PDF-format - Norges Handelshøyskole
PDF-format - Norges Handelshøyskole PDF-format - Norges Handelshøyskole
nyedoktorer BEDRIFTERS UT- VIKLING AV EGEN KONKURRANSE- EVNE Trond Hammervold (38) har disputert til graden dr. oecon. med avhandlingen ”Value Creation in Cooperative Vertical Relationships”. Hvordan kan bedrifter utvikle egen konkurranseevne ved målrettet samarbeid i distribusjonskanaler? På grunnlag av en kritisk gjennomgang av avhengighetsteori og intervjuer med eksportører og importører i forskjellige bransjer, spesielt sjømatnæringen, belyses ulike former for samarbeid og kritiske suksessfaktorer i dette. I sjømatnæringen ser man i dag en økt fokusering på bygging av samarbeidsrelasjoner. Selv om det er stort fokus på salg/innkjøp, er bedriftene i økende grad opptatt av å bedre sin konkurranseevne på andre områder. Særlig større virksomheter frigjør ressurser ved å inngå langsiktige prisavtaler slik at man kan konsentrere seg om logistikk eller produksjon på bekostning av salg. I den grad man etablerer samarbeidsrelasjoner i distribusjonen, får bedriftene gevinster i form av forbedret logistikk, markedsinformasjonssystem, læring eller utvikling. Mange aktører i sjømatnæringen har i begrenset grad inngått samarbeidsrelasjoner. Dette begrunnes ofte med ulemper ved å binde seg opp mot andre eller den etablerte vanen det er å handle i et marked for å oppnå beste pris fra dag til dag. Bransjen har mye å hente ved å nyansere dette synet. En slik utvikling tvinges også frem ved at toneangivende aktører går bort fra de tradisjonelle måtene å bruke markedet på. I avhandlingen problematiseres hvordan forskjellige typer samarbeidsrelasjoner bør håndteres ut fra hvilke mål bedriftene har med samarbeidet. Analysen viser at det spesielt er viktig å begrense bruken 30 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 av omfattende relasjonsbygging til samarbeid som har med egen utvikling å gjøre. Omfattende relasjonsbygging er kostbart og er ofte unødvendig. Trond Hammervold jobber som høgskolelektor ved Høgskolen i Harstad. Han er utdannet siviløkonom ved Høyskolen i Bodø, og har tatt høyere avdelingseksamen ved NHH. PORTEFØLJEOPTI- MALISERING OG OPSJONSPRISING Valeri Zakamouline (40) har disputert til graden dr. oecon. med avhandlingen ”Optimal Portfolio Choice and Option Pricing in Markets with Transaction Costs.” Zakamouline tar opp porteføljeoptimalisering og opsjonsprising, to sentrale problemer innen moderne finansiell økonomi. Rammen som disse problemene studeres i, er en naturlig videreføring av opprinnelige arbeider av Merton, Black og Scholes, som betraktet komplette og friksjonsløse markeder. Virkelighetens finansielle markeder er verken komplette eller “friksjonsløse”. Ett viktig eksempel på en “friksjon” er transaksjonskostnader. Kontinuerlig handel vil da, for eksempel, medføre uendelig store transaksjonskostnader ved handel i ethvert endelig tidsintervall, så det kreves simpelthen et nytt rammeverk når slike kostnader skal tas hensyn til. Resultatet av analysen blir en avveining mellom avvik fra den optimale strategi uten kostnader og størrelsen på kostnadene. Anvendelse av denne teorien er selvsagt av interesse for porteføljeforvaltere, noe som i sin tur kan ha spesiell betydning for Norge, på grunn av Petroleumsfondet. I første delen av avhandlingen, betrakter Valeri Zakamouline pro- blemet med å konstruere optimale porteføljer. Han foreslår et enhetlig teoretisk rammeverk som generaliserer de nåværende framgangsmåter, og som tillater å studere problemet for en stor