1. juli 1909,
fant han at forholdene var helt annerledes enn i Nes.
Han holdt seg bevisst utenfor all politisk strid, og i
sitt forhold til indremisjonsvennene følte han seg omfattet
med tillit og samarbeid. - I hans tid ble det
gjort forsøk på å lØse kirkespørsmålet for bygdens
nordre fastland ved å få innvidd bedehuset i Kalstadkilen
til kirkelig bruk. Men forsøket strandet. Spørsmålet
om prestegård var også oppe, men ble stillet i
bero med at Kragerø er det naturlige sentrum for
Skåtøy. Kilen ble nevnt som et sted som kanskje
Axel Gran kunne passe, hvis en skulle gå til å bygge. Gran skri-
519

med takk til en god og trofast menighet.»
Ble i 1937 forflyttet til Nesodden.
Fra 15/11 1937 til 30/6 1938 styrte
presten Ivar Aartun embetet.
7. Karl Johan GrØnhaug 1938-
1948. Han var fØdt i Bergen 1900.
Etter at han hadde tatt middelskole-
Karl GrØnhaug eksamen var han tre år volontØr og Leif FrØyland
assistent i Bergens Privatbank og
fra 1919 til 1922 sekretær i Bergens Ynglingeforening - K.F.U.M. _
med tanke på videre utdannelse i ungdomsarbeidet. Men under inntrykket
av prestenØden tok han artium i 1924, teologisk embetseksamen
1929 og prakticum 1930. I oktober 1931 ble han ordinert i Bergens domkirke
av domprost Ole C. Iversen som også hadde konfirmert ham ved
det samme alter. - Den 1/4 1931 ble GrØnhaug gift med Else Trædal, f.
1901 i Lavik i Sogn. Samme dag tiltrådte han den nyopprettede stilling
som hjelpeprest i Flekkefjord og lærer i kristendomskunnskap ved
byens høyere almenskole. «Det ble,» sier han, «6-7 rike læreår i en
god menighet med stor offervilje og - evne til alt kristelig arbeid.»
Der ble to sØnner fØdt: Arne Wilhelm, 1933, og Karl Ludvig, 1937.
Den 10/3 1938 ble han uten menighetsrådets innstilling utnevnt til
sogneprest i Skåtøy og tiltrådte den 1. juli samme år.
Her i Skåtøy var han formann i skolestyret fra våren 1946 til sin dØd.
Han døde sommeren 1948 under et ferieopphold i Sogn.
7. Leif FrØyland, 1949-. Han er f. 2.11. 1902 på Kjørrefjord i Lista.
Han har velvilligst gitt oss disse opplysninger:
«Min far, som var gårdbruker og skipsfører, døde allerede i 1904 og
fikk sin grav på Kuba. Mine søsken og jeg - vi var fire i alt - fikk
likevel en trygg og god barndom, takket være vår gudfryktige og oppofrende
mor. Men det sier seg selv at vi alle meget tidlig måtte «gjøre
nytte for oss», både på gården og i fremmed tjeneste.
I 1913 flyttet vi til Bergen, hvor jeg tok middelskoleeksamen i 1919.
Siden arbeidet jeg på et assuransekontor (

I II
I
klokker og stortingsmann Ole Fuglestvedt. Etter å ha
gått Holt seminar, var H. Fuglestvedt lærer i SkåtØY
i 3 år til han 1869 sØkte og fikk lærerposten i Mo krets
og stillingen som klokker i Sannidal. Fuglestvedt var
gift to ganger, - fØrst med Johanne, datter av skipsreder
Jon Abrahamsen i Kil. Barn: Jon og Sigrid. Andre
gang ble han gift med Maren Kristine, søster til
første konen hans. Barn: Knut, Johanne, Johannes,
Bernt, Ingeborg, Ragnvald, Gudrun og Håkon. 1884
kjøpte Fuglestvedt den ene Lofthaug-gården og flyttet Kr. Lindheim
dit. Han bygde om husene og drev eiendommen med
stor dyktighet. Han var en interessert lærer og mye flink sanger. I det
kommunale var han mye med: I herredstyret hvor han også var ordfører,
i skolestyret, også formann, i fattigstyret, formann også der. _
Han var dertil en ivrig jeger og sportsmann. - Høsten 1920 sluttet han
som lærer og klokker og dØde 1930.
Kristen Lindheirn ble beskikket som klokker etter Fuglestvedt høsten
1920. Han er fØdt på Lindheim i Sannidal 1877 og sØnn av gårdbruker
Lars Lindheim og Ingeborg "Strat. Etter å ha tatt den hØgre
lærerprøve på Notodden 1899 var han lærer i Tørdal, Drangedal, Nedstrand,
SØndeled og Rakkestad før han ble klokker i Sannidal. I Rakkestad
var han lærer i vestre Os og klokker i Os kirke. Fra hØsten
1920 har Lindheim også vært lærer ved Mo skole. Han er gift med
Dorthea Juul, datter av skipskaptein P. M. Juul og Anne Gurine Hansen,
Porsgrunn.
Ole Dobbe ble klokker 1948 etter Kr. Lindheim. Han er sØnn av Knut
I
Larsen Dobbe og hustru Tomine Øyfjeld og f. 1895. Han er lærer ved
Mo skole og g. m. Klaudine Barland. Barn: Knut, Kari, Toralv, Torbjørg,
Else, Asbjørn, Øistein.
Klokkere i SkåtØY.
Skåtøy kirke ble innvidd og tatt i bruk 1862.
Hougen forteller at lærer S. Eitrern i KragerØ foreløbig ble ansatt
som klokker. Og i kirkens regnskaper for 1863-1867 er nevnt bidrag
til kirkesanger Thygesen til føde for en ko samt husleie.
Aanon Jørgensen ble ansatt som klokker i Skåtøy 1864. Han var fØdt
1826 i Gjerstad, ble uteksaminert fra Holt seminar 1844, var lærer i
526
RiSØr 12% år, 1 år i Gjerstad, 41f2 år i Grimstad, hvoretter
han ble ansatt som lærer på SkåtØY og klokker
ved SkåtØY kirke. Jørgensen var sterkt interessert i
skolen og arbeidet der, særlig undervisningen i naturfag.
Sokneprest Myhre skal en gang ha sagt om Jørgensen:
«Han skulle vært prest, og jeg skulle vært
klokker». 1898 sluttet Jørgensen som lærer og klokker.
Han kjØpte eiendommen Sandviken på Skåtøy,
men flyttet snart til datteren sin på RundØy fyr ut
N. Taranger for Alesund, og siden med til Vibberodden fyr ved
Egersund, der han dØde 1910.
Nils Taranger ble klokker etter Jørgensen. Haner f. 1859 på AustervågØ
i Land herred, tok lærereksamen ved Stord seminar 1879, lærer i
SkåtØY, (Jomfruland, Stråholmen, Oterøy og Gumøy) 1880, Horten 1886,
Langesund 1892, Kragerø 1894 og ble ansatt som lærer på Skåtøy og
klokker i Skåtøy 1898. Taranger hadde sterke sosiale interesser: var med i
avholdsarbeidet og holdt mange foredrag om dette, arbeidet for fremme
av fiskerinæringen og samferdslen. I mange år var han medlem av
styret for Østlandske Fiskeriselskap, var formann i Skåtøy fattigst yre
ca. 20 år. I den tid ble Stabbestad gård kjØpt til gamle- og pleiehjem
for kommunen. - Nils Taranger sluttet som lærer og klokker 1922.
Han dØde 1924 og ble begravd på Skåtøy kirkegård.
Andreas Km·stad fikk klokkerstillingen etter Taranger. Han er f.
1894 i Naustdal, Sunnfjord, og tok eksamen ved Notodden lærerskole
1922. Fra 1922 til 1935 var han lærer og klokker i Skåtøy. Fra SkåtØY
flyttet Karstad til Haus i Hordaland, der han ble lærer ved Seljerind
skole og klokker i Gjerstad. I 'Skåtøy var Karstad med i misjonsarbeid,
avholdsarbeid, var interessert i norskdomsarbeid og bygdehistorie. Under
lærerstriden 1942 ble Karstad arrestert og sendt til Kirkenes. Om
det forteller han: «Eg vart arrestera d. 26. mars 1942, opphald Sydneshaugen
Bergen, Grini, til Kirkenes 11. mai med dis Finnmarken. Fri
ved den fyrste heimsending frå Kirkenes 29. august s. å. Dei tyske
lækjarane trudde alltid at eg var sjuk avdi eg var bleik og tunn, difor
kom eg som regel i den flokken som slapp lettast frå det. Då eg reiste
frå Skåtøy, bad eg om å få kyrkjesalmeboki til klokka ren med som eit
minne frå SkåtØY kyrkje. Det var den fyrste reviderte Landstadboki
for klokkaren. Denne boki hadde eg med til Elvenes, leirstaden vår i
527

I
. I
I
'I
Sør-Varanger, og der vart ho bruka som tekst- og altarbok ved våre
gudstenester sundags formiddag. Wermakt deroppe blanda seg ikkje
opp i slike ting, og me bruka den gamle kyrkjebøni med bøn for kongen
og anna som rett og godt var. Denne boki var meg til mykje trøyst
og gleda på turen og er knytt til soga om vårt daglege liv på Elvenes.»
Trygve Ljosland ble ansatt som lærer i SkåtØY 1929. Han er f. 1905 i
SkåtØY, tok eksamen ved Oslo lærerskole 1927, gikk Lærerhøgskolen
1934-35 og var lærer i Iveland og Hornnes før han kom til Skåtøy. Da
Karstad flyttet, ble Ljosland ansatt som klokker i SkåtØY· - Ljosland
har deltatt med interesse i menighetsarbeidet, var med og organiserte
legmannsbevegelsen i SkåtØY i 1936, formann i Skåtøymisjonen og til-
. .
litsmann i lærerfronten i okkupasjonstiden, var medlem av menighets_
råd og herredstyre etter frigjøringen 1945. - Høsten 1946 flyttet Ljosland
fra SkåtØY til Sandar der han hadde fått ny lærerpost.
Pete?' Amundsen ble ettermannen hans. Amundsen er f. 1895 i Skåtøy,
foreldre los Amund Larsen og Maren Nielsen, tok eksamen ved Oslo
lærerskole 1921, gikk Treiders handelsskole, Sagavoll ungdomsskole,
og Statens gymnastikkskole. Før han ble klokker i Skåtøy og lærer ved
Skåtøy skole, var han lærer i Sem, Oslo og Degernes. Mens han var i
Degernes var han formann i Degernes ungdomslag og kasserer og sekretær
i Østfold ungdomsforbund.
Klokkere ved Levangsheiens kapell.
Fra 1892, da kapellet ble innviet, og utover hadde klokkeren ved
Skåtøy kirke også stillingen som klokker ved Levangsheiens kapell.
Og klokkeren, Jørgensen, lot en av lærerne derute føre forretningene
ved kapellet. Men så, etter vedtak av SkåtØY herredstyre d. 5. oktdber
1898 ble det egen klokkerstilling ved kapellet fra 1. januar 1899. FØrste
klokkeren var
G. SchØyen, f. i Lunde i 1851, flyttet til Glemminge 1899.
Syv eTt Ljosland, f. i Iveland 1870, eksamen Asker lærerskole 1897,
lærer i Larvik og Askim og i Skåtøy fra 1898 til 1906.
TOT Sandåker var klokker ved kapellet fra 1906 til 1911 og i samme
tid lærer i Støle krets. Han er f. 1878 i Gjerstad, har eksamen fra Notodden
lærerskole 1899 og var lærer i Gjerstad før han kom til SkåtØY.
Fra Skåtøy flyttet han til Nøtterøy. - Etter Sandåker ansattes
Knut Sigurdsen som klokker og hadde stillingen til høsten 1920.
528
IIan er f. 1875 i SØndeled, tok den høgre lærerprøve ved Notodden lærerskole
1899. I 1920 ble han ansatt som lærer ved folkeskolen i RisØr
og flyttet dit.
Harald Frithjoj Knoph var så klokker til 1924. Han er f. 1899 i Are­
Illark. Han flyttet til Idd i Østfold.
Knut Levang ble klokker etter Knoph hØsten 1924. Han er f. på
Levang i . Skåtøy 1902, har eksamen fra Oslo lærerskole.
ForØvrig om klokkerne og deres familie: Bind H, side 607, 608, 661
og 662.
LVII
SELSKABET FOR SANNICHEDALS SOGNS VEL
I nØdsårene 1807-1814 ble det på forskjellige steder i Norge stiftet
sogneselskaper for å hjelpe fram næringsveiene og på den vis og ellers
å bedre menigmanns kår. Det var harde tider den gang, og folk flest
var ikke så flinke til å dyrke jorden sin som nå, heller ikke til å lage
maten sin. Dertil kom at tidene var slik at ofte ga hverken arbeid eller
penger noe til levemåte. Det ble nok en sørgelig sannhet -for mange i
disse år ordene i diktet om Terje Viken: «To kraftige armer var ingen
til gavn, for dØren sto sott og dØd.» - Det eneste offentlige organ til å
ordne med nØdvendige forsyninger, var distriktskommisjonene. Men
slik det hele lå an, var det lite og intet de kunne gjøre. Sogneselskapene
var nærmest private organisasjoner. Som navnet sier var deres virkeområde
begrenset til de enkelte sogn. De ga innberetning til distriktskommisjonen
og hadde ofte mangfoldige formål. De som fikk ' sogneselskapene
i stand og sto for ledelsen, var fedrelandssinnede menn som
både ville og kunne gjøre noe til gagn for sine sambygdinger.
Her i distriktet var Petter Andreas Heuch og konen hans, Marie Solberg,
de mest formående både i penger, patriotisme og hjertelag. De
var av de største bidragsytere da Norge fikk sitt eget universitet og
ga en stor sum til fiskerienes oppkomst. Heuch var med og fikk stiftet
Selskabet jor Sannichedals Sogns Vel. Ved siden av han sto artillerikaptein
C. Boeck, som var selskapets fØrste formann, og sokneprest
34 - SkåtØY og Sannidal ru 529

I I
Fredrik Christian Dreyer. Han ble i 1813 enstemmig valgt til «best andigt
Medlem af Bestyrelsen formedelst hans nØie Kundskab til Sognet
og bestandige Bestrebelser for dets vel». Presten Dreyer var også med-lem
av distriktskommisjonen.
En vet ikke hvilket år Sogneselskapet for Sannidal er stiftet. Trolig
var det omkring 1808. I 1809 var det i virksomhet, og 1811 var det
helt ut organisasjonsmessig utbygd. 1809 gjorde Heuch opptak til en
«Spindeanstalt» for sognet, og formannen, artillerikaptein C. Boeck,
skaffet til veie en del sveiserrokker til å lære barn å spinne på. Barn
fra 41/2 års alderen kunne lære å spinne på disse rokker. Da foreldrene
likte dette, ble flere rokker kjØpt inn. ,
I en melding til distriktskommisjonen 1812 heter det at Sogneselskapet
for Sannidal var opprettet etter presten Dreyers bestrebelser
med 70 medlemmer. Selskapets embetsmenn var: fonnann: artillerikaptein
C. Boeck, kasserer: lensmann Nils Halvorsen Dahl, bibliotekar:
fullmektig Hassel. Rotekommissærer var: lensmann Christoffer Svenum,
Peder Pedersen Tyvand, Isak Abrahamsen Holt, Halvor Rønningen,
Jørgen Arøe, Knut Dobbe, Knut Knudsen Nybu, Lars Jensen Skanke
og stiger Falkenberg, LangØY. - Dette var det 40de sogneselskap i
landet.
En beretning 1813 om selskapets virke gir så mange opplysninger
at den bør tas med i sin helhet. Den er slik:
«Formedelst at Almuen er lidet bekjendt med Hensigten og Nytten
af saadanne Selskaber, mangler endnu den gjensidige Omtanke og
den felles Kraft til at virke til felles Nytte. Tid efter anden tør dette
haabes, og giver Medlemmenes forØgede Antal Grund til at haabe
det, som nu er steget til 91 Personer.
Rode-commissærene er paalagte nØie at undersøge, om nogen af
Mangel paa Evne staar tilbage i at dyrke deres Jord eller anden
Næringsvei for derefter i Selskabets Møder at overveie hvorvidt man
hensigtsmessig kunde komme disse til Hjelp, enten af Selskabets
Kasse eller ved formuendes understøttelse af Selskabets Medlemmer.
Man tror, Anvendelse af Pengene vil best ske paa denne Maade, thi
stnaa Præmier ville neppe opmuntre nogen, og store, hvorved nogen
skulde anspores til nye eller kostbare Anlæg, fonnaar ei Cassen, som
vilde uhensigtsmessig bortsmuldre med smaa Præmier. At Cassen
faar et Fond, vil og opmuntre flere til at tiltrede Selskabet.
530
Undertegnede har ved en kyndig Tæglebrænder undersøgt de Steder
i Sannichedal som kunde give Haab om Leer til Tæglsten, der
saa meget tiltrenges, samt lade eftergranske flere Steder. Men Haabet
om saa nyttigt og nødvendigt Anlæg, er forsvunden med Undersøgelsen.
Det Leer som findes, om og brugbart, er ei tilstrekkeligt,
og ligger desuden under dybt Jordlag, der vil blive for kostbart at
bortføre.
Hr. Simon BiØrn har paa Gaarden Langetangen anlagt et Garveri
1/2 Mil fra Byen, der beredes allerede godt Leder, og vil denne Fabrik
om kort Tid naa større Fuldkommenhed til Nytte for Omegnen i
Særdeleshed og Sannichedal i Almindelighed.
De Træsko som Eilert Nilsen under Fossing forarbeider, ere ret gode
og benyttes meget. Da han ei straks kan afsette, kjØber Ridder Hr.
Heuch, som igjen lader dem udlevere til Indkjøbsprisen.
I Selskabets MØde er gjentagne Gange handlet om Bygdemagasin,
men det har hidindtil gaaet langsomt med Subskribtionen. Da Underskuddene
i Aar vanskeligt vil de kunne presenteres, vil man benytte
Tiden til at faa Almuen mere samstemmig og derefter gjøre Forslag
til hØiere og allerhøieste Approbation, at Bestyrelsen for samme kan
faa fornøden Autoritet.
Selskabets Bogsamling er steget til 60 Bind, hvoraf dog en Del af
de mest søgte er Dubletter, som er nØdvendigt, hvor saa mange have
Adgang til Lesning. Med det første foreskrives endel flere Bøger. De
af Almuen som attraaer Bøger til Eiendom, lader sig skrive derfor
hos Formanden, som anskaffer dem paa billigste Maade.
Ved Auktionen i Fahrsund er indkjøpt af undertegnede endel Bomuld
som overiodes Selskabets Medlemmer til Indkjøbspris med Omkostninger.
Skotraadspind vil og blive indført, naar man først kan
overkomme Rokke, da flere MØdre vil lade deres BØrn oplære.
Hr. Pastor Dreyer har for flere Aar siden, Madame Dahll og under.:.
tegnede i Aar, anskaffet Spanske Vædere som benyttes af flere i
Bygden til Faare-Rasens Forædling.
Efter Bestyrelsens Forslag blev hr. Pastor Dreyer i Selskabets MØde
15de Marts d. aa. - 1812 - enstemmig valgt tilbestandigt Medlem
531

60 spd. 1846 hadde boksamlingen omkring 70 bind. Så gikk det igjen
nedover med interessen inntil den blusset opp igjen 1863. Om det skriver
sogneprest Bredal 1880: «Et sognebibliotek, stiftet 17. mars 1863,
har nå omtrent 270 Bind og benyttes flittig.» Bredal var interessert
for boksamlingen. Etter henstilling fra ham bevilget herredstyret 1879
40 kr. straks og siden 15 kr. årlig til boksamlingen.
Etter kommunedelingen.
Etter det en kan se ble ikke boksamlingen regnet for så verdifull at
den kom med i oppgjøret for herreds delingen , men ble i Sannid,al hel
og udelt. I årene fremover var den plasert i Kirkestuen, og der var utlån
søndagene etter at messen var slutt. Siden ble den flyttet til Kommunegården
i Kil. Der fikk den rom i den lille salen. Det fØrste styret
som er nevnt noe om, ble valgt av herred st yret 1886. Det var lærer
Joh. Nossen, Peder Næsland og Anders H. Lindheim. Kjøpmann. Halvor
Hegna var i mange år formann i boksamlingens styre til han dØde 1926.
Bibliotekar på deri tid var frk. Ingeborg Svendsen. Etter Hegna var
klokker Lindheim formann til over okkupasjonstiden. Frk. Svendsen
sluttet i de årene som bibliotekar og etterfulgtes av Kristoffer Einertsen.
Kommunetilskudd sammen med tilskudd fra staten har i de senere
år ikke vært store, men dog såpass at Boksamlingen ikke bare er blitt
holdt gående, men også nye bØker innkjøpt. 1945 hadde samlingen 692
bind, og 1716 utlån i budsjettåret 1944-45.
LIX
FATTIGSTELLET I GAMMEL TID
Alt fra kristendommens første tid i Norge regnet en hjelpsomhet for
en kristendyd, slik at det var både synd og skam ikke å hjelpe den
fattige.
Vi vet ikke når den første ordnede fattigforsorg kom i stand i Sannidal.
Det første vi kan finne om det er et regnskap for året 1802. Det
er slik:
536
Sannikedals Fattigregnskab for Aaret 1802.
Indtægt. Rd. Ort Sko
1. Forrige Aars Beholdning .. . . . . . .. . .. .. .. . . .... 39 2 9
2. Cassen haver intet Legat
3. Ey heller Kapital
4. Af Saugeierne efter Ligning . ..... .. .. . ... . .. . . .
5. Af Husmænd og Tjenestefolk ........ . ... . . .. . .
6. Ved Forligelses Commisjonen - intet
7. Sannikedal Fattigblok . .. . ..... .. . 26 Rd. 20 Sk.
KragerØ BØsse No. 4 .... ... .... . . .4 » O »
8. Bøder ingen efter Sorenskriverens og Fogdens Attester,
men af Rasmussen Vaasjøe betalt de 1800,
den 3. October idØmte Bøder med ... . ... . ... .
9. Intet af bortdøde Fattiges Effekter
10. Ved Gavebogens ombæren intet
11
11
30
20
Summa 113
9
2
O
O
8
16
20
O
1 15
Udgivt.
Rd. Ort · Sko
1. Den sedvanlige Contingent til Tugthuset .. . .... . 120
2. Uddelt til Fattige . . . . ... .. ... . . . ... ... ....... . . 43 1 O
3. Stiftsrevisors Løn ..... .. ............ . . . .. . . . .. . 1 O O
4. Betalt for Ligkister til 6 AfdØde .... ... . . . . . . .. . 4 2 O
5. Betalt efter det hØye Stifts Ordre af 22. July d. Aa.
til Kæmneren Ole Møller for Leie af Stilne st angens
Arrest ............. . .............. . .. . 3 O 12
Kragerø 31. Desember 1802.
Abraham Jørgensen. Knut Larsen.
Medhjælpere.
Contant i Cassa 59
Balanee 113
Dreyer.
3 17
1 15
537

Da det har sin interesse, skal her meddeles noen tall fra regnskapene
for de følgende 6 år.
Regnskapsår:
1803
1804
1805
1806
1807
1808
Inntekt i alt:
Rd. Ort. SIL
123 2 1
156 O 7
108 3 19
131 2 11
134 1 18
95 2 14
I kassen ved
årets slutt.
Rd. Ort. Sko
54 1 13
49 3 5
16 2 3
23 1 23
5 3 2
9 2 20
Landet var nå kommet inn i trengselsårene, da den «fattige sultet,
den rike led savn». Det var nok av den grunn at fattigforsorgen i Sannidal
ble organisert 1809. Om det heter det i en rapport av 1828 fra
fattigkommisjonen: «Sannikedals Fattigvæsen blev organiseret af Hans
Høiærværdighed Herr Biskop Bech i Aaret 1809.» Sannidal var jo på .
den tid kun et anneks-sogn, og det var nok en av grunnene til at fattigforsorgen
til da hadde vært så forsømt at den måtte organiseres. Det
er verd å legge merke til at organiseringen ble foretatt av hans hØyerverdighet
biskopen. At det ville ha gått lange tider før Sannidal av
egen drift hadde gjort krav på en organisasjon, fremgår nokså klart av
en bemerkning i den foran nevnte rapport av 1828: «Communen har
vel hidtil utredet de den paahvilende Udgifter til Fattigvæsenet, dog
føler den haardt hvor trykkende Fattigskatten er der.»
Den organiserte Fattigcommision hadde første møtet sitt d. 24. august
1809; arbeider ut oversikt over forholdene og planlegger arbeidet._ .
Mellom annet blir det bestemt at understØttelsen foruten i rede penger
også skal gis i korn og poteter. - Da dette møte var opptakten til et
nytt avsnitt i fattigforsorgens historie i Sannidal, skal protokollen fra
møtet her anføres i sin helhet.
538
«Anno 1809 den 24de Augusti blev Fattigcommisionen for Sannikedals
Sogn afholdt til nøiagtig undersøgelse saavel af de Fattiges
Antal som deres Trang, især med Hensyn paa tilkommende Vinter
-, og haver Inddeling i CIasser antegnet.
1ste Classe - bestaaende af gamle, svagelige Fattige, der lidet
eller intet kunne arbeide, og trænge som Lægslemmer til en aarlig
Understøttelse. Hvilken indtil videre bestemmes til 6 Rd. i Penger
og 3 Tønder Korn aarlig. Rodevis er klassen fordelt slik:
1. Kalstadroden o ••• 6 Personer 4. Kirkeroden 2 Personer
2. Fossingroden .... 2 5. Rinderoden O
3. Levangsroden 2 6. Farsjøroden 4
2den Classe. Børn der ere udsatte til opfostring m. m .
1. Kalstadroden 5 Børn 6. Farsjøroden ...... .. 2 BØrn
2. Fossingroden ...... 2 - 7.,8. og 9. Rode ........ O -
3., 4. og 5. Rode . . . . . . .. O -
3dje Classe. De fattige som trænger til nogen UnderstØttelse.
1. Kaldstadroden. 24 Personer med fra 1 Td. Korn og 1 Td. Poteter
ned til Y2 Td. Korn, tilsammen 16%, Td. Korn og 8%, Td. Poteter,
ingen Penger.
2den og 3dje Rode ingen.
4. Kirkeroden. 12 Personer med fra 9 Rd. og 4112 Td. Korn ned til
1h Td. Korn og % Td. Poteter. - Tilsammen 21 Rd., 18 Td. Korn
og 7%, Td. Poteter.
5te, 6te, 7 de og 8de Rode ingen.
9. Skaatøroden. 2 Personer med henholdsvis 2 Td. Korn og 2 Td.
Poteter - og 112 Td. Korn og % Td. Poteter.
4. Classe. De fattige som ere meget trengende.
1. Kalstadroden 12 Personer 5. Rinderoden 7 Personer
2. Fossingroden O 6. Farsjøroden 6
3. Levangsroden 5 7. Rode .... . . . ... 15
4. Kirkeroden 28. Ørvigroden 13
med tilsammen 54 Rd., 28% Td. Korn og 25Y2 Td. Poteter, - med
fra 12 Rd., 11/2 Td. Korn og 1% Td. Poteter ned til 1/8 Td. Korn og
1/ 8 Td. Poteter pr. Person.»
Regnskapet for 1809 balanserte med en samlet inntekt på 621 rd.
63 sko Samme år ble på sognets gårdbrukere fattigskatten regnet ut
med 411% rd., 169 3 / 8 td. poteter og 125 1 / 8 td. poteter, fordelt på 165
huder skyld.
539

1810 var sognet delt i disse fattigdistrikter:
1. Kalstad .. .. med 20 underst. 7. Våsjø .. . . med 7 underst.
2. Kammerfoss 13 8. Haugholt 8
3. Stilnestangen 6 9. Kirkeroten 10
4. Ørvik . . . . . . . . .. 7 10. Levangsroten 6
5. Farsjø . . . . . . . . .. 6 11. LangØY 3
6. Kil ........ . . .. . . 8 12. Skåtøy 2
Den utligne de fattigskatt for dette året var: 204 rd., 103 td. og 1
skjeppe korn, 86 td. og 3 skjepper poteter.
1820 utgjorde den samlede stØnad 89 spd., 60 sko i penger og .i naturalytelser
102 td. 7 skj. korn og 146 td. 4 skj. poteter. - I fortegnelsen
over de understøttede er for VåsjØ distrikt anført: deriblant 1 kv. legdslem.
Og i fortegnelsen for 1830 er anført at sognet har 8 legdslemmer.
Legdslemmene
var fattige personer som gikk på omgang i den såkalte legdslemroten,
var en kortere tid på hver gård der de så fikk den nØdtØrftige pleie.
I fattigkommisionens møte d. 24. august 1809 er nevnt om legdslemmer,
uten at det kan ses når dette system begynte i Sannidal. Legdholdet
kom til å vare ved i mange år. Det kom til å skape misnøye hos
den gruppen av skattytere som oppfylte sitt legdhold, da de mente de
som unndro seg slapp for billig fra det. For å få rettet på forholdet
foreslo lensmann TorbjØrnsen for fattigkommisjonen at det ble gjort
vedtak om «at de Skatteydere som ikke have forpleiet deres Lægdslem
bør svare en Extra Fattigskat af 12 s. - er tolv Skilling - pr. dag for
den tid som de vare paalagde at holde Lægdslemmet.» - Dette forslag
ble vedtatt i et møte d. 18. febr. 1839 av Sannidal fattigkommisjon sammen
med Sannidals formenn.
1843, d. 11. oktbr. gjorde fattigkommisjonen dette vedtak vedrørende
. legdholdet: «Lægdslemmene vandre om paa Gaardene efter de i sin Tid
udarbeidede Regulativer. De Klædningsstykker, som de tiltrænger, anskaffes
av Fatigforstanderne paa billigste Maade efter Overlæg med
vedkommende nærmeste Medlem af Fattigkommisjonen, hvorefter Regningen
forevises og paategnes til Udbetaling af Sognepræsten eller
Lensmanden.»
Som foran nevnt var der ved regulativ utarbeidet faste ruter for de
540
ornvankende legdslemmer. Her medtas regulativet slik det er vedtatt
aV fattigkommisjonens møte den 12. desember 1869 etter forslag fra
Jørgen Blankenberg. Regulativet viser hvor mange dager oppsitteren
plikter å ha legdslemmen i pleie for året.
1. Svenumroten:
L.nr. Gårdene:
Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
1. KurdØl .. . .... .. . 8 O 12 Stian Pedersen .... . . . .. . .. 81
2. Lundereid .. . . ... . 5 2 O Peder Asulfsen ... . . . ...... 54
3. . .. . . . .. 5 2 O Peder Pedersen . ... . . ... ... 54
4. Dal ... . .. .... . .. . 4 4 7 Jørgen Stians en . .. . .. . .. . 49
5aSvenum
2 4 13 Thomas Christoffersen ... . 29
6&7
5 O O Jens Olsen . ..... .. ....... . 50
8. Nesland . .. ...... . 3 4 14 Abraham Halvorsen . . .. . .. . 39
5b Saga ..... . .... . . 2 4 12 Abraham Christoffersen ... . 29
10. FarsjØ . ..... . .. . 3 3 6 John Jørgensen ... . . . .. . . 37
9. . .. ........ . 9 2 23 Abraham Hansen . .. ... .. . . 96
12.
3 3 18 Rasmus Jensen .... .. ..... . 38
24. Fossen østre .. .. . . O 2 1 Jørgen Christoffersen og
Jakob Rasmussen ....... .. . 4
2. FarsiØroten.
19.-13. Farsjø
20. FarsjØ .. . . ....... .
21. FarsjØ .. . . .. .. ... .
23. Ødegården .. . .. . . .
22. Ødegården . . .. ... .
25. & 28. Tangen .. . .. .
26. Buåsdalen ....... .
14. Auråen ... . ..... .
12. Moen . . ......... .
29. Huldalen . . ....... .
30. & 20. Hullerøya ... .
55 4 10
4 2 8 Ole Nilsmundsen .. .. . . . . . .
1 O 8 Haavor og Ole Peder sØnner ..
1 1 18 Gunder Olsen .... . . .. .. . .
1 l 18 Ole Knudsen . . . . .. .... . . . .
2 1 12 Knut Tellefsen .. . . .. . .... .
O 1 11 Elling Olsen ...... .. ..... .
O 1 19 Mari Tomasdatter . . .. .. ... .
2 4 14 Abraham Ellefsen .. . . ... . . .
O 1 9 Hellek Kristensen .. . .. . .. . .
1 1 18 Tor Jørgen Johnsen ....... .
O 2 23 Jon Knutsen ..... ... ... . . .
558
45
11
14
14
23
3
3
29
3
14
6
541

I
I: I L.nr. Gårdene: Mtr. skyld: Eiere eller brukere: Legds-dage
Dal. Ort. Sko
30. Hullerøya .... ... . O 4 2 Jørgen Klausen. . . . . . . . . . . . 8
31. Brøløs ............ 1 O 11 Klaus Tellefsen. . . . . . . . . . .. 11
32. Brøløs ............ 1 1 2 Enke Anne Thergersdtrs. bo 12
217. Svartkjenndalen . . O 2 18 Nils Evensen .............. 6
217. Svartkjenndalen .. O 1 8 Abraham Berntsen ........ 3
31. Brøløs ............ O O 15 Ole Olsen SpringkIev ...... 1
32. Gofjell . ... . .... ... 1 O 10 Tellef Knutsen ..... ... ... . 11
32. Bund ............ O 2 17 John Knutsen .... . ....... 5
204. Bund ............ 2 O 16 Halvor Nilsen .......... ". .. 21
30. Torjerød ........ . . 3 4 6 Anders Olsen .. .... .. ...... 39
28. Landsverk ... . .. . . 3 3 4 Peder Eilertsen ....... .. .. . 36
36. Bufjell .......... 2 2 20 Peder K. Asen. . . . . . . . . . . . .. 26
35. Dobbedal ........ O 4 18 Jakob Hansen ............ 10
35. Dobbedal . . ...... O 4 17 Knut Nilsens enke .. . .. . .. 10
34. Gunnars ..... .. . O 2 O Elling Tjostolfsen . .. . . . . . . . 4
34. Haukholt ........ 1 2 11 Ivar Ellefsen ...... .. ...... 15
34. Haukholt ........ 1 4 12 Nils Halvorsen og
34. TisjØ .......... . .
40. Fossen, vestre ... .
39. Gjerde ....... . . .
39. Gjerde ......... .
41. VåsjØ ........ . .. .
42. VåsjØ ........... .
43. Våsjø .......... . .
44. Våsjø . ... . . ..... .
3. Tyvandsroten.
37.-38. Tveitereid
49. Tyvand ....... .. .
50. Tyvand ......... .
46. Holtane . . ....... .
542
Johannes Kittilsen .... 19
1 O 17 Lars Johnsen ...... ... .... . 11
O 2 1 Jørgen Kristoffersen . . .... 4
2 3 12 Jørgen Kristoffersen .. .. .. 27
2 1 10 Klaus Gundersen. . . . . . . . .. 23
2 4 5 Peder Stiansens enke ..... . 28
2 3 14 Knut Halvorsen .......... 27
2 2 5 Ellef Ellefsen ........... . .. 24
2 O 20 Knut Tykesen . . ...... .. .. 22
56 3 O 569
5 2 12 Ole Olsen Sandnes ..... .. . 55
3 2 14 Jørgen Pedersen ... .. ..... 35
3 O 1 Abraham Johnsen ..... . . . 31
l 1 15 Tomas Johnsen . . . . . . . . . . .. 13
l/.nr. Gårdene:
Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
46. Holtane .. .. ...... 4 1 14 Ole B. Torsen ............ 43
47. Holtane . ... . ..... 1 1 19 Peder Halvorsen .......... 14
47. Holtane .. . .. .. ... 2 4 9 Peder Larsen .. ; .......... . . 29
43. Seteren . . ....... . O 2 O SØren Nilsen .. .. ....... . .. 4
42. Seteren . ......... O O 16 Peder Pedersen. . . . . . . . . . . . l
53. Hegland . . . . . . .. 1 1 10 Ole Jørgensen . .. ....... .. 13
52. Hegland . . . . . . .. 4 O 22 Peder Isaksen . . . . . . . . . . . . . . 42
54. Hegland .. . . . . .. 2 3 23 Paul Jørgensen . . . . . . . . . . .. 28
55. Humlestad 7 1 12 Finbo Ellefsen ............ 73
57. Mo . . ............ 3 O 23 Knut Jensen .... .. ........ 32
58. Mo ...... .. .. . ... 4 2 6 Aslak Johnsen ...... .. ... . 45
59. Mo . ..... . ....... 2 2 14 Torjus Jensen .... .. ... . .. 25
60. 2Js av Mo sag ..... . 3 4 17 Jens Ellefsen .. . .... . .... .. 39
61. Fuglemyr . . ..... . O 1 9 Ellef Knutsen ....... . .. .. 3
62. Dalbråten ....... . O 1 9 Hans Jensen ... . .... .... . . 3
63. Ramsåsen ..... .. . O 2 17 Ole Knutsen .............. 5
70. Søndbø .. ....... .
73. Bråtvannsdalen
O 2
o 3
1 Anund Isaksen .. . .. . . . .. ..
10 Jakob Terjersen ...... .. . .
4
7
73. Bråtvannsdalen .. O O 16 Anund Eriksen . .......... . 1
74. Linkjenndalen ... . O 1 8 Petter SØrensen ........... . 3
75. Linkjenndalen ... . O 1 9 Ole Aslaksens enke ....... . 3
70. Lona . .. ... ... .. . O O 22 Jens Knutsen ... .. .. . . .. . 2
70. Lona .... .. ... . . . O 2 5 Ole Larsen .. . . . ...... ... . . 4
69. Saga ... . ....... . O 1 6 Gunnar Olsen .......... ,. 3
69. Bråtane ......... . O O 16 Ole Olsen ..... . .. . .... . . . 1
4. Kirkeroten.
69. LØnne ........... .
69. Lønne ........... .
71. og 77. LØnne .. ... .
72. LØnne ........... .
70. LØnne ..... . .... . .
56 O 5
1 1 8 Jens Larsen .. .. ... .. . .. . .
1 l 7 Lars Lensen ... . ...... .. . .
5 O 20 Anders Halvorsen ... . .. . .. .
3 O 13 Lars Nilsen ......... . ... .. .
2 O 22 Jens Ellefsen Mo ......... .
561
13
13
52
31
22
543

