Å fyre med ved i keramiske sentralvarmekjeler - CTC Ferrofil

Å fyre med ved
i
keramiske
sentralvarmekjeler
www.ctc.no

cTc Ferrofil A/S
Hovedkontor:
Runnibakken 7
2150 Årnes
WWW.ctc.no

Kapittel 1 Hvordan forbrennes veden i de forskjellige brennkammertypene:
Over, - under, - og omvendt forbrenning.
2 Akkumulering:
Kombinasjonskjelen og vedkjelen
3 Hva du trenger å vite for å fyre med ved:
Praktiske råd om ved.
4 Hvordan fylle opp kjelen med ved:
Riktig innleggelse av veden.
5 Dimensjoneringen av kjelen:
Typer av hus og behov.
6 Drift og vedlikehold:
Oppfyring og renhold.
Likeledes mange gode råd og tips som kan gjøre vedfyring til
en driftsikker, ufarlig og effektiv måte å varme opp boligen på.

For 50 år siden, så hadde man ikke noe behov for en veiledning som denne.
På den tiden fyrte pappa og bestefar med ved, - med den kunskap og den
omsorg som vedfyring krever.
Siden har det vokst opp en ny generasjon i hus som er oppvarmet med olje
og elektrisitet og de nedarvede kunskapene om å kunne det å fyre riktig
med ved, har falt bort.
I dag har vedfyring fått en renesanse. Vedfyring, utført på den riktige måten,
gir minimale utslipp til det lokale miljø og er dessuten økonomisk.
I dag er vedkjelene bedre enn før, renere, mer miljøvenlige og lettere å fyre.
Det gjelder særlig de kjeramiske vedkjelene og det er de det skal handle
om her.
BILDE 2
VEDSTABBEL
1

Kapittel 1
Her skal vi se litt på hvordan veden forbrennes i de forskjellige typene av brennkammere og hvorfor et
keramisk brennkammer er det beste.
Det keramiske brennkammeret og hva som er så bra med det
Et keramisk brennkammer er bra for deg selv, dine naboer og miljøet. Du får en oppvarming som er
både effektiv og miljøvenlig.
Keramikk gir en første klasses isolasjon av brennkammeret og temperaturen kan derfor komme
opp i 900 - 1100° C. Ved denne temperaturen forbrennes en stor del av soten, tjæren og de skadelige
hydrokarbonene i forbrenningsgassene. Når du fyrer effektivt i en keramisk vedkjele, synes ikke
røken, men eventuellt bare vanndamp som kommer fra skorstenen.
Varmen blir også værende i keramikken. Det gjør at hver ny opptenning får hjelp av den foregående.
Den kalde luften i brennkammeret forsvinner raskere og eventuell fuktighet i veden tørkes ut med
minst mulig varmetap.
En 66 gram tung trebit eller 5 cm lang og ca. 5 cm i diameter, tilsvarer 1 MJ
( Megajoule ) brensel. ( Mj er et mål på energiinnholdet i vedbiten. Omregnet til
elektrisitet, hadde 1 Mj kunne holde en 100 W lampe brennene i ca. 3 timer ).
2

Over, - Under, - og Omvendt forbrenning
Forbrenning handler om å nyttiggjøre seg veden så effektivt som mulig. Vanligvis deler man inn
vedkjeler i 3 grupper:
Kjeler med overforbrenning
Kjeler med underforbrenning
kjeler med omvendt forbrenning
Dette er en grov inndeling. Hver forbrenningsteknikk kan forekomme i ulike kombinasjoner. Hver og
en med sine for - og bakdeler. Over og underforbrenning har vært den tradisjonelle måten å fyre
med ved på. Nedenfor ser du de tre forbrenningsteknikkene.
Overforbrenning:
I kjeler med overforbrenning føres luften inn nedenifra via trekkluken ( A ), videre opp igjennom
askerommet og risten og opp til veden. Forbrenningsgassene passerer hele vedhaugen, som blir
helt overtent. Flammene kjøles ned når de må passere den “ kjølige “ vedhaugen og forbrenningen
blir ufullstendig.
Sekundærluftinntaket ( B ) sitter ofte i den øvre delen av brennkammeret for å tilføre oksygen til
forbrenningen.
B
Sekundærluft
A
Primærluft
Bra å kjenne til om overforbrenning:
Effekten er høy i begynnelsen av forbrenningssyklusen, for siden å avta suksensivt.Det er vanskelig å
regulere lufttilførselen, store utslipp av uforbrente gasser og dårlig energiutnyttelse i forhold
til vedmengden som er blitt benyttet.
3

Underforbrenning:
I kjeler med underforbrenning, føres luften inn nedenifra via trekkluken ( A ), opp igjennom askerommet
og ristene og opp til veden. Luften strømmer igjennom en del av veden og reagerer med de gassene
som er blitt produsert.
I kjelens bakre del kommer sekundærluften inn ( B ). Sekundærluften tilføres gassene når de er på
vei ut.
Bra å kjenne til om underforbrenning:
Tanken er at veden skal brenne sakte for at effekten skal bli så jevn som mulig. Men ofte sprer de
varme gassene seg oppover og veden blir raskt overtent. Med ujevn forbrenning er det vanskelig
å regulere lufttilførselen.
Når veden er overtent, blir lufttilførselen for liten og mot slutten av fyringssyklusen blir lufttilførselen
for stor. Røkgassene kjøles da ned i steden for å forbrennes. Resultatet blir at man mister effekt
og får tjæreholdige utslipp.
A
Primærluft
4
B
Sekundærluft

