PDF-format - Norges Handelshøyskole

More documents

Recommendations

Info

innhold TEMASTOFF Synspunkt .......................................... 3 Ta det personlig ................................ 4 Når kjørereglene er utilstrekkelige...... 6 Forvaltning for fremtiden .................. 9 Foretaksetikk i en globalisert verden .. 11 Beretninger om etikk ........................ 14 Ikke glem mennesket ........................ 16 Etikk for beslutningstakere ................ 18 NYHETER MBA og NHH Alumni - et springbrett .................................. 20 Norske finansanalytikere - nesten bare menn ............................ 22 NHHS .............................................. 24 NHH-miljøet .................................... 26 Polsk statsbesøk på NHH .................. 32 ANNET Kandidatprofilen: Kjetil Bjorvatn ........ 19 Bokskapet .......................................... 23 Nye doktorer .................................... 30 NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsgruppe: Elin Folgerø Styve Agathe Børhaug og Helge Meland (alumnirepresentanter) Førsteamanuensis: Anne Kari Bjørge Førsteamanuensis: Kenneth Fjell Redaksjonen ble avsluttet 3. november Foto forside: Scanpix Statoilbilde: Heiko Junge/Scanpix En stor utfordring Etikk er moralfilosofi. Etikken handler om å definere den rette handling. Det er særlig to store tenkere som har hatt betydning for den etiske debatt. Den ene er Aristoteles (d. 332 f.Kr.) Aristoteles skiller mellom teknikk og etikk. Teknikk er evnen til å frembringe produkter som vi kan gi fra oss når vi er ferdige. Etikken handler om vår evne til å forme vårt eget liv. Etikkens mål er livslykke – eudaimoni. Den etiske erfaring gir oss praktisk visdom – som kan hjelpe oss å håndtere vår teknikk og viten. Den andre filosof av betydning for den etiske debatt i dag er modernismens første store tenker, Immanuel Kant (d. 1804) Han er blant annet kjent for det kategoriske imperativ - at man skal handle slik at prinsippet for ens handling skal kunne opphøyes til allmenngyldig lov. Tema for dette nummeret av Silhuetten er nettopp etikk – etikk og forretningsvirksomhet på ulike nivå. Dette er et tema som alltid vil være viktig, men som er blitt atskillig mer aktuelt enn hva vi forestilte oss da denne utgaven ble planlagt. Statoil-saken lå og ulmet ut over sommeren inntil den eksploderte i korrupsjonsanklager i september. Den siste saken i nyhetsbildet er to ledere i et bergensrederi som må sone fengselsstraffer i USA for ulovlig prissamarbeid. Disse sakene har ført til at norske næringslivsledere har blitt presset fra mange hold til å klargjøre sitt syn på korrupsjon. Videre har mange harmdirrende pekefingre blitt reist mot ulovlig prissamarbeid og å snyte kundene. På noen områder er det klart hva som er etisk forkastelig – på andre områder reises vanskelige moralske dilemmaer. Da er det viktig at det kunnskapsmessige grunnlaget for å foreta disse avveiningene er til stede. Dette peker i retning av NHH sitt ansvar. Transparency International presenterer en årlig indeks der 102 land rangeres basert på forretningsfolks og risikoanalytikeres oppfatning av i hvilken grad korrupsjon eksisterer. 10 poeng er best (rent) mens 0 er høyst korrupt. Finland kommer på topp med 9,7 poeng for 2002-indeksen. De fleste vesteuropeiske land holder seg over 5. Norge kommer på 12 plass med en indeksverdi på 8,5, mens Sverige – som vi ikke liker å ligge bak – ligger på 9,3. Hvorfor oppfattes Norge som (svakt) mer korrupt enn Sverige? Det kan være mange årsaker til det, men kanskje man kan benytte anledningen til å peke på at det ikke bare er forretningshøyskolene som har et ansvar for å ivareta etikkundervisningen. Hva med grunnskolen – og hva med universitetene? Kjell J. Sunnevåg, For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Silhuetten@nhh.no Tlf. 55 95 97 02 Opplag: 10 500 Papir: 100% klorfritt Macoprint Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Grafisk design/sats: Marketing Team/Dynamo Bergen Trykk: Bodoni Hus FORSKNINGSSJEF, SNF www.nhh.no <strong>Norges</strong> <strong>Handelshøyskole</strong> er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) – et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Progamme of International Management (PIM). Høyskolen har godt over 2800 heltidsstudenter og en samlet stab på 310 personer.
Oljeselskaper, korrupsjon og samfunnsansvar Da de norske oljeselskapene begynte å internasjonalisere sin produksjonsvirksomhet for drøye ti år siden, lå mulighetene først og fremst i såkalte ”nye” petroleumsprovinser, det vil si områder som ikke tidligere har vært tilgjengelige for den internasjonale oljeindustrien. Her finner man blant annet oljerike tidligere Sovjet-republikker, afrikanske land som Angola og Iran hvor utenlandske selskaper i mange år har vært holdt ute. Felles for disse landene er ikke bare interessante petroleumsforekomster, men også betydelige sosiale problemer, vanstyre og korrupsjon. Mange har ventet at norske selskaper før eller senere ville komme opp i situasjoner som kunne bli vanskelig å forklare. Nå er problemstillingen blitt brennaktuell gjennom historien om Statoil i Iran. Noen fullstendig klarhet om hva som er hendt, foreligger ikke i skrivende stund, men mange synes de har fått bekreftet et generelt inntrykk av at storstilte oljeprosjekter i slike land er uløselig knyttet til korrupsjon. Men hvor riktig er et slikt inntrykk, og i hvilken retning går utviklingen? Korrupsjon er et tema som kan behandles fra flere vinkler. Blant annet inngår det i spørsmålet om oljeselskapene har et