'I I I
I
I
I
I
I
L.nr. Gårdene:
Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
110. Lindheim .. ... . .. 3 O 13 Sveinung Kristensens enke 31
111. Lindheim ........ 3 3
114. Skumpen ... . ... . o 1
69. Fjellmyr ......... . O 1
6 Anders Halvorsen . . . . . . . . .. 37
10 Tor Jørgensen .... . ...... . 3
O Tellef Terjersen . . . . . . . . . . . . 2
64. Lofthaug ....... . 2 3 O Jens Terjersen .. ... ..... . . 26
78. Lofthaug .... . .. . 3 4 19 Jens Kristoffersen ........ 40
76. Lislau . .......... . 2 2 4 Soknepresten . . . . . . . . . . . . . . 24
75. Lislau ........... . 2 2 4 Jens Nilsen. . . . . . . . . . . . . . .. 24
79. Tangen . .. ...... .
80. Holt ...... . . . .... .
80. Holt ............. .
80. Holt ....... . ..... .
81. Torsdal ......... .
1 3 4
O 3 23
O O 15
O O 15
1 4 4
Nilsmund Jørgensen .. : .. .
Tobias Mikkelsen .. .. .. . .. .
Peder Hansen ......... . ... .
Gunnar Abrahamsen .. . .. .
Hans Gunvaldsen ...... . .. .
16
8
2
2
18
82. Torsdal . . ....... .
80. Holt . ............ .
1 2 11
O 1 10
Lars Gunvaldsen .... . . . .
Peder Abrahamsen ....... .
15
3
80. Holt ....... .. ... . . O O 3 Jørgen Abrahamsen
1
83. Kil
O 3 18 John Abrahamsen ....... .. . 8
84. Kil
O O 17 Eilert Nilsmundsen ..... . . . 2
89. Menstad ......... . 1 O 4 Lensmann ThorbjØrnsen .. 10
90. Rinde ... . .. . .... . 6 2 O Eilert Olsen . ............ . 64
88. Kil .. . .. . ....... . O 2 17 Hans Olsen..... ......... . . 5
87. Kil ......... . ... . O O 4 Erik Samuelsen . . ...... . . 1
85. Oksebåsen
O O 23 Mads Olsen .............. 2
85. Oksebåsen ....... . O O 23 Jakob Jørgensen ...... . ... 2
86. Oksebåsen ....... . O O 21 Einert Nilsen. . . . . . . . . . . . .. -2
104. Frøvik .... . ... . . 6 11Th. Thomesen ..... . .. . ... 62
108. BmtØy . .. ...... . O 2 1 Anders Mikkelsens bo . .. . .. 4
96. Blankenberg .... . . O 2 17 Jørgen Jørgensen . ........ . 5
95. Anevik . . . .. .... . O 2 17 Ole Olsen ................ 5
94. Grønåsen . . . .... . O 1 8 Simon Pedersen .......... 3
94. Grønåsen ....... . O 1 9 Anders Halvorsen . . . . . . . . . . 3
544
55 3 7 561
5, Rønningroten.
L.nr. Gårdene: Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
97. VastØi .......... . . 1 O 10 Peder Larsen. . . . . . . . . . . . . . 11
93. 'Støa .... . . . . . . .. 4 O 6 Peder Olsen ...... . ....... 41 ,
92. Revsalen . . . . . . . . .. 3 3 6 Peder Olsen .......... . ... 37
98. Solum .. . .... ".. 1 O 10 Ole Ellefsen ........ . . . ... 11
91. Rinde .. . ......... 3 4 14 Jens Nilsen . . . . . . . . . . . . . . .. 39
100. RØnningen . . . . . . .. 3 3 22 Tellef Willumsen .......... 35
101. RØnningen. . . . . . .. 3 O 19 Tellef Halvorsen .......... 32
101. Tveit .... . ..... . . O 3 3 Knut Ellefsen ...... . ..... 6
102. Leirvik .......... O 3 9 Nils Fossen . . . . . . . . . . . . . . . . 7
102. b. Atangen O 3 9 Ole Knutsen .. . ........... 7
187. Rekevik .......... O 2 17 Kristen Børresens enke .... 5
188. Lindvik .......... O O 17 Terkei Salvesens enke ...... 1
174. Rørvik .......... 2 2 4 Abr. Rømers enke.......... 24
186. Tangen .......... O O 17 Anders Olsen ... . . . . . . . . . . . 2
179. Kalstad nordre. . . . 4 4 7 Abraham Larsen .......... 49
191. Berg ........ . ... 2 3 12 Doktor Homann . . ........ 27
,193. Sanssouci ...... .. 1 3 19 BØrre Jørgensen .......... 18
196. Sølebukta . ... .... 1 1 18 Eilert Knutsen ............ 14
197. Lamateksten . . . . .. O 1 9 Nils Jensens enke. . . . . . . . . . 3
195. Asen ... . . .. .... . 2 2 20 Eilert Pedersen ............ 26
194. Asen . . . ..... . . . . 4 3 15 Peder Knutsen. . . . . . . . . . .. 47
202-33. Strand 7 O 3 Ole Halvorsen ............ 70
200. ArØ . . . . .......... 4 4 7 Abraham Jørgensen. . . . . . . . 49
6. Barlandsroten.
105.-7. Lien ......... .
105. Lien ........... .
117. Eikeland ....... .
113. SØrdalen ....... .
112. Sandåker ....... .
112. Eikenes ......... .
35 - SkatØY og Sa nnidal Il!
56 9
6 3 10 Peder Torsen ............. .
O 3 2 Halvor Bruntangen ....... .
O 1 O Torjus Olsen ............. .
O 4 2 Ole Jakobsen ............. .
O 2 17 Halvor Gunvaldsen ....... .
O 1 9 Jakob Knutsen ........... .
561
67
6
2
8
5
3
545

I
!
L.nr. Gårdene:
Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
117. Urberg .......... O O 22 Jørgen Olsens enke . ...... . 2
117. Dalen . .. .. ....... O O 22 Alf Olsen ................ .. 2
.116. Øyfjell . . . . . . . . . . . . 2 1 12 Ole og Torjus .. : .......... . 23
116. Bråten. . . . . . . . . . .. O O 16 Jon Tjostolfsen . ...... . ... . 1
117. Mørland og Stumsnes 8 4 O Jon Olsen med flere .. ..... . 88
118. Skarvang .. . ... . . 1 3 9 Ole Taraldsen ....... . ... . 17
119. Dobbe ............ 5 3 O Knut Knutsen ........... . 56
119. Dobbe ............ O 1 O Nils Jensen .... . ........ . 2
119. Dobbe. . . . . . . . . . .. 2 1 12 Lars Gunvaldsen ....... : .. 23
109. Falkenberg ... . . . o 2 1 Torjus Olsen. . . . . . . . . . . . . . 4
117. Aspeflaten . .. .... . O 1 4 Anund Gunnarsen ........ 2
117. Skjultangen ..... . o O 14 Ole Gunnarsen .... .. ..... . 1
123. Knipen ......... . 021 Tomas Knutsen ....... . . . 4
122. Barland ......... . 3 2 23 Tomas Pedersen .. . ...... . 36
120. Barland ......... . 9 4 13 Tomas Pedersen . . . . . . . . . . . . 99
124. Eidet ... . ..... . . . 2 1 21 Nils Kjelsen . . .... . ... .... 24
124. Eidet ........... . 1 O O Erik Kjelsen ........ . ..... 10
126. Ørvik ........... . 4 1 15 Halvor Lensegrav .. . ... .... 43
127. Ørvik . . ........ . . 1 2 16 Nils Stians en . .. ... . ..... .. 15
130. Ørvik ..... .. .... . O 4 O Nils Knutsen ....... . ...... 8
130. Ørvik ........... . 1 4 7 Jens Jerulfsens enke. . . . . . . . 19
130. Ørvik ........... . O 2 1 Hans P. Hansen. . . . . .... . . . 4
7. Levangsroten.
132. HeibØ .......... . .
137. Støle . .. .. . ..... .
137. Støle ........... .
133. Støle ... . ....... .
136. ' Støle ........... .
137. Støle ........... .
137. Støle ........... .
137. Støle ........... .
546
57 2 9 574
4 O 22 Knut Johnsen . . . ......... 42
O O 9 Kristen Nilsen . . . .. . . .... . 1
O O 18 Halvor Knutsen. . . . . . . . . . . . 2
O 4 21 Sigvald Torgrimsen ........ 10
2 O 5 Halvor og Anders MadssØnner 20
O 1 14 Ole Knutsen Lien. . . . . . . . . . 3
O 2 22 Haaver Halvorsen. . . . . . . . . . 6
O O 23 Gunnar Halvorsen . .. .. .. . 2
L.nr. Gårdene: Mtr. skyld: Eiere eller brukere: Legds-dage
Dal. Ort. Sko
133. Støle .... . ....... O 2 12 Tallak Torgrimsen .... . ... 5
134. og 137. Hagen. . .. O 2 7 Håver Kjetilsen . . . . . . . . . . . . 5
137. Stølestrand ...... O 1 14 Isak Olsen Boe ............ 3
137 . . Vikene .......... O O 20 Halvor Mortensen. . . . . . . . . . 2
137. Støle ... .... .... . O 3 14 Anders Halvorsen. . . . . . . . . . 7
135. Støle .. .... . . . ... O 2 4 Tellef Halvorsen .... .. . ... 4
140. Haslum . .... .. ... 2 3 12 Jakob Knutsen ....... . .... 27
140. Haslum .......... 2 3 12 Jon ThorbjØrnsen. . . . . . . . .. 27
141. Haslum ... ... ... . O 2 23 Håver Kjetilsen . . .. .... .. 6
141. Haslum .. .. ... ... O 2 22 Kjetil Håversen . . . . . . . . . . . . 6
142. Haslum .......... O 3 9 Knut Andreas Olsen .. .. .. 7
142. Haslum .......... O 2 19 Peder TorbjØrnsen ... ... . . 6
144. og 137. Langholmen O 3 19 Eilert Thommesen ... ..... 8
143. Stranden . . ...... 1 O 10' Ole Jakobsen .. .... ....... . 11
145. og 155. Fiane . .. . , . 1 1 19 Jakob Jakobsen . . . . . . . . . . .. 14
145. Fiane ...... . ..... 1 1 19 John Kjeldsen ... ... . ..... 14
154. Kjærra . . ........ O O 8 Harald Kristoffersens enke 1
155. Solbergmyr . ..... O O 7 Ellef Ellefsen . . . . . . . . . . . . . . 1
153. Hellermyr ........ O 2 1 John Kristiansen. . . . . . . . . . 4
155. Hellermyr .... .... O 1 15 Anders Knutsen ...... .. .. 3
153. Korsmyr ........ O O 20 Lars Andersen ............ 2
169. Nybu ....... . .... 1 O O Nils Nilsen ......... ....... 10
147. Levangsdal O 1 7 Ole Abrahamsen .......... 3
125. Leivatn .......... O O 20 Torbjørn Tellefsens enke .. 2
125. Leivatn .... .. .... 3 IlSøren Nilsen .. ..... .... ... 32
125. Leivatn .... ...... O O 20 Kjetil Torjusen ............ 2
125. Leivatn .......... O 1 17 Nils Gulleksen Teigen ... .. . 3
146. Nygård .. . ... . ... O 1 15 Ole Jensens bo . . .. .. ...... 3
148. Levang .......... O O 8 Berte Jensdtrs. bo . .. . . ... 1
147. Donevold .. . ..... O O 16 Enke Inger Jensdtr. ........ 1
153. Levang . ......... 3 O 15 Ole Tengelsen . . .. ........ 31
148. Smifet . . . . . . . . . . 1 3 21 Jens Jensen ........ ... ... 18
146. RØnningen 1 4 14 Harald Nilsen. . . . . . . . . . . . .. 11
146. Rønningen . . .... O 4 19 Peder Knutsen .... .... .... 10
147. RØnningen. . . . . . .. 1 1 14 Halvor Kjeldsen. . . . . . . . . . . . 13
547

o
L.nr. Gar d
ene: D
Mtr. skyld:
a. lOt r. Sk .
Eiere eller brukere: Legds-dage
155. Ekrene ...... . . .. 3 1 2 Salve Knutsen ......... . .. "32
156. Kvihaugen
155. Espedokken .. . .. .
153. Bruntangen ..... .
148. ]
Einarsholmen . ...
147.
150. Ellingsvik ... . ... .
150. Ellingsvik . . . . . .. .
152. Levang .... .. ... .
153. Furumyr .. . .... .
158. Torsdal . ........ .
148. Stangenes ... .... .
156. Kålstangen .... . .
147. Brunsvik . .... . . .
146. Portør . . .. .. ... .
157. Portør ... . . ... . .
151. Portør . . ..... . . .
133. Støle ..... . ..... .
133. Ødegården
164. TØnstØl ... .... .. .
163. TønstØl . . ..... . . .
8. Kalstadroten.
170. Bjelkevik . .. .... .
171. Skjørsvik .. .. .. . .
169. Løvdalen ......... .
166. Myren .... . ...... .
166. Myren .. . ........ .
167. Myren . . ......... .
167. Myren .......... . .
165. Rægevik .... .. ... .
548
o 1 18}
O 2 18 Halvor Evensen ........... .
O 2 17 Ole Jensen .......... . .... .
o 3 15 Abraham Eriksen .. . ...... .
1 3 2 Erik Knutsens enke .... . .. .
O 2 2 Nils Knutsens enke . .... ... .
O 2 1 Anne Katrine Gunnarsdatter
O 1 O Ole Andersen ... .. ..... .. . .
1 O 4 Knut Torbjørnsen ... . ... .
O 1 3 Jens Larsen ............. .
O 3 13 Kjeld Kjeldsen ........... .
O 4 10 Nils Jensen ............... .
O 1 14 Matias Jensens enke ....... .
O 3 9 Andreas Andersen .. .. ... .
O 1 9 Anders Kristensen .... ... .
O 1 10 Enken Else Pedersdtr . .. .. . .
O 2 14 Tengel Andersen ...... .. . .
1 2 11 Peder Andersen ... ... ..... .
3 1 15 Jens Thomassen
57 O 8
9
5
7
16
4
4
2
11
2
7
9
3
7
3
3
5
15
32
573
O 2 17 Jakob Jakobsen . . . . . . . . . . . . 5
2 4 21 Ole Pedersen ... . ........ . . 30
2 3 12 Hans Tygesen ........ .. .. 27
O 3 17 Eilert Tellefsen . . .. . ....... 7
O 3
O 4
O 1
O 1
2 Tellef Halvorsen ......... .
6 Georg Halvorsen ......... .
4 Tobias Halvorsen .. . ...... .
O Tomas Johannesen .. . .... .
6
9
2
2
L.nr. Gårdene:
Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko Eiere eller brukere: Legds-dage
165. Myrstrand
165. Myren ... . ....... .
165. Myren ........ . .
165. Myren .. . ........ .
168. Myren . ...... . . .
172. Stabbestad ....... .
173. Tåtøy ........... .
176. Kirkeholmen ..... .
175. Kalstad, sØndre . . . .
175. Kalstad, sØndre
176. Frydensborg .. . .. .
l r O 1 8 Jens Gunnarsen . .... ... . . 3
O 1 6 Peder Eriksen ... . ....... . 3
O 1 19 Anne Torgrimsdatter . . ... . 4
O 1 5 Knut Eilertsen ......... . . . 3
O 1 9 Lars Olsen ....... . .. . .. . . . 3
4 4 7 I. C. Heuchs enke .. . .. . .. . . 49
5 2 O l. C. Heuchs enke . ........ . 54
1 1 2 Thomas Pedersen ..... _ . .. . 12
6 O 9 H. BiØrn .... .. ... .. ... .. . . 61
6 O 9 Treschow . . . . . . . . . . . . . . . . .. 15
16 1 3 Mad. Dahll . . . . . . . . . . . . . . . . 162
i6. Marienlyst ....... . O 2 1 A. RØmers enke ........ ... . 2
202. Vrangesundtangen O 1 9 Lars Knutsen ........... . . . 3
207. Bærøy .......... . . 1 3 12 O. J. Duus ... . ........... . 17
207. Bærøy .. . .... . ... . 6 2 O Alf Olsen m. fl. .... .. ..... . 64
207. Bærøy .. . . . ...... . O O 18 KjØpmann Larsen ... . .... . . 2
207. Bærøy . . .... . . . . O O 16 Kristian Pedersen .. . ... . . . . 2
248. Skåtøy . . .. .. .. . . O 1 12 Lars Tellefsen ......... . . . 3
257. Skåtøyroa . . . .... . O 1 9 H. Biørn . .. ... .. .. . ...... . 3
249. Steinkleiv ...... . . O 1 O Stian Amundsen . ... .. . .. . 2
248. Skåtøy . . . . ... .. . O 3 20 Jørgen Bjørnsen . .. .. ... . . 8
247. Skåtøy ...... ... . O 3 5 Tor Torsen .......... .. ... . 6
251. Stavseng ... .... . O 3 1 Jørgen Tomasen . ... . . .. . . 6
9. FossingTOten.
182. Jægten .... . .. . . .
183. Slåttevik ....... .
180. Ødegård en
181. Valberg ....... . ..
181. Bergsvik .... . .. .
192. Rolandsplass ..... .
190. Langetangen
57 2 1
O 1
O 1
9 Tellef Andersen . . . . .... . .
9 Jakob TorbjØrnsen .. .. ... .
O 2 12 Ole Larsen HeIdal .. .. ... .
1 2 18 Fru RØberg .. . .. . .. . ... . .. .
1 2 19 John Eilertsen ....... . ... .
O 1 9 Vellek Tygesen .. ... ... .. . .
2 O 10 Mad. Salvesen .. ... . . . . . . .
575
3
3
5
16
16
3
21
549

, I
L.nr. Gårdene: Mtr. skyld:
Dal. Ort. Sko
Eiere eller brukere: Legds-dage
248. Hesttangen
248. Stokkebergdal . . . .
248. SkåtØY ......... .
248. Dønneviktangen . .
248. Dønneviktanken ..
248. Ødegården
248. Ødegården
O 1 10 Ellef Jensen .... . ..... . .. .
o 4 18 Hans Guldal .. ...... . . .. . .
O 1 2 Knut Nilsen . ... ... . . . . .. .
O 1 2 Ole Gunstensen ... . ..... .
O 1 2 Gunlek Jakobsen ......... .
O 4 22 Kjel Kjelsen ........... . . .
O 4 18 Lars Stiansen ........ . . . .
3
2
10
2
2
10
10
248. Bråten ..... .. .. .
248. Bråten .. ....... .
248. Buviken .. ... . .. . .
O 1 16
O 3 19
O O 23
Halvor Kristiansen .. . . ... .
Lars Kristian Nilsen ...... .
Ole Peter Larsen ... . .... . .
4
1
8
248. SkåtØY . .. . .... . . O O 23 Torbjørn AmbjØrnsen ... .. . 2
248. Kirkesund .. .. ... . 1 2 O Ole og Torbjørn Larsen ... . 14
248. Nøysomheten O 1 9 Nils J. Hagen .... .. ..... . 3
248. Burøytangen
O 2 1 Lars Hvistendahl ......... . 4
256. BurØy· · ·· · ······· 1 2 20
256. Skåtøy . . ...... . . O O 19
Klaus og Knut Knutsen ... .
Klaus Knutsen Burøy ... . . . .
16
2
257. BråtØY og Burøy . . O 4 10 Anton Halvorsens enke . .. . 9
257. BråtØY og BurØY .. 2 O 5 Klaus Nilsen .... . .. . . . ... . 21
262. Jomfruland 1 2 15 Nils Pedersen . .. . ....... . 15
262. Jomfruland
O 1 17 Hans Krist. Jakobsens bo .. 4
262. Jomfruland 5 2 O Jens Pedersen .. . ... .. ... . 54
262. Jomfruland 2 4 16 Nils Kristensen . . ........ . . 29
262. Jomfruland 2 3 9 Kristian A. SØrensen ..... . 27
262. Jomfruland 6 1 10 Peder Hassel .. .... .. .. . .. . 63
262. Jomfruland 1 O 10 M. Holm ... . .. . . . .. . .. . . . . fl
265. Stråholmen
O 2 13 Aasolf Olsen .. ... ...... . . . 5
265. Stråholmen
O 1 13 Anders Jakobsen . . . .... . . . 3
265. Stråholmen
O 1 13 Amund Andersens enke ... . 3
265. Stråholmen
O 3 9 Anne og Elen ........... . 7
265. Stråholmen
O 3 9 Kristofer Ingvaldsen .... . . 7
263. Arøy . . .. . .. . ... . 2 2 13 Johannes Olsen .. .... . .. . 2
264. Arøy .. . . .. . . ... . O O 8 Lars, Johannes og Peder . . . . 25
264. Kalvetangen .. . .. . O O 8 Nils Pedersen ... . . . . .. . .. . . 1
256. Buholmen ....... . O 2 7 Kristen L. Falck . ........ . 5
2t'5. Oter øy .. .. . . ... . 3 3 17 Ole Sørensens enke .. .. ... . 38
552
Mtr. skyld: Eiere eller brukere: Legds-dage
L.nr. Gårdene:
Dal. Ort. Sko
255. Studsholmen O O 23 Ole Pedersen . ....... . .... .
255. Røsholmen
O 10Gunder Jensen
255. Otterøy ... ...... . O O 17 Lars Pedersen
255. Schweigaardsholmen O O 14 Peder Pedersen
54 O 11
Bemerkning: Det er i foranstående fortegnelse ikke oppført så få personer
som ikke vil finnes medtatt i bind I og IL Dette konimer av at
disse personer er innflyttede brukere (leilendinger) som etter en kortere
tid igjen er utflyttet. De har som regel ingen slekt før her og etterlater
seg heller ingen.
Da jo de to første bind er gårds- og slektshistorie, er disse personer
som regel ikke tatt med.
I hver av disse roter ble det på den tid forsørget en person ved «Omgaaende
lægd» som det heter i møteboken fra den tid. - I regnskapene
fra begynnelsen av 1800-ånine er en gruppe av trengende betegnet slik:
«gamle, utlevede Sengeliggende og til at fortjene noget aldeles uskikkede
Fattige.» Når en legdslem ble så hjelpeløs og derfor ikke kunne
gå på legd, ble de «besørget bortsatt på billigste maade» i pleie hos en
eller annen som var villig til å ta vedkommende i huset sitt. I 1860årene
er nevnt to slike anbringeIser, den-ene for en godtgjørelse av 4
spd. pr. mnd.
. Legdslemholdet varte langt inn i andre halvdel av 1800-årene.
*
Det var presten sammen med medhjelperne som fra først av utgjorde
fattigkommisjonen. Presten var selvskreven formann. Som det vil ses
av det foran siterte regnskap for 1802 var presten det året Dreyer og
medhjelperne Abraham Jørgensen og Knut Larsen. - Ved Lov av 30.
september 1845 ble det en forandring med dette. Nevnte lov sier at
foruten presten som selvskreven formann skal fattigkommisjonen bestå
2
2
2
1
552
553

av så mange medlemmer som herredstyret bestemmer. Og i møte den
20. desember 1845 vedtok Sannidal herredstyre at fattigkommisjonen
skulle ha tilsammen 9 medlemmer. I samme møte ble disse valgt: .Arnold
Bentsen, Peder Hansen Gumøy, Peder Knutsen Asen, Ole Skar_
vang, lensmann ThorbjØrnsen, Ole Nilsmundsen, Tor Knutsen Lien,
E'ilert Olsen Rinde. - Peder Asen ba seg fritatt da han var over 60 år.
Eilert Thomasen Langholmen ble valgt i hans sted.
Foran er nevnt om fattigstellets regnskaper for tiden før det ble
organisert 1809, om organiseringen 1809 og utgifter for året 1820. _
1830 var den samlede inntekt 515 spd. 23 sko Heri medregnet 69 tn.
2 skjepper bygg og 103 tn. 6 skjepper poteter, verdsatt til 325 sI?d. l ort
og 18 sko Utgiften var 488 spd. 23 sko Største utgiftspost: stØdnad til
de fattige i sognets 7 roter 423 spd. 3 ort 22 sk., fordelt slik: 69 t n. 2
skj. bygg, verdi 221 spd. 3 ort, 103 tn. 6 skj. poteter, verdi 103 spd. 3 ort
18 sko og 98 spd. 2 ort 4 sko i penger. - Faste poster i regnskapene i
disse årene er: «den årlige avgift til tukthuset» og «revisjonsgebyr.»
Stiftsdireksjonen var nemlig fattigkommisjonens nærmeste overordnede.
Den besørget fattigvesenets regnskaper revidert, og fattigkassen
måte yte sitt tilskudd til dette. 1840 viser regnskapet en samlet utgift
på 1022 spd. 43 sko og i kassen 109 spd. 68 sko 1850-1851 balanserer
regnskapet med en samlet inntekt på 1712 spd. 107 sko og en kassebeholdning
av 247 spd. 26Y2 sko De største utgiftsposter: Kassens underbalanse
fra forr. regnskap: 491 spd. 112% sko Ordinær stØdnad til
voksne og barn i penger og bygg: 1634 spd. 40 sko Forskjellige utgifter
ellers til trengende: 340 spd. 41 sko 1860-1861 er kassens samlede utgift
3443 spd. 85 sko - I møte d. 10. oktober 1860 gjør kommisjonen
sådant vedtak under behandlingen av Fattigunderstøttelsen for 1861:
«Paa Grund af Potetesmisvexten bortfalder for næste Aar Ydelsen af
dette Næringsmiddel.» Sommeren 1860 hadde altså vært noe av et uår,
i hvert fall for potetenes vedkommende. Dette kommer igjen fram av
et vedtak kommisjonen gjør d. 10. mai 1861: « .... samt til afhjælpelse
af den forhaandeværende store Trang til Udsæd blandt Sognets mest
uformuende Indvaanere, besluttede Commissionen strax at optage et
Laan .... » Videre heter det: «Commissionen kjøbte paa Stedet af Consul
Wiborg 20 - tyve - TØnder Poteter å 7 Ort pr. TØnde.» 1870 var
utgiftene i alt 3884 spd. 8% sko Regnskapet for 1881, det siste for felleskommunen
- hadde disse hovedposter:
554
Indtægt.
1. Beholdning .... ..... . . .... . .. . ..... . . Kr. 3,353,03
2. Skatter og Afgifter . .. ...... . ....... . » 19,773.60
3. Bøder og Mulgter . .. . . . ............. . » 15.00
4. Refusioner ....... . .. . . . . .. .... .. . . » 1,747.49
5. Forskjellige Indtægter .... . . . ....... . . » 8,589.03
Summa Indtægt kr. 33,478.15
RegnskabsfØrerens Forskud » 3,913.75
Ballanee kr. 37,391.90
Udgift.
1. RegnskabsfØrerens Forskud forrige Aar kr.
2. Almisser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . »
3. Syges Kur og Pleie ... .... .... . ...... »
4. Begravelsesomkostninger .. . . . . . . . . . . »
5. RegnskabsfØrerens LØn .. . ... .. .. . ... »
6. Afdrag og Renter av Laan . . . . .. . . . .. . »
7. Forskjellige Udgifter ................ »
4,372.15
17,208.02
3,478.80
328.04
170.00
1,852.88
5,104.86
Summa Udgift kr. 32,514.75
8. Udestaaende Restanser .. ............ » 4,877.15
Tilsammen kr. 37,391.90
Foranlediget av spørsmål fra Stiftsdireksjonen opplyser fattigkommisjonen
i 1828 at det ikke er innrettet noen arbeidsanstalter i kommunen
og «det antoges heller ikke at de med hensyn til Besparelse i Communens
Ud gifter hensigtsmessigen vilde kunde anlægges, da desuden Søen
og det tilgrændsende Kragerøe tildeels beskjæftige de Trængende paa
nyttig Maade.» - Saken om arbeidshus var oppe igjen i kommisjonens
møte den 3. september 1851, uten at det kan sees hvem som da reiste
spørsmålet. Protokollen forteller kort og godt at i møtet omhandledes
nytten og hensiktsmessigheten av i menigheten å få opprettet et eller
to arbeidshus for almisselemmer der ennå er i stand til å arbeide for
555

Saa er det og med de tamme Creaturer der bestaar af KØer, Faaer ,
Gedder og Sviin,samt ellers Hester.
Ingen enten Kongelig eller Particulair Skauge af nogen BetYdning
viides her i Egnen at være. Een deel af de her i Søen faldende Aaer
er smaae og uden synderlig Brug, undtaget Vandløbet ved det saa­
kalde de MØrlands-Værket, hvor i gammel Tid har været et Jern-Værk
. ,
mens nu 2de Sauger, hvilcke of teste mangler Tømmer og undertiden
Vand. Dend betydeligste Elf er ellers Cammerfos, hvor det ringe Saug_
og Lastebrug drives som Indbyggernes Næring for dend største Deel
beroer af, - dend strecker sig i Nord fra SØen 7 a 8 Mile og haver
sin Begyndelse i Anexet TØrredahl og IØber igj ennem Drangedahl og
Sannickedahl. Efter Haanden tager den adskillige Vandløb til sig og
formeres af en deel Vande og friscke Søer, sa as om Bior-Vandet i
Tørredahl, Aakerø-Vandet, Naas-Vandet og Toke-Vandet i Drangedahl
og Farsjø-Vandet i Sannickedahl. Imellem hvert Vand er strømmer
og Foszer. Den betydeligste er Cammerfossen i hvilken Elv 10
Sauger har været bestaaende, nemlig 2de Haugholt Sauger, 2de Solum
Sauger, 2de Vafos Sauger 4deCammerfos Sauger. De 2de Haugholt
Sauger og den ene Solum Saug har fremdeles Mangel paa Tømmer,
ei udi nogle Aar været i Brug. Dend Skiørszel eller Arbeide som paa
de øfrige Sauger skeer, er gandske uvisz. Thi undertiden for meget,
mens oftest forlidet Vand, saa og mangel af TØmmer, som gjør Arbeidet
gandske U-sikkert og U-efter-Retlig. Ellers er paa samme 10
Sauger bevilget omtrent 70000 Bords aarlig Skiørszel. Havets Produkter
ere ickuns faae og bestaaer af lidt Østersfangst, samt at fiske
MakreI og anden fisk med Angel eller Krog, sa as om denne Egns
klippefulde Situation gjør Grunden og Bunden for meget U-jevn og
U-skikket til Vade-Dræt.
Luften er temmelig sund, og deraf agtes den undertiden indfaldende
strenge Vinterkulde udi haarde og strenge Vintre mest skadelig,
og deraf kolde og hidsige Febris med Flekfeber som de mest gjenske
Svagheder haver sin GrundeIse.»
Som foran nevnt har trolig den fØrste bebyggelse i Sannidal funnet
sted på Mo, der siden kirken ble bygd. Dette ble så gjennom lange tider
bygdens sentrum, og i nærheten av kirken, i Kil, var tollboden. Men
smått om senn dannet seg et nytt og større sentrum der nå byen KragerØ
ligger. · Veien derfra og inn til kirken var både lang og besværlig, og
560
innbyggerne av den vordende by søkte derfor om tillatelse til å få
bygge sin egen kirke. I 1651 ble sådan tillatelse gitt, og den 1. november
1652 ble kirken, som fikk navnet Christi-Kirke, innviet. Den 4. april
1666 har soknepresten til Bamble, Knud Lauritsen MalmØ «forfattet»
en fortegnelse over «alt mannskjønn over og under 12 år» i Sannidal.
Det omfatter i alt 498 personer fordelt således: på det nåværende
Sannidal 229, på det nåværende Skåtøy: 122 og på Kragerø 147. Det
var således en ganske betraktelig del av Sannidal som hadde hjemmet
sitt ved Kragerøen. Og det er derfor forståelig at det ble arbeidet sterkt
for å få byrettigheter til Kragerø. Den som fram for noen annen arbeidet
for dette, var Nils SØfrensen. Ved besøk i København og ved
forbindelser på hØyere hold forberedte han saken, og den 16. januar
1666 ga kong Fredrik d. III Kragerø byrettigheter.
Med dette var Kragerø blitt kjøbstad og dermed skilt ut fra Sannidal.
Men omkring midten av 1800-årene ble det reist spørsmål om å innlemme
forstedene Stilnestangen, Biørnsborgbakken, Furuholmen, N Ødebakken,
Smedsbukten og Tallakshavn i Kragerø. Om dette er å fortelle:
Regulering av grensene mot KragerØ, deling av prestegjeldet og
deling i to herreder.
Forstedene innlemmes i KragerØ.
I første halvdelen av 1800-årene var fattigutgiftene store i Sannidal.
Og i 1843 valgte herredstyret Jørgen Jørgensen Blankenberg og Ole
Anevik til å granske forholdene og finne ut hva som var årsakene til
dette. De arbeidet med spørsmålet og fant at det i forstedene ved Kragerø
var store krav på fattigstønad. Grunnen til det var at i forstedene
- som den gang hørte til Sannidal - hadde «stimlet seg sammen
mange innflyttede familier» som arbeidet for kjøpmennene i Kragerø,
men måtte ha hjelp av Sannidal når nØden meldte seg. Derved var forholdet
det at Kragerø hadde fordelene av forstedene, men Sannidal
byrdene. - Utredningen som de nevnte herrer la fram, var grei og
gjorde at herredstyret tok opp arbeidet med å få forstedene lagt til
Kragerø for skolens og fattigvesenets vedkommende. SØknad ble sendt
Stortinget om dette. Forstedene som det dreiet seg om var: Stilnestangen,
Biørnsborgbakken, Furuholmen, NØdebakken, Smedsbukten og
Tallakshavn. - Aret etter valgtes Nils Dal og Knut Dobbe til sammen
36 - SkåtØY og Sannidal III 561