Omvendt forbrenning:
Her kan du se hva som er forskjellen på omvendt forbrenning og under- / overforbrenning. Luften
kommer inn igjennom trekkluken ( A ) og fordeles deretter i primærluft ( B )
og sekundærluft ( C ). Når forbrenningsgassene passerer keramikkristen, øker gasstemperaturen.
Sekundærluften ( C ) tas inn under risten og blir så tilsatt gassene i brennkammeret.
Bra å kjenne til om omvendt forbrenning:
Når gassene passerer den hete keramikken, forbrennes de skadelige stoffene. For å gi gassene
høyest mulig temperatur, finnes det ingen vannkjølte flater i forbindelse med brennkammeret.Ved
omvendt forbrenning brenner det bare i den nedre delen av veden, som faller rett ned og forbrennes
etterhvert. Avbrenningen, og dermed effekten, blir da jevnere fordelt.
B
C
A
5

Luft er like viktig som ved
L u f t
Uten ved, ingen ild !. Uten luft, ingen ild !.
Derfor kan det være interessant å si noen ord også om forbrenningsluft.
Primærluft
Primærluften tas inn i kjelen for å vedlikeholde forbrenningen av veden. På foregående side er
primærluftinntaket merket med B.
Jo tørrere og mer finkløyvd veden er, jo mer primærluft ( oksygen ) kreves for å gi effektiv forbrenning.
Sekundærluft
Sekundærluften tilsettes i etterbrennkammeret for å bidra til forbrenningen av røkgassene.
Sekundærluftinntaket er merket med C på tegningen på foregående side.
Om veden er tørr og finkløyvd, holder det ikke med primærluften, uten at ekstra luft ( sekundærluft ) må
tilføres i etterbrennkammeret.
Effektiv forbrenning av gassene gir renere avgasser, mindre sot - og tjære i kjelen og skorstenen
og høyere effekt på kjelen.
Noen praktiske råd om primær - og sekundærluft
Om du er usikker på vedens fuktighetsinnhold, start alltid med stengt sekundærspjeld. Når flammen
har tatt seg opp, gå så ut og se på skorstensrøyken. Ser du ingen røyk, er alt vel og bra. ( Eventuell
vanndamp kan nok synes ). Her behøver man ikke noe sekundærluft. Om du fyrer med tørr,
finkløyvd ved og om skorstensrøyken synes, bør du teste med å kjøre på sekundærluft, ettersom
røkgassene da trenger en etterforbrenning. Tillsett aldri for mye sekundærluft, den kan da avkjøle
i stedenfor å bidra til forbrenningen. Om du fyrer med fuktig eller for grov ved og at det er årsaken
til skorstensrøyk, da hjelper det derimot ikke å tilsette sekundærluft.
Da hjelper kun en ting : TØRK OG KLØYV VEDEN !!
Husk !
- Både over - og underforbrenning
er vanskelige å kontrollere, både
når det gjelder forbrenning og effekt.
6
Omvendt forbrenning gir en effektivere
forbrenning av ved og røykgasser og dermed
mindre miljøskadelige utslipp til luft.

Rask eller langsom forbrenning
Mange som har byttet ut sin gamle vedfyrte kjele med en ny keramisk vedkjele, har opplevt at
effekten “ ikke er stor nok “ med den nye kjelen, selv om kjelene har den samme påstemplete
effekten.
Grunnen er forskjellen i forbrenningsforløpet i de to kjelene. Den gamle kjelen tillot at en fyrte den
langt over sin normal effekt. Mye ved, tette innlegg og kraftig trekk kan overtenne hele vedinnlegget
og drive opp effekten til en 10 - 20 kW over kjelens normaleffekt. Dette gir dårlig energiutnyttelese,
høye røkgasstemperaturer og større utslipp av skadelige stoffer. Forbrenningsforløpet går raskt og
det kreves hyppige vedpåfyllinger.
I en keramisk vedkjele forbrennes veden med et rolig forløp i nedre delen av vedstabbelen slik at
hele vedinnlegget ikke kan overtennes. Hullet i den keramiske brennkammer bunnen sier også
“ stopp “ slik at kjelen ikke kan presses til noe særlig mer enn den effekten som er angitt på kjelen.
Dette bør du være klar over når du velger en vedkjele, slik at du får en keramisk kjele med tilstrekkelig
effekt for å klare toppbelastningen en kald vinterdag.
I en kombinasjonskjele derimot, hvor du har tilgang på olje - og / eller elektrisitet, blir du mindre
avhengi av vedkjelens maksimale kapasitet.
Effekt
A
Energiforløpet i en konvensjonell vedkjele med underforbrenning ( A ) sammenlignet med en
keramisk vedkjele med omvendtforbrenning ( B ).
7
B
Tid

