29.07.2013 Views

BORGARTING LAGMANNSRETT - NIR

BORGARTING LAGMANNSRETT - NIR

BORGARTING LAGMANNSRETT - NIR

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

-----DOM --- ---<br />

<strong>BORGARTING</strong> <strong>LAGMANNSRETT</strong><br />

Avsagt: 18.01.2010 i Borgarting lagmannsrett,<br />

Saksnr.: 09-162221AST-BORG/01<br />

Dommer:<br />

Meddommere:<br />

Lagdommer Agnar A. Nilsen jr.<br />

Lagdommer Regine Ramm Bjerke<br />

Kst. tingrettsdommer Anne Kristin Uhre<br />

Finansrådgiver Ljoreta Asani<br />

Kategorisjef Aksel Storjohann<br />

Låsesmed Per Dahl Friestad<br />

Stipendiat, biolog Elisabeth Ytteborg<br />

Påtalemyndighet Oslo Statsadvokatembeter Politiadvokat Jens Olav<br />

Sæther<br />

Tiltalt AAAA Tøyen Tannlegevakt<br />

AS<br />

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse<br />

Advokat Lars Guttorm<br />

Norheim


DOM<br />

Politimesteren i Oslo har ved forelegg av 25. mars 2009 siktet AAAA Tøyen<br />

Tannlegevakt AS for overtredelse av:<br />

Straffeloven § 328, 2. ledd bokstav c, jf bokstav b<br />

for å ha brukt kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst<br />

som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårete og syke<br />

eller vern av kulturverdier i krig, eller noe som lett kan forveksles med slikt<br />

kjennetegn eller betegnelse.<br />

Grunnlag:<br />

I perioden fra høsten 2006 til mars 2009 benyttet selskapet en logo som lett kan<br />

forveksles med Røde Kors-emblemet på sine nettsider, i avisreklamer, på timekort, i<br />

Gule Sider, i brosjyrer og på lysreklame og plakater utenfor sine lokaler i<br />

Kjølberggata 29A i Oslo.<br />

Oslo tingrett avsa 2. oktober 2009 dom med slik domsslutning:<br />

AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes.<br />

Oslo statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder<br />

bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Den er henvist til ankeforhandling ved<br />

lagmannsrettens beslutning av 23. november 2009.<br />

Ankeforhandling er holdt 14. januar 2010 i Borgarting lagmannsretts hus. AAAA Tøyen<br />

Tannlegevakt AS ved daglig leder og styreleder, Ravinder Vir Randawa, og fire vitner har<br />

gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.<br />

Aktor har lagt ned slik påstand:<br />

1. Tøyen Tannlegevakt AS med org. nr. 989920847 dømmes for overtredelse av<br />

straffeloven § 328 andre ledd bokstav c, jf. bokstav b jf. straffeloven § 48 a til en<br />

bot stor kr. 30.000,-.<br />

2. Tøyen Tannlegevakt AS dømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.<br />

Forsvarer la ned påstand om at AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes.<br />

Lagmannsretten bemerker:<br />

- 2 - 09-162221AST-BORG/01


Gjennom forelegget som trer i tiltalebeslutnings sted, er AAAA Tøyen Tannlegevakt AS (i<br />

det følgende også benevnt Tøyen Tannlegevakt) satt under tiltale for overtredelse av<br />

straffeloven § 328 annet ledd bokstav c) jf b), som lyder:<br />

På samme måte straffes den som uheimlet bruker offentlig eller i rettsstridig øyemed:<br />