564
mener at det er utlignet for mye på dem i forhold til håndverkere,
sjØfolk og andre. - Inntekter er: brennevinsavgift 60 spd., elvedrif_
ten som utføres i roter med en bruttoinntekt av 16-1900 spd., skogen
er for en stor del uthogd og avgir ikke stort mot de ovenfor liggende
distrikter. De gode åringer og livlighet i bedriftslivet har her
som andre steder virket godt i økonomisk henseende. Sannidal kan
ikke kalles en fattig og forarmet bygd, men heller ikke velstående.
Kommunen har ingen gjeld, men skattebyrdene er store. I Kragerø
har næringsveiene vært i flor i de siste år. Produktene av jorden
har for det meste medgått til bygdefolket. KragerØ har fått en stor
del fra Bamble og Drangedal, tildels også fra Danmark. - Etter
folketellingen var det i Sannidal i 1845 4045 mennesker foruten forstedene
med 881. - På Bjørnsborgbakken er en fast skole for de 5
forsteder. Skoleordningen er dårlig på grunn av lang vei. Sannidal
kirke ligger en mil fra Kragerø og forstedene. Forstedene får lov til
å bruke kirke og prest i KragerØ. Det er sannsynlig at prestegjeldet
snart blir delt, og da er det naturlig og hensiktsmessig at forstedene
henlegges til byen i kirkelig henseende.
Kommisjonen kommer inn på bebyggelsen m. v. i forstedene:
Husene har for en del år siden vært meget skrøpelige. Nå er de
bordkledde og malte og har et ordentlig utseende. Dette skyldes
meget en bedre arbeidsfortjeneste. Det er trolig at forstedene vil få
noen bondehandel, da det ikke sier så meget at de ikke har landevei,
for ferdsel fra disse til Kragerø hovedsagelig foregår til vanns. -
Stilnestangen er den betydeligste av forstedene. Husene ligger nær
hinannen med små mellomrom, i ordnede rekker og åpne plasser.
De er tegltekkede og malte. Stilnestangen kan lett settes i veiforbindelse
med byen. - I Smedsbukten er også husene tegltekte og
malte. Ved strandene ligger de nær sammen, oppover mer spredt.
Oppstigningen er noe bratt til Smedsbuktjordet og dertil kupert, så
det vanskelig kan bli tale om gateanlegg. - I Tallakshavn er det
ikke helt umulig å få vei gjennom et dalføre. Husene ligger her i
grupper. Biørn er grunneier, og han er sterkt imot innlemmelsen i
byen. Han fremholder at han vil komme til å lide betydelige innskrenkninger
i friheten til å benytte eiendommen og derfor få uerstattelige
tap. Også bolverkene og tekstholdet tilhørte ham. Han
har en verv der han bygger skuter og en hogsteplass hvorfra han skiber
trelast, og det vil komme til mange innskrenkninger om det
kommer inn under byen.
Kommisjonen var enig med Sannidal i at forstedene burde innlemmes
i byen, men fant ikke å kunne tilrå at Furuholmen ble lagt til Kragerø.
Kommisjonens innstilling i saken så slik ut:
l. at Stilnestangen, Smedsbukten, Tallakshavn og NØdebakken fra
l. januar 1859 skulle utgå av landets matrikkelskyld og henhØre
under Kragerø. Dette skulle ikke ha innflytelse på odel.
2. Det skal oppsettes delingsmerker.
3. De som fra 31/12 1856 har oppholdt seg i forstedene, skal fra
1859 være hjemstavnsberettigede i KragerØ.
4. Håndverkere åpnes adgang til borgerskap.
5. Retten til å selge brennevin under 40 potter skal avgjøres av
byen.
I henhold til denne innstilling vedtok Stortinget d. 3. mars 1860 loven
om utvidelse av Kragerø bys grenser. Og med det var Stilnestangen,
Smedsbukten, Tallakshavn og Nødebakken blitt deler av Kragerø by.
Deling i kirkelig henseende.
Fra gammel tid var Bamble hovedsogn med Sannidal som anneks.
Det gamle Sannidal anneks omfattet det nåværende Sannidal, Kragerø
og SkåtØY. Denne ordning varte til 1738, da det ved kongelig reskript
av 21. november 1738 ble opprettet eget sogneprestembete for KragerØ
med Sannidal som anneks. Med det var det slutt med den geistlige
forbindelse mellom Bamble og Sannidal.
Omkring 1850 kom spørsmålet opp om å dele Sannidal sogn. Saken
var oppe til drØfting i et møte herredstyret hadde sammen med presten
Daae 1856. Så ble det arbeidet med spørsmålet i noen år, og ved kongelig
resolusjon av 1862 ble SkåtØY eget sogn. Grensene mellom Sannidal
og SkåtØY sogn ble bestemt således: Fra plassen Bjordammen ved
Bamble grense - i østre kant av HUllvannet -, fØlger av dette vann
til Helle bruk, derfra deler Hellefjorden til Sanssouci-bukten, derfra i
delet mellom Asen og nordre Kalstad til utløpet av Kammerfosselva,
565

i SkåtØY opprettes fast skysstasjon ved hovedvei, bæres utgiftene tll
stasjonen på Støen eller i dens nærhet med lIz-del av hvert herred.
Skåtøy sogneprests husleiegodtgjØrelse bæres av Skåtøy alene.
2 a. Fattigkassens gjeld og mulige eiendom deles i forhold til den
for 1880 på hvert herred utligne de fattigskatt.
2 b. De personer som den 1. januar 1880 har vunnet hjemstavn
i det tidligere fattigdistrikt, skulle anses hjemmehØrende i det av de
nye distrikter hvor de nevnte dato hadde fast bopel, eller, forsåvidt
de da måtte være fraværende, i det av disse, hvor de senest hadde
bopel. En innen det samlede fattigdistrikt påbegynt hjemstavnshevd
fortsetter innen de av de nye distrikter hvor vedkommende umiddelbart
etter 1. januar 1880 vedblir å ha fast bopel.
2 c. De fattige, der allerede nyter understøttelse, forblir tilhørende
det herred hvori de var hjemstavnsberettiget da trangen oppsto.
3. Hvert herred beholder de innen sine grenser beliggende skolehus
uten videre oppgjør. Skolekassens gjeld og beholdning slimt de
i sparebanken stående midler, tilhørende det felles skolevesen, deles
i to like deler mellom herredene fra den tid delingen trer i kraft, fra
hvilken tid hvert herred overtar sitt eget skolevesen.
4. Delingen trer i kraft 1. januar 1881 eller 1882 etter amtmannens
nærmere bestemmelse. På august sogne- og skatteting nærmest foran
delingsdagen foretas suppleringsvalg til særskilt herredstyrelse. For
hvert herred foreslås 4 formenn og 12 representanter. Når herredstyreIsen
er valgt, trer den sammen for å velge ordfører og de fornødne
ombudsmenn for sitt herred, likeså forlikelseskommisjon og
overformynderi hvis funksjon såvidt mulig, begynner den dag delin­
. gen trer i kraft. - De bevilgninger noen av de nye herreds tyrer
beslutter innen 1. januar - delingsdagen - bæres av hvert enkelt
herred.
Søknaden om delingen ble imøtekommet, og fra 1881 har det gamle
Sannidal vært delt i to herreder; Sannidal og SkåtØY.
Kragerø bys grenser ble igjen utvidet ved lov av 3/5 1890. Bind Il,
side 22.
568
LXI
MØLLEBRUK OG BEKKEKVERNER I SANNIDAL OG SKATØY
Distriktet kunne ikke brødfø seg med egen avl, for jordbrukene var
for små. Kornet ble ført inn fra Danmark, og Fredrik III ga ved sitt
privilegium borgerskapet og kjøpmennene i Kragerø rett til å omsette
det korn som kom til KragerØdistriktet.
En episode fra 1750 viser hvordan forholdene var: Heuch hadde på
vegne av borgerskapet i Kragerø stevnet 30-40 bønder fra Sannidal
og Skåtøy for at de hadde kjØpt korn fra to skip fra Danmark som lå
ved KragerØ lastested. Blant dem var også lensmannen, Jørgen Sparre,
som benektet stevningen. Da saken skulle opp på tinget, gikk de innstevnte
ut av lokalet og spaserte utenfor. 3 av lagmennene var også
blant de stevnede. Heuch eskede svar av dem, men de svarte ikke. Vitnene
møtte heller ikke, og saken måtte utsettes. Neste dagen møtte
vitner. Knut Håvet provede at han var i Kragerø den 25. april da mange
bønder var samlet der for å kjøpe korn av de der liggende danske fartøyer.
På samme tid .hadde vitnet kjØpt korn av fru Heuch for seg og
fire andre. Han visste også at Mons Paulsen hadde nok korn til 7 mark
pr. tønne, og flere av borgerskapet solgte fra sine kornkrambuer til
bØndene. Videre ble det vitnet at det også før var kjØpt korn fra skipene,
og at dette var første gang at de ble tiltalt derfor. Det samme vitnet
Jens Stumsnes. Dommen ble frifinnelse både for almuen og for lensmannen.
Dette, at det ble kjØpt så mye korn, viser at de den gang på langt
nær hadde nok med egen avl. - Og det var korn som ble kjØpt, ikke
mel. Men både det kjØpte og det de avlet selv, måtte males. Møllebedriften
er derfor gammel. Fra først av var det håndkverna som ble
brukt. Og da den hadde vært i bruk i lange tider, kom vannkverna i
bruk. Når det lir fram i 1700-tallet finner en nevnt noe om kverner i
Sannidal. Ved skylddelingen 1723 er nevnt 6 kverner som hadde egen
skyld og som mol for andre enn for eieren. Det var:' Helle kvern. Om
den heter det at den formedels hadde mangel på vann og liten søkning,
ikke kan takseres hØyere enn til 6 skinn. Den var oppfØrt 1706 av Anders
Gimle og SØfren Strand. SØndre Kalstad - Frydensborg - kvern.
Det var en flomkvern som ga en inntekt på 4 rd. årlig og ble satt i 6
skinn. Bind Il, side 248 og 293. Aasen kvern ved Kammerfoss 3 skinn.
569

Nikkelverket på HestØya.
For 100 år siden var det drift i apatitgruvene ved Løkka i Kragerø.
Disse lå da i SkåtØY og kom ved en senere byutvidelse inn under Kragerø.
De eides av et engelsk firma Evan & Askin med en kjent mineralog
og metallurg, David Forbes, som leder og han var også leder av
Nikkelgruver i Bamble med samme firma som eier. Forbes overdro
ledelsen til Johan Dahll, og han og hans bror Tellet Dahll ble eiere i
1860. Bind Il, side 260 og 427.
Malmen i Nikkelgruvene i Bamble var rik på Nikkel, og det ble
for dyrt å transportere den til England. Johan Dahll anla derfor Nikkelverket
på HestØya i Kilen i 1867. .
Foruten anlegget av smeltehytten bygde han et etter datidens
begreper moderne laboratorium på HestØya. (Nå Solstad, bind Il,
side 303).
Nikkelverket ble en suksess. Han fikk utvidet sine egne metoder så
langt at han kunne produsere et skipningsprodukt, som holdt 69 %
nikkel og 30 % kobber. - Langt høyere enn de konkurrerende verkerbl.
a. Modum og Evje - hadde drevet det til.
Det var en så stor arbeidsstyrke ved Nikkelverket at Dahll opprettet
egen skole. Se kapitlet om «Skolen i SkåtØY».
FØr sin dØd hadde han utarbeidet og uteksperimentert en plan for \
import av rikere nikkelmalm fra utlandet som han ville anvende ved
siden av vår innenlandske malm. Noen år etter Dahlls dØd måtte Nikkelverket
etter hvert nedlegges.
Johan Dahll utga en brosjyre: «Om Apatitens Forekomst ved Kragerø»
- og en «Om nikkelens forekomst ved Mein kjær» i Bamble,
hvorfra malmen ble hentet til Nikkelverket.
Sjefen for et stort Kobber- og Nikkelconsern i Swansea uttalte i 1895
at alt_ hva verden vet om Nikkelens metallurgi har den lært av Johan
Dahll.
Professor dr. W. C. Brøgger: «Vi andre har kun studert og lært hva
andre har utrettet; men Johan Dahll har oppdaget en grunnlov for
ertsers forekomst».
586
)
Grand gjestgiveri
LXIII
KAFEER OG GJESTGIVERIER I SANNIDAL
Grand gjestgiveri. Startet 1931 av Gunnar RØnning. Etter dennes
dØd overtatt av sØnnen Leif RØnning.
Nylands bakeri og turistheim. Startet i 1912 av L. Chr. Therkelsen.
Nåværende innehaver Lars Larsen overtok i 1926. Foruten hotell og
kafevirksomhet drives bakeri som beskjeftiger 2 mann.
ArØsvingen kate. Drives sammen med landhandel.
Kils bakeri. I 1899 overtok John Sveinungsen bakeriet etter Henrik
Johnsen. I 1920 flyttet bakeriet inn i nye lokaler og åpnet samtidig
kafevirksomhet. I 1950 installertes moderne elektrisk bakeri. Nåværende
eier er Per Sveinungsen som overtok i 1948. Han driver bakeriet
sammen med sin bror Thomas Sveinungsen. Det er 3 mann i arbeide.
Weh1ls Th. Gjestgiveri. Salmaker Th. Wehus ombygde sine hus i
Kil i 1948 og startet i 1949 kafe og gjestgiveri.
, Kloppkjær kate. I 1938 begynte Andrea Kilane kafe. Den fØrste tiden
om sommeren, men etter krigen flyttet hun og broren Abraham Abrahamsen
opp fra Kil og kafeen drives nå hele året.
587

Kloppkjær
Sommerpensjonater i SkåtØY.
Det eldste av disse er BærØy sommerpensjonat, opprettet og drevet
av søstrene Kathe og Ragna Knudsen Grane. Nå etter at Kathe er
dØd driver Ragna det alene.
SkåtØyroens sommerpensjonat, er for en rekke år siden opprettet av
ingeniør Reidar Bangor og frue Agathe. Det mottar også middagsgjester
og sluttede selskaper.
Levang sommerpensjonat er opprettet for noen år siden av Trygve
Levang og frue Inger.
Fru Nilette Breisands sommerpensjonat, østre Stabbestad er opprettet
nylig og drives av henne selv.
På Jomfrulands hovedgård har det vært delvis sommerpensjonat,
drevet av frk. IngebjØrg Sørensen. Hun har også mottatt sluttede selskaper.
Hun driver i sommertiden kafe i delvis nyoppført hus i nærheten
av tårnet.
Nils Stavnes og frue Agna har begynt å bygge et større hus til kafe
og spiseforretning i sommermånedene på Jomfruland ved siden av veien
fra Tårnbryggen.
588
I
)
LXIV
NÆRINGSVEIENE I SANNIDAL OG SKATØY
Sannidal herred - nå Sannidal og Skåtøy - har all tid hatt mye
av næringen sin fra sjøen. Det ligger ut mot havet, så sjøfart og fiske
har vært og er naturlig næring. Dessuten har fossefall skapt industri,
fra først av sagbruk, og i senere år tresliperi. Fjellene har malm, så
det har vært en del gruvedrift ned gjennom tiden. Beliggenheten nær
sjøen har gjort distriktet bekvemt for istrafikk. I en rekke av år var
den en stor bedrift. Men jordbruket med hagebruk og skogdrift har
allikevel vært de fundamentale og viktigste næringsveier.
Jordbruket.
Matrikuleringene av 1665 og 1723 forteller en del om jordbruksforholdene
på de tider. I hele herredet - d. v. s. det nåværende Sannidal
og SkåtØY - var det i 1665 67 hester, 285 kuer, 104 ungdyr, 454 sauer
og geiter. Der ble sådd 185 tønner korn og høstet 430 tønner. - 1723 -
58 år etter - hadde herredet 73 hester, 373 kuer og 436 sauer. Der
ble det året sådd 221 tønner korn og avlet 1478 lass hØY.
Ved matrikulen 1665 skulle det opplyses om hvor mye rydningsland
det lå til hver gård. Samtlige gårder hadde intet rydningsland. Trolig
var bØndene redde for å ha noe rydningsland, da det ville Øke skylden.
Skatter og avgifter lå på den tid på skylden. - På futens spØrsmål på
tinget 1706 svarte almuen at ingen av deres kornlader var ettersØkt
og ingen omsetning gjort innenfor eller utenfor herredet, og at de var
fornøyet med å ha frihet til å innlØse tienden av hel-, halv- eller ødegård.
Tienden svartes av rug eller havre. Bare tre gårder kunne gi
1 tønne korn hver - rug - og småtiende av linhamp og desslike.
Presten og kirkevergen hadde vært tilstede ved tiendens avgivelse.
I sokneprest Tønders beretning til kongen 1744 nevner han fØrst
øyene utenfor Kragerø og fortsetter så:
«Alle er meget biergagtige saa at neppelige 20 Alen af Landet er
tienlig til Græsz eller Agermarch. Den Sed som i almindelighed bruges
bestaar af Hafre eller Byg og afules iche den halfue del af hvad gives
fornØden til Beboernes ophold. Landet er ellers her i Egnen oferalt
meget klippefuldt, hvorfor mange dels smaae, dels større, friske SØer
589

«Ingen Schauf», «Ingen dØktig Schauf» eller «Nogen ringe Schauf».
På Mørland og Lindheim var skogen «til Werkets fornØdenhed udhuggen.»
På nordre FarsjØ, Lundereid, Svenum, Strand, Asen, Dal og Mo
var det «themmelig god Schauf» eller «God Schauf». På enkelte gårder
var

Kullbrenning .
Kullbrenning var det ikke så lite aven tid utover. Flere gårder i
Sannidal skulle i sin tid levere kull til Egelands verk i Gjerstad. 1692
hadde verket fått privilegium på dette. I privilegiet heter det at verket
«skal nyde de udi Cirkumferansen befindende Skauge til Kul og anden
FornØdenhed, og skal BØnderne og Almuen være pliktige til at skaffe
det nØdvendige til Werket mod saadan Betaling som de enten bliver
forligte om eller bestemmes af Overbergamtet.» Det var bønder i vestre
del av bygda som måtte levere kull. - På tinget 1712 lot Hans Kristensen
lyse verkets privilegium, og etter det skulle det fra Sannidal fØres
kull til Egelands verk av: Rasmus Mo med 30 lester - 1 lest var 2Q
tønner -, Ledvor Mo 30 lester, Torgeir Ødefjell 30. lester, Nils LØnne
15 lester, Isak Lønne 15 lester, enken Marte Lofthaug 30 lester. Dette
var hva de årlig skulle levere. - Aret etter ble de stevnet til tings fordi
de ikke hadde villet skaffe verket kull som pålagt. De innstevnte sa
at de hadde 21h a 3 mil å kjØre kullene på en besværlig og slem vei, så
de neppe kunne greie det. De var dog villige til å tale med verkets forvalter
og høre hva han ville gi for lesten, om det så kanskje kunne bli
en ordning. - Erik MØrland og Søfren Leivatten sa at det for dem
var umulig å kjøre noe kull til Egelands verk. - Det er trolig at de
ble enige med forvalteren om prisen, da saken ikke kom fram for retten
igjen, og levering av kull kom i gang og holdt på i lange tider - helt
inn i 1800-tallet. - I den første tiden var prisen 1 rd. 8 sko pr. lest. -
Kullene ble brent i miler, og rundt i skogene kan en ennå se «kolbånner»,
plasser der en kullmile er brent. - En stor del av det gamle
Sannidal lå innen Cirkumferansen til Fritzøe jernverk. Etter forlangende
ble det gitt oppgave over den pris de forskjellige gårder kunne
levere kull til jernverket: Myra, Stabbestad og HeibØ hadde ikke kjØrevei
fra skogen. TonstØI hadde ingen skog til kullved. FrØvik, Rønningen,
Solum og Tveitereid kunne ikke levere kull fra sine skoger. Haugholt
påtok seg å levere 10 lester årlig ved Hellefjorden for 3 ort pr. lest.
Nordre Kalstad skulle levere 20 lester årlig for 2 ort og 16 sko Asen
kunne ikke levere, da skogen ved vådeild var oppbrent. Torgerød ville
levere 10 lester årlig a 3 ort, Landsverk det samme. Are hadde ikke
kullskog. østre LangØY og Gumøy hadde sine jerngruber - som tilhørte
Bærum jernverk - hvortil skogen bruktes. Strand «hvor aldelis
ingen skauff findes», kunne intet levere. På DØnvik var «skauffen ved
600
vaadeild opbrendt». Midt-Gumøy, Jomfruland og Stråholmen hadde
«aldeles ingen skauf!». På Barmen var skogen oppbrent av vådeild.
SkåtØY og BærØy skulle tilsammen levere 32 lester årlig for 2 ort og
16 sko pr. lest. østre Gumøy skulle levere 12 lester årlig, om ikke skogen
skulle brukes til grevens malmgruber.
TØmmerpriser, - Generalforstamt, hugst
Det var ikke rare prisene det som ble betalt for kull, når en tar i
betraktning den lange kjøringen mange hadde fram til verket. Og noe
bedre var de ikke heller på tømmer. Enkelte skifter forteller en del
om dette. I et skifte på Mo 1726 hadde boet liggende i skogen 12 tylfter
bjelker a 6 mk., 12 tylfter 12-alninger a 4 mk., 2 tylfter jobolt 10-alninger
a 1 rd. I skifte på Lundereid året etter hadde boet 4112 tylft måls
tømmer fremkjørt i Kil a 1112 rd., 4 tylfter do. ved stubben Vz rd., 1 tylft
furu målstømmer 3 rd., 1 do: gran 2 rd. I skifte på FarsjØ var det fremkjørt
25 tylfter 10-alninger juffers a 112 rd. I skifte på LØnne var det
også lastebruk: 10 tylfter tømmer a 1 rd., 6 tylfter a 3 mk., 1 tylft spirer
a 2Vz rd., 1 tylft bjelker a 2 rd.
Selv om prisene på tømmer var små, ble det hogd så skogen minket.
Foran er det fortalt at det ikke var kullskog på Are. Ved en takst 1761
på Are ble det anført: Skogen er så ringe og slett at det ikke er et nØttig
tre til last, men av lauvtrær og andre småtrær kan det være ved til
husbruk noen år, - men ikke et tre nøttig til hustømmer. - På tinget
1785 spurte fogden på tinget hvordan skogene ble behandlet. Almuen
svarte «at ingen Bonde kunde kaldes skovhader, saa ingen brugte sin
skog til uplild. Tvertimod opelskeI' de sin skovog fremmer den i det
mulige, saasom lasten for tiden ikke betales efter boniteten af kjØbmanden.»
1738 ble det for å hjelpe opp skogen opprettet et Generalforstamt på
Kongsberg. Det var et slags skogdirektoratet som hadde oppsyn med
skogen over hele landet, og det var de tyske brødrene von Langen som
sto for det. Under seg hadde de skoginspektØrer i hvert distrikt. Oppgaven
var å få mer vokster i skogen, også ved en planmessig hogst.
Hver skog ble delt inn i 40 ruter som skulle hogges etter regler Generalforstamtet
ga. Med det var innsatsen gitt for å få en god og voksterlig
skog. Men Generalforstamtet hadde en kort levetid. Alt 1746 var det
slutt. En kan ikke finne noe om at det var konflikter om ulovlig hogst
601

i Sannidal i denne periode. Generalforstamtet ble opprettet igjen 1761
og varte den gangen i 10 år. Også i de årene hadde det setet sitt på
Kongsberg og ble ledet av brØdrene von Langen. Inspektøren for dette
distrikt var overforster Daugård. Han ble skyldt for å ha tatt merkningspenger,
noe almuen i Sannidal fritok ham for. Det var møte på
lensmannsgården i Kil 1765, og til det var eierne av Mo, Torgeir og
Jon, samt mons. Peder innstevnt som tiltalte for ulovlig hogst i Moskogen.
Anmelderne var Olav Henriksen, Nils Torsdal og Abraham
Torsdal. Det gjaldt hogst av undermåls sagtømmer som var arrestert.
Skoginspektør Daugård var tilstede. Mo-karene mente at anmelderne
«af pur malice hadde alliert sig». Aktor sa at Daugård sto bak anmeh
derne. Et vitne beviste at han hadde hogd for dagbetaling, og lasten
ble solgt til Paulsen. Betalingen for hogsten fikk han av Mo-bØndene
dels i varer og dels i kontanter. Saken var oppe igjen året etter. Daugård
hadde påtalt den. Der var arrestert 81/2 tylft smålast. Vitnet
Torgeir Hansen hadde hogd for Torgeir og Jon Mo for 3 år siden. De
hadde ikke hogd vokstertrær, men bare skadde. Det var åstedsbefaring,
og saken endte med at Mo-bøndene ble frikjent. - Daugård stevnet på
Generalforstamtets vegne 1766 Halvor Strømme, Svenum, for på
Strømme eiendom å ha hogd 50 tylfter smålast og landsatt på Svenum.
TØmmeret var arrestert. Saken ble behandlet på det ordinære ting,
og Halvor ble frikjent. Grevskapet stevnet Tor Larsen Bjørnstad ved
Kalstad for ulovlig skoghogst. Tor erkjente å ha hogd 2 tylfter, men
resten, mente han, måtte være hogd av folk fra KragerØ. Det samme
året var Rasmus Sveinungsen Svenneviken og sØnnen hans, Rasmus,
tiltalt for å ha forøvet en anseelig ulovlig hogst.
I første halvdel av 1600-tallet bodde Søfren Jensen i KragerØ. Han
var en mektig mann, drev trelastforretning og var sagbrukseier. På
samme tid bodde Mads Olsen i Kragerø. Han flyttet hit fra Skien og
drev trelastforretning. SØfren Jensen likte nok lite å få en konkurrent
så nærme. Han fikk borgerskapet med seg i å sØke om å få Mads Olsen
til å forlate Kragerø. Almuen i Drangedal og Tørdal med støtte fra
Sannidal protesterte mot dette, da de mente de hadde fordel av at Mads
Olsen var i Kragerø med forretningen sin. Kongen rettet seg etter protesten
fra almuen og dømte at «da det er almuen til stor gavn at han
udi KragerØen forbliver, er Vi naadigst tilfreds med at Mads Olsen maa
blive udi Kragerøen bosiddende.» - Søfren Jensen var far til sjøhelten
602
Kort Adeler og til amtmann Nils SØfrensen Adeler. Amtmannen fikk
trelastforretningen og sagbrukene etter ham.
Da enevoldsmakten ble innført 1660, ble det slutt med at bØndene
kunne selge tømmeret til hvem de ville. Byborgerne over hele landet
sendte da en slik melding til kongen:
«Eftersom bØndernes lastebrug og kiØb er en almindelig lands forderv
for alle som udi kiøbstederne nogen handel og brug haver, thi
først er de fremmede bØndernes vilkaar bekiendt og giver ham som
et sat marked, ikke efter hans arbeide eller lastens verdi, men kun
hvad han af miskundhed vil, hvorefter borgerne må lade lasten gaa
eller ligge til forraadnelse. Bonden er ogsaa tilsinds og den fremmede
geneiget, at han fØr til den fremmede til half pris afhender,
end at den indenlandske derpaa den ringeste fortjeneste forunder,
hvorover skovene i stor mengde udhugges, efterdi bonden derfor
lidet bekommer, at det injet kan forslaa, enten til hans skatters betaling
eller hans livs ophold, hvorfor vi inderlendigske begjerer at saadant
matte afskaffes og bØnderne af hvad stand de er tilholdes deres
last og vare til ingen anden end borgerskabet at selge.»
Og de fikk viljen sin fram.
I hver eneste by langs kysten vokste det opp dem som fikk privilegium
på kjØp og salg. I vassdraget her var det førnevnte canselliråd og amtmann
Nils Søfrensen Adeler som ble den mektige. På et ting om
lasten i vassdraget, svaret almuen: «Adelers tømmer er mangfoldig
mot de andre kjøbmends, saa elvene og vandene nesten dermed er fulde,
og have Lagmanden forbudt bøndene at udføre hans tømmer for dets
mangfoldigheds skyld, saa de beklagede sig at lide stor skade, naar de
skulde nedføre de andre kjØbmends tømmer, og størst skade paa deres
eiendomme, hvor det ligger aar efter aar.» - Andre trelasthandlere i
KragerØ på den tiden var: Adelers svigersØnn, Peder Paulsen, Mads og
Isak Hansen, Morten Jørgensen, - Niemann -, Greger Nilsen, Morten
Pedersen, Jakob Boyesen og Claus Bugge. Omsetningen for disse -
fraregnet P. Paulsen - var liten sammenlignet med hva den var for
Adeler.
TØmmerjlØtningen i de større elver i landet begynte omkring 1600.
50 år etter var flØtningen i gang rundt omkring i landet. Om det skrev
603

forsyningen for den voksende industribefolkning og til befolkningen i
Kragerø. KunstgjØdsel var jo sågodtsom ukjent i denne tid, men i de
ytre distrikter, særlig der det var sandjord, var tangen til stor hjelp.
Den inneholdt store mengder plantenæring og holdt godt på fuktigheten
i jorden. Enda mer virket nok «bygjødslen», som ble samlet i
store prammer og enten tømt direkte ut på jordet eller åkeren, eller
ble lagt i kompost og blandet med jord og torv og etter en tids lagring
kjørt utover. Særlig det store innhold av kve1stoff som denne gjØdsel
inneholdt kunne gi veldige avlinger.
I slutten av 1890-årene begynte sansen for samarbeide og fellestiltak
å våkne. Det første tiltaket var vel da de i 1885 startet et melkeutsalg
i KragerØ: «Sandøkedal og Skaatø meieri og melkeudsalg». Dette besto
dog vesentlig av leverandører fra Sannidal. Trolig hadde de fleste
SkåtØyfolk faste melkekunder i KragerØ, så de av den grunn ikke var
så forte til å gå med i det nye utsalg. Men behovet for samlet levering
øket; og i 1896 ble der åpnet et nytt melkeutsalg: «KragerØ Meierisamlag»
og her er det for det meste folk fra SkåtØY sammen med KjØlebrØnd
som er med. To konkurrerende melkeutsalg var imidlertid ikke
bra; og i 1900 går de sammen og bygger et tidsmessig meieri i dets
nåværende gård på torvet.
Også på andre områder begynner man å samarbeide. I 1897 ble ,
stiftet «SkaatØ Landboforening» som virket for faglig samarbeide og
opplæring, bl. a. ved å få amtsagronom og amtsgartner til å holde foredrag
i distriktet. Første formann var visstnok Eilert Lindhagen. I hvert
fall var han formann i de første år foreningen var i virksomhet. Han
fikk på denne tid mistanke om at den tomasfosfat som ble solgt aven
av byens forretninger ikke var så god som den burde
være, og sendte inn en prøve til analyse. Svaret var,
at produktet var verdiløst som gjØdsel.
I årene omkring 1910 og utetter var Halvor Levang
formann i landboforeningen, og han tok opp også de
mer praktiske saker. Bl. a. ble de fleste av foreningens
medlemmer også medlemmer av det nyopprettede felleskjØp
hvor de fikk kjØpe kunstgjØdsel og kraftfor,
senere også maskiner m. m. direkte uten mellommenn.
Levang sto som formann for begge disse lag i mange
år, - i praksis var de i grunnen ett - og utførte her Halvor Levang
612
Næringsnemnden i SkåtØY.
Sittende fra venstre: H. C. Monsen og' Ellef Hagen.
Stående: Ellef Gumø og Karl Ørvik
et veldig arbeide. Men personlig hadde han sikkert mere tap enn Økonomisk
fordel av alt sitt strev med dette. Bind H, side 379.
Det er nevnt fØr, at for en stor del av befolkningen i SkåtØY var innberging
og eksport av isen hovedyrket. Ikke minst var dette tilfelle
på Levangsheia. Ved utbruddet av den fØrste verdenskrig i 1914 ble
det brått slutt med dette, og for mange måtte dette fortone seg som
en katastrofe. Men folk måtte jo leve, og da var jorden god å ty til,
og jordbruket fikk i disse år et veldig oppsving. Æren for dette må i
første rekke tilskrives Halvor Levang, som både ved sitt eksempel på
god jordbruksdrift og ved sitt arbeide i felleskjØpet var en foregangsmann
av de sjeldne. Den sølvmedalje han fikk av Telemark Landbruksselskap
i 1927 for sitt fremragende arbeide for jordbruket var derfor en
velfortjent utmerkelse, som burde ha kommet før.
Krigsårene fØrte også med seg at innfØrselen av matvarer, særlig av
korn, ble vanskelig. I 1917 ble der av herredstyret valgt en forholdsvis
mannsterk «næringsnemnd» til å arbeide for Øket jordbruksproduksjon.
Formann i nemnda var Paul J. Nilssen. Fra nyttår 1918 ble der gjen-
613

etter hvert en rekke medaljer, tilsist gullmedalje ved fylkesutstillingen i
1922 og samme gang Gunnar Knudsens ærespremie. For sitt arbeide
på hagebrukets område fikk han også ved Telemark Hagebrukslags 25
års jubileum i 1930 lagets store sølvmedalje.
Bertin Hils kjøpte i 1890 eiendommen Roland ved Østland og begynte
et større handelsgartneri. Han bygde flere drivhus og drev med mistbenker
for salg av planter og tidlige grØnnsaker. Gartneriet drives
fremdeles av hans sØnn Charles Hils. B. Hiis kjøpte i 1905 også nabogården
Bergsvik og drev denne sammen med Roland. Den er senere
overtatt av hans sØnn Thoralv Hiis og drives nå av dennes sØnner,
Bertin, Egil og Ragnar. Der er bygd flere drivhus og brødrene driver.
som handelsgartnere. De har også overtatt Paul J. Nilssens frøforretning.
Isak Irgens var i mange år gartner på Valberg, men kjøpte i 1933
eiendommen Slottvik, hvor han har oppført drivhus og driver som handelsgartner
sammen med sine to sønner, Rolf og Johannes.
otto Langseth; som i en årrekke var gartner på Kalstad, kjøpte, da
han sluttet her, eiendommen Lindtvedt hvor han drev som handelsgartner.
Eiendommen er nå overtatt av hans svigersØnn Håkon Irgens,
som fortsetter bedriften.
GrØnnsaker ble nok også dyrket endel i slutten av 1800-tallet. Det
var gjerne litt kål, gulrØtter, sukkererter og kålrot som ble brukt i
husholdningen, og noen få hadde også litt til salg. Noen av de eldre
husker ennå gamle Lars Espevika som hver lørdag var å se på torvet
med sine grØnnsaker, og særlig med sine vakre blomster. En av de
første utenom gartnerene omkring Kragerø som tok til med salg av
grønnsaker i større stil var vel Inger Guramyr fra Levangsheia. Hun
hadde sikkert et eget lag med å frembringe fine grØnnsaker, - en evne
som har fulgt slekten senere. Dattersønnen, Jakob Guramyr, fikk ved
utstillingen i KragerØ i 1930 gullmedalje for sitt fremragende hagebruk.
Men andre fulgte godt etter. Særlig årene etter den første verdenskrig,
da jordbruket på Levangsheia fikk slikt oppsving, var det
mange som la seg etter grønnsakdrift og drev det langt her. uten forkleinelse
for de andre bør nevnes Olav Vedal, som uten andre biinntekter
klarte å skaffe seg et godt utkomme av 14 da. jord. Av andre
som ikke lå langt etter kan nevnes Tengel Nybu, Gerhard Bråten, Age
Steinbru, Erik Løvdal, Olav og Isak Lindheim m. fl. Halvor Levang
620
drev også atskillig med grØnnsaker, særlig kål. SØnnen Trygve Levang
som nå har gården, har for endel år siden satt opp et større drivhus
for dyrking av tomater.
Da Stabbestad i 1904 ble solgt til gamlehjem for SkåtØY ble som den
første bestyrer ansatt S. Monson. Eiendommen var da i mindre god
stand, men Monson gikk igang med grønnsakdyrking i stor stil. Eksemplet
har vært fulgt av de senere bestyrere av gården, og Stabbestad
er fremdeles en av de fremste til å forsyne Kragerø med grØnnsaker
hver hØst.
En av de som i de senere år har gjort seg særlig bemerket ved sitt
gode hagestell er Arnold Henriksen på Langøy. I 1940 kjøpte han en
stor myr som var tilplantet med skog. Denne myr har han, utelukkende
ved eget arbeide, dyrket opp og hØster nå store avlinger av grønnsaker.
Slike karer står det respekt av.
I de aller siste år har Anders Lindheim på Ørvik gått igang med jordbærdyrking
i stor stil. Særlig har han lagt an på den forholdsvis nye
sort Ydun, som han har formert og solgt en masse planter av rundt i
distriktet. Han driver også planteskole.
Den betydning hagebruket har hatt og har for bygda er ikke godt
å taksere i penger eller vise ved statistikk eller tall. Det meste blir solgt
på torvet eller levert til private. Eller hva betød grØnnsakene for matforsyningen
i de vanskelige krigsår, da sulten ikke var langt borte fra
de fleste? uten det godt utviklede hagebruk hadde det nok blitt langt
vanskeligere for mange. De små eiendommer med små jordstykker og
kronglete adkomstveier kan ikke konkurrere med de store bruk når det
gjelder alminnelige jordbruksprodukter. Men i hagebruket, der arbeidet
for en stor del likevel må utføres med håndkraft, har de sine fordeler.
Og etter hvert som de mer moderne redskaper tas i bruk, avpasses også
disse for de små bruk. .
For å si det kort: Hagebruket har blitt en god levevei for endel og en
god biinntekt for de fleste som driver med jord i Skåtøy.
Etter den off. statistikk regner man med-at det samlede jordareal er
5618 mål: Eng 3612 mål, åker 1726 mål og hager 280 mål. 10,136 frukttrær
og 4082 bærbusker.
Utenbygdsboende eier omkring 500 mål.
Eiendommene i SkåtØY er jevnt over små, og det må anses som nær-
621