Når skal man velge en vedkjele
og
når passer en kombinasjonskjele best ?
En kombinasjonskjele er bygd for nettopp det å kunne kombinere forskjellige brenselstyper. Som
en tommelfinger regel bør du ikke velge en kombinasjonskjele, om du planlegger å
benytte ved til mer enn 50 % av oppvarmings behovet. Vedbrennkammeret i en
kombinasjonskjele er ganske enkelt ikke tilstrekkelig stort for å fyre med så mye ved. Velg i stedet
en vedkjele og utrust den gjerne med elektriske kolber.
Tenker du på å benytte ved til mindre enn 50 %, kan en kombinasjonskjele være
det riktige valget. Du får da en bedre el - og / eller oljefunksjon enn hva en vedkjele gir. I grensetilfeller
eller om du er usikker, så rådfør deg gjerne med en installatør !
Husk !
En keramisk vedkjele har et roligere forbrenningsforløp og gir ikke høyere toppeffekt enn
merkeeffekten. Men vedbesparelse, god utnyttelse av energien, lave røykgasstemperaturer
og renere røykgasser er store fordeler.
( Sammenlignet med eldre kjeler som kan presses med øket trekk og store ved innlegg til
10 - 20 kW over merkeeffekten. Dette gir dårlig energiutnyttelse, høye røykgasstemperaturer
og større utslipp av skadelige stoffer ).
Ved kjøp av keramisk vedkjele, husk å velge merkeeffekt med hynsyn til toppbelastningen.
En kombinasjonskjele klarer som regel ikke toppbelastningen med vedfyring. Planlegger du å
fyre mindre enn 50 % med ved, så velg en kombinasjonskjele med et keramisk vedkammer
8

Den keramiske vedkjelen
kombinert
med akkumulatorer
Som vi allerede har fortalt om, forbrenner en keramisk vedkjele veden og forbrenningsgassene
med høy temperatur og gir da en meget fullstendig forbrenning også av sotpartikler, tjære, osv.
Røkgassene fra en slik kjele vil inneholde minimalt med skadelige stoffer. For å kunne utnytte den
keramiske vedkjelens fordeler fullt ut, må en ha en eller to akkumulatortanker koblet til kjelen.
Den største delen av året, klarer nemlig ikke varmesystemet å godtgjøre seg av all den varmen
som kjelen produserer. men med akkumulatorene koblet til kjelen, lades disse med kjelens
overskuddsvarme. Det akkumulerte varme vannet fordeles siden, over et lengre tidsrom, ut til
varmeanlegget. Høst og vår kan det derfor være tilstrekkelig med en eller to fyringer pr. døgn. Under
vinteren kanskje det dobbelte, litt avhengig av hvor stor kjele som er valgt og husets varmebehov.
En stor fordel med akkumulering, er du selv stort sett kan bestemme når på døgnet du vil fyre. Den
varmen som ikke utnyttes direkte til oppvarming, lagres i tankene.
Summerer vi opp hele dette resonnementet, kommer vi til at en kjeramisk vedkjele med akkumulering
gir to store fordeler:
1. Renere avgasser
2. Enklere fyring og større uavhengihet.
Kapittel 2
Dette kapittelet omhandler akkumulering
OBS!
På kalde vinterdager kan det intreffe at en kombinasjonskjele ikke lader opp akkumulatorene.
Årsaken er at hele vedeffekten utnyttes til oppvarming og at ikke blir noen effekt til overs for
akkumulering.
9

Fordel varmen over lang tid
De som fyrer med ved, kan spare seg for mye besvær ved å fyre mot akkumulator. Et eller flere
vedinnlegg om morgenen, gjør at huset fremdeles er varmt og behagelig når du kommer hjem om
kvelden, siden varmen fordeles jevnt under hele dagen. Kapasiteten til systemet bestemmes av
vedkjelens effekt og akkumulatorvolum. Akkumuleringen gir deg også større frihet til å bestemme
når på døgnet du vil fyre.
Om sommeren, når du kanskje bare fyrer for å få varmtvann, kan det rekke med 1 - 2 ordentlige
fyringer i uken. Uten akkumulator må du fyre oftere og da med liten effekt. Det gir unødig sot- og
tjæredannelse og dessuten en risiko for korrosjon i brennkammeret, som skiftevis varmes opp og
skiftvis avkjøles.
Med akkumulator får du en bedre forbrenning og færre oppfyringer, slik at korrosjonsrisikoen minsker
og kjelen holder lengre.
Husk å stille trekkregulatoren høyere enn ladetemperaturen til akkumulatoren, for at trekkluken
ikke skal stenge.
Akkumulering sparer tid, penger og miljø
Akkumulering er et gammelt og vellprøvd metode. En varmeflaske i sengen. Steiner fra det åpne
ildstedet i vinterkalde hus. Både vann og steiner har utmerkede egenskaper til å ta til seg, lagre
og avgi varme.
10

