PDF-format - Norges Handelshøyskole

Tekst: Professor Andreas Wyller Falkenberg, Fakultet for økonomi
og samfunnsfag ved Høyskolen i Agder og professor II ved NHH
Når kjørereglene
er utilstrekkelige
Maktmisbruk og lidelser i handel mellom nord og sør
Hensikten med etikk er – i følge Aristoteles – å legge forholdene til rette for ”blomstrende
liv”. Denne positive målsetning kan de fleste enes om da alternativene ikke er fristende.
Derfor er det viktig at de institusjonene vi har i et samfunn fremmer ”blomstring” snarere
enn det motsatte.
For å gjøre det må institusjonene i det minste fremme
tre dimensjoner: De må fremme ”overlevelse” slik at
liv er levelige uavhengig av når og hvor liv skal leves.
De bør fremme like muligheter til blomstring; det
vil si at vi alle har lik moralsk verdi og lik mulighet
til å tre inn på de samme arenaene i livet under tilnærmet like
betingelser.Til sist bør institusjonene fremme en fordeling av
godene som gjør at de som har minst, får det best mulig.
Disse ideelle prinsippene for rettferdighet har ikke alltid
vært fremtredende i vår historie, og det mangler en del
fremdeles.Vi kan dessverre ikke gå ut fra at våre nedarvede
lokale kulturverdier fremmer grunnleggende rettferdighet og
blomstring for alle.
Blomstrer vi?
Våre kulturverdier forteller oss om hva vi anser som ”ønsket”
og ”uønsket” atferd; hva vil holder frem som noe ”godt” og
det vi ser på som ”ille”. Gjennom demokratiske prosesser blir
disse kulturverdiene omgjort til lover og regler på den ene
siden og praktiske tiltak på den andre.Vi mener at man bør
få hjelp dersom man blir syk uavhengig av betalingsevne, og
vi lager en helselovgivning og oppretter sykehus finansiert
over offentlige budsjetter. Dette gjør vi fordi vi synes det er
godt og riktig og vil fremme muligheten for ”blomstrende
liv” for alle.
Siden våre institusjoner er basert på samtidens kulturverdier,
er det ikke alltid gitt at de er med på å fremme blomstrende
liv – og da kan det være greit å foreta
en analyse for å se om de institusjonene
vi har er tilstrekkelige. Likestillingskampen
er et godt eksempel
på dette. Kvinners mulighet for
livsutfoldelse og blomstring var
sterkt begrenset av de verdiene som
var institusjonalisert i vår kultur for
hundre år siden. Det har vært et
6 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003
møysommelig arbeid å endre på disse institusjonene, men vi
er kommet et stykke på vei. Noen institusjoner er ektefødte
barn av sine kulturer, mens andre er etablert av eliten i et land
for å fremme egne interesser.
I deler av verden har vi klart å få til en velstand og en
blomstring som ingen i tidligere tider hadde kunnet drømme
om.At det fremdeles er ting vi kan ønske oss er et sunnhetstegn.Vi
kunne ønske oss en renere verden, noe mindre kommersialisme,
noe mer føde for sjelen og noe mindre for
kroppen osv.
Blomstrer det i sør?
Samtidig ser vi at i Afrika, beltet fra Marokko til Philippinene,
i Indokina og i Sør Amerika er det åpenbart at det er mange
liv som ikke er levelige i det hele tatt. Ønsket om ”blomstrende”
liv synes uoppnåelig for millioner som bor i disse
områdene.
Noe av skylden for dette legges på det rike ”nord” som
gjennom århundrer har forsynt seg av ressursene i disse
delene av verden – først med militær makt og senere primært
med økonomisk makt.
Det er derfor viktig at vi ser litt på makt, maktbruk og de
institusjonene vi har på plass for samkvem mellom de som
blomstrer og de som lever under vanskelige forhold. Makt er
evnen til å endre andres atferd. Om jeg stikker en
kniv i ryggen din, kan jeg få deg til å
gjøre nesten hva som helst. Dette er den mest
primitive formen for makt. Jeg kan også belønne deg dersom
du gjør det jeg ønsker du skal gjøre. Jeg kan få deg til å
glemme de planene du hadde for ettermiddagen og i stedet
spasere fra Oslo til Drammen dersom jeg tilbyr deg en god
slump penger. Som individ, organisasjon eller som stat kan jeg
endre din atferd med penger.
Det er denne type makt som i stor grad har preget handelsforholdet
mellom landene i sør og de i nord. Slavehandlere
fra Europa og Amerika tilbød lokale afrikanske ledere god