Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

32 NATUR OG UNIVERS 3
Bilde av kvinne med hund tatt i mørket med
varmesøkende kamera.
Bølgelengdene til
de seks tydeligste
fargene i regnbuen
Farge Bølgelengde
Fiolett 400–440 nm
Blå 440–500 nm
Grønn 500–570 nm
Gul 570–590 nm
Oransje 590–610 nm
Rød 610–700 nm
Det sies at Newton tok med
overgangsfargen indigo
mellom blå og fiolett fordi
han ville ha sju og ikke seks
farger i spekteret. Han
«likte» tallet sju bedre enn
seks.
Ultrafiolette stråler og infrarøde stråler
Mange liker å sole seg. Det lyset som gjør deg brun, har litt
kortere bølgelengde enn et menneskeøye kan se. Vi kaller
det for ultrafiolette stråler (UV-stråler). Hvis huden blir utsatt
for UV-stråler i for store doser, kan det være farlig.
Lys med litt lengre bølgelengde enn øyet kan oppfatte,
kaller vi infrarøde stråler eller varmestråler. Når du kjenner
strålene fra en varm ovn, er det infrarøde stråler som
treffer deg. I spesielle kameraer blir det brukt sensorer som
registrerer infrarødt. Slik kan vi for eksempel ta bilder av
dyr i stummende mørke, fordi de har høyere temperatur
enn omgivelsene rundt.
Newton beskrev dette fenomenet for over 300 år siden. Han mente han
så sju farger: rødt – oransje – gult – grønt – blått – indigo – fiolett. En
huskeregel for disse fargene er ROGGBIF. I virkeligheten er det mange
flere farger i solspekteret. Vi ser jo fargene mellom hovedfargene også,
der hovedfargene går over i hverandre.
Regnbuen er et spekter. For at du skal se regnbuen, må du stå med sola
bak deg, og lufta foran deg må være full av regndråper. En dråpe virker
som et prisme. Lyset blir brutt og reflektert i dråpen. Når sollyset kommer
tilbake til øynene dine, er det oppdelt i de ulike fargene.
Hvitt lys
Når sollyset blir brutt og totalreflektert i regndråper, kan det bli dannet en
regnbue. Hvis noe av lyset blir totalreflektert to ganger før det går ut igjen
av dråpene, ser du to regnbuer.