80°C
For deg som vil vite mer om akkumulering med en
kjeramisk kombinasjonskjele
Her beskriver vi en kombinasjonskjele med kjeramisk brennkammer som er tilsluttet en akkumulator
på 500 liters vannvolum.
Kombinasjonskjeler av denne typen har ganske ofte små brennkammere for fast brensel og ganske
lave, tilgjengelige effekter som gjør at akkumuleringen kan oppleves som litt treg. En kald vinterdag
går hele eller store deler av effekten til for å varme opp huset, slik at det blir lite eller ingenting til
overs for å lade akkumulatoren med.
Et godt akkumulatorutstyr skal derfor lade akkumulatorene bare når det finnes et varmeoverskudd
i kjelen og siden overføre den lagrede energien til kjelen på en effektiv måte etter at den har sluknet
og begynner å bli avkjølet.
Eksp.
GT P
RC
60°C
LUV
P 1
P U
80°C
Akkumulator
20-30°C
GT t
Ladning
Ved oppfyring starter ladepumpe P 1 når føler
GT p kjenner at temperaturen i kjelen er over
80°C.
Ladnings- og utladningsventilen LUV,
blander inn varmt vann fra kjeletoppen, slik at
vannet i bunn på kjelen alltid holder minst 60°C.
Hetvann føres over til topprn av tanken i langsom
bevegelse for å best mulig sjiktning.
GT P Føler kjele
GT Føler topp akkumulatortank
t
Ladepumpe
P 1
P U
Utladningspumpe
RC Elektronikkboks, Laddomat 3000
LUV Ladnings - og utladningsventil
11
80°C
Eksp.
GT P
80°C
RC
LUV
P 1
P U
20-30°C
GT t
Akkumulator
Utladning
Når veden er utbrent, kjølner kjelen og når
temperaturen ved GT P i kjelen understiger
innstillingen for start av utladningspumpen
P u , pumpes det kalde vannet fra
kjelen via LUV-ventilen over til bunn i tanken
og motsvarende mengde hetvann føres
over til kjelens topp.
Pumpen stopper så snart GT p er varmere
enn den innstilte temperaturen på
utladningsventilen.
Når tanken er tømt, stoppes utladningen av
føleren GT t og regulersentralen gir signal
at det er på tide å fyre opp kjelen igjen.
Den kan også starte en el.kolbe som reserve
varme til ny oppfyring finner sted.

For deg som vil vite mer om akkumulering med en
kjeramisk vedkjele
Systemet består av en vedkjele med keramisk brennkammer og to akkumulatorer hver på 500 liter.
Med en merkeffekt på mer enn 30 kW klarer vedkjelen i de aller fleste tilfellende både oppvarming
og akkumulering, selv på en kald vinterdag. Hensikten med et system av denne typen, er at kjelen
skal fyres effektivt for å gi minst mulig forurensninger.
I akkumulator nr. 1 er det en varmtvannsbereder på 110 liter, shuntventil og mulighet til å sette inn
2 stk 6 kW el.kolber.
Akkumulator 2 ( og opp til 6 ) er bare for akkumulering av kjelevann.
Eksp.
cTc V35-2 System
Et moderne vedfyringsanlegg styres i dag med et datakort som overvåker hele prosessen, samt
en ladepumpe.
Styrekortet med sine microchipper, sammen med kjeleføleren og føleren for røkgassen overvåker og
styrer kjelen fra det øyeblikk man trykker på startknappen til at kjelen er ferdig med forbrenningen.
Under hele tiden vises aktuell informasjon i displayet. Normal visning er kjeletemperaturen, men
ved eventuelle driftsforstyrrelser på noen av følerene, vises også en feilkode. Videre kan displayet
vise aktuell røkgasstemperatur. All innstilling av driftsdata for en bra forbrenning og funksjon, stilles
også inn fra instrumentpanelet og vises i displayet.
12

cTc V35-2 System
Når man trykker på “ Start “ knappen gjelder følgende:
Kjeletemperatur
- Minimum kjeletemperatur 60° C må oppnås innen en time. ( Denne er justerbar mellom 55 - 75°C )
Om ikke denne temperaturen ikke oppnås, stopper viften og etter all sansynelighet har kjelen sluknet.
Dette gir også en sikkerhet for at det ikke er noe risiko for at det dannes korrosjon på grunn av for
dålig eller fuktig ved. For lav kjeletemperatur under lengre tid er skadelig for kjelen og gir opphav til
kondens og korrosjon i brennkammeret.
- Maksimum kjeletemperatur 92° C. Det er den temperaturen som kjelen skal gå opptil innen viften
stopper.( Denne er justerbar mellom 85 - 95°C )
Om kjelens temperatur overstiger 92° C stopper viften. Ladepumpen forsetter å gå og overvåkningen
venter til at kjeletemperaturen er sunket.
Ettersom Laddomaten forsetter å gå, kommer temperaturen ganske snart til å synke og 5 grader
under innstilt maks.temperatur starter viften igjen.
Vær oppmerksom på at om temperaturen begynner å bli høy i alle akkumulatortankene, kan det ta
veldig lang tid før viften starter igjen.
Røykgasstemperatur
- Ladepumpen til Laddomat 21 starter når røykgasstemperaturen er kommet opp i 90° C.
( Denne er justerbar mellom 60 - 120°C ).
Dette er den røykgasstemperaturen som som starter Laddomaten,- samt den temperatur som
røykgassene skal ned til når kjelen er brent ut for at viften og Laddomaten skal stoppe.
- Maksimal røykgasstemperatur 250°C ( Denne er justerbar mellom 220 - 280°C ).
Denne temperaturinnstillingen beskytter kjelen og skorsteinen mot overopphetning på grunn av
høye røykgasstemperaturer. Normalt skal ikke temperaturen bli 250° C (om man ikke har glemt å
stenge luken ordentlig). Skulle likevell temperaturen stige så høyt, stopper viften, samtidig som
displayet viser vekselsvis røkgasstemperatur og kjeletemperatur.
Når røykgasstemperaturen er kommet ned i 250° C starter viften igjen !
- Når kjelen er utbrent og røykgasstemperaturen har sunket til 90° C, stopper både viften og
laddomatens pumpe.
13

