PDF-format - Norges Handelshøyskole

More documents

Recommendations

Info

Tekst: Førsteamanuensis Knut J. Ims, Institutt for strategi og ledelse Ta det personlig! Et argument for personlig ansvar Kan en bruktbilselger være et godt menneske? Kan en leder som stadig leies inn som spesialist (”ryddegutt”) for å foreta restrukturering og nedskjæring i ulike bedrifter, være et godt menneske? Kan vi forvente at en eiendomsmegler holder seg til sannheten? Olav Fjell måtte gå etter Statoil-skandalen. Hva med advokater som forsvarer en klient? Er det grunn til å stole på hva advokater hevder på vegne av klienten? Og hva med våre profesjonelle politikere rett før et valg? Spørsmålet jeg stiller, er om det er tillatt å bløffe og lyge i bestemte profesjoner eller yrkesroller. En av president Trumans rådgivere, Albert Carr, hevdet at det er en forskjell mellom rollemoral og personlig moral. Vi burde ikke bli mer overrasket over at rollemoralen er dårligere enn den personlige moral, enn vi blir av å se pokerspillere bløffe og lyge. For det å bløffe og lyge er spillereglene i poker. Den som ikke kan spillets regler, vil sitte igjen med svarteper, og vil verken bli rik eller mektig, hevder Carr. Men det er ikke bare amerikanere i viktige posisjoner som kommer med slike utspill. Fotballagenten Rune Hauge kommer i Bergens Tidende med følgende salve vedrørende salg av Tore André Flo: ”Dette dreier seg om forretning, ikke moral.” Sitatet kan vanskelig tolkes annerledes enn at den moderne norske forretningsverden ikke er underlagt vanlig moral. Jeg vil gjerne forsøke å gjendrive en slik holdning ved å se nærmere på hva rollemoral innebærer av muligheter og begrensninger. Rollemoral, enten det er i rollen som bedriftsleder, som økonom eller i fars- eller morsrollen, gir i alminnelighet en rekke spesielle rettigheter og plikter 4 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 som personen ikke hadde hatt hvis han/hun ikke hadde innehatt rollen. Så langt er de fleste enige. En revisor har en rett til å få regnskapsfakta fra sin klient i kraft av å være revisor, som revisoren ikke hadde fått tilgang til uten å være i sin rolle. Tilsvarende har revisoren også plikt til å ikke skade sin klients interesser ved å avgi sensitiv informasjon om bedriften til uvedkommende. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt rollen også gir anledning til å foreta slike handlinger som innenfor allmennmoralen utvetydig betegnes som umoralske. Kan vi under dekke av vår rolle lyge, bryte løfter og krenke andres integritet? Mitt utgangspunkt er at handlinger innenfor rollemoral og innenfor profesjoner, må være forenlig med allmennmoralen. Handlinger som ikke er tillatt allment, kan følgelig heller ikke foretas under dekke av at det er vanlig praksis innenfor en profesjon eller rolle. En illustrasjon av forholdet kan gjøres som i figur 1. Ens yrkesrolle gir med andre ord ingen alminnelig beskyttelse mot å foreta handlinger som i følge normal praksis er umoralske handlinger. Dette innebærer blant annet at økonomer ikke har noe moralsk fribrev, til tross for hva Hauge og andre markedsaktører måtte ønske eller hevde. Økonomi er en altfor viktig del av menneskers livsprosjekter til at vi kan tillate løgn, fusk og løftebrudd.Vi lever store deler av våre liv innenfor økonomiske organisasjoner. Som kunder er vi også helt avhengige av at de produkter som THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX
Profesjonsetikk bør springe ut fra allmennmoralen som felles plattform. Advokat Allmennmoral Prest produseres og selges, holder hva de lover. Sykepleier Råder det mistillit til produkter eller tjenester som tilbys, blir kjøpsprosessen svært tungvint og innviklet. Liten tillit leder lett til en lammelse i transaksjonene som utgjør bindeleddet mellom selger og kjøper. Allmennmoralen bør derfor være grunnfjellet for profesjons- og rollemoralen. Enhver profesjon eller bransjes moral må testes ut fra allmennmoralske normer. Normer som dannes innenfor profesjonen og som er i strid med allmennmoralen, må begrunnes spesielt ut fra den særlige kompetanse profesjonsutøveren har. Bruktbilselgeren forventes å ha spesiell kompetanse på biler, slik kirurgen har spesialkompetanse innenfor sitt fagfelt og som gir han rett til i visse situasjoner å foreta fysiske inngrep i andre menneskers legemer. Men bilselgeren har ikke rett til å holde tilbake relevante opplysninger for kjøper. Vi forventer at selgeren har opparbeidet seg et godt skjønn for hva som innebærer mindre farlige mangler og hva som er alvorlige mangler for biler. Her råder allmennmoralens krav om full informasjonsplikt til kjøper. Men vårt ansvar stanser ikke ved å holde