-----<br />

b) kjennetegn eller betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er<br />

bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til såret og syke eller vern av<br />

kulturverdier i krig,<br />

c) betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med noe som<br />

nevnt under bokstav a-b.<br />

Kjennetegnet Tøyen Tannlegevakt skal ha krenket med sin logo er Røde Kors-emblemet<br />

som er gitt beskyttelse i Genéve-konvensjonen om forbedring av såredes og sykes kår i de<br />

væpnede styrker i felten av 12. august 1949, se artikkel 44 i norsk oversettelse, der det<br />

heter:<br />

Unntatt de tilfelle som er nevnt i denne artikkels øvrige ledd, kan ikke Røde Korsmerket<br />

på hvit bunn og ordene ”røde kors” eller ”Genéve-kors”, hverken i fredstid<br />

eller i krigstid, bli brukt til annet enn å betegne eller å beskytte sanitetsavdelinger<br />

eller sanitetsforlegninger, personell og materiell som er beskyttet av denne<br />

konvensjon og av de andre internasjonale konvensjoner om tilsvarende emner. -----<br />

Og i artikkel 53 første ledd:<br />

For privatpersoner, for offentlige eller private organisasjoner eller<br />

forretningsforetagender, unntatt de som i kraft av denne konvensjon har rett hertil,<br />

skal det til enhver tid være forbudt å bruke tegnet eller navnet ”røde kors” eller<br />

”Genéve-kors” og ethvert tegn eller navn som er en etterligning herav, uansett<br />

hensikten med bruken og uansett på hvilket tidligere tidspunkt bruken tok til.<br />

Norge er etter artikkel 54 i konvensjonen folkerettslig forpliktet til å ”treffe de nødvendige<br />

tiltak for til enhver tid å hindre og straffe de misbruk som er omtalt i artikkel 53”.<br />

Tøyen Tannlegevakt ble etablert i juli 2006. Selskapet driver tannlegevirksomhet på<br />

Tøyen, i dag med 11 tannleger (med varierende tilknytning), og med en årsomsetning på<br />

omkring kr 10 – 11 millioner. I september 2006 sendte selskapet inn søknad til Patentstyret<br />

om varemerkeregistrering av en logo selskapet hadde laget. Daglig leder og styreleder i<br />

selskapet, Ravinder Vir Randawa, sto bak utformingen.<br />

Logoen er i søknaden avbildet med et rødt kors med like lange armer. I hver arm av korset<br />

er plassert fire A-er og i midten finnes omkranset ei tann av to ringer og en liten stjerne for<br />

å angi at tanna er frisk. Bokstavene og tanna er hvite og utgjør anslagsvis to femtedeler av<br />

korsets overflate. Korset er videre skyggebelagt og med en grønn bakgrunn.<br />

- 3 - 09-162221AST-BORG/01


Logoen ble godtatt av Patentstyret og registrert i Varemerkeregisteret den 15. februar 2007.<br />

Norges Røde Kors ble oppmerksom på Tøyen Tannlegevakts bruk av logoen før<br />

avgjørelsen i Patentstyret, og tilskrev selskapet 17. januar 2007 (feilaktig datert 2006) med<br />

anmodning om at bruk av det man oppfattet som en etterligning opphørte. I brevet heter<br />

det:<br />

Etter Genévekonvensjonene har Røde Kors-emblemet som funksjon i væpnet<br />

konflikt å beskytte personell og materiell som nyter et særlig vern i konvensjonene.<br />

Det er svært viktig for oppnåelsen av dette formålet at emblemets beskyttende<br />

funksjon ikke skades i fredstid. Etter Genévekonvensjonene kan Røde Korsemblemet<br />

også brukes i indikativt øyemed, dvs. at emblemet benyttes for å<br />

tilkjennegi tilhørighet til Røde Kors-bevegelsen uten samtidig å gjøre krav på en<br />

særskilt beskyttelse etter folkeretten. -----<br />

Ravinder Vir Randawa responderte i brev 18. januar 2007 og bestred at det var tale om en<br />

etterligning, men opplyste ikke om søknaden til Patentstyret. Norges Røde Kors ble således<br />

ikke trukket inn i denne saken og har heller ikke senere påklaget Patentstyrets vedtak.<br />