klasse av kostnadsstrukturer. Når man slakker på kravet om ingen transaksjonskostnader, fører dette raskt til svært komplekse matematiske modeller, der eksplisitte løsninger enten ikke finnes eller er vanskelig å utlede. Derfor avhenger mye av analysen av numeriske beregninger.Valeri Zakamouline foreslår metoder for å løse problemene numerisk og presenterer resultatene av de numeriske beregningene av de optimale porteføljevalgene for en stor klasse av realistiske parametere. Et hovedresultat er her at investor handler ikke ”kontinuerlig”, men kun når porteføljeposisjonen avviker signifikant fra posisjonen som er optimal uten transaksjonskostnader. I den andre delen av avhandlingen betrakter Valeri Zakamouline opsjonsprisingsproblemet. Når det fins transaksjonskostnader, kan man ikke bruke prinsippet om “fravær av arbitrasjemuligheter” til å finne priser, siden perfekt replisering ikke lenger er mulig. Zakamouline tar da i bruk en spesiell framgangsmåte som er basert på nytteteori og indifferensprising.Ved denne framgangsmåten blir opsjonsprisingsproblemet integrert i et større porteføljevalgproblem. Til en viss grad blir en opsjonspris bestemt analogt til en sikkerhetsekvivalent innen forventet nytteteori – et velfundert prinsipp innen finansiell økonomi. Nøkkelresultater fra de numeriske beregningene av opsjonspriser og tidlig utøvelsesstrategier sett på denne bakgrunn er: (i) Priser på både europeiske og amerikanske opsjoner avviker fra de tilsvarende Black & Scholes prisene i et perfekt marked. Størrelsen på avviket avhenger av både nivået på transaksjonskostnadene og risikoaversjonen til investor: (ii) Amerikanske opsjoner utøves tidligere enn de tilsvarende opsjonene i et perfekt marked. Selv amerikanske kjøpsopsjoner på en aksje som ikke betaler utbytte, vil nå tendere til å utøves før forfall, noe som er et klart brudd med det klassiske resultatet i et perfekt marked. Valeri Zakamouline er fra Russland og midlertidig bosatt i Bergen. Han er utdannet sivilingeniør fra Russland med høyere avdelingseksamen fra NHH. Han har jobbet som ingeniør, forsker og nestleder av IT-senteret ved Universitet i Novgorod. FATTIGDOMS- BEKJEMPELSE Espen Villanger (31) har disputert til graden dr. oecon. med avhandlingen ”Fighting Poverty: Company Interests and Foreign Aid Policy, and an Impact Analysis of Natural Disasters”. Villanger analyserer først hvordan naturkatastrofer påvirker de fattige på landsbygden i Pakistan. Ett viktig funn er at konsekvensene av katastrofer som flom og tørke, varer mye lenger for de fattige og sårbare enn for hele befolkningen sett under ett. Samtidig har slike katastrofer nesten ingen virkning på de mer velstående i disse samfunnene. Analysen danner grunnlaget for en mer effektiv politikk for å kompensere de fattige og sårbare for virkningene av naturkatastrofer, og som kan forhindre at slike kriser fører til permanent fattigdom. I sin andre del viser Villanger hvordan internasjonale selskaper under anbud på store investeringsprosjekter kan bli brukt av fattige land til å legge press på utøvelsen av bistandspolitikken til giverlandene. Dette presset kan for eksempel være at giverlandet må redusere sine krav om at mottakerlandet skal ha gjennomført økonomiske reformer for å få bistand. Avhandlingen viser hvor skjør dagens praksis er med å gi bistand under forutsetning av at mottakerlandet gjennomfører økonomiske reformer. Hvis disse reformene strider mot landenes egne prioriteringer, vil det være sterke krefter i sving for å motarbeide og underminere disse reformene.