bredere samfunnsansvar i de landene de går inn i, og hva de i tilfelle kan gjøre med det. De norske oljeselskapene har vist interesse for å få belyst slike spørsmål, blant annet gjennom støtte til Forskningsrådets Petropol-program. Det er komplisert å forske på hva oljeselskapene egentlig gjør i de nye petroleumsprovinsene. På den ene siden vil man forvente utstrakt hemmelighold om tiltak som ikke tåler dagens lys, på den annen side pumper selskapene ut enorme mengder informasjon om sin virksomhet. La oss ta hemmeligholdet først. Mye tyder på at betingelsene for hemmelighold, er blitt dårligere. Dette skyldes først og fremst kommunikasjonsrevolusjonen. Det finnes i dag knapt geografiske områder som er unndratt offentlighetens lys. Nyheter fra det som tidligere var avkroker, kanaliseres raskt til alle verdens kanter, ikke minst til de store selskapenes hjemland. Samtidig retter ulike frivillige organisasjoner hele tiden et kritisk lys mot store selskapers virksomhet. Organisasjonene har sin egen agenda og er ikke nødvendigvis etterrettelige, men poenget her er at de som nettverk utgjør et globalt overvåkningssystem. Med sofistikert kommunikasjonsteknologi gjør de det vanskeligere å skjule tvilsomme handlinger nå enn for bare ti år siden. Deres oppmerksomhet er særlig rettet mot store internasjonale selskaper med globale varemerker. Et kjent eksempel er konsumentboikotten av Shell etter selskapets manglende engasjement i forbindelse med rettssaken og henrettelsen av aktivister fra selskapets operasjonsområde i Nigeria i 1995. De store internasjonale oljeselskapene har alle, om enn i ulik grad, formulert policy og retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til utfordringer i nye petroleumsprovinser. Verdens største oljeselskap, ExxonMobil, avgrenser sitt ansvar til forhold som direkte påvirkes av dets industrielle virksomhet. De mener at selskapet bidrar til det enkelte lands utvikling ved å være til stede og produsere energi på en effektiv og miljøvennlig måte. Selskapet er imidlertid klart på at bestikkelser i enhver form er bannlyst, og at vertslandets lover skal følges til punkt og prikke, ved siden av amerikanske lover som omfatter ”Foreign corrupt practices act”. Blant de store oljeselskapene er det BP som er mest opptatt av å engasjere seg bredt i vertslandets utvikling. Selskapet har vært en pådriver for offentlighet rundt pengestrømmene fra selskaper til myndigheter, en betingelse for å få bukt med storstilt korrupsjon. BP argumenterer med at en bred definisjon av samfunnsansvar gir et kommersielt fortrinn. Men selv om ambisjonsnivået kan være forskjellig, er det viktig å peke på betydelige fellestrekk. Selskapenes prinsipper og normer skal ikke bare gi et fordelaktig inntrykk hos myndigheter og i opinionen, de skal også bygge opp en selskapskultur som er attraktiv for de ansatte. Dyktige mennesker ønsker ikke å assosieres med arbeidsgivere med dårlig rykte. Utvikling, formidling og aksept av normer for riktig selskapsopptreden er derfor viktig. Blir avstanden mellom liv og lære for stor, er det fare for desillusjon blant medarbeiderne, ja de kan til og med føle seg forpliktet til å lekke informasjon hvis selskapet opptrer i strid med egne normer. Aksjemarkedene blir av mange opphøyet til å være den høyeste domstol over rett og galt i de børsnoterte selskapenes opptreden. Og ettersom aktørene i disse markedene ikke er forventet å være spesielt moralske, kan det være lett å slutte at selskapers brudd på egne, eller for den saks skyld andres, normer ikke affiserer dem. Men aksjemarkedene er sensitive overfor signaler fra forbrukerne og vil straffe selskaper der intern misnøye sprer seg. De sammenhengene som er antydet her mellom kommunikasjonsteknologi, frivillige organisasjoner, forbrukerprotester, medarbeiderlojalitet og aksjemarkedet, er vanskelige å måle, og styrken varierer betydelig i ulike kontekster. Men retningen er klar: Samspillet mellom disse forholdene øker betydningen av korrekt oppførsel såvel som kostnadene ved feiltrinn. De store korrupsjonshistoriene som nå verserer i rettssystemet, har sitt utspring en del år tilbake, men de er kommet til overflaten i den virkeligheten som er beskrevet over. I Frankrike måtte dagens Elf svi for selskapets korrupte adferd i Afrika på åttitallet og tidlig på nittitallet. Belastningen ble så stor at navnet på det ledende franske oljeselskapet stille ble strøket i fusjonen med Total og Fina. I USA kjemper ExxonMobil for å distansere seg fra tvilsomme pengestrømmer fra Mobil til ledelsen i Kazakhstan midt på nittitallet. Kanskje man også her vil få se en navneendring for å avslutte fortiden? Erfaringene disse selskapene har gjort, er dyrekjøpte. De norske oljeselskapene har hatt ry for sin skikkelighet. Men et renommé kan ødelegges. Ennå vet vi ikke alt som skjedde med Statoil i Iran, og historien er for fersk til at man har fått oversikt over reaksjoner utenfra. Men den har allerede vært en alvorlig påminnelse om at på den globale scenen hvor norsk oljeindustri nå opptrer, står lyskasterne på, også bak kulissene. SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 3 Arild Moe synspunkt Arild Moe er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt • www.fni.no
Page 1: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
Page 13 and 14: At noen i Vesten ser mindre alvorli
Page 15 and 16: Såkalte ”whistleblowers”, elle
Page 17 and 18: økonom som behersker latin, skulle
Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri

PDF-format - Norges Handelshøyskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?