Det er uomtvistet at Tøyen Tannlegevakt har benyttet logoen i en del forskjellige<br />

sammenhenger. Logoen – men da bare korset med bokstaver og tann – er blant annet<br />

plassert over inngangsdøren til selskapets lokaler som et selvlysende skilt på en<br />

murstensvegg. Rett ved siden av logen kommer ”TANNLEGEVAKTEN” med selvlysende<br />

hvite bokstaver. Korset er videre brukt i forskjellige former for reklame, blant annet på<br />

plakater og på Internett, herunder på hvit bakgrunn. Randawa har bekreftet at korset er<br />

brukt på alle måter som angitt i forelegget og med forskjellig bakgrunnsfarger.<br />

Etter at ytterligere korrespondanse med Tøyen Tannlegevakt ikke fikk selskapet til å<br />

opphøre med bruken, anmeldte Norges Røde Kors saken. Saken ble imidlertid få dager<br />

senere henlagt etter bevisets stilling. Klager fra Røde Kors og Forsvarsdepartementet over<br />

henleggelsen ble ikke tatt til følge av statsadvokaten. På bakgrunn av en henvendelse fra<br />

Røde Kors til Riksadvokaten i januar 2008 sendte Riksadvokaten saken over til<br />

statsadvokaten for en ny vurdering, samtidig som det ble bedt om en redegjørelse for<br />

begrunnelsen for henleggelsen. Også i denne omgang tiltrådte Forsvarsdepartementet<br />

klagen fra Røde Kors. Statsadvokaten ga deretter en kortfattet redegjørelse hvor han<br />

konkluderte med at logoen til Tøyen Tannlegevakt ikke ble rammet av forbudet i<br />

straffeloven § 328. I påtegning 18. juni 2008 til Oslo statsadvokatembeter konkluderte<br />

Riksadvokaten med at henleggelsen måtte omgjøres. Riksadvokaten overlot imidlertid til<br />

underordnet påtalemyndighet å treffe ny avgjørelse i saken etter avsluttet etterforskning.<br />

I forbindelse med den videre etterforskningen henvendte Oslo politidistrikt seg til<br />

Patentstyret vedrørende forholdet mellom Tøyen Tannlegevakts logo og Røde Kors-<br />

- 4 - 09-162221AST-BORG/01


emblemet. Rådgiver i Patentstyret, design- og varemerkeavdelingen, svarte i e-post 24.<br />

oktober 2008 blant annet:<br />

Hvis en varemerkesøknad inneholder noe som kan minne om Røde Kors’ emblem,<br />

har vi følgende praksis for vår vurdering av registrerbarheten:<br />

Utgangspunktet er varemerkeloven § 14 første ledd nr. 1, jf strl § 328.<br />

Inneholder merket et element som er identisk med emblemet, dvs rødt kors på hvit<br />

firkantet bakgrunn i riktige proporsjoner, vil vi alltid nekte, med mindre andre<br />

elementer i merket forandrer inntrykket slik at det f. eks fremstår som et plusstegn og<br />

ikke gir assosiasjoner til Røde Kors’ over hodet. Ellers nekter vi også tilsvarende<br />

merker i sort/hvitt, da slike merker i prinsippet gir vern i alle farger, herunder rødt og<br />

hvitt.<br />

Hva som lett kan forveksles med emblemet er en vanskelig vurdering. Vi vurderer<br />

merkene slik de fremstår i søknaden, normalt i 8x8 cm. Et hensyn i vurderingen er at<br />

emblemet ikke skal vannes ut. På den annen side er et rødt kors på hvit bakgrunn en<br />

svært enkel figur, og små endringer kan forandre helhetsinntrykket.<br />

Varemerkeregistrering nr. 237892 har et rødt kors i riktige proporsjoner, men<br />

skyggelegging, grønn bakgrunn, samt bildet av en tann og 4 a-er gjør at merket ikke<br />