Hvor stor akkumulator trenger du?
1000 liter for en vedkjele og 500 liter for en kombinasjonskjele!
Dette er et generelt svar, men det bruker å passe i de fleste tilfellende, ettersom kapasiteten hos en
normal, keramisk vedkjele, respeksive kombinasjonskjele passer til disse volumene. Bruker man
et mindre akkumuleringsvolum. blir mye av fordelene og friheten til selv å bestemme fyringsintervallene
borte. Ved større akkumuleringsbehov, kreves det flere vedinnllegg pr. fyringsintervall.
Akkumulator med el.kolber
I et system med en vedkjele, bør den akkumulatortanken som har shuntventil, også inneholde en
eller to stk. elkolber. Dels for å kunne produsere varmt forbruksvann om sommeren om man ikke
benytter vedkjelen, men el.kolbene er også viktige som varmekilde når man er bortreist om vinteren.
Advarsel til “hjemmesnekkern”!
Store produsenters utviklingsavdelinger legger ned mye tid, besvær, penger og testinger for å kunne
få frem sikre og effektive akkumuleringssystemer. Forsøk ikke å bygge egne systemløsninger.
Muligheten for å lykkes med et driftsikkert, ufarlig og effektivt system er meget liten.
Godt naboforhold
Sæeskilt for deg som bor i et tettbebygget strøk, er akkumuleringen bra for naboforholdet. Dels
fyrer du jo sjeldnere, dels fyrer du med konstant, høy effekt. Om det likevell blir noe røyk, er den for
stor del befridd for sot, tjære og andre skadelige emner.
Du tjener på å lære deg å fyre riktig
Samme hvilken vedkjele du velger, skal du vite at resultatet for en stor del er avhengig av den som
fyrer. Selv en moderne keramisk vedkjele med omvendt forbrenning, vil gi problemer om den ikke
fyres på en riktig måte. Fuktig ved eller
ved som blir lagt feil inn i brennkammeret,
kan redusere kjelens effekt veldig mye.
VIKTIGT!
Følg de systemløsningene for akkumulering
som finnes for kjelemodellen.
Husk at på kjeler med trekkregulator, skal
trekkregulatoren være innstilt høyere enn
ladetemperaturen til akkumulatoren.
14
Anbefalt størrelse på akkumulatortank til normale
anlegg er:
500 liter til en kombinasjonskjele
eller
1000 liter for en vedkjele.

VEDEN SKAL VÆRE TUNG, TØRR OG SPRAKENDE !
Vi som tok bålmerket i speidern, har alltid hatt en stor og urokkelig
tro på oss selv når det gjelder å gjøre opp varme under vekslende
værforholg, - helst i styrtregn!
Men det er langt fra det samme som å varme opp et helt
hus, som å få til et speiderbål. For at vedkjelen din skal
kunne gi maksimalt utbytte, må den fyres riktig og med
ordentlig ved. Det gjelder selvt om det er et dyrt
og moderne anlegg du har.
Fyr aldri med avfall. Dels fordi
det er forbudt, dels fordi det
ødelegger kjelen, miljøet og
naboforholdet !
Heller ikke gammel rivningsved gir noe topp
resultat.
Fuktig ved øker sot- og tjæredannelsen
Sur ved tapper forbrenningen for energi, - energi som går med til å fordampe vannet i veden. Ved
bruk av fuktig ved kommer aldri vedkjelen opp i de 900 - 1100°C som behøves for å forbrenne sot,
tjære og hydrokarboner. Sot og tjære setter seg fast i kjele og skorsteinen med dårligere virkningsgrad
som resultat. Uforbrendte hydrokarboner, sotpartikler og tjære vil også komme ut av skorsteinen
og bli en helse- og miljøfare.
God ved skal være tung og tørr!
All ved, uansett treslag, har i helt tørr tilstand stort sett det samme energiinnholdet, 5,3 kWh/kg. Så
tørr blir veden dessverre aldri, så vi må regne med en lavere energiverdi på ved i lufttørr tilstand.
Normaltørket bjerkeved med 18% fuktinnhold gir ca. 4,2 kWh/kg. Ved fra barskog har som regel et
lavere ennergiinhold enn ved fra løvskog.
I en villa som krever ca. 3 m 3 olje eller ca. 30.000 kWh strøm, vil ha behov for en vedstabbel på ca.
20 - 25 m 3 .
Som en tommelfinger regel kan man si at 7 - 8 m 3 tørr, kløvet ved har det samme energiinnholdet
som 1 m 3 olje eller 10.000 kWh strøm. Det som avgjør vedens kapasitet, er dennes fuktighetsinnholdt.
Fyrer du med fuktig ved, går en del av energien med til å “tørke” veden, - dvs. fordampe
vannet. Forbrenningen blir derved dårligere og risikoen for tjærebelegg øker.
For at tjærestoffene skal forbrennes, kreves det en forbrenningstemperatur på ca. 900°C. Med
fuktig ved kan det være vanskelig å komme opp i denne temperaturen.
Rivningsved gir dårlig resultat !
Fyr aldri med avfall !
Kapittel 3
Her skal vi ta for oss hva det er du trenger å vite om det å fyre med ved.
15
Keramiske kjeler krever tørr ved !