Kjell BjØrnstad, HeibØ Kristen Bjørnstad, HeibØ
Begge gutter under 15 år gamle
mest umulig å trekke noen skarp skillelinje mellom gård- og småbrukere.
Denne tabell viser iallfall noe:
Antall mål 5-10 10-20 20-35 35-50 50-75 75-100 100-200
Antall eiere 51 86 56 28 12 3 1
Husdyrholdet er gått ikke så lite tilbake i de senere år på grunn av
manglende arbeidskraft. Hester 131, storfe 665, sauer 235, geiter 41,
griser 412, hØns 6517. Solgt melk til Kragerø meieri i 1950 380,581. I
sommertiden går det jo ikke lite melk direkte til de mange sommergjester.
622
Ekelund hØnseri, Bjelkevik
Solhaug hØnseri på TåtØY
og nede ved sjøen huset Solfjeld
Arbeidshjelp i jordbruket omkring 1950.
Ekelund hØnseri.
Dette hØnseri ved Bjelkeviktjernet ble i 1940 opprettet av Olav
Skauen. Han har nå ca. 1000 hØns. Hvite italienere.
Til transport fra og til sjøen ved Bjelkevika har han traktor. Han
vil nå gå igang med et moderne ruge- og utklekningsanlegg.
Solhaug hØnseri.
Leif Eriksen opprettet dette hØnseri i 1946 på Steinsundhøyden på
TåtØY. Han har ført opp et stort hØnsehus av betong og har omkring
en 1000 hØns.
Til transport fra Orebuktstranden har han elektrisk taubane.
Bier.
Fra århundreskiftet og utover var det ikke liten interesse for å holde
bier.
På en rekke gårds- og småbruk og også ved mange hus var det et
mindre eller større antall bikuber.
I den senere tid er denne binæring gått meget tilbake.
Den som med stor interesse og også utbytte har drevet og driver en
større «bigård» er Ellef LØvstad, Fossing. Bind Il, side 117, hvor der
sees noen få av hans mange bikuber.
623

omkring kirken af samme bjugning». ,I'
- Den hadde et skruv på østre ende l"
utenfor koret og andre - over de to
innganger - i sØr og vest av hvilke
den første formodentlig førte til koret,
den siste til skibet. Det er sannsynlig
at koret der var av tømmer, siden kirken
er anmerket av stavverk, har fått -
ny sval med et skruv på østre gavl.
Kirken var tekt dels med spån og dels
med tegl. - (Etter L. Dietrichson:
Norske stavkirker),
Og i en besiktigelsesforretning som
ble holdt den 30. oktober 1738 heter
det om kirken:
«Kirken befantes at være opbygget
af Bindingsverk bekledt med MiddelaldeTstaker
Furuplanker, indvendig malet med Foto A. Bugge
gammeldags Maling og Port yrer, med ligeledes tilbygget Alterkor ... ,
Klokketaarnet er meget brØstfeldigt og tildels forraadnet. Kirken er
udvendig ombygget med Svaler som er mest faldeferdige, og om Kir- ,
ken skal forsynes med tjenelige Vinduer, maa samme Svaler nedrives.
Kirken er meget mØrk formedels Vinduerne er smaa. Gulvet er ligeledes
brøstfeldigt. Pulpituret er malet, men Stolene tildels brøstfeldige
og tildels ganske nedfaldende. Kirken med Svalene befindes
overalt at have været teglstentekket, men mange Steder er Stenen
ganske borte, og de igjenliggende så uduelige at Kirken ei holdes fri
for dråb».
Kirkeregnskaper finnes fra 1697 til 1714. Regnskapet for 1696 ser
slik ut:
Indtegter.
Beholdning som tidligere kirkeverger er skyldig
Landskyld aarlig: Huder 51j2 a 1 rd ............ .
Giedeskind 1 a 20 sko .. .... . .......... .
60 rd. 2 O.
5 rd. 2 o.
Kiør 27 a 2 O. ..... . .. . .. . .. . .... . ... . .. 13 rd. 2 O.
Tiende for aaret 1696. Kierchens anpart beløper
sig naar de 2 td. haure som sognepresten
626
10 sko
20 sko
udi Scheen allernaadigst er bevilget, ifrataget
beløber sig saa igjen kirkens anpart Biug
1 t. 3Vs quart .......................... 2 rd. 1 o. 4 sk.
Halhevert 4 td. JÆ q. ...... . ............. 4 rd.
Aure 2 td. 1 - % q ..... . ........ . . . ....... . 1 rd. 3 O.
8 sk.
6 sko
Summa indtekter 89 rd. O O. O sko
Udgifter:
For vin og brød aarlig ...... . ...... . ......... .
KiØbt lius for .............. .. .......... . .... .
Prosten oppebærer ... .. .... . .. . . . ........... . .
Studieskatten aarlig ... . .............. " .. . .... .
Stiftsskriverens løn ............. . ........ . .... .
For kirkens klær og ornamenter at renholde
7 rd.
1 rd.
1 rd.
1 rd.
3 rd. 1 O.
9 sko
14 sko
samt maining. (Pynting st. Hans) . ...... . ..... . l ' rd.
Summa udgift 13 rd. 2 o. 23 sko
Likvideres indtegt med udgift da befindes
denne kierke at have i behold
75 rd. 1. O. 1 sko som er bestående hos
efterskrevne: Olle Gumøe, 1 rd. 3 sk.,
herr Christian Phunt 15 rd. 5 sk., Even
WaasiØe og Peder Portør 37 rd. 20 O.
17 sko
I kirkeregnskapet for 1706-1708
finnes denne fortegnelse over kirkens
inventarium og ornamenter:
En SØlv kalk og disk, kalken forgylt
innen i.
En sØlv eske og en SØlvkanne, forgylt
innen i.
En brun flØyels messehagel med
\ gullgaloner over.
SØlv alter kanne 1708
Foto A. Bugge Et alterklæde av uldent camelot.
627

630
ven. Saa og indbemeldte Kirkes
Tiende undtages af 100 TØnder
Halhever og Havre, som af bemeldte
Kirkens Tiende til Sognepresten
i Skien som aarlig haver været
svaret, og siden ved aparta Auktion
er blev et afhendet og solgt
til mig og derpaa givet mig,
hans Kongelige Majestets hØilovelig
Hukommelse Kong Frederich
den fierdes allernaadigste SkiØde,
Dat. 16. Februari 1724 og nu efter
en af Sal. Biskop Deichmann
attestert Reparation af d.
17de Augusti 1723.
Bevises hvad Indkomster SannikedalsKirke
bør Aarlig contribuere,
Prekestol 1621 nemlig 2 TØnder og 2 Qvarter Hav-
Fot. Norsk Folkemuseum re, hvilken andel af Sannikedals
Kirkes Tiende efter Reparationen i aller høyest bemelte Kongelige
Skjøde, indbemelte Kjøbere nu er Eiere eller hver som i Fremtiden
kan blive af bemelte Kirke eiende, svarer og erlegger til mig eller
mine Arvinger eller til hvem bemelte Et Hundrede Tønder Korn kand
blive transporteret, aarlig med rede Penger efter Foreening for hver
TØnde Havre 6 ort, og det paa samme Tid og med samme Ret, som
Kirkenes Udgifter aarlig skal betales og indfordres med, efter den
Kongelige Forordning af d. 3dje Januari 1727. Bemelte Kirkes Leie­
Kiør, som de befantes, da Sannikedals Kirke bleve solgt til mig og
nu befindes alt under deres Ansvar som haver haft dem til Leie ,
efter Kirkestolens formæld er Sannikedals tilhørende 28 KiØr. Ellers
alt hvad denne Kirke med rette tilhører efter Kirkestolenes formæld
og det med samme HjerneI og de Conditioner som mig ved bemelte
Kirke KiØb i det Kongelige SkiØde ere blevne foreskrevne: 1. Jus
Vacandi til bemelte Kirke bliver hans Kongelige Majestet og de
Kongelige arve Succesorer i Regjeringen in Perpetum reserveret og
forbeholdet. 2. Derfor beholder og fØrbemelte Kjøbere frie Magt og
Ret, som sin Eiendom igjen at selge, transportere og afhende bemelte
Kirke og dens Gods, alt som hand godt befinder i følge af det Kongelige
Skiøde: dog med denne Condition at Landskylden og all Rettighed
af samme Gods, saaledes som det hidindtil er svaret til Kirken,
alt id og uforanderlig følger Kirken, og den derfor bliver Prioriteret
og berettiget i Godset, hvor hend end Kirken og dens Gods monne
være eller komme, saa at Kirkens Indkomster saavel af Landsskylden
som al anden Rettighed af Godset, ligesaavel som Tienden altid
bliver vis og uformindsket, hvorledes ellers med Sal, Transport, Mageskifte
eller hvad paa anden Maade af dennem som KiØbere bliver
disponeret. Saafremt, i Kraft af den af salig og hØilovlig i hukommelse
Kong Frederich den fierdes aller naadigste forordning dat. 2den
April 1701, denne Kirke ikke holdes i den tilbørlige Stand og Hefd,
saa den derved til Kongen skulde forbrydes og hjemfalde, da skal
tillige med Kirken alt dens Gods og dens Rettigheder, hvor og udi
hvis Hender det maatte være, uimodsigelig til Hans Kongelige Majestet
hjemfalde, u-agtet hvad Dispensation af indbemelte Kiøbere eller
deres Arvinger maatte være sked. 3. Kirke Ordinaires Udgifter efter
Kirkestolen saasom til BrØd og Vin - samt Lysehold af Sannikedals
Kirke, Cathedraticum af samme Annex Kirke 1 rd. Provstens Visitations
Penger 1 Rixdaler, Studieskatten 1 Rixdaler 9 sk. alt efter
bemelte Sannikedals Kirkestol. Nok til Christiania Comunitet 1 o.
13 sko Superintendentens IØn 3 O. Misionen i Findmarchen 1 rd. Til
den danske Kirke i Lunden 1 O. 1 sk., og hvad mere enten er eller
herefter bliver ved Kongelig Dispensation af bemelte Kirke paalagt,
hvilke Ud gifter rigtig til Provsten skal erlægges og betales efter bydende
af den Kongelige Forordning dat: 3. Jan. 1727. 4. Indbemeldte
Kirke var i en meget slet Tilstand, da den blev solgt som de deraf
tagne Besigtigelser kand bevise, saa at dens store brøstfældighed
baade uden og inden hentager stor og kostbarReparation. Hvad manglende
ved bemelte Kirke besørger de kjøbende til forsvarlig Reparation
efter Kiøbekonditionene og fremdeles holder den i god Hæfd paa
eget Andsvar , som det Kongelige Skiøde serdelis befaller , efter den
Kongelige Forordning om Kirkene i Dannemarch af 2. April 1701.
Derhos er det hans Kongelige Majestets Villie efter det mig meddelte
Kongelige Skiøde, at ved Bygninger, Reparationer, KiØrsel og Pliktarbeyde,
Kierkegaardens vedligeholdelse med videre deslige baade nu
og herefter maa Almuen ej videre besværes end Loven og hØylovlig
631

I
,I
hukommelse Kongernes allernaadigste Reglementer og Anordninger
tilholder, hvilke derefter, som tilforn baade af de kiøbende og Almuen
allernaadigst skulle efterkommes og efterrettelig holdes. 5. Odelskatt
og Rostjenesteskatt af Sannikedals Kierkes Jordegods, saa og Otte
prosentoe skatt af den fulde Kiøbe Surna 500 Rd. Dernest extra
Ordinaire Contributioner, som kand herefter blive paabudne, betales
rigtig til sine visse Terminer. 6. Efter forord og andord: Indkræver og
oppebær indbemeIte Kierkens Kiøbere alt som kand udestaa og restere
af Sannikedals Kirkes Indkomster og til mig erlægge, saa sandt ske
kand, saasom indbemelte Dane Mænd haver betalt mig for oft. bemeldte
Sannikedals Kirke hvad, som vi i vort KiØb vare forenede om,
nemlig 500 Rd. Courant, saa kiender jeg, min Hustru og Arvinger
ingen ydermere Eiendoms Rettighed til Sannikedals Kirke med alle
dens tilhørende Eyendeler, men det at følge bern elte og velagtede
Dane Mænd til sand Odel og Eiendom, med samme Hjemmel hvormed
den i det Kongelige SkiØde er mig aller naadigst solgt og skiØdet.
Dette jeg i alle ord med min egen Haand og Zignet bekræfter.
Bamble Præstegaard d. 29. Januari 1738.
P. Alstrup.
Etter oppdrag fra de nye kirkeeiere holdt lensmannen med 6 lagrettemenn
d. 30. oktober 1738 den fØr nevnte besiktigelsesforretning. '
Etter at denne forretning har beskrevet kirken og den tilstand den da
var i, fortsettes: «Hvad Inventariet angaar, da har Kirkens Eiere
inted at invende, men vilde formode at den allerede paa Kirkens Brøstfeldighed
skal falde forrige Eiers Ansvar. Disse vilde være betengt saasnart
gjørlig at fØre Kirken i mulig reparat Stand, til hvilken Ende
det i Forretningen beskrevet og som her belyses.»
De nye eiere satte kirken i brukelig stand. Og da det var gjort, var
det etter høyere ordre igjen besigtigelsesforretning. Til den var også
soknepresten, Miltzau, som på den tid bodde i Kragerø, innkalt. Han
ga en skriftlig erklæring, og i den skriver han at kirkeeierne hadde
kostet mye på kirken og at den derfor var i upåklagelig stand. Lagmennene
fant at kirken, som var gammel og av treverk, var i god
stand innvendig, undtagen golvet som måtte fornyes. Skuret var nytt.
Utvendig var kirken skjultekt og tjæret, og på taket var nye teglstein.
Fra den gamle stavkirke er ennå i behold: DØrbeslag fra 1300-tallet,
632
døpefont fra 1200-tallet, en kirkeklokke fra 1300, altertavle og prekestol
fra 1600-tallet og kirkesØlv fra 1700-tallet. BrØdesken har årstallet
1703. Kalken og disken som nå brukes, er nevnt i regnskapene for
1706-1708. BrØdesken er gitt til kirken i anledning av at skipet «Patriarchen
Jacob» ble frelst fra havsnød utenfor Hollandskysten. På
lokket er inngravert: «Jacob Jensen af Kragerøe, Skipper paa Skibet
Patriarchen Jacob. Reederne Boyesen og Simon Pedersen, ibidem». På
sidene står: «At denne Gafve gifven Gud, Jeg ingenlunde dølger, Thi
Patriarchen Jacob blef fra hafuets Vrede BØlger, Rætt mellem Fly og
Tessel, huor den kirche Kog for øye, Sig for Søe manden lader see,
som sig derhen maa fØye . - Bebudels Dagens høje Fæst frelst af sin
NØd og Vaade, Derfore Gud bør hafue lof for denne store Naade. De
siæle bør og hafue tack, der udi Nøden tenkte Paa dette fattige Guds
Huus og villig Gafven skienchte, Glem ej at giøre ligesaa, Naar du er
udi Fare, Du Læsere, Saa skal og Gud, dig frelse og bevare. - Christen
Christensen, reside: Capell: til Kragerøe og Sannikedal. 1703.» SØlvkannen
har på lokket denne innskrift: «Anno 1708 Er Denne SØlf
Kande Til Guds ære Og Sannichedals Kirches Prydelse Paa Alteret
For æret ai» - og på siden: «Schipper Olle NielsØn Og begge Sønner
Niels og Jon OlsØn, Lauritz EnvoldsØn, Hans Madsøn, Halfvor RØnningen,
Ansten Ørevig, Rolf KnutsØn Kili, Nils AndersØn Levang».
- Døpefonten har marmorskål på klebersteinsfot. Under arbeidet med
å fornye gulvet i kirken for noen år siden fant en portalene til stavkirken.
De var brukt som gulvplanker. De er skåret i drage- og rankernotiv.
Flere av de gamle veggbord fra stavkirken er lagt til gulv i den
nye, og brukt som takbord i nordre hvelv.
HeIt til 1732 var Sannidal med Kragerø anneks til Bamble. I 1600tallet
bodde kapellanen på Mo i Sannidal, siden flyttet han til byen.
Skåtøyfolk sognet til Sannidal kirke, det var lang vei for mange, og
da Kragerø kirke ble bygd faIt det vel lett for mange å ta veien dit.
Om dette og andre ting ble det adskillig strid i 1720-30 årene.
I 1731 sendes en «Supplique fra samtlige Sannichedals Indvaanere
om at rette Guds Ord och Kierchens Tieneste maa ydes efter gammel
Skick og Sedvane.» Den er undertegnet av Lars Kystelsen Dyvig, Ole
Nilsen, Biørn S. Lars Anstensen, Lars Christensen Holmen, Wellum
Olsen, Ole Rasmussen, Jørgen Nielsen SkaadØe, Christen Pedersen
633

Det er en tømret korskirke, bordkledd utvendig og hvitmalt. 1772 var
den så ferdigbygd at den kunne tas i bruk. Den 5. oktober det året ble
stolestedene inndelt i et møte hos presten Lund, hvor disse møtte av
almuen: Gøte Tellefsen RØnningen, Torjus Skåtøy og Jens Tonnestøl.
Av kirkeeierne møtte: Salve Lønne, Jens LØnne, Tor Lindheim, Jørgen
Svenum, Jens Holtane, TjØstol Gjerde, Halvor Hegland, Ole Helleksen
Tveitereid og Nils Olsen Farsjø.
stolestedene ble delt slik:
No. Mandfolk-siden. No. Fruentimmer-siden.
l. Kongel. Bet jenters fristol. l. Kongel. Betjent. Hustruers
fristol.
2. RØnningen, AarØe, BærØe, 2. RØnningen, AarØe, Bærøe,
Aasen med Berg. Aasen med Berg.
3. Tvettre, Rinde, Giære, 3. Tvettre, Rinde, Giære,
Straaholmen. Straaholmen.
4. Moe, Dobbe, Holtane, 4. Moe, Dobbe, Holtane,
Jomfrueland. Jomfrueland.
5. Løvdahl med Schørsvig, & 5. Løvdahl, med Schørsvig &
Bjelkevig, Levatten, MØrland, Bjelkevig, Levatten, Mørland,
Støle & Haslem. StØle & Haslem.
6. For Huusmænd, Strandsiddere 6. Huusmænds, Strandsidderes,
7. og BØnder der ved Hændelse 7. BØnders Koner og deres DØttre
8. skulle mangle Rum i de dem 8. der ved Hændelse kunde
9. tillagte Stole. 9. mangle Rum i de dem
10. 10. tillagte Stole.
Il. Il.
12. østre Levang, Wæstre Levang, 12. østre Levang, Wæstre
Arøe. Levang, Arøe.
13. Tyvand, Barland, Myhren, 13. Tyvand, Barland, Myhren,
HedebØe, Otterøe. Hedebøe, Otterøe.
14. TonnestØi, Humeistad, Holt, 14. TonnestØi, Humeistad, Holt,
BØrtØe, Dyviig & W. Fossing. BØrtØe, Dyviig & W. Fossing.
15. Loftaug, Lindem, Haukholt, 15. Loftaug, Lindem, Haukholt,
af Søndre Farsiøe Niels Olsen af Søndre Farsiøe Niels Olsen
& Nielsen, KjØnøen. & Nielsen, Kjønøen.
16. Lønne, Kurdøhl, Dahl, Stave- 16. LØnne, Kurdøhl, Dahl,
næs med Halsen, Barmen. Stavenæs med Halsen,
Barmen.
17. Nordre FarsiØe, Svenum med 17. Nordre Farsiøe, Svenum med
Næsland, Landsværk, Næsland, Landsværk,
østre Gumøe. østre Gumøe.
18. Hegland, WaasiØe, SkaatØe. 18. Hegland, Waasiøe, Skaatøe.
636
No. Mandfolk-siden. No. Fruentimmer-siden.
19. Af SØndre Farsiøe Ole Nielsen 19. Af SØndre Farsiøe Ole Nielsens
og Ellef Olsen, Lundrej, & Ellef Olsens Koner, Lundrej,
Skarvang, Lislauv, Skarvang, Lislauv,
østre Langøe. østre Langøe.
20. Ørevig, Thorsdahl, Goefjeld, 20. Ørevig, Thorsdahl, Goefjeld,
Torjerød, W. Langøe, Torjerød, W. Langøe,
MidtgumØe. Midtgumøe.
2l. Skarebue, Strand, Frøvig, Lie, 2l. Skarebue, Strand, FrØvig,
Ødefjeld, Ejet, W. Gumøe, Lie, Ødefjeld, Ejet, W. Gumøe,
Loekasken. Loekasken.
22. SØndre Kalstad, Nordre 22. SØndre Kalstad, Nordre
Kalstad, Taatøe, Portøer, Kalstad, Taatøe, Portøer,
Stabbestad. Stabbestad.
23. Huusmænd og Strandsiddere. 23. Huusmænds og Strand-
24. 24. sidder es Koner.
25. 25.
Nr. 6. tilhører Lars Pettersen Kiil, Niels Webrandsen, Bærent Michelsen,
Halvor Jacobsen og Henrich Knudsen.
Foruten disse stolestedene fikk kirken da den var ferdigbygd, 4 gallerier:
et lengst tilbake i kirken med oppgang fra kirkens våpenhus,
et oppe ved alteret, med oppgang utenfra, og et i hvert av tverskibene,
med trappeoppgang inne i kirken. Galleriet ved alteret ble kalt Kilskoret.
1774 ble kirken overdratt til den menige almue. Kirkeeierne da var:
Nils Olsen Farsjø, Elev Jensen Haukholt, Tor Gundersen Lindheim,
Jens Olsen Lofthaug, Nils Kristoffersen Skarvang, Knut Knutsen
Dobbe, Rasmus Knutsen Våsjø, Halvor Knutsen Hegland, Paul Jensen
Holt, Olav Helleksen Tveitereid, Elling Olsen KurdØla, Isak Kristensen
Jomfruland, Nils Nilsen Kreyerholmen, Villom Abrahamsen Portør og
Olav Nilsen Tveitereid. - De møtte alle på tinget og lot føre til protokollen
at de i anledning av den drøftelse som hadde vært om kirken
og nybyggingen av den ville tilby den menige almue - kommunen -
part i kirken og eiendommen dens, hvis almuen ville erklære seg villig
til å erstatte dem de 1100 rd. som var anvendt på kirken og videre
overta det som siden ble nØdvendig til vedlikehold etter formuen sin
etter ligning av lensmannen og 4 andre menn. - På almuens vegne
svarte Ole Evensen Myren, Nils Gundersen LØvdal, Jakob Larsen Langø,
Isak Kristensen Jomfruland, Bartolomeus Midt-Gumø, Nils Hansen
637

, I
Fossing og Nils Eilevsen Lågasken at den ville anta Sannidal kirke på
den måte som tilbudt, mot at det ble skaffet regnskap for kirkens inntekter
og utgifter for tiden som var gått. - Etter dette hadde altså
kirken kostet 1100 rd. slik den sto da den ble tatt i bruk 1772. Men
der sto igjen mye før den var ferdigbygd. Tårnet var først ferdigbygd
1803. I regnskapet for det året er anført som utgift: «Til det nye tårns
oppbyggelse 484 rd., 3 o. og 17 sk.» - 1828, 1829 og 1830 ble utført et
større «reparasjonsarbeid» av kirken. Regnskapet for det ser slik ut :
Indtægt.
l. Efter Sognecommissionens Indstilling af 15. Juli
1728, som af Aggerhuss Stiftsdirection approberet
11. August næstefter, er lignet paa Sannikedals
Sognes Matriculskyld, et Beløb af ..... .
2. Følgelig skriftlig Kontract er Sannikedals Kirkes
gamle Skjulklædning og spiger solgt for . ...
samt 58% Tylt nye Bord, Kirken tilhørende
for 1 spd. pr. Tylt, eller ...... . ...... . . ..... . .
til Knud Halvorsen WaasiØe, hvilket Beløb skulle
fradrages, de 689 Spd. han blev tilstaaet for Kirkens
IstandsætteIse i Aarene 1828, 1829 og 1830,
efter Contractens Formeld. -
1001 spd. 72 sko
30 » O »
58 » 60 »
Summa Indtægt 1090 spd. 12 sko
Udgivt.
1. For de 12 Tylter Bord som forrige Lensmand
Christopher Svenum har lever et til Kirken ....
2. Kirkens Gjæld til Nils Larsen Ombersnæs, betalt
3. Betalt til Jens Ellefsen Moe for et Jordstykke til
udvidelse af Kirkegaarden ........ . . .. ....... .
4. Betalt til TorbjØrn Jacobsen Kartmyr for at flytte
Stengjærdet om Kirkegaarden ....... .. ... . .. .
5. Betalt til Jørgen TorbjØrnsen SøndbØ for Kirkegaardsporten
eller Kirkestettets Opførelse ..... .
6. Betalt til Klokkestøber A. Riise med Flere i Anledning
Kirkeklokkens OmstØbning ............. .
638
12 spd. O sko
35 » O »
30 » O »
19 » 72 »
10 » O »
65 » O »
7. Betalt til Kirkeværgen Isak Abrahamsen Holt for
2de Reeb til Klokkestrenger ............ . . . . . .
8. Betalt til Ditto for et Indhægnings-Trægjærde
om den nye Deel af Kirkegaarden ....... .. .... .
9. Betalt til Torbjørn Jakobsen Kartmyr for at borttage
en Deel Jord der hindrede Bordklædningens
Paaslagning paa Kirkens norder Side ......... .
10. Betalt til Jens Larsen LØnne for at anbringe
Steenmur om den nye Deel af Kirkegaarden samt
for at istandsætte den gamle Steenmur om Kirkegaarden
......... . .... . ...... . ............. .
11. Betalt til TorbjØrn Jakobsen Kartmyr for at borttage
Jord omkring Kirken og henføre samme til
den nye Deel af Kirkegaarden ............... .
12. Til Knud Halvorsen WaasiØe for Kirkens istandsætteIse
efter skriftlig Contract af 1828:
a. for de under 2den Indtægtspost
benævnte Materialer for
ham at tilsvare .... . ....... 88 spd. 60 sko
b. af forrige Lensmand Christopher
Svenum for ham
modtaget ... . .............. 27 » 42 »
C. af 7 forskjellige Personer
modtaget efter Regning .... 17 » 85 »
d. ved Niels Dahl erholdet . ... .. 555 » 53 »
13. Betalt til Knud Halvorsen WaasiØe for 11 Stkr.
Jernkroger og 2 Stiger m. m. til Kirken .. . .... .
2 spd. 108 sko
2 » O »
1 » O»
48 » O »
10 » O »
689 » O»
9 » 48 »
Summa Udgivt 933 spd. 108 sko
Af modstaaende Indtægt i Behold 156 spd. 24 sko
De gamle, innelukkede og ubekvemme kirkestoler ble 1883 tatt vekk og
nye, bekvemme benker ble satt inn i stedet. Da det var gjort, hadde
kirken 400 sitteplasser fordelt slik:
639

På golvet: 54 lange benker, hver med 5 sitteplasser ....... . 270
8 korte benker, hver med 2 sitteplasser . .. .... . 16
Hjørnestolene i koret ......................... . 8
Klokkerstolen ................ ... ... . ........ . 6
Galleriene:
Inngangsgalleriet ............ ... ............ . 30
Pikegalleriet ................................. . 25
Guttegalleriet ............................... . 25
Galleriet i koret ............... . ...... . ...... . 20
300
100
= 400
Samme året ble tårnet reparert. Og året etter, 1884, ble de gamle bly.vinduer
tatt vekk og nye vinduer med store ruter satt inn, samtidig
som vindus åpningene ble gjort større. - 1944 ble de storrutede vinduene
tatt vekk og blyvinduer av størrelse som før 1884 igjen satt inn.
1884 ble kirken malt innvendig.
1900 ble hvelvet i kirken delvis
fornyet og kirken malt innvendig.
Samme året ble galleriet i koret
fjernet.
1911 ble foretatt en større reparasjon
av tårnet, og 1915 utfØrtes
et større reparasjonsarbeide av
selve kirken.
1888 skjenket søstrene Kirsten
og Anne Lundereid det nØdvendige
belØp til anskaffelse av orgel
til kirken, og kommunen bevilget
til ombygging av inngangsgalleriet.
Orgelet kostet 2100 kr. og
er bygd av den tyske orgelfabrikant
Hollenbach. Han kom selv og satte
det på plass. Det har 7 stemmer,
640
Messehakel 1795
Fot. Norsk Folkemuseum
hvorav 5 i manualet. Den 15. søndag etter trefoldighet 1888 ble orgelet
spilt på for første gang ved gudstjenesten av lærer Johan Nossen som
organist.
Skipet som henger i kirken er gitt av Stian Saltbodtangen, SkåtØY.
Han var skipsfører, og en gang i 1770-årene da han var i Amsterdam,
kjøpte han skipet, hadde det med hjem og ga det til kirken som på den
tid var felles for Sannidal og SkåtØY.
Prekestolen er bekostet av Knut Knutsen Dobbe 1840. Den forrige
prekestol har årstallet 1621. Den er i Norsk Folkemuseum. .
Altertavlen har fra fØrst av stått i KragerØ gamle kirke. Da den ble
revet, fikk Sannidal altertavlen. Maleriet er utført på tre og forestiller
Frelseren på korset. - En eldre altertavle med utskårne figurer har
årstallet 1640. Den er bekostet av Mads Ottersen. Den er i Norsk Folkemuseum.
2 store messinglysestaker er skjenket av Tor Olsen Lia.
Den store, gamle bibel fra 1589 som ligger på alteret er for første
gang nevnt i kirkens inventariefortegnelse 1843, hvor det står:
«En stor gammel Bibel paa Alteret foræret af Niels Jensen FahrsiØe».
I årene fra 1940 og utover er det gjort mye for å få kirken vakker.
Mo eldre kvinneforening ga 3 utskårne brudestoler, og sØlvbeger til
blomster på alteret. Ved innsamling i menigheten er anskaffet 48 særkalker
av SØlv, velourtepper i gangene, teppe for alteret. Dagny Holt
ga alterduk i venetiansk søm. Kommunen har også ytt betydelige beløp.
Tårnet er kobbertekt, elektrisk varmeanlegg montert, kirken er innvendig
farge re staur ert under ledelse av konsulent Finn Krafft. Arbeidet
ble utfØrt av bygdefolk: Aslak og Jørgen SundbØ, Johan Johnsen,
Sigurd Nenseth, Halvor Moen. Det gamle Kilskor som ble revet omkring
1900 ble gjenoppfØrt av Jens Langrno, han monterte også de nye
blyvinduene. Endelig bevilget kommunen til nytt orgel. Det ble levert av
Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, Snertingdal, og er på 12 stemmer.
Med de nye messinglysekroner og lampetter er kirken blitt sjelden vakker
og stemningsfull.
41 - Skåtøy og Sannidal III 641

l"
Il
LXVIII
ANDSLIVET I SANNIDAL
Det er ikke stort en vet om religiØst liv fra Middelalderen i Sannidal.
Stavkirken var reist, den var liten og mørk, små vindusglugger. Menigheten
sto nede i kirken, koret var opplyst av vokslys. Kjenslen av
det hellige var der. Men i gudsforholdet hang vel meget igjen av det
gamle: gi og få, ofre og få Guds signing. Men det ble også noe nytt.
Bonden på Tveitereid, Gunstein Amundson, som i 1300 årene ga halvdelen
av jordveien til kirken for sin fars og mors sjel, bonde på Rinde,
Are som ga Lislaugården til underhold for kirke og prest, et par navn
trer fram av mørket. Med bøter og avgifter, offer og sjelemesser ble
folket oppdradd i katolsk kristendomsform.
Reformasjonen ble innført ved kongebud. Det er all grunn til å tro
at det var i Sannidal--SkåtØY som så mange steder i landet at den
katolske presten lovet å preke den nye lære og fortsatte i embetet. Hr.
Birger var prest her i 1537 og fortsatte i årene utover til 1554. Det som
preget den nye tid var salmesang, undervisningen av ungdommen,
preken. Bamblepresten forteller fØrst i 1700-tallet at «når han ikke
kunne komme til prekentjeneste leste klokkeren postillen og sjunget
salmer med menigheten og informerte ungdommen.» Lesekunsten ble
alminnelig blant folk, de velstående anskaffet seg bibel og salmebok og
postille, de fattige fikk etterhånden gjennom det Stitrupske legat bibler.
I Sannidal ble disse biblene utdelt til «de allerfattigste og schrØbeligste»
i nærvær av klokker og medhjelpere, og denne bibel kunne ikke
pantes eller tas for gjeld. I skifteprotokollene fra 1700-tallet er det
stadig fØrt opp bøker: Sielens Luth, Paradises Urtegaard, Bønnebog,
Brochmands postille, Evangelielesning, Møllers postille, Bedende kiede,
Aandelig tidsfordriv, Psalmebog med 1010 psalmer, er bøker en finner
i Sannidal.
Den sterke åndelige vekkelse som gikk over hele den lutherske kirke
og som bar navnet Pietismen fikk stor betydning for norsk kristenliv.
Oppbyggelige forsamlinger i husene, strengere kirketukt, sjelesorg preget
bevegelsen, og mange prester var grepet av den. Kapellan i KragerØ
og Sannidal i slutten av 1600-tallet var Samuel Olsen Brun. Han skrev
en bok: «Sjungende tidsfordriv», eller «Korsets frukt». På titelbladet
til en utgave skrev han: Salmer og Sange at bruge til aandelig For-
642
lysteIse og Gudeligt Tidsfordriv, som paa alle Tider, saa og i alle Tilfælder
er enfoldig komponerede af Samuel Olsen Brun, fordum Evangeliets
Tjener til Kragerø Menighed.» Boken inneholder 29 åndelige
sanger og er på 130 sider. Etter tradisjonen skrev han den vakre kveldssalmen:
«Nu solen går ned» - (Landstads rev. salmebok nr. 829)
en kveld han satt oppe i Skriverheia i Kragerø.
Den store nordiske krig førte til Økonomisk og moralsk nedgang også
for Norge. Danskekongene Fredrik V og Kristian VI var grepet av pietismen
og i deres regjeringstid kom forordninger om skolevesen og konfirmasjon.
Den Økende opplysning førte med seg nye impulser, og pietismen
ble på en måte forløper for rasjonalismen. I bokhyllene i Sannidal
finner en også belærende bøker av verdslig slag: Underret.,.
ning i Agerbrug, Den norske Lov, Snorre SturIasons norske krØnike,
Fruentimmers Raad til sin Datter, Skjemt og alvaar.
Den sterke åndelige vekkelse som fulgte Hans Nilsen Hauges virke
merker en intet av i Sannidal. Når Hauge dro til Vestlandet la han
alltid veien om Ulefoss og Øvre Telemark. Etter familietradisjon skal
. han engang ha overnattet på Eidet da han var på reise til Sørlandet.
Andslivet i Sannidal var lite påvirket av de store bevegelser utenfra.
Den vekkelsen som i 1850-60 årene gikk over landet, kan ikke sees å
ha berØrt Sannidal, heller ikke merkes spor av de religiØse bevegelser
i Skiensfjorden. Sannidølene hadde ord for å være «hjelpsomme og
velvillige overfor alle nødlidende, og de levet et stille og rolig liv, kun
avbrutt aven og annen «støiende byferd», slik heter det i visitasberetninger.
Det var en nedarvet respekt for Guds ord. «Søndags formiddag
når presten sto på stolen ble alltid kortstokken lagt vekk hjemme».
Det var alminnelig med kirke tur SØndag når det var preken, og klokkerens
katekisasjoner, prestens preken, lærernes undervisning, husandaktene
i hjemmene og de spredte oppbyggeIser ved tilreisende predikanter
forberedte grunnen for det store omslag som kom i 1880 årene.
Etter opptak av sokneprest Schnitler ble det d. 6. april 1847 stiftet
en misjonsforening for KragerØ og Sannidal. Den ble ledet av prestene,
arbeidet for hedningemisjonen og hadde møtene sine dels i Kragerø og
dels i Sannidal kirke. Foreningens fulle navn var: KragerØ & Sandøkedals
Missionsforening, og i lovene sine har den satt opp målet for sitt '
virke: «Foreningens formål er etter evne at virke for kristendommens
utbredelse blandt hedningene og derhos at vekke og nære hos seg og
643

