magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Laktatnivået til Sindre etter 21 kilometer i motbakke er bittelitt høyere enn sist.<br />
kenyanere flytter utenlands og <strong>løpe</strong>r for andre<br />
nasjoner. Kenyanerne er blitt så suverene at de er<br />
i ferd med å gjøre det vanskelig for seg selv. Det er<br />
lite spennende for vestlige å se topp<strong>løpe</strong>re i aksjon<br />
på tartan, med mindre en har spesielle interesser<br />
i å studere perfekte <strong>løpe</strong>sett og stegavvikling. Uan-<br />
sett om det er snakk om to runder eller tjuefem: På<br />
banen <strong>løpe</strong>r et tusenben med bambustynne, mørke<br />
ben som beveger seg i takt, før en eller annen smel-<br />
ler til mot slutten og parkerer resten. I mål er det<br />
nesten uten unntak en kenyaner som hever armene<br />
i været. Dominansen er så stor at sponsorene har<br />
rømt friidrettsbanen, og på få år har premieutbe-<br />
talingene stupt. De største mesterskapene, OL og<br />
VM, er i ferd med å bli rene kenyanske mesterskap.<br />
Eller enda mer lokalt. Det er bare én kenyansk<br />
stamme som utmerker seg. Kalenjin, også kalt den<br />
<strong>løpe</strong>nde stammen, holder til i og ved Riftdalen i<br />
det vestlige Kenya. Tre av fire <strong>løpe</strong>re på det kenyan-<br />
ske landslaget kommer fra området Sindre og Son-<br />
dre jevnlig reiser til for <strong>kan</strong>skje å få en flik av<br />
sannheten med seg hjem. Men det kenyanske <strong>løpe</strong>-<br />
underet er enda mer spesifikt enn som så. Nandi-<br />
ene, som er en undergruppe i kalenjin<strong>–</strong>folket, er<br />
de aller, aller beste.<br />
Hvordan er det mulig at nandiene, som kun tel-<br />
ler rundt en halv million hoder, har skapt den ene<br />
topp<strong>løpe</strong>ren etter den andre?<br />
Vanlige forklaringer er at kalenjin<strong>–</strong>stammen<br />
og nandiene har genetiske fordeler. Muskelfibrene<br />
er som skapt for løping. Nandiene var opprinnelig<br />
nomader, dyrket jorda og var kjent for kvegtyve-<br />
rier. På sine raid kunne en gjeng, gjerne tretti<strong>–</strong>førti<br />
mann, <strong>løpe</strong> så mye som 150 kilometer i <strong>løpe</strong>t av en<br />
natt for å få has på en dyreflokk. Denne seige løpin-<br />
gen må ha satt varige merker i genet<strong>ikke</strong>n, heter<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
det. Andre mener det å vokse opp to tusen meter<br />
over havet gir et evig forsprang, atter andre at<br />
kostholdet er hemmeligheten.<br />
De fleste snurper likevel alle teoriene sammen<br />
i en sekk og forsegler hemmeligheten med anta-<br />
gelser. Det bare er slik, liksom. Løping er for de<br />
svarte.<br />
FOR RUNDT HUNDRE år siden var det fin-<br />
nene som var genetisk predestinert til å<br />
<strong>løpe</strong> fra alle. Paavo Nurmi (1897<strong>–</strong><br />
1973) var det reneste naturfenomen. Den<br />
tyske journalisten Jack Schumacher skrev:<br />
«Løping er i blodet til hver finne (…)<br />
Nurmi og hans likesinnede er som dyr i<br />
skogen. De begynte å <strong>løpe</strong> fordi det var en<br />
dyp trang, fordi et særpreg, drømmeaktig<br />
landskap lokket dem med sine fortryl-<br />
lende mysterier.»<br />
Nurmi regnes fremdeles som en av<br />
tidenes største langdistanse<strong>løpe</strong>rne. Men<br />
skyldtes suksessen gener, eller oppfinn-<br />
somme treningsmetoder? I 1920 skal<br />
Nurmi ha løpt etter toget fra hjembyen<br />
Turku til Littois i drag på to kilometer om<br />
gangen, mens han tviholdt med venstre-<br />
hånden på siste vogn og løp for harde<br />
livet. Finsk som Nurmi var, ga han aldri<br />
intervjuer, noe som ga grobunn for myter.<br />
Om naturbarna, vill<strong>menn</strong>ene, det dyriske.<br />
Sannheten var at finnene trente hardest og mest<br />
systematisk. Lange, daglige gåturer, gjerne opptil<br />
25 kilometer, i tillegg til løping i høy hastighet.<br />
Fram til 1940 var våre naboer i øst uslåelige. De<br />
satte 70 verdensrekorder til sammen.<br />
Og så kom svenskene <strong>–</strong> og plutselig fantes det<br />
nye super<strong>menn</strong>. Svenskene innførte fartsleken, et<br />
begrep som i dag er i blodet hos de fleste <strong>løpe</strong>re.<br />
Under en fartslek <strong>løpe</strong>s det etter terrenget, dags-<br />
form og behag. Det <strong>kan</strong> gå kjapt i en oppoverbakke,<br />
roligere i nedoverbakke <strong>–</strong> en form for intervalltre-<br />
ning, men med mer vekt på mengde. Svenskene<br />
innførte dessuten en raritet. Da Gunder Hägg<br />
(1918<strong>–</strong>2004) avtjente verneplikten i gudsforlatte<br />
Norrbotten ved Finlandsgrensen, <strong>plot</strong>tet han seg<br />
ut en løype på fem kilometer og løp rett inn i sko-<br />
gen; over myrer, koller, opp en bakke, ned en bakke,<br />
over en elv <strong>–</strong> ofte med snø opp til buken. Fartslek<br />
og snøpulsing ga resultater: På fire år satte Hägg<br />
femten verdensrekorder.<br />
Parallelt med den finske storhetstiden startet<br />
tyskerne på slutten av 1930<strong>–</strong>tallet med intervall-<br />
trening. De mente pulsen måtte være mellom 170<br />
og 180 slag under dragene og synke ned til 120<strong>–</strong>130<br />
slag i pausene. Distansene var fra to hundre til åtte<br />
hundre meter eller mer, og pausene var korte,<br />
gjerne på ett eller to minutt, alltid i gange eller<br />
Det er viktig å fylle på med væske i varmen.<br />
rolig jogg. Emil Zapotek (1922<strong>–</strong>2000), også kalt<br />
«Det <strong>menn</strong>eskelige lokomotiv», regnes for å være<br />
intervallenes mester. Han trente så hardt at han<br />
mente konkurranser bare var blåbær i forhold. En<br />
treningsform han sverget til, var å holde pusten så<br />
lenge han kunne, mens han gikk igjennom en pop-<br />
pelallé i nærheten av der han bodde. Til slutt greide<br />
han å holde pusten til siste tre var passert, og seg-<br />
net besvimt om.<br />
Kollapsen må ha hatt en varig effekt. I en peri-<br />
ode på nesten fire år vant Zapotek alle 72 løp han<br />
stilte opp på; fem<strong>–</strong> og titusenmeter, og ble kåret<br />
til verdens beste idrettsutøver i 1949,1950 og 1951.<br />
Under Helsinki<strong>–</strong>OL i 1950 tok han tre gull; på fem-<br />
tusen, titusen og maraton, noe ingen andre har<br />
gjort verken før eller siden.<br />
Intervallprinsippet ble forkastet, og i stedet ble<br />
det lagt stor vekt på mengdetrening og løping uten<br />
85<br />
84