magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe

More documents

Recommendations

Info

APRIL / MAI 2011 – MAGASINET PLOT (Topp) «Kip» Keno har drept fire leoparder med bare hendene og et hvitt tørkle. (Bunn) Det er heller ikke veldig lett å få tak i ham nå for tiden. mot den rødglødende jorda. Ingen som kutter nav- lestrengen til egen utmattelse med håndflaten, mens de gnir rester av snørr på shortsen. Kanskje skjer det bare et par–tre ganger i løpet av tre uker. Opp Riftdalen. Men stort sett ikke et eneste kny. Det er kontroll, kontroll, kontroll. Kontroll som lefler med galskap. Gale mennesker er gjerne fortapt i fantasier, men denne kroppslige manien setter varige bren- nemerker. Det bevegelsesmønsteret som Sindre og Sondre stadig repeterer, én fot foran den andre, er nettopp den gjentagelsen som gir livet tyngde. Det er her lykken ligger, i det øyeblikket tilværelsens sand vendes igjen og igjen. Vi andre sitter dønn fast i et prosjektsamfunn, der alt er midlertidig, men likevel gørr kjedelig. Sindre og Sondre er våre rake motsetninger. Det er nærliggende å tro at atleter som dem streber og trener knallhardt hele tiden. På et vis gjør de det, men det er en annen type hardtrening. De velger den seige metoden. Å la kroppen venne seg til sakte juling. Som å steke kjøttet lenge under svak, stigende varme. Det er flere grunner til at de velger akkurat denne trenings- formen. Hard trening krever mer hvile enn rolig trening og fører derfor til mindre trening. Det er ikke bra for utøvere som vil bli best mulig. For løping er viten- skapen om hjertet. Allerede på seksti prosent av maksimal puls fylles hjertekamrene med maksi- malt blod. Flimmerveggene strekkes, og hjertet får kjørt seg selv om det ikke kjennes slik. Dessuten: Kvantitet er også kvalitet. Å løpe rolig når man skal, gjør det lettere å kjøre på når det trengs. Laps- kaustrening, for hardt eller for rolig, fører ingen steder hen. Og kanskje viktigst av alt; på en tikilo- meter foregår 97 prosent av løpingen under melkesyreterskelen. Det er her treningsinnsatsen settes inn, nettopp fordi det er i aerob sone det er flest sekunder å hente – ikke på de tre resterende prosentene, der det løpes med syre i kroppen. – Selv når vi trener hardt, løper vi så å si aldri med melkesyre. Altfor mange tror kondisjonstre- ning dreier seg om å peise på. Vi velger å løpe med kroppen, ikke mot den, sier Sondre. Det er derfor Frank renner rundt med laktat- måleren; for å holde melkesyra på avstand. Sleivete sagt er laktat melkesyras vonde tvillingbror. Når kroppen får nok oksygen, brytes glykogen ned til pyruvat. Men idet tempoet stadig økes på en jog- getur, vil det før eller siden dannes laktat og hydro- genioner. Miljøet musklene skal jobbe i, blir surt. Man kan sammenligne konsentrasjonen av laktat i en kropp med en bil som kjører med håndbrekket på. Med lite laktat merkes det knapt at det lugger, og løpeturen går greit og ledig. Men er belastningen stor nok eller håndbrekket dras mer til, begynner det å bli tungt å løpe – og før du aner det, er det full stopp. Forløpet til en klassisk laktatmåling ved stadig økende hastigheter er som befolkningsut- viklingen. Først jevn og lett stigende, siden rett til himmels. Tilbake på hotellet er trener Frank Evertsen ikke til å rikke. – Selv jeg kan slå Usain Bolt på tusenmeteren. Trener Frank Evertsen – Selv jeg kan slå Usain Bolt på tusenmeteren. – Du er sjanseløs, sier Sindre og ler. – Bolt kan knapt løpe tusen meter, sier Frank. – Bolt er en ganske god 400–meterløper… ham. Bare gi meg litt trening. – Hva hjelper det når han ikke klarer å løpe én kilometer? Nei, tre minutter på kilomete- ren, da vil jeg garantert slå Få vet like mye om kenyanske løpere som Frank. Få er så omstridt som trener som ham. Han har