Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Galilei var den første som så på himmelen i et teleskop En av de første kikkertene ble lagd av en nederlandsk brillemaker rundt år 1600. Galileo Galilei lagde en kikkert i 1609 og var den første som brukte den til å studere himmellegemer. Han oppdaget de fire største månene til Jupiter, og han så at vår egen måne hadde høye fjell og dype kratre. Da han skrev om oppdagelsene sine, fikk han problemer med kirken. Paven godtok ikke ting som var mot datidens lære. Kikkerten Vi kan sammenlikne øyet med et kamera. Hornhinna og linsa er konvekse og samler lyset. Cellene som registrerer bildet, ligger på netthinna bakerst i øyet. Øyet – et utrolig avansert kamera I avsnittet om linser så du hvordan vi kan lage bilder på en skjerm ved hjelp av en samlelinse. Når gjenstanden er langt unna linsa, blir bildet opp ned og forminsket. Det er slik bildet blir dannet i et kamera. Øyet blir ofte sammenliknet med et kamera. Men vi burde vel heller si at det er kameraet som likner på øyet. Øyet har eksistert i millioner av år, mens kameraet bare er noen hundre år gammelt. Dessuten er øyet – med hjernen som «prosessor» – atskillig mer avansert enn et kamera noen gang kan bli. Det blir dannet et bilde inni øyet LYS, SYN OG FARGER 25 ble likevel populær, blant annet hos de militære som kunne bruke den til å spionere på fienden. Kikkerten til Galilei var et rør med en samlelinse fremst og en spredelinse nærmest øyet. Denne kombinasjonen blir bare brukt i teaterkikkerter nå. Disse kikkertene er små. Det området vi ser, er lite, og bildet står riktig vei. Når vi ser en gjenstand, er det fordi lys fra gjenstanden treffer øynene våre. I øyet går lyset først gjennom hornhinna og det væskefylte rommet rett bak hinna, før det går gjennom pupillen og linsa. Lyset fortsetter gjennom et geléaktig stoff før det treffer netthinna bakerst i øyet. På netthinna ligger sansecellene som registrerer lyset (bildet). Disse cellene er forbundet med nerver som sender signaler til hjernen. Regnbuehinne Hornhinne Linse Tråder Muskel som kan forandre linsas form Netthinne Den gule flekk Synsnerve Blodårer
26 NATUR OG UNIVERS 3 Det er skåret ut et lite vindu i hinnene i dette kuøyet, og du kan se et forminsket og opp ned bilde av stearinlyset på netthinna. Mesteparten av lysbrytningen foregår i hornhinna. Ser du på en person som er fem meter unna deg, og som er ca. 160 cm høy, vil bildet som blir dannet på netthinna, være omtrent 5,3 mm. Hornhinna virker som en samlelinse. Det er der mesteparten av lysbrytningen i øyet skjer. Øyelinsa er også konveks, men samler ikke lyset like mye som hornhinna. For å få et skarpt (fokusert) bilde må stråler fra ett punkt på gjenstanden vi ser på, møtes igjen i ett punkt på netthinna. Øyelinsa justerer skarpheten. 160 cm 5 meter Linsa i øyet forandrer seg når vi ser 5,3 mm Det spesielle med linsa i øyet er at den kan endre tykkelse. Linsa er festet i tråder, som igjen er festet til muskler rundt linsa. Vi kan sammenlikne det med et sykkelhjul. Linsa er navet midt i, trådene er eikene, og musklene er felgen rundt. Når musklene trekker seg sammen, blir omkretsen mindre og trådene slakke. Da blir linsa tykkere på midten. Når musklene slapper av, blir trådene strukket. Linsa blir «lengre» og tynnere på midten.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?