”lett forveksles” etter vårt syn. Merket er derfor funnet registrerbart.<br />

Varemerkeloven § 14 nr. 1 bestemmer at et varemerke ikke kan registreres dersom det<br />

strider mot lov.<br />

Forelegg ble til tross for Patentstyrets syn utferdiget, men nektet vedtatt av Tøyen<br />

Tannlegevakt. Tingretten kom til at logoen objektivt sett var i strid med straffeloven § 328<br />

annet ledd bokstav c), jf bokstav b), men et flertall frifant selskapet fordi det ikke forelå<br />

tilstrekkelig forsett.<br />

Lagmannsretten har hva angår spørsmålet om Tøyen Tannlegevakt objektivt sett har<br />

overtrådt den aktuelle straffebestemmelsen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet,<br />

bestående av de juridiske dommerne og meddommerne Asani og Storjohann ser slik på<br />

dette spørsmålet:<br />

Det må foreligge hjemmel i lov for at myndighetene skal kunne gjøre inngrep overfor<br />

enkeltmennesker (legalitetsprinsippet). I strafferetten er dette prinsippet strengt, jf<br />

Grunnloven § 96 om at ingen kan straffes uten etter lov. Dette gjør at lovens ordlyd må<br />

tillegges større vekt ved tolkningen enn på andre rettsområder.<br />

Flertallet har ikke har funnet nærmere veiledning om forståelsen av uttrykket ”lett kan<br />

forveksles med” verken i lovens forarbeider eller rettspraksis. Den eneste dommen som<br />

partene og retten har funnet frem til er Oslo tingretts dom av 9. februar 2007, men denne<br />

- 5 - 09-162221AST-BORG/01


dommen gjelder bruk av selve Røde Kors-emblemet, noe som er en overtredelse av<br />

straffeloven § 328 annet ledd bokstav b). Dette er ikke tilfelle her.<br />

Straffeloven § 328 annet ledd er videreført i straffeloven av 2005 § 166. Heller ikke<br />

forarbeidene til denne bestemmelsen gir veiledning om grensedragningen mellom det<br />

ulovlige og det tillatte. I Ot.prp. nr.8 (2007-2008) (endringslov) Straffeloven 20. mai 2005<br />

nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet,<br />

terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) heter det i punkt 9.10 om<br />

”Misbruk av særskilte kjennetegn, titler mv.” bare:<br />

Departementet mener det er formålstjenlig å videreføre § 328 annet ledd bokstav c,<br />

som rammer betegnelser, merke, segl eller kjennetegn som lett kan forveksles med<br />

noe som er nevnt under bokstav a-b.<br />

For å gjøre de straffebestemmelsene som i dag er inntatt i straffeloven 1902 § 328<br />

annet ledd mer tilgjengelige, foreslår departementet å videreføre dem i en egen<br />

bestemmelse, se forslaget til § 166 om misbruk av internasjonalt kjennetegn.<br />

Aktor har fremlagt et dokument med tittelen ”Abstracts of a document on the<br />

problems created by the registration of trademark containing the red cross/red<br />

cresent/red crystal emblem or an imitation thereof” fra mai 2008, formentlig<br />

utarbeidet av noen med tilknytning til det internasjonale Røde Kors. I dokumentet<br />

heter det blant annet om misbruket av emblemet:<br />

It is certainly not always easy to determine what constitutes an imitation –<br />

thereby being prohibited – and what could be acceptable. The Commentary<br />

on the First 1949 GC provides usefull guidance in this respect:<br />

-----<br />

“It is the duty of the authorities in each country to decide if a given mark<br />

constitutes an imitation. The decision may sometimes be a difficult one. The<br />

criterion should be whether there is a risk of confusion in the public mind<br />

between the mark and the red cross emblem, as it is precisely this that the<br />

clause is intended to prevent”.<br />

I en fotnote til første setning i siste avsnitt heter det:<br />

”It is clear, that any red cross, whatever its shape or background, constitutes an<br />

imitation and should be forbidden. (Footnote 10 in the original)”.<br />

Aktor har ikke gått nærmere inn på den rettslige status til selve kommentarene eller<br />

fotnoten. Flertallet går ikke nærmere inn på dette, men legger til grunn at utgangspunktet<br />

for tolkningen også av straffeloven § 328 annet ledd bokstav c) er risikoen for at folk flest<br />

vil forveksle det aktuelle kjennetegn/logo med Røde Kors-emblemet. Variasjoner med rene<br />