alltid gått sine egne veier og fått på pukkelen. Ved tusenårsskiftet inngikk treneren et samarbeid med Marius Bakken. Det gikk fløyten på grunn av beskyldninger om jerninjeksjoner uten samtykke fra Franks tidligere arbeidsgiver, Olympiatoppen. Etter to magre sesonger for Bakken begynte Frank å trene ham i hemmelighet. Samarbeidet endte med nordisk rekord på femtusenmeteren. I dag er Frank trener for Sindre og Sondre. I tillegg jobber han som fysiolog på Magnat Corpus, der han hjelper skakkjørte idrettsutøvere. I tyve år har Frank opp- daget og trent kenyanske toppløpere som Sammy Kipketer, John Kibowen, Vivian Cheruiyot, Abra- him Cherono. Navnene klinger godt for kjennere: De er toppløpere, verdensmestere. – Jeg legger vekt på mye trening like over og under melkesyreterskelen, kombinert med litt rolig 97 96
trening. Jeg er ikke så opptatt av puls og laktat som mange kanskje har inntrykk av, men mer av følel- sen av flyt og syrefri trening. Vi trener hardt, men vi unngår syretrening som mange praktiserer. – Spurttrening? – Null og niks. Men vi trener sprint og spesifikk styrketrening for løp. Mange er altfor opptatt av spurtegenskaper, men det er den med mest krefter igjen som vinner spurten. Selv Petter Northug taper en spurt om han ikke har krefter til å slå om. Han må jo ha krefter igjen for å spurte, han også. Frank tegner en vannrett strek i notisblokka. – Det jeg skal vise deg, forstår selv tolvåringer, men merkelig nok har mange voksne vondt for å fatte hva det dreier seg om. Spørsmål én: Hvis man skal tilbakelegge en distanse, hva er det viktigste? – Å komme i mål så fort som mulig, antar jeg. – Bra. Så neste spørsmål: Når avgjøres løpene? – Som regel i siste halvdel, kanskje. – Ja, og kanskje siste tredelen også. Men hvorfor faller noen fra på slutten? Jo, fordi de ikke er sterke nok på de første to–tredelene av konkur- ransene. Altså, du må først bli sterk nok til å henge med fram til spurten, for det hjelper lite å spurte når de andre kommer i mål en runde før deg! Frank er blitt varm i trøya. – Kondisjonsidrett handler om å komme billigst mulig fram til det punktet der løpene avgjøres. Det spiller ingen rolle om Usian Bolt er verdens beste sprinter om han er stokk stiv etter seks, sju hundre meter. Ingen kan spurte på stive ben, har du prøvd? – Ja, dessverre. – Og det gikk ikke særlig raskt unna, antar jeg? Folk sier at Petter Northug er den beste spurteren, at han har en egen evne til å slå til når det gjelder. Men se på hvordan Petter ligger og lurer i feltet underveis. Alt han tenker på, er å gå billigst mulig. DET ER BRUTT ut full kondiskrig i Norge. Noen går for masse terskel– og mengdetrening, mens andre sverger til hard intervalltrening for å heve det maksimale oksygenopptaket og fettforbrenningen. Det er sentrum mot periferi. Oslo mot Trondheim. Basis mot Overbygning: Johan Kaggestad, som trente Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, mot to uthol- denhetsforskere – Jan Hoff og Jan Helgerud, som har trent blant annet Rosenborg, Celtic og Real Madrid. Kaggestad er av basisskolen som mener at det alltid må bygges opp en utholdenhetsbase i bunn. Helgerud og Hoff – overbygning – påstår at det finnes en snarvei til bedre form, bare en passer på å ta hardt nok i når en først trener. Det er også en tredje vei: Langrennsleiren, som har sverget til rolig mengdetrening og knallhard intervalltrening – i såkalt sone én og fire–fem. – Selv om leiren har moderert treningspara- digmet noe i det siste, regjerer dette synet fortsatt i norsk langrenn. En årsak til at treningen likevel er lagt noe om, er kanskje at langrennsløperne har fått bank av skiskytterne i løypa. Skiskytterne har trent mer terskeltrening, sier Frank. Han peker på Sondre, som har fått kritikk fra blant andre olympisk