andre sansen for missionens hellige sak». Den var først tilsluttet Christiania
Missionskreds, senere Drammens krets av Det norske misjO'nsselskap,
som 1881 hadde årsmøtet sitt i Kragerø. Til det var møtt 80
utsendinger og ellers mange tilreisende.
Omkring midten av 1800-årene la mormonerne for første gang sitt
virke til Kragerø-distriktet. Om det forteller Hougen i sine erindringer:
«En ung, vakker og veltalende mann leide en nokså rommelig stue
oppover ved · Prestebrua, begynte der sine foredrag og fikk straks overfylt
hus, især av kvinner». Kateket Fearnley og kapellan Hartwig møtte
opp, bad taleren forlate byen, talte kraftig om mormonernes villfarelser,
herunder også deres lære om flerkoneri, og spurte kvinnene som var
tilstede om de fant det «lystelig å leve og dØ og gå evigheten i møte
på sådan måte». Da prestene forlot møtet fulgte hele forsamlingen med
og ropte hØyt: «Leve våre prester! Hurra! » Med det var mormonernes
virke i Kragerø brutt for den gang. Men mormonerne forlot ikke distriktet.
De fortsatte med sitt virke i Sannidal, særlig på Levangsheia.
Bygdens lensmann fikk i oppdrag å undersøke nærmere hvordan de
arbeidet. Han var på den tid medlem av styret for KragerØ og Sandøkedals
Missionsforening, foreningens sekretær, og hadde møtt som
deputert på kretsforsamlingen i Moss 1853. - Han følte seg tiltrukket
av mormonernes lære, meldte seg ut av statskirken og sluttet seg til
mormonerne. Daae var på den tid prest i KragerØ og Sannidal. Han
ble dypt grepet av at noe slikt kunne skje. Når mormonerne kunne
vinne for seg en så opplyst og interessert mann i framskutt betrodd
stilling, da måtte de være farligere enn både han og folk flest hittil
hadde antatt. Ved gudstjenesten i Sannidal kirke like etter holdt Daae
en kraftig preken og advarte menigheten mot den forferdelige falske
lære. Sannidølene var forberedt på å få hØre en gjendriveIse av mormonernes
lære og møtte i flokk og følge, så kirken var fylt til siste
plass. Presten Daae har fortalt at han fikk et slags bevis for at prekenen
hans hadde slått an. En mann i Sannidal sendte ham 10 spesidaler
med takk for «den gode prekenen han hadde fått høre.» Daae
skrev videre et Hyrdebrev og fikk det for egen regning trykt og delt
ut i menigheten. I det advarte han på det alvorligste mot mormonismen.
På denne og annen vis arbeidet presten sammen med kateket
Barth med stor iver for «å styrke de svake så de kunne bevares i den
rette tro.» - Resultatet ble at mormonernes innflytelse ble brutt også
644
i Sannidal. Lensmannen fikk ingen av sine med seg inn i mormonismen.
Og da hans hustru på den tid dØde, reiste han straks etter over
til Utah, hvor han fikk en hØY stilling i mormonsamfunnet.
Andens pinsevær kommer.
1881 skriver sokneprest P. G. Bredal i kallsboken for Sannidal m. a.:
«SandØkedals Beboere 'er for den største Del endnu uberørte af den
senere Tids Strømninger i Kirken. Folk har i det Hele ingen trang til
eller ønske om kirkelige Forandringer. Der raader i det Hele nedarvet
Agtelse for Guds Ord og Kirkens Enhed og tilvant Benyttelse af Naademidlene.
- Det norske Bibelselskap har lengere Tid tilbage haft
Medlemmer i Sognet. For en del Aar siden er imidlertid Bidragene ophørt.
lindeværende Aar er Virksomheden atter optagen, idet Medlemmer
paany er indtegnede i alle Prestegjeldets Kredser. - Den 4.
Mars 1878 stifte des en Forening til Evangeliets forkyndeIse for skandinaviske
SjØmænd i fremmede Havne. En Kvindeforening i Kil har
Arbeidsmøde for SjØmandsmissionen en Gang om Maaneden. - Den
10. Juni 1878, anden Pinsedag, oprettedes en egen Hedningemissionsforening
for SandØkedals Præstegjeld. Kvindeforeningen arbeideren
gang om Maaneden for Hedningemissionen i Kil, Kirkebygden, KjØlebrønd,
Kammerfos, Linkjendalen og Helle». - Om flokken ikke var så
stor, så fantes den i Sannidal, - flokken som bad om at Andens pinse:
vær måtte bryte inn over bygda. Og så kom vekkelsen. Som en kraftig
bØlge brøt den inn over Sannidal 1885, fortsatte i 1886 og fulgtes av
flere ned gjennom årene. Ingen krets ble uberørt. Hele bygda ble
omskapt. Gammel vanekristendom ble avløst av personlig levende kristendom,
og dette preget, naturlig nok, hele folkelivet.
Kil.
Her var det en liten venneflokk som møttes i huset til Gunstein Tallaksen.
Foruten han var det Jacob Halvorsen - Ringerike -, Anders
Strand, Maren Thygesen, Sveinung Jonsen, de fra Menstad og Andersvik.
Så var det et vanlig onsdagsmøte i 1885. Sveinung og Gunstein
leste GU.ds ord og talte så godt de kunne om «Gud som var stor og
kunne gjørestore under» og sluttet med en «formaning til å holde fast
ved Jesus». Mens de så holdt bØnn, brast det for to unge jenter, - de
645

Kil bedehus
greide ikke å stå imot mer -, det var Karen Tovsen og Anne Gundersen.
Glmstein måtte bort og tale med dem, mens Sveinung ble sittende
ved bordet og med strålende ansikt tok opp og opp igjen: «A, du store
Gud! » - Slik tok den til, den vekkelse som fra pinsetid 1885 bredte
seg over hele bygda. Fra Gjerstad kom en stillferdig mann, lærer Bent
Egsaa med alvorsfulle ord om «de fortaptes gru og evige redsler», men
også med milde ord om «Guds nåderegn! » Der ble lovsang og takk til
Gud. På gårdene og i arbeiderhjemmene fant de frelsen, og livet ble
et annet. I kveldingene kunne en hØre sang etter veien:
«Jeg er så glad, ti Gud er min Fader,
Og Jesus Kristus Han er min broder,
Og blodet renser meg fra alle synder,
Og derfor synger jeg så hjerteglad.»
Det kom en ny predikant til bygda: Josef Gabriel Lie fra Risør, «GabrielIe»
som han kaltes. Ung og kraftig var han, med langt mørkt hår
og sterk i målet. «Når han talte, gikk det kaldt nedover ryggen på en,»
forteller en som hørte ham. Men det var en mann som levde med Gud,
og det fulgte noe av hellighet med ham. På samme tid kom emissær
Karl Friberg, en tidligere sjømann, djerv og folkelig i sine prekener.
Den predikant som vel mest kom til å prege kristensynet i disse år, var
646
Anders Nilson fra Sverige, «Svenske Nilson», som han vanlig ble kalt.
Hans «vitnesbørd om Guds nåd mot de elende» om
«den grund som lagdes i Jesu blod,
då han så huld och så hjartans god,
tok på sig hela vår syndemengd,
och iblandt rØvare blev hengd»
kom i en tid da det åndelige liv trengte veiledning og hjelp. Det var
forresten flere fra nabobygdene som også kom: Morten Kveim fra Gjerstad
og Tarald Sevik fra Søndeled. Om vekkelsen skriver sokneprest
Bredal i kallsboken: «I 1886 vaagnede et mere levende Begjær efter
Guds Ord rundt omkring i Sognet, og forholdsvis ikke Faa bekjendte
sig at være kommen til Liv i Gud. Frugtene af Vekkelsen har været
gledelige, omtrent i hver Kreds har den efterladt et Brændpunkt for
kristelig Liv, og dette Liv har i det Hele artet sig noksaa sundt.» Gunsteins
Stue var forlengst blitt for trang til møterom. MØtene ble holdt
på Hegland, Solum og andre gårder, og så i Kil skole. Men trangen
til eget hus kom snart. Asborg Menstad ga grunn, Sveinung Johnsen
bygde huset og sto som låntager, med Chr. Holt, Jens N. FarsjØ og Lars
Lindheim som garantister, og 1891, den 25. oktober, holdtes innvielsesfesten
i Kil bedehus. Ved siden av å få reist bedehuset i Kil, virket vekkelsen
til en stor og velsignelsesrik foreningsvirksomhet. Kil eldre
kvinneforening, stiftet 1872, fikk nye aktive lemmer, likeså Foreningen
for sjømannsmisjonen, stiftet 1878. Kil yngre kvinneforening fra 1915,
Pikeforeningen stiftet 1901, var i virksomhet et snes år. Sambandet,
stiftet 1909, virket en del år og gikk så inn. Barneforeningen Vårsol
begynte 1926 og Ungbjerka 1934. Sannidal kristelige ungdomsforening
er stiftet i Kammerfoss 1909 og slik at den vekselvis skal ha sine møter
i Kammerfoss og Kil.
KjØlebrØnd.
Før vekkelsen 1885-87 var det ikke mange i KjølebrØnd som bekjente
seg som kristne. De få var: Tarald Litangen, Lars Nyhus, Lars Aspeflaten,
Jens Skarvang og kona hans, Siri, Jakob Brekka og kona, Ase.
- Gjennombruddet i KjØlebrønd kom da den store vekkelsen som før
er nevnt, gikk over Sannidal. Det var en kveld på KjØlebrØnd skole.
Emissær Friberg fra Langesundsfjordens indremisjonselskap talte. Han
647

!
tid var en forening i virksomhet. Omkring 1915 ble arbeidet tatt opp
for å få reist bedehus. Det var Lars Jørgensen og Lars Bånn som var
de drivende krefter. Bedehuset sto ferdig 1920.
Helle kvinneforening er stiftet sist i 1870-årene av Marie og Ellen
Pedersen. Inntekten deles mellom Norsk misjonsselskap og Barnehjemmet
«H. Cappelens Minde». Som en frukt av den vekkelsen som gikk
over kretsen i 1941-42 ble Helle yngresavdeling stiftet med Enok Nordli
som leder, og Pikeforeningen som Else Nordli gikk igang med. Den
deler inntektene mellom Norsk luthersk misjonssamband og Barnehjemmet
H. Cappelens Minde. Helle og Gofjell indremisjons ungdomsforening
ble stiftet 1943. Den første formann var Ludvig Thorsen.
Mo.
Folk i Mo krets samlet seg den første tid om bedehuset i Kil. Mo
eldre kvinneforening er en fortsettelse av den misjonsforening som opprinnelig
omfattet store deler av bygda. Fastelavnsbasaren med auksjon
og utlodning har gamle tradisjoner. I 1906 ble en enig om å danne
egen Indremisjonsforening. Stiftere var Julius Sundberg, Anund Bratlid.
Lars Mostad, Nils Lønnerød og Halvor Lauvåsen. Den hadde møtene
i Kirkestua. I 1912 ble Mo yngTe kvinnefoTening stiftet på LØnnerød.
Den arbeidet den første tiden for reising av bedehus. Ved mye frivillig
arbeid ble dette bygd og innvidd 23/10 1922, tomt fikk en leid av ØverbØ.
styret for bedehuset har også vært styre for kvinneforeningen som nå
yter bidrag til Langesundsfjordens Indremisjonsselskap, Norsk luthersk
misjonssamband og Finnmarksmisjonen. Barneforeningen «Duggdråpen»
ble stiftet av Ingeborg LønnerØd og Tomine LØvås i 1926. Inntektene
går til Norsk luthersk misjonssamband.
Mo jentelag for misjonen ble stiftet av Kari Dobbe i 1949. Det arbeider
for Det Norske Misjonsselskap.
Felles for hele bygda har Sannidal legmanns forening vært. Det er
i mange menigheter på Sørlandet foreninger av legmenn, «kretslesere»
som sørger for regelmessige møter på bedehusene. I 1909 ble en slik
forening dannet i Sannidal, det har vært 20-30 medlemmer som har
fordelt møtene mellom seg, og går ut to og to sammen. En god støtte
har det legat vært som Jørgen Brekka ga til skysshjelp.
654
LXIX
FRIKIRKEN I SANNIDAL
Ingeborg og Ellef Solum meldte seg ut av statskirken i 1888 og gikk
inn i den Evang. Luth. Frimenighet i Kragerø. Etter hva de selv fortalte
meldte de seg inn i frikirken fordi de mente at dens menighetsordning
var i nærmere overensstemmelse med Guds ord. Året etter
meldte Anne og Knut Haugholt seg ut av statskirken og inn i Frikirken.
Disse to familier hadde ofte møter i sine hjem hvor forstanderen
i Kragerø kom og talte. Møtene var ofte godt besøkt, og i årene
som kom var det flere og flere som sluttet seg til frikirkeflokken.
I 1909 ble den første kvinneforening dannet. Møtene ble holdt i
hjemmene en gang i måneden. Til større fester lånte de ofte bedehuset
i Kil eller Kammerfoss. Etter hvert ble flokken ganske stor og i 1923
bygde menighetsmedlemmene i Sannidal sin egen kirke. Medlemmene
sto fremdeles tilsluttet frimenigheten i KragerØ, men i 1939 dannet
de sin egen menighet. Menigheten hadde da 60 voksne medlemmer.
Eldste for menigheten var Lars J. Grana og Nils Solurn. Samme år ble
dessuten Knut L. Dobbe og Thor Grana valgt til eldste. Nils Solum ble
valgt til ansvarlig forstander og sto som sådan til 1940 da menigheten
kalte Oskar Lervik til forstander. Lervik fratrådte 1. april 1943. Nils
Solum sto så igjen som ansvarlig forstander til 1. august 1944 da Simon
Svendsen fra Flekkefjord mottok kallet som forstander for menigheten.
Han sto som forstander til 8. mai 1949. For tiden er Nils Solum ansvarlig
forstander, mens Ansgar MØrland fra Arendal virker som evangelist
for menigheten.
Knut L. Dobbe og Lars J. Grana sØkte seg fri fra vervet som eldste
i 1947. I dag består eldsterådet av følgende: Thor Grana, Eigil Liane
og Nils Solum.
Pr. 1. januar 1950 er medlemstallet 113 voksne og 40 barn.
I 1945 ble det bestemt at menigheten skulle bygge egen forstanderbolig,
den ble ferdig til innflytning i 1948.
Menigheten har for tiden egen religionsskole, ungdomsforening, sØndagsskole,
kvinneforening, musikkforening og sangkor.
..
655

LXX
FRA FOLKELIVET I SANNIDAL OG SKATØY I ELDRE TID
Så langt tilbake som til slutten av 1600-årene kan en gjennom skifteprotokollene
få et glØtt inn i de forhold folk levde under. Fra 1700 og
utover er det fremgang på alle felter. Livsvilkårene blir bedret, det er
ekspansjon i jordbruket, ny industri reises, sjøfarten tar seg opp, og
alt vises igjen i finere klæsdrakt, høyere boligstandard.
La oss ta en tur ned i Kil til Anders og Kirsti Knudsen i 1731. Huset
ligger ved Bekken med en liten kålhage foran. Der er en understue
med jernkakelovn, det er ikke så svært med mØbler, 2 små kistebenker,
1 hengeskap, 1litet matskap, 1 naglefast seng. Kjøkkenet har en bakerovn
og en liten innmuret bryggepanne. Der er en liten tømret kjeller.
Overværeisene består aven stue
med jernkakelovn, kistebenk, 2
skap, et lite kammers over kjelleren,
en liten matbod, vedskjul. Husene
er tekt med teglstein. Da Ase
Berentsdatter døde i Kil i 1754 etterlot
hun seg meget pent tøy. Ert
blå stoff-kåpe, en rØd og hvitstripet
popelins kjole, en blå magrins
kåpe med sølvspenner, en sort flonellskjole,
en blåblomstret damasktrøye,
en blå trøye, et blått skjørt,
et rØdt og et gult skjØrt, et snØreliv
og et blomstret silketørkle. Og
da enken Berte Ellefsdatter fikk
oppgjort boet etter mannen i 1775
heter det at «mandens seng ble
henne overlatt efter landets sedvane».
Den var grønmalt med
blomstret carrnis, grønt omheng,
dyne, to hodeputer, 1 par lerretslaken
og 2 lerretsputevar.
På gårdene merker en også fremgangen.
Våningshusene får gjerne
656
Skap, Lindheim 1783 .
to høyder, understue og overstue, kammers og kjøkken. Bryggerhus og
fæhus er som regel tekt med spon eller torv, men våning, løe som oftest
med teglstein. Husene ble lagt som det passet i terrenget, en fant
gjerne en plass i solen med godt utsyn. Vi kan ta en tur til Tyvand
en dag omkring år 1800. Først kommer en inn i dagligstuen eller understuen.
Her står et gammelt slagbord, i hjørnet en umalt seng, med
verkens omheng, en slagbenk, fire trestaler, et matskap, et roskap, et
stueur med kasse. På hylla i matskapet står en tekanne, en messingstake
og en morter, her er og noen gamle bøker. Itallerkenrekken 4
store og ti mindre tinntallerkener. På veggen henger en bismer.
Et glØtt inn i kjØkkenet viser grua hvor det henger en holkegryte
med hadde, her er en gammel gryte, en større og en mindre kjel, og
på benken et dypt stenfat, en stenkopp, kaffekanne og et par dype og
et flatt tinnfat. I bryggerhuset er en flatbrødtakke, brygge gry te, bryggekar,
noen gamle såer, en smØrkjerne og et par krukker. En vev med
tilbehør er satt bort for sommeren.
På overstuen er det atskillig finere enn nede. Der er et matskap,
malet og låseferdig med årstallet 1759, roskap og hengeskap, rØdmalt
stol, Tyvand
42 - SkåtØY og Sannidal ITI
kubbestol, grindestal, grønmalt
bord, dobbeltseng med grønt omheng,
rødrandet overdyne, stripet
underdyne. Her er flere lysestaker,
ølboller, et lite nattbord med lys
og lysesaks, og på veggen et større
og et mindre tinnfat.
Men vi får se oss om litt ute
også. Det er bra med gårdsredskap.
En treplog med jernbeslag, en harv
med jerntinner, spader med jernbeslag,
på låven står to kirkesleder,
lettingsleder , en grønn og en
rød, og på veggen henger en fin
blåmalt kirkeseie. Her er to ridesaler,
to stubbsleder, to hØysleder,
to vedsleder , tre møkksleder med
grime, og slipestein med ås og
sveiv. Kuene ser litt annerledes ut
657

II
I
I
l
enn de en er vant med i dag. De
er svartflekket og rØdflekket, kvite
og svartsidet, navnene er Lindelin,
Leikros, Løvlin, Godring, Gosbrei,
Løvros, Drople, Velkom, Heglebot.
Her er en liten rØd hest, og noen
sauer og et par geiter. Til sammenligning
kan en merke at besetningen
på Lofthaug i 1696 besto av:
1 rØd hest, 1 borket, 1 svartsidet
ku, en rØdkollet, 1 sortkollet, og 1
rØdsidet. Andre kunavn som er
kjent fra den tid er: Løvrei, Maribot,
Rosebot, FarsjØbot, Brunfokk,
'Lykkerei, Røslin, Spangrei, Sondrei,
Blomros, Fagerlin, Mørkrei,
Svanros, Gulros, Mairos, og stuten
Algod.
Er vi heldige får vi se sølvet de
hadde på Tyvand. Et lite beger på
. .
SeletØY, Barland
fot, et større uten fot, fem nye spiseskjeer, tre gamle skjeer, søljer,
knapper og spenner. De kunne kle seg på gårdene også. Kunne en
treffe en mann som Jens Elevsen Haugholt som døde i 1793 ville det
nok vært en staselig kar å se på, enten han hadde sin blå kledeskjole,
rØd vest med fløyelsbukser, eller sin brune kledestrøye med vest med
tyve sølvknapper, eller stasplagget grønn og hvit damasktrØye med
tyve sølvknapper, rød og hvit damask brystduk med 26 sølvknapper,
sorte fløyelsbukser med skinnfor
658
Gammelt sØlv, Dobbedalen
og rØd kledesforet lue.
Gårdmannskonene ga ikke mennene
noe etter. Da Karen Pedersdtr.
Tyvand døde i 1773 etterlot
hun seg en blå og hvit damaskeskåpe,
med sølvspenner, sort skjørt
med trøye, blått og hvitt bomullsskjørt,
et rØdt sirses skjørt, fire
andre skjØrt, blå silketrØye, sØlv-
lenker og spenner, brystsølje, gullring, sølvknapper. Straks før hun
døde hadde hun satt opp en grov strievev. Det var jo ikke alle som var
like fine den tid heller, men jamt over forsto folk å kle seg, og kongelige
forordninger ble iblant lest på kirkebakken med advarsel mot overdådighet
ikleveien.
Folk fikk hjelpe seg sjØl på nærsagt alle områder før i tiden. Da
Kragerø fikk byprivilegier var ikke byveien så lang for folk herfra bygdene,
men transporten var tungvint, og kontantene var det smått med.
Håndverkerne dro fra gård til gård. Skomakeren sydde sko. Skinnet
hadde folk ferdig. Garving og barking måtte mannen greie. Det var
et helt arbeid på gårdene med å skave og hakke bark av vier, eik eller
gran, røyte skinnene og barke dem i de store karene. Det tok månedsvis
fØr huden var ferdig, men så ble det slik som en sa: «Jeg har aldri
hatt tette sko siden vi slutta å barke sjøl». Skinnbleiemakeren trengte
seks saueskinn til en fell, tre oppå og tre under. De måtte være fullgåtte
(mye ull på). I Farsjø var en vidkjent skinnbleiemaker, han
sydde dem så fint med reimer og sengetråd. «Så fine som sengene var
den tiden med vevde ryer oppå og skinnbleie ! »
Jytleren slo seg ned på en husmannsplass, satte opp masovn og laget
messingstaker, det er ennå rester av masovnen til Jens på HØyrnyra. Av
lindebast laget en tau, basten ble blØyt et i bekken, en slo den to eller
tre, og det ble sterke tau. Hver gård hadde smie, folk greide det meste
sjØl, men iblant kom smeden når det måtte fagmann til.
På gårdene hadde de linåker. Den sto så fint med de blå blomstene'.
En skar med sigd og la det i ruller for at det skulle fåest. «Nei, nå er
her godt fåvær for linet!» sa folk når de traff hverandre en dag solen
kom frem etter regnvær. Linet måtte snus og bli hvitt på begge sidene.
Så var det på badstuen å tørke og så i fjØset, der var hekle og linbrot.
Det fØk så fælt når en hamret og brØt linet. Det ble stry av det, det
fineste kaltes blåstry. «Det høres som kyt, men je har spunne så fin
lint råd då je var ung, at den gikk i synål», fortalte gamle Andrea
Ellingsen. Stryskjortene var stive til å begynne med, men når de ble
kokt og banket ble de mykere. Det ble så fint og sterkt tøy av linet.
Kvinnfolkene hadde travelt året rundt, de skulle kare og spinne,
stelle huset både inne og ute, og når det var en ledig stund, satt de
i veven.
Folk på plassene hadde ofte tung vei. Vinterstiden når det var store
659

I
snØfall måtte de tråkke vei med trug, det hendte de samlet seg og
tråkket vei sammen. Arbeidet var hogst i skogen, skanting av nagler
til skipsbyggingen. Det ga iblant gode penger, det var fire kr. for
hundre den siste tiden. En brukte ståleik og malmfuru, naglene var
lh m. lange, og det gikk 12-14 i kubben. En dro de i bunter på 100
på kjelke ned til Kil. Det var 50 Øre loddet for å hogge. Om våren var
det elvegang og flåting, så var det onna på gårdene, og siden på eget
bruk. Da var det å lite på «husmannstørken» i august.
Tiden var det så som så med. Det er ikke så lenge siden det ble almmnelig
med klokke. Før så de på Syvstjernen når det led på natten, om
dagen hadde de solmerker å gå etter. Merkene sto i vinduskarmen.
Mange merker sa hvordan været skulle bli. De 40 riddere om våren 6.
mars, syvsoverne, hundedagene, kvernknarren om høsten 1. september.
Dager som varslet været noen uker fram. Drypte det på nordsiden av
kirken Kyndelsmessdagen ble det tidlig vår. Helgemess ventet en første
snøen. Korsmesstid skulle en så, dagen var 3. mai. Når «Vintergåta»
(Melkeveien) dro sitt lysende bånd over kveldshimmelen måtte de
gamle ut og se, for den som kunne lese, sto snØfallet som hvite dotter,
ved kløften i «Vintergåta» var en kommet til Kyndelsmessetid, midtvinters.
Det er ikke lenge siden lampene kom. Ved høytidene fikk en bruke
lys, lysestøpningen var en kunst, og den som ville ha dem lysbrente
måtte passe på å sitte blid under arbeidet. .
Ellers fikk en greie seg med peisvarmen eller
lyset fra tyristikken i lyspeisen. Da de første
flatbrennere kom pleide folk å ta av
glasset, det sparte på oljen.
Omvankende skoleholdere kom med barneflokken,
så ble det liv og moro noen dager,
legdslemmene ble kjørt fra gård til gård og
brakte nytt med, men var nok ikke alltid velkomne.
Så gikk dager og år i strev og arbeid,
men iblant kom festdager og hØytidsdager.
Det ser ut til at de hadde bedre tid til å hØYtide
de store begivenheter i livet enn vi har.
660
Kilsstolen
(Tor Tellefsen stolmaker)
Livets store hØytider. '
I bygda levde bØndene nær sammen. Husene kunne ligge sammen
i et tun, det nærmeste grannelaget var be'arlaget. Det var med i alle
store familiehØytider, og møttes gjerne ved dugnad.
BarnefØdsel.
Den som gikk med barn måtte ta seg i vare. BjØrn var gjerne etter
dem. «Da bestemor var på seteren kom det en liten bjørn og satte begge
labbene på dørkarmen og kikket inn, hun gikk med barn da.» Kona
på VåsjØ var ute for bjØrn, den flate steinen der bjØrn lå og voktet på
henne kalles ennå for bjørnhvilet. Og ting virket på barnet. Blir en
sint, kommer ungen til å bli vond, ser en en hare, blir den haremynt,
ser en ild, kan den få rØde flekker.
Noen dager etter barnet var fØdt, helst sØndagen etter kom naboene,
mann og kone. Det var rene gjestebudet, de hadde med seg grøt alle
kjerringene, før trebøtter, senere blekkterriner. Det var risengrøt som
flØt i smør, flØtegrøt var en raritet. Alle måtte smake og skryte av
grøtene. «Det er ingen graut så god som bærkjærrfnggraub" sa en
liten gutt.
En måtte aldri ut med barnet fØr dåpen. Tre uker var alminnelig,
opptil en måned. Det var å bære barnet på skogstiene, det var dårlig
med veier. Dåpslaken lånte de gjerne. På Brekka har de et laken etter
Gunhild Simensdatter. Lakenet la de i snipp og hadde tørklæ utenpå.
«Det lakenet har vært om mange kris'n ongær», sa gamle Gunhild. Det
var alminnelig å kalle opp, først besteforeldrene, så oldeforeldrene og
enkelte ganger avdød bror eller søster.
Bryllup.
De visste det lenge før be'armannen kom, det var den største hØytid
det var. Atte dager fØr kom han. Han måtte be til bryllups fØr han
satte seg, så fikk han dram og kaffe, og var det mange i be'arlaget
hendte det han måtte kjøres hjem. På nabogårdene måtte de også
stelle og bake, for bryllupsgjestene var der også. Sendinger måtte de
også ha med, mest lefse og julekake.
FØrste dagen kom gjestene tidlig om morgenen. Hver gjest ble Ønsket
velkommen av kjøgemesteren, fikk en dram og ble bedt inn i bryllups-
661

huset. Når alle var samlet, kom kjøgemesteren med en stor Ølbolle, den
ble sendt rundt og alle drakk av den. Og så var det tilbords. KjØgemesteren
maset for å få alle på plass. I høysetet satt brudefolkene, nest
dem brudekonene, brudgomsmennene og de to brudesvennene med
hver sin pike, så brudefolkenes nærmeste slekt og de øvrige gjester.
Spillemannen med fela hadde fra første gjesten kom stått ved dØren og
spilt de inn i huset. Nå fikk de mat, kaffe og kake, og så bar det til
kirken. Var det vei, kunne de kjøre, kjØgemester og spillemann foran,
og de kjørte det de kunne. Ellers var det å gå. På Linnomsheia ligger
brudestenene, der fikk de Øl og dram, og så gikk veien over LØngstravanns
dammen, blØytene ved Kartmyr fram til LØnne, over gamlejordet
og kirkedalen. Ved første kleiva fra Hovstølen er også brudestener.
Der satt de og spiste på hjemveien. I bryllupet til Per Lia rei de, det
var 36 hester med. Ved kirken stanset de utenfor «Stette» og ordnet
seg til å gå inn par om par. Spillemannen sto ved «Stettet» og spilte,
både når de gikk inn og når de gikk ut.
Når følget kom fra kirken var middagsmaten ferdig. Det var fersk
suppe, kjØtt, kake og øl. Drammeglass og flaske gikk rundt. Bryllupssanger
sang de etter salmeboken, og de brukte bordvers. Til kveldsmat
var det kaffe, smØr og brød, Øl og melk. Så ble rommene ryddet til dans.
KjØgemesteren satte seg med pengeskålen ved et bord og brudedansen
tok til. Først danset hun med brudgommen, og så med de andre
gjestene. Etter dansen la de penger i skålen og fikk en dram av kjøgemesteren.
Pengene var til spillemannen. Hun som kokte hadde en
tallerken hvor gjestene la noen skilling. Det var mest springdans de
brukte.
Andre dagen kokte de risengrøt i bryggerhuset. Alle gikk med sin
tallerken for å hente grøten, de paret seg, og spillemannen gikk føre. Det
kalte de «bruregrauten». Som regel sluttet gjestebudet andre dagen om
kvelden. Siste moroa var dansen med stensekken. Mens dansen gikk
på det beste kom kjØgemesteren inn med en stor fullstappet sekk på
ryggen og danset med.
Tredje dagen mest tur et og drakk de, om bryllupet varte så lenge.
r gammel tid fortsatte de gjerne turingen på nabogårdene. Per Lias
bryllup varte i seks dager, men det var et særsyn.
Det var ikke alltid det gikk fredelig av seg. I et bryllup på Linnom
ble det voldsomt slagsmål, det er omlag hundre år siden. En av del-
662
tagerne fortalte siden engang: «der sat di mor og grein og der sat mi
mor, og på loftet sat brura og grein.»
Det ble ikke gitt presanger den tid, bare sending. Største utgiften
var til brennevin, det måtte et eller to anker til.
Varsel tok de av alterlysene. Det lyset som brant lengst, sa hvem
som skulle leve lengst. På Levangsheia sluknet lyset for bruden. Hun
dØde året etter.
GravØl.
Det var mange ting som varslet om at døden var nær. Når kattuglen
skrek utenfor vinduet var det feige folk. Når reven skrek utenfor huset
var noen feige. «Det var ei natt reven skreik så stygt på isen, men den
natta dØde besta au.» - «Reven skreik nest før Karen gjekk te, eg likar
ikkje reven, gutt! »
Be'armannen gikk rundt og ba til begravelse. Folk bandt kranser
hjemme av hageblomster, barlind og myrtel. De hadde sending med,
lefse og julekake. Senere hadde de bestilte kaker med, toppjulekake,
tre eller fire svære lag, bred nederst, mindre lag oppover som en trapp.
Navnet på den dØde sto rundt i sukker.
De fikk dram når de kom, og inne gikk ølbollen rundt. Alle måtte
drikke. Så sang de ut liket. Det var svart kiste, to lys sto på kisten
mens de sang, speiler var dekt med hvitt tøy, og klokken var stanset.
Det var alminnelig at presten møtte hjemme, kranser la de aldri på.
Før de dro til kirken fikk de en dram, «reisedrammen», og til kirken
kjØrte de sakte, i gange.
Det hendte i gammel tid at folk fikk for meget av det sterke, en gang
kom de til kirken, men kisten hadde de glemt igjen i Kil. Det kunne
gå hele dagen var veien lei. Mange måtte bruke trerneislede, og bære
enkelte plasser.
Ved kirken hadde graveren kastet opp grav, men følget måtte selv
kaste den igjen. Før de dro på hjemveien var de innom kirkestuen,
nistekurvene kom fram, og det vanket dram. Hjem var det alminnelig
å kjøre fort, om vinteren kappkjørte de vannene. Likhesten måtte alltid
kjøre sist på hjemveien.
Til middag var det fersk suppe, kjØtt, Øl, dram, og så kaffe og kaker.
Det hendte gravferdene varte to dager. Hvem skulle så bli den neste i
grannelaget? De tok varsel om det. «En måtte alltid sta og kjenne på
den dØde, var han mjuk i leddene, venta han ein etter seg».
663