Espen Villanger er forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Han er utdannet cand. polit. fra Universitetet i Bergen og har tidligere vært politisk rådgiver i AUF 1995 - 96. STYRINGS- SYSTEMENES RELEVANS I NORSKE SYKEHUS Kari Nyland (36) har disputert til graden dr. oecon. med avhandlingen ”Styringssystemenes relevans i norske sykehus”. I en survey av økonomifunksjonen i sykehus spør Nyland om dagens styringssystem er tilpasset de nye styringsmessige utfordringene sykehus nå står overfor. Med dette som utgangspunkt presenteres fire essays som hun ser på hvordan moderne styringslitteratur kan bidra til bedre og mer relevant styringsinformasjon i sykehus, og mulige forklaringer til at økonomifunksjonen i sykehus ser ut til å være en lite prioritert oppgave. Essayet ” Produktivitetsbegrepet i sykehus. Dimensjoner og anvendelser” tar utgangspunkt i behovet for produktivitetsmålinger internt i sykehus for å gi informasjon til bruk ved plassering av ansvar for ressursbruken. En evaluering konkluderer med at produktivitetsmåling i sykehus svekkes av måleproblemer og en begrenset kunnskap om de ulike aktivitetenes kostnadsdrivere. I essayet ”The economics of complexity. Dimensions, effects and funding” diskuteres hvordan ulike dimensjoner av kompleksitet (dybde- og breddedimensjonen) kan være kostnads-drivende innenfor sykehus, hvordan disse kan skilles fra andre kostnadsdrivere og hvordan kompleksitetsdimensjonene kan håndteres i et kostnadsbasert finansierings-system. I essayet ”Fra legenes ståsted. Indikerer økt enhetskostnad økt slakk i utnyttelsen av legeressursene ved norske sykehus” utforskes legeressursens kostnadsdrivere gjen- nom en casestudie i en kirurgisk avdeling. Studien gir eksempler på kompleksitetsdimensjonenes praktiske utforming, og viser at økningen i enhetskostnad er drevet av en økning i dybde- og breddekompleksitet samt institusjonelle forhold og endringer i lover og regler. Selve målet for enhetskostnad kritiseres fordi produktmålet ikke fanger opp legenes totale produksjon og er en dårlig indikator på legeressursens arbeidsbyrde. Det konkluderes med at økningen i enhetskostnad ikke nødvendigvis er en indikasjon på økt slakk i utnyttelsen av legeressursen. Essayet ”The control gap.The role of budgets, accounting information and (non) decisions in hospitals” studerer den faktiske bruken av styringsdata i et sykehus. På bakgrunn av intervjuer med ledere på alle nivåer i hierarkiet, konkluderes det med at det generelt eksisterer en løs kobling mellom budsjettinformasjon og beslutningstaking. Studien indikerer at dette kan være en forklaring til at budsjettinformasjon er lite etterspurt på klinisk nivå i sykehus. I den avsluttende diskusjonen ”Hvordan øke relevansen av styringssystem i sykehus?” oppsummeres avhandlingens teoretiske og empiriske bidrag. Kari Nyland er forskningssjef på SINTEF UNIMED hvor hun har arbeidet som forsker tidligere. Hun er utdannet siviløkonom og har Høyere Avdelingsstudium fra NHH. LØNNS- OG LØNNSOMHETS- FORSKJELLER Kristin Dale (52) har disputert til graden dr.oceon. med avhandlingen: ”Spillovers from household production to wage and profit formation”. Dale drøfter lønnsforskjeller mellom yrker og lønnsomhetsforskjeller mellom bransjer. Hvorfor er lav lønn typisk i bedrifter som lager samme slags varer og tjenester som i hjemmene? Hvor- for trengs det lite utdanning i slike yrker? Avhandlingens viser til betydningen husholdsferdigheter og lave etableringsutgifter for bedrifter som lager alternativ til hjemmelagde varer og tjenester. Den lanserer begrepet ”in-thehome training” (opplæring i hjemmet) som en parallell til opplæring på jobben. Avhandlingen drøfter betydningen av husholdsferdigheter for valg av høyere utdanning. En ny forklaring på den sterke kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet er at den følger kjønnssegregering i ubetalt hjemmearbeid. Jenter og kvinner dominerer omsorgsarbeid og mange typer husarbeid, gutter og menn dominerer utearbeid, reparasjon og vedlikehold av hus og transportmidler. Alt annet likt, vil personer med lite husholdsferdigheter