PDF-format - Norges Handelshøyskole

More documents

Recommendations

Info

Tekst: Stig Nøra, redaktør av NHH Silhuetten - Foto: Hanne Fyrde Nilsen, fotosjef K7 Bulletin Individet forsvinner i samfunnsøkonomiens abstrakte modeller. Vi må trekke økonomisk teori ned på individnivå. Først da kan vi diskutere etikk, sier NHHs grand old man, 75-års jubilant og pensjonert professor, Odd Langholm. Ikke glem mennesket Etikk og den slags snikksnakk. Slike uttalelser ble jeg møtt med da jeg begynte å undervise i etikk her på Norges Handelshøyskole for over 20 år siden, sier professor Odd Langholm. På den tiden var etikk et fremmedord i de fleste økonomistudier, og økonomer lente seg ofte på Milton Friedmans berømte slagord: ”bedriftens eneste moralske ansvar er å skape størst mulig overskudd”, når de ble konfrontert med begrepet næringslivsetikk. - Lektor Johs.Lunde hadde lenge,som den eneste i Norden, en stilling i det man kalte ervervsetikk her på NHH. Da han gikk av med pensjon, ble stillingen lyst ut. Ingen meldte sin interesse. Man vurderte å trekke inn stillingen og gi den – som mange ivret for - til et av de ”nyttige” fagene. For Odd Langholm ble den etiske ignoransen tydeliggjort i mangelen på relevante lærebøker. - Det som fantes, var stort sett amerikansk og litt for farget av en overdreven tiltro til kapitalismen. Men så kom Næringslivets Hovedorganisasjon på banen med kurs i etikk for næringslivet, og vi tok i bruk noen av deres kurshefter som pensum, sier Langholm. 20 år og flere finansskandaler senere er etikk i høyeste grad en del av næringslivets repertoar.Tendensen er klar: Ikke en festtale uten et sideblikk på den etiske dimensjonen av virksomheten.Ikke en bedriftsfilosofi uten etiske retningslinjer. Over halvparten av verdens 100 største selskaper produserer nå årlige såkalte grønne rapporter, hvor bedriftens forhold til miljøpolitikk, sosiale spørsmål og etikk blir presentert. Slik har etikk igjen funnet sin plass i næringslivet, slik etikk engang var intimt forbundet med økonomisk praksis. 16 • SILHUETTEN NR. 2 - 2003 - I senmiddelalderen satte man klare etiske grenser for hva som var tillatt. Åger, monopol og prisdiskriminering slo man hardt ned på. Økonomisk atferd var et etisk prosjekt – et Guds bud. Opprinnelig var jo målet med å studere økonomi å råde mennesker i hvordan de skulle leve sine liv, sier Langholm. - Men utover 1600-tallet mister kirken sin makt. Økonomien fristilles fra religionen, og moderne økonomi – slik vi kjenner den i dag - vokser frem. Der egennytten i middelalderen ble betraktet som et onde, et onde som måtte utryddes, ble egennytten etter hvert renvasket og fremstår i moderne økonomisk teori som ”det som setter det hele i gang”, fortsetter Langholm. Dette vet professor Langholm bedre enn de aller fleste. Internasjonalt renommert for sin unike forskning på økonomisk teori i middelalderen, har han egenhendig studert de originale skriftehåndbøkene og deres anvisninger i økonomi. På latin. Selv har professoren gått sine runder med moderne økonomisk teori. Som 40-åring mistet han barnetroen og gikk inn i en lang og søkende periode. Nærmest ved en tilfeldighet kom han over Aristoteles og ”Etikken”. En bok som skulle føre ham fra bibliotek til bibliotek på jakt etter den økonomiske vitenskaps åndshistorie. – Det var en slags 40-årskrise. Jeg var fed-up. En sterk misnøye med økonomisk teori og en sterk tiltrekking av historie drev meg inn i den økonomiske åndshistorien. Men det var en tung tid. Jeg publiserte ikke en vitenskapelig artikkel på ti år, sier Langholm Ingen skal påstå at professor Langholm er kuttet i akademisk A4-format. Med sin noe spesielle spisskompetanse, en