- 6 - 09-162221AST-BORG/01


øde kors med like armer vil formentlig alltid rammes av bokstav c), hvis den ikke rammes<br />

allerede av bokstav b), men flertallet legger til grunn at ulik lengde på armene vil kunne<br />

bringe forholdet over i en annen stilling.<br />

Flertallet legger til grunn at spørsmålet om hvorvidt Tøyen Tannlegevakts logo ”lett kan<br />

forveksles” med Røde Kors-emblemet, i prinsippet må vurderes særskilt i forhold til<br />

hvordan det røde korset med A-ene og tannen er benyttet, både med hensyn til på hvilke<br />

bakgrunner den er brukt og i hvilke sammenhenger; på skilt, i skriftlig reklame og andre<br />

måter. Det er ellers grunn til å fremheve at varemerkeloven gjennomgående bruker<br />

uttrykket ”egnet til å forveksles” når det er spørsmål om å vurdere om et nytt varemerke vil<br />

krenke et allerede registrert varemerke, jf eksempelvis varemerkeloven § 4 og § 6. En<br />

naturlig forståelse av straffelovens uttrykk ”lett kan forveksles med”, er at det gis<br />

anvisning på en mer kvalifisert forvekslingsfare.<br />

Flertallet legger til grunn at det særlig er lett å assosiere et rødt kors med Røde Kors<br />

dersom den fremkommer på en hvit bakgrunn. Logoen ble godkjent på en grønn bakgrunn<br />

av Patentstyret og slik at korset var skyggelagt. Flertallet er enig med Patentstyret i at<br />

logen slik den fremtrer i søknaden, og slik den ble godkjent, ikke er en etterligning som<br />

rammes av straffeloven § 328 annet ledd bokstav c). De hvite bokstavene, tannen, skyggen<br />

og bakgrunnsfargen skaper tilstrekkelig distanse. Dette gjelder selv om man vurderer<br />

logoen opp mot de eksemplene fra utenlandsk forvaltnings-/rettspraksis som aktor har vist<br />

til (samlet sammen av det internasjonale Røde Kors).<br />

Etter flertallets vurdering er også den bruk av logoen i reklameøyemed som aktor har vist<br />

til – på selskapets hjemmeside på Internett og på gule sider, samt på plakat – innenfor det<br />

lovlige. Selv om det røde korset m/bokstaver og tann fremkommer på hvit bakgrunn, er<br />

logoen benyttet som del av en større logo/tekst som ytterligere understreker at det dreier<br />

seg om en tannlegevirksomhet. Slik virksomhet forbindes ikke med Røde Kors. Det er her<br />

grunn til å nevne at flere av eksemplene fra utenlandsk forvaltnings-/rettspraksis gjelder<br />

lege- eller ambulansevirksomhet, blant annet kjennelsen avsagt 23. juni 1994 av Des<br />

Bundesgerichthofes in Zivilsachen (tyske Høyesterett for sivile saker).<br />

Det som byr på størst tvil er Tøyen Tannlegevakts bruk av korset m/bokstaver og tann på<br />

lysskiltet mot murstensfasaden ved inngangspartiet til selskapets lokaler. Det synes som<br />

om det kun er denne bruken tingretten har vurdert. På nært hold vil de aller fleste ikke<br />

kunne forveksle Tøyen Tannlegevakt med Røde Kors. Det som gjør saken på dette punkt<br />

spesielt tvilsomt, er at de hvite bokstavene og tanna viskes ut dersom logoen bedømmes på<br />

avstand og kanskje særlig om kvelden når lysskiltet slås på.<br />

Spørsmålet er om denne begrensede forvekslingsfaren også sett sammen med de hensyn<br />

straffebestemmelsen er satt for å verne, er tilstrekkelig for at forholdet rammes av<br />

straffeloven § 328 annet ledd bokstav c). Etter en samlet vurdering er flertallet – riktignok<br />