Hvordan du kan kontrollere vedens fuktighetsinnhold
Vi hvet at romtørket ved inneholder ca. 18% fuktighet og at rå, nyhugget ved i de fleste tilfellene
inneholder 55% fuktighet.
Et lite knep:
Ta en nyhugget vedtre og kapp det til slik at den veier 1 kg. Nå hvet vi jo at 550 gr. av vedstykkets
vekt er vann! Legg så denne kontrollpinnen sammen med den øvrige veden til tørk. Etter en hvis
tid kan du veie denne kontrollpinnen. Avles så fuktighetsinnholdet i tabellen under.
500 g = 5 %
550 g = 10 %
600 g = 15 %
650 g = 20 %
675 g = 23 %
700 g = 25 %
725 g = 28 %
750 g = 30 %
800 g = 35 %
850 g = 40 %
900 g = 45 %
Eksempel:
Veier din 1 kilos vedtre ved kontrollen
700 g, er fuktighetsinnholdet ca. 25 %
kWh/kg
6
5
4
3
2
1
Varmeinnhold basert på fuktighet
0 10 20 30 40 50 60
Fuktighet i %
Eksempel:
Med 20 % fuktighetsinnhold, inneholder
veden ca. 4 kWh pr. kg
Husk å kløyve veden godt. Barken rundt ukløyvd ved hindrer fuktigheten å unnslippe. Er vedstykkene
for små til å kløyves, kan man bare spikke av litt bark i vedstykkets lengde, slik at de tørker fortere.
Veden bør ikke ligge direkte på bakken. Gjør den det, vil den ta til seg fuktighet. Helst skal veden
ligge under tak, og slik at både sol og vind slipper til. Oppbevar ikke veden under heldekkende plast
eller presenning. Da stenger du vannet inne, samtidig som veden tar opp fuktighet fra bakken.
Resultatet blir at veden får et høyere fuktighetsinnhold enn ved avvirkningen.
Ved som avvirkes under vinteren og får tørke utenomhus under våren og fram til midtsommers,
kommer til å inneholde ca. 25 % vann.
Et annet alternativ når det gjelder løvtrær, er å felle treet når løvet er sprunget ut. Vent så i 2 - 3 uker
med å kviste og kløyve treet. Da har løvet visnet og trukket ut fuktighet av trevirket. Så etter en ca.
4 - 5 ukers tørking, har veden et fuktighetsinnhold på 25 - 30 %. Legger du så veden inn i fyrrommet,
kan du få fuktighetsinnholdet ned til ca. 15 %.
Med 18 % fuktighetsinnhold, er veden tilstrekkelig tørr til å gi et godt forbrenningsresultat.
Husk gjerne at alle offisielle testinger foregår med ved som inneholder 18 % fuktighet og som er
oppbevart i fyrrommet.
HUSK!
Veden bør inneholde ca. 18 % fuktighet og ha samme
temperaur som fyrrommet.
Selv om fyrrommet er trangt, forsøk likevel å ha
ved nok til 2 oppfyringer, slik at du alltid har ved
med fyrromstemperatur.
16

Ikke bare kast innpå et vedtre !
Vedtreene skal være tørre og av samme lengde og grovhet og de skal stables inn i kjelen, ikke
kastes inn hulter til bulter. Alt annet er feil og resultatet når det gjøres feil, kan bli riktig så uheldig.
Ujevnt og dårlig stablet ved utnytter forbrenningsluften feil !
Om veden har ujevn lengde og/eller er dårlig stablet, kommer en stor del av forbrenningsluften til å
passere forbi flammene og kjøle de gassene som oppstår ved forbrenningen. Resultatet blir dårlig
forbrenning, øket sotdannelse ( løst pulver ) med risiko for at det oppstår blanksot og dermed øket
risiko for pipebrann.
For grove vedtre senker kjelens effekt !
Flammene dør ut og temperaturen i vedkjelen synker.
Røkgasstemperaturen og dermed kjelens effekt synker i samme takt, forbrenningen av gassene
minsker eller uteblir, tjæredannelsen stimuleres og alt sammen blir stort sett bare elendigheten.
Løsningen er naturligvis å kløyve veden bedre, ettersom kløyvd ved har større avbrennings overflate.
Tilpass vedinnlegget etter varmebehovet !
Det kan være fristende å legge på for mye for å slippe å legge i så ofte. Om du ikke fyrer mot
akkumulator, struper trekkregulatoren kjelens lufttilførsel gjennom trekkluken og risikoen for at kjelen
skal koke blir stor om temperaturen i kjelen allerede før ilegget var høy.
Resultatet blir dårlig forbrenning og økende innhold av skadelige emner i røykgassen.
HUSK !
Vedtrene skal være tørre og
ha samme lengde.
Kapittel 4
Om hvordan man fyller opp kjelen med ved.
Kløyv veden så den får en
større avbrennings overflate
17
Stable veden ordentlig
inn i brennkammeret
Tilpass vedinnlegget
etter varmebehovet.