mester Vebjørn Rodal fordi han visstnok mangler spurtegenskaper. Rodal mener man må trene mer anaerobt – over melke- syregrensa – i langrenn og på langdistanseløp. – Men hvordan kan Rodal da forklare at Sondre nylig spurtslo Dabaya Bradhaso i nordisk mesterskap i terrengløp, undrer Frank. Bradhaso har tidligere spurtslått Sondre i alle løp, men i or suste Sondre forbi på oppløpet. Son- dre smiler, stolt, når Frank forteller om bragden. – Er det slik at Sondre over natten er blitt bedre til å spurte? Nei, han vant fordi han i det løpet var bedre trent og hadde mer krefter til å spurte med. Sondre og Sindre nikker. Frank fortsetter: – Spør en løper eller langrennsløper hva hun helst vil unngå under en konkurranse, og svaret er alltid å bli stiv eller få syre. Hvorfor trener de da på å bli stive når de vil unngå det i konkurranse? Det er ikke bare resultatene som blir dårligere av feiltreningen, mener Frank. Det kan i verste fall være snakk om idrettsglede som går tapt. – På Magnat Corpus får vi inn unge skiløpere som er trent i senk, noen av dem helt nede i 12–13– års alderen. Og det bare fordi trenerne har hørt om prinsippene til Helgerud og Hoff, eller fordi langrennstreneren har fortalt dem at de må trene mye mengde i tillegg til hard intervalltrening. – Hvorfor er terskeltrening å foretrekke? – Den totale treningstiden hjerte og muskula- tur blir utsatt for under høyintensiv trening i intensitetssone fire og høyere, blir for kortvarig til å gi tilstrekkelig treningseffekt hos hjertefriske mennesker. Det er bedre å senke intensiteten litt, APRIL / MAI 2011 – MAGASINET PLOT Sindre må løpe alene når Sondre blir slått ut og må holde sengen. gjerne til rundt anaerob terskel, og i stedet for å kjøre bare fire intervaller, forsøke seg på førti intervaller. Trondheimsgruppen har nylig kommet til at én ganger fire minutter er like bra som fire ganger fire minutter. Hva om de kuttet ut den siste firemi- nutteren? Kanskje finner de ut at det kun var oppvarmingen som ga effekt. – Men de har jo trent fotballag med stort hell? – Fotballspillere blir i bedre form uansett hvordan de trener kondis. Det skal ikke så mye til å få en fotballspiller i bedre form, det skal mye mer til for å utvikle kondisjonen hos en løper som trener løpespesifikt hver eneste dag. – Men hva er det som gjør at kenyanerne er best? Flere trener jo som dem? – Om du tjener to hundre kroner, blir fem tusen veldig mye penger. Vinner du New York Marathon, får du nesten én million. Da blir det attraktivt å – Vekt er viktig i løping. Frank Evertsen løpe. Og vekta, dessuten: De har så tynne armer og ben at de beveger seg lett. Det er provoserende å si det, men vekt er viktig i løping. Det er viktig å spise, men man må spise og trene seg slank. Det finnes ferske eksempler på at norske løpere har løpt skoa av seg. De trente hardt og spiste lite. Mange brenner lyset i begge endene, sier Frank. Sindre og Sondre tar en siste slurk av vannflas- kene sine. Sindre skal ta kvelden. Sondre går ut av hotellet, han skal spise på en lokal restaurant. Selv- sagt godkjent av mennesker guttene stoler på. – Ses i morgen klokken sju. Presis, sier Frank småstrengt og smiler til sine løperhåp. SOLEN TREKKER SITT finmaskete slør over Riftdalen. En ny dag. Nytt blodslit. Og langt der framme: Belønningen. Et internasjonalt mesterskap, en god plassering, men det er også alt. 99 98
Page 1 and 2: HVITE MENN KAN IKKE LØPE NORGES ST
Page 3 and 4: Verdens beste langdistanseløpere k
Page 5 and 6: HVIS DU LØPER MARATON PÅ UNDER TO
Page 7 and 8: For rundt hundre år siden var det
Page 9 and 10: pauser, da New Zealand og Australia
Page 11 and 12: DEN IDEELLE FORMEN PÅ LEGGEN TIL E
Page 13: Noen har krøpet inn på rommene fo

magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?