[
I
I
I
I.
I I
Jul.
Det var mer hØytid med jul fØr enn nå, sa gamle Karen Rønningen.
Bevare meg vel for skuring det var til jul, fire store stuer og ikkje en
nagle malt. Vi hadde sjau en hel uke, og alle kuene måtte vi vaske. Om
julekvelden hadde de et stort kar i fjøset, alle mann gikk dit og badet,
der var det godt og varmt. De slo av karet etter hvert det som flØt oppå
og spedde på med varmt vann. Så var det risgrØt, Øl i store boller og
lutefisk. Vi hadde et stort anker vi tappet av, glass hadde vi ikke, vi
gikk rundt med bollen.
Juledags morgen var det lefsekling, kaffe og lutefisk, og den dagen
kjørte vi til kirken. Vi gledet oss lange tider til jul, da fikk vi et nytt
plagg, en kjole eller en annen ting. Og i julen var det moro, vi rant
på kjelke i måneskinn, all ungdommen var så enig den tiden.
Det var ikke bare på gårdene det var fest. I husmannsstuen var det
jul. «Det blei vaska og stelt og strØdd hakka einer på golvet; det var
bra med mat, og far kjøpte jamt ei flaske brennevin te juh, fortalte
en gammel plassmann.
LXXI
LOS-, FYR- OG TOLLSTASJONER
Med den ferdsel som er her i distriktet og med de mange skjær og
undervannsbåer som nærpå stenger innlØpet til de 4 lange fjorder -
Fossingfjorden, Hellefjorden, Kragerøfjorden med forlengelse av Kilsfjorden
og StØlefjorden - ble det helt nØdvendig med kjentmenn, loser,
til å hjelpe fartøyene inn i fjordene til losse- eller lasteplassene.
Allerede før den egentlige samtrafikk enn si samhandel med utlandet
- især England, Danmark, Tyskland, Holland og Frankrike -
begynte, var det allerede i 1200 årene et slags ordnet losvesen her i
landet, og som ganske visst og ikke minst omfattet dette distrikt.
Losvesenet ble etterhvert utvidet med flere og flere loser i hvert
sjødistrikt.
Noe fyrlys å seile på var det jo heller ikke. Jomfrulands fyrtårn ble
først bygd i 1839.
664
I Skåtøy ser det ut til at de første loser med sin «lospatent» i lomma
var stasjonert på Jomfruland. Noe laglig sted for loser var dette neppe
og etterhvert som Portør og Stråholmen ble bebygget, ble det faste
losstasjoner dersteds, men neppe før i 1600 årene. Portør nok adskillig
eldre. Bind Il, 616 og 508.
Korset og Rauane kom med først i fØrste halvdel av forrige århundre.
Bind Il, side 54.
Foruten «sjøloser» og «utlosningsloser» var og er det også godkjente
«kystloser». Det var fØrst etter man i lengere tid hadde vært «sjØlOS»,
at man kunne bli «utlosningslos», som jo ikke på langt nær var så
slitsomt.
I slutningen av forrige århundre var det tilsammen mange loser
på disse steder, - flest på Stråholmen.
Losene er nå statstjenestemenn.
Etterhvert som det ble slutt med seilskutene, ble det stor innskrenkning
i antallet loser - og nå er det ikke mer enn en «sjØlos» her i
distriktet, nemlig i Portør.
Forøvrig henviser vi til nedenstående artikkel, «Fra loslivet på
Stråholmen». Den passer også for de andre nevnte losstasjoner her i
distriktet.
Om fyr- og tollstasjonene henvises til Bind Il, sidene 239, 488 og 604,
- og 37, 508, 517 og 597.
Fra loslivet på Stråholmen.
Av lærer Peter Amundsen.
Stråholmen, som er den Østligste av de bebodde øyer i SkåtØY, ligger
ytterst ute i havet på vestsiden av Langesundsbukta. Ved sin strategiske
beliggenhet - som en forpost ute i havgapet - er det ganske naturlig
at den nokså tidlig er blitt tilholdssted for sjøloser. Her hadde en god
anledning til å passe skip som kom sydfra og langs landet vestfra og
skulle inn til Langesund. I en beretning skrevet av Jens Kraft fortelles
at for hundre år siden var Stråholmens beboere alle loser. Tall er ikke
angitt, men noe senere kan en fastslå antallet av loser til 8-10 fordelt
på fire skøyter. Det var den livlige trafikken med hollandske koffer
som seilte herpå den gangen som så ofte «satte liv i losenes flokk». Når
pålandsvind satte inn etter en lang dødværsperiode, kom koffene i
flokk og fØlge, og da hendte det ikke så sjelden at det ble for få loser
665

der ute. Det var kapring etter skutene og således mang en hard tørn for
å bli første mann ved skutesiden. De gamle losene kunne fortelle
om mang en spennende kappseilas eller kapproing etter skuter i den
såkalte «kapringstid». Utkikk etter fartøyer ble holdt fra holmens
høyeste fjell, Hviteberg, eller fra stiger som var reist og rakk adskillige
trinn over hustakene. Rett som det var tok en seg en tur opp i stigen
og lot kikkerten gli langs horisonten. Men det var nok bare rent unntagelsesvis
at losene var på landjorden noen lengere tid av gangen.
Losseil fra Stråholmen flØY viden om. En dag kunne de være tvers av
Kristiansand, et dØgn etter kunne de ha kjenning av Holmen eller
Skagen på danskekysten - for så igjen å dukke opp oppe i Langesundsbukta
og oppta den gamle kampen om skuter med skøytene fra
Helgeroa, Langesund og Toner.
På Stråholmen er det ikke noen «lukkede viker» eller naturlige havner
som på mange av de andre øyer langs kysten. Et problem var det
da for losene hvorledes de i stormvær skulle beholde skøytene som lå
fortøyd i peler ved stranden. Det hendte at de ble borte. Med sikkerhet
vet en i alle fall at Anders Jakobsens og Kristoffer Ingvoldsens nye
losskøyte en mørk stormværsnatt rev seg lØS og drev av sted til Nevlunghavn
hvor den slo seg i stykker. Kravet på molo gjorde seg derfor
mere og mere gjeldende, og i 50-60-årene ble en sådan bygd til
beskyttelse mot vind fra N.O. Det var en god hjelp, men ikke nok.
Senere - i 90-årene - ble det bygd en til mot N.V. Da ble det god
havn på Stråholmen. Det var Peder Rinde som i sin tid som stortingsmann
tok seg av den saken. Etter de mange forlis i årene 1912-1917
ble det også lagt telefon til øya.
Aret 1911 markerer et nytt avsnitt i losenes historie. Nå skulle det bli
slutt med å ligge tvers av Kristiansand eller Skagen og vente på tørn.
Det ble bestemt at alle losene som tilhørte Færderforeningen skulle
bli stasjonære og lose til felles kasse. Stråholmslosene skulle sammen
med losene i Langesund og Helgeroa holde vakt i Langesundsbukta.
Nå var det slutt på romantikken. Spenningsmomentet var likesom
borte. Kappseilas med «gatoppseil» og «storklyver» langt til havs var
fra nå aven saga blott. Losene skulle heretter «ligge med flagg i
topp utenfor dØren og lukke opp for de skip som kom». Fra den tid
var Stråholmens tid som fast losstasjon slutt. Med den forsvant et
eiendommelig og kjært trekk ved Stråholmens ansikt. Da var det ikke
666
lenger nødvendig å ligge langt til havs etter skuter eller ved «landligge»
å speide vaktsom etter skuter fra stige toppen ved hushjØrnet. Det var
det moderne samfunn med krav på sentralisering som gjorde Stråholmen
overflødig som loshavn.
De siste losene på Stråholmen var Amund Larsen og Edvard Andersen.
Amund Larsen dØde på Stråholmen 1941 etter å ha vært los i
vel 35 år. Edvard Andersen med familie flyttet til Langesund 1917.
Han fikk ved oppnådd aldersgrense st. Olavs orden av 1. klasse for
fortjenstfull losvirksomhet.
Mang en unevnt dåd er i årenes lØp utfØrt av de djerve Stråholmslosene.
Under stormskyers jag har de mang en gang satt sin plikt over
faren og våget sitt liv for å redde andres. Det var deres lyst og stolthet
å bringe skip og mannskap vel i havn.
LXXII
STEININDUSTRIEN I SANNIDAL OG SKATØY
- Feltspat, kvarts, gabbro, (Hyperitt) dolomitt m. fl.
I siste halvdel av forrige århundre var det begynt en mer regulær
drift her i distriktet etter flere av ovennevnte bergarter, især etter
feltspat.
For arbeidslivet og den kommunale økonomi er det først i dette
århundre og især i de siste 30--40 år, at steinindustrien har fått en
meget stor betydning, - særlig for Skåtøy.
Helland skriver i Bind Il, Bratsberg amt (1900):
«Omkring Kragerø er især på Frydensborgs grund i ældre tider uddrevet
apatit.· Nagle apatitførende gange forekommer på og ved Valberg.
Flere feltspatbrudd er der i herredet. Paa Skaatø er anlagt en feltspatmølle.
Bruddet paa en gang ved gaarden Kalstad er den største. Gangen er
paa det breedeste 17 m. og har een lengde af 40 m. Den indeholder nesten
blot feltspat og kvarts i godt adskilte partier. Beliggenheden er slik,
at man paa en kort selvvirkende traadbane kan bringe feltspaten direkte
i skibet.
667

I
Euxenit forekommer i ikke ringe mængde. Høiere op i Kalstadaasen
er en anden mæktig pegmatitgang.
Paa Langø er 6 mæktige pegmatitganger, dels i gneis, dels i gabbro.
I en av disse, Svaneflekken kaldet, finnes kun feltspat og glimmer. Det
samme er tilfeldet med Kvernbækgangen i den østre Skomakerbukt. I
Malmtangen er feltspat og kvarts. Disse gange opptræder i gabbro med
støg fra nord mot syd og med en mæktighed af 12-20 m.»
Disse steinbrudd på LangØY har det vært drevet i, men må vel nå
betraktes som nedlagte. Et natronspatbrudd dersteds er i drift. Benyttes
især i glassfabrikasjonen.
Foruten hva Helland har nevnt henvises i særdeleshet til stastgeolog
dr. Arne Bugges artikkel med geologisk kart - kap. Il - i dette bind.
Etter et gammelt sagn skal kalven ligge i fjellene ved Kongsberg,
men kua i Valbergheia, - og en gammel spådom: «Det skal bli velstand
i SkåtØY når man begynner å melke den grå kua». - D. v. s. utnytte
rikdommene som er i fjellene i Skåtøy.
Av de mange feltspatbrudd og kvartsbrudd skal bl. a. nevnes fØlgende
og som også nå drives: Guloddens kvartsbrudd, Leirdalens kvartsbrudd,
Børteid kvartsbrudd, Blandtjern kvartsbrudd, Skiensund kvartsbrudd,
Fluer kvarts- og feltspatbrudd, Høysjåens feltspat og kvartsbrudd,
Langholmens feltspat og kvartsbrudd samt følgende som nå
ikke er i drift: Gofjells feltspat og glimmergruve, Sæterheiens feltspatbrudd,
Studsholmens feltspatbrudd, RØsholmens feltspat- og kvartsbrudd,
Kalvenes feltspat- og glimmergruve og brudd. På Myra er det
også flere feltspatbrudd og på den ytterste holme, Stråholmen, har det
vært et feltspatbrudd og på østre Risøy og Furuholmen (G.nr. 24, bnr.
12 og 13).
At Helland ikke har nevnt kvarts og feltspatbrudd i Sannidal, må
antagelig komme av at det på den tid ikke var foretatt noen drift av
betydning etter disse bergarter.
Nå i en lengere rekke år har bl. a. disse brudd vært i drift: BØleråsen,
Litangen og Snekkevik kvartsbrudd, Ardalens kvartsbrudd og KurdØlas
(Sæterens) feltspatbrudd, samt Blankenbergs feltspat- og kvartsbrudd,
Aatangens feltspatbrudd, Aare feltspat- og kvartsbrudd, Ramsåsens og
TisJØ feltspatbrudd og Svennum feltspat- og kvartsbrudd, Lambrets og
Holteberg kvartsbrudd, Frøvik kvartsbrudd og Sandknutens kvartsbrudd.
På Landsverk har det vært drevet en del apatit og rutil.
668
Flere av de sistnevnte brudd er nå enten nedlagte eller ikke i drift.
Især etter opplysninger av direktør George Dahll og steineksportør,
konsul Einar LunØe gis nedenfor en mer utførlig meddelelse om Steinindustrien.
I
Feltspat og kvarts m. fl.
Det kan virke skjemmende med alle disse stygge hvite skår og groper
i det vakre . landskapet omkring Kragerø. De ligger der og gaper mot
en og forstyrrer skjønnhetsinntrykket. Vakkert er det ikke. Men ingen
her kan leve av naturskjønnheten.
Allerede tidlig var man på våre kanter klar over at fjellene gjemte
på verdier som kunne nyttes og som kunne gjøres ut i arbeide og
utkomme.
Jernmalm, nikkel og andre ertser var drevet her i århundrer. Men
mineralene hadde stort sett fått ligge i ro. Og hvorfor ikke forsøke å
fravriste fjellet også disse verdier?
Geologisk er distriktet meget rikt på mineraler, rett og slett et
eldorado i så måte. Her finnes en sann mangfoldighet av mineralvarianter,
men mengden av hver enkelt sort er ikke alltid så stor at det
kan gi grunnlag for drift.
Den kjente Bamble-formasjon med sine mektige pegmatitganger
strekker nettopp sitt belte over disse strøk. Og det er nettopp disse pegmatitganger
som danner grunnlaget for driften på feltspat og kvarts
her på våre kanter.
Man kan gå ut fra at feltspat og kvarts har vært utvunnet her i
distriktet i nærpå200 år. Men det lar seg ikke gjøre nøyaktig å tidfeste
når folk her forsøkte seg første gang i mineralveien.
Vi vet at kvarts og feltspat fra første stund av ble produsert som
råstoff for glassverkene og for den kjeramiske industri. Og fremdeles
brukes disse mineraler som råstoffer for de samme industrielle formål,
men de har i våre dager også fått betydelig anvendelse på mange andre
områder. Særlig har kvartsen funnet anvendelse til andre ting.
Med kraftutbyggingen fulgte en veldig ekspansjon av den elektrometallurgiske
og elektrokjemiske industri, og her dukket det opp nye
muligheter for kvartsen. I de store smelteverk brukes nå kvartsen som
669

åstoff i en rekke jernlegeringer, og det blir år om annet ganske store
mengder kvarts som går med.
I dette distrikt finnes også forekomster av apatitt, men drift har
ikke funnet sted på dette mineral på årtier. Her fins også felter av
dolomitt, som ikke har vært gjenstand for drift mere enn i de siste
30-40 årene.
De store hyperitfelter har vært godt utnyttet og har betydd meget
for arbeidslivet her. Hyperitdriften blir derfor omtalt nedenfor i
avsnitt IL
- De hvite skårene i landskapet, de store hauger med skrotstein
forteller hvor forekomstene ligger og at forekomstene har vært gjenstand
for drift.
- Skal vi først ta for oss Øydistriktet, så finner vi både feltspat og
kvarts på de fleste av øyene. Men det er alltid kvartsen som man fØrst
og fremst legger merke til her. Kvartsforekomstene er de mest dominerende
i landskapet, og de store hvite bruddene vitner om de veldige
mengder stein som her har vært brutt ut i årenes lØp.
- På landsiden ligger mineralforekomstene spredt fra traktene omkring
KjØlebrønd i vest og langt inn i Bamble mot øst. Tydelige merker
ser vi i fjellene hele veien på begge sider av Kragerø. Og nordover
vil en finne spor etter drift av feltspat og kvarts helt opp til grensen
mellom Sannidal og Drangedal. - Det har alltid vært noe av eventyret
ved bergverksdriften. Forhåpningen eller forventningen om at den store
lykke skal kunne finnes i fjellene har alltid vært tilstede, og den gjelder
også når det dreier seg om mineralene.
Det er også mange som i årenes lØp har forsøkt seg, men alle har
fått erfaore at fjellet ikke så lett gir slipp på sine verdier, og det er
ytterst fa som har hatt tålmodighet til å fortsette dette virke. I
I årenes lØp er det en rekke både enkeltpersoner og firmaer som har
satt igang drift her omkring. Det vil imidlertid fØre for langt å nevne
dem alle sammen, og så får vi holde oss til dem som er mest kjent.
Et navn som først skal nevnes er Peder Tangen, som kan betegnes
som noe aven pioner på området. Tangen har drevet sine egne forekomster
under HØysjåen i !!lange år og har ellers vært virksom i
andres tjeneste. Tangen er en selvlært geolog, og mange av de mest
kjente menn innen geologien har hatt glede og utbytte aven prat
med Tangen. Bind Il, side 320.
670
Knut Tveit
Knut Tveit er også av de kjente
menn i bransjen. Han har drevet et
utall av feltspatforekomster i distriktet,
og var en fremrakende fagmann.
Bind Il, side 712.
Kjøpmann K. Pedersen kastet seg
også over kvarts- og feltspatdriften
og viste stor dyktighet og initiativ.
Hans kvartsforretning gikk
etter ham over til Georg Tveit som
konsentrerte sin kvartsdrift i de
Georg Tveit
vestlige fjordene. Bind Il, side 308. Således drev han Lambret kvartsbrudd
i Kilsfjorden og siden Litangen. Skienssund kvartsbrudd ble
også i en rekke år drevet av ham. Han var en interessert fagmann.
Georg Tveit dØde i 1950, men hans etterlatte - enken og sØnnene Odd
og Arne - fortsetter virksomheten.
- Den første mineralmølle i distriktet lå på Kalvnes ved Kirkebryggen
på SkåtØY. Denne mØllen ble bygd av otto BiØrn som drev
den i en årrekke. Etter lang tids stans ble møllen revet i 1920årene.
- N. O. Nilsen har også gjort seg fordelaktig bemerket på området.
Som bestyrer for A.s Feltspatkompaniet, tilhØrende Harald Stange &
Co., Oslo, oppførte han Langholmen Mølle i Stølefjorden i 1920. Siden
ervervet firmaet kvartsfeltet på Blandkjenn, hvor det også ble oppført
mØlleanlegg i forbindelse med kvartsdriften på stedet. Hans sØnn,
Franeis Nilsen, har ledet virksomheten i de senere år. Det bør her
nevnes at firmaet Harald Stange & Co. nå nylig har realisert sine
interesser her i distriktet, og distriktets folk har siden overtatt.
Når vi nevner mølleanlegg skal også nevnes Claus S. L. Anthonisen
som kom hertil fra Bergen og anla Fjellvik mølle på Kirkeholmen i
1943. Anthonisen drev også Snekkevik kvartsforekomst på eiendommen
FrØvik. Anthonisen er også den siste som har hatt regulær drift i gang
på Sjåen feltspatgruve.
Dalen Portland Cementfabrikk har også spilt en viktig rolle i
feltspatdriften her. Omkring 1920 oppførte firmaet et knuseri og lasteanlegg
i forbindelse med den store tinteforekomsten i Tjuåsen på Bærøy.
671

en stor og utmerket forekomst i Brevikstrand i Bamble. Spaten blir malt
på Fjellvik mØlle. Kvartsdriften har også interessert ham, og han har
i en rekke år nå drevet Ardalen kvartsbrudd i Kilsfjorden.
_ Man kan med trygghet slå fast at kvarts- og feltspat driften har
hatt og fremdeles har en stor betydning for distriktet. Det er slett ikke
så få mennesker som i årenes lØp har hatt sitt utkomme i denne virksomhet.
I de senere år kan vi regne med at vel 100 mann årligårs har
vært beskjeftiget i dette virke, og lønningsbeløpet går nå opp i % million
årlig. - I de senere år har der vært produsert og skipet rundt
regnet 70,000 tonn kvarts pr. år og 4-5000 tonn feltspat. Dolomitproduksjonen
har derimot vært noe ujevn i de senere årene - og nå er
det allermeste av feltspat- og kvartsproduksjonen innenlands omsetning.
Se «Etterskrift og rettelser».
Il
Valberg Hyperite (Macadam).
Fra i 1914 har steinbruddet på Valberg - med noen kortere avbrytelser
- vært i drift og vært av stor betydning for arbeidslivet og dermed
for økonomien især i SkåtØY og også i Kragerø.
Ved denne bedrift har arbeidsstyrken vært meget oppe i en 85 a 90
mann, fordelt i 3 skift.
Tilsammen i disse 37 år er det utbetalt meget betydelige summer
arbeidslØnninger og derav følgende skatteinntekter.
BrØdrene Johan og Tellef Dahll og senere George Dahll hadde i en
lang rekke år gruvedrift - apatitt og nikkel - i Bamble.
Da det ble slutt med denne gruvedrift gjaldt det om mulig å finne
på noe nytt som kunne erstatte denne virksomhet. George Dahll -
Bind Il, side 427 - tenkte seg at der blant våre mange bergarter måtte
finnes ett som var særlig skikket som materiale for produksjon og
eksport av pukkstein til utlandet, en råvare som opptrådte i store mengder
og som ikke så snart kunne ventes å ville ta slutt. Han festet oppmerksomheten
først ved kvartsittforekomstene i distriktet og lot den
bedØmmes av sakkyndige i England, og da disse avviste kvartsitten som
ubrukelig, lot han rullesteinsmaterialet på Jomfruland undersøkes;
men fikk samme resultat. Det siste ledet dog til at han fant fram til
olivin-hyperiten på Valberg som ekspertene betegnet som verdens
beste materiale for veidekker. I 1913 sendte han over til East Suffolk
674
Valberg Hyperite
en prøveladning på 200 tonn 2" macadam som ble nedlagt på en såkalt
«Test road», og dette ledet til at han fikk i stand en kontrakt med et
av Londons fremste firmaer på veibyggingsområdet.
Kontrakten omhandlet levering av 50-100,000 tonn hyperit årlig
gjennom et tidsrom av 20 år, til fast pris og jevnt fordelt over året,
avhengig kun av at man fikk avsluttet en transportkontrakt for samme
kvanta og tidsrom til bestemt rate. Prisen var gjenstand for regulering
i forhold til de til enhver tid gjeldende lønnssatser.
På den tid var det ingen som fant betenkeligheter
ved inngåelse av den slags kontrakter. Fremtiden
skulle dog snart vise noe annet.
En transportkontrakt som dekket de nevnte vilkår
ble deretter inngått med et Oslo-firma, og sammen
med et par andre interesserte bygde Dahll et
knuseanlegg på Valberg med opplagsbinger, kai og
transportbaner etc., engelske knusemaskiner, elektrisk
drivkraftanlegg og kompressoranlegg for bormaskiner
etc. - Den gang et 1ste klasses moderne
George Dahl! anlegg. Drift ble igangsatt i desember 1914 og
'j
!
675

enaelskmennene var straks grådige etter å motta den utmerkede

på Tangen i Kragerø, hvor N.E.A. forpliktet seg· til å levere et bestemt
kvantum kraft til byen, ble det 14. april og 4. mai 1909 opprettet kontrakt
om levering av 400 HK eller 295 kW til byen. Kvantumet var
dessverre for lite, idet belastningen i 1911 var 85 kW, i 1914 154 kW og
i 1918 300 kW, som var kontraktkvantumet. Drangedal fratrådte på et
tidlig tidspunkt samarbeidet med de andre kommuner, idet de erklærte
at de ville bygge ut eget vannfall innen sin kommune.
Denne plan kom, som en vet, ikke til utførelse, idet Drangedal i 1920
opprettet egen kontrakt med N.E.A. .
De 3 nedre kommuner førte forhandlingene med N.E.A. VIdere, og
dette førte til felleskontrakten av 25. april og 4. juli 1918. Denne kontrakt
utløper i 1968 med rett til fornyelse.
r 1920 fikk byen en tilleggskontrakt som gav rett til et forbruk av
ialt 900 HK.
Omtale av Sannidal og SkåtØY E.-verkers historie vil en finne annet
sted i boken. Det vil imidlertid her være på sin plass å gi et bilde av
kraftsituasjonens videre utvikling, som senere førte til dannelsen av
K.K.
Belastningen i de 4 verker steg foruroligende. r 1923 måtte en ta
skritt til å stoppe utvidelsen av koke- og varmestrøm av hensyn til
carbidfabrikken. En tok til å drøfte tiltak for å avhjelpe kraftnØden.
r årene omkring 1925 drøftet alle 4 kommuner, delvis i samarbeid
med N.E.A., planer om en reserveledning i forbindelse med øst- eller
vestenfor liggende kraftanlegg for å sikre distriktet mot de katastrofale
driftsstanser under de hyppige vannmangelperioder.
Dalsfoss Kraftstasjon kan på topp yte ca. 5500 HK. Toke har ved
nåværende regulering med fullt baseng en vannmengde på 150 millioner
m 3 . uten nedbØr vil en kunne holde normal drift i 3 måneder,
eller med andre ord må magasinet fylles 4 ganger årlig for å gi vann
til full utnyttelse av kraftstasjonen. Vannføringen skal være 21 m 3 / sek.,
men der kjøres med noe mer.
Perioder med lite nedbør må nØdvendigvis føre til driftsinnskrenkninger,
- ikke minst fordi vassdraget, ifølge uttalelse av avdøde B. A.
GrØgaard, «- bare var et flomvassdrag før den nåværende regulering
ble foretatt».
Reguleringen som den er kan ikke magasinere flomvann, som må
tappes på sjøen.
682
Tar vi for oss vannstanden i Toke i 20 år, fra 1925 til 1945, så viser
det foreliggende materiale at det i alt var 527 dager med innskrenkning
grunnet vannmangel, eller gjennomsnittlig 26 dager pr. år.
r 1920-21 var kommunene praktisk talt strømløse i flere måneder.
Næringslivet var i 20-årene ikke så avhengig av kontinuerlig kraftlevering,
men i 30-årene, da en rekke mindre bedrifter vokste fram,
ble forholdene etter hvert uholdbare.
Det ble imidlertid etter hvert klart for de ansvarlige at det måtte
gjøres noe for å rette på forholdene. Det var en såkalt «utvidet elektrisitetskomite»
i arbeid, men tidene var så økonomisk trykket at det
visstnok var vanskelig å få i gang noe tiltak. Så fort det kom regnvær,
og krisen var over for denne gang·, ble saken henlagt til neste tØrkeperiode.
Det ble imidlertid sammenkalt en rekke møter som resulterte i en
beslutning om at det skulle fremskaffes en «utredning». - Denne
kom i 1939 og omhandlet 2 alternativer:
1) En linje fra Langesundsfjorden - Fossing - Arøsvingen.
2) En linje gjennom Bamble fra Hauen til ArØsvingen.
r første tilfelle skulle kraften kjøpes fra Langesundsfjordens kommunale
Kraftselskap. r alt. 2 skulle kraften kjøpes fra Skiensfjordens
komm. Kraftselskap. Linjen skulle være på 60 kV for inntil 5000 kW.
Det for prosjektet forutsatte behov tenktes fordelt på fØlgende måte:
Kragerø komm. E.-verk
Sannidal komm. E.verk
Drangedal komm. E.verk
Skåtøy komm. E.verk
Kammerfos Bruk
Reserve (til utvidelse )
1050 kW
250 »
500 »
200 »
1000 »
2000 »
Finansieringen ble imidlertid basert på leveranse av reservekraft i
ca. 30 dager pr. år. r overslagene var det ikke tatt med utgifter til det
nødvendige transformatoranlegget i Arøsvingen, eller på det punkt
som lå mest sentralt i forhold til belastningen i distriktet.
Disse planer førte ikke til noe. Det fremgår av det foreliggende materiale
at en tvilte på at distriktet kunne bære utgiftene ved et slikt
683

Det gjaldt først og fremst å få tilført stabil kraft. En valgte da den
mest mulig direkte tilknytning til samkjøringen som relativt sett er den
mest solide kraftkilde i landet. Dernest måtte en ha tilstrekkelig kraft,
men heller ikke spenne buen så hØyt at kommunenes Økonomi skulle
bli ødelagt.
Innenfor denne rammen måtte en da søke å få et anlegg som kunne
gi trygghet for såvel sivil som industriell forsyning i årene framover,
eller i hvert fall som sikret det nødvendige en på det nåværende tidspunkt
kunne makte.
Under utførelsen av arbeidet har en hatt dette for øye. Det var et
tungt lØft å få gjennomført det rent finansielle. Men tiltross for kommunenes
forholdsvis svake økonomi, må de sies å ha sluppet relativt
billig fra det. At en kom igang så tidlig skyldes ikke minst det forberedende
arbeid som var gjort i krigsårene og straks etter fredsslutningen,
og at en kunne komme igang med forhandlingene med statsmyndighetene
og andre myndigheter, og at en, som følge av dette igjen, var
istand til å kunne tegne kontrakter på levering og kontrakter med
utførende firmaer på et så tidlig tidspunkt at en virkelig kom med i
leveringen mens det ennå var mulig. Og det har gjort at kommunene
har fått et rimelig anlegg og et anlegg som ble tidsnok ferdig til å redde
en stor del av vår småindustri fra ruin. Økonomien setter bestemte
begrensninger ved lØsningen av enhver sak. Men kommunene har fått
bygget en linje hvor de kan overføre inntil 12,000 kW. En anså dett"e
for å være det nØdvendige for en overskuelig framtid.
Når en tenker over at Dalsfoss Kraftstasjon produserer ca. 4000 kW,
riktignok ikke årvisst, men stasjonens kapasitet er på noe slikt, og en
da kan overføre 12,000 kW, så har en til rådighet ca. 16,000 kW for
distriktets industrielle og sivile behov. Hertil kommer 2000 kW som det
nye anlegg ved Vadfoss skal produsere. Vi får da ialt ca. 18,000 kW.
Vannkraften ved Kammerfoss skal genereres, så denne vil i sin tid
komme på toppen av det hele.
Av produksjonen ved Dalsfoss Kraftstasjon har kommunene som
nevnt kontrakt på 1750 kW.
Det er et inderlig Ønske at det anlegg som nå er gjennomført må bli
til velsignelse for distriktet og bidra til bedre leve- og arbeidsvilkår for
alle som lever her. Ingen skal lenger behøve flytte vekk fra distriktet
fordi det ikke har elektrisk drivkraft nok.
692
LXXV
ELEKTRISITETSFORSYNINGEN VED UTGANGEN AV 1952.
Under henvisning til hva der i kap. 20 er nevnt om elektrisitetsforsyningen
i Sannidal og Skåtøy finner vi ytterligere å burde meddele:
Ved foran omhandlede ordning med leie av elektrisk kraft fra Maar
- statens kraftanlegg - muliggjorde dette en alminnelig elektrifisering
av Sannidal og Skåtøy.
Det forberedende arbeide med dette ble påbegynt - og selve arbeidet
utført så hurtig som mulig.
I Sannidal ble innen utgangen av 1952 et hvert fast bosted _ unntagen
et - forsynt med elektrisk strøm. Dette bosted - Anstensbråten
- vil i 1953 få strøm.
I SkåtØY fikk i 1951 Levangsheia og Portør elektrisk strøm og i 1952
ble den ytre del av SkåtØY og Jomfruland forsynt med strøm:
Det gjenstår nå den ytre del av Fossing og det østre Øydistrikt med
omkring 350 innbyggere. Det er bestemt av de kommunale myndigheter
at denne del skal få strøm i fØrste halvår 1953.
Det Vil. da bli noen få bosteder på Levangsheia og ute i Øydistriktet
samt Straholmen og Rauane som står igjen.
693

Etterskrift og rettelser.
Side 405: Bygdeveier i Sannidal.
(Foran «Jernbanen») .
1. FarsjØveien. (5,1 km.). Som før nevnt gikk den gamle postveien
fra Bamble om Fossebrua til Humlestad, den gamle veien gjennom
Farsjøbygda hadde forbindelse med denne. Ved omleggingen av Sørlandsveien
ble den gamle postvei nedlagt i 1870, og herredstyret vedtok
i 1870 å bygge ny bygdevei fra Fossebrua til Hunsvik og vedlikeholde
den som bygdevei.
Veien gjennom Farsjøbygda var bakket og dårlig, og oppsitterne
valgte så i 1919 en veikomite: Tollef Bunkholt, Jens Moe, Th. Pedersen,
Jørgen Brekke, til å ta seg av saken. Komiteen sendte 31. jan. samme
år søknad til herre ds tyr et om vei Fossen-Dal. Veien ble beregnet til
kr. 63,000 med arm til Sundbrua, men da den avlevertes 17. sept. 1920
var kostnaden kr. 127,500. Overskridelsen unnskyldtes med at overslaget
var basert på den gamle hovedplanprofil fra 1904 og at veiens trace og
kurvatur var blitt bedre.
Sørlandsbanen bekostet 1927 en 320 m. lang ombygging av veien forbi
Farsjø st., men ennå hadde en et leit stykke vei igjen i Gropdalsbakken.
Veiinspektør Abel hadde alt i 1884 beregnet en omlegging av veien her,
men en fikk ikke bevilgning av fylket. Saken ble tatt opp igjen i 1938,
kretsbidraget 1/6 var regnet til kr. 2400, men det førte ikke fram.
2. Kammerfossveien (2,7 km.) På vegne av oppsitterne i Kammerfoss
henvendte Peder E. Aasen seg i 1888 til ingeniør Landstad for å få en
beregning av veianlegg fra nedre ende av Lergropdalen om Sølebukten
til Kammerfoss. Etter «andragende til den ærede herredstyrelse» ble det
gitt bevilgning etter overslaget kr. 5230 i 1890. Ved regnskapsavleggelsen
for anlegget i 1909 ble kostnaden kr. 15,600.
695

dalen og 10 riksdaler for forretningen, og etter at denne forening ord
til annet var opplest i retten «toge partene hverandre i Haanden paa
en ubrødelig efterlevelse av sammes Indhold for den følgende Tiid».
I Dalene bodde i slutten av 1700-tallet Gunnar Abrahamsen, f. 1774,
på Akre i Drangedal. Han var g. m. Berta Olavsdtr. Sjultangen, f. i
Drangedal 1774. Barn: Abraham, Olav, Susanne. Abraham Gunnarsen
var f. 1798 og d. 1833. Han var fØrst g. m. Ragnhild Jakobsdtr. og
hadde med henne datteren Berte. Andre gangen var han g. m. Johanne
Larsdtr. og hadde med henne barna: Karen, Gunnar, Lars, Anne. Han
bodde noen år på Dalsheia.
I 1844 bodde Amund Peter Nilsen her med kona Alau Mortensdtr.
og datteren Karen Marie. Etter han kom Simon Sørensen, g. m. Anne
Kirstine Isaksdtr. Barn: Isak, (se Tangen, Hull), Søren Olaus, g. m.
Tora Kirstine (Atina) Olavsdtr. Dalsheia. Søren flyttet til Skjørkjendalen
og dro i 1881 til Amerika. Foreldrene flyttet etter til Skjørkjendalen
og her dØde de begge. Husene i Dalene sto Øde en tid og ble revet,
men i 1904 satte Knut Eriksen Hagen opp nye hus. Han var g. m. Marie
Elefsdtr. Plassen. De var her til først i 1930-årene. Nå er husene revet
igjen og jordveien lagt ut til havn.
Dalsheien u. Dal.
Denne plassen lå hØyt. De fØrste en vet om som bodde her var Halvor
Halvorsen og Ase Tomasdtr. De hadde sØnnen Halvor som ble fØdt
her 1784. Datteren Inger ble g. m. Hans Pedersen Lauvåsen. Halvor
ble først g. m. Karen Larsdtr. fra Bråten u. Kurdøl. Hun var
f. 1774 og d. 1820. Andre gangen ble han g. m. Kirsti Rasmusdtr.
Gisholt f. 1782.
En som var lenge på Dalsheia var Isak Ulvesen f. 1780 d. 1844,
var antagelig sØnn til Ulve Isaksen, Helle (se VåsjØ). Han ble i 1807
g. m. Karen Halvorsdtr. Blankenberg. Isak og Karen hadde barna: Ole,
Anne Kirstine, Lars, Gunhild, Halvor, Alaug, Siri Marie.
Halvor Isaksen ble g. m. Ase Hansdtr. De hadde guttene Hans og
Isak og bodde på Heia noen år. Etter ham kom broren Olav Isaksen,
Han var f. 1819 d. 1884 og g. m. Inger Lovise Olsdtr. f. 1817 d. 1844.
De hadde barna: Isak som dro tilsjøs, Anne Helene, Karen Marie, Tora
Kirstine g. m. SØren Dalene·, Inger Oline g. m. Ole Knutsen Liane,
Kristian Anton.
712
Lauvåsmyra
Knut Knutsen Liane f. 1862 overtok etter Olav. Han var g. m . mette
Halvorsdtr. (se Tveit). Knut var en svær arbeidskar. Han bar melsekken
fra Dalsstranda og opp til Heia. Knut og mette var de siste
som bodde her, de flyttet til Torjerødmyr.
Lauvåsmyra.
øst i Farsjøskogene ligger LangsjØ. Det er flere plasser her. Denne
lå på Østsiden av vannet. Simon SØrensen dØde her 1812. Etter ham
kom Abraham Hansen f. i Auren 1769 og d. 1848 g. m . Jeran Eriksdtr.
Datteren deres Rannei d. på Helle 1897.
SØnnen Hans Abrahamsen tok over plassen. Han er f. 1798 d. 1876
g. m. Gro Asmundsdtr. f. 1803 på Eikås u. Lensegrav d. 1864. Barn:
Ane, Abraham (kom til Jens Nilsen Farsjø som tjenestegutt ble g. m.
enke Anne Marie Finbosdtr. og flyttet til Skarbo) , Ane JØrgine, Helge
Gurine, Gunhild Marie, Jens, Ase Marie.
Terjer Nilsen var g. m. Inger Marie Abrahamsdtl'. og bodde her i
1858 da datteren Anne Torine ble fØdt. Etter ham kom Bernt Isaksen
fra Bamble, f. 1851 d. 1932. Han var g. m. Maren Martine Olavsdtr. f.
713

