Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Øyet kan få skader Selve øyeeplet ligger ganske godt beskyttet inne i et hulrom i hodeskallen. Rett forfra er det likevel nokså utsatt for skader. Øyelokket gir en viss beskyttelse, men stopper ikke skarpe eller harde gjenstander. På naturfagrommet er det viktig å bruke vernebriller for å hindre øyeskader når vi arbeider med stoffer som kan sprute eller koke over. Syrer og baser er spesielt Øyet har to slags sanseceller: Stavene trenger lite lys for å gi bilde, men registrerer ikke farger. Tappene trenger mye lys og gir fargesyn. Tappene er konsentrert i den gule flekken på netthinna. Her blir bildet dannet i godt lys, og når du studerer en detalj. Stavene finner vi utenfor den gule flekken. Her blir bildet dannet når du har «nattsyn». LYS, SYN OG FARGER 29 farlige for øynene. Basiske løsninger gjør hornhinna hvit og ugjennomsiktig. På sløyden må du ha vernebriller når du bruker redskap som lager gnister eller spon. Dersom du får farlige stoffer eller spon i øynene, må du prøve å skylle det ut. Aller helst bør du fortsette å skylle hele tiden til du kan få legehjelp. Øyet har to typer sanseceller – staver og tapper Det er to slags sanseceller i netthinna som registrerer lys. Vi kaller dem staver og tapper. Stavene trenger lite lys, men de registrerer ikke farger. Tappene gir fargesyn, men fungerer bare når det er mye lys. Derfor er det vanskelig å se farger i svakt lys. Du har kanskje erfart det selv, når du har vært ute i skumringen. Vi sier at «i mørket er alle katter grå». Det er størst tetthet av sanseceller i den gule flekken Har du prøvd å få øye på en lyssvak stjerne på natthimmelen og opplevd at den «forsvinner» når du stirrer rett på den? Du må flytte blikket til et punkt ved siden av stjerna for å greie å se den. Dette forklarer vi slik: Tappene er konsentrert i et område på netthinna som vi kaller den gule flekken. Det er der bildet blir dannet når du ser farger. Det er også dit øyet fokuserer lyset når du fester blikket på en bestemt detalj. Men i skumring eller nattemørke blir det for lite lys til at tappene klarer å danne bilde. Hvis du i stedet stirrer på et punkt ved siden av stjerna, er det dette punktet som blir fokusert i den gule flekken. Da vil lyset fra stjerna treffe netthinna utenfor den gule flekken. Og der finner vi de lysømfintlige stavene som klarer å lage bilde.
30 NATUR OG UNIVERS 3 I den blinde flekken på netthinna er det ingen sanseceller. Det er der synsnerven går ut av øyet. Punkt A på veggen ligger i samme retning som blyanten når du ser med det ene øyet. Punkt B ligger i synsretningen når du bruker det andre øyet. Det virker derfor som om blyanten flytter seg i forhold til veggen når du ser med ett øye om gangen. Når vi bruker begge øynene, ser vi samme ting fra to litt forskjellige vinkler. Det er dette som gir oss dybdesyn. I den blinde flekken er det ingen sanseceller Alle de tynne nervefibrene fra sansecellene i øyet blir samlet i en tykk nerve som går ut av bakveggen i øyet. På stedet der synsnerven går ut av øyet, er det ingen sanseceller. Vi kaller dette området for den blinde flekken. Hvis bildet blir dannet akkurat der, ser vi det ikke. Fordi vi har to øyne som virker samtidig, merker vi ikke den blinde flekken til daglig. Men lukker vi det ene øyet, kan vi oppdage den. I ett av forsøkene til dette kapitlet finner du en øvelse der vi tester dette. To øyne gir dybdesyn Hold en blyant foran ansiktet. Lukk først det venstre øyet og se på blyanten med det høyre. Lukk så det høyre øyet og se på den med det venstre. Hva ser du når du «skifter» øye? B A Blyant Når du bruker det ene øyet, ser du et bestemt område i bakgrunnen rett bak blyanten. Synsretningen til det andre øyet har en annen vinkel. Når du bruker dette øyet, ser du et annet område rett bak blyanten. Derfor virker det som om blyanten flytter på seg, når du ser på den med ett øye om gangen. Gjør du samme testen når blyanten er lenger unna, vil den ikke flytte seg like mye. Vinkelen mellom synsretningene til hvert øye er mindre når blyanten er lenger unna. Dermed blir «forskyvningen» også mindre. Når vi ser med begge øynene, danner hvert øye sitt eget bilde. Hjernen setter sammen de to bildene til ett bilde. Siden de to bildene er dannet fra litt forskjellige vinkler, kan hjernen oppfatte om det vi ser på, er nærme eller langt unna. Det er dette som gir oss dybdesyn (tredimensjonalt syn) og gjør det mulig for oss å beregne avstander.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?