magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
magasinet plot – hvite menn kan ikke løpe
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
HVITE<br />
MENN<br />
KAN IKKE LØPE<br />
NORGES STØRSTE LØPERTALENTER<br />
BLIR ALDRI BEST I VERDEN.
TEKST: ØYSTEIN LIE<br />
DETTE ER AFRIKA. Rød og tørr sand. Tjue<br />
svale varmegrader to tusen meter over<br />
havet. Endeløst landskap.<br />
Klokka er sju. Solkula stiger sakte, morgenlyset<br />
er oransje og tynnslitt. Fraværet av <strong>menn</strong>esker er<br />
både behagelig og lett skremmende. Kyrne står<br />
urørlig under trærne, som om de tilhører en annen<br />
verden, og stirrer dumt på de bleke <strong>menn</strong>eskeskik-<br />
kelsene som traver forbi.<br />
De to utropstegnene i hori-<br />
sonten er Sondre Norstad Moen<br />
(19) og Sindre Buraas (21). Langt<br />
der framme ser de OL i London i<br />
2012.<br />
Den kenyanske høysletten<br />
utenfor byen Eldoret, en times flytur fra Nairobi,<br />
ligger forlatt og øde. Maisplanter, vaiende trær. Det<br />
er ingenting spesielt med denne landeveien. Det<br />
kunne ha vært en hvilken som helst hullete, støvete<br />
vei i Afrika, men for Sindre og Sondre er denne<br />
veien forbindelsen til noe som er større enn dem<br />
selv.<br />
Sett passerspissen i sentrum av denne lille byen<br />
og tegn en sirkel på fem<strong>–</strong>seks mil. Det er her ver-<br />
dens beste <strong>løpe</strong>re holder til.<br />
Og to norske gutter.<br />
Sindre og Sondre er to av Norges fremste lang-<br />
distansehåp. De tilbakelegger åtte tusen kilometer<br />
hver i året, femten ganger strekningen Trondheim<strong>–</strong><br />
Oslo. Og tre<strong>–</strong>fire ganger i året drar de til Kenya på<br />
treningsleir.<br />
FOTO: TROND SØRÅS<br />
RESEARCH: MARTHE LEIN<br />
Tre ukers blodslit står for tur, der den ene dagen<br />
er en reprise av den forrige: En times <strong>løpe</strong>tur på<br />
tom mage idet sola er i ferd med å stå opp. Omelett<br />
og bacon til frokost og lunsj, tre etasjer opp til<br />
hotellrommet for å hvile. En ny <strong>løpe</strong>tur før dags-<br />
lyset forsvinner. Sjangle tilbake til hotellet i skum-<br />
ringen, fylle på med kjøtt og være i seng rundt ti.<br />
Dele hotellrom på tjue kvadrat, dager i strekk,<br />
netter med ørepropper. Uten venner og familie. Et<br />
frivillig fengsel, et helvete, et moderne Sisyfos<strong>–</strong><br />
arbeid. Hardtrening virker å kreve en spesiell type<br />
kjedsomhet, en destillert form for monotoni som<br />
Det er her verdens bee<br />
<strong>løpe</strong>re holder til.<br />
Og to norske guer.<br />
skaper en hang til å dreie<br />
livet i en bestemt retning, og<br />
som avler et hat mot å lide<br />
nederlag.<br />
Sindre og Sondre i<br />
samme takt på den hullete,<br />
røde <strong>løpe</strong>ren, som snorrett<br />
snitter landskapet i to. Vinden rasler i maisplan-<br />
tene. Sondre lett foroverbøyd med ungdommelig<br />
iver og alvor. To steg foran Sindre, som om han<br />
alltid vil videre, nærmest utålmodig for all tiden<br />
og mulighetene som ligger foran ham. Sindre med<br />
lut rygg, fremskutt hake og antydning til ufrivillig<br />
og smittende glis, det komiske forsterket av lange,<br />
slanke ben som keitete lander litt på tvers idet de<br />
treffer bakken.<br />
I øst eter sola seg igjennom skumringen. Lyset<br />
slår plutselig nedover, og det er som om sola aldri<br />
har vært borte. Lange skygger forsvinner, og hva<br />
er det som titter fram fra buskene, bak et begyn-<br />
nende mylder av farger, skur og ukjente lyder?<br />
<strong>–</strong> Ya mu ne, roper Sondre på swahili og hilser<br />
med høyre hånd.<br />
To pjokker i skoleuniform og røde sandaler vin-<br />
ker tilbake.<br />
<strong>–</strong> Chamgei, gauler de.<br />
<strong>–</strong> Mzungu, sier de til hverandre og legger på<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
sprang etter de merkelige, <strong>hvite</strong> <strong>menn</strong>ene. Passerer<br />
dem.<br />
<strong>–</strong> Se på dem, sier Sondre. <strong>–</strong> Føttene er nesten<br />
<strong>ikke</strong> en gang i bakken. Og de tynne bena, så lette<br />
steg. De er født til å <strong>løpe</strong>.<br />
LANGT DER FRAMME står en bil malplas-<br />
sert i et veikryss. Ut stiger treneren, nam-<br />
sosingen Frank Evertsen, som de siste tjue<br />
årene jevnlig har reist sørover. Han har trent og<br />
vært manager for en rekke kenyanske topp<strong>løpe</strong>re<br />
g drevet forskning på superatletene. Det har fore-<br />
løpig resultert i en halvferdig doktorgrad om hvor-<br />
dan musklene reagerer på trening. Eller mer<br />
presist; hvordan trene på riktig intensitet.<br />
Frank er på platået for å hjelpe guttene opp og<br />
fram, men det er like greit å si det som det er: Det<br />
vil være et under hvis Sindre og Sondre blir best i<br />
verden. Sølv og bronse i et mesterskap utenfor<br />
Europa er også å tro på mirakler. Hvis våre håp<br />
trener klokt i mange år, og på en god dag pr<strong>ikke</strong>r<br />
inn toppformen, <strong>kan</strong> de havne blant de tjue beste<br />
i et OL eller VM. Ser de videre oppover på resul-<br />
tatlista, vil de lese afri<strong>kan</strong>ske navn og likevel være<br />
fornøyde. En 19. plass i et internasjonalt mester-<br />
skap vil være en bragd.<br />
Sindre og Sondre <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong>. Ingen europeisk<br />
junior<strong>løpe</strong>r slår Sondre på fem<strong>–</strong> og titusenmeteren.<br />
I or, fortsatt som junior, debuterte Sondre i sitt<br />
første senior<strong>–</strong>EM i Barcelona. Der ble han nummer<br />
orten på titusenmeteren. Men med afri<strong>kan</strong>ere på<br />
startstreken er det mye verre å hevde seg. I or løp<br />
han inn til 21. beste tid i verden på tre tusen meter<br />
blant juniorene. På favorittdistansen, femtusen,<br />
Sindre Buraas (til venstre) og Sondre Norstad Moen <strong>løpe</strong>r to til tre mil hver dag. Alltid i skumringen.<br />
73<br />
72
Verdens beste langdistanse<strong>løpe</strong>re kommer fra Riftdalen. Ni av ti verdensrekorder på maraton er satt av kenyanere.<br />
rangeres han <strong>ikke</strong> engang blant de tretti. Snart blir<br />
han senior, og nivået heves ytterligere et par<strong>–</strong>tre<br />
hakk.<br />
Sindre er juniorverdensmester i kuriositeten<br />
motbakkeløp, men <strong>kan</strong> også <strong>løpe</strong> flatt. I or kom<br />
han inn som 14. mann på femtusenmeteren under<br />
EM i Barcelona. I desember samme år ble han num-<br />
mer åtte i terreng<strong>–</strong>EM for juniorer under 23 år i<br />
Portugal.<br />
Det høres <strong>kan</strong>skje middelmådig ut. Nord<strong>menn</strong><br />
er vant til å se egne utøvere stå øverst på pallen,<br />
men <strong>kan</strong>skje glemmer vi at få <strong>kan</strong> gå fort på ski, og<br />
at nesten alle <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong>.<br />
Det eneste som trengs er et par sko. Nei, <strong>ikke</strong><br />
det en gang. Bare to ben, lunger og en ubeskrivelig<br />
vilje. Hadde de valgt taktisk og økonomisk, burde<br />
Sindre og Sondre <strong>kan</strong>skje ha fortsatt med langrenn.<br />
Overlatt løpingen til afri<strong>kan</strong>erne. Sindre fra tett-<br />
stedet Buraas i kommunen med mest skog per inn-<br />
bygger; Hurdal i Akershus. Sondre oppvokst ved<br />
en høyblokk i bydelen Risvollan i Trondheim. Begge<br />
oppfostret rett ved marka og for få år siden svært<br />
lovende langrenns<strong>løpe</strong>re.<br />
Kunne de blitt Norges nye folkehelter?<br />
Det er som å spørre støvet som overvelder dem<br />
idet en lastebil uten bakdør humper forbi, fullastet<br />
med veivende kenyanere. Sondre <strong>løpe</strong>r opp på en<br />
forhøyning like ved. Sindre hoster og spurter med<br />
bøyd nakke over til den andre siden av veien.<br />
Frank legger to laktatmålere møysommelig på<br />
bilpanseret. Vinker først inn Sondre. Guttene får<br />
et stikk hver i fingeren og kretser rundt bilen til<br />
målingene blir ferdige.<br />
<strong>–</strong> Grei intensitet. Fortsett like rolig, roper<br />
Frank og vinker dem videre innover platået.<br />
Medvinden i ryggen holder samme fart som<br />
<strong>løpe</strong>rne, det virker som om lufta står stille. Sindre<br />
tar et hurtig drag over pannen med høyre hånd-<br />
flate. Temperaturen stiger, og de smelter. Sympto-<br />
mene på tidlig utmattelse begynner å vise seg. Små<br />
svettedråper på baksiden av nakken. Trøyer med<br />
en anelse mørkere felt på. Kroppene koker ut salt.<br />
Mineraler forlater små porer i huden, går gjennom<br />
tekniske <strong>løpe</strong>skjorter som transporterer svetten<br />
stadig utover og lager avtrykk av <strong>hvite</strong> saltkrystal-<br />
ler ytterst i trøyene. Feromoner skilles ut, men<br />
denne svetten er <strong>ikke</strong> et lokkemiddel. Det er en helt<br />
annen dunst. Dunsten av monotoni.<br />
Sindre og Sondre tar av fra veien og følger en<br />
smal sti. To skjeletter nærmer seg med raske steg<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
på den ujevne, røde <strong>løpe</strong>ren, fullt påkledde tross<br />
varmen. Vinden samler seg opp på baksiden av<br />
bulende, knallrøde treningsjakker.<br />
men.<br />
<strong>–</strong> De ser gode ut, sier Sondre med alvor i stem-<br />
<strong>–</strong> Your first run today, spør han og stanser.<br />
En kort seremoni: Løperne håndhilser på hver-<br />
andre. Løper videre.<br />
<strong>–</strong> Dæven, så tungt det er å puste, sier Sondre<br />
etter en lengre tids stillhet.<br />
To tusen meter over havet blir blodet gradvis<br />
tykkere, og tykkere blod gir bedre kondisjon.<br />
Det kalles høydetrening. Lufta Sindre og Son-<br />
dre puster inn, treffer først munnsvelget, tvinger<br />
seg siden nedover luftrøret, ut i lungetreet gjennom<br />
bronkier og bronkioler, før oksygenet til slutt tref-<br />
fer alveolene, det ytterste lungevevet.<br />
Det er der mirakler skjer.<br />
Oksygenet pipler ut av alveolene for så å hekte<br />
seg på de røde blodcellene. Blodet fylles med oksy-<br />
gen og fosser rundt i kroppen. Femti liter per<br />
minutt, som å skru en kran på full guffe.<br />
På to tusen meters høyde er det som om lun-<br />