Olavsdtr. f. 1817 u. Mo. Barn: Jørgen, Ole, Anne. Andre gangen ble
han g. m. Ase Marie Tykesdtr. fra Tørdal f. 1831 enke etter Hans
Torsen. Barn: Andreas, Peder, Ingeborg, Hans. Av barna var Hans g.
m. Anne Margrethe Evensdtr. Myra, Skåtøy. De hadde datteren Marit
Tomine g. m. Peder Gustavsen, Kil. Jens dØde på hvalfangst.
S. 56. 4. l. n. TilfØY: August er sØnn av skredder August Boman fra
Sverige og Kirstine Olavsdtr. Kona hans Jørgine er datter av Tor
Jørgen Knutsen Tørdal og Inger Halvorsdtr. Høymyra.
S. 59. 18. l. n. TilfØy: De hadde barna: Nils som fikk eiendommen,
Marie g. m. Halvor Kristensen Roli, Karen g. m. Peder Pedersen, Helle,
og Gunnar som flyttet til Borgestad.
S. 60. 4. l. o. TilfØY: 1816 bodde Jens Nilsmundsen her. Han var g. m.
Maren Knutsdtr. Barn: Nils, Jens, Ase Marie. I 1840 var Lars Bentsen
g. m. Ingeborg Jensdtr. i Stidalen. Barn: Bent.
S. 60. 14. 1. o. TilfØY: TorbjØrn Larsen var første gang g. m. JØrgine
Halvorsdtr. Vintereidet.
S. 60. 18. l. o. TilfØY: Karl Nilsen var f. 1834 i Lunde. Han var først
g. m. Gunhild Olavsdtr., f. 1848, d. 1876. Barn: Nils, Ingrid, Anne
Karine, Henrik Olaus. Andre gangen ble Karl g. m. Dorte Marie Nilsdtr.
f. 1856 og hadde med henne barna: Nils Teodor og Gunhild Andrea.
S. 61. 1. l. o. TilfØY: Enken Alau bodde på HullerØya i 1790 årene.
Hun var f. 1728 d. 1796. I 1834 bodde Tellef Olavsen her. Han kom
omkring 1800 til Dalene u. Dal og omkring 1820 til Hull. Han var g. m.
Helga Kristensdtr. Barn: Gunhild, Karen, Olav, Anne Helene, Kristen,
Tjostolf. Kristen ble skredder og bodde på HullerØya. Han var f. 1820
og g. m. Karen Marie Vebrandsdtr. f. samme år. Barn: Tellef, Helga,
Marie. Broren Olav Tellefsen bodde også på Hullerøya. Han var f. 1815
og g. m. · Anne Klausdtr. f. 1821. Barn: Anne Helene, Tellef, Klaus. I
1846 dro begge familiene til Amerika.
S. 62. 4. l. o. TilfØY til Kristen: Halvorsen. Han var f. 1849 i Drangedal
og g. m. Anne Marie Kittilsdtr. f. 1850 i Drangedal.
S. 62. 10. l. n. TilfØY: Jakob var f. 1816 d. 1856.
S. 63. 12. l. n. TilfØY: Elling var g. m. Kirsti Halvorsdtr. fra Solberg i
Drangedal. Barn: Anne, Kirsten JØrgine, Hanne Pauline, Eline Kirstine,
Peder Halvor, Isakine Sofie.
S. 63. 12. l. o. TilfØY: Olav var g. m. Othilie Olsen fra Bamble. Barn:
Bergliot, Trygve, JØrgine, Olaug, Per, Arild.
716
S. 63. 11. l. n. TilfØY: Olav Jonsen var g. m. Karen
Guttormsdtr. Barn: Knut.
S. 67. 1. l. o. FØrste linje flyttes ned etter tredje linje.
S. 70. 9. l. o. TilfØY: Olav Baklien var fra Eiker f.
1827 g. m. Anne Eline (ikke Elise) f. 1836.
S. 70. 11. l. o. Rettes: Barn: Oleanna Eline, g. m.
Abraham Auråen, Olav BjØrn, Inga Tegate, Anne
Halvordine, Marken Kristiane, Terkei Hilmar, g. m.
Sanna LØvik, Tora Hansine, Per, g. m. ElIa Louise
Anders TorjerØd Kristiansen, Gerda, g. m. Tellef Isaksen Våsjø, Ester
Torine, g. m. Jon Våsjø.
S. 74. 7. l. n. TilfØY: Valborg Birgitte var f. 1746 d. 1825.
S. 74. 3. l. n. Stryk Tone. Hun var ikke deres barn, hun dØde 1764.
I skiftet 1793 er kun anfØrt tre gutter som arvinger: Elev, Kornelius,
Isak. De hadde også en datter Johanne.
S. 75. 10. L o. TilfØY: Idelingsforretningen 1794 er anfØrt: «Da gaarden
Haugholt er postgaard saa bliver det en selvfØlge at begge eiere
ere berettigede at føre samme hver gang.»
S. 77. 9. l. o.: Setningene fra «Valborg Marie til 16. l. Inger Marie»
går ut. Det rettes som fØlger: Kornelius Jensen f. 1776 d. 1838 var
g. m. Inger Marie Haraldsdtr. f. 1785 d. 1846. Barn: Jens g. m. Kirsten
Andersdtr. Moland, SØndeled. Jørgen Paus, Kirsten Marie g. m. Jørgen
Thommesen Stavseng, Valborg og Lars.
S. 79. 6. l. o.: Står 1862. Skal være 1864.
S. 79. 11. l. o. TilfØY: Sigrid var f. 1852 d. 1916. Hans Jørgensen f.
1848 d. 1923.
S. 79. 13. l. o. TilfØY vedk. barna: Jon g. m. Emma Stange, Sandar,
Henrik reist til Amerika, Ole, g. m. Anne Abrahamsdtr. Svenum,
Marie g. m. Nils HØiset, Mælum.
S. 79. 7. l. n. Rettes: Lars Nilsen var fra Isnestangen, LangØY i
Skåtøy. Han var enkemann og ble g. m. enken etter Jens Elevsen, Valborg
Jørgensdtr. Lars og Valborg hadde ingen barn.
S. 80. 3. l. o. står: Jens, skal være Isak. Isak var f. 1785, Anne
Margrethe f. 1802 på Langøy østre, foreldre: Lars Nilsen Isnestangen
og Ane Nilsdtr.
S. 80. 7. l. o. TilfØY: Knut Nilsen var sØnn til Nils Larsen Farsjø
717

og Kirsti Halvorsdtr. Strand. Han bygde hus på Dobbedalen, og var
g. m. o.s.v.
S. 80. 13. 1. o. TilfØY: Torine og Johanne Marie som begge dØde i
blodsotta.
S. 83. 11. 1. o. står: Isaksdtr. Skal være: Torsdtr.
S. 83. 7. 1. n. TilfØY: 1823 bodde Nils Nilsen på Myra ved Bujjell
(Torgerødmyr) . Han var gartner og g. m. Gunhild Asmundsdtr. Barn:
Ane Katrine, Ase Marie, Gunhild Marie, Nils, Peder. De var fra Bamble
og flyttet senere til Kirkeholmen. Enken Barbro Gjermundsdtr. dØde
på Myra 1846, 82 år gammel. Bruker var Knut Jakobsen fra Gjerstad
f. 1799 g. m. Andrea Olavsdtr. f. 1807. Barn: Ingeborg Oline. Etter
ham kom Sigurd Knutsen g. m. Ranei Abrahamsdtr. Lauvåsmyr f. 1803.
Barn: Ragnhild, Karen Marie, Torberg, Knut, Anne, Barbro. Fra 1864
til slutten av 1870 årene bodde Halvor Torsen her. Han var g. m. Karen
Marie Sigurdsdtr. Barn: Tor Jørgen. Knut Knutsen og Maren Olette
Halvorsdtr. (se om dem under Tveit) var de siste som bodde her.
S. 87. TilfØY: Hansebukt. G. nr. 10 b.nr. 3. Ved Hansebukt var ferjested
over elva til Gunnars den tid riksvegen gikk over Haugholt. I
1850 årene bodde Johannes Kittilsen fra TØrdal her. Han var sagmester
og g. m. Johanne Nilsdtr. Haugholt. Barn: Kittil, Johanne g. m.
Elling Waasjø.
I 1860 årene bodde Kittil Kristensen fra Tørdal her. Han var f. 1838
og g. m. Gunhild Marie Knutsdtr, Drangedal, f. 1841. Barn: Kirstine,
Knut, Kristen, Tomine, Jens, Isak. Etter dem kom Martin Halvorsen
og så Elling Jensen Fjellmyr. Det var konen hans, Ase Kirstine Nilsdtr.
som fikk forandret navnet på plassen til Strømvik.
I 1889 flyttet Anders Nilsen inn fra Flåbygd. Han var f. 1861 g. m.
Ales Taraldsdtr., f. 1854. Barn: Nils, Alfred, Tarald Jørgen, Johanne.
Først i 1890 årene bygde Jakob Dobbedal hus i StrØmvik og bodde der
til han i 1897 overtok Dobbedalen.
En tid var Isak Bufjell her fØr han overtok RØnningen, og Olav
Tveitereid bodde her til han overtok farsgården. Nå bor Asmund
Mostad her. Han er g. m. Valborg Valebø fra Drangedal. Barn: Ole,
Kjell.
S. 87. TilfØY: Gunnars. Dette var ferjeplassen på andre siden av elven
overfor Hansebukt. Først i 1800-tallet bodde her Lars Jørgensen, f. 1793,
g. m. Marte Knutsdtr. Gofjeld. I 1838 bodde Jens Ellingsen her. Han
718
var f. 1798 d. 1838. I 1860 årene flyttet inn Jørgen Olavsen g. m.
Susanne Marie Ellefsdtr. Barn: Olav, og etter ham Tallak Tomassen
g. m. Helene Halvorsdtr. Barn:.. Tomas, Ellef, Jørgen.
S. 91. 13. l. n. TilfØY: Lars R. Farsjø kjØpte den, men solgte straks
etter til Lars Nilsen.
S. 91. TilfØy: Hus i Holtane grenda.
Granholt. G.nr. 13, br.nr. 9. Huset ble bygd av garver Arents Eriksen
f. på Moss 1838. Foreldrene var innflyttet fra Ekersund. Faren Johan
Fredrik Eriksen, d. 1905, dreven tid garveri og stampe i Kil, og kom
så til Gjerde som Klaus Auråen eide. Han druknet i Gjerdevannet, og
sØnnen Arents flyttet så med moren opp til hovedveien hvor han hadde
bygd hus i 1880, og fortsatte garvingen.
Huset ble så solgt til Lars R. FarsjØ som påbygde det endel. Han
hadde i flere år landhandel og poståpneri med landpostrute til Dalsfoss,
til jernbanen kom i 1927-28. Lars var g. m. Gina VåsjØ.
HolterØd. G.nr. 13. br.nr. 6. Huset er bygd av Gunnar Anundsen (se
Bråten s. 107). Det var Vesterbekkstua som ble revet og satt opp her.
1903 solgte han til Ole Jakobsen (se Heibø) og deretter skiftet huset
eier mange ganger til Knut Holtane kjøpte det i 1933. Han er g. m.
Kirsten Boman. Barn: Tordis.
Skogheim. G. nr. 13 br.nr. 7. Huset ligger ved Holtane skole og er
bygd av Peder Halvorsen i 1925. Han er g. m. Tomine Halvorsdtr. Barn:
Håkon, Olaf. Huset ble 1928 solgt til Jacob Dobbedal. Da han overtok
farsgården, kjØpte søsteren Tomine det i 1942.
S. 91. John AabØes hus. John AabØe kom til Sannidal i 1906. Han
er fØdt i TØrdal 1889 av foreldre Peder og Karen Aabø og g. m. Johanne
Eikehaug. I 1921 kjøpte han HØidal i RØnningbakken, bodde så i flere
år på Dal og kjØpte så nytt hus som Olav Karlberg hadde satt opp
ved Gjerdernyra.
John var med og startet Biltransportkompaniet, og har siden 1927
drevet bilruten Dalsfoss-Kragerø. Barn: Ragnar g. m. Margit Regine
Nilsen fra Kragerø, Kjellaug, og Trygve som dØde ung.
Holtane skole.
Lærer Asbjørn Ulven f. 1902 g. m. Ingeborg Eikeland f. 1900. Barn:
Marit, Randi, Bjørg, Ingrid, Karsten.
S. 100. 7. l. o. Står Rasmussen, skal være Sørensen.
719

t
I
I
Lauvåsen
Bakerovn, Lauvåsen
Lauvåsen u. VåsjØ.
Det var først sameie mellom br.nr. 1 og 2, men så byttet i 1904
Elling VåsjØ sin halvdel i Lauvåsen mot Seteren som lå under VåsjØ
br.nr. 2.
De første en vet om på Lauvåsen er Peder Hansen, g. m. Aslaug
Sørensdtr. f. 1757 d. 1827. Barn: Taran, Jakob, Hans, Kirsten. Hans
Pedersen, f. 1787 tok over etter faren. Han var g. m. Inger Halvorsdtr.,
f. 1781, d. 1845. Barn: Ase, Peder, Alaug, Ane, Asberg Tomine. SØnnen
Peder Hansen var fØdt 1814, han drev som skomaker og var g. m. Helge
Ma1'ie Jørgensdtr. f. 1823 Barn: Hans, Inger. I 1853 dro familien til
Amerika.
Den som nå tok ved var Ole Bjørnsen f. 1811 i Lunde, d. 1889. Han
var g. m. Gunhild Nilsdtr. fra Drangedal f. 1813. Barn: Nils Bjørn, Tone
Helene, Tjostolf (g. m. Karoline Matilde Pedersdtr. Helle).
Det ble Nils Bjørn Olsen f. 1846 som tok ved etter faren. Han var
g. m. Inger Helene JØrgensdtr., f. 1856. Barn: Anne Karoline, Ole ble
720
f. her. Om de andre barn se Seteren u . Nesland. Så ble Jon Olsen
Bjerva bruker. Han var f. 1849 og g. m. datter av Ole Bjørnsen, Tone
Helene Olsdtr. f. 1854 d. 1892.
Husene brant i 1896 og Lauvåsen sto Øde til Isak VåsjØ bygget nytt
i 1905. Aslak Strandkåsa bodde der en tid, og så kom Halvor Martinsen
fra 1917 til 1941. Halvor var f. 1875 d. 1945 og g. m. Ragnhild Evensdtr.
fra Fyresdal, f. 1877. Barn: Håkon, Einar, Gudrun g. m. Abraham
Bratli, Aslaug, Agat, Ingeborg g. m . Nils Heimdal, og Borghild. Siste
årene har Severin HannemY1' bodd her.
Seteren u. VåsjØ.
I 1849 flyttet Peder Pedersen fra Tveit i Drangedal hit. Han var f.
1808 og g. m. Ane Olsdtr., f. 1811. Barn: Ane, Hans Jakob. Etter ham
kom Mikkel Tamldsen, g. m. Karen Tykesdtr. Barn: Tor Jørgen, Tyke,
Karen Andrea. Så bodde her først Anund Knutsen (Holtane) , g. m .
Mari Gunnarsdtr. Barn: Gunnar, og etter ham Elling Jensen, f. 1830,
d. 1884, g. m. Kirstine Nilsdtr. Barn: Nils Jørgen (flyttet til Arbu).
Andre gangen giftet Elling seg med Ase Nilsdtr. og hadde med henne
barna: Halvor, Jørgen, Maren, Elise, Olav.
I 1870-årene flyttet Asulj Olsen hit fra Asen u. Humlestad. Familien
dro til Amerika i 1881. Så kom Magnus Severin Sørensen hit. Han var
f. 1866 i Holme ved Mandal og g. m. Inger Tomine Gunnarsdtr. Jambakmyr,
f. 1866. Barn: Inger Marie, g. m. Jens Vellene, Kroken, Ingeborg
Elevine, Ingeborg Gurine, Kristine, Søren, Inga, Gunnar. De fire
siste dro til Amerika. Severin Sørensen bygde nye hus i Seteren.
Halvor Martinsen og Ragnhild bodde her en tid før de flyttet til Lauvåsen,
men siden har det ikke vært folk her.
Hegna u. VåsjØ.
Jyrtler og urmaker Jens Ellingsen flyttet hit fra Fossen på Farsjø
fØrst i 1830-årene. Han var først g. m. Helge Olsdtr., f. 1805, d. 1840
og hadde med henne: Ingeborg Marie, Nils. Andre gangen giftet han
seg med Ane Katrine Hansdtr. Hunsvik, og hadde med henne: Arie
Helene.
Stormyr u . V åsjØ.
Her bodde i 1850-årene Nils Nilsen, f. 1805, d. 1863, g. m. Inger Evensdtr.
Barn: Anne Marie, Karen, Elling. Etter ham har ingen bodd her.
46 - Skåtøy og SannIdal m 72 1

g. m. Karen Knutsdtr. fra Bamble f. 1766, d. 1826. Andre gangen g. m.
Berte Kristine Olsdtr. Vollen u. Moe, f. 1780.
I 1834 var Gunnar Halvorsen her. Han var g. m. Anne Gunnarsdtr.
Barn: Inger, Halvor. Kirketjener Halvor Halvorsen bodde her i mange
år. Han var f. 1813 d. 1853 og g. m. Asberg Gunnarsdtr. Barn: Gunnar,
Gunhild, Ingeborg Kristine, Ane Johanne, Halvor. I 1862 var Knut
Olsen g. m. Ase Samuelsdtr. her, da ble sØnnen Ole Severin fØdt.
I 1884 er Kristian Kristiansen på Dalene. Han var fra Sverige f. 1820
d. 1893 g. m. Anne Marie Pedersdtr. fra Drangedal f. 1834. Barn: Maren
Helene. Anne Marie hadde vært gift fØr med en som het Karl, men
han reiste fra henne. De bodde i Bråtane midt for Kollen. Tredje gang
ble hun gift med Karl Fredrik Nilsen. Han var enkemann med to
barn: Kristine og Hans. Han var fra Sverige og var kirketjener. Med
ham hadde hun barna: Kristine g. m. Anders Akselsen og Pauline g. m.
Lars Bakken, Kroken.
Bratlid. G.nr. 17 bro nr. 29.
Anund Jørgensen SøndbØ (se s. 154) kjøpte i 1909 av Olav Nilsen
(bind I, s. 336) et hus i Kjølebrønn som var til nedriving, og flyttet
det til Bratlid. Han hadde både SøndbØ og Bratlid, og bodde for det
meste på Bratlid. Det er barna hans Jakob, Inga og Marie som bor
der nå.
Dalenestua.
I Dalenestua sØr for veien bodde i 1827 Peder Knutsen, g. m. Tone
Andersdtr. Barn: Maria, Tone Kristine. I 1863 var kirketjener Hans
Jørgensen her. Han var f. 1827, d. 1888 og g. m. Liv Ellevsdtr. Fuglemyr
f. 1833. Barn: Liv, Elev, Jørgen. Andre gangen ble han g. m.
Inger Anne Gunnarsdtr. Barn: Karen Anne g. til Søndeled, Gunnar ug.
Liv g. m. Emil Nilsen, Vafoss.
Den siste som bodde her var Rudolf Kristiansen g. m. Otilie Tangen.
Barn: Rudolf, Ellinor. Se ellers om Dalene i bind I.
Sagmoen u. Mo.
Denne plassen lå der Bygdetunet nå er. Terjer Torjussen bodde der.
Han var f. på Mo 1781, d. 1847. Han var g. m. Mari Tellefsdtr. Barn:
Rasmus, Ole. Etter ham kom skomaker Jørgen Olsen g. m. Margrete
Jakobsdtr. De flyttet senere til Hovtangmyr.
730
Vollen u. Mo.
Denne plassen lå vest for kirken. Datter av Olav Vollen, Ane ble
gift til Bjønnvik i 1806. I 1826 ble Gjertine Eriksdtr. Vollen, f 1801
g. m. Anders Pedersen Lauvåsen f. 1789. I 1865 er Liv Eriksdtr. her.
Det var en buskap på 1 ku, 2 sauer og 3 geiter.
Barlinddalen u. Mo.
Alt en vet om den plassen er at 1801 ble Olav fØdt, sØnn av Wellek
BjØrnsen og Anne Svenumsdtr.
Stene u. Mo.
Halvdelen av Stene var seter. På den ene halvparten satt i 1794
Elet Halvorsen, g. m. Taran Olsdtr. Barn: Ole, og Halvor som fortsatte
på Stene etter faren. Han var g. m. Ingeborg Eivindsdtr. Barn:
Margrete, Elef, Kari, Ingeborg Marie. I 1861 overtok så Elef Halvorsen.
Han var g. m. Marthe Jensdtr. Barn: Elef Markus.
Se ellers om Stene i bind 1.
Fjellmyr.
Plassen lå ovenfor Jambakmyra. Elling Jensen satte opp hus der.
Han var f. på TisjØ 1830, sØnn av husmann Jens Ellingsen og ble i
1868 som enkemann g. m. Ase Kirstine Nilsdtr; Hovstølen, f. i Søndeled
1842. Barn: Halvor Martinius f. '1871, g. m. Karoline Dorthea
Hansen, Ole g. m. Martine ThorbjØrnsen, Maren g. m. Ole Thorbjørnsen,
Elise g. m. Klaus Fossen.
Senere bodde Nils Svensen Hovstølen og Anna her.
Jambakmyr.
Plassen lå på veien til Høymyra lunt til i solbakken. Skredder Gunnar
Olsen var f. 1802, d. 1883. Første gang var han g. m. Inger Jensdtr.
f. 1792 d. 1862. Barn: Finbo, Ane Margrete, Jens, Ane Susanne. Andre
gangen ble han g. m. Anne Pedersdtr. f. 1831 d. 1919. Anne hadde en
hofteskade, måtte hive seg fram på et par staver, men gikk veien opp
og ned så mangen gang. Hun var vide kjent som god flatbrØdbaker.
De hadde barna: Inger Tomine, Anne Olette, Finbo, Peder, Markus,
Ingeborg Johanne, Olav som dro til Amerika, og Tomine g. m. Severin
SØrensen Seteren.
731

Finbo Gunnarsen tok over etter faren. Han var f. 1868 og g. m. Kari
Halvorsdtr. Akre f. 1858. Barn: Anne Gurine, Halvor Martinius, Tora
Marie, Julie Fredrikke Kristiane. De flyttet til SkåtØY og senere til
Skien.
De siste som bodde her var Ole Halvorsen og Johanne Andersdt1·.
De flyttet til SkåtØY. De hadde guttene Halvor og Andreas.
HovstØlen.
Det var engang to bruk her.
I
Huset på den eldste plassen lå oppe i bakken nede ved dammen. Det
er forlengst revet.
Det var Anders Olavsen som bodde her. Han var f. 1796, d. 1852, g.
m. Ase Katrine Nilsdtr., f. 1790, d. 1866. Barn: Ingeborg, Marthe, f. på
Eikelandsverket 1815. Marthe ble g. m . Nils Andersen fra Gjerstad.
Barn: Anders, f. 1846, g. m. Karen Andrea Knutsdtr. Kil, f. 1849, Ingeborg
Torine, Nils Martin og Andreas som dro til Amerika, Ase, g. m.
Elling Jensen Fjellmyr.
Il
Sven Torsen leide plassen av Jens Holtane. Han var f. 1832, d. 1907
og fØrst g. m. Ingeborg Andersdtr .. Hovstølen, f. 1827, d. 1879. Barn:
Tor Andreas, Nils, Olav. Andre gangen var han g. m. Gunhild Matea
Halvorsdtr. HØymyr, f. 1847, d. 1904. Barn: Gunnar, Anne Margrete.
Det var Sven som satte opp det huset som står nå. Det er påbygd
endel. Kragerø og Opland turistforening har kjØpt det til utfartssted.
Aasen u. ØvrebØ.
Her bodde 1846 Nils Haraldsen, g. m . Margrete Halvorsdtr. De hadde
datteren Liv Helene. 1857 bodde Gunnar Asolfsen her. Han var f. 1802,
d. 1857, g. m. Anne Marie Jonsdtr., f. 1809. De hadde en sinnssyk gutt
Asolf. Så var Asold Olsen, g. m. Susanne Gunnarsdtr. her en tid, og
så kom i 1888 Martin Halvorsen, f. 1852, d. 1914. Foreldrene hans var
blikkenslager Halvor Simonsen fra Drammen og Anne Marie Jonsdtr.
Martin var g. m. Ingeborg Andrea Jensdtr., f. 1837, d. 1914. Far hennes
Jens Nilsen var fra Lunde, og moren Karen Jakobsdtr. SøndbØ.
De hadde barna: Halvor, g. m. Ragnhild Evensdtr., Kristian, f. 1881,
g. m. Laura Stensdtr., f. 1880 i SØndeled. De hadde datteren Anny.
732
Det var Martin som satte opp de husene på Asen som sto til brannen
1945. Krist jan bygde nye hus og flyttet dem lenger ned mot veien.
Fosteråsmyra.
Denne plassen lå på høyeste heia nord for SØndbøvannet. Her bodde
1819 TorbjØrn Jonsen, g. m. Gunhild Pedersdtr. De hadde sØnnen
Peder. Senere kom Ole Halvorsen hit. Han var f. 1829 og g. m. Anne
Marie Isaksdtr., f. 1829. De hadde barna: Halvor, Olaus, Ingeborg, Isak,
Maren. Etter dem kom Klaus Jonsen, g. m. Inger Olette Halvorsdtr.
Barn: Jon. I 1880-årene kom Anders Olsen og kona Ashild (se RØsbekk)
hit fra Gjerstad med en geiteflokk. Så var Kristen Pedersen (se
Rølandet, Strand) her en tid, og endelig Jens Elefsen fra Frøvik, f.
1854, g. m. Sigrid Madsdtr. Oksebåsen, f. 1856.
Kåsa.
Plassen lå på vestsiden av veien straks før en kommer til Fikkjebakke.
Det var Gunnar Halvorsen med kona Anne Gunnarsdtr. som
bodde her i 1828. Barn: Halvor.
Senere bodde i mange år Ingebret Ingebretsen i Kåsa. Han var f.
1783, d. 1872 og var fra Bamble, det var også kona hans Rakel Kristensdtr.,
f. 1792, d. 1868. Barn: Anders (til U.S.A.), Jakob, Isak, Kirsten
Marie (til U.S.A.) , Anne Maren, Ingeborg.
Etter dem kom Jon Halvol'sen fra Kilebygda, g. m. Maren Ingebretsdtr.,
f. 1833, d. 1915 i Linkjendalen. Barn: Halvor.
Isak Pedersen, f. 1846, døde i 1882 på Kåsa, han var g. m. Maren
Johannesdtr., f. 1857. Barn: Ingeborg Marie. Så kom Peder Halvorsen
og Ase Marie hit (se Rølandet u. Lønne). Ole Fjellmyr og Ase var her
en tid, og så kom Jens El'iksen, f. 1855, g. m. Kari Olsdtr., f. 1869. Barn:
Olav, Kirsti Andrea, Ingebret, Peder.
Det var påtenkt tilbygg til huset, men så ble det til at de siste flyttet.
TØmret til tilbygget kom til Solli i Kjølebrønd og gamles tua står hos
Jens K. Lofthaug som bryggerhus.
Eskildsmyr
lå på vestsiden av veien like ovenfor Fikkjebakke. Her bodde i 1850årene
Gunnar Gunnarsen, g. m. Mari Olsdtr. Barn: Gunnar. Etter dem
Mads Torsen, g. m. Anne Halvorsdtr. Barn: Tor, Halvor. I 1858 kom
733

arn hadde Halvor og Karen Marie sØnnen Kristian g. m. Berte Kristine
Larsen, Kil.
S. 151. 14. l. o. TilfØY: Ragnhild Olavsdtr.
S. 151. 18. l. o. TilfØY: Lovise g. m. Olav Måbuholta, Olette, reist til
Amerika, Gunda Karoline g. m. Olav Solum.
S. 151. 12. l. n. TilfØY: Jon g. m. Karen Lovise Sorter, Ingeborg
g. m. Håkon MindrebØ, Ivar g. m. Sofie Limoen, Ragna Lovise g. m.
Hans BrendtØY· .
S. 153. 16. l. n. Olav Nilsen var f. i Gjerstad, men flyttet til Sannidal
fra Froland i 1878.
S. 154. 16. l. n. TilfØY: SØndbØ hette før Einebærskallen. Grensen
mellom Mo og LØnne gikk her. Omkring 1800 bodde Jørgen Salvesen
her, g. m. Margrete Evensdtr. Barn: Taran. .. .
S. 156. 1. l. n. TilfØY: Det heter at «kjerringa pa Elkhaugen pleIde
ri over Slettfjell når ho skulle til setra».
S. 156. 5. l. n. TilfØY: Så kjøpte Eikelandsverket gården og drev
miler over hele skogen.
S. 156. 7. l. o. Står Jens. Les Jens Bentsen.
S. 156. 13. l. o. TilfØY: Hun var fra Hunsvas-Øygard i Gjerstad.
S. 156. 17. l. o. TilfØY: Anne Karine Haraldsdtr. var fra Gjerstad.
S. 156. 18. l. o. TilfØY: Bendik Jensen kjøpte halvdelen av Stene av
faren og bygde hus. Skogen fikk han ikke før verket gikk fallitt i
1880 årene. «Han var glad Bendik då han fikk skauen».
S. 156. 20. l. o. Står: «fikk» Stene. Skal stå: Kjøpte Stene av Tor
HØgstlid 1897. Bendik fikk det så etter sin mor og leide det bort til
Knut Tengelsen, som kjøpte det i 1919.
S. 156. 9. l. n. TilfØY: Isak Anundsen var sjømann, han døde i Tyskland.
Kartmyr.
Dette er en gammel husmannsplass. Den lå der kirkeveien fra Lindheim
til LØnne gikk, og hadde to bruk. Det ene hørte under LØnne,
det andre under Lofthaug. Det ser ut til at det var bruket under Lønne
som var det første.
Først i 1700 årene bodde Jonas Kartmyr her. Han var g. m. Anne
Drengsdtr. f. 1690, d. 1767. Barn: Johannes, Even. Even Jonassen tok
ved etter faren. Han er f. 1731 og g. m. Gro Eilertsdtr. f. 1734, li. 1814.
Barn: Margrete g. m. Jørgen Salvesen og kom til Einbærskallen
738
(SØndbø) under LØnne, Jon, og Knut. Det var Salve Sivertsen LØnne
som hadde bruksretten til Kartmyr , men han sa fra seg denne og i
1777 bodde datteren hans Ingeborg der. Hun var g. m. Anders Torjussen.
Bror av Even Jonassen, Johannes var der nå en tid. Han var g. m.
Mari Levorsdtr. Barn: Karen, Levor, Anne, Jonas.
Nå hadde Kristen Haraldsen plassen en tid. Han var g. m. Anne
Larsdtr. f. 1719, d. 1775. Andre gangen var han g. m. Karen Knutsdtr.
og hadde med henne barna: Tor og Harald. De flyttet til en plass under
Mo. Jon Evensen Kartmyr hadde vært en tid på en plass u. Dal, nå:
flyttet han til Kartmyr igjen, med kona Kirsten Gunnarsdtr. Barn:
Marie, Aste.
SØnnesønn til Kristen Haraldsen, han het også Kristen Haraldsen
var f. 1830 på Lislau, og kom til Kartmyr. Han var først g. m. Karen
Jensdtr. f. 1816 d. 1854. Barn: Sigrid. Andre gangen var han g. m. Gro
Sørensdtr. f. 1831. Barn: Karen, Harald, Ase Margrete, Anne, Gurine,
Søren.
I begynnelsen av 1800 årene bodde Thorbjørn Jakobsen her. Han var
f. 1780 d. 1853 på Kartmyr, og g. m. Sevrine Nilsdtr. Barn: Margrete,
Ranei, Jakob, Nils, Helge, Olav, Ingeborg. Det var Kartmyr u. LØnne.
På bruket under Lofthaug bodde omkring 1850 Jørgen Olavsen. Han
var skomaker, f. i Gjerstad 1826 og først g. m . Margrete Jakobsdtr. f.
1825 u. Mo (se under Hovtangmyr) . Andre gangen ble han g. m. Gunhild
Margrete Gunnarsdtr. Gjeiteveien, Bamble, f. 1833 d. 1879. Barn: Olav,
Ingeborg Margrete. Det var de siste som bodde på Lofthaug-Kartmyr.
På Lønne-Kartmyr bodde sist i 1860 årene Kittil Jonsen g. m. Anne
Asoldsdtr. Barn: Anne Kirstine. Den siste som bodde her var Knut
Pedersen. Han flyttet i 1884 til Asen u. Humlestad.
stormyr u. Lofthaug.
Harald Kristensen var f. 1795 på en plass u. Mo. Han var g. m. Ase
Olavsdtr. fra Songe f. 1801 d. 1862. Harald tjente på Lislau, men flyttet
til Asen u. Humlestad, her ble datteren Gunhild f. Kort etter flyttet
han til Stormyr, plassen lå nordøst for husene til Peter MØller inn mot
skogen. Barn: Maren, Kristen som kom til Kartmyr , Peder, Ase Helene
g. m. Peter Heuch MØller. Harald d. 1862, og etter dem har ingen
bodd der.
739

FjeldhØY. G. nr. 19 b.nr. 3.
Huset er bygd av Ole Lindkjen f. 1901, g. m. Ragna Løvaas f. 1905.
Barn: Arnold, Arne, Kjell Tore og Bjørg. Ragna hadde vært g. før med
Gunnar Uberg fra Holt, og hadde med ham sØnnen Ragnar.
S. '179. Tekst under bildet rettes: Ansteinsholet lå mellom hus nr.
3. og 4.
S. 184. 14. 1. n. TilfØY: Huset ble i 1919 solgt til Halvor Holte jr.
g. m. Gunhild Lindkjen. Barn: Hans, Torleif, Arne.
S. 188. 3. l. n.: Står Simon Bues hus: Les Larsens hus. Kapt. Larsen
eide i mange år huset og bodde der. Da datteren Ida ble gift med
Simon Bue overtok denne huset.
S. 189. 5. 1. o. Stryk: begge. Hanna bodde i Oslo.
S. 189. 7. l. o. Står: «drev landhandel i huset». Det er ikke rett. Bues
første butikk var i John Jørgensens hus (Mittun) senere i åttiårene
bygget han butikk og lager der hvor L. Chr. Therkelsen senere utvidet,
og hadde sin forretning.
S. 194. 14. 1. n. Rettes: Barn i annet ekteskap er: Lina, Anne, Ole,
Maren Kirstine, Hans. Lina og Ole er feilaktig oppført under første
ekteskap.
S. 196. l. l. o. Står: «bygde forretningsgård på tomta». Ikke rett,
han bygde på andre siden av veien. Bues hus lå mellom Kil 1 og 3.
S. 196. 7. l. n. TilfØY: Kil skole. Lærer Halvor Gjerde f. 1902 g m.
Tora Helene Saga f. 1905. Barn: Inger Kristine, Else Ingeborg, Liv.
S. 197. 12. l. o. TilfØY: Huset er flyttet fra Øvre Linkjendal.
S. 199. 3. l. n. TilfØY: Han var fØdt på HØyrnyra.
S. 199. 2. l. n. TilfØY : Tor Tellefsen, far til Ingeborg var stolmaker.
Han laget «Kilstolene». Han tok etter en fransk modell. Når folk
slaktet var han ute etter bein for å koke lim. «Kalvebein er bare lim»,
sa han.
S. 204. 11. l. o.: TilfØY: Huset har fØr stått på Måbuholta. Anders
Pedersen kaltes Anders «kjeppmann», han drev det håndverket.
S. 204. 8. l. n. Står: Anders, skal være Andreas. Han og broren Nils
omkom på Michigansjøen i Amerika.
S. 206. 13. l. o. TilfØY: Huset er flyttet fra Kartmyr.
S. 206. 11. l. n. TilfØY: Huset er flyttet fra Hausen, Øygården.
S. 208. 6. l. o. TilfØY: Gunhild Stenersdtr. f. 1798, d. 1862.
742
S. 211. 8. l. n. Synnøve flyttet huset fra SØndbø, der var det bryggerhus
og en tid brukt som skolelokale.
S. 212. 4. l. n. TilfØY: Ved skifte i 1731 har boet en besetning på 4
kuer, 11 sauer, 8 geiter. Våningshuset var «en stue med et lidet kammer,
paa nordsiden et bryggerhus. Nordenfor op paa bakken er fæhus
og hØlade. Der er en baadstø. Boet eier 14 part i skuten «Anne Marie»
på 24 lester».
S. 213. 8. l. n . Les: dØde på Menstad 1873 109 år gammel.
S. 214. 7. l. o. Stryk: Marte.
S. 217. 12. l. n. TilfØy: Gården gikk i handel i 1870 årene. 1881 solgte
Tomas Lensegraf den til Jørgen o.s.v.
S. 220. 17. l. o. Stryk: AsbjØrg g. m. Tomas Jørgensen Farsjø.
S. 223. 13. l. o. TilfØy til Harald: Larsen g. m. Anne Kristensdtr.
Barn: Lars, Kristen, Gunhild, Aste, Kari.
S. 225. 16. l. o. Les: Som 1771 solgte den for 530 rdlr.
S. 225. 8. 1. n. Tilføy: Andrea, Peder. Familien reiste til Amerika 1868.
S. 225. 6. 1. n. TilfØY: Han var g. m. Asberg Johanne Marie Knutsdtr.
f. 1826.
S. 227. 14. l. o. TilfØY: Barn: Marie, Asolf, Knut, Johanne g. m. Tellef
Skauen.
S. 227. 15. l. n . TilfØY: RindØya var dyrket alt i begynnelsen av 1700tallet.
1702 bodde Arne der med sØnnen Knut. I 1737 hadde Knut
overtatt. Han var g. m. Elin Gunnarsdtr. Barn: Paul, Abraham.
S. 232. H. l. o. TilfØy: d. 1878.
S. 232. 18. 1. o. Stryk: som dØde i ung alder. Les: som fikk gården.
S. 232. 13. l. n. Stryk: Peder som fikk gården.
S. 232. H . 1. n. står «dØde 1878. Søstrene hans -». Les: dØde 1904.
HalvsØstrene -
S. 234. 10. 1. o. TilfØY: solgte den 1917 til Knut Aschjem for kr.
10,000.-, han hadde den et år og solgte så til Anund Aagetvedt.
S. 236. TilfØY: Solumdalene.
Asland. G. nr. 25. b.nr. 4.
Karl Knutsen bygde huset i 1904. Han var g. m. Johanne Haugholt.
Ellef Solum kjØpte det i 1908 og sØnnen Ole E. Solum fikk det. Han
bodde der til 1925, så leide Nils Solum det, og senere Nils Fianbakken.
743

