går det unna. Ved et raskt gløtt på krop- pen til en kenyansk langdistanse<strong>løpe</strong>r vil man oppdage at den er bygd for stor fart over lange distanser. Hodet <strong>kan</strong> ha et barnslig preg over de ekstremt smale skuldrene, men idet kenyaneren setter de tynne bena i bevegelse, vil de fleste stå og måpe. Godt trente mosjonister <strong>kan</strong> <strong>kan</strong>skje holde følge med en topp- trimmet versjon i én kilometer. Tenk 42 kilometer framover, i en fart på tjue kilometer i timen, og en begynner å ane konturene av hvilken prestasjon det er snakk om. Larsen mente likevel at genet<strong>ikke</strong>n alene <strong>ikke</strong> kunne være hele svaret på <strong>løpe</strong>rgåten, fordi atleter fra andre nasjoner også er tynne og hengslete. Da forskeren sammenlignet trenings- metodene, oppdaget han at kenyanerne utførte en større andel av treningen tett opptil maksimalt oksygenopptak enn konkurrentenes. De kunne dermed pre- stere bedre på et høyere nivå når det virkelig gjaldt. En annen positiv effekt med såpass mye høyintensiv intervall- trening, er at fettforbrenningen er høy- ere enn ved annen trening. Andre forskere mener også å ha fun- net ut at afri<strong>kan</strong>ere som er født og opp- vokst i høyden, tåler hardtrening bedre enn atleter som er bosatt på lavlandet. Kenyanerne <strong>kan</strong> i større grad peise på og likevel være i stand til å restituere seg raskere enn sine konkurrenter. Men hvorfor er da <strong>ikke</strong> de aller beste <strong>løpe</strong>rne like gjerne fra Nepal eller Andesellene? Ligger svaret på gåten i så fall i kosten? Tradisjonelt har nadiene spist mye ubehandlet melk og blod i tillegg til kjøtt, men de har også spist korn i lange tider. Kalenjin<strong>–</strong>folket eter stort sett lokalt dyrket mat, som mais, hodekål, hvete og biff <strong>–</strong> i tillegg til å dr<strong>ikke</strong> melk, kaffe og te. Inntaket av karbohydrater er høyt, rundt sytti prosent, mens andelen av fett er nede i sytten prosent. Det er grunn til å tro at kenyanerne <strong>ikke</strong> har et tilstrek- <strong>–</strong> Forklaringen er så enkel at konkurrentene <strong>ikke</strong> vil innse det. Brother Colm Uansett hvor mye Sindre <strong>løpe</strong>r, vil det trolig alltid finnes en mengde kenyanere over ham på resultatlisten. kelig kosthold målt i mineraler og vitaminer, ifølge Verdens Helseorganisasjon. Men de har masse ugali. Etter hardtrening er det om å gjøre å sluke karbohydrater for å erstatte glykogen kjapt for å bli bedre rustet til neste treningsøkt. Mais har en nærmest optimal evne til å erstatte glykogenet. Ugali er en enkel rett full av mais, litt vann og en smule salt, med konsis- tens som en sandstein, full av karbohydrater og lite fett. Det er også kjent at kenyan- ske topp<strong>løpe</strong>re <strong>ikke</strong> er redde for å spise seg opp ti<strong>–</strong>tolv kilo før de igjen går i gang med hardtreningen til neste sesong. Kan hemme- ligheten ligge her? Svenske Bengt Salin har sjekket kenyanske stor<strong>løpe</strong>re opp mot s<strong>kan</strong>dinaviske topp- <strong>løpe</strong>re og deres evner til å omsette fett til energi i APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT legg<strong>–</strong> og lårmusklene. Den såkalte HAD<strong>–</strong>enzym<strong>–</strong> aktiviteten var tjue prosent bedre hos kenyanerne i lårmuskulaturen og hele femti prosent bedre i leggene. Det viser seg altså at de utnytter fettet mer effektivt enn oss. Men dette avviket gjelder svarte <strong>løpe</strong>re over hele verden har Timothy Noa- kes, professor ved Universitetet i Cape Town, fun- net ut, og da er vi nesten like langt. Bortsett fra at vi vet at <strong>hvite</strong> <strong>menn</strong> <strong>ikke</strong> <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong>. Andre forskere mener ankelleddets plassering er unikt for øst<strong>–</strong>afri<strong>kan</strong>erne, og at det er derfor kenyanerne <strong>løpe</strong>r fra alle. Ja? Eller rører de seg bare mer enn alle andre? I Kenya har bare femten av tusen <strong>menn</strong>esker bil. Det er langt til og fra skole. Er det svaret? Hvis en skal støtte seg til forskning og vage antagelser, vil en likevel kunne si noe? At noen underernærte kenyanere fra en bestemt stamme <strong>løpe</strong>r hardere enn alle andre i høyden og derfor oppnår drømmeresultater? Og det store spørsmålet: Kan Sindre og Sondre i <strong>løpe</strong>t av oppholdet ta igjen noe av forspranget? Ved å trene hardt og lenge? Samtidig må de finne en balanse. Det er lett å bli syk i høyden og varmen. Et glass urent vann <strong>kan</strong> være nok. PASTOR COLM O’CONELL humrer godt mens han lener seg bakover i den kubistiske godstolen, som står sentralt plassert i stua. <strong>–</strong> Folk har kommet med all slags mulige forklaringer på hvorfor kenya- nerne er best. Noen tror det skyldes gener, andre påstår det er maten. Eller høyden, og jeg vet <strong>ikke</strong> hva. Han lener seg framover. <strong>–</strong> Jeg skal avsløre hemmeligheten: Hardt arbeid og svette. Ikke noe annet. Forklaringen er så enkel at konkurrentene <strong>ikke</strong> vil innse det. Mange regner pastor O’Conell, på fol- kemunne Brother Colm, for å være man- nen som har æren for at kenyanerne i dag dominerer langdistanseløping. Den seksti år gamle iren kom til knøttlille Iten i Rift- dalen, tre mil nordøst for Eldoret, for å undervise på St. Patrick School på midten av 1970<strong>–</strong>tallet. I dag har han trent over tjue olympiske mestre og flere verdensmestere. St. Patrick School planter et tre for hver tidli- gere elev som har tatt en OL eller VM<strong>–</strong>medalje, og suksessen vokser inn i himmelen. Selv om pastoren bare labber rundt i landsbyen i førti minutter hver morgen, og er så langt fra en atlet det er mulig å komme, er det også blitt plantet et tre i hans navn. Men Brother Colm vil <strong>ikke</strong> ta æren for det kenyan- ske <strong>løpe</strong>reventyret. <strong>–</strong> Nei, nei, nei. Da jeg landet i Kenya i 1976, vis- ste jeg så å si ingenting om løping. Jeg kom til rik- tig sted på riktig tidspunkt. Jeg skulle egentlig bare være lærer i geografi, sier han. Geografi ble til fotball, fotball til løping. Nå er Brother Colm pensjonert rektor <strong>–</strong> men fortsatt den ubestridte <strong>løpe</strong>rtreneren. Da han kom hit, lå det kenyanske <strong>løpe</strong>rlandslaget brakk. Kipchoge «Kip» Keno (1940 <strong>–</strong> ) tok gull på 1500<strong>–</strong>meteren i Mexico- 89 88
DEN IDEELLE FORMEN PÅ LEGGEN TIL EN LANGDISTANSELØPER ER SOM ET VINGLASS. TYNN NEDERST, MED EN TYDELIG DEFINERT MUSKEL PÅ TOPPEN.
Change language