gene er i ferd med å klappe sammen. Det sies at<br />
kroppen er en vedovn. Det spiller ingen rolle hvor<br />
god veden er, hvis det <strong>ikke</strong> tilføres luft. Kroppen<br />
forsøker å tilpasse seg den nye virkeligheten ved å<br />
produsere enda flere røde blodceller. Det tar dager<br />
å finne den nye likevekten.<br />
Men høydetrening er en vanskelig balanseø-<br />
velse. Et lite feiltrinn <strong>–</strong> et litt for dårlig kokt måltid,<br />
et urent glass vann, for mye sol <strong>–</strong> <strong>kan</strong> ødelegge hele<br />
oppholdet og sette guttene flere uker tilbake midt<br />
i den viktige grunntreningen. Og hele oppholdet,<br />
alle timene med trening, terping, kjedsomhet, blir<br />
meningsløst. Det skal så lite til. For et par år siden<br />
lå Sondre litt for lenge i sola uten solkrem, tenkte<br />
at det kunne være fint med litt farge på den vin-<br />
terbleke kroppen. Resultatet var vannblemmer,<br />
infeksjoner og spolert sesong.<br />
DAGEN HAR BEGYNT, veien er full av folk<br />
og fe. På venstre side vagger en haug med<br />
greiner fra side til side, mens støvet fyker<br />
bakover. I buskaset skimtes to tynne armer. En ung,<br />
krumbøyd kvinne holder opp hele bunten, fôr til<br />
dyra. Flere kenyanske <strong>løpe</strong>re, den ene med hurti-<br />
gere steg enn den andre, suser forbi i motsatt ret-<br />
ning. Noen <strong>løpe</strong>r alene, andre i en flokk på fire<strong>–</strong>fem.<br />
Hvis man lukker øyne og ører og kun kjenner på<br />
75<br />
74
Det kryr av folk som går langs de kenyanske veiene. Kanskje er det derfor de har så god kondis? Men det finnes da biler også.<br />
dragsuget, kunne man ha forvekslet dem med et<br />
uforklarlig vindblaff som streifer anklene og vars-<br />
ler om at uværet er på vei.<br />
Men her er det ingen skyer,<br />
og Sondre stinker solkrem.<br />
<strong>–</strong> Det er greit nok å <strong>løpe</strong> i<br />
Nordmarka, men her føler jeg<br />
meg løftet opp. Med en ny hori-<br />
sont, sier Sindre.<br />
<strong>–</strong> Å <strong>løpe</strong> her er som å <strong>løpe</strong><br />
tilbake i tid. Forbi jordhus og se<br />
en helt annen verden enn den jeg er vant til<br />
hjemme. Slippe å <strong>løpe</strong> på asfalt. Her er jorden myk<br />
samme hvor jeg setter bena mine, sier Sondre.<br />
<strong>–</strong> Men det er <strong>ikke</strong> det viktigste. Det er her de<br />
aller beste <strong>løpe</strong>rne kommer fra, og vi trener etter<br />
de samme prinsippene som kenyanerne. Skal jeg<br />
ha en mulighet, må jeg opp i høyden og trene.<br />
Sindre ser på pulsklokka.<br />
<strong>–</strong> Pulsen min er allerede<br />
oppe i 124. Vi må senke<br />
tempoet lt.<br />
Sindre Buraas<br />
<strong>–</strong> Pulsen min er allerede oppe i 124. Vi må senke<br />
tempoet litt. Dagens første økt er snart over. Ned<br />
den siste bakken nå, hvor en<br />
gjeng kenyanere <strong>løpe</strong>r bakke-<br />
drag.<br />
<strong>–</strong> Det beste med å <strong>løpe</strong> er at<br />
man får tid til å tenke.<br />
Sindre sakker av.<br />
<strong>–</strong> Går alltid de siste meterne<br />
til hotellet. Det er blitt en vane.<br />
Ved portvakten går en kvinne forbi. På hodet<br />
bærer hun en kurv med bananer, som st<strong>ikke</strong>r opp<br />
én og én mot himmelen. Hun stopper ved drosjen<br />
som står oppstilt tett ved, plukker en banan og gir<br />
den til sjåføren. Med et par slanter ekstra spaserer<br />
hun videre, mens vinden tar et sørgmodig grep i<br />
det blå silkeskjørtet hennes. Sondre tøyer leggen<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
Trener Frank Evertsen (i midten) sørger for at Sindre <strong>løpe</strong>r med riktig intensitet.<br />
ved foten av en slitt søyle, full av den milde opp-<br />
stemtheten som strømmer gjennom kroppen etter<br />
treningsøkta.<br />
Med kv<strong>ikke</strong> skritt går Sindre og Sondre inn på<br />
hotellet. Klokka er kvart over åtte. Dagen er for<br />
lengst i gang.<br />
HOTEL SIRIKWA, SOM ligger i ut<strong>kan</strong>ten<br />
av det som <strong>kan</strong> kalles sentrum, har tatt<br />
sitt navn fra en stamme som holdt til i<br />
området tidlig på 1700<strong>–</strong>tallet. Ved den enorme,<br />
sirkelrunde resepsjonen i mørkt tre, blinker tre<br />
falne stjerner fra en plansje. I adgangshallen hen-<br />
ger fiktive jakttrofeer i porselen. I et hjørne står to<br />
gamle datamaskiner med tunge, ovale skjermer,<br />
med et nett som sjelden virker.<br />
Rommene er store med hullete myggnetting<br />
over sengene. På nattbordet en bibel, en telefon. Et<br />
kjøleskap som <strong>ikke</strong> virker. Toalettet uten sete.<br />
Alt er som det skal være.<br />
En bil stanser utenfor hotellet. Førti liter vann<br />
og et tørkestativ bæres opp til rom 311.<br />
Tolv par sko ligger strødd utover det<br />
grønnbrune vegg<strong>–</strong>til<strong>–</strong>vegg<strong>–</strong>teppet, men det finnes<br />
en viss orden: Sindre er sponset av Asics, Sondre<br />
har utstyrsavtale med Nike. Men de får ingen pen-<br />
ger. Begge <strong>løpe</strong>r for klubben Vidar, som dekker<br />
reise og opphold. Fra Friidrettsforbundet og Olym-<br />
piatoppen får de cirka tretti<strong>–</strong>førti tusen kroner<br />
hver i året.<br />
I tillegg har Sindre en avtale med Dagens<br />
Næringsliv, som satser hardt på forbindelsen mel-<br />
lom protestantisk arbeidsetikk og egotripp. Jo flere<br />
medlemmer i DNAktiv, jo mer til Sindre, men han<br />
blir neppe rik av det alene.<br />
<strong>–</strong> Pappa er snill. Før NM i terrengløp sa han at<br />
77<br />
76
HVIS DU LØPER MARATON PÅ UNDER TO TIMER OG TI MINUTTER, ER DU SOM KENYANER NÆRMEST SIKRET FOR LIVET ØKONOMISK.<br />
TUSENVIS AV LØPERE MØTES HVER MORGEN I GRUPPER PÅ 15-50.
Kenyanske <strong>løpe</strong>re trener stort sett i tre økter hver dag. Mellom øktene gjelder det å gjøre så lite som mulig.<br />
jeg fikk tre tusen kroner hvis jeg vant, to for sølv<br />
og tusen for bronse. For å få inn noen ekstra slanter<br />
kjøper han av og til premier jeg vinner, sist en puls-<br />
klokke. Han fikk en grei pris, sier Sindre.<br />
Det er <strong>ikke</strong> fett for Sondre heller. Hans eneste<br />
private sponsor, en vannleverandør, har trukket<br />
seg. Men de har nok til å <strong>løpe</strong> og hamstre det som<br />
trengs. På et brunt bord ved et slitt speil står en<br />
boks jerntabeletter, c<strong>–</strong>vitaminer, Enervit<strong>–</strong>dr<strong>ikke</strong><br />
<strong>–</strong> dehydrert juice, mineralsalter, magnesium og<br />
kalium; særlig gunstig for å motvirke krampe. En<br />
svær bombe med proteinpulver tar nesten like mye<br />
plass som ernsynet. Innerst i en krok er medbrakt<br />
leverpostei og makrell i tomat stablet i høyden.<br />
Noen overmodne bananer er slengt oppå et tomt<br />
askebeger. Sondre har tatt med Tempur<strong>–</strong>pute<br />
hjemmefra.<br />
<strong>–</strong> Jern <strong>kan</strong> en aldri få nok av. Er det <strong>ikke</strong> sånn<br />
da, spør Sindre henvendt til Sondre.<br />
Sondre svarer <strong>ikke</strong>, han pimper vann fra en<br />
tiliters-dunk.<br />
<strong>–</strong> Jeg har forstått det sånn at i høyden produ-<br />
seres det store mengder røde blodlegemer, og at vi<br />
derfor har et naturlig høyt forbruk, fortsetter Sin-<br />
dre.<br />
<strong>–</strong> Vi puster mye mer i høyden, sier Sondre mel-<br />
lom slurkene.<br />
<strong>–</strong> Proteinpulver?<br />
<strong>–</strong> For raskere restitusjon, for eksempel når vi<br />
<strong>løpe</strong>r opp Riftdalen én gang i uka. Vi starter i bun-<br />
nen av dalen og <strong>løpe</strong>r oppover i tjueén kilometer.<br />
Er helt dau etterpå, sier Sindre.<br />
Det er noe veldig norsk over guttene her de sit-<br />
ter, litt fortapt, i Kenya. Kunne <strong>ikke</strong> disse to ner-<br />
dene heller ha spilt baseball eller sittet i <strong>kan</strong>tina<br />
med andre studenter og slarvet? Gått på fylla i<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
helgene, tatt en øl selv på en torsdag og <strong>kan</strong>skje<br />
hatt tid til damer? Spist potetgull, en pizza i ny og<br />
ne? I stedet ramser de opp kenyanske <strong>løpe</strong>rnavn<br />
og <strong>kan</strong> deres personlige rekorder på rams.<br />
<strong>–</strong> Jeg prøver å bli så seriøs som mulig. Planleg-<br />
ger alltid dagen ut fra trening og legger meg tidlig,<br />
slike ting. Men det er mer ekstremt her i Kenya,<br />
sier Sondre.<br />
Det eksistensielle spørsmålet trenger seg på.<br />
Hvor bra <strong>kan</strong> de bli? Hvor fort<br />
<strong>kan</strong> en hvit mann <strong>løpe</strong>? Spørs-<br />
målet gnager dem, hele tiden.<br />
<strong>–</strong> Det er litt vanskelig å<br />
svare på. Forklaringen på at<br />
kenyanerne <strong>løpe</strong>r raskere, er<br />
<strong>ikke</strong> bare at de er mørke og har<br />
tynnere legger. En vet aldri, men blir jeg blant de<br />
ti beste, er det en kjempeprestasjon. Ellers blir alt<br />
bare nederlag, sier Sondre og setter seg på <strong>kan</strong>ten<br />
av sengen og masserer venstre legg.<br />
<strong>–</strong> Jeg vet at det bare er vinneren, til nød de som<br />
tar medalje, som får oppmerksomhet. Løping er<br />
den idretten som er vanskeligst å hevde seg i. Du<br />
har en nøye oppmålt distanse å forholde deg til, og<br />
tiden du bruker, forteller hvor god du er. Selv om<br />
det har regnet, og det er litt mer oksygen i lufta<br />
enn vanlig, må du fremdeles flytte føttene <strong>–</strong> også<br />
i nedoverbakke <strong>–</strong> og du må slå de andre. Du må<br />
være veldig god på ski for å vinne NM, men ski er<br />
uansett en miniputtidrett på verdensbasis.<br />
<strong>–</strong> Hvorfor lever dere som asketiske munker,<br />
som sier nei til livet uten å ha smakt på fruktene?<br />
<strong>–</strong> Av og til <strong>kan</strong> jeg tenke det samme. Jeg bruker<br />
fort tre timer på trening hver dag, og da tar jeg <strong>ikke</strong><br />
med styrke<strong>–</strong> og spentstrening, heller <strong>ikke</strong> uttøy-<br />
ning, dusj og forberedelser. Kunne hatt bedre<br />
karakterer på skolen, men det er verdt det, fordi<br />
det er en livsstil. Det er klin umulig å <strong>løpe</strong> mellom<br />
