PDF-format - Norges Handelshøyskole
PDF-format - Norges Handelshøyskole PDF-format - Norges Handelshøyskole
eierne, så kan det sies av vi er med på å holde monopolkleptokratene ved makten. Det er vi som gir dem finansiell styrke til å fortsette ved makten uten å ta hensyn til befolkningens ve og vel. Dette er eksempler hvor vi medvirker til å hindre at andres liv får blomstre. Det er ikke godt nok å si som Statoil at ”vi må være der oljen er”. Dersom vi handler med et land der institusjonene ikke fremmer ”blomstring” i form av overlevelse, likhet og en rettferdig distribusjon, må vi tenke oss om.Dersom vi beriker og belønner undertrykkere, blir vi medansvarlige i undertrykkelsen. Selv om det ikke var nødvendig med lovbrudd, som for eksempel korrupsjon og bestikkelser, er slike kjøp problematiske, for å si det mildt. ”Ansvar” har vi dersom vi er i stand til å ”svare an” på en utfordring og dermed hjelpe til med å hindre lidelse og å skape bedre liv. Jeg er ansvarlig for mine handlinger og mine unnlatelser. Således er råvarekjøperne ansvarlige, sammen med selgerne, for konsekvensene av sine transaksjoner. Vi kan ta dette resonnementet til flere land og oppdager snart at mange kriger, konflikter og nød er knyttet til illegitimt salg av naturressurser. Krigene og nøden i Kongo, problemene i Nigeria, Angola, Elfenbenskysten, Sudan, Liberia og andre steder i Afrika kan knyttes til dette.Vi kan også ta for oss store deler av den muslimske veden – Saudi Arabia, Egypt, Irak, Iran og Azerbajan har eksternt finansierte regimer; for ikke å glemme Indonesia og kanskje Venezuela, som har en lang historie med illegitime styrer helt eller delvis basert på penger utenfra. Vi synes å godta at disse styrene har eiendomsretten til de råvarene de selger, og vi aksepterer også at de er legitime lånere på vegne av sine folk. Noen av lånepengene har gått til utvikling, men meget har gått til å holde maktapparatet ved like og til å generere store private formuer. Ivrige utlånere i ”nord” har fått statsgarantier for sine lån, men en garanti fra en kleptokrat blir fort til et ”u-landsgjeldsproblem” for hele nasjonen. Men dette er bare den ene siden av problemet. Den andre siden har mer direkte med grasroten å gjøre. I de fleste fattige land er 50 til 70 prosent av befolkningen bønder som ofte arbeider under marginale forhold med primitiv teknologi. Når de får frem en avling og skal ut og selge den, møter de en rekke problemer. Noen må selge til innkjøpsmonopoler, som kontrolleres av pengeglade politikere, til meget lave priser, som for eksempel for kakao i Ghana. Andre må konkurrere med sterkt subsidiert mat fra USA og EU, og da blir det ikke mye til overs for å sende barna på skolen eller til innkjøp av bedre redskaper. Enda verre blir det når man må konkurrere med gratis mat fra ”snille” giverland i nord. I hyllene på supermarkeder i Sør Afrika finnes tomater fra EU. Subsidier av EU-tomater og ufordelaktige handelsavtaler er den eneste forklaringen jeg kunne finne på det. I et så fruktbart land som Sør Afrika, med mye sol, billig arbeidskraft og god teknologi, burde man kunne klare å putte sine egne tomater i boks. Man burde endog kanskje eksportere sine 8 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 varer til EU, USA og Norge, men her møter man nye hindre. Institusjonene som regulerer handelen mellom EU og Sør Afrika, forårsaker lokal nød og arbeidsledighet. I samme blomsterbed? Så hvordan skal man medvirke til at også folk i den tredje verden får en mulighet til blomstrende liv? Vi må se på om de institusjonene/kjørereglene vi har for samkvem med andre nasjoner er rettferdige. Internasjonal handel med naturressurser og landbruksvarer kan hjelpe på dette, men da som handel mellom likeverdige partnere og ikke handel som muliggjør undertrykkelse. Vi må slutte å finansiere undertrykkerne. Og vi må ikke insistere på at u-land skal ta imot subsidiert mat eller gratis mat fra oss, men snarere åpne våre markeder for deres produkter – og få til handel på like vilkår. Statoil har vært mye fokusert i den siste tiden og kan ha brutt korrupsjonslovene for å komme inn i land med totalitære regimer. At totalitære kleptokratier også er korrupte, er neppe en overraskelse. Men hovedproblemet er at Statoil og andre råvarekjøpere finansierer undertrykkerne.Vi kan ikke forvente at de undertrykte vil forholde seg rolige, enten det er arbeidere, kvinner eller minoriteter. Noen av dem som lever under urettferdige institusjoner, søker hjem til oss for å se om de kan blomstre her. Andre blir fortvilet og griper til farligere virkemidler. Kanskje er våre oljeselskaper og vår egen landbrukspolitikk med på å gjøre vondt verre for de som har det verst. Mye av etikkdebatten dreier seg om ”nytte”. Det kan være ”nyttig” for en organisasjon eller et land å opptre på en rettskaffen måte, og det kan være ille om man får rykte på seg som en villig medspiller i korrupsjon. Det er riktig nok. Men det er ikke dette som er det vesentligste.Vi må passe på at de institusjonene (handlereglene) vi følger er rettferdige; om de fører til overlevelse og gode liv eller ikke. Da kan det tenkes at man må se lenger enn egennytten; til det som er riktig og rettferdig, selv om dette ikke nødvendigvis er nyttig på kort sikt. På lang sikt er det intet bedre for oss enn om den ”fattige” verden ble rikere og fikk blomstre sammen med oss. Det vi holder på med i dag, fører til en forverring av levestandarden i sør. På samme måte som vi i tidligere tider begrenset kvinners mulighet til blomstrende liv, er vi nå med på å begrense mulighetene til overlevelse for fattige familier i mange land. Samtiden så kanskje ikke Nora´s problemer slik Ibsen gjorde det, men etter 100 år i etterpåklokskapens lys, ser vi at samtiden hadde i seg undertrykkende institusjoner. I dag er vi alle tjent med at Nora får blomstre. Kanskje er det slik at samtiden heller ikke ser sammenhengen mellom vår atferd og kårene blant mange av verdens fattigste. Om vi ser på nasjonalitetene til dem som lar seg verve til AlQaida, så er de fleste fra land med regimer som passer beskrivelsen ovenfor. Terroristene kommer fra land med styrer som er eksternfinansierte og udemokratiske og som får sin (penge)makt fra illegitimt råvaresalg eller fra nære politiske venner. De behøver derfor ikke å betjene sin befolkning på en god måte.... ■