Hvilken effekt trenger jeg på vedkjelen !
Det er nesten umulig å teoretisk beregne energi forbruket i en eldre villa. Det er utettheter, isoleringsstandard,
ventilasjon, familiens vaner og uvaner, trekkfult eller lunt, geografisk beliggenhet og mye
annet som spiller inn. Tabellen under kan alikevell gi en viss pekepinne om hvor stort effektbehovet
er.
500 W/grad
400 W/grad
300 W/grad
200 W/grad
0 W/grad
Effektbehov i Watt / grad
temperaturforskjell inne - ute
Stor villa i tidlig 1900 - tall
ubetydelig utbedrett
50 - 60 - talls villa i original
utførelse
Større standard hus 80 - tall
Mindre standardhus 80 - tall
Nullenergihus med maks.
isolering og 4-lags glass
Eksempel: Du bor i et standard hus bygget på 80
- tallet. Du vill vite vilken effekt vedkjelen behøver
for å kunne gardere deg mot det verste, nemlig
30° kulde. ( Er det samtidig vind, kan kjøleeffekten
tilsvare den dobbelte temperaturen).
Temperatur forskjellen mellom ute og inne blir
da 50° om du vil ha 20° innetemperatur. I tabellen
fremgår det at vær grad krever ca. 250W.
Multipliser så 250 med 50.
Den middeleffekt kjelen bør ha, er 12.500W dvs.
12,5 kW, under forutsetning av at kjelen brenner
kontinuerlig.
Husk at kjelens middeleffekt er den
gjennomsnitlige effekten under et døgn. Om natten,
når kjelen ikke fyres, senkes middeleffekten.
Toppeffekten ( merkeeffekten ) bør altså ligge
betydlig høyere.
Velger man en kombinasjonskjele, er fint å kunne
støtte seg på olje eller elektrisitet.
Vedkjeler derimot er tilpasset med en høyere
effekt.
Lær av erfaring
Om du skal bytte ut en eldre vedkjele mot en ny allbrendselkjele uten keramik, hvet du jo vilken
effekt den gamle kjelen hadde og kan velge tilsvarende eller høyere / lavere effekt på den nye.
Om du velger en keramisk vedkjele, må du være oppmerksom på at fyringsforløpet ser andeledes
ut. Den keramiske kjelen kan ikke “jages” opp til samme toppeffekt som en konvensjonell
kjele.
Om du velger en ny kombinasjonskjele med keramisk brennkammer, må du være oppmerksom
på at vedkammerets kapasitet i en kombinasjonskjele, ofte ikke strekker til for både varme og
varmtvann når det er meget kaldt ute, enn si å kunne akkumulere noe varme.
Når du velger en kombinasjonskjele, så kontroller at kjelen
kan fyres med ved og strøm samtidig eller komplettere
den med oljefyring.
HUSK !
Når du velger en vedkjele med akkumulator,
bør du tenke på å velge en så høy merkeeffekt
på kjelen at den klarer både husets effektbehov
og ladning av akkumulatorene.
Kapittel 5
Her handler det om hvordan kjelen bør dimensjoneres.
Når du velger en kombinasjonskjele, bør middeleffekten med vedfyring være høyere enn husets
effektbehov, om ikke noe annet brendsel klarer behovet.
Keramiske kjeler kan ikke “jages” opp i toppeffekt på samme måten som eldre kjeler.
18

1. Temperaturen
på det stedet der du bor betyr mye for ditt forbruk av varme. Man beregner
kjelens dimensjon etter utetemperaturen, slik at den romtemperatur duhar
valgt, bare skal minske med tre grader på en kaldt vinternatt.
2. Varmetap
Fagfolk skiller mellom transmisjon og ventilasjon. Transmisjon er den varme som
tapes gjennom vegger , tak og vindusflater.
Ventilasjon er den varmen som forsvinner gjennom ventiler, kjøkkenvifte eller via
andre ventilasjons måter.
3. Gratis energi.
Gratis energi kaller vi gjerne den varmen som kommer fra feks. kjøkken,
kjøl og frys, TV og belysning. Selv vi mennesker gir ifra oss varme. I et
vellisolert hus kan dette høyne bostedstemperaturen med et par grader.
4. Varmetap.
Tross høyverdig isolasjon i kjelen, gir kjelen et vist varmetap. Kan denne varmen
komme huset tilgode, høynes virkningsgraden
5. Varmtvannsforbruk.
Noen tips
I de fleste husoldninger går det med like mye varmtvann under
hele året. ( 4 - 5000 kWh eller ca. 500 liter olje ).
19