160 og 200 kilometer i uka uten at en selv vil det,<br />
men jeg må være realistisk. Går <strong>ikke</strong> rundt og tror<br />
at jeg <strong>kan</strong> bli verdensmester.<br />
å si:<br />
Han tar en liten slurk til, før han skynder seg<br />
<strong>–</strong> Jeg sier <strong>ikke</strong> at jeg <strong>ikke</strong> har en sjanse. Hvis jeg<br />
sier det, at jeg bare <strong>kan</strong> bli beste europeer, har jeg<br />
tapt allerede. Men jeg er <strong>ikke</strong> oppvokst i høylandet,<br />
to tusen meter over havet, og så tror jeg det hand-<br />
ler om genetikk.<br />
<strong>–</strong> Det frier lt<br />
å bygge hus her.<br />
Sindre Buraas<br />
Sondre reiser seg og går mot do.<br />
<strong>–</strong> Har du sett de kenyanske <strong>løpe</strong>rne? De fleste<br />
er et skjelett med muskler og skinn tredd utenpå.<br />
Å være lett er avgjørende for hvor raskt en <strong>kan</strong><br />
<strong>løpe</strong>. Både jeg og Sindre må ned noen kilo.<br />
<strong>–</strong> Ja, jeg må ned et par, sier Sindre, som ligger<br />
<strong>–</strong> uten et overflødig gram fett <strong>–</strong> henslengt på den<br />
andre sengen, surfer på nettet og gnafser i seg<br />
Macadamia<strong>–</strong>nøtter, kjøpt på supermarkedet for<br />
femti kroner kiloet. Nøttene er<br />
rike på kalsium og fiber og er<br />
blant de feteste nøttene som<br />
finnes, men inneholder sunt,<br />
umettet fett.<br />
Sondre, som har best tid på<br />
tikilometeren av de to, er klok-<br />
ket inn på 29.17 minutter på bane. Verdensrekor-<br />
den er tre minutter raskere. Det vil si at de blir tatt<br />
igjen med nesten tre runder.<br />
<strong>–</strong> Vi kaller det å bli lappet når noen blir tatt<br />
igjen med en runde. Eller rundingsbøyer, sier Sin-<br />
dre uten å se opp fra pc<strong>–</strong>skjermen.<br />
Men som det heter; de tar en sesong om gangen.<br />
I år er målet å kvalifisere seg til VM i Sør<strong>–</strong>Korea.<br />
Innen høsten er omme må de ha løpt ett sekund<br />
raskere for hver eneste runde. Greier de det, er OL<br />
i London så godt som i boks, siden kravet neppe vil<br />
forandre seg særlig på ett år. Men det må <strong>løpe</strong>s.<br />
Kenyanerne har et langt forsprang.<br />
Guttene vet <strong>ikke</strong> hvorfor de har dårligere for-<br />
utsetninger enn kenyanerne, men de mener pilene<br />
peker i to retninger; på det fordømte arv og miljø.<br />
<strong>–</strong> Å trene en uke her tilsvarer tre uker hjemme.<br />
Det er klart de har et forsprang. Høydetrening<br />
handler om å ta sekunder billigere. På en femtu-<br />
senmeter utgjør det et forsprang på tjue, <strong>kan</strong>skje<br />
tretti sekunder, sier Sondre.<br />
Sindre har hørt på mesteparten av samtalen og<br />
slengt inn en kommentar her og der. Kanskje har<br />
han grunnet mer på sine store plan:<br />
<strong>–</strong> Det frister litt å bygge seg et hus her og satse<br />
steinhardt. Det er nå vi har muligheten, det er nå<br />
vi er unge. Vi har vært inne på tanken i et par år.<br />
Et helt greit hus koster bare et par hundre tusen<br />
kroner. Jeg tror <strong>ikke</strong> vi kommer til å tape penger<br />
når vi en gang selger det.<br />
<strong>–</strong> Hva sier folk hjemme?<br />
<strong>–</strong> De lurer på om vi er blitt gale, sier Sindre.<br />
81<br />
80
For rundt hundre år siden var det finnene som visstnok hadde supergener, og derfor vant alt. Nå er det kenyanerne.<br />
<strong>–</strong> Foreldrene støtter meg. Jeg har hatt fremgang<br />
de siste par årene til tross for en del sykdom. Jeg<br />
vil se hvor god jeg <strong>kan</strong> bli, sier Sondre.<br />
De kjenner seg nesten som hjemme her.<br />
<strong>–</strong> Etter hvert er det blitt sånn at alle kjenner<br />
alle. Å flytte hit er <strong>ikke</strong> et så stort steg som det<br />
høres ut, sier Sindre, som allerede har fått et keny-<br />
ansk navn: Kip Too, som betyr født når gjester er i<br />
nærheten.<br />
<strong>–</strong> Vurderer å skrive Sindre «Kip Too» Buraas i<br />
passet. Men det hadde <strong>kan</strong>skje vært litt drøyt.<br />
Guttene labber ned tre etasjer. Trener Frank<br />
Evertsen sitter allerede krumbøyd over tallerke-<br />
nen. Formiddagssola er skarp, han har valgt et bord<br />
i skyggen utenfor restauranten, ved svømmebas-<br />
senget. Han hiver innpå anti<strong>–</strong>lavkarbo<strong>–</strong>diett med<br />
store mengder cola og toast med syltetøy.<br />
<strong>–</strong> Jeg skal <strong>ikke</strong> <strong>løpe</strong> fort. Men de skal, sier han.<br />
Betjeningen vet hva Sindre og Sondre skal ha<br />
uten at de trenger si noe. Spansk omelett og bacon,<br />
<strong>kan</strong>skje noen pølsebiter på si. Sondre forklarer at<br />
en brødskive med syltetøy til frokost betyr at tre-<br />
ningsdagen er så godt som spolert.<br />
<strong>–</strong> I begynnelsen var det litt hardt å kutte ut<br />
karbohydrater, men nå går det helt greit. Skal du<br />
ned i vekt, må du spise proteiner og fett, sier han.<br />
<strong>–</strong> Med lavkarbo tar kroppen energi rett fra fett-<br />
reservoarene, og du går ned i vekt. Så enkelt er det,<br />
forklarer Frank.<br />
<strong>–</strong> De spiser karbohydrater, men mindre enn det<br />
som anbefales. Det viktigste er å spise variert og<br />
balansert.<br />
Vinden blåser lett igjennom palmene og praten<br />
begynner å blafre av sted. Samtalen sveiper innom<br />
folk som hele tiden sitter på ræva, og om <strong>ikke</strong> fat-<br />
tigdom, så i hvert fall litt mer nøkternhet, har en<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
Det finnes bare 500 000 nandier. Likevel produserer de den ene topp<strong>løpe</strong>ren etter den andre.<br />
positiv effekt på folkehelsen.<br />
<strong>–</strong> Det kryr av folk som går i gatene, sier Sondre.<br />
<strong>–</strong> Og det er sjelden du ser feite kenyanere.<br />
Men toppidrett handler tross alt mindre om<br />
hva de andre måtte gjøre. Samtalen ender fort opp<br />
i en diskusjon om hvor gode Sindre og Sondre <strong>kan</strong><br />
bli. Det er <strong>ikke</strong> første gang, virker det som.<br />
<strong>–</strong> Ikke si det, sier Frank og ser opp fra bordet.<br />
<strong>–</strong> Hvorfor sier du det? Det er <strong>ikke</strong> forskjell på<br />
en som kommer på sjette og på førsteplass, så jevnt<br />
er det i toppen i internasjonal løping. Det er fullt<br />
mulig for dere å <strong>løpe</strong> under 13.10 på femtusenme-<br />
teren. Tretten blank også. Marius Bakken klarte<br />
13.06. Hvorfor skal <strong>ikke</strong> dere greie det?<br />
<strong>–</strong> Jeg tror vi lett greier å presse oss ned tjue<br />
sekunder, til 13.20, men så begynner vi å snakke<br />
om talent, mener Sindre.<br />
<strong>–</strong> Hvorfor skal <strong>ikke</strong> dere ha talent? Dere har<br />
talent, det vet jeg. Men dere må ta vare på det. Det<br />
er det altfor mange som <strong>ikke</strong> gjør, sier Frank.<br />
<strong>–</strong> Norgesrekordene fra tre tusen til fem tusen<br />
meter skal jeg i alle fall ha, sier Sindre.<br />
<strong>–</strong> Sondre og jeg skal ta alle rekordene fra 1500<br />
meter til maraton. Rubbel og bit.<br />
Så løfter han et vinglass fylt med vann. Han ser<br />
ut til å skåle, men gjør det <strong>ikke</strong>. Han måler glasset,<br />
viser:<br />
<strong>–</strong> Det er slike legger vi skulle hatt. Helt tynn<br />
nede og en leggmuskel som strammer seg til helt<br />
der oppe.<br />
RUNDT HALVPARTEN AV de tjue beste<br />
tidene i verden, alt fra åttehundremeter til<br />
maraton, okkuperes av kenyanere. Men<br />
dominansen er egentlig enda større. Kampen om<br />
de beste trenerne og managerne er blitt så stor at<br />
83<br />
82
Laktatnivået til Sindre etter 21 kilometer i motbakke er bittelitt høyere enn sist.<br />
kenyanere flytter utenlands og <strong>løpe</strong>r for andre<br />
nasjoner. Kenyanerne er blitt så suverene at de er<br />
i ferd med å gjøre det vanskelig for seg selv. Det er<br />
lite spennende for vestlige å se topp<strong>løpe</strong>re i aksjon<br />
på tartan, med mindre en har spesielle interesser<br />
i å studere perfekte <strong>løpe</strong>sett og stegavvikling. Uan-<br />
sett om det er snakk om to runder eller tjuefem: På<br />
banen <strong>løpe</strong>r et tusenben med bambustynne, mørke<br />
ben som beveger seg i takt, før en eller annen smel-<br />
ler til mot slutten og parkerer resten. I mål er det<br />
nesten uten unntak en kenyaner som hever armene<br />
i været. Dominansen er så stor at sponsorene har<br />
rømt friidrettsbanen, og på få år har premieutbe-<br />
talingene stupt. De største mesterskapene, OL og<br />
VM, er i ferd med å bli rene kenyanske mesterskap.<br />
Eller enda mer lokalt. Det er bare én kenyansk<br />
stamme som utmerker seg. Kalenjin, også kalt den<br />
<strong>løpe</strong>nde stammen, holder til i og ved Riftdalen i<br />
det vestlige Kenya. Tre av fire <strong>løpe</strong>re på det kenyan-<br />
ske landslaget kommer fra området Sindre og Son-<br />
dre jevnlig reiser til for <strong>kan</strong>skje å få en flik av<br />
sannheten med seg hjem. Men det kenyanske <strong>løpe</strong>-<br />
underet er enda mer spesifikt enn som så. Nandi-<br />
ene, som er en undergruppe i kalenjin<strong>–</strong>folket, er<br />
de aller, aller beste.<br />
Hvordan er det mulig at nandiene, som kun tel-<br />
ler rundt en halv million hoder, har skapt den ene<br />
topp<strong>løpe</strong>ren etter den andre?<br />
Vanlige forklaringer er at kalenjin<strong>–</strong>stammen<br />
og nandiene har genetiske fordeler. Muskelfibrene<br />
er som skapt for løping. Nandiene var opprinnelig<br />
nomader, dyrket jorda og var kjent for kvegtyve-<br />
rier. På sine raid kunne en gjeng, gjerne tretti<strong>–</strong>førti<br />
mann, <strong>løpe</strong> så mye som 150 kilometer i <strong>løpe</strong>t av en<br />
natt for å få has på en dyreflokk. Denne seige løpin-<br />
gen må ha satt varige merker i genet<strong>ikke</strong>n, heter<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
det. Andre mener det å vokse opp to tusen meter<br />
over havet gir et evig forsprang, atter andre at<br />
kostholdet er hemmeligheten.<br />
De fleste snurper likevel alle teoriene sammen<br />
i en sekk og forsegler hemmeligheten med anta-<br />
