Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Lys er elektromagnetiske bølger. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi for bølgelengden. Bølgelengden er avstanden mellom to bølgetopper. Lys med ulike bølgelengder har ulike farger. I sollyset er alle bølgelengdene til stede. Da blir lyset hvitt. Når vi skiller de ulike bølgelengdene i lyset fra hverandre, blir det dannet et spekter. Regnbuen er spekteret til sollyset. I et glassprisme kan lyset bli brutt slik at vi får skilt de ulike bølgelengdene. Da får vi et fargespekter. Farger LYS, SYN OG FARGER 31 I starten av kapitlet leste du at vi har tre modeller for lys: strålemodellen, bølgemodellen og partikkelmodellen. Hittil har vi bare brukt strålemodellen. Nå skal vi blant annet fortelle hvordan farger oppstår. Da må vi også se på bølgemodellen. Lys er elektromagnetiske bølger I 1864 viste den skotske fysikeren James C. Maxwell at lys overfører elektriske og magnetiske felt. Disse feltene varierer på en måte som kan minne om bølgene på en vannoverflate. Vi sier at lys er elektromagnetiske bølger. Mens bølger på vann beveger seg relativt langsomt, går lysbølgene med lysfarten. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. En nanometer (nm) er det samme som en milliarddels meter (1 nm = 10 -9 m). Et normalt menneskeøye kan oppfatte lys med bølgelengder fra omtrent 400 nm til omtrent 700 nm. Bølgelengde Ulike bølgelengder gir ulike farger Fargene oppstår fordi lyset har ulike bølgelengder. Lys med bølgelengder ned mot 400 nm oppfatter vi som fiolett. Lys med bølgelengder opp mot 700 nm blir rødt. Når alle bølgelengdene er blandet som i sollyset, gir det hvitt lys. På tegningen sender vi sollys med stor innfallsvinkel mot et trekantet glassprisme. Da blir lyset brutt så mye at vi klarer å skille de ulike bølgelengdene fra hverandre. På veggen bak prismet ser vi farger. Vi sier at vi har lagd et spekter. Hvitt lys Prisme Spekter
32 NATUR OG UNIVERS 3 Bilde av kvinne med hund tatt i mørket med varmesøkende kamera. Bølgelengdene til de seks tydeligste fargene i regnbuen Farge Bølgelengde Fiolett 400–440 nm Blå 440–500 nm Grønn 500–570 nm Gul 570–590 nm Oransje 590–610 nm Rød 610–700 nm Det sies at Newton tok med overgangsfargen indigo mellom blå og fiolett fordi han ville ha sju og ikke seks farger i spekteret. Han «likte» tallet sju bedre enn seks. Ultrafiolette stråler og infrarøde stråler Mange liker å sole seg. Det lyset som gjør deg brun, har litt kortere bølgelengde enn et menneskeøye kan se. Vi kaller det for ultrafiolette stråler (UV-stråler). Hvis huden blir utsatt for UV-stråler i for store doser, kan det være farlig. Lys med litt lengre bølgelengde enn øyet kan oppfatte, kaller vi infrarøde stråler eller varmestråler. Når du kjenner strålene fra en varm ovn, er det infrarøde stråler som treffer deg. I spesielle kameraer blir det brukt sensorer som registrerer infrarødt. Slik kan vi for eksempel ta bilder av dyr i stummende mørke, fordi de har høyere temperatur enn omgivelsene rundt. Newton beskrev dette fenomenet for over 300 år siden. Han mente han så sju farger: rødt – oransje – gult – grønt – blått – indigo – fiolett. En huskeregel for disse fargene er ROGGBIF. I virkeligheten er det mange flere farger i solspekteret. Vi ser jo fargene mellom hovedfargene også, der hovedfargene går over i hverandre. Regnbuen er et spekter. For at du skal se regnbuen, må du stå med sola bak deg, og lufta foran deg må være full av regndråper. En dråpe virker som et prisme. Lyset blir brutt og reflektert i dråpen. Når sollyset kommer tilbake til øynene dine, er det oppdelt i de ulike fargene. Hvitt lys Når sollyset blir brutt og totalreflektert i regndråper, kan det bli dannet en regnbue. Hvis noe av lyset blir totalreflektert to ganger før det går ut igjen av dråpene, ser du to regnbuer.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?