Drift og vedlikehold
Når den nye kjelen er installert og klar, skal brukeren og installatøren gå igjennom hele anlegget
sammen.
Før du begynner fyre er det visse ting som må kontrolleres:
1. Kjelen skal være vannfylt
2. Kjelen eller wiren til trekkluken skal være riktig justert.
Lufttilførselen skal stenges når trekkregulatoren vrides ned til 0, selv om kjelen er kald.
3. Trekklukens åpning skal justeres etter den kjeletemperatur du ønsker. Se i instruksjonen til kjelen.
4. Lufttilførsel gjennom trekkluken skal stenge ved 80 - 85° C når trekkregulatorens ratt står i posisjon
4 - 5. Jo høyere innstilling på trekkregulatoren, - jo høyere driftstemperatur. Når du fyrer mot
akkumulator, skal trekkregulatoren stilles høyere enn ladetemperaturen til til akkumulatoren.
Egnet ladetemperatur til akkumulatoren er ca. 80°C.
Sjakt uner røkrørsanslutning
til skorstein
fylles med sand.
Eventuell overgang til
innsatsrør bør utføres
med myke, tette kanter.
Overgangen til
skorsteinen skal ha
runde, slette kanter.
Støping
Feieluke
Kapittel 6
Lær deg å kjenne kjelen din.
Pass opp for falsk luft og dårlig trekk!
Oljebrenner som er montert i kombinasjonskjele, skal ha selvlukkende spjeld, for å forhindre falsk
luft. Om den falske lufttilførselen tas inn i kjelen via oljebrenneren, forstyrres innstillingene av
primær- og sekundærluft, og du risikerer å miste kontrollen over vedkjelen. Trekkforholdene kan
også bli dårligere.
Kjelens anslutning til skorsteinen er normalt
1,5 - 2,0 mtr. opp på skorsteinen. For å få et
stabilt trekk i skorsteinen, bør skorstein fylles
med sand opp til kjelens røkrørsanslutning og
forsegles med noen cm med sement. Om
hulrommet i skorsteinen ikke fylles, vil det lett
kunne oppstå turbulens.
Anslutningen mellom
kjele-røkrør og mellom
røkrør-skorstein må
tettes nøye.
20
For kombikjeler
må brenneren ha
selvstengendespjeld

Riktig oppfyring !
Å fyre opp en keramisk vedkjele krever en annen teknikk enn å tenne en konvensjonell kjele med
overforbrenning. Men når du har lært deg teknikken, er det ikke noe problem. Her er imidlertid noen
gode råd og tips:
Begynn med å lese anvisningen som følger med kjelen!
Kløv et tørt vedtre i biter på 2 - 3 cm tykkelse. Husk å bruke ekstra tørr og varm innelagret ved, helst
bjerkeved med mye never på.
Legg de kløyvde bitene i brennkammerets bunn, over hullet i risten.
Legg så litt flis opp på og tenn på ved hjelp av avispapir eller never. Flammene vender seg umiddelbart
nedover i kjelen og flammen antenner trebitene i bunn.
Vent så til flammene har tatt seg ordentlig opp, og fyll så opp brennkammeret. Husk å stable veden
ordentlig!
Naturligvis kan teknikken variere, så prøv deg frem !
Et tips: Et bra hjelpemiddel er å tenne opp kjelen med tennbriketter ( samme som til peisen ). De
brenner lenger uten å gi fra seg noe aske slik som papir gjør.
Start forsiktig
Vær alltid forsiktig når du begynner å fyre i en ny kjele. Kjelen og skorsteinen behøver tid til å venne
seg til varmen. Husk også på at det finnes fuktighet igjen i kjelens keramikk. Delvis fra selve tilvirkningen,
men også i form av kondens under lagring og transport. Vannet må fordampes sakte for at det ikke
skal bli sprekker i keramikken. Fyr derfor bare med små innlegg i begynnelsen ( 4 - 5 vedtre av
gangen ). Fyll på mer etterhvert. En nymuret skorstein gir ordentlig trekk først når den er blitt helt
tørr. Har du ansluttet kjelen til en skortein som ikke har vært brukt på en tid, kan du sette fart på
trekken ved å fyre med papir i kjelen eller i skorsteinens feieluke.
Nå når du nå har kommet igang med fyringen, er vedlikeholdet meget enkelt ved å følg kjelens
medleverte instruksjon. Du behøver bare å rake asken som ligger på keramikken og ned igjennom
hullet, for så å fjerne den fra forbrenningskammeret.
Husk ! Det kan finnes glødende eller meget varme rester i asken lenge etter at ilden har
sloknet.
Bruk derfor en bøtte av metall med lokk for å fjerne restene
Et par ganger i måneden behøves en grundigere rengjøring. ( Alt etter hvor mye du fyrer ). Men
heller ikke den er spesielt komplisert. Rens røkkanalene i kjelen med en børste.
Rens også primær- og sekundærluftkanalene.
Ha det gjerne for vane å kontrollere forbrenningen. Er forbrenningen effektiv, er asken i kjelens bunn
lyse grå eller brunaktig av farge.
21

Når det gjelder
vannbåren varme
cTc
FERROFIL
cTc Ferrofil A/S
Hovedkontor:
Runnibakken 7
2150 Årnes
Tlf: 63 90 40 00
Fax: 63 90 40 01
www.ctc.no