gelser. Det bare er slik, liksom. Løping er for de<br />
svarte.<br />
FOR RUNDT HUNDRE år siden var det fin-<br />
nene som var genetisk predestinert til å<br />
<strong>løpe</strong> fra alle. Paavo Nurmi (1897<strong>–</strong><br />
1973) var det reneste naturfenomen. Den<br />
tyske journalisten Jack Schumacher skrev:<br />
«Løping er i blodet til hver finne (…)<br />
Nurmi og hans likesinnede er som dyr i<br />
skogen. De begynte å <strong>løpe</strong> fordi det var en<br />
dyp trang, fordi et særpreg, drømmeaktig<br />
landskap lokket dem med sine fortryl-<br />
lende mysterier.»<br />
Nurmi regnes fremdeles som en av<br />
tidenes største langdistanse<strong>løpe</strong>rne. Men<br />
skyldtes suksessen gener, eller oppfinn-<br />
somme treningsmetoder? I 1920 skal<br />
Nurmi ha løpt etter toget fra hjembyen<br />
Turku til Littois i drag på to kilometer om<br />
gangen, mens han tviholdt med venstre-<br />
hånden på siste vogn og løp for harde<br />
livet. Finsk som Nurmi var, ga han aldri<br />
intervjuer, noe som ga grobunn for myter.<br />
Om naturbarna, vill<strong>menn</strong>ene, det dyriske.<br />
Sannheten var at finnene trente hardest og mest<br />
systematisk. Lange, daglige gåturer, gjerne opptil<br />
25 kilometer, i tillegg til løping i høy hastighet.<br />
Fram til 1940 var våre naboer i øst uslåelige. De<br />
satte 70 verdensrekorder til sammen.<br />
Og så kom svenskene <strong>–</strong> og plutselig fantes det<br />
nye super<strong>menn</strong>. Svenskene innførte fartsleken, et<br />
begrep som i dag er i blodet hos de fleste <strong>løpe</strong>re.<br />
Under en fartslek <strong>løpe</strong>s det etter terrenget, dags-<br />
form og behag. Det <strong>kan</strong> gå kjapt i en oppoverbakke,<br />
roligere i nedoverbakke <strong>–</strong> en form for intervalltre-<br />
ning, men med mer vekt på mengde. Svenskene<br />
innførte dessuten en raritet. Da Gunder Hägg<br />
(1918<strong>–</strong>2004) avtjente verneplikten i gudsforlatte<br />
Norrbotten ved Finlandsgrensen, <strong>plot</strong>tet han seg<br />
ut en løype på fem kilometer og løp rett inn i sko-<br />
gen; over myrer, koller, opp en bakke, ned en bakke,<br />
over en elv <strong>–</strong> ofte med snø opp til buken. Fartslek<br />
og snøpulsing ga resultater: På fire år satte Hägg<br />
femten verdensrekorder.<br />
Parallelt med den finske storhetstiden startet<br />
tyskerne på slutten av 1930<strong>–</strong>tallet med intervall-<br />
trening. De mente pulsen måtte være mellom 170<br />
og 180 slag under dragene og synke ned til 120<strong>–</strong>130<br />
slag i pausene. Distansene var fra to hundre til åtte<br />
hundre meter eller mer, og pausene var korte,<br />
gjerne på ett eller to minutt, alltid i gange eller<br />
Det er viktig å fylle på med væske i varmen.<br />
rolig jogg. Emil Zapotek (1922<strong>–</strong>2000), også kalt<br />
«Det <strong>menn</strong>eskelige lokomotiv», regnes for å være<br />
intervallenes mester. Han trente så hardt at han<br />
mente konkurranser bare var blåbær i forhold. En<br />
treningsform han sverget til, var å holde pusten så<br />
lenge han kunne, mens han gikk igjennom en pop-<br />
pelallé i nærheten av der han bodde. Til slutt greide<br />
han å holde pusten til siste tre var passert, og seg-<br />
net besvimt om.<br />
Kollapsen må ha hatt en varig effekt. I en peri-<br />
ode på nesten fire år vant Zapotek alle 72 løp han<br />
stilte opp på; fem<strong>–</strong> og titusenmeter, og ble kåret<br />
til verdens beste idrettsutøver i 1949,1950 og 1951.<br />
Under Helsinki<strong>–</strong>OL i 1950 tok han tre gull; på fem-<br />
tusen, titusen og maraton, noe ingen andre har<br />
gjort verken før eller siden.<br />
Intervallprinsippet ble forkastet, og i stedet ble<br />
det lagt stor vekt på mengdetrening og løping uten<br />
85<br />
84
pauser, da New Zealand og Australia ble<br />
de nye supermannprodusentene. Ron<br />
Clarke (1937<strong>–</strong> ), satte atten verdensrekor-<br />
der på 1960<strong>–</strong>tallet ved å <strong>løpe</strong> i front uten<br />
hare. Clarke var sin egen trener, og la ofte<br />
ut på harde og lange turer, opp mot 25<strong>–</strong>35<br />
kilometer om dagen. Først en rolig tur på<br />
fem til åtte kilometer om morgenen, så ei<br />
halvhard mil midt på dagen, før han<br />
avsluttet med en økt på et par mil om kvel-<br />
den, gjerne i enda høyere tempo. Han løp<br />
opptil 250 kilometer i uka, og da han fikk<br />
spørsmål om han <strong>ikke</strong> var stiv i bena, skal<br />
han ha sagt: «Det er jeg da alltid. Er du<br />
<strong>ikke</strong> det, trener du <strong>ikke</strong> nok.»<br />
Likevel har få hatt så stor betydning<br />
for kondisjonstreningen som treneren<br />
Arthur Lydiard (1917<strong>–</strong>2004) fra New Zea-<br />
land. Hans <strong>løpe</strong>re tok gull i alle distanser<br />
fra åtte hundre meter til maraton, på<br />
samme vis som kenyanerne gjør i dag. Alle<br />
som driver seriøst med kondisjonsidrett<br />
i dag, følger mer eller mindre Lydiards<br />
oppskrift ved å dele sesongen inn i ulike<br />
faser. Først maratondelen, stort sett halv-<br />
hard langkjøring i opptil tretti kilometer<br />
per økt <strong>–</strong> selve grunnmuren. Det spiller<br />
ingen rolle hvor fint man innreder rom-<br />
mene hvis huset raser sammen. I neste<br />
fase; løp i oppoverbakker minst fire gan-<br />
ger i uka. Lydiards <strong>løpe</strong>re spratt oppover<br />
med lange, kraftige steg i to<strong>–</strong>tre hundre<br />
meter for å styrke bena. Når våren kom,<br />
ble <strong>løpe</strong>rne sluppet ut på friidrettsbanen<br />
for intervaller i konkurransefart på dis-<br />
tanser mellom to og fire hundre meter. Og<br />
når konkurransene tok til, ga de jernet når<br />
de måtte, men løp ellers svært rolig slik at de<br />
kunne flyte på overskuddet. De vant alt og virket<br />
uslåelige. Det var <strong>kan</strong>skje noe med britiske gener<br />
sør for Ekvator? Og finske gener? Eller svenske?<br />
Men så trippet gjetergutten Abebe Bikila<br />
(1932<strong>–</strong>1973) fra Etiopia barbent fram til startstre-<br />
ken på maratondistansen under OL i Roma i 1960.<br />
Da han løp i mål to timer, femten minutter og seks-<br />
ten sekunder senere, med hele verden som vitne i<br />
tidenes første tv<strong>–</strong>sendte OL, var den afri<strong>kan</strong>ske<br />
<strong>løpe</strong>rrevolusjonen igang.<br />
Ting tyder med andre ord på at genetikk alene<br />
<strong>ikke</strong> <strong>kan</strong> forklare hvorfor kenyanerne er best. Har<br />
Sindre og Sondre likevel en sjanse? Danske Henrik<br />
B. Larsen ved Copenhagen Muscle Research Centre<br />
har forsket på hvorfor kenyanerne er så gode. I<br />
2002 gjorde han forsøk på kenyanske og danske<br />
topp<strong>løpe</strong>re og sammenlignet funnene med utrente<br />
kenyanske og danske gutter. Så lot han de utrente<br />
guttene gjennomgå et tolv ukers identisk trenings-<br />
program for å se om det var forskjeller.<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
Kenyanerne holder en stor andel av treningsmengden tett opptil maksimalt oksygenopptak.<br />
Larsen punkterte myten om at musklene til<br />
kenyanske <strong>løpe</strong>re er spesialdesignet for lange løp.<br />
Muskelfibrene viste seg å være så å si de samme<br />
hos danske topp<strong>løpe</strong>re. Kenyanernes oksygenopp-<br />
tak var heller <strong>ikke</strong> bedre enn konkurrentenes. Det<br />
var først da Larsen sendte guttene ut på et fem<br />
kilometers testløp at forskjellene åpenbarte seg.<br />
Kenyanske gutter løp betydelig raskere enn de dan-<br />
ske, selv om de peste og tok i like mye.<br />
Larsen begynte å bruke øynene og så lyset.<br />
Kenyanerne hadde en betydelig bedre løpsøko-<br />
nomi. Nandi<strong>–</strong>guttene var i snitt fem centimeter<br />
kortere og veide tolv kilo mindre enn de danske<br />
guttene. Selv om kenyanerne var betydelig lavere,<br />
hadde de i snitt to centimeter lengre lårben og én<br />
centimeter lengre leggmuskel. Spinklere og lengre<br />
lemmer gjør løpingen enklere. Det krever rett og<br />
slett mindre energi for en kenyaner å <strong>løpe</strong>.<br />
Man trenger <strong>ikke</strong> være en vitenskapsmann for<br />
å se at jo lettere og tynnere en <strong>løpe</strong>r er, jo kjappere<br />
87<br />
86
går det unna. Ved et raskt gløtt på krop-<br />
pen til en kenyansk langdistanse<strong>løpe</strong>r<br />
vil man oppdage at den er bygd for stor<br />
fart over lange distanser. Hodet <strong>kan</strong> ha<br />
et barnslig preg over de ekstremt smale<br />
skuldrene, men idet kenyaneren setter<br />
de tynne bena i bevegelse, vil de fleste<br />
stå og måpe. Godt trente mosjonister<br />
<strong>kan</strong> <strong>kan</strong>skje holde følge med en topp-<br />
trimmet versjon i én kilometer. Tenk 42<br />
kilometer framover, i en fart på tjue<br />
kilometer i timen, og en begynner å ane<br />
konturene av hvilken prestasjon det er<br />
snakk om.<br />
Larsen mente likevel at genet<strong>ikke</strong>n<br />
alene <strong>ikke</strong> kunne være hele svaret på<br />
<strong>løpe</strong>rgåten, fordi atleter fra andre<br />
nasjoner også er tynne og hengslete.<br />
Da forskeren sammenlignet trenings-<br />
metodene, oppdaget han at kenyanerne<br />
utførte en større andel av treningen tett<br />
opptil maksimalt oksygenopptak enn<br />
konkurrentenes. De kunne dermed pre-<br />
stere bedre på et høyere nivå når det<br />
virkelig gjaldt. En annen positiv effekt<br />
med såpass mye høyintensiv intervall-<br />
trening, er at fettforbrenningen er høy-<br />
ere enn ved annen trening.<br />
Andre forskere mener også å ha fun-<br />
net ut at afri<strong>kan</strong>ere som er født og opp-<br />
vokst i høyden, tåler hardtrening bedre enn<br />
atleter som er bosatt på lavlandet. Kenyanerne <strong>kan</strong><br />
i større grad peise på og likevel være i stand til å<br />
restituere seg raskere enn sine konkurrenter. Men<br />
hvorfor er da <strong>ikke</strong> de aller beste <strong>løpe</strong>rne like gjerne<br />
fra Nepal eller Andesellene?<br />
Ligger svaret på gåten i så fall i<br />
kosten?<br />
Tradisjonelt har nadiene<br />
spist mye ubehandlet melk og<br />
blod i tillegg til kjøtt, men de<br />
