Natur og Univers 3 - Cappelen Damm
Natur og Univers 3 - Cappelen Damm
Natur og Univers 3 - Cappelen Damm
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Øyet kan få skader<br />
Selve øyeeplet ligger ganske godt beskyttet inne i et<br />
hulrom i hodeskallen. Rett forfra er det likevel nokså<br />
utsatt for skader. Øyelokket gir en viss beskyttelse,<br />
men stopper ikke skarpe eller harde gjenstander.<br />
På naturfagrommet er det viktig å bruke vernebriller<br />
for å hindre øyeskader når vi arbeider med stoffer som<br />
kan sprute eller koke over. Syrer <strong>og</strong> baser er spesielt<br />
Øyet har to slags sanseceller:<br />
Stavene trenger<br />
lite lys for å gi bilde,<br />
men registrerer ikke<br />
farger. Tappene trenger<br />
mye lys <strong>og</strong> gir fargesyn.<br />
Tappene er konsentrert<br />
i den gule flekken på<br />
netthinna. Her blir bildet<br />
dannet i godt lys, <strong>og</strong> når<br />
du studerer en detalj.<br />
Stavene finner vi utenfor<br />
den gule flekken. Her<br />
blir bildet dannet når du<br />
har «nattsyn».<br />
LYS, SYN OG FARGER 29<br />
farlige for øynene. Basiske løsninger gjør hornhinna<br />
hvit <strong>og</strong> ugjennomsiktig.<br />
På sløyden må du ha vernebriller når du bruker<br />
redskap som lager gnister eller spon. Dersom du får<br />
farlige stoffer eller spon i øynene, må du prøve å skylle<br />
det ut. Aller helst bør du fortsette å skylle hele tiden<br />
til du kan få legehjelp.<br />
Øyet har to typer sanseceller – staver <strong>og</strong> tapper<br />
Det er to slags sanseceller i netthinna som registrerer lys. Vi kaller dem<br />
staver <strong>og</strong> tapper.<br />
Stavene trenger lite lys, men de registrerer ikke farger. Tappene gir fargesyn,<br />
men fungerer bare når det er mye lys. Derfor er det vanskelig å se farger<br />
i svakt lys. Du har kanskje erfart det selv, når du har vært ute i skumringen.<br />
Vi sier at «i mørket er alle katter grå».<br />
Det er størst tetthet av sanseceller i den gule flekken<br />
Har du prøvd å få øye på en lyssvak stjerne på natthimmelen <strong>og</strong> opplevd<br />
at den «forsvinner» når du stirrer rett på den? Du må flytte blikket til et<br />
punkt ved siden av stjerna for å greie å se den. Dette forklarer vi slik:<br />
Tappene er konsentrert i et område på netthinna som vi kaller den gule<br />
flekken. Det er der bildet blir dannet når du ser farger. Det er <strong>og</strong>så dit øyet<br />
fokuserer lyset når du fester blikket på en bestemt detalj. Men i skumring<br />
eller nattemørke blir det for lite lys til at tappene klarer å danne bilde. Hvis<br />
du i stedet stirrer på et punkt ved siden av stjerna, er det dette punktet som<br />
blir fokusert i den gule flekken. Da vil lyset fra stjerna treffe netthinna utenfor<br />
den gule flekken. Og der finner vi de lysømfintlige stavene som klarer<br />
å lage bilde.