ta utdanning, mens de som har mye husholdsferdigheter, bruker dem i arbeidslivet. Innslagene av husmor- (eller husfar-) fag varierer i ulike typer utdanning. Førskolelærere har i snitt lavere timelønn og kortere arbeidstid enn økonomer med like lang utdanning. Dale begrunner dette med at personer søker seg til førskolelærerutdanning, trass i at timelønna er lavere enn for økonomer, fordi utdanningen er nyttig i framtidig stell og oppdragelse av egne barn. Arbeidsgivere for førskolelærere og sykepleiere konkurrerer med hjemmene om arbeidstiden, noe det store omfanget av deltidsarbeid i disse yrkene understreker. Kristin Dale jobber ved Høgskolen i Agder og har tidligere jobbet ved SNF. Hun er utdannet siviløkonom og har høyere avdelingseksamen fra NHH. BRUKEN AV NASJONALE STEREOTYPER TIL BYGGING AV MERKEPERSON- LIGHET Nina Marianne Iversen (36) har disputert til graden dr. oecon. med avhandlingen ”Using Country Stereotypes to Build Brand Personalities: A Priming Perspective” Iversen studerer hvordan nasjonale stereotypier kan brukes som kjerneverdier for å bygge merkepersonlighet inn i merker. Man antok at en forhåndsaktivert (primet) nasjonal stereotypi kunne påvirke forbrukeres oppfatninger av merkepersonlighet.Man antok at forhåndsaktiverte nasjonale stereotypier, kunne påvirke merker på to måter: (1) ved at nasjonale persepsjoner ble integrert i merkets eksisterende image (assimilasjon) eller (2) ved at nasjonale persepsjoner ble skjøvet vekk (kontrast) fra merket. Ved kontrast ble den forhåndsaktiverte stereotypien brukt som et anker for sammenlikning. Hvorvidt assimilasjon ville bli resultatet, var oppfattet som en funksjon av likhet mellom den nasjonale stereotypien og det merket som ble vurdert. Hvorvidt kontrast ble resultatet, var oppfattet som en funksjon av sammenliknbarhet mellom det symbolet som ble brukt til å aktivere den nasjonale stereotypien og det merket som ble vurdert. Modererende effekter ble også testet av (1) kunnskap om produktkategorien og av (2) hvor ekstrem den nasjonale stereotypien var. De empiriske data er basert på svar fra i alt 789 studenter, som ble fordelt over tre eksperimenter. Assimilasjon ble resultatet når studentene ble “primet” med en kjent person som var et konkret eksempel på den nasjonale stereotypien. Kontrast ble resultatet når respondentene var “primet” med et kjent produkt, som var et eksempel på den nasjonale stereotypien. I eksperiment 1 fant man ingen effekt når den nasjonale stereotypien var oppfattet å være svært ulik merket. I eksperiment 2 ble det funnet en effekt også når den nasjonale stereotypien var svært ulik merket, og dette ble tolket som et resultat av heuristisk informasjonsbehandling. Man fant også modererende effekter av hvor ekstrem stereotypien var og av forskjeller i kunnskap om produktkategorien. Nina Marianne Iversen har høyere avdelingsstudium ved NHH, og jobber nå som prosjektassistent ved SNF. SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 31
- Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
- Page 3 and 4: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
- Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
- Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
- Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
- Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
- Page 13 and 14: At noen i Vesten ser mindre alvorli
- Page 15 and 16: Såkalte ”whistleblowers”, elle
- Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
- Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
- Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
- Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
- Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
- Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
- Page 29: innledet det fjerde og siste minime
Espen Villanger er forsker ved<br />
Christian Michelsens Institutt i<br />
Bergen. Han er utdannet cand.<br />
polit. fra Universitetet i Bergen og<br />
har tidligere vært politisk rådgiver<br />
i AUF 1995 - 96.<br />
STYRINGS-<br />
SYSTEMENES<br />
RELEVANS I<br />
NORSKE SYKEHUS<br />