har også spist korn i lange tider.<br />
Kalenjin<strong>–</strong>folket eter stort sett<br />
lokalt dyrket mat, som mais, hodekål, hvete og biff<br />
<strong>–</strong> i tillegg til å dr<strong>ikke</strong> melk, kaffe og te. Inntaket av<br />
karbohydrater er høyt, rundt sytti prosent, mens<br />
andelen av fett er nede i sytten prosent. Det er<br />
grunn til å tro at kenyanerne <strong>ikke</strong> har et tilstrek-<br />
<strong>–</strong> Forklaringen er så<br />
enkel at konkurrentene<br />
<strong>ikke</strong> vil innse det.<br />
Brother Colm<br />
Uansett hvor mye Sindre <strong>løpe</strong>r, vil det trolig alltid finnes en mengde kenyanere over ham på resultatlisten.<br />
kelig kosthold målt i mineraler og vitaminer, ifølge<br />
Verdens Helseorganisasjon. Men de har masse<br />
ugali. Etter hardtrening er det om å gjøre å sluke<br />
karbohydrater for å erstatte glykogen kjapt for å<br />
bli bedre rustet til neste treningsøkt. Mais har en<br />
nærmest optimal evne til å<br />
erstatte glykogenet. Ugali er en<br />
enkel rett full av mais, litt vann<br />
og en smule salt, med konsis-<br />
tens som en sandstein, full av<br />
karbohydrater og lite fett.<br />
Det er også kjent at kenyan-<br />
ske topp<strong>løpe</strong>re <strong>ikke</strong> er redde for<br />
å spise seg opp ti<strong>–</strong>tolv kilo før de igjen går i gang<br />
med hardtreningen til neste sesong. Kan hemme-<br />
ligheten ligge her? Svenske Bengt Salin har sjekket<br />
kenyanske stor<strong>løpe</strong>re opp mot s<strong>kan</strong>dinaviske topp-<br />
<strong>løpe</strong>re og deres evner til å omsette fett til energi i<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
legg<strong>–</strong> og lårmusklene. Den såkalte HAD<strong>–</strong>enzym<strong>–</strong><br />
aktiviteten var tjue prosent bedre hos kenyanerne<br />
i lårmuskulaturen og hele femti prosent bedre i<br />
leggene. Det viser seg altså at de utnytter fettet<br />
mer effektivt enn oss. Men dette avviket gjelder<br />
svarte <strong>løpe</strong>re over hele verden har Timothy Noa-<br />
kes, professor ved Universitetet i Cape Town, fun-<br />
net ut, og da er vi nesten like langt. Bortsett fra at<br />
vi vet at <strong>hvite</strong> <strong>menn</strong> <strong>ikke</strong> <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong>.<br />
Andre forskere mener ankelleddets plassering<br />
er unikt for øst<strong>–</strong>afri<strong>kan</strong>erne, og at det er derfor<br />
kenyanerne <strong>løpe</strong>r fra alle. Ja? Eller rører de seg bare<br />
mer enn alle andre? I Kenya har bare femten av<br />
tusen <strong>menn</strong>esker bil. Det er langt til og fra skole.<br />
Er det svaret? Hvis en skal støtte seg til forskning<br />
og vage antagelser, vil en likevel kunne si noe? At<br />
noen underernærte kenyanere fra en bestemt<br />
stamme <strong>løpe</strong>r hardere enn alle andre i høyden og<br />
derfor oppnår drømmeresultater?<br />
Og det store spørsmålet: Kan Sindre<br />
og Sondre i <strong>løpe</strong>t av oppholdet ta igjen noe<br />
av forspranget? Ved å trene hardt og<br />
lenge? Samtidig må de finne en balanse.<br />
Det er lett å bli syk i høyden og varmen.<br />
Et glass urent vann <strong>kan</strong> være nok.<br />
PASTOR COLM O’CONELL humrer<br />
godt mens han lener seg bakover i<br />
den kubistiske godstolen, som står<br />
sentralt plassert i stua.<br />
<strong>–</strong> Folk har kommet med all slags<br />
mulige forklaringer på hvorfor kenya-<br />
nerne er best. Noen tror det skyldes gener,<br />
andre påstår det er maten. Eller høyden,<br />
og jeg vet <strong>ikke</strong> hva.<br />
Han lener seg framover.<br />
<strong>–</strong> Jeg skal avsløre hemmeligheten:<br />
Hardt arbeid og svette. Ikke noe annet.<br />
Forklaringen er så enkel at konkurrentene<br />
<strong>ikke</strong> vil innse det.<br />
Mange regner pastor O’Conell, på fol-<br />
kemunne Brother Colm, for å være man-<br />
nen som har æren for at kenyanerne i dag<br />
dominerer langdistanseløping. Den seksti<br />
år gamle iren kom til knøttlille Iten i Rift-<br />
dalen, tre mil nordøst for Eldoret, for å<br />
undervise på St. Patrick School på midten<br />
av 1970<strong>–</strong>tallet. I dag har han trent over tjue<br />
olympiske mestre og flere verdensmestere.<br />
St. Patrick School planter et tre for hver tidli-<br />
gere elev som har tatt en OL eller VM<strong>–</strong>medalje, og<br />
suksessen vokser inn i himmelen. Selv om pastoren<br />
bare labber rundt i landsbyen i førti minutter hver<br />
morgen, og er så langt fra en atlet det er mulig å<br />
komme, er det også blitt plantet et tre i hans navn.<br />
Men Brother Colm vil <strong>ikke</strong> ta æren for det kenyan-<br />
ske <strong>løpe</strong>reventyret.<br />
<strong>–</strong> Nei, nei, nei. Da jeg landet i Kenya i 1976, vis-<br />
ste jeg så å si ingenting om løping. Jeg kom til rik-<br />
tig sted på riktig tidspunkt. Jeg skulle egentlig bare<br />
være lærer i geografi, sier han.<br />
Geografi ble til fotball, fotball til løping. Nå er<br />
Brother Colm pensjonert rektor <strong>–</strong> men fortsatt den<br />
ubestridte <strong>løpe</strong>rtreneren. Da han kom hit, lå det<br />
kenyanske <strong>løpe</strong>rlandslaget brakk. Kipchoge «Kip»<br />
Keno (1940 <strong>–</strong> ) tok gull på 1500<strong>–</strong>meteren i Mexico-<br />
89<br />
88
DEN IDEELLE FORMEN PÅ LEGGEN TIL EN LANGDISTANSELØPER ER SOM ET<br />
VINGLASS. TYNN NEDERST, MED EN TYDELIG DEFINERT MUSKEL PÅ TOPPEN.
OL i 1968 og på tre tusen meter hinder i München<br />
fire år senere <strong>–</strong> men så var det bråstans.<br />
<strong>–</strong> Kenya boikottet OL både i Montreal og Mos-<br />
kva, og kenyanere hadde ingen å se opp til. På et<br />
vis var det min lykke. Ikke før tidlig på åttitallet<br />
begynte jeg å forstå det tekniske ved løpingen,<br />
mest gjennom kunnskapen fra elevene selv.<br />
I begynnelsen trente han bare elever på skolen.<br />
I 1989 startet han en tre-<br />
ningscamp, også for jenter.<br />
Det var vanskeligere å få jen-<br />
tene til å forstå at de kunne<br />
satse på løping enn det var å<br />
trene dem, husker treneren.<br />
Nå er Iten, som før var en<br />
avkrok uten strøm, der vann<br />
ble samlet inn i bøtter, full av treningscamper.<br />
<strong>–</strong> Hundrevis. Det er umulig å si hvor mange<br />
som <strong>løpe</strong>r her. To tusen, tre tusen <strong>–</strong> <strong>kan</strong>skje enda<br />
flere. Og vi var den første campen. Skolen er frem-<br />
deles sentrum for alle <strong>løpe</strong>re i Iten.<br />
Brother Colm driver nå to camper for junior-<br />
<strong>løpe</strong>re i året. De trener tre ganger daglig, spiser<br />
mat på skolen og er i seng ved ni<strong>–</strong>tiden. Pastoren<br />
betaler skolepenger, sponser <strong>løpe</strong>sko, gir talentene<br />
mat <strong>–</strong> av og til honning <strong>–</strong> og lommepenger. Likevel<br />
holder han sine <strong>løpe</strong>relever på mer enn en arm-<br />
lengdes avstand. Pastoren lever et strengt religiøst<br />
liv, har mest kontakt med andre vestlige og får<br />
servert maten gjennom en luke fra kjøkkenet. Ifølge<br />
ryktene er det <strong>ikke</strong> uvanlig at unge, håpefulle keny-<br />
anske <strong>løpe</strong>re <strong>kan</strong> stå timevis utenfor de to husene<br />
hans, og når Brother Colm dukker opp, <strong>kan</strong> de få<br />
beskjed om å komme tilbake neste dag.<br />
Men når han er på talentjakt, er han langt mer<br />
til stede. Pastoren sier at det er vanskelig å finne<br />
<strong>løpe</strong>rtalenter selv i Kenya.<br />
<strong>–</strong> De fleste ser bare vinneren, men jeg forsøker<br />
å gå bak resultatene. Ser an <strong>løpe</strong>stilen, er den<br />
avslappet eller stresset, og <strong>løpe</strong>r han eller hun tak-<br />
tisk <strong>–</strong> slike ting. Og det holder <strong>ikke</strong> å se vedkom-<br />
mende i bare ett løp. Hvis det etter hvert viser seg<br />
å være noe talent der, forsøker jeg å gå dypere og<br />
spørre om han eller hun er motivert for å ofre seg<br />
for løpingen, om personen er i stand til å vokse med<br />
oppgaven og om foreldrene samtykker. Det er alt-<br />
for mye bortkastet talent i Kenya.<br />
Nå <strong>løpe</strong>r unge<br />
kenyanere<br />
re eer<br />
pengerømmen<br />
Brother Colm må ha truffet en gullåre. I 1986<br />
sendte Kenya ti <strong>løpe</strong>re til VM for juniorer i Aten.<br />
Av dem var syv fra St. Patrick’s School. En av elev-<br />
ene, Peter Chumba, løp barbent og ble verdensmes-<br />
ter på titusenmeteren.<br />
<strong>–</strong> Pressen rapporterte om at noe stort var på<br />
gang i Kenya. Det var først da jeg skjønte at sukses-<br />
sen hadde nådd utenfor Iten, sier Brother Colm.<br />
Peter Rono ble pastorens første olympiske mes-<br />
det er mye av hemmeligheten?<br />
ter, i Seoul i 1988. Siden kom det<br />
et skred. Dagen etter vår samtale<br />
skal Eldoret ta imot en ny mester:<br />
Endna Kiplagat kommer tilbake<br />
fra New York Maraton etter å ha<br />
parkert alle de andre kvinnene.<br />
<strong>–</strong> Jeg har hørt at elevene her<br />
trener tre ganger om dagen, og at<br />
<strong>–</strong> Tre ganger om dagen, ja vel, men hva vil det<br />
egentlig si <strong>–</strong> at vi trener hele tiden?<br />
Pastoren venter <strong>ikke</strong> på svar.<br />
<strong>–</strong> Noen ganger er det riktig å trene tre ganger<br />
om dagen, andre ganger mindre. Det spørs om det<br />
er utenfor eller i sesongen, hva han eller hun ønsker<br />
å oppnå og <strong>ikke</strong> minst; hva den enkelte selv føler.<br />
Som regel drar <strong>løpe</strong>rne ut like før soloppgang.<br />
Da går de ut for å møte dagen og blir borte i førti-<br />
fem minutter, <strong>kan</strong>skje en time. Noen <strong>løpe</strong>r, andre<br />
spaserer, det viktigste er at de kjenner på kroppen<br />
og er ute i naturen, kjenner på skaperverket og<br />
samler tanker. Hovedtreningen for dem som trener<br />
på bane, er rundt klokken ti. I fire<strong>–</strong>tiden er det<br />
gjerne litt styrke<strong>–</strong> og strekkeøvelser. De som trener<br />
til gateløp eller terrengløp, har et litt annerledes<br />
opplegg, med en hovedøkt rett før sola går ned. Det<br />
