Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet og ser på den gjennom linsa, ser vi et forstørret bilde. Forstørrelsesglass og kikkert LYS, SYN OG FARGER 23 Du har sikkert brukt forstørrelsesglass for å undersøke små dyr eller små gjenstander. Et forstørrelsesglass er en samlelinse. Vi plasserer gjenstanden mellom brennpunktet og linsa og betrakter gjenstanden gjennom linsa. Da ser vi et bilde som er forstørret og riktig vei. Hvordan bildet oppstår, kan du se på tegningen under. Konstruksjon av bilde i et forstørrelsesglass. Når vi ser gjennom linsa, ser det ut som om gjenstanden er Forstørrelsesglass (konveks linse = samlelinse) større enn den virkelig er. F F
24 NATUR OG UNIVERS 3 En kikkert har to samlelinser. Den fremste linsa lager et bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa nærmest øyet er et forstørrelsesglass som forstørrer dette bildet. Prismekikkerten inneholder glassprismer, der lysstrålene blir reflektert ved totalrefleksjon. Virkelige og innbilte linsebilder Linsebilder som vi kan fange opp på en skjerm, blir dannet fordi stråler blir brutt i linsa og møtes igjen på andre siden. Vi kaller slike linsebilder for virkelige bilder. Bildet i forstørrelsesglasset er annerledes. Det blir ikke dannet fordi lysstråler møtes, men fordi det ser ut som om de brutte strålene kommer fra et annet sted enn de virkelig gjør, når vi ser gjennom linsa. Slike linsebilder kaller vi for innbilte bilder. For å få et virkelig bilde på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor brennpunktet til samlelinsa. Plasserer vi gjenstanden innenfor brennpunktet, kan vi bare se et innbilt bilde gjennom linsa. Mens forstørrelsesglass gjør det mulig å se små ting på nært hold, bruker vi kikkert for å se ting som befinner seg langt unna. En vanlig kikkert består i prinsippet av to samlelinser. Den fremste linsa lager et opp ned og forminsket bilde inne i kikkerten av det vi ser på. Linsa som sitter nærmest øyet, er et forstørrelsesglass som «forstørrer opp» dette bildet. Når de to linsene sitter i hver sin ende av et rør, kaller vi kikkerten et teleskop. Slike kikkerter bruker vi blant annet til å se på planeter og stjerner. Da gjør det ikke noe at bildet blir opp ned. I dagliglivet bruker vi helst en prismekikkert. Her blir lyset reflektert i glassprismer som sitter mellom linsene. Det gjør at kikkerten kan være kortere og bildet blir snudd riktig vei.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 20 and 21: Lyset Konstruksjon av linsebilde. F
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?