Kari Nyland (36) har disputert til<br />
graden dr. oecon. med avhandlingen<br />
”Styringssystemenes relevans<br />
i norske sykehus”.<br />
I en survey av økonomifunksjonen<br />
i sykehus spør Nyland om<br />
dagens styringssystem er tilpasset<br />
de nye styringsmessige utfordringene<br />
sykehus nå står overfor. Med<br />
dette som utgangspunkt presenteres<br />
fire essays som hun ser på<br />
hvordan moderne styringslitteratur<br />
kan bidra til bedre og mer relevant<br />
styringsinformasjon i sykehus, og<br />
mulige forklaringer til at økonomifunksjonen<br />
i sykehus ser ut til<br />
å være en lite prioritert oppgave.<br />
Essayet ” Produktivitetsbegrepet i<br />
sykehus. Dimensjoner og anvendelser”<br />
tar utgangspunkt i behovet for<br />
produktivitetsmålinger internt i<br />
sykehus for å gi informasjon til bruk<br />
ved plassering av ansvar for ressursbruken.<br />
En evaluering konkluderer<br />
med at produktivitetsmåling i<br />
sykehus svekkes av måleproblemer<br />
og en begrenset kunnskap om de<br />
ulike aktivitetenes kostnadsdrivere.<br />
I essayet ”The economics of<br />
complexity. Dimensions, effects and<br />
funding” diskuteres hvordan ulike<br />
dimensjoner av kompleksitet<br />
(dybde- og breddedimensjonen)<br />
kan være kostnads-drivende innenfor<br />
sykehus, hvordan disse kan<br />
skilles fra andre kostnadsdrivere og<br />
hvordan kompleksitetsdimensjonene<br />
kan håndteres i et kostnadsbasert<br />
finansierings-system.<br />
I essayet ”Fra legenes ståsted.<br />
Indikerer økt enhetskostnad økt<br />
slakk i utnyttelsen av legeressursene<br />
ved norske sykehus” utforskes legeressursens<br />
kostnadsdrivere gjen-<br />
nom en casestudie i en kirurgisk<br />
avdeling. Studien gir eksempler på<br />
kompleksitetsdimensjonenes praktiske<br />
utforming, og viser at økningen<br />
i enhetskostnad er drevet av en<br />
økning i dybde- og breddekompleksitet<br />
samt institusjonelle forhold<br />
og endringer i lover og regler.<br />
Selve målet for enhetskostnad<br />
kritiseres fordi produktmålet ikke<br />
fanger opp legenes totale produksjon<br />
og er en dårlig indikator på<br />
legeressursens arbeidsbyrde. Det<br />
konkluderes med at økningen i<br />
enhetskostnad ikke nødvendigvis<br />
er en indikasjon på økt slakk i<br />
utnyttelsen av legeressursen.<br />
Essayet ”The control gap.The role<br />
of budgets, accounting in<strong>format</strong>ion<br />
and (non) decisions in hospitals”<br />
studerer den faktiske bruken av<br />
styringsdata i et sykehus. På bakgrunn<br />
av intervjuer med ledere på<br />
alle nivåer i hierarkiet, konkluderes<br />
det med at det generelt eksisterer<br />
en løs kobling mellom budsjettinformasjon<br />
og beslutningstaking.<br />
Studien indikerer at dette kan være<br />
en forklaring til at budsjettinformasjon<br />
er lite etterspurt<br />
på klinisk nivå i sykehus.<br />
I den avsluttende diskusjonen<br />
”Hvordan øke relevansen av styringssystem<br />
i sykehus?” oppsummeres<br />
avhandlingens teoretiske og empiriske<br />
bidrag. Kari Nyland er forskningssjef<br />
på SINTEF UNIMED<br />
hvor hun har arbeidet som forsker<br />
tidligere. Hun er utdannet siviløkonom<br />
og har Høyere Avdelingsstudium<br />
fra NHH.<br />
LØNNS- OG<br />
LØNNSOMHETS-<br />
FORSKJELLER<br />
Kristin Dale (52) har disputert til<br />
graden dr.oceon. med avhandlingen:<br />
”Spillovers from household<br />
production to wage and<br />
profit <strong>format</strong>ion”.<br />
Dale drøfter lønnsforskjeller<br />
mellom yrker og lønnsomhetsforskjeller<br />
mellom bransjer. Hvorfor<br />
er lav lønn typisk i bedrifter<br />
som lager samme slags varer og<br />
tjenester som i hjemmene? Hvor-<br />
for trengs det lite utdanning i slike<br />
yrker? Avhandlingens viser til<br />
betydningen husholdsferdigheter<br />
og lave etableringsutgifter for<br />
bedrifter som lager alternativ til<br />
hjemmelagde varer og tjenester.<br />
Den lanserer begrepet ”in-thehome<br />
training” (opplæring i<br />
hjemmet) som en parallell til<br />