- 7 - 09-162221AST-BORG/01


under tvil – kommet til at så ikke er tilfelle. Det er fra representanter for Røde Kors og<br />

Forsvaret særlig fremhevet at det røde korset som symbol ikke må ”utvannes” da dette vil<br />

ødelegge emblemets funksjon som beskyttelsessymbol i en væpnet konflikt. Flertallet<br />

legger til grunn at dette er et vektig hensyn bak ønsket om beskyttelse. På den annen side<br />

er det røde korset, som også påpekt av Patentstyret, et enkelt symbol. Et kors har videre<br />

akkurat samme fasong som et plusstegn. Det røde korset mot hvit bakgrunn brukes også<br />

som vegskilt, jf serviceskilt 602 førstehjelp og visningsskilt til sykehus og legevakt.<br />

Flertallet har imidlertid merket seg opplysningen fra representanten for Røde Kors om at<br />

bevegelsen vurderer å ta forholdet opp med myndighetene, med sikte på å få endret<br />

skiltingen. Disse forhold taler likevel for at et rødt kors med utydelige hvit tekst/symbol på<br />

svart eller mørk bakgrunn er tilstrekkelig fjernt til at man ikke vil forveksle virksomheten<br />

med Røde Kors. Og som nevnt vil forvekslingsfaren for alle praktiske formål forsvinne når<br />

man kommer nærmere lysskiltet. – På denne bakgrunn mener flertallet at Tøyen<br />

Tannlegevakt må frifinnes.<br />

Mindretallet, meddommerne Friestad og Ytteborg, mener at det foreligger tilstrekkelig<br />

forvekslingsfare mellom den aktuelle logoen og Røde Kors-emblemet, til at det foreligger<br />

en objektiv overtredelse av straffeloven § 328 annet ledd bokstav c). Mindretallet vil<br />

fremheve emblemets funksjon som beskyttelsessymbol i en væpnet konflikt. Den skal være<br />

lett gjenkjennelig i krig og konfliktsituasjoner, og den skal ofte være synlig på lang<br />

avstand. For å ivareta denne funksjonen er det viktig at emblemet ikke utvannes i fredstid<br />

gjennom bruk av logoer og andre merker med en grunnstamme som inneholder et rødt<br />

kors.<br />

Mindretallet finner videre at Tøyen Tannlegevakt har opptrådt med forsett og at det ikke er<br />

grunnlag for å frifinne selskapet på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Etter en samlet<br />

vurdering finner mindretallet at det bør idømmes foretaksstraff etter straffeloven § 48 a og<br />

at straff av kr 30 000 i bot er en passende reaksjon.<br />

Dom avsies overensstemmende med flertallets syn, og dermed blir Tøyen Tannlegevakt å<br />

frifinne. Saksomkostninger idømmes ikke med et slikt utfall.<br />

Dom er avsagt under ovenstående dissens.<br />

- 8 - 09-162221AST-BORG/01


AAAA Tøyen Tannlegevakt AS frifinnes<br />

SLUTNING<br />

Agnar A. Nilsen jr. Regine Ramm Bjerke Anne Kristin Uhre<br />

Ljoreta Asani Aksel Storjohann<br />

Per Dahl Friestad Elisabeth Ytteborg<br />

Bekreftes for førstelagmannen:<br />

Rettledning om ankeadgangen vedlegges.<br />

- 9 - 09-162221AST-BORG/01


RETTLEDNING TIL DOMFELTE I <strong>LAGMANNSRETT</strong>EN<br />

Anke over lagmannsrettens dom<br />

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke over en dom i lagmannsretten må settes<br />

fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt, det vil si senest………<br />

