Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37 • Vi har tre modeller for lys: strålemodellen, bølgemodellen og partikkelmodellen. Hvilken modell vi bruker, er avhengig av hva vi skal forklare. • Lys er en form for energi. • Når øynene mottar lys fra en gjenstand, ser vi den. • Lys som treffer noe og blir sendt tilbake, sier vi blir reflektert. Vi ser tingene rundt oss fordi de reflekterer lys fra lyskilder. • I lufttomt rom er lysfarten 300 000 km/s. I luft er den nesten like stor. I vann og glass er lysfarten mindre. • Lysstyrken avtar når vi fjerner oss fra lyskilden. • Når en gjenstand stopper lys fra en lyskilde, blir det skygge. • Refleksjonsloven forteller at refleksjonsvinkelen er like stor som innfallsvinkelen. • Når lys blir reflektert i et speil, kan vi se et speilbilde. • I plane speil ligger bildet like langt bak speilet som gjenstanden ligger foran. Bildet er like stort som gjenstanden og speilvendt. • Konvekse speil er buet som utsiden av en skål. De gir forminsket bilde og større synsfelt. • Konkave speil er buet som innsiden av en skål. Ting nær speilet blir forstørret, ting lenger unna blir forminsket og står opp ned. • Parabolspeil reflekterer parallelle stråler til ett punkt – brennpunktet. • Når lys går fra ett stoff til et annet, kan det endre retning. Vi sier at lyset blir brutt. • Lys som går på skrå fra luft til glass eller vann, blir brutt mot innfallsloddet. Lys som går motsatt vei, blir brutt fra innfallsloddet. • Stråler som treffer vinkelrett på grenseflaten mellom to stoffer, fortsetter rett fram uten å bli brutt. • Lys som går i glass og treffer grenseflaten mot luft, blir totalreflektert når innfallsvinkelen er stor nok. • Optiske fibrer er tynne glasstråder som leder lys på grunn av totalrefleksjon. De blir blant annet brukt til overføring av signaler i telefonnett og datanett verden over. • En gjenstand under vann vil se ut som om den ligger litt grunnere enn den egentlig gjør. Det skyldes at lyset blir brutt i vannoverflaten. • En konveks linse er tykkest på midten. Den bryter parallelle stråler til brennpunktet. Konvekse linser kaller vi samlelinser.
38 NATUR OG UNIVERS 3 • En konkav linse er tynnest på midten. Den sprer parallelle stråler slik at det ser ut som om de kommer fra brennpunktet. Konkave linser blir kalt spredelinser. • Brennvidden er avstanden fra linsa til brennpunktet. • Med en samlelinse kan vi lage et skarpt bilde av en gjenstand på en skjerm. • For å danne linsebilde på en skjerm må avstanden fra gjenstanden til linsa være lengre enn brennvidden. • I filmframvisere, videokanoner, kopimaskiner, kameraer og i øyet blir bildene lagd ved hjelp av samlelinser. • Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet og ser på den gjennom linsa, ser vi et forstørret bilde. • En kikkert har to samlelinser. Den fremste linsa lager et bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa nærmest øyet er et forstørrelsesglass som forstørrer dette bildet. • Vi kan sammenlikne øyet med et kamera. • Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Cellene som registrerer bildet, ligger på netthinna bakerst i øyet. • Mesteparten av lysbrytningen foregår i hornhinna. • Linsa i øyet justerer skarpheten på bildet. Det skjer automatisk ved hjelp av muskler. • Pupillen regulerer hvor mye lys som slipper inn på linsa. • I et nærsynt øye blir bildet dannet foran netthinna. Nærsynte trenger konkave brilleglass for å flytte bildet bakover til netthinna. • I et langsynt øye blir bildet dannet «bak» netthinna. Langsynte trenger konvekse brilleglass for å flytte bildet framover til netthinna. • Øyet har to slags sanseceller: Stavene trenger lite lys for å gi bilde, men registrerer ikke farger. Tappene trenger mye lys og gir fargesyn. • Tappene er konsentrert i den gule flekken på netthinna. Her blir bildet dannet i godt lys, og når du studerer en detalj. • Stavene finner vi utenfor den gule flekken. Her blir bildet dannet når du har «nattsyn». • I den blinde flekken på netthinna er det ingen sanseceller. Det er der synsnerven går ut av øyet. • Når vi bruker begge øynene, ser vi samme ting fra to litt forskjellige vinkler. Det er dette som gir oss dybdesyn. • Lys er elektromagnetiske bølger. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi for bølgelengden.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?