Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

24 NATUR OG UNIVERS 3
En kikkert har to samlelinser.
Den fremste linsa
lager et bilde inne i kikkerten
av det vi ser på.
Linsa nærmest øyet er et
forstørrelsesglass som
forstørrer dette bildet.
Prismekikkerten inneholder
glassprismer, der lysstrålene
blir reflektert ved totalrefleksjon.
Virkelige og innbilte linsebilder
Linsebilder som vi kan fange opp på en skjerm, blir dannet fordi stråler blir
brutt i linsa og møtes igjen på andre siden. Vi kaller slike linsebilder for virkelige
bilder.
Bildet i forstørrelsesglasset er annerledes. Det blir ikke dannet fordi lysstråler
møtes, men fordi det ser ut som om de brutte strålene kommer fra
et annet sted enn de virkelig gjør, når vi ser gjennom linsa. Slike linsebilder
kaller vi for innbilte bilder.
For å få et virkelig bilde på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor
brennpunktet til samlelinsa. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet,
kan vi bare se et innbilt bilde gjennom linsa.
Mens forstørrelsesglass gjør det mulig å se små ting på nært hold, bruker
vi kikkert for å se ting som befinner seg langt unna. En vanlig kikkert
består i prinsippet av to samlelinser. Den fremste linsa lager et opp ned
og forminsket bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa som sitter
nærmest øyet, er et forstørrelsesglass som «forstørrer opp» dette bildet.
Når de to linsene sitter i hver sin ende av et rør, kaller vi kikkerten et
teleskop. Slike kikkerter bruker vi blant annet til å se på planeter og stjerner.
Da gjør det ikke noe at bildet blir opp ned. I dagliglivet bruker vi
helst en prismekikkert. Her blir lyset reflektert i glassprismer som sitter
mellom linsene. Det gjør at kikkerten kan være kortere og bildet blir
snudd riktig vei.