Forvaltning for fremtiden Hvilke etiske retningslinjer bør styre forvaltningen av Petroleumsfondet? Dette spørsmålet forsøkte Graver-utvalget å gi et svar på. Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi ved NHH, var medlem av utvalget. To soldater fra Angola. Inntektene fra petroleumsutvinningen i Nordsjøen og oppbygningen av Petroleumsfondet har gitt det norske folk unike muligheter. Allerede i dag utgjør fondet nærmere 800 milliarder kroner,nesten 200.000 kroner per nordmann.Det er all grunn til å tro at denne formuen vil øke vesentlig i årene som kommer. Den velstand som de nåværende generasjoner opplever, skaper forpliktelser. Olje- og gassreservene tar slutt. Siden det er tale om begrensede ressurser, er det ikke rettferdig at rikdommene bare kommer de få generasjoner til gode som tilfeldigvis opplever uttaket av dem. Oppbygningen av en finansiell formue i utlandet gjennom Petroleumsfondet er en måte å ivareta de etiske forpliktelsene vi har til å dele våre ressurser med fremtidige generasjoner av nordmenn. Gjennom Petroleumsfondet er det norske folk medeiere i over 2500 selskaper. Hvordan disse selskapene opptrer er avgjørende for hvordan verden utvikler seg. Beslutninger tatt av store internasjonale selskaper, påvirker menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøet og den generelle økonomiske utviklingen. Dessverre er det slik at enkelte selskapers virksomhet bidrar til å skape sosiale og økonomiske problemer. Som aksjonær har fondet en viss innflytelse og et medansvar for det selskapene foretar seg. Fondet må derfor ta stilling til hvordan det skal bruke sin påvirkningskraft og hvordan det kan ivareta sitt etiske ansvar. SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 9 AP PHOTO/OBED ZILWA/SCANPIX Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi
- Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
- Page 3 and 4: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
- Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
- Page 7: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
- Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
- Page 13 and 14: At noen i Vesten ser mindre alvorli
- Page 15 and 16: Såkalte ”whistleblowers”, elle
- Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
- Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
- Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
- Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
- Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
- Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
- Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
- Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri
Forvaltning<br />
for fremtiden<br />
Hvilke etiske retningslinjer bør styre forvaltningen av Petroleumsfondet? Dette<br />
spørsmålet forsøkte Graver-utvalget å gi et svar på. Alexander Cappelen, leder for Senter<br />
for etikk og økonomi ved NHH, var medlem av utvalget.<br />
To soldater fra Angola.<br />
Inntektene fra petroleumsutvinningen i Nordsjøen og oppbygningen<br />
av Petroleumsfondet har gitt det norske folk<br />
unike muligheter. Allerede i dag utgjør fondet nærmere 800<br />
milliarder kroner,nesten 200.000 kroner per nordmann.Det<br />
er all grunn til å tro at denne formuen vil øke vesentlig i<br />
årene som kommer. Den velstand som de nåværende<br />
generasjoner opplever, skaper forpliktelser. Olje- og gassreservene<br />
tar slutt. Siden det er tale om begrensede ressurser, er det<br />
ikke rettferdig at rikdommene bare kommer de få generasjoner<br />
til gode som tilfeldigvis opplever uttaket av dem. Oppbygningen<br />
av en finansiell formue i utlandet gjennom Petroleumsfondet<br />
er en måte å ivareta de etiske forpliktelsene vi har til å<br />
dele våre ressurser med fremtidige generasjoner av nordmenn.<br />
Gjennom Petroleumsfondet er det norske folk medeiere i<br />
over 2500 selskaper. Hvordan disse selskapene opptrer er<br />
avgjørende for hvordan verden utvikler seg. Beslutninger tatt<br />
av store internasjonale selskaper, påvirker menneskerettigheter,<br />
arbeidsrettigheter, miljøet og den generelle økonomiske<br />
utviklingen. Dessverre er det slik at enkelte selskapers<br />
virksomhet bidrar til å<br />
skape sosiale og økonomiske problemer.<br />
Som aksjonær har fondet<br />
en viss innflytelse og et medansvar<br />
for det selskapene foretar seg.<br />
Fondet må derfor ta stilling til<br />
hvordan det skal bruke sin påvirkningskraft<br />
og hvordan det kan<br />
ivareta sitt etiske ansvar.<br />
SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 9<br />
AP PHOTO/OBED ZILWA/SCANPIX<br />
Tekst: Alexander Cappelen, leder for Senter for etikk og økonomi
Change language