økonom som behersker latin, skulle han komme til å pløye ny mark i den økonomiske vitenskapens historie. I 1979 kom avhandlingen Price and Value in the Aristotelian Tradition.A Study in Scholastic Economic Sources. En studie som brakte ham internasjonal heder og berømmelse.Vitenskapens uskrevne lov om ”publish or perish” gjaldt vitterlig ikke for professor Odd Langholm. Mens Norge gikk inn i jappetiden, fortsatte han med sine vitenskapelige dypdykk i originale håndskrifter fra middelalderen. Det ble til sammen syv bøker, på engelsk, tysk og italiensk. Samtidig forvaltet han arven etter lektor Johs. Lunde: Å undervise fremtidens ledere og økonomiske forskere i etiske spørsmål. – Kan man lære seg etikk? Jeg vet ikke. Jeg er vel egentlig ganske pessimistisk når det gjelder undervisning i etikk,en kan ikke endre et menneskes væremåte.En som har med seg moral fra hjemmet, behøver ikke lære det på NHH, like lite som en som ikke har moral med seg, kan lære det på NHH. Det handler om innlærte verdier som ikke så lett kan læres bort. – Ambisjonen må være å tydeliggjøre etiske dilemma en vil støte på som aktør i et marked.Valgene må man ta selv. Det finnes ingen fasitsvar når det gjelder etikk, sier han. Senter for etikk og økonomi på NHH ble etablert i 2001. Selv om man i mange år hadde undervist og forsket på etikk på NHH, markerte åpningen en fornyet oppmerksomhet omkring etiske spørsmål. - Senteret ble startet etter initiativ fra folk fra bedriftsøkonomi og organisasjonsteori, men er i dag overtatt av samfunnsøkonomene. Og de har en annen primærholdning, mener Langholm. - Hvorfor det er så mye snusk og skandaler i næringslivet? Man har sluttet å lære de 10 bud i barnehagene, svarte Odd Langholm da en journalist etterlyste en professoral forklaring på næringslivets stadige etiske overtramp. Han mener at samfunnsøkonomene lett blir blindet av abstrakte modeller og dermed ikke klarer å fange opp den individuelle dimensjonen. – All menneskelig atferd har element av etikk i seg. I økonomisk teori er det en tendens til at dette etiske aspektet ikke kommer frem. Økonomisk teori opptrer med aggregerte størrelser som for eksempel ”markedskreftene”. Individet har en tendens til å forsvinne i slike abstrakte modeller, mener Langholm. – Økonomisk teori består av et sett av økonomiske modeller som i veldig liten grad er empirisk verifiserbare. Samfunnsøkonomien har sine idealer i naturvitenskapen, men har de glemt at økonomi er en humanistisk vitenskap? Det er jo mennesker det handler om. Man kan ikke ha en samfunnsvitenskap uten mennesker. Han synes det er beklagelig at økonomisk teori ikke har hatt interesse av å gå ned på individnivået. Der ligger den viktigste utfordringen i fremtiden, ifølge den pensjonerte professoren, som bedyrer at han ikke er en gammel herre med fastlåste attityder. – Jeg ønsker å være elastisk. Jeg ønsker ikke å fordømme den oppvoksende slekt. Men glem ikke mennesket, da mister man etikken, sier Langholm og rusler ut i en verden hvor finansakrobatene herjer med sine finansielle krumspring. En verden hvor økonomisk virksomhet definitivt ikke lenger er et Guds bud. ■ SILHUETTEN NR. 2 - 2003 • 17
Page 1 and 2: nhhSILHUETTEN NORGES HANDELSHØYSKO
Page 3 and 4: Oljeselskaper, korrupsjon og samfun
Page 5 and 6: Profesjonsetikk bør springe ut fra
Page 7 and 8: Luanda, hovedstaden i Angola. belø
Page 9 and 10: Forvaltning for fremtiden Hvilke et
Page 11 and 12: Foretaksetikk i en globalisert verd
Page 13 and 14: At noen i Vesten ser mindre alvorli
Page 15: Såkalte ”whistleblowers”, elle
Page 19 and 20: I Raftos fotspor - Det er fjerde ga
Page 21 and 22: million koblinger mellom smarte og
Page 23 and 24: NORSK-ENGELSK JURIDISK ORDBOK Ordbo
Page 25 and 26: Høsten var preget av mange jubilè
Page 27 and 28: DE FØRSTE BACHELOR- STUDENTENE IMM
Page 29 and 30: innledet det fjerde og siste minime
Page 31 and 32: Espen Villanger er forsker ved Chri

PDF-format - Norges Handelshøyskole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?