Du kan anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straffen, og over feil ved<br />

saksbehandlingen. Det kan ikke ankes over feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr<br />

at du ikke kan anke med den begrunnelse at skyldkravene for straff ikke er oppfylt.<br />

Høyesteretts ankeutvalg må samtykke i at en anke fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når<br />

anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor din sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få<br />

saken prøvd i Høyesterett.<br />

I ankeerklæringen må nevnes:<br />

- den dommen som ankes, og om anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under<br />

skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge<br />

- når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes<br />

Videre bør nevnes:<br />

- nye bevis som påberopes<br />

- den endring som ønskes<br />

- ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på<br />

Du kan sette frem anken skriftlig eller muntlig for den lagmannsretten som har avsagt dommen, eller for<br />

påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette<br />

fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør anke<br />

dommen, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive anken<br />

hos lagmannsretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. Du må i alle tilfelle selv skrive under<br />

ankeerklæringen.<br />

Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en<br />

bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.<br />

Begjæring om ny behandling i lagmannsretten<br />

Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under ankeforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på<br />

nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig<br />

fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må<br />

settes fram for lagmannsretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt.<br />

Fengselsstraff<br />

Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunkt for soningen av denne, må du<br />

henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av<br />

fengselsstraffen.<br />

Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt<br />

i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden.<br />

Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten<br />

gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter<br />

fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes.<br />

Samfunnsstraff<br />

Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i<br />

program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt.<br />

Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen<br />

- 10 - 09-162221AST-BORG/01


estemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før<br />

samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den<br />

subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes.<br />

Bot<br />

Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens innkrevingssentral ved<br />

lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones.<br />

- 11 - 09-162221AST-BORG/01


RETTLEDNING TIL DOMFELTE I <strong>LAGMANNSRETT</strong>EN<br />

Anke over lagmannsrettens dom<br />

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke over en dom i lagmannsretten må settes<br />

fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt, det vil si senest………<br />

Du kan anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straffen, og over feil ved<br />

saksbehandlingen. Det kan ikke ankes over feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det betyr<br />

at du ikke kan anke med den begrunnelse at skyldkravene for straff ikke er oppfylt.<br />

Høyesteretts ankeutvalg må samtykke i at en anke fremmes for Høyesterett. Samtykke skal bare gis når<br />

anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor din sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få<br />

saken prøvd i Høyesterett.<br />

I ankeerklæringen må nevnes:<br />

- den dommen som ankes, og om anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under<br />

skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge<br />

- når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes<br />

Videre bør nevnes:<br />

- nye bevis som påberopes<br />

- den endring som ønskes<br />

- ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på<br />

Du kan sette frem anken skriftlig eller muntlig for den lagmannsretten som har avsagt dommen, eller for<br />

påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette<br />

fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør anke<br />

dommen, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive anken<br />

hos lagmannsretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. Du må i alle tilfelle selv skrive under<br />

ankeerklæringen.<br />

Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en<br />

bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.<br />

Begjæring om ny behandling i lagmannsretten<br />

Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under ankeforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på<br />

nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig<br />

fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må<br />

settes fram for lagmannsretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt.<br />

Fengselsstraff<br />

Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunkt for soningen av denne, må du<br />

henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av<br />

fengselsstraffen.<br />

Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt<br />

i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden.<br />

Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten<br />

gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter<br />

fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes.<br />

Samfunnsstraff<br />

Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i<br />

program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt.<br />

Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen<br />

- 12 - 09-162221AST-BORG/01


estemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før<br />

samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den<br />

subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes.<br />

Bot<br />

Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens innkrevingssentral ved<br />

lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones.<br />

- 13 - 09-162221AST-BORG/01

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!