opplæring på jobben.<br />
Avhandlingen drøfter betydningen<br />
av husholdsferdigheter for<br />
valg av høyere utdanning. En ny<br />
forklaring på den sterke kjønnssegregeringen<br />
i arbeidsmarkedet er<br />
at den følger kjønnssegregering i<br />
ubetalt hjemmearbeid. Jenter og<br />
kvinner dominerer omsorgsarbeid<br />
og mange typer husarbeid, gutter<br />
og menn dominerer utearbeid,<br />
reparasjon og vedlikehold av hus<br />
og transportmidler. Alt annet likt,<br />
vil personer med lite husholdsferdigheter<br />
ta utdanning, mens de<br />
som har mye husholdsferdigheter,<br />
bruker dem i arbeidslivet.<br />
Innslagene av husmor- (eller<br />
husfar-) fag varierer i ulike typer<br />
utdanning. Førskolelærere har i<br />
snitt lavere timelønn og kortere<br />
arbeidstid enn økonomer med like<br />
lang utdanning. Dale begrunner<br />
dette med at personer søker seg til<br />
førskolelærerutdanning, trass i at<br />
timelønna er lavere enn for økonomer,<br />
fordi utdanningen er nyttig<br />
i framtidig stell og oppdragelse av<br />
egne barn. Arbeidsgivere for førskolelærere<br />
og sykepleiere konkurrerer<br />
med hjemmene om arbeidstiden,<br />
noe det store omfanget av<br />
deltidsarbeid i disse yrkene understreker.<br />
Kristin Dale jobber ved Høgskolen<br />
i Agder og har tidligere<br />
jobbet ved SNF. Hun er utdannet<br />
siviløkonom og har høyere avdelingseksamen<br />
fra NHH.<br />
BRUKEN AV<br />
NASJONALE<br />
STEREOTYPER TIL<br />
BYGGING AV<br />
MERKEPERSON-<br />
LIGHET<br />
Nina Marianne Iversen (36) har<br />
disputert til graden dr. oecon.<br />
med avhandlingen ”Using<br />
Country Stereotypes to Build<br />
Brand Personalities: A Priming<br />
Perspective”<br />
Iversen studerer hvordan nasjonale<br />
stereotypier kan brukes som<br />
kjerneverdier for å bygge merkepersonlighet<br />
inn i merker. Man<br />
antok at en forhåndsaktivert (primet)<br />
nasjonal stereotypi kunne<br />
påvirke forbrukeres oppfatninger<br />
av merkepersonlighet.Man antok at<br />
forhåndsaktiverte nasjonale stereotypier,<br />
kunne påvirke merker på to<br />
måter: (1) ved at nasjonale persepsjoner<br />
ble integrert i merkets<br />
eksisterende image (assimilasjon)<br />
eller (2) ved at nasjonale persepsjoner<br />
ble skjøvet vekk (kontrast) fra<br />
merket.<br />
Ved kontrast ble den forhåndsaktiverte<br />
stereotypien brukt som et<br />
anker for sammenlikning. Hvorvidt<br />
assimilasjon ville bli resultatet,<br />
var oppfattet som en funksjon av<br />
likhet mellom den nasjonale<br />
stereotypien og det merket som ble<br />
vurdert. Hvorvidt kontrast ble<br />
resultatet, var oppfattet som en<br />
funksjon av sammenliknbarhet<br />
mellom det symbolet som ble<br />
brukt til å aktivere den nasjonale<br />
stereotypien og det merket som ble<br />
vurdert. Modererende effekter ble<br />
også testet av (1) kunnskap om<br />
produktkategorien og av (2) hvor<br />
ekstrem den nasjonale stereotypien<br />
var.<br />
De empiriske data er basert på<br />
svar fra i alt 789 studenter, som ble<br />
fordelt over tre eksperimenter.<br />
Assimilasjon ble resultatet når<br />
studentene ble “primet” med en<br />
kjent person som var et konkret<br />
eksempel på den nasjonale<br />
stereotypien. Kontrast ble resultatet<br />
når respondentene var “primet”<br />
med et kjent produkt, som var et<br />
eksempel på den nasjonale stereotypien.<br />
I eksperiment 1 fant man ingen<br />
effekt når den nasjonale stereotypien<br />
var oppfattet å være svært<br />
ulik merket. I eksperiment 2 ble<br />
det funnet en effekt også når den<br />
nasjonale stereotypien var svært<br />
ulik merket, og dette ble tolket som<br />
et resultat av heuristisk informasjonsbehandling.<br />
Man fant også<br />
modererende effekter av hvor<br />
ekstrem stereotypien var og av forskjeller<br />
i kunnskap om produktkategorien.<br />
Nina Marianne Iversen har<br />
høyere avdelingsstudium ved<br />
NHH, og jobber nå som prosjektassistent<br />
ved SNF.<br />
SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 31
Change language