I 1942 kjøpte Nils Kittilsen det. Han er g. m. Mari Øygarden fra
Drangedal. Barn: Anna, g. m . Jørgen A. Holt.
Solstad. G.m. 25, b.nr. 5.
Huset ble satt opp av Peder Øverland i 1912. Han er g. m. Karoline
Gundersen fra Drangedal. Barn: Olaf, som døde ung, Gunnar, Ester,
Arvid og Karen. Omkring 1930 solgte han huset til Olaves Dalene, g.
m. Maren Karls fra Gjerstad. Barn: Inghart, Solveig. Erik BØ kjØpte
huset av ham. Han var g. m. Tone. Barn: Henning, Sven, Erik. BØ
solgte huset til Kittil Underberg, g. m. Johanne Haugholt fra Vafoss.
S. 236. 2. l. n. står Halvor Stensen, skal være: Peder Stensen.
S. 237. 5. l. o. Les: Sandåsen her og i 8. l. o.
S. 237. 2. L o. TilfØY: Anstein bodde en tid på Blankenberg. Han var
g. m. Marie Knutsdtr. Barn: Knut.
S. 237. 6 l. o. TilfØY: og Aslaug.
S. 237. 12. l. o. TilfØY etter Drammen: Han solgte gården 1816 til
kjøpmann Andreas Rendtler for 1300 spdlr. Denne hadde den to år,
og solgte så til oberstlØytnant o. s. v.
S. 238. '1. 1. o. står Margrete. Les: Marthe.
S. 238. 4. 1. o. står 1929. Skal være 1933.
S. 240. 10. l. n. TilfØY: Bestyrer Ole Eikeland, f. 1896, g. m. Valborg
Johanne Solum, f. 1896. Barn: Ingeborg, Per, Eilev, Arne, Margot,
Randi.
S. 242. 1. 1. n. TilfØY: Arø skole: Arne Victor Løvdal, f. 1898, g. m.
Signe, f. 1900. Håkon Mindrebø, f. 1898, g. m. 1: Astrid Amalie Haugholt,
f. 1902. Barn: Knut. 2. gang g. m . Ingeborg Linkjendal, f. 1907.
Barn: John Hallvard.
S. 256. 9. 1. o. står f. 1766, skal være: f. 1743, d. 1775.
S. 257. 9. L o. står Kari. Les: KiTsten Nilsdtr., f. 1848, d. 1931.
S 257. 9. l. o. står Aslak, skal være: Anton.
S. 257. 10. 1. o. Stryk de to siste setninger. Det var Øvre Leirvika Olav
Tveit kjøpte.
S. 257. TilfØY: ØVTe LeiTvika. G.nr. 26, b.nr. 12.
Jon Andersen Saga fra BØ i Telemark kjøpte plassen i 1896. Han var
g. m. Tomine NilsdtT. Lervik. Barn: Anders, reist til Amerika. Knut
Aschjem hadde eiendommen fra 1917 til 19, men solgte så til AndeTs
Tallaksen som allerede 1923 solgte den til Olaf Osmundsen Braaten.
744
Atangen
Han var g. m. Karoline KnutsdtT. Tveit. Barn: Ruth, g. m . Olaf Aagetvedt,
og Gerd. Olaf døde ved ulykke i 1943, og Olav Tveit kjØpte så
eiendommen men solgte den noen år etter til Karoline Braaten.
S. 258. 9. 1. o. står Hestodden. Skal være Heftodden.
S. 259. 4. l. o. TilfØY: Ingeborg, g. m. Ole Olsen, Herre, Kjersti, g. m.
Asmund Olavsen.
S. 259. 6. l. o. Stryk: «fortsatte driften av den». TilfØY: Peder Olavsen
overtok Atangen da foreldrene dØde. Han var g. m. Emilia Kristina
Andersdtr., f. i Sverige 1852. Barn: Ole, Anne. Hans Olavsen bodde på
Atangen og bygde skuter der.
S. 259. 18.1. o. Avsnittet fra «Da enken hans - til sammen med bror
sin», strykes. (4 linjer).
S. 259. 15. L n. Linjen skal lyde: Kjersti Olavsdtr., f. 1837, d. 1924,
g. m . skipsbygm. Asmund Olsen, Ime, Holme ved Mandal, f. 1843, d.
1929. TilfØY: Asmund kjøpte Atangen 1905. Karen hadde eiendommen
etter farens dØd til 1948 da hun solgte den til Kammerfoss bruk.
S. 260. 16. l. o. Stryk: i Drangedal.
745

S. 262. Herregården. TilfØY: I midten av 1700-tallet bodde Nils Larsen
her. Han var f. 1709, d. 1766, g. m . Kari Nilsdtr., f. 1711, d. 1794.
Etter ham kom Knut Nilsen, g. m. SØnnØv Pedersdtr., f. 1736, d. 1787.
Barn: Ragnhild.
Først i 1800-tallet var Jens Ellefsen her. Han var g. m. Ingeborg Nilsdtr.
Barn: Ellef.
S. 266. 13. l. o. TilfØY: I 1782 er nevnt Gunnar Olavs en Grana, g. m.
Karen Kristensdtr. Barn: Anne.
I 1801 døde Anne Gunnarsdtr. Grana 79 år gammel.
S. 275. 5. l. o. Under Arømyra tilfØyes: I 1837 bodde her: Halvor Eilertsen
.. g. m. Karen Olsdtr., f. 1803, d. 1839. Barn: Ane Helene. I 1848:
Elling Evensen, g. m. Maren Olsdtr. Barn: Karen. I 1866: Lars Abrahamsen,
g. m. Johanne Marie Aslaksdtr. Barn: Gunnar. De flyttet til
Herregården. Så kom Jens Olsen Bjerva, f. 1857 i Lunde, g. m. Gunhild
Marie Johnsdtr., Drangedal, f. 1854. Barn: Ole, Kari.
S. 275. 10. L o. Står Oline Isaksdtr. Skal være: Inger Oline Olavsdtr.
S. 278. 7. l. o. TilfØY til Elise: Kristiansen.
S. 304. 10 l. o. Står Holteberg. Dette kalles østvang, og tidligere:
Bråten. TilfØY: 1856 fikk Halvor Halvorsen festeseddel, 1861 fikk smed
Marius Kristensen festeseddel, 1867 fikk Elev Halvorsen festeseddelog
1881 Halvor Halvorsen.
S. 304. 13. L o. TilfØY etter Rasmus: Ole Marius, Karine, Hans,
Gunnar.
S. 304. 15. l. o. Står Frøvikeidet. Les: Vestvang. TilfØY: Lasse Jensen
fikk festeseddel «på deres fremtid» i ,1854. Rekkefølgen av barna er:
Aase Helene, g. m . Peder Jørgensen Urberg, Marte, Jens, Nils, Ingeborg
Marie, Peder, Anne Lovise Olette. Familien reiste til Amerika i 1867.
S. 305. 10. l. n. står østvang og Vestvang. Det er samme som er nevnt
s. 304 under navn av Holteberg og Frøvikeidet.
S. 305. 5. l. n. TilfØY under Brattøy: I 1700-tallet bodde Ole Gunsteinsen
her. Han var g. m. Anne Gunvaldsdtr., f. 1717, d. 1776. SØnnen
Gunvald Olsen overtok etter faren. Han var g. m. Marte Olavsdtr. Barn:
Ole og Anne.
S. 305. 3. L n. TilfØY: De hadde en sØnn Hans.
S. 305. l. L n. Det mangler et ledd her. TilfØY: SØnn til Anders, Hans
Andersen, f. 1801, d. 1863, g. m. Dorte Johanne Espehalsen, Ørvik, var
skomaker og bodde her. Barn: Erik, som fikk plassen etter ham.
746
Anne Olavsdtr. Eikeland
g. m. Abraham SØr dalen
Ole Jonsen Nyland, Ingeborg Ingvalsdtr.
Smed ved KjØlebrØnn bruk.
S. 306. l. L o. Står 1836, skal være 1826.
S. 306. 3. L o. Står «solgte til Frøvik», skal være: til ingeniØr G. A.
Heyning, Holland, g. m. Katharina Wiborg.
S. 308. 10. L n. Står 1864, skal være 1856.
S. 310. Bilde av Halvor Torvildsen byttes med bilde side 43 av Jørgen
Jakobsen.
S. 318. 2. l. n. TilfØY etter Falkenberg: De har datteren Arna. TilfØY
etter Wiik: de har datteren: Jessie. TilfØY etter Skjæveland: de har
barna: Ane Elisabeth, Sveinung, Turid.
S. 323. 2. L o. TilfØY: I 1838 bodde Ole Halvorsen på Eidet. Han var
f. 1800 g. m. Anne Knutsdtr. f. 1799. De kom fra Brokeland i Gjerstad.
Barn: Greger, Gro.
S. 326. 2. L n. TilfØY: Thor Moe og Jørgen Brekke kjøpte begge
Øifjellgårdene. Da Thor Moe dØde ble Jørgen Brekke eneeier. Ved skifte
etter Jørgen ble den ene gård solgt til Torgrim Urberg som i mange
år hadde vært forpakter. Den andre ble solgt til kaptein J. O. HeIdal,
Kragerø.
S. 327. 11. L n. Står Anne Marie. TilfØY: Torjusdtr.
S. 327. 9. L n. står 1825. Skal være f. 1826 d. 1917, g. m. Maren Torjusdtr.
S. 328. 5. L n. TilfØY: Pr os LauritzØn, lagmann i Skien, hadde 1577
forlening på Mørland sagbruk.
S. 330. 18. L o. TilfØY: Kristian, John, Tolesius som dØde utenlands,
Elias og Torjus dØd hjemme, Siri og Ingeborg gift i SØndeled.
S. 331. 13. L o. Står: 1869, skal være 1889.
747

TILLEGG
Rettelser og tilfØyelser vedk. Bind Il «SkåtØyboka».
Side 73: Sylvskar. Den neste eier var Gunnar Dalane. Bind Il, side
258. Han solgte den til Leonard Andersen. Gunnar Dalane hadde kjØpt
den aven Anders Knutsen og hustru Karen. Barn: Nils og Inger. Nils
utflyttet og Inger, se side 70. Anders bodde der noen år og flyttet til
KragerØ. De var fra Sannidal.
Side 113: Eidet. Det var Martinius Evensen som solgte Eidet til
dr. med. Einar Aaser.
Side 136: Bildet viser Fossing gård (Verven) og Laakasken.
Side 158: Vestli. Jens M. Jensen, f. 1873.
Side 171: Svarttjerndalen. Olga og Ingeborg er utflyttet. Knut og
Klara har en pleiedatter, Lise.
Side 187: Eikenes. Gerhard Pedersen, f. 1882. Marie f. 1884. Han var
i 3 perioder medlem av Skåtøy herredstyre.
Side 230: Jomfruland. Ingeborg, skal være IngebjØrg.
Side 236: LØkstad. Det var Tellef, ikke Johan Dahll, som kjøpte
Løkstad 1870.
Side 260: Frydensborg. Etter morens d. var Johanne (Hanna) husbestyrerinne
for sin bror bergmesteren til hans d. 1893. Hun var f. 1821,
d. 1896. George Dahlls nesteldste bror, Tellef, var bestyrer noen år og
likeså i noen år hans eldste bror, William. De er begge utflyttet. I ca.
10 år var Ole Thorsen forpakter, f. 1849, hustru Kristine, f. 1862. utflyttet.
Så ble forpaktningen overdradd i ca. 16 år til George DahlIs
svigerinne Harriet Grung, f. 1877.
Side 314: Lindvika. Halvor Halvorsen, f. 1889.
Side 327: Askheim. Hans Andersen, f. i Sande 1833, d. 1899. G. m.
Olava Hansen, f. i Drammen 1836, d. 1929.
Side 335: Nordstrand. Andreas Thomassen var medlem av SkåtØY
herredstyre i 6 perioder, hvorav 2 perioder formannskapsmedlem.
751

Side 337: Tåtøybråten. Her bodde i 1865 Olaves Olsen, arbeider, f. i
Skoger 1843. G. m. Karen Andersen, f. i Drangedal 1839. Barn: Jørgen,
Inga og Anders. Olaves flyttet til KragerØ, Nøttebakken. Jørgen Olsen
var overmåler her i distriktet i en rekke år til sin dØd, og hans hror
Anders har overtatt stillingen.
En Halvor Pedersen var eier av husene på Tåtøybråten en tid. G. m.
Marte Bjelkevik. Deres datter Maren ble g. m. Alfred Madsen. Bind II,
side 713 og 654.
Side 466: Skjørsvik. Peder Tvedt - side 225 - bodde der en tid og
bygde bark «Atene». Den lå ved Tangen i Kragerø og brente opp ved
den store brannen dersteds 1886.
Side 496: Oterøytangen. Ole Stians en skal være Stian Olsen, f. 1833.
G. m. Karen Tellefsen, f. 1832. Barn: Henrik, Inger, Maren og Thora.
Han med familie flyttet 1882 til Rauane, hvor han bodde en kortere tid
og utflyttet til Risør.
Side 501: Hasseldalsholmen. - G. 26, b. 2. Skyldmark 0,17 -. I 1838
er båtbygger Peder Pedersen og hustru Ingeborg bosatt der, - og hans
sØnn los Per Korset hadde overtatt holmen i 1886. Bind II side 54. I
1905 er hans dØdsbo eier, og selger holmen i 1907 til Alfred Olsen,
Bind II, side 156. Han selger holmen i 1918 til forfatteren Helge Krog
og hustru Eli. De har benyttet holmen som landsted, men har bodd
der i lengere tid hvert år - fra tidlig om våren til innunder jul. Fru .
Eli Krog er nå eier.
Side 515: Fjellvik. Våningshuset er bygget av Julius Pedersen. Bind
IL side 91.
'Side 547: Slåsvik. Ramberg er f. i Sannidal og hans frue i Eidanger.
Han var 1ste styrmann på «Ada», og han og hans bror Ragnar var
ombord i u-båten med «Ada»s papirer.
Side 571: Kobbersmedbråten. - G. 30, b. 81. Skyldmark 0,73 -
Navnet skal komme av at den første eier - som hadde påbegynt bebyggelse
og oppdyrkning - var kobbersmed i den gamle seilskutetiden.
Omkring 1850 var Knut Dobbe eier. Han hadde flere mindre bruk på
vestre SkåtØY·
I 1860 var skipstØmmermann Jørgen Bernsen bosatt der. Han var f.
i Drangedal 1817. G. m. Gunhild Olsen, f. i Nissedal 1813. Barn: Ole,
Berndine og Nils. Klaus Bråten, Sannidal, var en kort tid eier. Han
solgte i 1867 eiendommen til Ole Haave, f. i Sannidal 1831, d. 1908.
752
G. m. Marie Thomassen, f. 1828, d. 1914. Da Ole kjØpte eiendommen,
var det meget dårlig med hus. Han oppførte de nåværende hus, og
han og hans sØnn Nils har dyrket opp det meste av den dyrkede jord.
SØnnen, Nils Olsen, ' overtok eiendommen. Han var f. 1860, d. 1927.
G. m. Karen Nilsen, f. i Drangedal 1866, d. 1939. Barn: Ingrid. Se RØsholmen,
Margit. Se Saltbutangen øvre. Sønnen Ole Nilsen, kystskipper,
overtok eiendommen i 1939. Han er f. 1897. G. m. Gudrun Brynildsen, f.
på Kråkerøy 1908. Barn: Kolbjørn. Hjemmeværende.
Side 581: Stenklev. O. Paust Andersen fikk i okkupasjonstiden «katten»
som formann i forliksrådet, men er etter frigjØringen gjenvalgt -
og er også overformynder. Hans søster Kirsten, er utflyttet til nabokommunen
Bamble, hvor hun er gift med lensmann Holth dersteds.
Side 580: Stavseng. Johannes Ingvoldsen f. 1846, d. 1914. Se Bind II,
side 621. G. m. Anne Halvorsen f. 1849, d. 1895. Barn: Inga. Bind II,
Rognhaug, side 603. Astrid. Se Bind II, Krikken, side 598. Hanna f. 1875,
d. 1897. Johannes f. 1885, d. 1929. Herbert, fyrmester - ikke Bernhard
- er utflyttet.
Side 603: Rognhaug. Anton Amundsen, f. 1868, d. 1928. G. m. Inga
Ingvoldsen, f. 1873. Deres sØnn Jens, maskinist, ikke Johannes, f. 1895.
Omkom ved skipsforlis 1923, og deres sØnn Anton, f. 1904. Omkom ved
ulykkestilfelle 1925 i utlandet. Enken og deres øvrige barn: Johannes,
Leif og Elisabeth er utflyttet.
Side 620: Stråholmen. Det skal være «Ole Johannes's» far og søster
som omkom på «Olasbåen».
Side 625: Vestgård. Josef Johannesen hadde kjØpt eiendommen i
1900, fikk først skjØte i 1907.
Side 621 og 626: Norheim. Jens Amundsen, f. 1827, d. 1911. G. m.
Marie Andersen f. 1847, d. 1893. Barn: Anton. Bind II, side 603, og
Ole (Olav) f. 1873. Omkom på sjøen 1903.
Side 671: TåtØY vestre. Thor og Kirsten hadde også en sØnn, Bjørn,
som utvandret sammen med sin mor i 1906.
Side 352: Bjelvik. Etter familien Larsen, som i flere slektledd bodde
i Bjelvik, leide i 1840 årene 4 døtre av overstiger Falchenberg eiendommen.
Disse var: Karen - er trolig f. før hennes far kom til LangØY
- først i 1790 årene -, Helene, f. 1794, Elisabeth - Lisa -, f. 1804
og Abel, f. 1814. De titulertes jomfruene Falchenberg. I 1860 årene
flyttet de til Porsgrunn. -
48 - SkåtØY og Sannida l III 753

Anders og SØrine - hun er f. på LangØY - hadde også barna: Johan,
Andreas og Inga. Inga ble g. m . Martinius Larsen RisØY i hans fØrste
ekteskap. De andre barn er utflyttet. Inga var f. 1872 d. 1899.
Side 364: Nordjordet. Etter Gunder Thorsen, Kom Jakob Gunvaldsen
dertil som leilending, Han var f. på LangØY, Nøttebakken 1828, d. 1892.
G. m. Marthe Thorsen, f. i Bamble 1837 d. 1918. Jakob fortsatte å bo
en tid hos sin bror Abraham Gunvaldsen på NØttebakken, - så til
Knuten på Gumøy og i 1873 til Nordjordet. Barn: Gustava, Mathilde,
Inga, Thomas, Søren og Karoline - 4 barn døde som små -. Jakob
og Marthe dØde i Nordjordet.
Datteren Karoline kom som nevnt til fortsatt å bo dersteds. De andre
barn er utflyttet. Hun ble g. m. Theodor Kristensen, f. i Drangedal.
Foruten de 4 nevnte barn, hadde de 2 til: Hjørdis og' Josef. De er også
utflyttet - utvandret.
Gamle faste bosteder.
Da vi har fått en forespØrsel om hvorfor vi i «Skåtøyboka» - Bind
Il - ikke har tatt med en bestemt holme og en slåtte med gamle navn,
og som for noen år siden ble særskilt skyldsatt, skal vi meddele, at
Bind Il er jo en «Bosteds- og Slektshistorie».
I de Folketellingsutskrifter vi har, kan disse eiendommer ikke sees
å være tatt med - altså ikke gamle faste og nå nedlagte bosteder -
og derfor kunne vi heller ikke ta disse med.
Vi skal også tilføye at vi fra pålitelig kilde har fått opplyst, at det iallfall
i de siste ca. 65 år ikke har vært noen fastboende personer dersteds.
A føre disse eiendommer opp i fortegnelsen over Landsteder, hadde
vi heller ikke adgang til. På den tid - i året 1948 - da fortegnelsen
over disse ble opptatt, var det ingen landsteQsbebyggelse der. Den bebyggelse
som en kortere tid hadde stått på holmen var da fjernet
derfra.
Vi finner også å burde nevne at det her i Skåtøy er snesevis med
den slags eiendommer, - holmer, større skjær, utslåtter, slåtteteiger,
myrer, kjærr og skogstykker med gamle navn, dels skyldsatt og dels
ikke skyldsatt. Disse er selvfØlgelig heller ikke medtatt.
ForØvrig henviser vi til Bind Il, side 10.
754
REGISTER
til
1. bind av Bygdebok for Sannidal og Skåtøy:
Gårds- og slektshistorie for Sannidal.
A.
Andersvik, ... . .. ... o . . . . . o . . 184
Side
185
Ansteinsbråten, 32, 2 . o ... o . . o . . . 327
'Askebokta, ... .. .. .. o . . o . ' . . . ... o 261
Askeklova, . . o .. o . .. . .. o . o . . . o . o . . . 287
Askeland I, 22, 17 . ... . . . .. . .. . .. . 197
Askeland rI, 23, 87 . . ... . .. . ... . .. o 198
Aspeflaten, 33, 3 . . . ..... ... o . . . . .. 335
Aspelund (Kil), 23, 66 ..... . . .. . .. 211
Aspelund (Vt) 27, 14 .... . .... . .. 248
Aspelund (Vf.) 27, 13 .. . . . .. .. .. 248
Auren, 3, 4 . . ...... ... ... ,... . ... 56
Auråen, 5, 5 . . .. . .. .. .. . .. . ... . o . . 57
B.
Bakken (Kjbr.) . o . .... ... o . . 331 346
Bakken (Kil) , 21, 35 ....... .. . . .. . 208
Bakken (Mo), 17, 33 .. .. . .. .. . .. . 133
Barland I, 35, 4 . . . . o . .... ' . . . . . . . 358
Barland rI, 35, 1 .. . . .... .. o . . . . . 360
Barland rIl, 35, 2 .... . . .. .... . .. o 362
Barlandsmyr o .. . .... . .. o . . . . o . .. 365
Barstad, 23, 7 . .. .. ..... . .... o . . .. 210
Bekken, 23, 28 o. o . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
Berg (Kjbro), 30, 32 . .. . ........ . . 344
Første tall gjelder gårdsnr. - annet tall bruksnr.
Berg (Kjbr.) , 30, 9 . . . . . . . . ..... .
Side
344
Bergestad, 28, 3 ..... .... .. ..... .. 289
Bergland (Vf.), 26, 14 .. . . ... o . o . . 252
Bergland (Vf.) , ...... . . . . . . .... .. 265
Bergland (Kmf.) , 29, 30 .. ,. o . . . . . 267
Bergland (Kil) , 23, 6 .. . .. . .... o . o. 209
Bergland (Ekl.) , . . .. . . . . o . . o . o . . . . 278
Bergli (Vt), 26, 13 ...... . . o . . . . . 253
Bergli (Kil), 22, 35 . . . . o . ...... o . o. 203
Bergrud, 28, 21 ... . .. . 0 • •• •• 0 o. o o . . 243
Bergstad (Kil), 23, 22 . . . .. o .. o . o. 188
Bergstad (Vf.) , 27, 15 . . . o . o . . . . . . .. 246
Bertangen, 4, 6 . . o . .... o . , , . . . . . . 55
Bilstad, 23, 57 . o . . . o . . o . . . . o . o o . .. 229
Bjørndalen, 26, 8 . o o .. o . .. ... . .. o . . 242
Bjørnstad, 26, 38 . o .... . ' . . . .. o .. 254
Blankenberg, 23, 20 . . . .... , . . o . .. 236
Bokta, ... o . o o . o .. . o ... . ... ' . . o .. o. 260
Borgestad, 23, 36 . . . . . . o o, .. o . . .. 197
Brakka, ..... o . o ... o ..... . o , .... ',' 346
Bratland, 30, 4 . . .. . . . .. o .. . . o . o . . . 311
BrattØY, 30, 15 ........ . . .. o o . . . . . . 305
Brattås (KfJ, 29, 25 ...... ... . . .. . 267
Brattås (Kjbr.), 34, 9 . o... . ...... 342
Brattås (Helle), 28, 7 . . . . . . . . . . . . .. 288
755

Side Side
Breivik, 4, 3 .......... . . . ......... 32 E.
Brekka, 34, 5 .......... . .. .. .. . .. 355 Eidet (Kjbr.), 36, 1 ...... . ....... 365
Breimyr, 17, 9 ... . ... . . ...... . .... 138 Eidet (Lindh.), 31, 8 .... . . . . .... . 322
Breivang, 29, 32 . . .. . ..... . , . .. ... 269 Eikehaug, 17, 1 ... . . . . ...... . .... 127
Brokland, 26, 28 ... . ..... 254 Eikeland, 33, 2 . . . ... . . .. . .. .. ... 334
Brubakke, 6, 24 . .. ....... . ..... . . 54 Eikenes, 31, 4 .... . .. . .. . ......... 319
Bruntangen, . . .. .... .... . ....... . . 343 Ekeberg, 27, 40 . . ..... . . . '. . ..... 245
Bråtane (Mo), 18, 2 .. . ... ,..... .. 135 Ekestad, 27, 39 .. ...... . . . .. . . .. . 245
Bråtane (Kil), .. . ....... . . ' . ... . .. 208 Eklund v., 27, 10 .. ...... . . , . .. .. .. 277
Bråtane (Kjbr.), 36, 2 .. . .... . .... 368 Eklund n., 27, 26 .. . . . .. . '. . . . . .. 278
Brå ten (Ekl.), 27, 46 .... . .,..... . . 279 Eklund, 27, 25 . . .. .. . . .. . .. . .... .. 279
Bråten (Kjbr.), 34, 2 . . .. . ....... . . 350 Eklund ø. 27, 9 ..... . .... ' ....... 278
Bråten (Dalsf.), 1, 7 .......... .. .. 16 Eavebakke, 6, 15 . . . .. . .. ' . .. .. . . 54
Bråten (Dalsf.) , 4, 26 . . . . .. . .. . .. 25 ElverhØY, 26, 4, ... .. . . .. . . .. ... . . 252
Bråten (Kil), .................... 207 Elverum, 29, 64 ... . ... . .. .. .. ... 264
Bråten (Holt.), 13, 5 .. .. . .. . .... 107 Enggrav, 17, 26 .. . .. .. . . . . ...... . 129
Bråtvandsdal, 18, 14 .. . ... , ... . ... 155 Engmyr, 37, 3 . . ..... . . . ..... . .. 371
Bues hus, ..... . . .. ... . . . . . ...... . 188 Eskildsmyr, .. . .. . . . .. . . . . , .. ..... 137
Bufjell, 9, 9 .... .... ..... . ..... . .. 82 Espelund, 22, 25 . . . . ... . .... .. .... 200,
Bujordet, 23, 24 .................. 208
BukØya, 8, 5 .......... . .. . , . . ..... 63 F.
BUl'eid, . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 284 Fagerheim, 27, 41 ....... . 247
Buåsdalen, 6, 13 . . ... . . . .......... 62 Fagerheim, . . .. ....... .. .. .. .. . . . 244
BØ, 28, 30 ... . . . .... .... .. . ....... 288 FageTli, 27, 27 . ... . .. . . . .... . ..... 247
Båten, 27, 7 280 Fagerli (Kil), 22, 44 .. . ........ .. . 205
Falkenberg, 30, 16 .... . .. ,. ..... .. 310
D. FarsjØ n.g.n., 5, 1 .. . ..... ' ....... 38
Dal, 3, 1 ................... . .... 21 FarsjØ s.g.n., 5,8 ........ '....... 41
Dalane, 17, 36 .. .. .. .............. 134 FarsjØ m.g.n., 5, 2 ........ . . . . . . 42
Dalbråten, 17, 12 .................. 131 FarsjØ ø.g.s., 6, 6, . . . .. . . . . ,... . .. 46
Dalbråten v., 17, 13 ........ . ..... 132 FarsjØ s.g.s., 6, 9, . ........ . .. .. . . 47
Dalen, 33, 5 .. .. .. .. .. .......... 335 FarsjØ v.g.s., 6, 3 . ... . . ......... . .. 50
Dalsfoss ø. 3, 2 . ..... .......... . . 23 FarsjØ midtg., 6, 1 . .. ..... , . . . .. .. 52
Dalsfoss v., .............. ,....... 23 Fjeld, 4, 16 ...................... 25
Dalsheien . ................ . . . .... 25 Fjeldheim (Kil), 22, 37 .... . . . . . . . . 199
Dammen (FarsjØ) ... . ........ . ... 64 Fj eldheim (Kil), 23, 67 . . .. . ..... . . 185
Dammen (Kil) 23, 41 ..... .. ..... 187 Fjeldheim (Vf.), 28, 50 ....... . .. . . 243
Dameidet ... . ...... . ..... . ....... 346 Fj eldheim (Kf.) , 29, 35 .......... 267
Dobbe, 34, 1 .................... .. 347 Fjellbakken, 22, 34 ................ 204
Dobbe, Øvre',34, 10 ...... . ....... 350 Fjellborg, 29, 45 .... . .. . ........ 267
DobbedalenI, 9,5 ....... ,...... 80 Fjellhaug (Vf.), 26, 32 ........... . 253
Dobbedalen, . Il, 9, 8 .............. 81 Fjellhaug (Kil), 22, 39 ....... . .... 204
Dobbesaga, 35, 3 .. '. . . . . .. ...... 356 Fjellmyr, 18, 3 .. . ......... . .... . .. 152
756
Fjellset, 22, 40 . . . .... . .. .. ....... .
Fjellstad, 23, 31 . . .... .. . . . ... . .. .
Fjellstad (Vf.) 26, 17 . . ..... .. . . .
Fjelltun, 22, 41 . . ..... . ....... . . .
Fjordstad, 27, 70 . ....... . ...... .
Fj ordstua, 27, 71 ..... . .. . .. .. . . .
Flaten, . . ... .. .. ,.. . .. . ... . . .. . .
Folemyra 17, 11 .. . . . ... . ... . .. .. .
Fossen, 6, 10 . ............ , . . .. . .
Fossetangen, 11, 6 . .. . .. .. . . .... .
Fosshaug, 22, 46 ......... . . .... . . .
Fossheim (Kil), 22, 6 . ... ....... .
Fossheim (FarsjØ)6, 17 ... . ..... .
Fossvannseter
Side
199
209
254
200
280
280
288
129
65
54
206
204
53
322
Fosteråsmyr, . .. . . . . . .. . . . . . . .... 137
Fredheim, 27, 37 ..... .. . , .. . .... 245
Fritheim, 23, 30 .. . . ........ . . .... 231.
Frydenlund, 29, 19 .. ... . .. ,.. . . . . . 265
FrØvik, 30, 1 .... . .. . ... . .. .. .. . 301
FrØvikeidet, .. . ... . . . .... ,..... . .. 304
Furuheim, (Kf.) 29, 41 . . ..... . .. 267
Furuheim, (Vf.) 27, 47 ... , ..... . . . 246
Furuheim, (Helle') . . .... . .... . . . .. 291
Furulund, 4, 19 .. . . ... . . . . , . ..... 24
G.
Gjeitodden, 28, 13 ....... . .. .. . ... 291
Gjerbo, 11, 7 . . . ,.. . ....... . ..... 91
Gjerde 1., 11, 1 .. .... ...... .... .. 90
Gjerde n., 11, 2 ......... ... ...... 91
Gjestland, 23, 72 ... . .. . .... . .... . . 186
Grana, 29, 38 ... . ... .. . . . , .. . . ,.. 266
Granholt, 23, 42 ... . . . ..... . . .. ... 230
Granli, 6, 14 . . . . .. . .. .. . . .... . .. 54
Granly, 27, 36 . ..... . . ....... . .... 249
Granvik, 27, 40 . ... . .... . ... .. ... 280
Grave, 22, 46 . .. ... .. ..... . ... . .. 206
GrØnli, 29, 15 ............ . . ..... 268
GrØnvold, 27, 64 .. . . ... .. .. . .. . . 251
GrØnåsen y., 23, 18 ... . . . .. . ... . . 232
GrØnåsen i., 23, 17 .... . , ....... . 232
l:5ide
H.
Hanses 341
Hauane, ' .. . ... . .. . ..... . . . ... . . . 197
Hauge11, (Kurd.) 1, 6 .. . . . .. . .. , . . . 15
Haugen, (Refs.) 23, 61 ..... . . . . . . . 231
Haugholt L, 9, 1 .... . ... . ...... . 76
Haugholt Il., 9, 6 ... . .... . . . . .. . .. . 76
Haugholt Ill., 9, 3 ....... . ' . ..... . 77
Haugland, 29, 26 ... . ....... . . . . . 264
Hauglund, 26, 26 ........ , . . .. . . . 253
Haugom, 22, 43 ..... . . .. . ...... . . 207
Havstad, 22, 33 ... .... ..... . .. . . . 195
Hegna, 30, 38 .. . . . .. . .... . . ..... . 304
Hegland v. L, 15, 3 .. . ..... . .. . . . . . 112
Hegland v. IL, 15, 7 ...... .... .. .. 113
Heglahd ø. L, 15, 1 ... . .... . ..... . 114
Hegland ø. Il., 15, 2 ...... , . ..... . 115
Hegland ø. Ill., 15, 5, .... ... .... . . . 116 ,---
Heimdal, 26, 22 ........ . . . . .. . . . 253
Heimly, 23, 91 ..... .. . . ....... . . 190
Heimtun, 23, 51 ... . .. .. ... . .. . .. . 191
Heivassmoen, ............ . ... , .. 138
HeIdal, 23, 33 .. .... ... . ... . ... .. . 210
Helle, .. . ... . ........... . .... . .. . . 284
Helleberg, 23, 26 ................. . 212
Herregården, 26, 21, .... . ...... . . . 262
Hestebråten, 5, 7 ......... . ..... . 56
Hestmyr, 5, 4 . . . ... ... . .. . ..... . 53
Hestodden . .. , . ...... . ....... .. . 258
Holtane v., 13, 1 ........ . , .. . . . . 101
Holtane ø., 13, 2 ...... . . . . . ...... . 101
Holtane s., 13, 4 .... . . " ..... . . 105
Holtane m., 13, 3 ........... ... . . 106
Holt L, 21, 19 ............. . ..... . 168
Holt Il., 21, 2 . .. .... ... .... .. . . 170
Holteberg, . . ... . . ... . . . .. . . .. .. . 304
HovstØlen, .. . ....... . ... . . . . . . . . 140
Hulldalen, 7, 3 .... .. ... . . . . . .. . . 58
HullØen v., 8, 3 ....... . .. , . . .. . . . 61
HullØen ø., 8, 8, . ... ..... , . .. . . . . . 61
Hullstrand, ....... . . . .. . ..... . .. . 64
Humlestad v., 16, 2 ...... . . . .. . . . 119
Humlestad ø., 16, 1 . ... . .. . ... . ... . 120
757