Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Linsa i øyet justerer skarpheten på bildet. Det skjer automatisk ved hjelp av muskler. Muskler som ligger i en ring rundt linsa i øyet, kan forandre formen på linsa. Pupillen regulerer hvor mye lys som slipper inn på linsa. I et nærsynt øye blir bildet dannet foran netthinna. Nærsynte trenger konkave brilleglass for å flytte bildet bakover til netthinna. I et langsynt øye blir bildet dannet «bak» netthinna. Langsynte trenger konvekse brilleglass for å flytte bildet framover til netthinna. Jo tykkere en konveks linse er, desto mer samler den lyset. Musklene rundt linsa regulerer altså brytningen slik at strålene hele tiden blir samlet på netthinna. Bildet blir skarpt både når vi ser noe på lang avstand og på nært hold. Fokuseringen skjer automatisk. Muskel Regnbuehinne Pupill Linse Opphengstråder Pupillen regulerer lysmengden som slipper inn i øyet Foran linsa finner vi pupillen. Det er et hull i en hinne som vi kaller regnbuehinna eller iris. Det er iris som gir øyenfargen. Pupillen regulerer hvor mye lys som slipper inn til linsa. Åpningen blir mindre når øyet er utsatt for mye lys, mens den blir større når det er mørkere. Pupillen er selv regulert av muskler som vi ikke kan styre med viljen. Begge pupillene endrer størrelse samtidig, selv om bare det ene øyet mottar lys. Hvorfor trenger vi briller? Når du ser på noe langt unna, slapper musklene rundt linsa av, og det fører til at opphengstrådene trekker i linsa. Linsa blir noe flatere. LYS, SYN OG FARGER 27 Når du ser på noe nært, blir musklene som ligger i ring rundt linsa, strammet på en slik måte at opphengstrådene blir slappe. Linsa blir rundere. For at øyet skal danne et skarpt bilde, må stråler fra hvert punkt på det vi ser på, møtes igjen i tilsvarende punkter på netthinna. Dersom strålene blir samlet foran netthinna, blir bildet uskarpt. I dette tilfellet sier vi at øyet er nærsynt. For å flytte bildet bakover må vi spre strålene litt før de treffer øyet. Det får vi til med en spredelinse. Nærsynte personer bruker altså briller med konkave glass. I et langsynt øye er det motsatt. Da ligger bildet «bak» netthinna. For å flytte det framover, må vi samle strålene litt før de treffer øyet. Langsynte bruker konvekse brilleglass. Et normalt øye ser godt både på lang og kort avstand. Det nærmeste du kan holde boka og lese dette tydelig, kaller vi nærpunktavstanden. I 16årsalderen er denne avstanden omkring 15 cm. Evnen til å variere tykkelsen på øyelinsa er størst hos yngre mennesker. Hos eldre mennesker stivner
28 NATUR OG UNIVERS 3 Tegningene viser lysbrytning i et normalt, et langsynt og et nærsynt øye, og vi ser hvordan vi kan justere for feil lysbrytning ved hjelp av samlelinser (konvekse brilleglass) hos en langsynt og spredelinser (konkave brilleglass) hos en nærsynt. Normalt øye Objekt Langsynt øye Nærsynt øye Samlelinse Spredelinse Brytningen skjer både i hornhinna og i linsa. Vi har forenklet og tegnet brytning bare midt i linsa. linsa og greier ikke å forandre form. De må holde boka lenger unna. Mange med normalsyn som unge, opplever at de trenger lesebriller i 40–50-årsalderen. Lesebriller er konvekse og samler lyset litt før det treffer øyet. Også hos ungdom kan det inntreffe forandringer i synet. Etter hvert som du vokser, vokser også øyet. Det kan medføre at øyet blir for langt i forhold til brytningen i hornhinna og linsa. Bildet blir dannet foran netthinna. Da trenger du briller med konkave glass for å spre lyset litt før det treffer øyet.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?