Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

More documents

Recommendations

Info

Lyset Konstruksjon av linsebilde. Figuren viser hvilke to stråler vi vanligvis bruker. F er brennpunktet. For å danne linsebilde på en skjerm må avstanden fra gjenstanden til linsa være lengre enn brennvidden. I filmframvisere, videokanoner, kopimaskiner, kameraer og i øyet blir bildene lagd ved hjelp av samlelinser. Gjenstand Avstand mellom en og to brennvidder fra linsa Gjenstand Avstand to brennvidder fra linsa Bilder lagd av samlelinser. 2F 2F F F LYS, SYN OG FARGER 21 Bilde av lyset For å fange opp bildet på en skjerm må gjenstanden befinne seg utenfor brennpunktet til linsa. På tegningen er avstanden mellom gjenstanden og linsa lengre enn to ganger brennvidden. Da blir bildet opp ned og forminsket. Dette er prinsippet i et kamera og i øyet ditt akkurat nå (hjernen «snur» bildet riktig vei). På tegningene under kan du se hva som skjer hvis vi flytter gjenstanden nærmere brennpunktet til linsa. Der ser du også hvor disse tilfellene blir brukt. 2F F F F F Bruk Kopimaskin Bilde Like stort, opp ned Bruk Videokanon, filmframviser Bilde Forstørret, opp ned
22 NATUR OG UNIVERS 3 Den enkleste formen av et kamera består av en boks med et hull i den ene veggen. Når stråler fra omgivelsene går gjennom hullet, blir det dannet et forminsket, opp ned bilde av omgivelsene. Daguerreotypikamera fra 1839 og moderne digitalkamera. Det er lett å se at vi har hatt en rivende teknologisk utvikling. Kameraets historie Hvis vi slipper dagslys inn gjennom et lite hull i veggen i et mørkt rom, blir det dannet et opp ned bilde av omgivelsene på den motsatte veggen inne i rommet. Fenomenet var kjent av grekerne allerede 500 år før Kristus. Fra 1490 brukte Leonardo da Vinci prinsippet når han malte. Han lot lyset danne bildet på et ark, slik at han kunne tegne omriss av motivet. På 1500-tallet ble det populært å lage bokser med hull i den ene siden og en matt, gjennomsiktig skive på den andre siden, der bildet kom til syne. Apparatet ble kalt camera obscura. Etter hvert ble kameraet utstyrt med en linse istedenfor bare et hull. Det ga et skarpere og sterkere bilde. Den første som klarte å «feste» bildet til en skive, slik at det var mulig å ta det ut og se på det etterpå, var franskmannen Joseph Nicéphore Niepce. For å lage bildet måtte han la lyset virke på skiva i åtte timer. Dette skjedde i 1826. Men arbeidet til Niepce ble lite kjent. Derfor var det en annen franskmann – Louis Daguerre – som fikk æren av å ha oppfunnet fotoapparatet. Daguerre offentliggjorde sin metode i 1839. Han kalte metoden for daguerreotypi. I 1888 lanserte amerikaneren George Eastman et kamera under mottoet: «Trykk på knappen og la Kodak gjøre resten». Denne kameratypen inneholdt en filmrull. Eieren kunne ta mange bilder og sende kameraet til fabrikken etterpå. Der ble bildene framkalt og sendt tilbake sammen med kameraet med ny film i. Eastman gjorde fotografering til en folkehobby. I dagens kameraer bruker vi ikke filmruller. Lyset blir i stedet registrert av sensorer i kameraet og omgjort til tall i en liten datamaskin. Vi sier at bildet blir lagret digitalt. I moderne kameraer går også lyset gjennom flere linser etter hverandre. Dette er kompliserte linsesystemer som gir skarpere og bedre bilder.
Page 2 and 3: Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du ha
Page 4 and 5: Vi har tre modeller for lys: strål
Page 6 and 7: I lufttomt rom er lysfarten 300 000
Page 8 and 9: Når en gjenstand stopper lys fra e
Page 10 and 11: Lyset blir reflektert i speilet og
Page 12 and 13: I et parabolspeil blir alle stråle
Page 14 and 15: Stråler som treffer vinkelrett på
Page 16 and 17: Optiske fibrer er tynne glasstråde
Page 18 and 19: En konveks linse er tykkest på mid
Page 22 and 23: Et forstørrelsesglass er en samlel
Page 24 and 25: Galilei var den første som så på
Page 26 and 27: Linsa i øyet justerer skarpheten p
Page 28 and 29: Øyet kan få skader Selve øyeeple
Page 30 and 31: Lys er elektromagnetiske bølger. A
Page 32 and 33: Det elektromagnetiske spekteret Ele
Page 34 and 35: Blått, grønt og rødt er grunnfar
Page 36 and 37: Oppsummering LYS, SYN OG FARGER 37
Page 38 and 39: LYS, SYN OG FARGER 39 • Lys med u
Page 40 and 41: ? Refleksjon - når lyset blir send
Page 42 and 43: ? >> Brytning - når lysstrålene f
Page 44 and 45: ? LYS, SYN OG FARGER 45 GÅ VIDERE
Page 46 and 47: ? a) Hva kaller vi feil A og feil B
Page 48 and 49: DU TRENGER Et plant speil med litt
Page 50 and 51: DU TRENGER En samlelinse, et steari
Page 52: LYS, SYN OG FARGER 53 Observasjoner

Natur og Univers 3 - Cappelen Damm

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?