magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
(Topp) «Kip» Keno har drept fire leoparder med bare hendene og et hvitt tørkle. (Bunn) Det er heller <strong>ikke</strong> veldig lett å få tak i ham nå for tiden.<br />
mot den rødglødende jorda. Ingen som kutter nav-<br />
lestrengen til egen utmattelse med håndflaten,<br />
mens de gnir rester av snørr på shortsen. Kanskje<br />
skjer det bare et par<strong>–</strong>tre ganger i <strong>løpe</strong>t av tre uker.<br />
Opp Riftdalen. Men stort sett <strong>ikke</strong> et eneste kny.<br />
Det er kontroll, kontroll, kontroll.<br />
Kontroll som lefler med galskap.<br />
Gale <strong>menn</strong>esker er gjerne fortapt i fantasier,<br />
men denne kroppslige manien setter varige bren-<br />
nemerker. Det bevegelsesmønsteret som Sindre og<br />
Sondre stadig repeterer, én fot foran den andre, er<br />
nettopp den gjentagelsen som gir livet tyngde. Det<br />
er her lykken ligger, i det øyebl<strong>ikke</strong>t tilværelsens<br />
sand vendes igjen og igjen.<br />
Vi andre sitter dønn fast i et prosjektsamfunn,<br />
der alt er midlertidig, men likevel gørr kjedelig.<br />
Sindre og Sondre er våre rake motsetninger.<br />
Det er nærliggende å tro at atleter som dem<br />
streber og trener knallhardt hele tiden. På et vis<br />
gjør de det, men det er en annen type hardtrening.<br />
De velger den seige metoden. Å<br />
la kroppen venne seg til sakte<br />
juling. Som å steke kjøttet lenge<br />
under svak, stigende varme.<br />
Det er flere grunner til at de<br />
velger akkurat denne trenings-<br />
formen. Hard trening krever<br />
mer hvile enn rolig trening og<br />
fører derfor til mindre trening. Det er <strong>ikke</strong> bra for<br />
utøvere som vil bli best mulig. For løping er viten-<br />
skapen om hjertet. Allerede på seksti prosent av<br />
maksimal puls fylles hjertekamrene med maksi-<br />
malt blod. Flimmerveggene strekkes, og hjertet får<br />
kjørt seg selv om det <strong>ikke</strong> kjennes slik. Dessuten:<br />
Kvantitet er også kvalitet. Å <strong>løpe</strong> rolig når man<br />
skal, gjør det lettere å kjøre på når det trengs. Laps-<br />
kaustrening, for hardt eller for rolig, fører ingen<br />
steder hen. Og <strong>kan</strong>skje viktigst av alt; på en tikilo-<br />
meter foregår 97 prosent av løpingen under mel-<br />
kesyreterskelen. Det er her treningsinnsatsen<br />
settes inn, nettopp fordi det er i aerob sone det er<br />
flest sekunder å hente <strong>–</strong> <strong>ikke</strong> på de tre resterende<br />
prosentene, der det <strong>løpe</strong>s med syre i kroppen.<br />
<strong>–</strong> Selv når vi trener hardt, <strong>løpe</strong>r vi så å si aldri<br />
med melkesyre. Altfor mange tror kondisjonstre-<br />
ning dreier seg om å peise på. Vi velger å <strong>løpe</strong> med<br />
kroppen, <strong>ikke</strong> mot den, sier Sondre.<br />
Det er derfor Frank renner rundt med laktat-<br />
måleren; for å holde melkesyra på avstand. Sleivete<br />
sagt er laktat melkesyras vonde tvillingbror. Når<br />
kroppen får nok oksygen, brytes glykogen ned til<br />
pyruvat. Men idet tempoet stadig økes på en jog-<br />
getur, vil det før eller siden dannes laktat og hydro-<br />
genioner. Miljøet musklene skal jobbe i, blir surt.<br />
Man <strong>kan</strong> sammenligne konsentrasjonen av laktat<br />
i en kropp med en bil som kjører med håndbrekket<br />
på. Med lite laktat merkes det knapt at det lugger,<br />
og <strong>løpe</strong>turen går greit og ledig. Men er belastningen<br />
stor nok eller håndbrekket dras mer til, begynner<br />
det å bli tungt å <strong>løpe</strong> <strong>–</strong> og før du aner det, er det<br />
full stopp. For<strong>løpe</strong>t til en klassisk laktatmåling ved<br />
stadig økende hastigheter er som befolkningsut-<br />
viklingen. Først jevn og lett stigende, siden rett til<br />
himmels.<br />
Tilbake på hotellet er trener Frank Evertsen<br />
<strong>ikke</strong> til å r<strong>ikke</strong>.<br />
<strong>–</strong> Selv jeg <strong>kan</strong> slå Usain<br />
Bolt på tusenmeteren.<br />
Trener Frank Evertsen<br />
<strong>–</strong> Selv jeg <strong>kan</strong> slå Usain Bolt på tusenmeteren.<br />
<strong>–</strong> Du er sjanseløs, sier Sindre og ler.<br />
<strong>–</strong> Bolt <strong>kan</strong> knapt <strong>løpe</strong> tusen<br />
meter, sier Frank.<br />
<strong>–</strong> Bolt er en ganske god<br />
400<strong>–</strong>meter<strong>løpe</strong>r…<br />
ham. Bare gi meg litt trening.<br />
<strong>–</strong> Hva hjelper det når han<br />
<strong>ikke</strong> klarer å <strong>løpe</strong> én kilometer?<br />
Nei, tre minutter på kilomete-<br />
ren, da vil jeg garantert slå<br />
Få vet like mye om kenyanske <strong>løpe</strong>re som<br />
Frank. Få er så omstridt som trener som ham. Han<br />
har alltid gått sine egne veier og fått på pukkelen.<br />
Ved tusenårsskiftet inngikk treneren et samarbeid<br />
med Marius Bakken. Det gikk fløyten på grunn av<br />
beskyldninger om jerninjeksjoner uten samtykke<br />
fra Franks tidligere arbeidsgiver, Olympiatoppen.<br />
Etter to magre sesonger for Bakken begynte Frank<br />
å trene ham i hemmelighet. Samarbeidet endte med<br />
nordisk rekord på femtusenmeteren. I dag er Frank<br />
trener for Sindre og Sondre. I tillegg jobber han<br />
som fysiolog på Magnat Corpus, der han hjelper<br />
skakkjørte idrettsutøvere. I tyve år har Frank opp-<br />
daget og trent kenyanske topp<strong>løpe</strong>re som Sammy<br />
Kipketer, John Kibowen, Vivian Cheruiyot, Abra-<br />
him Cherono. Navnene klinger godt for kjennere:<br />
De er topp<strong>løpe</strong>re, verdensmestere.<br />
<strong>–</strong> Jeg legger vekt på mye trening like over og<br />
under melkesyreterskelen, kombinert med litt rolig<br />
97<br />
96