oss til allmennmoralen.Ansvaret går dypere.Til syvende og sist har alle profesjonsutøvere også et personlig ansvar. Hva innebærer et personlig ansvar? Personlig ansvar fordrer personlig engasjement, som dypest sett bunner i en forpliktelse mot andre mennesker. Det å være personlig ansvarlig for noe er å vurdere konsekvensene av egne handlinger med den forestilling at man er en unik person med integritet og identitet, og med en årvåken beredskap til å benytte seg av sine tre etikkorganer: empatievne, samvittighet og resonneringsevne. En person med høy personlig integritet lager ikke unntak for seg selv til tross for at valgene kan gå i disfavør av egne særinteresser. Det å ha identitet medfører at en person har en viss stabil kjerne som bevirker at vi kan forholde oss til henne med en viss tilregnelighet over tid. Empati gir oss innlevelse i andre menneskers situasjon. Samvittighet gir oss mulighet til å vurdere om det er spenning mellom det vi gjør og det vi burde gjøre, mellom moral som praksis og moral som ideologi. Resonneringsevne er nødvendig for å vurdere ulike alternativer opp mot hverandre. Det sentrale element i denne sammenheng er at en person ikke kan delegere sin moralske autoritet til en annen person, enten det er lederen i en organisasjon eller en såkalt etikkekspert, ei heller gjemme seg bak en regel, teori eller konvensjon i løsning av et etisk dilemma. En kan riktignok la seg informere av ulike teorier, tekster og råd fra andre personer, men svaret på problemet kan ikke uten videre hentes utenfor en selv. Tvert imot er det samspillet mellom ytre fakta og indre refleksjoner som er det vitale. Det fordres at personen tester ut ulike svar i forhold til Lege Siv.øk. Flygeleder egne erfaringer og normer som har stått sin prøve gjennom lang tid. En beslutning av moralsk karakter må derfor springe ut fra et personlig engasjement. Personen må derfor ta i bruk hele sin praktiske erfaring, hvorav en viktig del består av moralkompetanse som personen har ervervet seg gjennom tidligere saker. Denne moralkompetansen er i sin natur taus kunnskap og kan kalles praktisk klokskap. Denne type klokskap er et godt utgangspunkt for å nærme seg etiske valgsituasjoner. Er jeg selger av en bruktbil, må jeg først vite hvem kjøperen er for å avgjøre hvor mye informasjon hun trenger. Dess svakere spesialkompetanse kjøperen har om biler, dess større er mitt personlige ansvar for at kjøper får relevante opplysninger om bilen, og for at kjøper med en rimelig grad av sikkerhet har forstått alle vesentlige saksforhold om bruktbilkjøp og risiko. En kan si det slik at mitt personlige ansvar øker med sårbarheten til den personen jeg forholder meg til. Jeg har en forpliktelse mot alle, men er i særlig grad forpliktet til å vise tilbørlig hensyn til en svakere part. Til slutt: Noen må gjøre de ufyselige jobbene. Politiet må tidvis rykke ut og hente en familiefar mens han leker med sine små barn på kjøkkenet. Økonomisjefen må innimellom varsle at nå går ikke budsjettet i hop, og at hun innser at det den enste farbare veien, er å spare penger ved å foreta oppsigelser i avdeling B. Det å være en god person er ikke i motstrid med å ha og utøve slike roller, med mindre en ikke gleder seg over å foreta handlinger som innebærer integritetskrenkelser i alminnelighet eller over konsekvenser som er smertelige for klient, kunde eller pasient. En bilselger kan være et godt menneske, selv om han selger en dårlig bil. Forutsetningene er at han ikke tildekker mangler: at han i følge sitt beste skjønn er overbevist om at ingen av manglene representerer alvorlige sikkerhetsrisiko ved bruk av bilen: samt at han ikke gleder seg over å selge biler med alvorlige mangler til godtroende personer. I denne kommentaren har jeg forsøkt å peke på at den som kun dekker seg bak sin organisatoriske rolle eller profesjonsrolle i sin ansvarstaking, lett kan begå ansvarsunndragelser fordi han da inntar en overflatisk holdning til sitt ansvar. Jeg argumenterer for at det trenges et dypere og mer personlig engasjement overfor vanskelige etiske valgdilemma. En slik situasjon fordrer etisk refleksjon, hvor rolleinnehaver tar inn over seg og vurderer ulike hensyn - både situasjonens spesielle krav, samt egne erfaringer og alminnelig moral. ■ SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 5
Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
Page 3: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
Page 13 and 14: At noen i Vesten ser mindre alvorli
Page 15 and 16: Såkalte ”whistleblowers”, elle
Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri

PDF-format - Norges Handelshøyskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?