er ingen hokus pokus. Mange, lange og relativt<br />
harde turer, tilpasset hver enkelt <strong>løpe</strong>r. Løping<br />
under melkesyreterskelen for det meste. Alt fra 150<br />
kilometer til 250 kilometer i uka.<br />
<strong>–</strong> Andre grunner til at kenyanerne er så gode?<br />
<strong>–</strong> Her i Iten er det <strong>ikke</strong> så mye annet å gjøre enn<br />
å <strong>løpe</strong>. Folk lever enkelt, og vi skal huske at denne<br />
landsbyen knapt er en flekk på kartet. Det er heller<br />
ingen konkurranse fra andre idretter, og så tror<br />
jeg mange har et ønske om å tjene penger og reise<br />
utenlands. I tillegg er treningsmiljøet unikt. Det<br />
er her de beste <strong>løpe</strong>rne er. Kommer du til Iten og<br />
Eldoret, er du s<strong>ikke</strong>r på at du har konkurranse. Du<br />
finner fort ut hvor god du er, hvor dårlig du er. For-<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
Edna Kiplagat feires på kenyask vis etter seieren i New York Marathon i 2010. Det er mye melk, blod og kjøtt i dietten i Kenya.<br />
delen med å være så høyt over havet er at en slipper<br />
malariamygg <strong>–</strong> et stort problem i lavlandet.<br />
Brother Colm smiler lurt og reiser seg. Han vil<br />
hjem nå, en kjøretur venter.<br />
<strong>–</strong> Husk hardt arbeid og svette. Hardt arbeid og<br />
svette, sier han.<br />
EN SVERM AV unge gutter og jenter møtes<br />
ved et veikryss like ved St. Patrick School.<br />
Med søvnige rituelle bevegelser sliter de seg<br />
løs i små grupper og <strong>løpe</strong>r langs landeveien. Det<br />
jogges på hver minste sti. Løperne kommer fra<br />
ingen og alle steder. Opp en bakke, ned en annen,<br />
ut gjennom en forhengning, tvers over et jorde,<br />
forbi en parkert traktor, opp i lia og bortenfor hau-<br />
gene. De fleste med joggesko som virker så altfor<br />
tunge til de slanke bena.<br />
To timer senere, bak den lyseblå porten som<br />
skiller Demadona treningscamp fra verden uten-<br />
for, puster Daniel Limo Kiprop ut: Han sitter i en<br />
plaststol, nydusjet, med oppkneppet hvit skjorte.<br />
Den italienske manageren Giani Demadona har<br />
cirka hundre kenyanere i sin stall. Ofte sender han<br />
<strong>løpe</strong>re ut i verden. Det <strong>kan</strong> være til et stort, inter-<br />
nasjonalt stevne, et gateløp eller en maraton.<br />
Demadona tar en prosentsats av premiepengene,<br />
tilbake gir han <strong>løpe</strong>rne husly og mat, fartsholdere,<br />
treningsutstyr og hvis <strong>løpe</strong>rne er gode nok; penger<br />
og muligheter til å <strong>løpe</strong> utenlands.<br />
I det beskjedne kjøkkenet står en bøtte med<br />
vann og en treskje i. Ved siden av står en stor kas-<br />
serolle med ris. Mais ligger og tørker i sola. Rett<br />
over utgangsdøra henger festbilder av Salina<br />
Kosgei etter at hun vant Boston maraton i 2009.<br />
Utøvere og trenere slenger rundt i Adidas<strong>–</strong>tre-<br />
ningstøy. Det lyser blått fra nye mobiltelefoner.<br />
93<br />
92
Noen har krøpet inn på rommene for å sove mellom<br />
øktene. Daniel er en av de heldige. Mr. Demadora<br />
har bestemt at det er Daniels tur denne gang. Om<br />
få dager skal han delta i Torino maraton. Sponso-<br />
rene har for lengst skjønt at det er i maraton pen-<br />
gene ligger. Maraton er blitt distansen den <strong>hvite</strong><br />
middelklassen vil prøve seg på. Arrangørene lokker<br />
derfor med store pengepremier, og kenyanerne<br />
stiller opp i hopetall. Får vinneren en god tid, vil<br />
mosjonistene legge merke til at her <strong>løpe</strong>s det fort,<br />
og dermed har arrangøren og sponsorene fått sitt.<br />
Mens nivået på langdistanse på bane har flatet<br />
ut de siste årene, har bredden i toppen est ut på<br />
maraton. Tidligere var det vanlig at unge <strong>løpe</strong>re<br />
tok veien via kortere distanser og løp på bane, før<br />
de prøvde seg på sitt første<br />
maraton. Men nå <strong>løpe</strong>r unge<br />
kenyanere rett etter penge-<br />
strømmen. I Kenya er det van-<br />
skelig å få tak i manager selv<br />
om en <strong>løpe</strong>r på 2.10. For ordens skyld; i or løp<br />
beste nordmann maraton på 2.25, rundt fem<br />
minutter dårligere enn beste kvinne på distansen.<br />
Løpet i Torino er et slags være eller <strong>ikke</strong> være<br />
for 28<strong>–</strong>årige Daniel. Etter <strong>løpe</strong>t skal han og mana-<br />
geren diskutere fremtiden. Daniel antar han vil få<br />
cirka 10 000 dollar årlig hvis han greier 2.09 og<br />
<strong>kan</strong>skje det dobbelte hvis han klokker inn på 2.08.<br />
Løper han likt med rekorden, som er på 2.10, får<br />
han trolig ingenting.<br />
<strong>–</strong> Målet mitt er å komme inn blant de tre beste<br />
og sette rekord. Da skal jeg <strong>kan</strong>skje kjøpe et hus og<br />
leie det ut, sier han.<br />
<strong>–</strong> Hvis <strong>ikke</strong>?<br />
<strong>–</strong> Da vil jeg trene mer. Eller så <strong>kan</strong> broren min<br />
<strong>kan</strong>skje ta over.<br />
PÅ HOTEL SIRIKWA eter Philemon Boit med<br />
gjennomstrømmende iver samtidig som han<br />
stadig taster på mobilen. Med rekord på 8.40<br />
på 3000 meter hinder <strong>–</strong> <strong>ikke</strong> langt bak norgesre-<br />
korden til Jim Svenøy på 8.12.05 <strong>–</strong> var Philemon<br />
Boit (47) aldri mer enn en helt ordinær <strong>løpe</strong>r fra<br />
Kenya. Nå er han en typisk fikser, en fyr som <strong>ikke</strong><br />
har nei i sin munn. Når det norske langdistanse-<br />
teamet er i byen, er Philemon på pletten. Sjåfør,<br />
massør, treningskompis, men alltid et annet sted.<br />
Det er alltid noe som må ordnes, ting som må orga-<br />
Kipoge er mannen<br />
hele Kenya ser opp til.<br />
niseres, en taxi som er opptatt eller snart på vei.<br />
Philemon kjenner spillet fra innsiden og <strong>kan</strong><br />
fortelle om atter en årsak til den totale kenyanske<br />
dominansen i langdistanseløp. Interessen for keny-<br />
anske <strong>løpe</strong>re tok seg for alvor opp på begynnelsen<br />
av 1990<strong>–</strong>tallet. I 1992 lanserte den italienske kar-<br />
diologen Dr. Gabrielle Rosa prosjektet «Discovery<br />
Keyna», som ble sponset av det daværende italien-<br />
ske sportsmerke Fila. På den tiden var det kun én<br />
kenyaner, Douglas Wakiihuri, som hevdet seg blant<br />
de topp tjue i verden på maraton. Allerede orten<br />
år etter var halvparten av de hundre beste tidene<br />
på maraton satt av en kenyaner <strong>–</strong> de fleste fra Dr.<br />
Rosas stall. Rosa organiserte de beste kenyanske<br />
<strong>løpe</strong>rne i treningsleirer, i alt tolv leirer til sammen,<br />
der det kunne bo opptil hundre<br />
atleter på det meste. Siden kom<br />
leverandører som Reebok,<br />
Puma, Nike, Adidas, Asics og<br />
Saucony på banen.<br />
<strong>–</strong> I starten fikk de beste utøverne utstyr og litt<br />
penger. Nå får de beste mye mer. Ikke sjelden er<br />
det sponsorene som bestemmer hvem som skal<br />
være trener. For tiden har Nike de beste <strong>løpe</strong>rne<br />
med Adidas som nummer to, sier Philemon.<br />
Han legger fra seg best<strong>ikke</strong>t.<br />
<strong>–</strong> Det er én du må møte før du drar, sier han.<br />
VI KJØRER SØROVER og ut av byen, vekk<br />
fra de få gatelysene, til en farm langt inn<br />
i skogen. I lyskjeglene fra bilen ser vi skyg-<br />
ger av <strong>menn</strong>esker. De trer sakte fram, før de for-<br />
svinner som om ingenting var der. En ny sidevei og<br />
enda mørkere trær folder seg sammen. Månen lig-<br />
ger som en forlatt brødskorpe på himmelen og<br />
skinner så intenst at man <strong>kan</strong> ane konturene av<br />
hele månen når man kniper igjen øynene.<br />
Det er her legenden holder til; Kipchoge «Kip»<br />
Keno, dobbel OL<strong>–</strong>mester og formann i Kenyas<br />
olympiske komité. Navnet hans skinner i gullskrift<br />
på porten. Han er nesten for god til å være sann.<br />
Kipchoge er mannen hele Kenya ser opp til. Han<br />
var gjetergutten som kom fra intet og vant, ni år<br />
etter at Kenya ble selvstendig fra Storbritannia.<br />
Mannen som startet den kenyanske <strong>løpe</strong>revolusjo-<br />
nen <strong>–</strong> lenge før treningsregimene og utlendingene<br />
kom. Men det er <strong>ikke</strong> løpingen alene som har gitt<br />
mannen Nelson Mandela<strong>–</strong>aura. Etter OL<strong>–</strong>seieren<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
i 1972 tok han, men <strong>kan</strong>skje mest hans daværende<br />
kone, til seg fem foreldreløse barn som hvileløst<br />
gikk rundt og spiste jord. Tre år senere startet de<br />
et barnehjem som i dag huser nesten hundre barn.<br />
Han har reist skoler i sitt navn og blitt innlemmet<br />
i World Sports Humanitarian Hall of Fame. Og<br />
selvfølgelig; en støvete stadion i ut<strong>kan</strong>ten av sen-<br />
trum er oppkalt etter helten.<br />
Myten om Kipchoge begynner tidlig, allerede<br />
den gang han var en ung gjetergutt. Som tolvåring<br />
skal ha løpt så kjapt at han greide å st<strong>ikke</strong> av fra en<br />
leopard. Det var nettopp denne flukten som fikk<br />
ham inn på tanken om å satse på løping, selvsagt.<br />
Det er <strong>ikke</strong> så lett å fange Kipchoge nå heller.<br />
Ved porten dukker en van opp, på vei i motsatt ret-<br />
ning. Inni sitter legenden, forteller sjåføren vår<br />
begeistret og legger seg på hjul. Etter noen kilome-<br />
ter, treffer lyskasteren en hvit vimpel. Eldoret Club<br />
stråler med gullskrift. Members only. Kipchoge<br />
stiger verdig ut av bilen. Han bærer den sorte dres-<br />
sen med den største selvfølgelighet. Hendene hvi-<br />
ler tungt i lommene. Et digert armbåndsur.<br />
Antydning til latmannsmage. Kv<strong>ikke</strong> bevegelser.<br />
Et tysk følge med finstrøkne skjorter og genser<br />
dandert over skuldrene sprader etter legenden med<br />
stiv gange. Navn noteres i en lærkledd besøksbok,<br />
mobiler slås av. Det knaker tungt i gulvplankene i<br />
den store gangen. Innenfor er det flere <strong>hvite</strong> men-<br />
nesker. En dame i sommerkjole og langt, lyst krøl-<br />
lete hår, dr<strong>ikke</strong>r rødvin henslengt i en sofa. En<br />
middelaldrene mann er tilsynelatende konsentrert<br />
med en bærbar pc i fanget. I restauranten henger<br />
tunge gardiner og en forlatt kelner.<br />
Kelnere strømmer til med et ekstra bord og<br />
tunge stoler, men ingen av gjestene vil være uhøf-<br />
lige og sette seg ned først. Kipchoge dumper ned<br />
på en stol og klapper i hendene.<br />
<strong>–</strong> Jeg har bare løpt for mitt liv, sier han.<br />
Drinker kommer på bordet. Vin, øl, Gin&Tonic.<br />
En «Kip Spesial» til Kipchoge.<br />
<strong>–</strong> Hva slags drink er det, spør noen.<br />
<strong>–</strong> Vin blandet med cola. Vil noen ha?<br />
<strong>–</strong> Kan alltids prøve en, sier en dame i følget.<br />
Et halvlitersglass lander på bordet. Kipchoge<br />
strør salt og pepper i drinken.<br />
<strong>–</strong> Det er for å få vekk kullsyren, forklarer han.<br />
Damen dr<strong>ikke</strong>r mens alle andre ser på. Ser<br />
anstrengt opp på resten av bordet.<br />
<strong>–</strong> Det var annerledes. Smakfullt, sier hun og<br />
setter glasset på bordet.<br />
Etter måltidet løser forsamlingen seg opp.<br />
Kipchoge har noen få minutter.<br />
<strong>–</strong> Løping handler om to ting; utholdenhet og<br />
evne til å rykke fra de andre og derfor også om<br />
mentale egenskaper. Du må kunne kalkulere hvert<br />
steg du tar og se an de du <strong>løpe</strong>r mot.<br />
<strong>–</strong> Du er født i Kipsamo og er selv en nandi.<br />
Mange påstår at nandiene har genetiske fordeler<br />
når det kommer til løping, hva tror du?<br />
Kipchoge ler avmålt.<br />
<strong>–</strong> Det er bare snakk. Bare snakk.<br />
Han vifter med håndflaten.<br />
<strong>–</strong> Alle <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong>, det spiller ingen rolle hvor du<br />
kommer fra. Marokko, Nigeria, Frankrike, Finland,<br />
London <strong>–</strong> hvor som helst. Alle <strong>kan</strong>.<br />
Gjennom vinduet dirrer lyset fra himmelen.<br />
<strong>–</strong> Ingen <strong>kan</strong> <strong>løpe</strong> fra en leopard, det vet alle.<br />
Sannheten er at jeg som vanlig passet på geitene<br />
idet en leopard nærmet seg. For å unngå at leopar-<br />
den drepte geitene, kastet jeg et hvitt tørkle etter<br />
den. Leoparden grafset med forføttene og satte seg<br />
fast i kledet og ble liggende på bakken uten å kunne<br />
bevege seg. Så tok jeg frem kniven og skar av stru-<br />
pen på den.<br />
Står legenden her, under natthimmelens over-<br />
fylte hvelving og punkterer myten om seg selv?<br />
<strong>–</strong> Jeg har drept fire leoparder på den måten.<br />
PÅ DET SAMME platået, i de samme løypene,<br />
i det samme tempoet som har skapt olym-<br />
piske mestere, loggfører Sindre og Sondre<br />
kilometer på kilometer. Får stikk i pekefingeren,<br />
langfingeren, ringfingeren. Frank jager etter med<br />
laktatmålerne. Dag ut og dag inn. På rolige turer<br />
<strong>kan</strong> laktatmåleren vise et blodsukkernivå under<br />
én mikromol per liter. Da <strong>kan</strong> Frank si at det er fint,<br />
fortsett slik. Andre ganger <strong>løpe</strong>r de hurtigere, helst<br />
om kvelden, dagens andre økt. Intervaller, ti tusen-<br />
metere med tretti<strong>–</strong>førti sekunders aktiv pause.<br />
Eller i en rundløype på et par kilometer. Runde på<br />
runde eller frem og tilbake, som er like langt.<br />
Det er noe som forundrer. De <strong>løpe</strong>r aldri med<br />
hodet under armen. Laktatmåleren viser så å si<br />
aldri over tre. Ingen spyr av utmattelse. Knapt nok<br />
hendene plassert på hvert kne, foroverbøyd i fos-<br />
terstilling, mens slimet rappellerer sakte nedover<br />
95<br />
94
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
(Topp) «Kip» Keno har drept fire leoparder med bare hendene og et hvitt tørkle. (Bunn) Det er heller <strong>ikke</strong> veldig lett å få tak i ham nå for tiden.<br />
mot den rødglødende jorda. Ingen som kutter nav-<br />
lestrengen til egen utmattelse med håndflaten,<br />
mens de gnir rester av snørr på shortsen. Kanskje<br />
skjer det bare et par<strong>–</strong>tre ganger i <strong>løpe</strong>t av tre uker.<br />
Opp Riftdalen. Men stort sett <strong>ikke</strong> et eneste kny.<br />
Det er kontroll, kontroll, kontroll.<br />
Kontroll som lefler med galskap.<br />
Gale <strong>menn</strong>esker er gjerne fortapt i fantasier,<br />
men denne kroppslige manien setter varige bren-<br />
nemerker. Det bevegelsesmønsteret som Sindre og<br />
Sondre stadig repeterer, én fot foran den andre, er<br />
nettopp den gjentagelsen som gir livet tyngde. Det<br />
er her lykken ligger, i det øyebl<strong>ikke</strong>t tilværelsens<br />
sand vendes igjen og igjen.<br />
Vi andre sitter dønn fast i et prosjektsamfunn,<br />
der alt er midlertidig, men likevel gørr kjedelig.<br />
Sindre og Sondre er våre rake motsetninger.<br />
Det er nærliggende å tro at atleter som dem<br />
streber og trener knallhardt hele tiden. På et vis<br />
gjør de det, men det er en annen type hardtrening.<br />
De velger den seige metoden. Å<br />
la kroppen venne seg til sakte<br />
juling. Som å steke kjøttet lenge<br />
under svak, stigende varme.<br />
Det er flere grunner til at de<br />
velger akkurat denne trenings-<br />
formen. Hard trening krever<br />
mer hvile enn rolig trening og<br />
fører derfor til mindre trening. Det er <strong>ikke</strong> bra for<br />
utøvere som vil bli best mulig. For løping er viten-<br />
skapen om hjertet. Allerede på seksti prosent av<br />
maksimal puls fylles hjertekamrene med maksi-<br />
malt blod. Flimmerveggene strekkes, og hjertet får<br />
kjørt seg selv om det <strong>ikke</strong> kjennes slik. Dessuten:<br />
Kvantitet er også kvalitet. Å <strong>løpe</strong> rolig når man<br />
skal, gjør det lettere å kjøre på når det trengs. Laps-<br />
kaustrening, for hardt eller for rolig, fører ingen<br />
steder hen. Og <strong>kan</strong>skje viktigst av alt; på en tikilo-<br />
meter foregår 97 prosent av løpingen under mel-<br />
kesyreterskelen. Det er her treningsinnsatsen<br />
settes inn, nettopp fordi det er i aerob sone det er<br />
flest sekunder å hente <strong>–</strong> <strong>ikke</strong> på de tre resterende<br />
prosentene, der det <strong>løpe</strong>s med syre i kroppen.<br />
<strong>–</strong> Selv når vi trener hardt, <strong>løpe</strong>r vi så å si aldri<br />
med melkesyre. Altfor mange tror kondisjonstre-<br />
ning dreier seg om å peise på. Vi velger å <strong>løpe</strong> med<br />
kroppen, <strong>ikke</strong> mot den, sier Sondre.<br />
Det er derfor Frank renner rundt med laktat-<br />
måleren; for å holde melkesyra på avstand. Sleivete<br />
sagt er laktat melkesyras vonde tvillingbror. Når<br />
kroppen får nok oksygen, brytes glykogen ned til<br />
pyruvat. Men idet tempoet stadig økes på en jog-<br />
getur, vil det før eller siden dannes laktat og hydro-<br />
genioner. Miljøet musklene skal jobbe i, blir surt.<br />
Man <strong>kan</strong> sammenligne konsentrasjonen av laktat<br />
i en kropp med en bil som kjører med håndbrekket<br />
på. Med lite laktat merkes det knapt at det lugger,<br />
og <strong>løpe</strong>turen går greit og ledig. Men er belastningen<br />
stor nok eller håndbrekket dras mer til, begynner<br />
det å bli tungt å <strong>løpe</strong> <strong>–</strong> og før du aner det, er det<br />
full stopp. For<strong>løpe</strong>t til en klassisk laktatmåling ved<br />
stadig økende hastigheter er som befolkningsut-<br />
viklingen. Først jevn og lett stigende, siden rett til<br />
himmels.<br />
Tilbake på hotellet er trener Frank Evertsen<br />
<strong>ikke</strong> til å r<strong>ikke</strong>.<br />
<strong>–</strong> Selv jeg <strong>kan</strong> slå Usain<br />
Bolt på tusenmeteren.<br />
Trener Frank Evertsen<br />
<strong>–</strong> Selv jeg <strong>kan</strong> slå Usain Bolt på tusenmeteren.<br />
<strong>–</strong> Du er sjanseløs, sier Sindre og ler.<br />
<strong>–</strong> Bolt <strong>kan</strong> knapt <strong>løpe</strong> tusen<br />
meter, sier Frank.<br />
<strong>–</strong> Bolt er en ganske god<br />
400<strong>–</strong>meter<strong>løpe</strong>r…<br />
ham. Bare gi meg litt trening.<br />
<strong>–</strong> Hva hjelper det når han<br />
<strong>ikke</strong> klarer å <strong>løpe</strong> én kilometer?<br />
Nei, tre minutter på kilomete-<br />
ren, da vil jeg garantert slå<br />
Få vet like mye om kenyanske <strong>løpe</strong>re som<br />
Frank. Få er så omstridt som trener som ham. Han<br />
har alltid gått sine egne veier og fått på pukkelen.<br />
Ved tusenårsskiftet inngikk treneren et samarbeid<br />
med Marius Bakken. Det gikk fløyten på grunn av<br />
beskyldninger om jerninjeksjoner uten samtykke<br />
fra Franks tidligere arbeidsgiver, Olympiatoppen.<br />
Etter to magre sesonger for Bakken begynte Frank<br />
å trene ham i hemmelighet. Samarbeidet endte med<br />
nordisk rekord på femtusenmeteren. I dag er Frank<br />
trener for Sindre og Sondre. I tillegg jobber han<br />
som fysiolog på Magnat Corpus, der han hjelper<br />
skakkjørte idrettsutøvere. I tyve år har Frank opp-<br />
daget og trent kenyanske topp<strong>løpe</strong>re som Sammy<br />
Kipketer, John Kibowen, Vivian Cheruiyot, Abra-<br />
him Cherono. Navnene klinger godt for kjennere:<br />
De er topp<strong>løpe</strong>re, verdensmestere.<br />
<strong>–</strong> Jeg legger vekt på mye trening like over og<br />
under melkesyreterskelen, kombinert med litt rolig<br />
97<br />
96
trening. Jeg er <strong>ikke</strong> så opptatt av puls og laktat som<br />
mange <strong>kan</strong>skje har inntrykk av, men mer av følel-<br />
sen av flyt og syrefri trening. Vi trener hardt, men<br />
vi unngår syretrening som mange praktiserer.<br />
<strong>–</strong> Spurttrening?<br />
<strong>–</strong> Null og niks. Men vi trener sprint og spesifikk<br />
styrketrening for løp. Mange er altfor opptatt av<br />
spurtegenskaper, men det er den med mest krefter<br />
igjen som vinner spurten. Selv Petter Northug<br />
taper en spurt om han <strong>ikke</strong> har krefter til å slå om.<br />
Han må jo ha krefter igjen for å spurte, han også.<br />
Frank tegner en vannrett strek i notisblokka.<br />
<strong>–</strong> Det jeg skal vise deg, forstår selv tolvåringer,<br />
men merkelig nok har mange voksne vondt for å<br />
fatte hva det dreier seg om. Spørsmål én: Hvis man<br />
skal tilbakelegge en distanse, hva er det viktigste?<br />
<strong>–</strong> Å komme i mål så fort som mulig, antar jeg.<br />
<strong>–</strong> Bra. Så neste spørsmål: Når avgjøres <strong>løpe</strong>ne?<br />
<strong>–</strong> Som regel i siste halvdel, <strong>kan</strong>skje.<br />
<strong>–</strong> Ja, og <strong>kan</strong>skje siste tredelen også. Men hvor-<br />
for faller noen fra på slutten? Jo, fordi de <strong>ikke</strong> er<br />
sterke nok på de første to<strong>–</strong>tredelene av konkur-<br />
ransene. Altså, du må først bli sterk nok til å henge<br />
med fram til spurten, for det hjelper lite å spurte<br />
når de andre kommer i mål en runde før deg!<br />
Frank er blitt varm i trøya.<br />
<strong>–</strong> Kondisjonsidrett handler om å komme billigst<br />
mulig fram til det punktet der <strong>løpe</strong>ne avgjøres. Det<br />
spiller ingen rolle om Usian Bolt er verdens beste<br />
sprinter om han er stokk stiv etter seks, sju hundre<br />
meter. Ingen <strong>kan</strong> spurte på stive ben, har du prøvd?<br />
<strong>–</strong> Ja, dessverre.<br />
<strong>–</strong> Og det gikk <strong>ikke</strong> særlig raskt unna, antar jeg?<br />
Folk sier at Petter Northug er den beste spurteren,<br />
at han har en egen evne til å slå til når det gjelder.<br />
Men se på hvordan Petter ligger og lurer i feltet<br />
underveis. Alt han tenker på, er å gå billigst mulig.<br />
DET ER BRUTT ut full kondiskrig i Norge.<br />
Noen går for masse terskel<strong>–</strong> og mengdetre-<br />
ning, mens andre sverger til hard inter-<br />
valltrening for å heve det maksimale<br />
oksygenopptaket og fettforbrenningen. Det er<br />
sentrum mot periferi. Oslo mot Trondheim. Basis<br />
mot Overbygning: Johan Kaggestad, som trente<br />
Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, mot to uthol-<br />
denhetsforskere <strong>–</strong> Jan Hoff og Jan Helgerud, som<br />
har trent blant annet Rosenborg, Celtic og Real<br />
Madrid. Kaggestad er av basisskolen som mener at<br />
det alltid må bygges opp en utholdenhetsbase i<br />
bunn. Helgerud og Hoff <strong>–</strong> overbygning <strong>–</strong> påstår at<br />
det finnes en snarvei til bedre form, bare en passer<br />
på å ta hardt nok i når en først trener. Det er også<br />
en tredje vei: Langrennsleiren, som har sverget til<br />
rolig mengdetrening og knallhard intervalltrening<br />
<strong>–</strong> i såkalt sone én og fire<strong>–</strong>fem.<br />
<strong>–</strong> Selv om leiren har moderert treningspara-<br />
digmet noe i det siste, regjerer dette synet fortsatt<br />
i norsk langrenn. En årsak til at treningen likevel<br />
er lagt noe om, er <strong>kan</strong>skje at langrenns<strong>løpe</strong>rne har<br />
fått bank av skiskytterne i løypa. Skiskytterne har<br />
trent mer terskeltrening, sier Frank.<br />
Han peker på Sondre, som har fått kritikk fra<br />
blant andre olympisk mester Vebjørn Rodal fordi<br />
han visstnok mangler spurtegenskaper. Rodal<br />
mener man må trene mer anaerobt <strong>–</strong> over melke-<br />
syregrensa <strong>–</strong> i langrenn og på langdistanseløp.<br />
<strong>–</strong> Men hvordan <strong>kan</strong> Rodal da forklare at Sondre<br />
nylig spurtslo Dabaya Bradhaso i nordisk mester-<br />
skap i terrengløp, undrer Frank.<br />
Bradhaso har tidligere spurtslått Sondre i alle<br />
løp, men i or suste Sondre forbi på opp<strong>løpe</strong>t. Son-<br />
dre smiler, stolt, når Frank forteller om bragden.<br />
<strong>–</strong> Er det slik at Sondre over natten er blitt bedre<br />
til å spurte? Nei, han vant fordi han i det <strong>løpe</strong>t var<br />
bedre trent og hadde mer krefter til å spurte med.<br />
Sondre og Sindre n<strong>ikke</strong>r. Frank fortsetter:<br />
<strong>–</strong> Spør en <strong>løpe</strong>r eller langrenns<strong>løpe</strong>r hva hun<br />
helst vil unngå under en konkurranse, og svaret er<br />
alltid å bli stiv eller få syre. Hvorfor trener de da<br />
på å bli stive når de vil unngå det i konkurranse?<br />
Det er <strong>ikke</strong> bare resultatene som blir dårligere<br />
av feiltreningen, mener Frank. Det <strong>kan</strong> i verste fall<br />
være snakk om idrettsglede som går tapt.<br />
<strong>–</strong> På Magnat Corpus får vi inn unge ski<strong>løpe</strong>re<br />
som er trent i senk, noen av dem helt nede i 12<strong>–</strong>13<strong>–</strong><br />
års alderen. Og det bare fordi trenerne har hørt<br />
om prinsippene til Helgerud og Hoff, eller fordi<br />
langrennstreneren har fortalt dem at de må trene<br />
mye mengde i tillegg til hard intervalltrening.<br />
<strong>–</strong> Hvorfor er terskeltrening å foretrekke?<br />
<strong>–</strong> Den totale treningstiden hjerte og muskula-<br />
tur blir utsatt for under høyintensiv trening i<br />
intensitetssone fire og høyere, blir for kortvarig til<br />
å gi tilstrekkelig treningseffekt hos hjertefriske<br />
<strong>menn</strong>esker. Det er bedre å senke intensiteten litt,<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
Sindre må <strong>løpe</strong> alene når Sondre blir slått ut og må holde sengen.<br />
gjerne til rundt anaerob terskel, og i stedet for å<br />
kjøre bare fire intervaller, forsøke seg på førti<br />
intervaller. Trondheimsgruppen har nylig kommet<br />
til at én ganger fire minutter er like bra som fire<br />
ganger fire minutter. Hva om<br />
de kuttet ut den siste firemi-<br />
nutteren? Kanskje finner de ut<br />
at det kun var oppvarmingen<br />
som ga effekt.<br />
<strong>–</strong> Men de har jo trent fotballag med stort hell?<br />
<strong>–</strong> Fotballspillere blir i bedre form uansett hvor-<br />
dan de trener kondis. Det skal <strong>ikke</strong> så mye til å få<br />
en fotballspiller i bedre form, det skal mye mer til<br />
for å utvikle kondisjonen hos en <strong>løpe</strong>r som trener<br />
<strong>løpe</strong>spesifikt hver eneste dag.<br />
<strong>–</strong> Men hva er det som gjør at kenyanerne er<br />
best? Flere trener jo som dem?<br />
<strong>–</strong> Om du tjener to hundre kroner, blir fem tusen<br />
veldig mye penger. Vinner du New York Marathon,<br />
får du nesten én million. Da blir det attraktivt å<br />
<strong>–</strong> Vekt er viktig i løping.<br />
Frank Evertsen<br />
<strong>løpe</strong>. Og vekta, dessuten: De har så tynne armer<br />
og ben at de beveger seg lett. Det er provoserende<br />
å si det, men vekt er viktig i løping. Det er viktig å<br />
spise, men man må spise og trene seg slank. Det<br />
finnes ferske eksempler på at<br />
norske <strong>løpe</strong>re har løpt skoa av<br />
seg. De trente hardt og spiste<br />
lite. Mange brenner lyset i<br />
begge endene, sier Frank.<br />
Sindre og Sondre tar en siste slurk av vannflas-<br />
kene sine. Sindre skal ta kvelden. Sondre går ut av<br />
hotellet, han skal spise på en lokal restaurant. Selv-<br />
sagt godkjent av <strong>menn</strong>esker guttene stoler på.<br />
<strong>–</strong> Ses i morgen klokken sju. Presis, sier Frank<br />
småstrengt og smiler til sine <strong>løpe</strong>rhåp.<br />
SOLEN TREKKER SITT finmaskete slør over<br />
Riftdalen. En ny dag. Nytt blodslit. Og langt<br />
der framme: Belønningen. Et internasjonalt<br />
mesterskap, en god plassering, men det er også alt.<br />
99<br />
98
Det kryr av <strong>løpe</strong>re i Riftdalen. Sporene etter dem finnes overalt.<br />
Alt tyder på at det verken blir verken Sindre eller<br />
Sondre, men nok en kenyaner som blir den neste<br />
som <strong>løpe</strong>r fra leoparden. Og Sindre <strong>løpe</strong>r alene i<br />
dag, opp fra bunnen av Riftdalen. Sondre ligger<br />
utslått på sengen med 38,5 grader i feber. Han for-<br />
banner seg selv og hele verden. Har han igjen begått<br />
en amatørfeil? Var <strong>ikke</strong> grønnsakene i går <strong>kan</strong>skje<br />
litt dårlig vasket? Sondre er bundet til senga. I det<br />
irrgrønne lyset på badet ser han et trøtt ansikt.<br />
Proteinpulveret får stå i fred helt til Sindre kom-<br />
mer tilbake, helt skutt og dødstørst.<br />
Heldiggrisen.<br />
Fire dager senere ligger Sondre fortsatt med<br />
feber og null matlyst. Svetten renner, men det er<br />
<strong>ikke</strong> den deilige svetten som betyr fremgang og<br />
flere sekunder raskere løp når det virkelig gjelder.<br />
Det er lukten av tapt tid og et nederlag som kom-<br />
mer nærmere jo lenger han lenkes til sengen. Blir<br />
han liggende for lenge, er hele oppholdet bortkas-<br />
tet. Han ser opp i taket og ser ingen stjerner. Noen<br />
dager senere prøver Sondre igjen. Han er litt ster-<br />
kere nå, men kroppen er <strong>ikke</strong> i vater. Sondre går på<br />
en ny smell. Det går <strong>ikke</strong>, han må legge seg i senga<br />
igjen. Mens Sindre <strong>løpe</strong>r og <strong>løpe</strong>r.<br />
Et par dager senere, et nytt forsøk. Sondre hen-<br />
ger <strong>ikke</strong> helt med, men det går på et vis. Rolig tre-<br />
ning <strong>kan</strong> han alltids greie, men den viktige<br />
terskeltreningen er det bare å glemme.<br />
Men når han kommer hjem, skal Sondre <strong>løpe</strong><br />
som aldri før. Selvfølgelig skal han det. Ofre alt,<br />
som han alltid har gjort.<br />
C<br />
Han må jo det. Den må jobbe knallhardt som<br />
skal bli nummer 19 i verden.<br />
Jan Helgerud ønsker <strong>ikke</strong> å diskutere treningsmetodene til<br />
Trondheimsgruppen i Plot. Han viser til gruppens fors-<br />
kning, som «alle <strong>kan</strong> lese - og kritisere - på forskningssiden<br />
Pubmed, blant annet».<br />
APRIL / MAI 2011 <strong>–</strong> MAGASINET PLOT<br />
OSLO<br />
Spirer du av<br />
BERGEN<br />
TRONDHEIM<br />
STAVANGER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Foto: Lars Martin Bøe kreativitet?<br />
For at noe skal vokse må du gi det næring. Slik er det også med kreativitet. Utgangspunktet<br />
er din nysgjerrighet og god research. Verktøyet er ulike kreative tekn<strong>ikke</strong>r som du trener på<br />
gjennom hele studietiden. Resultatet blir god kommunikasjon for kundene du skal jobbe med.<br />
Å være kreativ er å skape noe nytt av verdi. Så enkelt. Og så vanskelig. Kreativitet <strong>kan</strong> læres.<br />
Husk søknadsfrist 15. april.<br />
Vil du motta studieinformasjon på e-post?<br />
Send NKF til 2065<br />
norgeskreativefagskole.no